Screen shot 2011 06 08 at 17 46 53Greit, så kaster jeg meg ut i dette ormebolet. Flere har spurt om jeg kan blogge litt om el-overfølsomhet, og ettersom det i disse dager er så mye snakk om mobilstråling, er det vel på tide med et par ord om dette følsomme temaet (pun intended).

Hvorfor er dette temaet så aktuelt for tiden? Årsaken er alle avisartikler og diskusjoner om mobilstråling som er kommet i kjølvannet av at WHO nylig sendte ut en pressemelding om en rapport som i all hovedsak sa at mobilstråling nå endelig er vist å være mye mindre farlig enn det mange fryktet, ja, sannsynligvis ikke farlig i det hele tatt.

Hva er el-overfølsomhet?

Folkets Strålevern, den uvitenskapelige motvekt til Statens Strålevern, definerer følgende symptomer som vanlige ved el-overfølsomhet:

* svie/brenning i huden, kløe
* hodepine, kvalme, svimmelhet
* ledd- og muskelsmerter, kramper, verking
* ekstrem tretthet
* hjertebank
* nedsatt fertilitet
* søvnforstyrrelser, søvnløshet
* depresjon
* uro, stress, agresjon, anspenthet
* konsentrasjonssvikt, dårlig hukommelse
* øye/synsplager
* nedsatt immunsystem

Dette er i praksis en liste over det man innen medisinen gjerne kaller «ikke-spesifikke symptomer». Altså i all hovedsak symptomer som har sitt utspring i stress og manglende mestringsfølelse i hverdagen. Symptomer som absolutt er reelle og plagsomme for den det gjelder, men som antas å ha sitt utspring hovedsakelig i psyken.

Statens strålevern skriver følgende om el-overfølsomhet:

Begrepet el-overfølsomhet brukes for å beskrive det ubehag og de symptomer enkelte opplever når de er nær kilder til elektromagnetiske felt. Begrepet oppsto fordi personer erfarte helseplager i nærheten til elektrisk utstyr, og de elektromagnetiske feltene ble antatt å være årsaken.

Symptomene er hovedsakelig subjektive og kan ikke påvises objektivt. Det finnes heller ikke medisinske tester som kan påvise el-overfølsomhet, og el-overfølsomhet er ikke definert som en medisinsk diagnose. Det betyr imidlertid ikke at helseplagene er innbilte.

Ganske så diffuse subjektive symptomer som ikke kan påvises på noen som helst måte annet enn gjennom selvrapportering. Men så fortsetter Statens Strålevern med det som ikke kan kalles annet enn et gigantisk, men godt kamuflert, fuck you til såkalte el-overfølsomme:

De el-overfølsomme erfarer et bredt spekter av symptomer, og det er store personlige variasjoner både når det gjelder hvilke symptomer som oppleves, alvorlighetsgrad og hvilke kilder til elektromagnetiske felt som utløser symptomene. Symptombildet, kilder som utløser symptomene og forekomst varierer også fra land til land.

Med andre ord: Dette er fullstendig subjektivt og det er åpenbart helt andre faktorer enn elektromagnetiske felt som er problemet. Vi skal senere se at Statens Strålevern har rett. Symptomer varierer faktisk fra sted til sted og person til person, noe som tyder på at dette handler om plager med utspring i «kulturelle forventninger» heller enn plager som skyldes en ekstern kilde.

Psykosomatiske lidelser og noceboeffekt

Det er mye som tyder på at dette handler om psykosomatiske lidelser, ikke rell innvirkning av elektromagnetiske felt på kroppen. Men før jeg sier noe mer må jeg understreke at psykosomatiske lidelser er reelle lidelser, og ingen tviler på at disse menneskene har ubehag, smerter, slapphet, eller hva det nå måtte være. Det at en lidelse er psykosomatisk betyr ikke at den er «innbilt», men derimot at det er mekanismer i samspillet mellom psyke og kropp (soma) som skaper ulike problemer i kroppen. Disse har neppe sitt utspring i elektromagnetiske felt eller stråling, men stammer derimot fra «hodet» – eller rettere sagt ytre omstendigheter som skaper stress som igjen manifisterer seg i ulike kroppslige ubehag og problemer.

