Alternativ behandling av kreft øker dødeligheten

Jeg diskuterer for tiden intens med Kreftforbundet på deres Facebook-side, og i den anledning leser jeg en del som har med alternativ kreftbehandling å gjøre. I kveld kom jeg tilfeldigvis over en artikkel hvor forskning på alternative behandlingsformer er gjennomgått, og det er anbefalt lesning, selv om den nok er ganske overfladisk i behandlingen av enkelte behandlingsformer.

Artikkelen heter «Alternative Cancer Cures: «Unproven» or «Disproven»?» og er skrevet av Andrew Vickers, PhD. Dr. Vickers er «Assistant Attending Research Methodologist, Memorial Sloan-Kettering Cancer Center, New York, NY».

Abstracted sier (min utheving):

Oncology has always coexisted with therapies offered outside of conventional cancer treatment centers and based on theories not found in biomedicine. These alternative cancer cures have often been described as «unproven,» suggesting that appropriate clinical trials have not been conducted and that the therapeutic value of the treatment is unknown. Contrary to much popular and scientific writing, many alternative cancer treatments have been investigated in good quality clinical trials, and they have been shown to be ineffective. In this article, clinical trial data on a number of alternative cancer cures including Livingston-Wheeler, Di Bella Multitherapy, antineoplastons, vitamin C, hydrazine sulfate, Laetrile, and psychotherapy are reviewed. The label «unproven» is inappropriate for such therapies; it is time to assert that many alternative cancer therapies have been «disproven.»

Det er altså viktig å merke seg at selv om Kreftforbundet og andre påstår at alternative behandlingsformer ignoreres av forskningsmiljøene, at forskere og leger som er positive til alternativ behandling knebles, og at legemiddelindustrien («Big Pharma») undertrykker enkle behandlingsformer mot kreft fordi de ikke kan tjene penger på naturlige kurer, så er det faktisk forsket mye på mange av disse behandlingsformene. Det er forsket mye, og forskningen er tilgjengelig for de som vil vite mer. Det er ikke slik at disse alternative metodene ignoreres. Derimot er det slik at man har funnet ut at effekten er ikke-eksisterende, dårligere enn eksisterende behandlingsformer, eller direkte farlig, og derfor forkastes metodene.

(Les gjerne også min egen artikkelserie hvor jeg har gått gjennom forskningen på noen av de mest kjente alternative behandlingsformene mot kreft: Del 1, Del 2, Del 3, Del 4 og Del 5.)

Les gjerne artikkelen i sin helhet, men det jeg bet meg merke i var en interessant norsk studie jeg ikke kjente til fra før: «The use of non-proven therapy among patients treated in Norwegian oncological departments. A cross-sectional national multicentre study» publisert i European Journal of Cancer i 1995. Studien ble utført av Risberg T, Lund E, Wist E, et al.

Her er artikkelens oppsummering av studien (mine uthevinger):

In 1992, Risberg and colleagues surveyed close to 1,000 Norwegian cancer patients about alternative treatments for cancer. Their initial purpose was to determine the prevalence and determinants of alternative medicine use. The investigators later realized that it would be possible to link their data to the Norwegian Statistical Registry to obtain information on survival. They found that alternative medicine use was associated with poorer survival; 79% of alternative medicine users died during follow-up compared with 65% of nonusers. This analysis was confounded by the poorer clinical status of users at the time of the survey. As might be expected, a patient with a treatable early cancer might be less likely to turn to an alternative cure than a patient with advanced disease and few remaining conventional treatment options. A multivariable Cox regression was used to control for baseline differences in stage, performance status, time since diagnosis, and other prognostic variables. There was a trend for alternative medicine users to have shorter survival (hazard ratio 1.30, 95% CI, 0.99–1.70; P = 0.056), a result that was robust to various sensitivity analyses. The authors hypothesized that shorter survival might be explained by «patients’ correct perception of the gravity of their disease.» Whatever the explanation, the study certainly finds no evidence that use of alternative medicine improves survival.

Innvendinger mot studien kan også være at ulike typer healing (håndpåleggelse og forbønn, mest populært i nord- og vest-Norge) utgjorde en stor del av tilfellene. Andre mye brukte alternative behandlingsformer var vitaminkurer, urter, dietter og mistelteinpreparatet Iscador, mest populært i sentrale og sørlige deler av landet.

Mens Kreftforbundet ikke direkte anbefaler healing, så er de sterke tilhengere av spesielle dietter, vitaminkurer og laetrile, men enda viktigere mener de at konvensjonell behandling skader og dreper kreftpasienter, og sett i det lyset viser denne studien at de definitivt tar feil.

Andre tall som er interessante å merke seg:

Among the 630 assessable patients, 20% had been or were current users of non-proven therapies. […] About 40% of the patients would like non-proven therapies to be an option in hospital. Most of the users of non-proven therapies (80%) had consulted practitioners of scientific medicine first; 15% had started treatment with non-proven therapies simultaneously.

Studien viste også at jo mindre håp for helbredelse legen hadde gitt dem, jo større var sjansen for at pasienten tok i bruk alternativ behandling. Med andre ord: Jo mer desperat man er, jo større sjans er det for at man prøver udokumenterte eller dokumentert ineffektive behandlingsformer.

Det er også interessant at hele 40% av pasientene som benyttet seg av alternativ behandling følte at det ikke hadde noen effekt på dem, og bare 10% trodde at det kunne kurere kreften. De fleste mente likevel at den alternative behandlingen kunne gjøre dem sterkere og lindre symptomene fra sykdommen. Brukt som komplementær behandling er det ikke helt urimelig å anta en slik positiv effekt.

Dette er også interessant:

Expenses incurred through use of [Non-Proven Therapies] were mostly moderate, but some patients used large sums of money. Patients’ opinions on whether or not the treatment had been expensive were closely linked to their anticipation of the effect of the treatment.

Så jo større tro pasienten hadde til behandlingens effekt, jo mer var de villig til å betale, noe som høres ganske logisk ut. Det er likevel synd at en del pasienter kaster bort store pengesummer på behandlingsformer som ga dem dårligere odds til å overleve enn om de bare hadde holdt seg til den konvensjonelle behandlingen alene.

Når man korrigerer for faktorer som hvor lenge pasienten har hatt kreft, hvilket stadie kreften er i og annet, viste det seg altså likevel at pasienter som benyttet seg av alternativ behandling hadde 30% høyere dødelighet enn de som holdt seg til «skolemedisinen».

Kjekt å vite.