Om Schrödingers Katt, meditasjon og kilder

Min kritikk av NRK-programmet om å helbrede seg selv gjennom tankens kraft har skapt mye debatt, og selv programmets redaksjon har involvert seg. I går postet de både her og på Facebook-siden til Schrödingers Katt en lenke til dokumentasjonen det danske programmet baserte seg på.

Jeg føler det fortjener en skikkelig tilbakemelding, ikke bare en kort kommentar i kommentarfeltet, så her er noen av mine tanker omkring dette. Når det gjelder det aktuelle programmet ser det ut til å være basert på følgende kilder:

1) Ecstasy og posttraumatisk stress

Denne delen av programmet hoppet jeg over i min bloggpost, så dette gjennomgår jeg heller ikke her.

2) Visualisering og kræftpatienter

Dette er nok den delen av programmet jeg reagerte mest på. Som skrevet i min kritikk utnytter programmet her et velkjent psykologisk triks hvor man ikke direkte sier en ting, men bygger opp så pass mye kontekst at seeren selv konstruerer en falsk slutning. På den måten helgarderer de seg. De både sier, og sier ikke, at visualisering kan redusere kreftsvulster. Jeg vil tro de fleste seere vil sitte igjen med et inntrykk av at det er vitenskapelig bevist at visualisering kan påvirke sykdommer. Men de som har laget programmet har ingen god vitenskap å basere en slik slutning på.

Referansen de gir på «Sjæl & Videnskab» sine hjemmesider er en pågående studie som avsluttes senere i år. Altså et forsøk hvor man ennå ikke vet noe om resultatene, og hvor jeg har vanskelig for å se at man uansett skal kunne si noe konkluderende da pasientene selvsagt også får konvensjonell kreftbehandling. Hvordan mener man å isolere effekten av visualiseringsprosessen? Og om man finner en slik effekt, hvordan isolere denne fra generell stressreduksjon som følger med visualiseringsprosessen?

Så hvorfor insinuere en slik effekt? Hva slags dokumentasjon har programskaperne for å bevege seg over i dette landskapet? Jo, i programmet bygger de opp en tro på at visualisering kan virke ved å vise til en studie hvor forsøkspersoner gjennom visualisering kunne påvirke hvor solbrente de ble. Og da er vi over på:

3) Visualisering og UV-stråling

Denne lille studien ble utført i 1994 med 10 testpersoner. Og ikke ti hvilke som helst testpersoner, men ti spesielt hypnotiserbare personer. Det er nemlig forskjell på folk, og noen mennesker er enklere å hypnotisere enn andre. På et hypnoseshow vil mye av de innledende øvelser være et spill hypnotisøren gjennomfører for å sile ut de i publikum som er høyt hypnotiserbare, altså som lett lar seg manipulere, og vil spille med på hypnose-leken.

Så grunnlaget programredaksjonen har for å hevde at visualisering kan krympe kreftsvulster, er en ikke-replikert studie på ti ikke-representative personer utført for 17 år siden som viser en endring i blodstrømmen i ytre hudlag ved hjelp av visualisering.

Wow.

Men det er ikke alt. For hva viste egentlig denne studien? Vel, i motsetning til hva de sier i programmet så viste faktisk ikke studien at visualisering hadde noen effekt på forbrenningsgraden! Det eneste man kunne måle var større blodtilstrømning, men ikke noen signifikant reduksjon i rødheten i huden. Altså synes ikke visualisering å ha noen effekt på solbrenthet, selv om det var dette de påstod i programmet, og som skulle legge grunnlaget for at seerne skulle svelge ideen om at visualisering kanskje også kan påvirke alvorlige sykdommer.

Det er temmelig drøyt.

4) Kan mindfulness-meditation modvirke sygdom?

Her omtales en studie som bl.a. viste at influensavaksinen produserte flere antistoffer hos personer som gikk gjennom mindfulness-meditasjon. Det passer inn med det generelle bildet om at stressreduksjon gir generelt større produksjon av antistoffer i blodet og dermed styrker immunsystemet. Dette er ikke spesielt kontroversielt eller banebrytende.

5) Ændrer meditation hjernen?

Denne studien viste en større tetthet av «grå masse» i hjernestammen hos mennesker som hadde meditert lenge, sammenlignet med en ikke-mediterende kontrollgruppe. Det nevnes ingen referanser til økt grå mass i prefrontal cortex, som nevnt i programmet, men jeg har sett andre studier som antyder en slik endring selv om DR ikke viser til disse i sin referanseliste.

6) Meditation aktiverer vores hjerne

Siste referanse er denne, som vel egentlig skulle vært «Meditation aktiverer vores gener«. Dette er Herbert Benson’s pilotstudie som jeg har omtalt i forrige bloggpost.

Nå finnes det helt klart en del litteratur utover dette som danner grunnlaget for et slikt program, og i referanselisten omtales også noen bøker, men de konkrete vitenskapelige studiene som påstanden om at tankens kraft kan påvirke sykdommer baserer seg på, er egentlig ganske tynne. Én studie som ikke er fullført, én studie som viser noe annet enn hva de hevder i programmet, én studie som viser at immunsystemet styrkes, og én studie som viser en indirekte effekt i hjernen. Det er ikke spesielt solid, og langt i fra et vitenskapelig grunnlag for de ganske så revolusjonerende påstander programmet serverer seerne.

Meditasjon og avspenning

Men la oss se litt videre på hva forskning viser om avspennigsteknikker som mindfulness og annen meditasjon. Jeg gravde frem noen studier, og et interessant aspekt er om meditasjon egentlig er noe mer enn bare avslapping. Er det noe spesielt med meditasjonsteknikker som skiller seg vesentlig fra det å slappe av? Dreier det seg egentlig bare om å ta seg tid til å roe helt ned og slappe av i kroppen og muskler noen minutter hver dag? Her strides fortsatt de lærde. Se f.eks. denne studien:

Comparing brief stress management courses in a community sample: mindfulness skills and progressive muscle relaxation.

This study sought to compare a five-week mindfulness meditation (MM) course to a five-week course that taught progressive muscle relaxation (PMR). Forty-three adults from the community were randomly assigned to either MM (n = 19) or PMR (n = 24) courses after responding to flyers and other advertisements for a free stress management course. Mindfulness meditation participants practiced meditation significantly more often than PMR participants practiced relaxation during the intervention period (F[1, 43] = 7.42; P < .05). Interestingly, the two conditions did not differ significantly in their posttreatment levels of relaxation or mindfulness. Although there were no differences between groups on any of the primary outcome measures, across both treatment conditions there were statistically significant reductions from pretreatment to posttreatment in general psychological distress. Thus, although MM did not emerge as clearly superior to PMR, results of this study suggest that a brief mindfulness skills course may be effective for stress management.