Når mennesker opplever denne type lidelser som legene ikke kan lokalisere noen fysisk årsak til, og hvor kanskje psykologisk behandling heller ikke har gitt ønskede resultater, så kan behovet for å identifisere en konkret årsak være sterkt til stede hos vedkommende. Når man da hører om skummel stråling fra mobiltelefoner, høyspentlinjer eller trådløse nettverk, og oppdager at en eller flere av disse alltid har vært til stede når man har følt seg dårlig (noe som stort sett vil gjelde oss alle hver gang vi blir syke fordi vi lever i en moderne verden hvor WLAN, mobiltelefoner og kraftlinjer er rundt oss nesten overalt), er det lett å trekke en slutning om at disse også må være årsaken til problemene. Stråling høres tross alt skummelt ut. Tsjernobyl. Fukushima. Hiroshima. Stråling er veldig negativt ladet ord, og folk glemmer som regel vekk at også synlig lys er elektromagnetisk stråling av nøyaktig samme type som mobilstråling, bare at lys har uhyre mye høyere energi og sånt sett burde være mye farligere…

Når man først begynner å føle en sammenheng mellom ytre faktorer og indre symptomer, vil konfirmasjonsbias og selektiv hukommelse få brikkene til å falle på plass. Hypotesen om en sammenheng vil derfor bli subjektivt bekreftet om og om igjen. Dermed risikerer man en situasjon hvor noceboeffekten trigges, og bare synet av en mobiltelefon eller datamaskin kan få symptomene til å melde seg.

Noceboeffekten er det motsatte av placeboeffekten. Mens placeboeffekt er en positiv og ønsket effekt som følger med all behandling gjennom forventninger om at behandlingen skal virke positivt, er noceboeffekten en negativ effekt som kan følge med behandling hvis en pasient for eksempel frykter spesielle bivirkninger eller opplever en uheldig kontakt med behandleren.

Et konkret eksempel på noceboeffekt ble vist i en studie hvor astmapasienter fikk fortalt at en damp de pustet inn inneholdt allergener eller et kjemisk stoff som skulle irritere luftveiene. Pasientene reagerte med alt fra ubehag til fullblods astmaanfall, selv om dampen bare var ufarlig vanndamp. Pasientene som ble dårlige ble også behandlet med det de fikk fortalt var effektiv medisin og ble da straks friske igjen, selv om også medisinen bare var en saltvannsoppløsning. Så bare forventningen om at noe kan ha en negativ effekt kan altså gi utslag i svært alvorlige plager. Dette er bare et av svært mange eksperimenter som har vist slik noceboeffekt i kontrollerte forsøk.

Wikipedia lister også noen eksempler på massehysteri, i praksis noceboeffekt i grupper av mennesker som forventer at de er utsatt for noe farlig. Det viser hvor konkret slik frykt kan slå ut på helsen. Det mest ekstreme eksemplet av noceboeffekt er kanskje fra voodoo hvor man mener at enkelte dødsfall kan ha hatt sitt utspring i en enorm frykt for å dø etter å ha blitt offer for en forbannelse. En frykt som gjennom noceboeffekt til slutt gjør at vedkommende dør.

Når da el-overfølsomme tar grep om situasjonen ved å kle huset i aluminiumsfolie, trer et metallnett over hodet for å skjerme seg mot strålingen eller flytter ut i skogen langt bort fra mobilmaster og strøm, så er det ikke merkelig om dette oppleves å hjelpe. Årsaken er at personene tar kontrollen og gjennom disse i prinsippet meningsløse handlinger øker følelsen av mestring i hverdagen, noe som reduserer stress og tilhørende symptomer. Handlingene kan også være meningsfulle ved at de kanskje reduserer faktisk stress i hverdagen ved å flytte bort fra byens mas og jag.

Det kan derfor ikke understrekes nok at personer som hevder de er el-overfølsomme og som opplever sterke ubehag i nærheten av «strålingskilder» skal tas på alvor i den forstand at dette ubehaget er svært så reellt for dem, selv om årsaken neppe er strålingen, men heller en noceboeffekt relatert til negative forventninger og frykt for strålingen.

Kommunikasjonssvikt

Vi har altså en forklaringsmekanisme for disse ubehagene som el-overfølsomme opplever i nærheten av strålingskilder, men så lenge man våger å knytte dette opp mot noe «psykologisk» vil el-overfølsomme aldri godta denne forklaring. Det er umulig å formidle dette budskapet uten at det de i praksis hører er at «du innbiller deg ting«, og da stopper videre dialog opp.

I deres verden mener de selvsagt å være i stand til å skille mellom relle smerter, sterke ubehag, utslett og hodepine, og noe som bare stammer fra «hodet». Dette er den vanlige misforståelse, og vi ser det samme med placeboeffekten. Jeg hører stadig vekk påstanden fra tilhengere av for eksempel homeopati som sier at «behandlingen hjalp meg og det var hvertfall IKKE placeboeffekt«. Men da har de åpenbart ikke skjønt hva placeboeffekt er. Det er nemlig ikke noe man innbiller seg. Det er en reell effekt både psykologisk og fysiologisk. Hadde man kunne identifisere placebo- og noceboeffekt på noen som helst direkte måte så hadde legemiddelindustrien spart milliarder av dollar hvert år på å slippe kostbare og tidkrevende randomiserte, dobbeltblinde, kontrollerte studier som må til nettopp for å skille ut placeboeffekt fra medisinsk effekt. Man kan altså ikke under noen omstendigheter selv avgjøre om de symptomer eller helsemessige forbedringer man opplever skyldes placebo- eller noceboeffekt.

