science_square_5.jpgTrine Grung blogger i dag om å finne sin kraft etter å ha vært på foredrag med healing-guru Caroline Myss. Foredraget har åpenbart inspirert Grung, noe som er en vanlig kortvarig effekt av denne type livsstil-coaching. Om et par uker er hun nok tilbake til sitt vanlige jeg.

Essensen i Grung sin bloggpost er egentlig noe så enkelt som at hvis det skal skje forandringer i livet ditt må du ta tak i det selv heller enn å vente på at andre skal fikse det for deg. Et revolusjonerende budskap som gjorde at Trine ble så «blown away» at hun fikk lyst til å legge ut et stort bilde av seg selv med noe tekst til.

Og før du fortsetter vil jeg bare advare om at denne bloggposten er helt fri fra store bilder av meg selv hvor jeg kikker bedårende inn i kameralinsen. Jeg håper at du skal forstå hva jeg prøver å si uten at jeg må forsøke å hypnotisere deg med min slående skjønnhet først.

Tilbake til det inspirerende budskapet som Grung deler med oss, et viktig budskap som Michael Jackson sa så uendelig mye enklere og ærligere:

I’m Starting With The Man In The Mirror
I’m Asking Him To Change His Ways
And No Message Could Have Been Any Clearer
If You Wanna Make The World A Better Place
Take A Look At Yourself, And Then Make A Change

Oops, han hadde visst et noe større perspektiv enn bare egosentrisk selvutvikling, men poenget er likevel mye av det samme. Helt uten mystisisme.

Litt uti bildeteksten sin lirer Grung av seg det sedvanlige mølet om å være «close minded» og den klassiske misforståelsen omkring det å lete etter svar på noe som man ikke en gang vet om er reelle fenomen. Hun skriver:

De fleste av oss springer ned trappen med en gang noe nytt viser seg, vi er ikke klar for å møte det “fremmende” som vi ikke kjenner. Ta Snåsamannen for ekspempel….dette er noe ukjent for veldig mange og mannen blir en lett mann å angripe. Dette er ikke forsket på, da kan det ikke stemme. Vrøvl mener jeg…..de mennesker som sier det er ikke åpne for å se utenfor sin egen boks. De tørr ikke klatre stigen for å åpne for nye muligheter. Jeg tror det krever MOT å bestige livets stige….de fleste tørr ikke gå der. Det er skummelt og ukjent.

La meg oppklare en sak for deg, kjære Trine: Årsaken til at man avviser Snåsamannens påståtte overnaturlige evner er ikke fordi det ikke er forsket på eller fordi vitenskapen ikke har en forklaring, men fordi det ikke er dokumentert at evnene faktisk er reelle. Først når vi har fått vist under kontrollerte omstendigheter at han kan se skjulte kort og menneskers sykdommer på hundrevis av kilometers avstand, så kan vi begynne å forske på fenomenet for å finne ut hva i all verden som foregår. Inntil den dag foreligger, og det ser ikke ut til å skje ettersom Snåsamannen kontant har avvist ethvert tilbud om vitenskapelig testing, er hans påståtte evner bare av anekdotisk art. Og anekdoter sier oss ingenting om virkeligheten.

the_data_so_far.pngSå Trine, å anta at Snåsamannen ikke har evner som bryter med 400 års vitenskapelig forskning er ikke å være feig, det er å være fornuftig og realistisk.

I blant kan det være sunt å ta et stykk jord, et stykk finger, og plassere sistnevnte ned i førstnevnte.

Det er nå også slik at et stort antall mennesker i verdenshistorien har påberopt seg nøyaktig de samme evner som Snåsamannen, og i motsetning til ham har mange av dem latt seg teste. Og vet du hva? Ikke en eneste gang har man funnet noe uforklarlig eller mystisk!

Eller som Tim Minchin så fint sier det i sitt dikt Storm (se og les den i sin helhet, Trine):

“Life is full of mysteries, yeah
But there are answers out there
And they won’t be found
By people sitting around
Looking serious
And saying isn’t life mysterious?
Let’s sit here and hope
Let’s call up the fucking Pope
Let’s go watch Oprah
Interview Deepak Chopra

If you’re going to watch tele, you should watch Scooby Doo.
That show was so cool
because every time there’s a church with a ghoul
Or a ghost in a school
They looked beneath the mask and what was inside?
The fucking janitor or the dude who runs the waterslide.
Throughout history
Every mystery
EVER solved has turned out to be
Not Magic.

