Om Schrödingers Katt, meditasjon og kilder

Min kritikk av NRK-programmet om å helbrede seg selv gjennom tankens kraft har skapt mye debatt, og selv programmets redaksjon har involvert seg. I går postet de både her og på Facebook-siden til Schrödingers Katt en lenke til dokumentasjonen det danske programmet baserte seg på.

Jeg føler det fortjener en skikkelig tilbakemelding, ikke bare en kort kommentar i kommentarfeltet, så her er noen av mine tanker omkring dette. Når det gjelder det aktuelle programmet ser det ut til å være basert på følgende kilder:

1) Ecstasy og posttraumatisk stress

Denne delen av programmet hoppet jeg over i min bloggpost, så dette gjennomgår jeg heller ikke her.

2) Visualisering og kræftpatienter

Dette er nok den delen av programmet jeg reagerte mest på. Som skrevet i min kritikk utnytter programmet her et velkjent psykologisk triks hvor man ikke direkte sier en ting, men bygger opp så pass mye kontekst at seeren selv konstruerer en falsk slutning. På den måten helgarderer de seg. De både sier, og sier ikke, at visualisering kan redusere kreftsvulster. Jeg vil tro de fleste seere vil sitte igjen med et inntrykk av at det er vitenskapelig bevist at visualisering kan påvirke sykdommer. Men de som har laget programmet har ingen god vitenskap å basere en slik slutning på.

Referansen de gir på «Sjæl & Videnskab» sine hjemmesider er en pågående studie som avsluttes senere i år. Altså et forsøk hvor man ennå ikke vet noe om resultatene, og hvor jeg har vanskelig for å se at man uansett skal kunne si noe konkluderende da pasientene selvsagt også får konvensjonell kreftbehandling. Hvordan mener man å isolere effekten av visualiseringsprosessen? Og om man finner en slik effekt, hvordan isolere denne fra generell stressreduksjon som følger med visualiseringsprosessen?

Så hvorfor insinuere en slik effekt? Hva slags dokumentasjon har programskaperne for å bevege seg over i dette landskapet? Jo, i programmet bygger de opp en tro på at visualisering kan virke ved å vise til en studie hvor forsøkspersoner gjennom visualisering kunne påvirke hvor solbrente de ble. Og da er vi over på:

3) Visualisering og UV-stråling

Denne lille studien ble utført i 1994 med 10 testpersoner. Og ikke ti hvilke som helst testpersoner, men ti spesielt hypnotiserbare personer. Det er nemlig forskjell på folk, og noen mennesker er enklere å hypnotisere enn andre. På et hypnoseshow vil mye av de innledende øvelser være et spill hypnotisøren gjennomfører for å sile ut de i publikum som er høyt hypnotiserbare, altså som lett lar seg manipulere, og vil spille med på hypnose-leken.

Så grunnlaget programredaksjonen har for å hevde at visualisering kan krympe kreftsvulster, er en ikke-replikert studie på ti ikke-representative personer utført for 17 år siden som viser en endring i blodstrømmen i ytre hudlag ved hjelp av visualisering.

Wow.

Men det er ikke alt. For hva viste egentlig denne studien? Vel, i motsetning til hva de sier i programmet så viste faktisk ikke studien at visualisering hadde noen effekt på forbrenningsgraden! Det eneste man kunne måle var større blodtilstrømning, men ikke noen signifikant reduksjon i rødheten i huden. Altså synes ikke visualisering å ha noen effekt på solbrenthet, selv om det var dette de påstod i programmet, og som skulle legge grunnlaget for at seerne skulle svelge ideen om at visualisering kanskje også kan påvirke alvorlige sykdommer.

Det er temmelig drøyt.

4) Kan mindfulness-meditation modvirke sygdom?

Her omtales en studie som bl.a. viste at influensavaksinen produserte flere antistoffer hos personer som gikk gjennom mindfulness-meditasjon. Det passer inn med det generelle bildet om at stressreduksjon gir generelt større produksjon av antistoffer i blodet og dermed styrker immunsystemet. Dette er ikke spesielt kontroversielt eller banebrytende.

5) Ændrer meditation hjernen?

Denne studien viste en større tetthet av «grå masse» i hjernestammen hos mennesker som hadde meditert lenge, sammenlignet med en ikke-mediterende kontrollgruppe. Det nevnes ingen referanser til økt grå mass i prefrontal cortex, som nevnt i programmet, men jeg har sett andre studier som antyder en slik endring selv om DR ikke viser til disse i sin referanseliste.