En el-overfølsom som opplever en noceboeffekt har det altså vondt. La oss være enige om det. Problemet er at så lenge vedkommende ikke vil akseptere nocebo som en forklaring, føler de behov for å kaste frempå en hel rekke andre kreative forklaringer for hvordan elektromagnetisk stråling (EM-stråling) i de relevante bølgelengder skal kunne påvirke cellene i kroppen og skape fysiologiske problemer, selv om hundrevis av studier har vist at dette slettes ikke er tilfelle.

Problemet her er, som så ofte ellers når den forbaskede vitenskapen kommer i veien for mystiske fenomener, at man starter i feil ende. Man forsøker å finne en forklaring på hvordan EM-stråling kan påvirke kroppen før man har noe som helst bevis for at EM-stråling påvirker kroppen.

Hva sier forskningen?

Så la oss se litt på om det finnes noe dokumentasjon på sistnevnte. Dette er et felt som på ingen måte er ignorert av forskere, slik el-overfølsomme ofte hevder. I 2007 skrev Ben Goldacre at det dengang var publisert hele 36 studier som prøvde å avdekke om el-overfølsomme kunne merke om en strålingskilde var slått av eller på når de var blindet. 33 av disse studiene viste at det kunne de ikke.

I 2005 ble det publisert en metaanalyse som undersøkte 31 slike blindede studier som omfattet totalt 725 el-overfølsomme personer. 29 av studiene viste at de el-overfølsomme ikke reagerte på stråling når de ikke visste om strålingskilden av av eller på. De to siste studiene hadde resultater som var vanskelige å tolke da de motstred hverandre på ulike måter.

Studiens konklusjon:

The symptoms described by «electromagnetic hypersensitivity» sufferers can be severe and are sometimes disabling. However, it has proved difficult to show under blind conditions that exposure to EMF can trigger these symptoms. This suggests that «electromagnetic hypersensitivity» is unrelated to the presence of EMF, although more research into this phenomenon is required.

Disse studiene har også vært analysert i Norge, og førsteamanuensis Gunnhild Oftedal fra Høgskolen i Sør-Trøndelag publiserte i 2006 en rapport (PDF) hvor hun hadde sammenfattet det som fantes av norsk og internasjonal forskning på feltet, på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Konklusjonen var også der at man ikke kunne finne noen sammenheng mellom de el-overfølsommes symptomer og stråling fra lavfrekvente felt som dataskjermer, lysstoffrør og elektriske apparater. Det påfallende er at i blindede forsøk, altså der testpersonen ikke vet om det elektriske apparatet er slått av eller på, opplever de symptomer helt uavhengig av om apparatet faktisk er på eller ikke. Mens i åpne forsøk, altså når testpersonen vet at apparatet er slått på, opptrer symptomene oftere, og kun når apparatet er på. Et helt tydelig eksempel på noceboeffekt.

Men merk at dette handler om lavfrekvent stråling, altå gjerne elektromagnetiske felt fra elektriske apparater med en frekvens på rundt 50 Hz. Stråling fra mobiltelefoner og trådløse nett er høyfrekvente og oppe i gigahertzområdet, og her har det vært mindre forskning. Likevel sier Oftedal at også her viser studiene som er gjort at det neppe finnes noen sammenheng mellom el-overfølsomhet og høyfrekvent stråling heller.

Og det finnes tross alt en del forskning på dette området også. En metaanalyse publisert i 2008 som så på høyfrekvent stråling sa følgende:

RF-EMF discrimination was investigated in seven studies including a total of 182 self-declared electromagnetic hypersensitive (EHS) individuals and 332 non-EHS individuals. The pooled correct field detection rate was 4.2% better than expected by chance (95% CI: -2.1 to 10.5). There was no evidence that EHS individuals could detect presence or absence of RF-EMF better than other persons. There was little evidence that short-term exposure to a mobile phone or base station causes symptoms based on the results of eight randomized trials investigating 194 EHS and 346 non-EHS individuals in a laboratory. Some of the trials provided evidence for the occurrence of nocebo effects. In population based studies an association between symptoms and exposure to RF-EMF in the everyday environment was repeatedly observed. This review showed that the large majority of individuals who claims to be able to detect low level RF-EMF are not able to do so under double-blind conditions. If such individuals exist, they represent a small minority and have not been identified yet. The available observational studies do not allow differentiating between biophysical from EMF and nocebo effects.

Jeg vil også nevne en studie publisert i 2006 hvor man tok 60 personer som hevdet å være el-overfølsomme og som reagerte med hodepine innen 20 minutter etter å ha brukt en GSM-mobiltelefon, og 60 friske personer som ikke haddde opplevd slike symptomer. Disse ble så utsatt for enten mobilstråling (900 MHz), et bærebølge-signal uten noen form for pulserende frekvens, eller ikke noe stråling overhodet. Hver sekvens varte i 50 minutter. Deltakerne visste selvsagt ikke hvilken av de tre «signalene» de ble utsatt for til enhver tid. Deltakerne skulle rapportere hvor sterk hodepine de fikk, samt seks andre subjektive symptomer. De skulle også svare på om de trodde de ble utsatt for mobilstråling eller ikke.