Eller denne:

A randomized controlled trial of mindfulness meditation versus relaxation training: effects on distress, positive states of mind, rumination, and distraction.

The data suggest that compared with a no-treatment control, brief training in mindfulness meditation or somatic relaxation reduces distress and improves positive mood states. However, mindfulness meditation may be specific in its ability to reduce distractive and ruminative thoughts and behaviors, and this ability may provide a unique mechanism by which mindfulness meditation reduces distress.

Både avslapning og meditasjon reduserer stress omtrent like mye, selv om det er enkelte kvalitative forskjeller som man ikke nødvendigvis vet betydningen av ennå.

En Cochrane-analyse, riktignok bare på to studier, viste heller ingen vesentlig forskjell:

One study compared transcendental meditation to relaxation therapy and electromyography (EMG) biofeedback, which measures and teaches people how to control their level of muscle relaxation. TM is a form of concentrative meditation, which emphasizes focusing attention onto an object until the mind achieves stillness.

The other study compared mindfulness meditation to Kundalini yoga, which itself includes a meditative form of breathing called pranayama. Mindfulness mediation encourages being aware of one’s thoughts while maintaining detachment.

[…]

For all techniques, patients had significantly improved scores on scales rating anxiety, current mood and symptoms of distress, although sleep disturbance did not improve. Work, social functioning and family relations also improved, while marital relations and sex life were not affected.

Participants who practiced Kundalini yoga had more improvement in scores of perceived stress and purpose in life compared to those who used relaxation or biofeedback.

Treatments were similar in how long patients took to show progress and in how well they maintained improvements.

They all work, so why use an «either-or» approach, asked Dr. James Gordon, chairman of the 2002 White House Commission on Complementary and Alternative Medicine Policy. «Different people do better with different relaxation techniques, and even a single patient might find that different techniques work better at different points in their lives.

En litt gammel artikkel skrevet av Susan Blackmore har en helt annen konklusjon:

All this seems to show that while meditation may reduce feelings of anxiety, it does not reduce bodily responses to stress. In other words, if you want to reduce your physiological stress levels, do not turn to meditation. This is an interesting conclusion, which contradicts some of the claims made for meditation, and yet it fits rather well with a more Buddhist idea of meditation. Buddhists teach that meditation is a means of training the attention to be open and direct, so that the world is seen «as it is» rather than through the confused illusion created by our normally muddled minds.

Blackmore har forsket på det paranormale i over 30 år, og er selv en stor tilhenger av Zen-meditasjon, men er altså kritisk til den reelle helseeffekten av dette.

Fra kommentarfeltet

Kommentatoren Rune i forrige bloggpost, som synes å være en stor tilhenger av mindfulness, viser til noen studier for å støtte sin sak, og det setter jeg alltid pris på. La oss også se litt kjapt på disse:

1) Mindfulness-Based Stress Reduction and Mindfulness-Based Cognitive Therapy – a systematic review of randomized controlled trials.

Denne studien undersøker effekten av mindfulness på mental helse og depresjoner, ikke klinisk effekt på somatisk sykdom, og er derfor ikke direkte relevant for denne diskusjonen.

2) A systematic review of neurobiological and clinical features of mindfulness meditations.

Denne systematiske gjennomgangen av flere studier konkluderer bl.a. med påviselige endringer i hjernen, som tidligere omtalt. Men dette er bare en indirekte effekt som ikke i seg selv beviser noen klinisk effekt på sykdommer. Analysen viser også effekt på bl.a. rusmisbruk, blodtrykk og enkelte andre (ikke spesifiserte) fysiske tilstander, men presiserer følgende:

However, given the low-quality designs of current studies it is difficult to establish whether clinical outcomes are due to specific or non-specific effects of MM.

Man vet altså ikke om de positive effektene skyldes placeboeffekt (non-specific effects) eller meditasjonen i seg selv, og det betyr i praksis at metaanalysen ikke kan si noe verdifullt om effekten av meditasjon.

3) Does mindfulness training improve cognitive abilities? A systematic review of neuropsychological findings.

Denne metaanalysen handler også om kognitive evner, ikke somatisk sykdom, og er derfor heller ikke relevant i diskusjonen.

En annen kommentator, Joachim, viser til en ganske fersk artikkel på forskning.no med tittelen Meditasjon mot smerter. Dette er veldig interessant og nyttig forskning som synes å vise at meditasjon eller stressreduksjon også påvirker smerteopplevelse. Men heller ikke dette er noe særlig nytt, og her er det viktig å huske at smerte er en rent subjektiv opplevelse som vi vet kan endres drastisk av mentale teknikker, i motsetning til for eksempel veksten til en kreftsvulst.

Konklusjon

Etter å ha sett på en hel del forskning synes konklusjonen å være følgende:

  • Stressreduksjon påvirker vårt immunsystem positivt og kan ha en effekt i å bekjempe sykdom.
  • Stressreduksjon påvirker naturlig nok sykdommer som har sitt utspring i nettopp stress.
  • Ulike meditasjonsteknikker kan ha en positiv effekt på mentale lidelser og smerteopplevelse.
  • Det er ikke dokumentert noen signifikant forskjell på meditasjon og mer generell avslapping.

Det danske programmet som Schrödingers Katt baserte seg på synes å ha et svært tynt grunnlag for de påstandene de fremsatte så bombastisk. Ideen om at man kan krympe kreftsvulster ved å fokusere tankene, er ikke bare fullstendig udokumentert, men også svært farlig.

Nå har jeg ikke sett de øvrige programmer i denne serien, men en kikk på referanselisten er tildels skremmende lesning. Her finner vi alt fra diskrediterte Ganzfeld-studier, til nyere og sterkt kritisert forskning av Daryl Bem. Og kvantemekanikk synes å kunne forklare det meste… Når man også vier et program til ideen om tidligere liv, har man fjernet seg fullstendig fra det som kan kalles vitenskap og er over i et område av ren spekulasjon og mystikkporno.

Basert på argumentasjonen fra Schrödingers Katt kan vi nok forvente at denne sendeflaten snart fylles av programmer som omhandler UFOer, det paranormale og mirakler, på samme måte som mange andre utenlandske «vitenskaps-programmer» har gått i grøfta i iveren etter å gi seerne det de vil ha. Det er tåpelig, trist og tragisk.

  • Interessant, men du må nesten skrive om denne setningen:

    Grunnlaget for det danske programmet som Schrödingers Katt viste synes å ha et svært tynt grunnlag for de påstandene de fremsatte ganske så bombastisk.

    Litt sirkulær påstand der … :-)

  • @ Leisha Camden:

    Huff. Endret.

