Har du overhode noen gang prøvd alternativ behandling av noe slag?

I kjølvannet av gårsdagens humoristiske bloggpost om «Visjonen senter», fikk jeg i dag en mail som henviste til bloggposten og som tilføyde bare en setning:

Har du overhode noen gang /prøvd/ alternativ behandling av noe slag?

Dette spørsmålet møter jeg hele tiden av folk som ikke er enige i min kritiske innstilling til alternativ behandling. Jeg ga avsender følgende svar som jeg også poster her i bloggen da det kan være av interesse for andre:

Hei!

Det kommer vel litt an på definisjonen av alternativ behandling og til hvilket formål. Jeg har fått massasje ja. For generell velvære. Men aldri fått alternativ behandling for noen spesifikk lidelse.

Spørsmålet er – hvorfor er det relevant? Når man tester ut en ny medisin så gir man ikke en rød pille til én person og spør «følte du deg bedre?». Sjansen er nemlig stor for at personen vil føle seg bedre, uansett om pillen ikke inneholder noe som egentlig gir effekt. Men beviser det at medisinen virker? Det kan man ikke vite, fordi en persons subjektive opplevelse er fullstendig ubrukelig som dokumentasjon på effekt. Årsaken til dette er at man har så mange andre virkningsmekanismer som påvirker opplevelsen til et menneske, alt fra placeboeffekt til mer statistiske effekter (f.eks. at alle lidelser går i bølger slik at man innen en viss tid etter å ha prøvd en hvilket som helst behandling sannsynligvis vil oppleve en endring). Det er derfor man opererer med dobbeltblinde, randomiserte tester på store grupper mennesker delt i testgruppe og kontrollgruppe. Det er den eneste måten å finne ut om en medisin eller behandling faktisk har effekt i seg selv, isolert fra alle de andre indirekte effekter som vil gjelde uansett hvilken behandling man gir.

Alternativ medisin utnytter «alle de andre indirekte effekter» og vil derfor oppleves å ha effekt selv om behandlingen i seg selv ikke gjør noenting. Dette vet vi gjennom omfattende studier på de mest kjente alternative behandlingsmetoder.

Så er spørsmålet: Hvis en person går til alternativ behandling og føler seg bedre, er det da relevant om det er behandlingen direkte, eller behandlingen indirekte, som bidrar til pasientens positive opplevelse? Jeg mener ja. Det er relevant. Det er et etisk spørsmål som bl.a. involverer pasientens rett til å bestemme over sin egen kropp. Hvis en lege gir en pasient en sukkerpille og sier «dette er virkningsfull medisin», så ville det være et overgrep mot pasienten, selv om pillen med en viss sannsynlighet ville gjøre pasienten bedre gjennom placeboeffekt alene. Det samme gjelder selvsagt alternativ medisin. Denne virksomheten er ikke hevet over etikk og respekt for menneskers råderett over egen kropp, men alternative behandlere oppfører seg dessverre som om de kan gjøre hva de vil så lenge pasienten er fornøyd.

Så – har jeg prøvd alternativ behandling selv? Nei, men det er fullstendig irrelevant. Jeg er ikke i tvil om at mange former for alternativ behandling ville oppleves positivt og effektfullt for en del lidelser, også for en skeptiker som meg. Det betyr likevel ikke at behandlingen virker.

Klarer du å sette pris på den lille, men fundamentale, forskjellen?