Resultatet var at deltakerne rapporterte om betydelig hodepine mens de ble utsatt for (mulig) stråling, og denne forsvant fort da (den mulige) strålingen ble rapportert avslått. Problemet er at de fikk like mye hodepine uansett om de ble utsatt for reell stråling, bærebølge eller ingen stråling.

Deres konklusjon:

No evidence was found to indicate that people with self reported sensitivity to mobile phone signals are able to detect such signals or that they react to them with increased symptom severity. As sham exposure was sufficient to trigger severe symptoms in some participants, psychological factors may have an important role in causing this condition.

En annen studie publisert i 2007 testet både GSM og UMTS i frekvensområdene 900 MHz, 1800 MHz og 2020 Mhz, og resultatet ble også der at når deltakerne ble testet uten blinding så opplevde alle flere symptomer når de ble utsatt for stråling sammenlignet med når de ikke ble det. Men straks deltakerne ble blindet, altså ikke lenger fikk vite når de fikk ekte stråling og når strålingskilden var avslått, var symptomene like store i begge tilfeller.

De aller fleste studier peker altså tydelig i retning av at disse symptomene som el-overfølsomme opplever er noceboeffekter, både når det gjelder lavfrekvente felt (elektriske apparater) såvel som høyfrekvente (mobilstråling).

Noen blir sykere enn andre…

I den sammenheng er det interessant å se på en studie som ble publisert for bare noen dager siden. Denne studien tok for seg over 3000 personer i Nederland som svarte på et spørreskjema hvor de skulle krysse av for om de hadde opplevd ulike helsemessige symptomer ramset opp i en liste, samt vurdering av en del psykologiske og miljømessige faktorer. Resultatet var fascinerende. Jo nærmere vedkommende rapporterte å være fra mobilmaster og høyspentlinjer, jo flere negative symptomer ble rapportert. Det skulle man tro var et tegn på at slike mobilmaster og høyspentlinjer påvirker helsen? Vel, problemet er bare at i studien kjente forskerne ut den faktiske avstand hvert individ hadde til mobilmaster og høyspentlinjer, og det var overhodet ingen sammenheng mellom faktisk avstand og negative symptomer. Jo nærmere slike strålingskilder de trodde de var, dess mer helsemessige plager hadde de, selv om det altså ikke var noen faktisk sammenheng mellom avstand og helseplager. Igjen et tydelig eksempel på noceboeffekt i praksis, og et eksempel på hvordan individer overdriver sammenhenger hvis man har en forventning om en slik sammenheng.

Det kan også nevnes at det var en klar sammenheng mellom de som rapporterte høy sensitivtet til miljømessige faktorer samt en lavere grad av mestringsfølelse, og helseplager. Det peker også i retning av at el-overfølsomme mest sannsynlig er personer med en spesiell psykologi heller enn en spesielt sensitiv fysiologi…

Dårlige studier

Denne type observasjonsstudier finnes det flere av, og i debatter med personer som mener mobilstråling er farlig for mennesker har jeg blitt møtt med mange studier som mener å kunne vise en sammenheng mellom nærhet til mobilmaster og helseplager. Her er noen eksempler:

Neurobehavioral effects among inhabitants around mobile phone base stations.
Subjective symptoms reported by people living in the vicinity of cellular phone base stations: review.
Subjective symptoms, sleeping problems, and cognitive performance in subjects living near mobile phone base stations.
The Microwave Syndrome: Further Aspects of a Spanish Study
Study of the health of people living in the vicinity of mobile phone base stations