  • Gratulerer med nytt ord.. «mystikkporno».. ga 0 treff på google :)

    I approve =)

  • Peter Andre Jensen

    Visualisering brukes ganske hyppig av kronikere, og jeg bruker denne mestringsteknikken selv i forbindelse med sykdomsmestring og idrett. Innen idrett finnes det studier som viser at visualisering kan øke EVNEN til å utføre en gitt oppgave. Bl.a gjorde man et forsøk på basketspillere i USA, der testgruppen økte treffprosenten på straffekast signifikant, mens kontrollgruppen som ikke hadde drevet med visualisering hadde hverken forbedring eller forverring av treffprosent.

    Mestring defineres som en prosess for å håndtere krav som overstiger de ressurser en person har til rådighet (Lazarus & Folkman), og visualisering kan være en del av denne prosessen, sammen med andre teknikker.

    Men jeg har aldri hørt om, og kan ikke tenke meg heller, at visualisering skal kunne gi endringer i selve sykdommen eller kunne gi andre målbare fysiologiske effekter på selve organismen. Mestring brukt av kronikere har da heller ikke slike mål, da mestring kun er teknikker brukt for å klare hverdagen i den situasjonen man befinner seg bedre.

    Flott at du tar opp slike ting, Gunnar. Kudos!

  • Visualisering er også en teknikk innenfor «Positiv Tenking», hvor man gjennom å visualisere sine mål og ønsker former universet til å legge til rette for dette. Kvantemekanikk vettu.

    Nå finner jeg ikke referansen i farten, men jeg husker en studie jeg leste hvor de testet visualisering på studenters eksamensresultater. En gruppe skulle visualisere at de fikk en godt eksamensresultat, mens en annen gruppe skulle visualisere at de jobbet for å få et godt resultat, altså visualisere selve studie/lese-prosessen frem mot eksamen. Sistnevnte gruppe gjorde det vesentlig bedre enn førstnevnte.

    Jeg er usikker på hva det egentlig sier annet enn at visualisering kan ha en effekt på motivasjon og studieteknikk.

    Uansett er dette et sidespor, og som du sier kan ikke trening av kognitive prosesser sammenlignes med direkte fysisk påvirkning av i spesifikke deler av kroppen gjennom visualisering.

  • Peter Andre Jensen

    @ Gunnar Roland Tjomlid:

    De fire mentale aktivitetene avspenning, visualisering, indre dialog og målsettingstrening blir av Olympiatoppen og Norges Idrettshøgskole definert som grunnleggende mental trening. Så vidt jeg kjenner til bruker bl.a Ole Einar Bjørndalen visualisering for å treffe blinkene, og skal visst ha gode resultater med det. Men poenget er selvsagt dette, og det er mulig jeg var litt utydelig på det:

    Mental trening kan ikke erstatte timene i vektrommet :)

  • Heia.

    Og jeg sveipet innom Schrødingers katt i går kveld, da var temaet, så vidt jeg fikk med meg, barn som hadde fysiske spor etter hvordan en person som har levd tidligere døde (altså en versjon av reinkarnasjon) og dertil tilhørende minner. Jeg orket ikke å se nok til å finne ut hva poenget med programmet egentlig var.

    Og Newton her om uken handlet om spøkelser.

    Jeg gremmes.

  • @ Lattermild:

    Ja, NRK sitt argument synes å være at nordmenn nå er blitt så teite at de ikke lenger kan forstå vitenskap. Min mistanke er vel heller at programredaksjonene i NRK er blitt så dumme at de ikke lenger forstår vitenskap.

  • På seg selv kjenner man andre, vet du.

  • Om effekten av visualisering på konkrete prestasjoner, så tipper jeg det kan ha noe med self-efficacy å gjøre – troen på at man kan utrette noe – som det er kjent at kan påvirke prestasjonsevnen. Forklaringen er også ganske rimelig. Det har med ressursfordeling å gjøre. Man legger større innsats i arbeid man tror det er noen vits i. Da er det ikke sjelden at resultatet også blir bedre.

    Når studiene setter meditasjon opp mot andre avspenningsteknikker, blir jeg nysgjerrig på om det finnes studier som undersøker effekten av begge deler samtidig opp mot bare en av delene. Med mindre de virker på akkurat samme måte, er det teoretisk tenkelig at man kan få noe ekstra ut av kombinasjonen.

    Når det gjelder kropp og sinn-spørsmål mer overordnet, tror jeg det springer mye forvirring ut av den merkelige forestillingen at det skulle være noen forskjell mellom de to. Selvfølgelig påvirker hjernen kroppen, det er i bunn og grunn det eneste den gjør, og det er det den er utviklet for å gjøre. Og selvfølgelig blir hjernen forandret av opplevelser. Hver gang noe blir preget inn i hukommelsen, skjer det en forandring med hjernen, hver gang man lærer noe skjer det en forandring med hjernen, og hittil har jeg ikke skjønt, kanskje fordi jeg ikke har fulgt godt nok med i timen, hvorfor de forandringene som kommer til syne på et MRI-bilde skulle være så mye mer sensasjonelle enn de forandringene som kommer til syne i målbar atferd.

    Hjernen påvirker resten av kroppen, men gjennom ganske bestemte kanaler, gjennom nervesignaler og hormoner. De andre organene i kroppen reagerer på signaler fra hjernen fordi de har spesielle mottagere som reagerer på disse signalene. Det er i og for seg ikke oppsiktsvekkende. Det som igjen gjerne vekker sensasjon, er når man observerer at viljestyrte prosesser virker inn på organer man normalt oppfatter at viljen ikke kan styre.

    Og jeg tror det nettopp er sensasjonsfølelsen som lager uklarhet, mer enn medias generelle begredelighet eller NRKs eventuelle uredelighet. Entusiasmen rundt nye oppdagelser gjør at man trekker betydningen av dem litt vel langt – enten man er lekfolk, vitenskapsformidler, eller for den saks skyld selv er forsker. Når èn ting plutselig viser seg å være mulig, ja da kan beslektede ting også kunne være mulig.

    – noe som ikke er så feil tenkt i seg selv. Beslektede ting følger ofte mange av de samme lovmessighetene. Det er det som gjør dem til beslektede. Men dikotomien mellom kropp og sinn, som om den ikke er aldeles feil i det minste er aldeles feil forstått, gjør at man feilbedømmer hvilke ting som egentlig er beslektede. Kroppen er ikke èn ting, som sinnet enten kan eller ikke kan påvirke. Tvert i mot består kroppen av mange systemer, som enten er eller ikke er laget slik at de kan motta bestemte signaler fra hjernen. Dette er ganske fastsatt, og vil jeg tro, ganske likt for de fleste mennesker. (Det finnes selvsagt mange nok unntak til at de bør nevnes, men de er biologisk sett nettopp unntak.)

