Fiiin_i_Morgen_ny_1.jpgNordmenn elsker alkohol. I 2007 kjøpte hver nordmann over 15 år i gjennomsnitt 6,6 liter ren alkohol. Og det er bare den lovlige omsetningen. Vi drikker også mer enn før. Fra 1993 til 2000 økte alkoholforbruket med ca 20 prosent, og man estimerer at hver av oss i 2007 kjøpte minst én liter mer alkohol enn i 2000.

Nordmenn elsker å drikke. Og vi drikker ikke moderat og jevnt slik man gjør «på kontinentet». Nei, vi nordmenn er styrt av en streng alkoholpolitikk med begrensede salgs- og åpningstider og må derfor drikke mye når vi først kan. Vår pietistiske natur gjør at vi selvsagt egentlig ikke drikker så mye sånn til vanlig, vi er da et skikkelig folk, annet enn når vi virkelig fortjener å ta oss ei kule, noe vi ofte fortjener så skikkelige som vi er ellers. Da tar vi den også helt ut, og en vesentlig del av Norges befolkning tilbringer søndagene plaget av en solid dagen derpå med kvalme, hodepine, dårlig mage og en og annen SMS som helst skulle ha forblitt usendt.

Det er lite å gjøre med slibrige tekstmeldinger til eks-damer og den søte sekretæren på jobb, men mot de andre alkoholrelaterte ettervirkningene finnes det nå visstnok en løsning. Produktet heter Fiiin i Morgen og markedsføres av Nordsveen, et firma som også pusher ulike naturpreparater som rosenrot, tranebær og blåbær med aronia, så vel som et bredt utvalg omega-3-kapsler, vitaminer og antioksidanter. Tillitsvekkende.

Fiiin i Morgen markedsføres med følgende beskrivelse:

Fiiin i Morgen er et patentert norsk naturmiddel med svært god effekt mot ubehag «dagen derpå» som skyldes inntak av alkohol, f.eks. lett hodepine og kvalme, ørhet, ustabil mage, nervøsitet og lett uro. Fiiin i morgen er klinisk testet og har god dokumentert effekt gjennom brukerstudier og har ingen påviselige bivirkninger.

Klinisk testet. Det får meg alltid interessert. Når produkter som lover virkninger som høres for godt ut til å være sant, enten det gjelder rask og effektiv slanking, reduksjon av rynker eller smøring av ledd, bare ved å ta noen piller eller kapsler hver dag, og hevder de har «vitenskapelig dokumentasjon», ringer det alarmbjeller i hodet mitt. Hadde effekten vært så betydelig som de hevder hadde produktet normalt vært regulert som legemiddel eller i det minste vært anerkjent i litteraturen som et effektivt preparat.

Jeg må innrømme at Fiiin i Morgen var ukjent for meg frem til en bekjent tidligere i år skrøt veldig av dets effekt. Han er stand-up komiker og kjent for å være svært glad i alkohol, så dette preparatet var perfekt i hans til tider harde artisthverdag. Jeg stilte meg skeptisk til at et slikt preparat kunne ha så betydelig effekt på den klassiske «hangover», så jeg gjorde som jeg ofte gjør; jeg mailet Nordsveen og ba dem sende meg dokumentasjonen for de påstandene de bruker i markedsføringen.

Første mail ble sendt i slutten av mars. Da jeg ikke hadde fått svar etter en måned, purret jeg på dem, og fikk da en tilbakemelding:

Beklager at det har tatt så lang tid! Vi venter på dokumentasjon fra
produsenten! Kommer tilbake til deg så fort vi får svar fra dem!

OK, så de reklamerer for at produktet er klinisk testet, men har ikke sett noen slik dokumentasjon selv ennå. Greit. Så da var det bare å vente. Det gikk noen uker til, og i slutten av mai fikk jeg endelig tilsendt dokumentasjonen sammen med en beklagelse om at det hadde tatt så lang tid.

Først må jeg skryte av hyggelig kundeservice hos Nordsveen og det at de fulgte opp min forspørsel. Det er bra. Dessverre var dokumentasjonen på produktets lovede effekt desto svakere.

Cathrine i Nordsveen beskriver vedleggene i mailen hun sendte til meg slik:

Legger ved dokumentasjon på de to hovedkomponentene i Fiiin i Morgen, melketistel (også kalt marietistel) og nopalkaktus, og deres virkning på alkoholnedbrytning.