Problemet med alle disse studiene kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Alle studiene er basert på valgfrie spørreskjema. Altså kun de som ønsker å svare, har svart. Og hvem har størst interesse i å svare på en studie de blir fortalt er laget for å avdekke helseproblemer relatert til mobilmaster? Jo, selvsagt de som mener at de har slike helseplager på grunn av mobilmaster. Dermed får man et svært lite representativt utvalg, og en tilhørende overdreven effekt.
  • Studiene kontrollerer sjelden for sosiodemografiske forhold, altså at mobilmaster kan være satt opp i områder hvor det er mindre attraktivt å bo i utgangspunktet og hvor folk med lavere inntekt bosetter seg. Det er godt kjent at det er en tydelig sammenheng mellom helse og sosiodemografiske forhold, se bare på forskjellen i levelader på folk fra Oslo øst sammenlignet med de fra Oslo Vest.
  • Det er sjelden eller aldri korrigert for andre faktorer, f.eks. forurensing, botetthet, inntekt, alder, helse, kosthold etc.
  • Det er svært ofte de samme personene som utfører mange av studiene, personer med en helt klar agenda om å bevise hvor farlige mobilmaster er.
  • Studiene innledes gjerne med en tekst som for eksempel denne: «Chronic exposure to high frequency electromagnetic fields or microwaves brings on bioeffects in man such as headaches, fatigue, and sleep and memory disruptions«. Da ser man at «forskerne» har konkludert allerede før undersøkelsen er gjort.
  • Studiene har ofte svært vage resultater, og symptomer er ikke konsistente fra undersøkelse til undersøkelse. Én undersøkelse kan vise at alle de som bor under mobilmast sliter med nattesøvnen, mens en annen kan vise at de alle har mer hodepine. Burde ikke plagene være de samme hvis mobilmaster med samme frekvens faktisk ga slike konkrete helseeffekter?
  • Ingen av plagene kan skilles fra noceboeffekter da studiene ikke er blindet på noen som helst måte.
  • Folk som bor under en mobilmast vet at de bor under en mobilmast, og når de blir spurt om de har hatt ulike symptomer det siste året i forbindelse med at man vil finne ut om mobilmaster gir helseplager, er det ikke vanskelig å se at folk som har slitt med hodepine eller nattesøvn gjerne overrapporterer disse.
  • I enkelte at studiene må deltakerne selv rapportere hvor langt fra en mobilmast de bor, og som vi så i den nederlandske studien så vil de som har mest plager ofte rapportere kortere avstand til mobilmast enn det som er realiteten.

Kort sagt: Dette er studier gjort av folk med egeninteresse i å avdekke en sammenheng mellom mobilmaster og helseplager, basert på et ikke-representativt utvalg frivillige svar fra mennesker som har en egeninteresse i å avdekke en sammenheng mellom mobilmaster og helseplager. Meningsløst.

(Mer spesifikke innvendinger til hver studie kan leses i denne lange debatten jeg var med i på Universitas sin nettavis i november 2010. Se kommentar publisert av meg 2010-11-23 23:28:32.)

Et annet eksempel er studier som skal vise hvordan mobilmaster og trådløse nettverk påvirker dyr og planter. Disse er også fulle av problemer. Noen eksempler:

Trær: Is WiFi killing trees?
Rumpetroll: Mobile phone mast effects on common frog (Rana temporaria) tadpoles: the city turned into a laboratory
Spurver: The urban decline of the house sparrow (Passer domesticus): a possible link with electromagnetic radiation.
Fugler: Mobile Phones & Vanishing Birds
Spurver: EFFECT OF CELL PHONE RADIATION ON GAURIYA SPARROWS PASSER DOMESTICUS
Fauna: Electromagnetic pollution from phone masts. Effects on wildlife.
Bier: The Disappearing Bees: CCD and Electromagnetic Radiation
Bier: Millions of Bees Die – Are Electromagnetic Signals To Blame?
Flaggermus: The Aversive Effect of Electromagnetic Radiation on Foraging Bats—A Possible Means of Discouraging Bats from Approaching Wind Turbines

Vi ser mange av de samme problemene her:

  • Tydelig bias (forutinntatthet). Studiene er utført av folk som er ute for å bevise hvor farlig mobilstråling er, og det er ofte ingen randomisering eller kontroller når man velger ut dyr og egg som skal testes.
  • Man bruker sjelden en eneste setning i studiene til å vurdere andre faktorer, som f.eks. at flere mobilmaster også sammenfaller med flere folk, mer trafikk, mer forurensing, mer støy, rasering av dyrenes naturlige habitat, og en hel rekke andre faktorer som det er mer sannsynlig at påvirker dyre- og planteliv enn ekstremt svake nivåer av mobilstråling.
  • Faktorene man vil undersøke er sjelden definert på forhånd. Man går derimot ut og gjør en del undersøkelser av dyr/planter, og etterpå saumfarer man dataene for å se om man finner noe unormalt som man kan trekke frem som bevis for at mobilstråling må har ført til dette. Det er ekstremt dårlig metodologi, og baserer seg på en slutning om årsak og effekt som man ikke har noe empirisk grunnlag for å fastslå.
  • Det defineres sjelden en objektiv målestokk for det man vil undersøke. Man sier altså ikke på forhånd at hvis faktor X har en verdi over/under Y så anses det som et interessant resultat. Nei, man gjør bare noen målinger og konkluderer så helt subjektivt at målingen viser en eller annen form for avvik som må skyldes mobilstråling.
  • Studiene har ofte små og vage avvik som ikke er statistisk signifikante.

(Mer spesifikke innvendinger til hver dyre-/plantestudie kan leses i denne lange debatten jeg var med i på Universitas sin nettavis i november 2010. Se kommentar publisert av meg 2010-11-20 15:11:23.)

Et eksempel på en dårlig utført studie er den mye omtalte bie-studien som skulle vise hvordan mobiltelefoner påvirker biene i en bikube. Pinlig dårlig, og jeg blogget om denne her.