    Skillet mellom det mulige og det mulige sammenfaller derfor slett ikke med skillet mellom kropp og sinn. Derimot vil jeg tro det sammenfaller ganske bra med hvilke påvirkningsbaner som er evolusjonsmekket inn i oss, og hvilke som ikke er det. Oppdagelsen av en ny påvirkningsbane er derfor mest sannsynlig ikke annet enn oppdagelsen av noe som har vært der hele tiden, men som vi ikke har hatt fantasi eller instrumenter til å finne. Dermed ikke så sensasjonelt – dermed uten implikasjoner for hvorvidt noen som helst andre påvirkningsbaner kan være mulige.

    (Hvis vi skal komplisere det hele må vi legge til at man også kan påvirke seg selv gjennom atferd. Når jeg tar en hodepinetablett, bruker jeg viljestyrte prosesser til å reise meg, finne en tablett, tappe et glass vann, og svelge det hele – med andre ord har jeg fjernet smerte bare ved en viljesanstrengelse. Slike forklaringer er nok en del av placebo-effekten, man tar bedre vare på seg selv når man øyner håp om bedring, og vil jeg tro også en del av andre tilsynelatende kropp og sinn-sensasjoner.)

  • Rune

    Jeg vil begynne med “Visualisering og kreftpasienter” siden det er dette tema som tilsynelatende har gjort deg mest oppskaket. Jeg er nysgjerrig på hvor du befant deg når programlederen sa;

    «Om det er medisinen eller visualiseringen, eller en kombinasjon av begge de to som har hjulpet, vet vi ikke enda!. Men Kristian er ikke lenger dødssyk. En av de tre kreftsvulstene i leveren er nå borte, og de to andre er blitt mindre.»

    Er det ut i fra dette utsagnet du hevder SCHRÖDINGERS KATT bruker «psykologiske triks hvor man ikke direkte sier en ting, men bygger opp så pass mye kontekst at seeren selv konstruerer en falsk slutning.»
    Mener du at det Norske folk ikke klarer eller er i stand til å resonnere seg frem til; at programlederen sier det ikke ennå finnes bevis! for at det var visualiseringen som hjalp? og at det like gjerne kunne være medisineringen! eller en kombinasjon av begge to? (Vi vet ikke enda sier hun).

    Jeg er forsåvidt enig med deg i at studien ang UV-stråling og reduksjon i rødhet i huden, i følge konklusjonen av studien ikke viste et signifikant resultat. Men studien viste signifikant økning i blodtilførsel i området personen fokuserte på. Dette viser at man kan øke varmen i det bestemte området ved hjelp av visualisering (interessant).
    Jeg vet ikke hvorfor en av forskerne bak studien Bobby Zachariaes sa at visualiseringen også hadde en effekt på rødhet i huden. Jeg har begrenset adgang til studien, og har kun adgang til konklusjonen, så jeg får ikke sjekket påstanden hans.

    Jeg ser også at du muligens antyder at det kun er noen få mennesker som det er mulig å påvirke med suggesjon. Dette er selvsagt ikke vitenskap, men en kjent mentallist og NLP utøver; Derren Brown, har sagt at så mye som 80 til 90% av alle mennesker responderer på suggesjon teknikkene hans.

    Kan mindfulness-meditation forebygge sykdom?
    Her virker det som om vi er enige i at avspenning (stressreduksjon) styrker immunsystemet.

    Når det gjelder disse studiene som viser økt masse i hjernen ved regelmessig meditasjon, ser det ut som om det er en del bevis for påstanden, så jeg går ikke inn på det.

    Men jeg synes det er veldig interessant å se disse studiene du viser til, som viser at vanlig muskelteknikker har samme effekt som meditasjon.
    Mitt standpunkt her er at muskelteknikker er det samme som meditasjon. Mange som mediterer bruker nettopp en slik metode. Man fokuserer og anspenner- musklene i et bestemt område, for så å avspenne musklene. Slik gjør man fra tå, til toppen av hode, helt til man føler seg dypt avspent. Dette er en form for meditasjon, selv om mange ikke assosierer meditasjon med en slik aktivitet.
    Mange (inkludert deg) tror meditasjon kun handler om engler og energier (jeg klandrer hollywood og mennesker med ekstraordinære påstander,-).
    Min påstand er at alt som klarer å sette deg i et avslappet modus, er en form for meditasjon. Så jeg har ikke noe problem med å akseptere at muskelteknikker er vel så bra som mindfulness-meditation, TM eller annen form for meditasjon. Noen kan til og med oppleve dyp ro (stressreduksjon) og en meditativ tilstand ved å se en vakker- solnedgang osv.

    Når det gjelder disse metaanalysene jeg postet på den andre blogg-posten din, kan du se at det var for å illustrere at det finnes mye bias i denne forskningen, og at forskere som oftest oppfordrer til flere kvalitative studier. For de som måtte være interesserte kan finne innlegget (kommentaren) her ; Kan tankene helbrede sykdommer?
    .
    Det er forøvrig ingenting å «kimse av» at meditasjon kan ha effekt på psykiske lidelser. Detter er sykdommer som berører mange mennesker i dagens samfunn. Det er absolutt interessant å se at disse menneskene muligens kan ha god effekt av meditasjon, helse er mye mer enn kliniske symptomer og fysiske tilstander.

    Meditasjon er ikke akuttmedisin og bør derfor brukes til å forebygge sykdom, og evt i kombinasjon med skolemedisin. Som vi nettopp har konkludert med; styrker meditasjon (avspenning) immunsystemet og øker velvære. Men det er veldig interessant å se pilot- studier som muligens viser at meditasjon har andre virkemekanismer enn vi har trodd tidligere. Som å aktivere RNA & DNA. Det er også studier som viser at meditasjon øker læreevne og konsentrasjon.

  • @ Rune:

    “Om det er medisinen eller visualiseringen, eller en kombinasjon av begge de to som har hjulpet, vet vi ikke enda!. Men Kristian er ikke lenger dødssyk. En av de tre kreftsvulstene i leveren er nå borte, og de to andre er blitt mindre.”

    Er det ut i fra dette utsagnet du hevder SCHRÖDINGERS KATT bruker “psykologiske triks hvor man ikke direkte sier en ting, men bygger opp så pass mye kontekst at seeren selv konstruerer en falsk slutning.”
    Mener du at det Norske folk ikke klarer eller er i stand til å resonnere seg frem til; at programlederen sier det ikke ennå finnes bevis! for at det var visualiseringen som hjalp? og at det like gjerne kunne være medisineringen! eller en kombinasjon av begge to? (Vi vet ikke enda sier hun).

    Jeg mener at en stor del av det norske folk vil sitte igjen med et inntrykk av at visualisering bidro til å krympe kreftsvulstene ja. Dette handler om enkel psykologi.

