Nr 17

Øynene hennes fulgte dråpen med svette som tegnet en glinsende sti nedover kinnbenet hans. Den gled i rykk og napp, delvis drevet av hans tunge pust som fikk hodet til å bevege seg opp og ned der det hvilte på armen hennes. Svettedråpen nærmet seg munnviken hans, og i en merkelig rask innspurt forsvant den inn mellom leppene. Han lot tungen gli over leppene, åpnet øynene og møtte blikket hennes.

De lå begge helt stille og speilet seg i hverandre. En svak bris kom inn gjennom det åpne soveromsvinduet, og brystvortene hennes ble omringet av små nupper. Han filmet henne med blikket. Lagret hver centimeter av hennes lyse hud i hukommelsen. De små, flate brystene hennes som sakte tørket fra hans spytt. Magen hennes med falmende strekkmerker. De lange bena som lå lett spredd, med et ben som krysset hans. Han ville aldri glemme dette øyeblikket. I går virket det så uendelig fjernt.

En hund bjeffet på utsiden idet morgenens første trikk rullet forbi.

Pusten gikk rolig nå. Han kjente pulsen fra den nesten gjennomsiktige huden på underarmen hennes dunke lett mot kinnet. Håret hennes strakte seg mot ham og kilte på nesen. Det var blitt mye lenger siden sist. Og mørkere. Hun hadde definitivt farget det. Eller kanskje det bare var det svake lyset som drysset over dem fra sprekken i gardinet som holdt ham for narr.

Rommet luktet svakt av hennes parfyme blandet med hans svette. To velkjente lukter blandet sammen som etter en himmelsk oppskrift. Hun svettet nesten aldri. Det var bare en av mange ting de var ulike på. Hun likte heller ikke Elton John for eksempel. Eller indisk mat. Men de luktet så godt sammen. Kjemi. Alt handlet til syvende og sist om det. Han trakk inn pusten gjennom nesen i et dypt og langt drag, før han lot luften sive sakte ut igjen gjennom en halvåpen munn.

Sengen vibrerte igjen. Nr 17 passerte like utenfor, og snart ville vekkerklokken hennes pipe.

Han rykket lett i det fingertuppene hennes hilste på kneet hans. Det kilte irriterende deilig når fingrene gled opp og ned på innsiden av låret, og han lot hodet gli nærmere hennes. Pannene deres kysset. Han fanget hånden hennes i sin og hvisket til henne:

– Jeg elsker deg, Siv. Vet du det? Jeg elsker deg så utrolig høyt.

Hun rynket nesen, blunket fort et par ganger, og smilte svakt.

– Du har så utrolig dårlig ånde, svarte hun, og kysset ham dypt.

Det var alt han trengte å vite.