I slutten av april kjørte NRK Trøndelag en merkverdig sak på NRK sine nettsider: «Hva er det Snåsamannen ser?«.

Saken er et sammensurium av ikke-nyheter kokt sammen til en sær ikke-sak for de spesielt ikke-interesserte. Og for å toppe hele greia er den basert på en anonym kilde med rotfeste langt inne i konspirasjonsteorienes verden.

Men la meg begynne på begynnelsen. Det hele startet med en kvinne som hadde laget en stygg jakke. Kvinnen er av ukjente årsaker på et foredrag om planeten Mars hvor foredragsholderen viser et bilde som får henne til å hoppe i stolen sin. Bildet viser nemlig en figur som kvinnen mener er slående lik en figur sydd fast på lommen på jakken hun har på seg. Jakken har hun laget selv og figuren har hun tegnet av fra et bilde funnet i en bok fra Kenya. Senere monterte hun et tekstilbilde av figuren på jakkelommen.

Foredragsholderen er i følge NRK en «astronomisk interessert hobbyforsker«. Han har funnet bildet med den mystiske figuren i ESA sitt bildearkiv på nettsidene deres. Figuren skal befinne seg like ved Albor-vulkanen på Mars.

VSg8NysTJWs9OzjGVv0h5gMSRx4Ko9imru41pp32yRsQ.jpg

Fantastisk, ikke sant? Vel, det stopper ikke her må vite. Det har seg nemlig slik at Snåsamannen for en tid tilbake fikk forelagt en del fotografier i en privat anledning. Et av bildene var av figuren på jakkelommen. Dette bildet reagerer han visstnok sterkt på.

– Bildet har en kraft som gir en slags åndelig næring. Et merkelig bilde! Det første han tenkte da han fikk se det var at det var noe givende og stort.

– Og mer og mer forstår jeg at det har en stor betydning, men hvor det kommer fra, det vil komme senere, sa Gjerstad.

En stygg jakke, et diffust bilde fra Mars og litt Snåsasynsing, og NRK har en sak.

s-010-300304-0032-6-3d-01-AlborTholus.jpgJeg ble nysgjerrig på denne saken, og ettersom jeg selv er fascinert og moderat interessert i astronomi, bladde jeg meg gjennom alle bildene i ESA sitt arkiv uten å finne spor av denne figuren. Jeg studerte alle bilder som var i nærheten av Albor-vulkanen inngående, men figuren var ikke å se noe sted. Til slutt mailet jeg NRK-journalisten og ba om hjelp til å finne figuren. Han sendte meg originalbildet, som jeg senere også har funnet på nettet. (Klikk på bildet for å se originalversjonen i full oppløsning. Bildet er på litt over 50MB så det kan ta litt tid å laste ned.)

Jeg zoomet inn på bildet og lette og lette, men uten å finne spor av figuren. Etter å ha lest saken en gang til oppdaget jeg at det kanskje ikke var så rart. Figuren skal nemlig «måle omtrent 300 meter i lengderetningen«. Og hvor stor er krateråpningen? I følge Wikipedia er den 30 kilometer i diameter. Det betyr at figuren er omtrent 1 prosent av krateråpningen i utstrekning. Det sier seg selv at det kan være vanskelig å finne på et slikt bilde. Utfra oppløsningen på bildet jeg fikk av journalisten, og som visstnok skal være originalbildet som kilden har funnet figuren på, utgjør krateret omtrent 10-20 piksler i ustrekning. Det sier seg selv at det er umulig å finne igjen figuren på dette bildet.

Men det er ikke nok med det. Da jeg spurte journalisten om en pekepinn til hvor på bildet figuren kunne sees, fikk jeg følgende svar:

Jeg vet at metoden vår kilde bruker for å finne figuren i dette bildet, er en prosedyre i henhold til «remote sensing» – som i henhold til kilden vår bør være kjent i både ESA og NASA.

Vi sjekket på forhånd ut at vår kilde faktisk har funnet figuren i bildet. Med betydelig forstørrelse av det aktuelle område.

Det har ikke vært tema hos oss å gi en inngående beskrivelse av metoden vår kilde benytter.