    Når de bygger opp dette segmentet ved å snakke om at man gjennom visualisering kan endre kroppstemperatur, motvirke solbrenthet i hånden, og kjører på med grafikk hvor man ser NK-celler strømme mot en kreftsvulst og spiser den opp samtidig som programleder forteller om at hvis man tenker på et bestemt område av kroppen så kan man påvirke denne delen, så tror jeg det er lite tvil om hva slags budskap programmet egentlig gir. At de bruker én setning på å ta et lite forbehold motvirker ikke det totale argumentet som de presenterer over flere minutter med et tydelig budskap om at visualisering kan påvirke bestemte deler og funksjoner i kroppen, f.eks. å «styre» NK-celler dit man ønsker.

    Det finnes overhode intet vitenskapelig grunnlag for å hevde at visualisering kan styre NK-celler mot kreftsvulster, så når de presenterer dette argumentet blir det like mye spekulasjon som om de hadde sagt at: “Om det er medisinen eller Kristians blå bukser, eller en kombinasjon av begge de to som har hjulpet, vet vi ikke enda!» Likevel sitter vi alle igjen med et inntrykk av at visualisering kan ha noe for seg.

    Mange (inkludert deg) tror meditasjon kun handler om engler og energier (jeg klandrer hollywood og mennesker med ekstraordinære påstander,-).

    Nei, det gjør jeg slettes ikke. Jeg har som sagt lest en del av Susan Blackmore som beskriver sine erfaringer med Zen-meditasjon, og jeg kobler overhodet ikke meditasjon med «engler og energier». Jeg ser på det som noe høyst jordnært og reellt, og er selv veldig positiv til hele konseptet om meditasjon. Jeg tror det er nyttig og sunt for mental helse, og som jeg skriver mye om er jeg ganske overbevist om at det også er sunt for kroppen gjennom stressreduksjon. Jeg er likevel usikker på om ulike meditasjonsteknikker som ofte pakkes inn i litt mystiske slør, eller kommersielt sølvpapir, er så mye mer enn bare det å faktisk ta seg tid til å slappe skikkelig av en liten stund hver dag, men her strides som sagt de lærde ennå.

    Jeg synes også konseptet om Zen-meditasjon, om å klare å koble seg fra «jeg-et», eller øve på å ikke tenke på noe, er utrolig fascinerende, og en svært interessant øvelse i å forstå vår bevissthet.

    Så min kritikk går absolutt ikke på at meditasjon i seg selv er uvitenskapelig eller «far out», bare at de konkrete påstander i TV-programmet ikke baserer seg på solid viten. Jeg, og svært mange med meg, oppfatter at Katta går mye lenger i sine påstander enn hva det er dekning for i studiene de baserer seg på.

    Det er forøvrig ingenting å “kimse av” at meditasjon kan ha effekt på psykiske lidelser. Detter er sykdommer som berører mange mennesker i dagens samfunn. Det er absolutt interessant å se at disse menneskene muligens kan ha god effekt av meditasjon, helse er mye mer enn kliniske symptomer og fysiske tilstander.

    Dette kimser jeg heller ikke av. Slettes ikke. Psykiske lidelser tar jeg svært alvorlig, og enhver teknikk som kan hjelpe her er svært viktig og nyttig. Meditasjon, eller stressreduksjon, og kognitiv behandling har sikkert mye for seg, og det er bare positivt så vidt jeg kan se.

    Poenget mitt var bare at denne diskusjonen ikke må gli ut, og da må vi holde oss til den kritikken jeg rettet mot programmet. Det gikk på somatisk sykdom, ikke segmentet om PTSD eller mental helse da jeg ikke har noen store problemer med den delen. (Jeg har likevel hørt at andre har det, men jeg kjenner ikke innholdet i denne kritikken.)

    Jeg har vært svært tydelig i min kritikk i at jeg i høyeste grad tror stressreduksjon har helsegevinster, ja til og med at det kan bidra til å hjelpe de aller fleste lidelser i større eller mindre grad. Poenget mitt er at Katta tilførte en «mystisk dimensjon» ved å snakke som om man kan styre ubevisste kroppsfunksjoner gjennom bevisste tanker, når det hele handler om nettopp stressreduksjon og kan forklares fint gjennom stresshormoner osv. Man trenger ikke presentere det som banebrytende ny forskning som skal vise at vi ved hjelp av «tankens kraft» kan helbrede sykdom. Når det i tillegg viser seg at studiene programmet baserer seg på i stor grad er små pilotstudier, og hvor resultatene tildels presenteres feil, blir alt ennå mer problematisk. NRK har et ansvar i å vise nøkternhet når vitenskapelig forskning skal presenteres. Det kan gjøres uten at man tar bort undring og sunn spekulering.

  • God og nødvendig gjennomgang. To tomler opp!

  • Rune

    Vi ser ut til å være enig om at meditasjon og annen form for avspenningsteknikker aktiverer stressreduksjon, og absolutt er vist å ha helsebringende effekt. Jeg mener det er bra at vitenskapen anerkjenner at også meditasjon fremmer slik stressreduksjon, og at det ikke kun handler om “rosa-energier å engle-WOO-WOO” som skeptikere ofte liker å si. Det er bra at vitenskapen vise hva meditasjon evt har en effekt på, foruten det åndelige perspektivet.

    Jeg synes Schrödingers Katt klarte å formidle dette på en helt ok måte i sitt program “Våre skjulte krefter”. Schrödingers Katt sier også at meditasjon før har handlet om religion og overtro, men forskere har nå kastet seg over tema, for å se på hva vitenskapen kan si om meditasjon. Dette synes jeg absolutt er en bra ting.

    Jeg ser ikke det store problemet ved at Schrödingers Katt viser til mindre studier eller mulig fremtidig forskning som visualisering og effekten av meditasjon på NK-celler osv.
    Siden Schrödingers Katt er et populærvitenskapelige program, og ikke nødvendigvis alltid fremmer etablert vitenskap, men også kan inkludere kontroversiell forskning. Synes jeg ikke Schrödingers Katt her tråkker over noen terskel. Men at skeptikere «steiler» over slike påstander skjønner jeg.

    NRK og Harald Eia fikk også masse kritikk når de sendte Hjernevask, som var en populærvitenskapelig tv-serie som fremmet kontroversielle påstander/spørsmål.