Does the idea that there might be truth
Frighten you?
Does the idea that one afternoon
On Wiki-fucking-pedia might enlighten you
Frighten you?
Does the notion that there may not be a supernatural
So blow your hippy noodle
That you would rather just stand in the fog
Of your inability to Google?

Isn’t this enough?
Just this world?
Just this beautiful, complex
Wonderfully unfathomable world?
How does it so fail to hold our attention
That we have to diminish it with the invention
Of cheap, man-made Myths and Monsters?

Det krever ikke mot å våge å ikke tenke kritisk, slik Grung hevder. Å være ukritisk og åpen for anekdotiske bevis er dessverre den naturlige tilstand for folk flest. Det som derimot krever mot er å tørre å se under teppet av mystikk som slører til verdensbildet til Caroline Myss og andre forvirrede personer som insisterer på å pakke inn selvfølgeligheter om livet i overnaturlig sukkerspinn for å gjøre det søtt nok for de mest naive blant oss.

Det krever mot å tørre å akseptere at livet er vanskelig og ofte fullstendig utenfor vår kontroll. At det ikke finnes enkle løsninger av typen Myss og Snåsamannen og Märtha vil prakke på oss. At livet til tider suger hardt for noen og enhver av oss. At sykdom og lidelse er en naturlig side ved livet. En side av vår fantastiske tilstedeværelse på denne planeten som så langt bare beinhard vitenskapelig forskning og innbitt kritisk tenking har klart å gjøre noe med. Forskning utført av mennesker som ikke har tatt til takke med at «det finnes mer mellom himmel og jord» har gjort ditt og mitt liv friskere, mer behagelig og vesentlig lengre enn det en gang var. Mennesker som i følge Grung er feige fordi de ikke svelger all mystifisert svada rått i sin desperate søken etter å finne mening med livet i sin lille boble av luksuriøs selvmedlidenhet.

Man må spørre seg hvilke kriterier folk som Trine Grung bruker for å skille sant fra usant hvis enhver kritisk tanke anses som usunn? Jeg vil tippe at også Trine Grung har ting hun ikke tror på. Kanskje hun ikke tror på at utenomjordiske har besøkt Jorden vår? Kanskje hun ikke tror at man kan vekke døde til live gjennom bønn? Kanskje hun ikke tror at krystallterapi kan kurere kreft? Men uansett hva hun tror eller ikke tror på, så må det også i hennes hode finnes en målestokk for hvilke kriterier som må oppfylles for at hun skal velge å tro en påstand er sann. I sin avsky for vitenskapelig metode mistenker jeg at denne målestokken baserer seg på noe så enkelt som «hvis det føles godt/riktig for meg, tror jeg på det«. Stemmer ikke det, Trine? Og i så fall, hva skiller deg da fra disse «mennesker som ikke er åpne for å se utenfor sin egen boks«? Med mindre du tror på enhver påstand som fremlegges for deg, uansett hvor absurd og gal, så har dere bare ulike standarder for hva dere velger å tro på. Du sitter også i en boks, Trine. Den er bare veldig mye større og romsligere enn boksen som kritisk tenkende sitter i. Og i blant er det bedre med en liten boks fylt av få men verdifulle saker, enn en stor boks med plass til mye søppel og skrot.

Så fint at du har funnet inspirasjon, Trine. Så fint at livet ditt føles litt bedre i dag enn det gjorde før du gikk på dette foredraget. Ingen ønsker å ta fra deg det. Men vær så snill, hold deg for god til å hevde at kritisk tenkende mennesker, oss som evner å se at healing-basert coaching bare er et middel til å selge oppbrukt feelgood-klisje-liksom-visdom til massene i ny og glorete innpakning, er feige.

Det er mulig å være kritisk til både Snåsamannen og andre healere, og samtidig innse at livet og universet er fantastisk, at man må tørre å våge for å komme noen vei i livet, og at mulighetene er størst når man ikke lenger lar seg blinde av mystifisert ønsketenkning.