Hva er så «remote sensing«? Vel, det er et samlebegrep om enhver form for «sansing» eller «registrering» av informasjon gjort over avstand. Tar du et bilde av din kjæreste med ditt mobilkamera, har du benyttet deg av «remote sensing». (NASA skriver inngående om konseptet her.) Forklaringen er altså meningsløs, så vidt jeg kan forstå. Å si at det er benyttet «remote sensing» forklarer nøyaktig ingenting.

I kommentarfeltet under NRK-saken så jeg plutselig en anonym kommentator som virket veldig engasjert og kjent med saken. Under navnet «rainer» skriver han til en annen kommentator som har vist interesse for den mystiske figuren, en troende røst i et skred av folk som latterliggjør hele artikkelen:

Hi Inger Jorunn Andreassen

Your are one of the few who takes this seriously. The structure to left is about 200 x 350 metres and hovering in the atmosphere above the Albor-Tholus crater wall. The link to image is http://www.geoinf.fu-berlin.de/eng/projects/mars/preleases/011/fullres/s-010-300304-0032-6-3d-01-AlborTholus.tif

The structure is very small compared to the size of the whole image. You need a magnification glass to see it. You also have to process the image with the technology of Remote Sensing – satellite imaging. That is the best tip I can give You. It real, believe me!

Ah, en lykkelig mann som finner en likesinnet som tar figuren på alvor. For denne andre troende kommentatoren har vel kommet med noen vektige analyser av fenomenet som «rainer» følger opp? Vel, la oss se hva han svarte på. Jeg gir deg – Inger:

Kanskje forestiller marsmotivet et dyr med hale ? Kanskje en slags apekatt med to armer, to bein og hale og et stort kraftsenter der navlen kan befinne seg ? Er dette et bilde av menneskets «missing link» – som ikke er å finne på jordkloden, men kanskje på mars ?

Dette er det hobbyastronom «rainer» mener er å ta hans fenomen på alvor. Det gir ikke akkurat tiltro til hans motiver og kritiske sans.

Jeg benyttet hans tilstedeværelse til å stille noen spørsmål:

Hi rainer,

could you please explain in more detail where this structure can be found in the image?

What do you mean by «hovering in the atmosphere»? Is it not a geological structure? Or does it just appear to be hovering in the atmosphere?

What do you mean by having to process the image «with the technology of Remote Sensing – satellite imaging»? What kind of processing would be needed to see the structure?

Please explain as I a m really curious to see and understand this structure.

Han svarte meg:

CiViX
Thanks for comment. You find definition of Remote Sensing here:
«http://en.wikipedia.org/wiki/Remote_sensing»
and to «see» you need some software that handles this technology. The procedure is to complicated to explain here. You have to read your self up. I only gave a
tip to persons who might see this article and know how to use Remote Sensing in the field.

Og jeg fulgte opp med følgende:

Thanks for your answer, although you didn’t really answer anything.

Let me try again:

1) Is it a geological structure?
2) Remote sensing means nothing. An ordinary photograph is remote sensing. You should be able to tell me what kind of processing is involved. Is it IR? Visible light? Something else? Is it a visible structure, or just an artifact of the prosessing, or only visible in a digitally processed image (ie not visible if you were actually standing on the face of Mars).
3) Where can one find the processed image with more context/surrounding area? I find it absurd that one only reveals the small part with the «structure», claim it’s fantastic, and then keep the rest of the image and other information a secret. Why? It must be easy to just show people the complete image and describe how it’s produced!

Looking forward to hearing from you again.

Stillhet.

Jeg vendte meg derfor til journalisten igjen med flere spørsmål om figuren, og fikk følgende svar:

«Strukturen,» figuren, må forstørres, noe som ble gjort. At kilden vår ønsker å holde metoden han benytter for seg selv, er i orden – så lenge vi fikk se hvordan han gjorde det. Han er vel skolert i forhold til bildebehandling, og det er ingen grunn til å tvile på hans mening og teori om at «gjenstanden» kan befinne seg over bakkenivå. Vi har studert originalbildet, og selv forstørret inntil omrisset av den aktuelle figuren ble synlig.

