Pedofili-søppel fra Dagbladet og VG

Både VG og Dagbladet kjørte i går saken om den «pedofile» britiske mannen som hadde forgrepet seg på hundrevis av ungjenter ved å lure dem med falske Facebook-profiler de siste årene.

Dagbladet skriver:

Postmannen Michael Williams (28) er tiltalt for flere grove overgrep i England, og i dag kjente han seg skyldig på 27 tiltalepunkter. Williams ba også Truro Crown Court om å se på 460 andre tilfeller der han har vært i kontakt med barn og unge over internett, melder Telegraph.

Og dette må virkelig være en grusom mann, for bare hør hva Dagbladet skriver om skumlingen:

Williams ble tatt i en politiaksjon for ti år siden da han sammen med en kamerat planla å bortføre og drepe minst åtte unge jenter. Politiet avslørte planene etter en 18 måneder lang undercover-operasjon. Williams, 19 år på den tiden, hadde plottet ut huler han planla å skjule likene i.

Jupp, klassisk pedofil. De vil ikke annet enn å myrde småjenter. Her pusher Dagbladet denne karakteristikken av pedofile atter en gang. Men, det er noe som skurrer. Ingen andre aviser, hverken engelske eller norske, nevner dette aspektet ved saken. Kan det ha noe å gjøre med at den mord-planleggende Michael Williams som Dagbladet i sin journalistiske research (les: et googlesøk på navn og litt skumlesing) kobler til saken er en helt annen person? Leser man artikkelen fra The Independent som Dagbladet selv lenker til som referanse, ser man at den Michael Williams som er omtalt i den gamle saken var 49 år gammel i år 2000. Han er altså 59 år gammel nå, mens postmannen Michael Williams er 28 år!

Melding til Dagbladet-journalist Jørgen M. Gilbrant: Navn er ikke unike identifikatorer for mennesker! Man må ikke være den skarpeste skribent i redaksjonen for å anta at opptil flere mennesker i England kan hete noe så ordinært som Michael Williams.

Hovedvinklingen til de fleste aviser er likevel at om man bare hadde hatt en varslingsknapp på Facebook, så kunne disse overgrep vært avverget:

Politiet mener at en del av overgrepene kunne vært unngått dersom det fantes en «panikk-knapp» på Facebook – en knapp unge kunne bruke for å varsle politiet direkte dersom de ble mistenksome.

– Enkle sikkerhetsprosedyrer kunne ha stoppet ham. En «panikk-knapp»- er en synlig og preventiv sikkerhetsmekanisme for Facebook-brukerne. Det er noe et barn kan bruke der og da, sier [politiinspektør Simon] Snell.

I Norge har vi innført Den Røde Knappen i flere nettforum og chatte-tjenester, men så langt uten merkbar effekt.

Williams kontaktet visstnok over 1000 jenter på Facebook, hvorav kun åtte av dem møtte ham og deltok i seksuelle handlinger. Disse var i alderen 13-15, uten at vi får vite om de alle var 15 eller om noen også var yngre. Williams var selv 23 da han startet denne kontakten. Åtte år eldre en jentene. Er det virkelig så urimelig å anta at en jente på 15, som kanskje har en del seksuell erfaring fra før, synes det er OK å ha sex med en mann på 23 år? Selvsagt ikke. Ut fra tiltalen er det ingenting som tyder på at de seksuelle handlinger skjedde mot jentenes vilje.

Hvor alvorlig er så denne saken? Etter mitt syn er den ikke spesielt alvorlig, selv om det helt klart foreligger noen kritikkverdige forhold. Det verste er at Williams har lurt en del jenter ved å lyve på alder og bruke falske profiler. Men han er bare tiltalt for tre tilfeller av grooming, så de øvrige jentene som møtte ham, kanskje alle, har han da møtt uten grooming, altså enten at de selv initierte møtet eller at han traff dem uavhengig av Facebook eller nettet.

Michael Williams omtales konsekvent som en grusom person:

– Han sendte barna en rekke spørsmål, spurte dem hvor de bodde, ba om mobiltelefonnumre og om de hadde hatt sex. Han er en mainpulativ og grusom pedofil. Barna han har begått overgrep mot er skremte og svært opprørte, sier Simon Snell som ledet politietterforskningen mot Williams.

Media elsker P-ordet. Ååååh som de elsker det. Men hva slags grunnlag har de for å hevde at Williams er pedofil? Ingen. Han har ennå ikke undergått noen psykiatrisk vurdering, og jentene han hovedsakelig har oppsøkt faller ikke inn under målgruppen til en pedofil. Vi vet heller ikke om han samtidig har oppsøkt jenter i alle andre aldre også, f.eks. 16-20 år. Ettersom disse ikke rammes av loven blir de ikke omtalt, og vi får dermed et potensielt forvrengt bilde av Willams sin målgruppe.

Og hvorfor er jentene «skremte og svært opprørte»? Kan det ha noe med at politiet oppsøker dem systematisk for å fortelle dem at jenta de trodde de chattet med egentlig er en «manipulativ og grusom pedofil«?

Dette er sensasjonalistisk vås fra de to store norske tabloidavisene. Dagbladet klarer til og med å koble mannen opp mot en fullstendig ikke-relatert sak, og begrepsbruken er helt uten grunnlag. I tillegg offentliggjøres både bilde, navn og bosted til mannen – en mann som ennå ikke er dømt for noe som helst, og som uansett skyld fremstilles på verst tenkelig måte når hans ugjerninger ikke kan kalles spesielt grusomme, eller unormale, når man ser nøyere på saken.

Media har et ansvar. De har et ansvar for å ikke ødelegge menneskers liv bare for å selge flere aviser. De har et ansvar for å ikke sverte en gruppe mennesker som allerede sliter nok med sin lidelse. Les f.eks. brevet til denne unge pedofile mannen som også jeg har hatt en del kontakt med den siste tiden. Han ber om empati og forståelse. Det burde samfunnet kunne gi ham, men gjennom konstante mediaoppslag som dette søppelet fra Dagbladet og VG, ødelegges hans muligheter for hjelp mer og mer fordi begrepet pedofil utvannes og svertes så til de grader.

Michael Williams har gjort en del tåpelige ting, men han viser også anger og har hjulpet rettsapparatet med å undersøke saken hans. Han er neppe pedofil, han er definitivt ingen morder, og han fortjener ikke å henges ut for hele verden på en måte som gjør at enten han er skyldig eller ikke, så er livet hans i praksis ødelagt. Det er konsekvensen av det tabloidavisene forpester oss med, og det er både alvorlig og tragisk.