Uredelig propaganda fra FELO

Det masseproduseres altså dårlige studier fra strålingshysterikere, og det er pinlig å se hvor tendensiøse disse studiene er, samt hvor ukritisk organisasjoner som FELO (interesseorganisasjon for el-overfølsomme) og Folkets Strålevern trykker studiene til sitt bryst. For å eksemplifisere dette ytterligere kan jeg nevne at da jeg drev research til denne bloggposten kikket jeg innom FELO sine nettsider, og den første studien de lenker til er følgende: Mobilbruk øker risiko for kreft, nytt studie fra Kina, mars 2011.

FELO omtaler studien slik:

En ny kinesisk indersøkelse viser opptil 3000 (!) % økt sjanse for hjernesvulst for mobilbrukere som bruker telefonen 2.5 timer pr dag.

Virkelig? Vel, studien kan sees i sin helhet her (PDF) og sier faktisk noe helt annet enn hva FELO vil ha det til. I resultatet til studien skriver de bl.a.:

Multivariate analysis indicated no significant association between frequency of cellular phone use and epithelial parotid gland malignancy (OR = 1.142, 95% CI = 0.720–1.811) or mucoepidermoid carcinoma (OR = 1.369, 95% CI = 0.638–2.101)

Ingen statistisk signifikant sammenheng når man altså korrigerer for alle faktorer som røyking, bosted, alder, inntekt etc. Det er også interessant å se på tallene fra tabellene i studien. FELO har plukket ut et enkelt tall fra tabellen og hevder det er 3000% økt risiko for kreft hos de som brukte mobiltelefon mest, altså over 2.5t per dag. Men ser man på de to andre brukskategoriene ser man at de som brukte telefonen mindre enn 0.5t per dag hadde en dobling i risiko (200%), mens de som brukte mobiltelefonen fra 0.5t til 2.5t hadde en 40% reduksjon i risiko! Ikke spesielt sannsynlig, og et tydelig tegn på hukommelsesbias hos de som har rapportert sin mobilbruk.

Studien har mange andre rare tall. De som har brukt mobiltelefon fra 0.5 år til 6 år har i følge studien en dobling i risiko for kreft. Men de som har brukt fra 7 til 10 år har en 80% redusert risiko. En annen kuriositet: De som rapporterte å ha brukt telefonen mindre enn til 8 samtaler hver dag hadde en dobling i kreftrisiko, mens de som ringte flere enn åtte samtaler om dagen hadde en betydelig lavere risiko for kreft. I følge studien avtar også risikoen for kreft jo flere antall samtaler man totalt har hatt, eller den totale samtaletid man totalt sett har hatt, siden man startet å bruke mobiltelefon… Studien så også på sammenheng mellom hvilken side av hodet en svulst var på og hvilken side av hodet mobilbrukeren rapporterte å bruke telefonen mest. De fant overhodet ingen sammenheng, og for en type svulst var den mye hyppigere på motsatt side av hodet enn den side som mobiltelefonen ble brukt på. Merkverdig.

Dette er altså et kroneksempel på bærplukking av data og tall for å skremme folk, og det undrer meg at en interesseorganisasjon ikke har noen som helst interesse av å fremstå som etterettlig og troverdig. Det som er ekstra ille er at organisasjoner som FELO og Folkets Strålevern med stor sannsynlighet gjør flere mennesker «el-overfølsomme» og gjør symptomene verre hos de som tror på deres propaganda. Gjennom å stadig å hamret inn hvor farlig mobilstråling er og alle symptomer man er forventet å føle, vil man gjennon forventningseffekt (noceboeffekt) også oppleve disse sterkere. Når man gir el-overfølsomme en «forklaring» på hvorfor de er syke er det en fare for at disse menneskene også slutter å søke etter en reell forklaring. De vil kanskje også unngå å oppsøke psykologisk behandling som kunne hjulpet dem, og unngår å gjøre nødvendige endringer i livsstil og omgivelser som kunne fjernet stressfaktorene som skaper sykdom. Disse organisasjonene bidrar i praksis til å holde sine tilhengere syke. Det er fryktelig trist.

Magda Havas

Mange el-overfølsomme elsker å trekke frem Magda Havas når de skal bevise at EM-stråling kan påvirke kroppen. En studie hun rapporterte om i fjor hevdet å vise en klar sammenheng mellom stråling fra en trådløs telefon og hjerterytme hos blindede el-overfølsomme testpersoner. Men denne studien er full av problemer. Det er én liten, ikke-replikert, ikke-fagfellevurdert enkeltstudie og sier i vitenskapelig sammenheng i praksis ingenting. Hun er alene mot titusenvis av fagfolk som ikke støtter hennes syn eller klarer å finne de samme resultatene.

Hjerterytmestudien viser at kun 4 av 25 personer som ble testet reagerte med endret hjerterytme når de ble utsatt for strålingen fra en trådløs telefon. De andre, flere av dem selverklærte el-overfølsomme, reagerte ikke. Det er ikke et spesielt sterkt resultat, selv om det kunne vært ansett som interessant om det ikke også var for de metodologiske feil som er beskrevet i denne artikkelen.