Brukerstudien som er gjort er ikke blindtestet, legger ved et utdrag som du
kan lese om den også.

Jeg fikk altså tre dokumenter. En studie på nopalkaktus (Opuntia ficus indica), en beskrivelse av melketistel og dets påståtte effekter, og en ikke-blindet brukerstudie utført av selger selv på en tidligere variant av produktet. Det foreligger altså ingen klinisk studie på Fiiin i Morgen, slik Nordsveen hevder, kun kliniske studier på de enkelte bestanddelene av preparatet, og da i hovedsak ikke med reduksjon av hangover som viktigste forskningsmål. Dermed har man ingen forutsetning for å si at eventuelle positive resultater fra studier er relevante for produktet Fiiin i Morgen, fordi man ikke aner om doseringene er de samme, eller hvordan de ulike stoffene i preparatet fungerer når de kombineres.

Uansett, la meg gjennomgå den tilsendte dokumentasjonen.

220px-Prickly_Pear_Closeup.jpgNopalkaktus

Studien på Nopalkaktus heter «Effect of Opuntia ficus indica on Symptoms of the Alcohol Hangover» og er utført av Jeff Wiese, MD; Steve McPherson, MD; Michelle C. Odden, BS; Michael G. Shlipak, MD, MPH. Studien ble publisert i 2003 og følger det etterhvert så velkjente mønsteret til denne type studier. Den er liten (kun 55 fullførende deltakere), ikke replikert og har usikre konklusjoner.

Studien testet 9 symptomer på «dagen derpå»: kvalme, hodepine, manglende matlyst, tørr munn, ømhet, slapphet, skjelving, diaré og svimmelhet. Deltakerne ble delt i to tilfeldig utvalgte grupper. Den ene gruppen fikk kapsler med ekstrakt av nopalkaktus, mens den andre fikk placebo-kapsler. Disse ble inntatt 5 timer før alkoholinntaket startet. Alle deltakere drakk samme mengde alkohol relativt til sin kroppsmasse, og ulike faktorer ble rapportert og vurdert på en skala fra 0 til 6, i tillegg til at både blod- og urinprøver ble tatt neste morgen. To uker senere ble testen gjort på nytt, men da med nopalkaktusekstrakt og placebo byttet i de to gruppene. Studien ble utført dobbelblindt, altså at hverken deltakerne eller de som utførte studien visste hvem som fikk placebo og hvem som fikk det aktive preparatet.

Resultatet viste at tre av de ni symptomene, kvalme, tørr munn og manglende matlyst, ble noe redusert ved inntak av opalkaktusekstrakt. I tillegg ble risikoen for en «skikkelig dagen derpå» halvert hos de som inntok det aktive preparatet. Flott, ikke sant? Tja, om man ser på utvalgte faktorer isolert sett kanskje. Men problemet er at ser man på alle de ni symptomene totalt sett, var det ingen signifikant reduksjon hos de som inntok nopalkaktusekstraktet sammenlignet med dem som fikk placebo. Placebogruppen og de som fikk nopalkaktusekstrakt hadde altså jevnt over like mye ubehag dagen derpå.

En metastudie ved navn «Interventions for preventing or treating alcohol hangover: systematic review of randomised controlled trials» (PDF) publisert i British Medical Journal i 2005 gikk gjennom ulike metoder for å redusere dagen derpå-symptomer, inkludert nopalkaktus, og fant ingen dokumenterbar effekt for noen av preparatene:

Our findings show that no compelling evidence exists to suggest that any complementary or conventional intervention is effective for treating or preventing the alcohol hangover. Future studies should investigate the biological changes that occur during alcohol hangover. Until the pathology of alcohol hangover is understood in more detail, an effective intervention is likely to remain elusive. The most effective way to avoid the symptoms of alcohol induced hangover is thus to practise abstinence or moderation.

De påpeker likevel at nopalkaktusekstraktet hadde noe effekt på enkelte symptomer og at det ble registrert biologiske endringer på faktorer som også har vist seg å være relevante i andre studier. Det kan altså være noe der som man bør se nærmere på i fremtidige studier, men den totale effekten på dagen derpå-ubehag er altså ikke målbar.

Nordsveen skriver likevel:

Nopal kaktus er kjent for å ha en gunstig virkning på «dagen derpå»- problemer, noe som ble påvist under kliniske studier ved Tulane University i Louisiana, USA.

Nei, Nordsveen, det er en grov overdrivelse av studiens konklusjoner.