Dette virker fullstendig absurd. Man må altså zoome seg inn på bildet til man ser bare noen få piksler, og så bruke en hemmeligholdt teknikk (!) for å manipulere frem figuren. Men det blir enda mer søkt, for journalisten skriver videre:

Et annet aspekt er at figurene (det er faktisk tre til) fins i bare ett av tre bilder fra samme område. Både ESA og NASA har fotografier fra Albor-krateret.

cameroon_penis_figurine.jpgPå to av bildene finnes altså ikke figurene. Kun på dette ene. Hva kan vi slutte fra dette? Vel, det er vanskelig å tenke seg noen annen logisk årsak enn at figuren kun eksisterer som en artifakt av «bildestøy» og slettes ikke er ikke en reell struktur. Har man først sett den kenyanske figuren, en relativt velkjent fasong på fruktbarhetsfigurer, er det neppe vanskelig å bevisst, eller ubevisst, manipulere frem like figurer når man kun trenger å forholde seg til tilfeldig spredte piksler uten noen sammenheng med geologi eller virkeligheten overhodet.

Hva får journalisten Jørn Haudemann-Andersen til å skrive en slik tullesak? Vel, etter litt mer research oppdaget jeg at han for et år siden skrev en nøyaktig like tullete sak om «En by på Mars?«. Her skriver han:

Amerikaneren Joseph P. Skipper har gjort seg svært bemerket på internett, og fått NRK Trøndelags reporter Jørn Haudemann-Andersen, og millioner av andre, til å spekulere litt ekstra omkring planeten Mars.

Snart 70 år gamle Skipper har nemlig de siste årene skaffet seg alle offisielle fotografier som ESA og NASA sine romfartøyer har tatt av planeten Mars.

[…]

Skipper mener at mange av bildene fra ESA og NASA er retusjert på en måte som hindrer deg og meg – og han selv – i å se det som egentlig fins på fotografiene.

Dette liker amerikaneren dårlig. Han kommer derfor nå med ei bok hvor han viser og forklarer hva han kan gjøre med ESAs bilder, og ikke minst viser han resultatet.

Haudemann-Andersen skriver at den gamle amerikaneren har funnet både byer, innsjøer, store skogsområder, hus, bygninger og jorder på Mars. Og i artikkelen finner vi også følgende ledetråd:

Skipper mener imidlertid at ved å laste ned originalbildet fra ESA sine sider, så kan alle selv ved enkel fotoprogram-manøvrering få fram elementer som ligner langt andre ting enn sand og stein.

Høres det kjent ut? Nøyaktig samme historie som med den mystiske Snåsa-figuren! Problemet er bare at ingen av oss faktisk kan se alle disse fantastiske figurene, byene og skogene som Skipper ser, fordi ESA og NASA har kamuflert dem for oss som en del av sitt onde komplott for å skjule liv på andre planeter for oss, og bare med Skippers hemmelige bildebehandlingsteknologi blir de synlige!

Dette mener Haudemann-Andersen er bevis godt nok. I en mail hvor jeg kritiserer saken, svarer han:

Underholdningssak, jo – og vi ser ingen betenkeligheter med det. Fordi saken er kuriøs. Innsenderen av bildet fikk beholde anonymiteten, det synes vi ikke svekker saken i denne omgang. Ikke er saken fiktiv, og den er verifisérbar.

Nei, Haudemann-Andersen. Saken er ikke verifiserbar, og for ethvert tenkende menneske fremstår den også som fiktiv.

Saken om «Byer på Mars» ble skrevet om i Skepsis-bloggen, og også her har den mystiske «rainer» sagt sin mening om alle oss ikke-troende:

Det er sjeldent jeg har lest så mye sprøyt som artikkelen og kommentarene til Davidsens blogg “Kornsirkler på Mars?” Det er helt forstålig at Davidsen vil kvele all diskusjon om eventuelt liv på Mars eller spor av sivilisasjon ved å latterliggjøre Skipper med “Elefantenes kirkegård” i Hale Crater på Mars. Davidsens “debunking” gjør like god jobb som ID folket hevder at mennesket ble skapt for 6000 år siden. Davidsen vet 0 og dere vet enda mindre.
Hva vet dere om teknologien bak Mars Express? Hva vet dere om hvordan bildene fotograferes? Hva vet dere om digital fotografering og bilde behandling? Hva vet dere om frekvenser og spektrum? Hva vet dere om digitale bildefeil? Hva vet dere om geologi, arkeologi, kjemi etc? Jeg kunne fortsett i det uendelige. Det dere skriver viser at dere vet ZERO – det gjør også Davidsen eller hva vet Davidsen egentlig – har han noe å skjule? Dere vet IKKE hva som er den virkelige sannheten – den holdes skjult for dere. Den har jeg ikke tankt å fortelle dere. Jeg har ikke krysset av “Varsle meg på e-post”. Gidder ikke være deltaker i slikt usaklig skriveri, men måtte skrive dette fordi Davidsen viser en skjult agenda med sin artikkel (blogg). Uvitenhet og fornektelse stopper all utvikling. Goodby!