I denne artikkelen pekes det også på flere andre metodologiske feil og problemer med Havas sin forskning. På toppen av det hele er dette tidsskriftet som studien ble publisert i ikke helt uavhengig for å si det mildt:

You noted that the European Journal of Oncology is published by the scientifically-suspect Ramazzini Institute. In addition, however, one should note that the the co-”sponsor” of the issue, besides the Ramazzini folks, is the International Commission for Electromagnetic Safety (ICEMS), the grandiose name for the group founded by and for EMF woomeisters. Furthermore, the journal’s (or at least the issue’s) two editors are Livio Giuliani and Morando Soffritti, who were as of 2008 the ICEMS Spokesman and an ICEMS member respectively per the ICEMS resolutions page; Havas and another author of the paper are ICEMS members. The article has almost been self-published! At most charitable, it does raise serious questions as to just what sort of peer review the article was put.

I en annen studie el-overfølsomme ofte trekker frem mente Havas å kunne påvise at blodceller klumpet seg sammen når man ble utsatt for elektromagnetisk stråling. Vel, dette er bare en sammenheng hun mener å ha observert, og heller enn å gjennomføre en kontrollert studie lager hun en YouTube-video om saken…

Denne «myntrull-effekten» i blodcellene, kalt rouleaux, kan også forklares mye enklere ved at blodprøvene er dårlig tilberedt. En artikkel om dette sier:

The appearance of rouleaux may be artificially caused by a poor preparation of the smear or by viewing the slide in a thickened area.

Bare ideen om at milliarder av blodprøvder skal ha blitt analysert i nærheten av datautstyr uten at fagfolk noensinne har oppdaget en slik klumping av blodcellene, men så kommer Havas og oppdager en slik sammenheng helt ut av det blå, er så absurd at det er vanskelig å vite om man skal gråte eller le.

Atter et typisk eksempel hvor man ikke har en hypotese med konkrete faktorer man vil teste, men derimot bare velger å kikke på blod for å se om man finner noe som man kan, helt uten grunnlag, knytte til EM-stråling.

Magda Havas er rett og slett ingen troverdig forsker eller kilde, og skal man ta noe av det hun påstår på alvor må hun først evne å få publisert en studie i et fagfellevurdert anerkjent vitenskapelig tidsskrift, og deretter også få sine resultater replikert av andre. Først da kan hennes navn trekkes frem i debatten.

Konklusjon

Konklusjonen min er derfor som følger:

  • Det finnes ingen biologisk plausibel årsak til at lavfrekvent eller høyfrekevent elektromagnetisk stråling av den type vi utsettes for fra elektriske husholdningsapparater, mobiltelefoner eller trådløse nettverk skulle kunne gi helseplager.
  • Selv om en slik mekanisme skulle kunne finnes, så viser et overveldende flertall av studier at slike plager ikke har noen sammenheng med faktisk EM-stråling, men derimot har en tydelig sammenheng med troen på at man blir utsatt for EM-stråling.
  • En fersk måling gjort av Post og teletilsynet og Statens strålevern viste også at de indirekte strålingsnivåene fra WLAN og mobilmaster er så ekstremt lave at de ikke under noen omstendighet kan påvirke kroppen (selv om strålingen teoretisk sett var farlig, noe den altså heller ikke er).

El-overfølsomhet er definitivt reelle plager som er vondt og vanskelig for de rammede å leve med, men det er overveiende sannsynlig at plagene skyldes en vrangforestilling om at elektromagnetisk stråling er årsaken.

  • Barb.

    Jeg synes det er bra du skriver at smerter folk føler må bli tatt på alvor, selv om de kanskje kan være basert på noe annet enn de tror. Jeg stiller forøvrig gjerne opp i forskning om el-overfølsomhet – har aldri merket noe til det og er klar for å «bevise det» ;)

  • @ytterski

    og til tross for alt ovenstående er jeg naiv nok til å ha som førstevalg å velge å bruke ørepropp med ledning når jeg snakker/blir tilsnakka i mobiltelefonen, som om dét er bedre enn ikke å bruke ledning

  • Ingvild

    Supert Gunnar
    Vi hadde jo et glimrende eksempel på dette her i Trondheim da det trådløse nettet som NTNU har satt opp i sentrum ble åpnet. Det var en sermoni med ordfører og korps og hele pakka som ble dekket i lokalpressen, og dagen etter tikket rapportene inn om mennesker som hadde blitt fryktelig dårlig av dette trådløse nettet.
    Det disse menneskene ikke visste var at nettet hadde vært aktivt i månedesvis før den offisielle åpningen for testing.