220px-Silybum_marianum.jpgMelketistel

Dokumentasjonen jeg fikk tilsendt for melketistel var av mye svakere art. Det var fra en bok eller hefte om melketistel som plantemedisin, og teksten var full av udokumenterte påstander og tvilsomme referanser.

Jeg skal ikke gå inn i detaljer om dette, men kort sagt hevdes det at melketistel beskytter leveren mot ulike skader, bl.a. ved forgiftninger. Er en slik effekt dokumentert? Svaret her er vel: tja. Wikipedia oppsummerer:

Reviews of the literature covering clinical studies of silymarin vary in their conclusions. A review using only studies with both double-blind and placebo protocols concluded that milk thistle and its derivatives «does not seem to significantly influence the course of patients with alcoholic and/or hepatitis B or C liver diseases.» A different review of the literature, performed for the U. S. Department of Health and Human Services, found that, while there is strong evidence of legitimate medical benefits, the studies done to date are of such uneven design and quality that no firm conclusions about degrees of effectiveness for specific conditions or appropriate dosage can yet be made.

Teksten som Nordsveen sendte meg om melketistel inkluderer også en referanse til Dr Andrew Weil, forfatteren av boken «Natural Health, Natural Medicine», noe som også gjør meg ekstra skeptisk. Harriet Hall har skrevet en fin kritikk av boken. Dette er hva hun har å si om mannen:

Weil wants you to avoid conventional doctors except for cases of trauma, bacterial infection, and emergencies. He wants to keep the body healthy by natural means, allowing it to heal itself. He wants you to avoid drugs, but by golly, he wants you to try every herb, diet supplement, home remedy, and placebo he can think of.

Some of his advice is based on good science (exercise and smoking cessation), but much of it is not supported by credible evidence (breathing exercises, fasting, and even homeopathy, which has been the laughingstock of science for two centuries).

Over and over, he asks the patient to experiment: try Ayurveda, try homeopathy, try an herb, try a diet modification. See if you can “make them work” for you. The problem with this approach is that many conditions are self-limited and others have variable courses. When your symptoms happen to subside, you will falsely attribute success to whatever remedy you happened to be trying at the time.

Og hvordan har Weil kommet frem til sin innsikt i hvordan man bør behandle kroppen med naturmedisin? Jo, gjennom «ruspåvirket tenkning»:

According to Weil, many of his basic insights about the causes of disease and the nature of healing come from what he calls “stoned thinking,” that is, thoughts experienced while under the influence of psychedelic agents or during other states of “altered consciousness” induced by trances, ritual magic, hypnosis, meditation, and the like. He cites some of the characteristics of “stoned thinking” that give it advantages over “straight” thinking; these include a greater reliance on “intuition” and an “acceptance of the ambivalent nature of things,” by which he means a tolerance for “the coexistence of opposites that appear to be mutually antagonistic.”

Det er godt å vite at Nordsveens dokumentasjon siterer slike solide og troverdige kilder…

Man blir også ekstra skeptisk når teksten de sender meg hevder at melketistel kan hjelpe mot følgende:

  • Ulike leverskader
  • Gallestein
  • Hepatitt
  • Nyreproblemer
  • Psoriasis
  • ME/CFS
  • Dårlig fordøyelse
  • Overvekt
  • Brystkreft
  • Høyt blodtrykk
  • Hjerteinfarkt
  • Diabetes-relaterte komplikasjoner

Vidundermiddel som skal hjelpe mot alt, hjelper sjelden mot noe…

Det er heller ingenting i litteraturen som hevder at melketistel skal hjelpe mot dagen derpå-symptomer. Ja, den har kanskje en preventiv og helbredende effekt på alkoholrelaterte skader på leveren hvis inntatt i høye doser, men Fiiin i Morgen er vel ikke først og fremst myntet på tunge alkoholikere som drikker seg til kroniske leverskader…

Nordsveen skriver:

Fiiin i Morgen inneholder en unik sammensetning av blant annet et flavonoidkompleks fra melketistelplanten som stimulerer produksjon av enzymet aldehyd-dehydrogenase, som bryter ned alkohol og alkoholmetabolitter. Det er blant annet disse som gir oss plagene dagen derpå. Melketistelplanten har god effekt ved tilstander der leveren er under belastning, f eks fra alkoholinntak, eller kjemiske stoffer/medisiner.