Etter litt mer googling finner jeg en stor Skipper-fan, Rolf Kenneth Myhre, som har sin egen webside kalt «Månen og Mars – NASAs bedrag og bildetuklinger gjennom 40 år«. Rolf Kenneth er fast skribent på Nyhetsspeilet og tror på Nibiru som årsak til verdens undergang i 2012. I en Skepsis-bloggpost beskrives han slik:

Rolf Kenneth Myhre er en av norsk alternativbevegelses store multikunstnere, som på www.rolfkenneth.no leverer det meste som finnes av konspirasjonsteorier, antivaksinasjon, HIV-fornektelse, kreasjonisme, etc. Finnes det et emne der den offisielle versjonen kan trekkes i tvil, gjør Myhre det.

Nuff said.

Så, da blir spørsmålet: Hvem er journalistens hemmelige kilde? Kan det være Skipper-tilhenger Rolf Kenneth Myhre? Er Myhre denne «astronomisk interessert hobbyforsker» som har holdt foredrag og vist frem Skippers bilder, satellittfotografier som visstnok avdekker hemmeligholdte sivilisasjoner på Mars? Eller har Skipper selv holdt foredraget? Uansett er dette svært, svært pinlig for Jørn Haudemann-Andersen. Enten kilden er Myhre eller en annen uidentifisert Skipper-tilhenger, er ikke Haudemann-Andersen tittelen «journalist» verdig når han i løpet av et år evner å produsere to saker for NRK om den fullstendig skrullete Joseph P. Skipper og hans gale konspirasjonsteorier.

Og hvorfor holder journalisten kilden hemmelig? Vær Varsom-plakaten sier følgende om kildebruk (3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene):

3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

Det er vanskelig å se hvilke vektige grunner som forsvarer hemmeligholdelse av sakens kilde, annet enn at Myhre er en pinlig lite seriøs kilde som det vil være komplett umulig å avdekke navnet til om journalisten skal kunne publisere saken med noen form for troverdighet i behold.

Plakatens neste punkt er:

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Her finnes åpenbart ingen kritisk sans i valg av kilde, uansett hvem kilden faktisk er. Journalisten er godt kjent med Skippers konspirasjonsteorier, og burde aldri skrevet en ny sak basert på de samme vrangforestillinger. Saken har heller ingen bredde i kildevalget. En uttalelse fra en astronom med kjennskap til Skipper og/eller Myhre hadde pulverisert denne saken fullstendig. Men man unnskylder med at det er «underholdning». Det holder ikke. Man kan ikke selv konstruere fiktive mysterier for å lage en sak. Og hvorfor gjøre en sak med samme historie og kilde to ganger? Kan det hende at journalisten selv tror på konspirasjonsteoriene og har et budskap han vil ut med?

På toppen av det hele drar man altså inn Snåsamannen for å kunne sette et kjent ansikt på saken, selv om han egentlig ikke har noe som helst med historien å gjøre i utgangspunktet. Hvordan fikk journalisten vite om denne «private anledning» hvor Snåsamannen kikket på mystiske bilder? Hvordan kan det ha seg at journalisten selv har tatt bildet av Snåsamannen med bildet av den mystiske figuren i hånda? Koker jeg selv sammen konspirasjonsteorier her? Hvem vet. Det hele virker hvertfall svært merkelig. Et tragisk sammensurium av falsknerier.

Uansett hvordan man vrir og vender på saken, så er dette journalistikk under enhver kritikk, og NRK burde skamme seg over å la sine ansatte publisere slikt søppel.