    “Den populærvitenskapelige tv-serien Hjernevask med fokus på biologi og samfunn tok opp kontroversielle spørsmål om bl.a. kjønn, sex og rase. Selv om det har kommet kritikk mot Eias journalistiske metoder, skapte serien økt interesse for sammenhengen mellom arv og miljø, og bidro til fagkritikk og en fornyet dialog mellom ulike fagtradisjoner, heter det i begrunnelsen.”
    http://www.tv2underholdning.no/gkn/harald-eia-mottar-pris-for-kontroversielt-program-3360771.html

  • Helge Torvund

    Mykje bra her, sjølv om eg ikkje klarte å oppfatte dette programmet på den måten du meiner ville vera vanleg. Tykte her var forbehald og at det var ubastant. Eg trur at du kanskje kan ha rett i at ein del av folket vil oppfatte det slik du seier, medan ein del av folket vil oppfatte det slik eg gjer. Men så er det kanskje ein tredje del av folket, som du tilhøyrer, som høyrer desse tinga litt som Fanden les Bibelen, og får dei verst tenkelege konklusjonane utav det.
    Eg tykkjer elles det er litt påfallande at du ovanfor her godtek forskning som stadfestar ditt eige skeptiske syn, men dersom du finn noko som går i ei anna retning, så avfeier du det (verkar det for meg, som vel les dine innlegg slik fanden les Bibelen) med at det ikkje er noko nytt, eller at det ikkje er kontroversielt, og då finst det på ein måte ikkje likevel?

  • @ Helge Torvund:

    Det eneste jeg avviser er ideen om visualisering. Årsaken til det er at det i motsetning til alt det andre ikke finnes noe grunnlag i forskningen for å støtte opp om en slik ide. Den ene studien de viser til viser altså ikke at visualisering virker utover å visstnok kunne endre blodtilstrømningen hos en gruppe av befolkningen. Det er et gigantisk sprang fra å kunne påvirke blodtilstrømning, en kjent konsekvens av stressreduksjon (stresshormoner har som oppgave bl.a. å redusere blodstrømmen i hud og ikke-kritiske organer og kanalisere det inn mot skjelettmuskler i en fight-or-flight-respons), og til å styre NK-celler inn mot svulster ved å tenke på dem. Jeg synes ikke det er spesielt trangsynt av meg å vært kritisk til dette konseptet når det mangler støtte i litteraturen, og den effekten som oppleves (flere NK-celler) kan forklares på en en mye mer plausibel måte (stressreduksjon = økt produkson av NK-celler).

    I begge bloggpostene mine aksepterer jeg alle studier med unntak av denne ene UV-studien som er gjengitt feil i programmet. Studien som viste at meditasjon kunne påvirke gener var ny for meg, og noe jeg ville vært skeptisk til om det ikke forelå vitenskapelig dokumentasjon. Men det gjør det altså, om enn bare en enkelt pilotstudie, men jeg avfeier den ikke fordi den virker akseptert av fagmiljøene (selv om den trenger å replikeres i større gruppe).

    Det du leser som at jeg «avfeier» studier, er nettopp fordi man i programmet synes å ta noe som er velkjent (stressreduksjon = reduksjon i stresshormoner = bedre helse og sterkere immunsystem) og pakke det inn i en ide om «tankens kraft». Derfor sier jeg at det ikke er noe nytt eller kontroversielt. Det er bare nytt og kontroversielt hvis de prøver å legge noe i det som det slettes ikke finnes dekning, eller behov, for.

  • Helge Torvund

    De morosame her er, og som var heile mitt poeng, er at dersom du likevel ikkje avviser desse, men får meg til å oppleva det slik, bruker du «et velkjent psykologisk triks hvor man ikke direkte sier en ting, men bygger opp så pass mye kontekst at (leseren) selv konstruerer en falsk slutning».

  • @ Helge Torvund:

    Du mener i all seriøsitet at jeg har til hensikt å få leserne til å tro det motsatte av det jeg faktisk prøver å si?

  • Helge Torvund

    Var det det du meinte med dei orda eg siterte? At programredaksjonen i NRK Ikkje bare «er blitt så dumme at de ikke lenger forstår vitenskap», men at dei har til hensikt å få sjåarane til å tru det motsette av det dei faktisk prøver å seia?

    Kvifor får eg av og til eit inntrykk av du jagar kring i teksten og roper mellom linjene, at sinnet for all del ikkje må påverka materien! Dersom granskingar viser at ein gjennom å endra tenkinga si, oppnår openbare helsestyrkande verknadar, så skriv du at det blir feil å sjå det på den måten. Det kan verka som om du vil ha Mind-Body fokuset som var tema her, over på eit Body-Body nivå?

  • @ Helge Torvund:

    Definer «mind»? For meg er det uadskillelig fra «body», da jeg ikke er noen dualist.

    Men poenget mitt er enkelt. Mens Katta fremstiller det som om at vi kan påvirke kropp gjennom bevisst tankefokus, altså en slags direkte link mellom tankene og kropp/sykdom, så sier jeg at det er en abstraksjon som ikke er fruktbar å benytte seg av. Det Katta omtaler rent vitenskapelig (med utgangspunkt i kildestudiene) når de snakker om «tankens kraft» er egentlig bare stressreduksjon. Det har ingenting med å bruke tankene eller å visualisere eller fokusere mot en kroppsdel. Det har bare med å redusere stress og la kroppen reparere seg selv.

    Og ja, det danske programmet har etter mitt syn et bevisst ønske om å forlede seeren. Se på bruken av grafikk, tittelen «Sjæl og videnskab» (hva har sjel med vitenskap å gjøre?), begrep som «tankens kraft» (som de bevisst henter fra mystikkens verden) osv. Alt for å lage et program som kan apellere til en bredere målgruppe for å beholde seertall, men på bekostning av korrekt gjengivelse av studier og korrekt forklaring av hvordan kroppen faktisk virker. Det mener jeg er fryktelig synd. Vitenskap skal populariseres ja, men det bør ikke innebære at man selger sin sjel (!) til uvitenskapen for å nå ut til massene.

  • @ Martinbg:
    Takk for den, Martin! Jeg prøver også stadig å motarbeide forestillingen om at kropp og sinn er forskjellige ting. Frasen «kropp og sinn henger sammen» er en del av denne vrangforestillingen, selv om den tilsynelatende anerkjenner at det er et samspill. Men mennesket består ikke av «kropp og sinn», mennesket er en organisme med masse fabelaktige funksjoner som ikke kan deles opp i pene biter.
    Tillater meg ydmykest å henvise til meg selv: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=86676&a=4&sok=1 Den handler om mye anna òg, men mest om «kropp» og sinn».

  • Rune skrev:

    Siden Schrödingers Katt er et populærvitenskapelige program, og ikke nødvendigvis alltid fremmer etablert vitenskap, men også kan inkludere kontroversiell forskning. Synes jeg ikke Schrödingers Katt her tråkker over noen terskel.