6) Meditation aktiverer vores hjerne

Siste referanse er denne, som vel egentlig skulle vært «Meditation aktiverer vores gener«. Dette er Herbert Benson’s pilotstudie som jeg har omtalt i forrige bloggpost.

Nå finnes det helt klart en del litteratur utover dette som danner grunnlaget for et slikt program, og i referanselisten omtales også noen bøker, men de konkrete vitenskapelige studiene som påstanden om at tankens kraft kan påvirke sykdommer baserer seg på, er egentlig ganske tynne. Én studie som ikke er fullført, én studie som viser noe annet enn hva de hevder i programmet, én studie som viser at immunsystemet styrkes, og én studie som viser en indirekte effekt i hjernen. Det er ikke spesielt solid, og langt i fra et vitenskapelig grunnlag for de ganske så revolusjonerende påstander programmet serverer seerne.

Meditasjon og avspenning

Men la oss se litt videre på hva forskning viser om avspennigsteknikker som mindfulness og annen meditasjon. Jeg gravde frem noen studier, og et interessant aspekt er om meditasjon egentlig er noe mer enn bare avslapping. Er det noe spesielt med meditasjonsteknikker som skiller seg vesentlig fra det å slappe av? Dreier det seg egentlig bare om å ta seg tid til å roe helt ned og slappe av i kroppen og muskler noen minutter hver dag? Her strides fortsatt de lærde. Se f.eks. denne studien:

Comparing brief stress management courses in a community sample: mindfulness skills and progressive muscle relaxation.

This study sought to compare a five-week mindfulness meditation (MM) course to a five-week course that taught progressive muscle relaxation (PMR). Forty-three adults from the community were randomly assigned to either MM (n = 19) or PMR (n = 24) courses after responding to flyers and other advertisements for a free stress management course. Mindfulness meditation participants practiced meditation significantly more often than PMR participants practiced relaxation during the intervention period (F[1, 43] = 7.42; P < .05). Interestingly, the two conditions did not differ significantly in their posttreatment levels of relaxation or mindfulness. Although there were no differences between groups on any of the primary outcome measures, across both treatment conditions there were statistically significant reductions from pretreatment to posttreatment in general psychological distress. Thus, although MM did not emerge as clearly superior to PMR, results of this study suggest that a brief mindfulness skills course may be effective for stress management.

Eller denne:

A randomized controlled trial of mindfulness meditation versus relaxation training: effects on distress, positive states of mind, rumination, and distraction.

The data suggest that compared with a no-treatment control, brief training in mindfulness meditation or somatic relaxation reduces distress and improves positive mood states. However, mindfulness meditation may be specific in its ability to reduce distractive and ruminative thoughts and behaviors, and this ability may provide a unique mechanism by which mindfulness meditation reduces distress.

Både avslapning og meditasjon reduserer stress omtrent like mye, selv om det er enkelte kvalitative forskjeller som man ikke nødvendigvis vet betydningen av ennå.

En Cochrane-analyse, riktignok bare på to studier, viste heller ingen vesentlig forskjell:

One study compared transcendental meditation to relaxation therapy and electromyography (EMG) biofeedback, which measures and teaches people how to control their level of muscle relaxation. TM is a form of concentrative meditation, which emphasizes focusing attention onto an object until the mind achieves stillness.

The other study compared mindfulness meditation to Kundalini yoga, which itself includes a meditative form of breathing called pranayama. Mindfulness mediation encourages being aware of one’s thoughts while maintaining detachment.

[…]

For all techniques, patients had significantly improved scores on scales rating anxiety, current mood and symptoms of distress, although sleep disturbance did not improve. Work, social functioning and family relations also improved, while marital relations and sex life were not affected.

Participants who practiced Kundalini yoga had more improvement in scores of perceived stress and purpose in life compared to those who used relaxation or biofeedback.

Treatments were similar in how long patients took to show progress and in how well they maintained improvements.

They all work, so why use an «either-or» approach, asked Dr. James Gordon, chairman of the 2002 White House Commission on Complementary and Alternative Medicine Policy. «Different people do better with different relaxation techniques, and even a single patient might find that different techniques work better at different points in their lives.