Dette er en slutning de ikke har noen som helst forutsetning for å trekke. Selv om melketistel kan ha en beskyttende effekt mot forgiftninger av leveren i høye doser, betyr ikke det at den automatisk samtidig beskytter mot dagen derpå-plagene etter en vanlig helgefyll. Melketistel påstås ikke noe sted å ha effekt mot hodepine, kvalme eller noen andre av de klassiske ettervirkningene av en solid fyllekule. Man må derfor spørre seg hvorfor i all verden Nordsveen gjør ut et nummer ut av at melketistel er hovedkomponenten i preparatet de selger når ingen studier viser noen slik preventiv effekt?

Brukerstudie

Så over til brukerstudien på Fiiin i Morgen. Her fikk jeg tilsendt en Powerpoint-presentasjon:

Skjermbilde 2010-06-09 kl. 09.23.47.png

Studien var enkel. 100 tilfeldige personer ble vervet i Oslos gater og bedt om å teste pillen og fylle ut et spørreskjema etterpå. 62 av personene postet tilbake utfylt skjema. I spørreskjemaet ble de bedt om å svare på hvordan de normalt reagerte etter inntak av alkohol. De fem faktorene som her dominerte var «nervøsitet og uro», svimmelhet, ustabil mage, kvalme og hodepine. Sistnevnt var den definitiv viktigste faktoren med hele 84% som mente at dette var vanlig dagen derpå-reaksjon.

Skjermbilde 2010-06-09 kl. 10.52.23.png

De ble også spurt om hvor beruset de var da de testet Fiiin i Morgen:

Skjermbilde 2010-06-09 kl. 09.29.16.png

Hvor godt virket pillen?

Skjermbilde 2010-06-09 kl. 09.29.45.png

Og så til sist et spørsmål om hva brukerne mente pillen virket mot:

Skjermbilde 2010-06-09 kl. 09.30.19.png

Dette er interessant. Hele 69% mente altså at pillen virket effektivt mot hodepine, men ingen av studiene på de virksomme stoffene i preparatet har vist noen slik effekt! Melketistel påberoper seg ingen effekt på hverken hodepine, kvalme eller andre slike effekter, så den skal være totalt irrelevant. Nopalkaktus viser heller ingen signifikant effekt på hodepine. Likevel er det altså dette testkandidatene mente var den mest utpregede effekten.

Og, enda mer interessant, da testen ble gjort inneholdt ikke preparatet nopalkaktus i det hele tatt. Dette ble først tatt med da produktet ble relansert i 2007!

Kan noen si: placeboeffekt?

Konklusjon

Nordsveen markedsfører produktet med bl.a. følgende påstand:

Fiiin i Morgen er spesielt utviklet til å hjelpe mot «dagen derpå»- ubehag som letthodepine og kvalme, ørhet, ustabil mage, nervøsitet og lett uro. Den gode effekten, som er godt dokumentert gjennom brukerstudier, har gjort Fiiin i Morgen til et av våre mest solgte produkter.

Det vi har sett er at ingen av de to aktive stoffene i preparatet har noen dokumentert effekt på dagen derpå-ubehag. Av de symptomene Nordsveen selv nevner, er det bare kvalme det ble påvist effekt mot i nopalkaktus-studien, men som brukerstudien viser mente brukerne at de var mindre kvalme ved bruk av preparatet også før nopalkaktus ble tilsatt kapslene. Det er så vidt jeg vet bare utført én brukerstudie, selv om de skriver ordet i flertallsform, da på en tidligere versjon av preparatet, og denne viste effekter som var i tråd med forventet placeboeffekt.

Det er lite og ingenting som tyder på at Fiiin i Morgen kan ha noen reell effekt på dagen derpå-symptomer. Produktet faller inn under klassen av kosttilskudd som baserer sin markedsføring på å vise til enkelte studier som har vist en effekt på faktorer som man gjerne assosierer med den effekt preparatet hevdes å ha. Eksempelvis kan melketistel muligens ha en beskyttende/helbredende effekt på leveren etter forgiftning, og ettersom vi alle forbinder leveren med alkoholinntak, brukes denne assosiasjonen til å hevde at den har en effekt mot hangovers. Det vises også til små studier med vage resultater som ikke er replikert, og dette brukes som «bevis» for at produktet virker som lovet, selv om studiene slettes ikke en gang viser dette om man leser dem nøye.

Den eneste måten å unngå de ubehagelige resultatene av å drikke for mye, er rett og slett å ikke drikke for mye.