    Etter mitt bakstreverske skjønn bør populærvitenskapelig formidling først og fremst handle om å gjøre kompliserte ting mer tilgjengelig for vanlige mennesker, ikke om å sette fram løse påstander. Det er vanskelig nok å oversette vitenskapelig materiale til vanlig norsk, og desto vanskeligere å oversette halvvitenskap. Når programskaperne og -lederne i tillegg (vanligvis) ikke har vitenskapelig kompetanse, er det ganske overmodig av dem å tro at de kan formidle forskningsprosjekter som ikke er ferdigstilt. Det blir mest graut av slikt.

    Jeg så ikke programmet om tankens kraft (eller hvadetnåhet), men jeg så deler av programmet om fireåringen som hadde levd før. Jeg var dypt rystet. Schrødingers katt har lenge vært ganske uinteressant og vimsete, men nå har de gått helt av hengslene.

  • Helge Torvund

    Eg har ei svært tjukk bok om medvit som heiter «The Book of Not Knowing» og det var nett ein enorm konferanse om dette i Stockholm med 300 forelesingar, i regi av universitetet i Arizona. Eg liker at ting er gåtefulle og uforklarte og skal avgjort ikkje definere mind, og tykkjer det var dumt at eg kutta ut nett den setningen eg hadde skrive over her først, nemleg at eg helst ikkje vil nytta desse motsette omgrepa, då eg ikkje liker å understreka dualismen i dette. Men ditt problem ser ut til å vera at du ikkje godtek at me nyttar tankane våre når me stresser ned? Er sjølve omgrepet «tanke» litt provoserande? Når eg har gjeve klientar eller meg sjølv kognitive øvingar som påverker stressnivået og kan målast som fysiske reaksjonar, forstår eg ikkje at det er noko problem å seia at ein oppnår dette ved tankens kraft. For at du skal reagera negativt på dette, må du ha ein slags triggerverknad på desse orda, som oppfattar dei som trugande eller utålelege eller mystiske. For meg er det logisk og greitt. Me nyttar tankens kraft og me oppnår stressreduksjon. Gjennom stressreduksjonen kan me skapa konsekvensar som har betydning for sjukdom og helse på mange plan. Ein treng ikkje definera «mind» for å akseptera dette. Du tenker på ein bestemt måte, eller tenker ikkje på ein bestemt måte; du merker skilnaden, og du har nytte av det. Ein må ikkje definera bussen, for å stiga på den når den kjem.

  • Helge Torvund

    Til å ikkje vera dualist, ser du ut til å ha eit påfallande dualistisk syn på vitskap og annan kunnskap? Til å ikkje vera dualist ser du òg ut til å vera påfallande fanga i ei anten/eller tenking?

  • @ Helge Torvund:

    Et google-søk på begrepet «tankens kraft» burde vel klarlegge ganske godt hvorfor det er problematisk å bruke dette uttrykket hvis man ønsker å distansere seg fra uvitenskapelighet.

    Som jeg har sagt tidligere, vil du kalle det å starte en bilmotor for «tankens kraft»? Det er jo strengt tatt ikke feil. Man må jo bruke tankene for å trigge de rette muskler i rett rekkefølge slik at man til slutt får ført nøkkelen inn i tenningen og vridd om. Men starter man bilen ved tankens kraft? På en måte ja, men jeg tror de fleste vil være enige om at det vil være en uhensiktsmessig og forvirrende abstraksjon. Jeg mener det samme gjelder hvis man kaller en stressreduksjon som har helseeffekter for å bekjempe sykdom med tankens kraft.

  • Helge Torvund skrev:

    Til å ikkje vera dualist, ser du ut til å ha eit påfallande dualistisk syn på vitskap og annan kunnskap? Til å ikkje vera dualist ser du òg ut til å vera påfallande fanga i ei anten/eller tenking?

    Hvilken annen kunnskap? Enten eller hva da?

  • Helge Torvund

    Ditt problem vert vel tydelegast når du skriv «Poenget mitt er at Katta tilførte en “mystisk dimensjon” ved å snakke som om man kan styre ubevisste kroppsfunksjoner gjennom bevisste tanker, når det hele handler om nettopp stressreduksjon og kan forklares fint gjennom stresshormoner» – Det er jo ikkje snakk om «som om» her. Me veit, og du veit, at bevisste tankar kan styre ubevisste kroppsfunksjonar, både gjennom biofeedback, sjølvhypnose og meditasjon. Å kun ha lov til å kalle heile desse prosessane for «stresshormon» er minst like mystifiserande. Det er som å seia at du har skapt denne bloggen bare gjennom teknologiens kraft.

    Så då vil eg avslutta mine innlegg her ved å vera vilt mystifiserande tilbake:

    «Hva har sjel
    med vitenskap å gjøre?»
    spør du i vilter forakt.
    «Hvilken annen kunnskap?
    Finnes det kunnskap
    som ikke vitenskapen har skapt?»
    smiler du retorisk,
    og en kan nesten høre
    applausen etter dine ord.

    «Hva er en vitenskap
    uten sjel?»
    spør en annen litt spakt.
    «Med bare målbare størrelser
    har vel mennesket tapt?
    Hva har en sjelløs vitenskap
    ikke gjort
    med vår jord?»

  • Helge Torvund

    Bare ein link til konferansen eg nemnde: http://www.consciousness.arizona.edu/

  • Helge Torvund

    Og til slutt ein link som viser at omgrepet «tankens kraft» vert nytta i samanhengar som vel til og med ein skeptikar vanskeleg kan oppfatta som veldig «mystisk» eller uvitskapleg, vil eg håpe: http://www.kognitiv.no/tankens_kraft/cms/100

  • Hei,
    Du skriver: «jeg har vanskelig for å se at man uansett skal kunne si noe konkluderende da pasientene selvsagt også får konvensjonell kreftbehandling. Hvordan mener man å isolere effekten av visualiseringsprosessen? Og om man finner en slik effekt, hvordan isolere denne fra generell stressreduksjon som følger med visualiseringsprosessen?»

    Veldig enkelt: Kontrollgrupper med samme behandling men uten visualisering.

    LEF

  • @ Helge Torvund:

    Me veit, og du veit, at bevisste tankar kan styre ubevisste kroppsfunksjonar, både gjennom biofeedback, sjølvhypnose og meditasjon.

    Vet vi det? Ser vi på hva biofeedback skal kunne hjelpe mot, er det nøyaktig de samme lidelsene som stressreduksjon hjelper mot. Selvhypnose? Hypnose som fenomen er vel alvorlig overdrevet. Meditasjon har vi gjennomgått. Ingen av disse kan sies å «styre ubevisste kroppsfunksjoner», men de kan all føre til at man slapper av, noe som igjen påvirker ulike funksjoner i kroppen.

    Å kun ha lov til å kalle heile desse prosessane for “stresshormon” er minst like mystifiserande.

    Lov og lov. Du kan kalle dem «Gud» eller «sjel» eller «tankens kraft» eller hva som helst, men det blir bare meningsløse abstraksjoner igjen. Hvorfor ikke heller kalle en spade for en spade når vi faktisk vet litt om hvilke naturlige mekanismer som opererer?