En litt gammel artikkel skrevet av Susan Blackmore har en helt annen konklusjon:

All this seems to show that while meditation may reduce feelings of anxiety, it does not reduce bodily responses to stress. In other words, if you want to reduce your physiological stress levels, do not turn to meditation. This is an interesting conclusion, which contradicts some of the claims made for meditation, and yet it fits rather well with a more Buddhist idea of meditation. Buddhists teach that meditation is a means of training the attention to be open and direct, so that the world is seen «as it is» rather than through the confused illusion created by our normally muddled minds.

Blackmore har forsket på det paranormale i over 30 år, og er selv en stor tilhenger av Zen-meditasjon, men er altså kritisk til den reelle helseeffekten av dette.

Fra kommentarfeltet

Kommentatoren Rune i forrige bloggpost, som synes å være en stor tilhenger av mindfulness, viser til noen studier for å støtte sin sak, og det setter jeg alltid pris på. La oss også se litt kjapt på disse:

1) Mindfulness-Based Stress Reduction and Mindfulness-Based Cognitive Therapy – a systematic review of randomized controlled trials.

Denne studien undersøker effekten av mindfulness på mental helse og depresjoner, ikke klinisk effekt på somatisk sykdom, og er derfor ikke direkte relevant for denne diskusjonen.

2) A systematic review of neurobiological and clinical features of mindfulness meditations.

Denne systematiske gjennomgangen av flere studier konkluderer bl.a. med påviselige endringer i hjernen, som tidligere omtalt. Men dette er bare en indirekte effekt som ikke i seg selv beviser noen klinisk effekt på sykdommer. Analysen viser også effekt på bl.a. rusmisbruk, blodtrykk og enkelte andre (ikke spesifiserte) fysiske tilstander, men presiserer følgende:

However, given the low-quality designs of current studies it is difficult to establish whether clinical outcomes are due to specific or non-specific effects of MM.

Man vet altså ikke om de positive effektene skyldes placeboeffekt (non-specific effects) eller meditasjonen i seg selv, og det betyr i praksis at metaanalysen ikke kan si noe verdifullt om effekten av meditasjon.

3) Does mindfulness training improve cognitive abilities? A systematic review of neuropsychological findings.

Denne metaanalysen handler også om kognitive evner, ikke somatisk sykdom, og er derfor heller ikke relevant i diskusjonen.

En annen kommentator, Joachim, viser til en ganske fersk artikkel på forskning.no med tittelen Meditasjon mot smerter. Dette er veldig interessant og nyttig forskning som synes å vise at meditasjon eller stressreduksjon også påvirker smerteopplevelse. Men heller ikke dette er noe særlig nytt, og her er det viktig å huske at smerte er en rent subjektiv opplevelse som vi vet kan endres drastisk av mentale teknikker, i motsetning til for eksempel veksten til en kreftsvulst.

Konklusjon

Etter å ha sett på en hel del forskning synes konklusjonen å være følgende:

  • Stressreduksjon påvirker vårt immunsystem positivt og kan ha en effekt i å bekjempe sykdom.
  • Stressreduksjon påvirker naturlig nok sykdommer som har sitt utspring i nettopp stress.
  • Ulike meditasjonsteknikker kan ha en positiv effekt på mentale lidelser og smerteopplevelse.
  • Det er ikke dokumentert noen signifikant forskjell på meditasjon og mer generell avslapping.

Det danske programmet som Schrödingers Katt baserte seg på synes å ha et svært tynt grunnlag for de påstandene de fremsatte så bombastisk. Ideen om at man kan krympe kreftsvulster ved å fokusere tankene, er ikke bare fullstendig udokumentert, men også svært farlig.

Nå har jeg ikke sett de øvrige programmer i denne serien, men en kikk på referanselisten er tildels skremmende lesning. Her finner vi alt fra diskrediterte Ganzfeld-studier, til nyere og sterkt kritisert forskning av Daryl Bem. Og kvantemekanikk synes å kunne forklare det meste… Når man også vier et program til ideen om tidligere liv, har man fjernet seg fullstendig fra det som kan kalles vitenskap og er over i et område av ren spekulasjon og mystikkporno.

Basert på argumentasjonen fra Schrödingers Katt kan vi nok forvente at denne sendeflaten snart fylles av programmer som omhandler UFOer, det paranormale og mirakler, på samme måte som mange andre utenlandske «vitenskaps-programmer» har gått i grøfta i iveren etter å gi seerne det de vil ha. Det er tåpelig, trist og tragisk.