  • Helge Torvund skrev:

    Og til slutt ein link som viser at omgrepet “tankens kraft” vert nytta i samanhengar som vel til og med ein skeptikar vanskeleg kan oppfatta som veldig “mystisk” eller uvitskapleg, vil eg håpe: http://www.kognitiv.no/tankens_kraft/cms/100

    Så fordi andre også bruker begrepet på en villedende måte, så legitimerer det at Schrödingers Katt gjør det samme?

    Jeg skjønner heler ikke påstanden din her. Du synes å snu alt på hodet. Katta bruker heller ikke begrepet om noe som er «mystisk» eller uvitenskapelig. Det er jo hele poenget. De bruker begrepet om noe som kan forklares mye mer presist, og uten et slør av mystikk, ved å bruke andre ord. Hadde de brukt begrepet om noe som var mystisk eller uvitenskapelig, hadde det jo vært helt greit, selv om jeg da ikke skjønner hva temaet ville hatt i et populærvitenskapelig program å gjøre – og da er vi over på episodene om liv etter døden osv.

  • Lars Finsen skrev:

    Du skriver: “jeg har vanskelig for å se at man uansett skal kunne si noe konkluderende da pasientene selvsagt også får konvensjonell kreftbehandling. Hvordan mener man å isolere effekten av visualiseringsprosessen? Og om man finner en slik effekt, hvordan isolere denne fra generell stressreduksjon som følger med visualiseringsprosessen?”

    Veldig enkelt: Kontrollgrupper med samme behandling men uten visualisering.

    Ja, det var litt upresist av meg å formulere det så enkelt. Men det jeg egentlig mener er to ting:

    1) Så lenge visualiseringsprosessen innebærer «aktiv avspenning»/avslapning, vil det være umulig å skille visualisering fra helseeffektene ved stressreduksjon. For å skilel disse måtte man i så fall ha to kontrollgrupper, en uten visualisering, og en uten visualisering med med stressreduserende teknikker.

    2) Rent praktisk synes dette uansett å være vanskelig å få til, fordi effekten vil være ganske liten antar jeg (ellers ville den vært påvist tidligere), og man må da opp i store antall pasienter for å kunne avdekke noen effekt. Å få til en studie med hundrevis av kreftpasienter i tre grupper, pasienter som er så pass homogene som gruppe at resultatene kan sammenlignes på noe fornuftig måte, tror jeg er svært vanskelig.

    Men ja, det er nok mulig, bare veldig krevende.

  • Anne Marie

    PAJ: Visualisering i forbindelse med idrett blir noe annet – når du forestiller deg at du f. eks. sparker en ball på en bestemt måte, er det aktivitet både i de områdene i hjernen og de musklene som du ville brukt om du faktisk gjorde det. Det er en helt legitim måte å øve på, som et tillegg til trening.

  • Peter Andre Jensen

    @ Anne Marie:

    Ja? Har jeg sagt noe annet?!
    Mitt poeng var at visualisering brukes innen sykdomsmestring og idrettsmestring, som du helt korrekt påpeker – MEN jeg er skeptisk til at visualisering kan sette igang prosesser i kroppen som beskrevet i Gunnars bloggpost.

    Jeg har klokketro på at visualisering kan hjelpe kreftpasienter til å TAKLE sykdommen, men at visualisering kan dempe aktiviteten i sykdommen har jeg ingen tro på.

  • Helge Torvund

    Me vert nok aldri samde. Og me har visst litt vanskar med å forstå kvarandre òg?
    Eg meiner det er du som snur tinga på hovudet. På grunn av at du alt har bestemt korleis ting heng saman, kva som er årsak og verknad, så kan du ikkje godta at dette at nokon bestemmer seg for å setja seg ned for å nytta tanken på ein særskilt måte, endrar ein umedviten ting som blodtrykket, då må du for all del unngå å seia at tanken til mennesket, meditasjon eller hypnose har noko med dette å gjera, fordi me ikkje heilt forstår kva dette er for noko. Det kallar eg å ikkje kalla ei spade for ei spade. Når ein med å nytta tanken, meditasjon, merksemda eller hypnose på ein måte som fører til at ein vert sett i ein avslappa tilstand som fører til at ein påverkar fleire umedvitne prosessar, så er du bare litt vrang når du ikkje vil s¨å at ein gjer dette med tankesn kraft, med sinnet.
    Det ser ut som om du oppfattar det som ikkje kan forklarast og definerast som mystisk og litt farleg, og difor vil du heller kalle det t.d. «stresshormon» for då vert det meir kontrollerbart og forståeleg for deg. For å gje dette ein slags realistisk klang, seier du at det er å kalle ei spade for ei spade, som eit slags mantra som skal overtyde meg om at du har rett. Eg forstår ikkje ein gong kvifor ein absolutt skal kalle eit hormon for ei spade? Endå mindre kvifor ein skal kalle tanken eit hormon. Det er ikkje slik at alt ein ikkje akn definera eller forstår heilt, ikkje finst, eller må kallast ei spade.

    Eg har nytta hypnose i terapi i eit tiår, og eg har ei stor samling faglitteratur på området og er medlem av av foreninga i Noreg som har å gjera med klinisk og eksperimentell hypnose. Å seia at det er overdrive, tyder mest av alt på manglande kunnskap.

    http://www.sciencedaily.com/releases/2008/03/080314130430.htm

    http://www.hypnotherapythatworks.com/research.html

  • Ulrik

    Ah, takk for nydelig jobb, atter en gang! Hva er greia med at NRK skal smugle alternativfjas inn i vitenskaps- og helseprogrammene sine? Det er TVNorge sin jobb.

    Når det gjelder kognitiv terapi og meditasjon, er det stusselig med dokumentasjon på somatikk, men som noen påpeker er det et godt verktøy for mentale utfordringer.

    PTSD og MDMA er faktisk ytterst seriøs forskning, blant annet ved i USA (Harvard), Tyskland, Israel, Sveits og Trondheim (NTNU). Studiene som er gjort er foreløpig ikke veldig store, men har solid metodebruk, støtter hverandre og har oppsiktsvekkende gode resultater. Dette er ikke et alternativprosjekt, men seriøs forskning som skremmer vannet av den farmasøytiske industrien (patentet på MDMA har gått ut og mange pasienter seponerer antidepressive/angsdempende etter MDMA-hjulpet terapi.) Nylig fikk en amerikansk gruppe tillatelse til å gjøre studie på krigsveteraner, noe som er ganske oppsiktsvekkende i landet bak The War On Drugs.

  • Pingback: Ukritisk nysgjerrighet drepte katta | Hjernedvask()