  • Stort sett innertier som alltid, men vet ikke helt om jeg vil gå god for følgende uttalelse:

    Hadde man kunne identifisere placebo- og noceboeffekt på noen som helst direkte måte så hadde legemiddelindustrien spart milliarder av dollar hvert år på å slippe kostbare og tidkrevende randomiserte, dobbeltblinde, kontrollerte studier som må til nettopp for å skille ut placeboeffekt fra medisinsk effekt.

    Slik jeg ser det, skyldes behovet for randomisering og blinding først og fremst bekreftelsesbias og ikke placeboeffekten. Selv uten å anta noen placeboeffekt (som tidligere nevnt heller jeg selv svakt i den retningen) ville det fremdeles være nødvendig å kontrollere for tendensen til å tolke data til å bekrefte sine forventninger og mistanker på forhånd.

  • IvarE

    @ Ingvild:
    Var det ikke i Trøndelag et sted det også at en rekke mennesker ble «syke» i nærheten av en av Telenors mobilmaster i fjor eller i forfjor, etter at Telenor hadde satt den opp? Og så viste det seg etterhvert at den aldri hadde vært satt i drift?»

  • Odd E.

    @ Hume’s Razor:
    Skriver ikke du egentlig det samme som du siterer? Jeg oppfatter at det er bekreftelsesbiasen Tjomlid mener blir kostbar å isolere, nettopp fordi en må skille ut placeboeffekten gjennom tidkrevende og kostbare «randomiserte, dobbeltblinde og kontrollerte studier».

  • amhovgaard

    Meget bra. Litt pirk: det blir litt feil å skrive at «ikke-spesifikke symptomer» skyldes stress og manglende mestringsfølelse; det kan være årsaken, men (som navnet sier) symptomene kan skyldes mye rart – fra for lite kaffe til hjernesvulst (hodepine). Men hvis alle andre sannsynlige årsaker er sjekket ut, og/eller man har hele listen med symptomer… ja, da er det nok mest sannsynlig psykosomatisk.

  • Odd E. skrev:

    @ Hume’s Razor:
    Skriver ikke du egentlig det samme som du siterer? Jeg oppfatter at det er bekreftelsesbiasen Tjomlid mener blir kostbar å isolere, nettopp fordi en må skille ut placeboeffekten gjennom tidkrevende og kostbare “randomiserte, dobbeltblinde og kontrollerte studier”.

    Ikke slik jeg ser det, men det kommer selvsagt an på hvor inklusivt man definerer «placeboeffekten». Det er forskjell på følgende begrunnelser for å blinde:

    1) Både medisinen og pasientens egen tro på behandlingen fører til en reell forbedring, og målet med blinding er å nøytralisere sistnevnte for å isoloere reelle effekter av medisinen.
    2) Både pasienter og forskere er sårbare for å tolke resultatet som positivt enten noen objektiv forbedring har funnet sted eller ikke, og målet med blinding er å skille objektive fra subjektive forbedringer.

    Jeg godtar at forventningen om å motta effektiv behandling kan ha en objektivt fordelaktig effekt på eksplisitt stressrelaterte lidelser (Gunnar har skrevet mye bra om dette før), men mistenker ellers at det er langt mindre i placeboeffekten enn Goldacre (som jeg ellers både respekterer og beundrer) m.fl. har argumentert for (Det er selvsagt meget mulig jeg tar feil på dette punktet):
    http://www.sciencebasedmedicine.org/index.php/placebo-effects-revisited/
    Hovedpoenget var imidlertid at bekreftelesebias i seg selv ville vært en mer enn god nok grunn til å utføre randomiserte dobbeltblindtester, selv uten noen som helst placeboeffekt.

  • Hume’s Razor skrev:

    1) Både medisinen og pasientens egen tro på behandlingen fører til en reell forbedring, og målet med blinding er å nøytralisere sistnevnte for å isoloere reelle effekter av medisinen.

    Ops, ikke helt heldig med den formuleringen. Det skulle stått at pasientens egen tro på behandlingen fører til en reell forbedring enten medisinen i seg selv har noen effekt eller ikke (hvilket jeg finner tvilsomt).

  • Jon Faller

    Først: Tjomlid berører begrepet «psykosomatisk». Det finns arbeider som argumenterer for at man bør avvikle begrepet. Det menes at begrepet først og fremst har sin nytte som «kapittel-tittel» som orienteringshjelp om hvor man befinner seg i pensum når man studerer teoretisk medisin, men at det ikke er et reelt fenomen som sådan, ettersom man i vår fysiske verden tenker at alt har sin naturlige (fysiske) forklaring; også det psykiske.
    En slik forklaring presenteres av den svenske prof. Robert Olin i boka: «De nye diagnosene – En forklaringsmodell til neurosomatiske sykommer» (1999), – et arbeid på oppdrag av Nationella Folkhelsokommiteen – der han vil bort fra det noe belastede og stigmatiserende begrepet «psykosomatisk», og mener å kunne underbygge at «de nye diagnosene» finner sin forklaring i fysiologisk og biokjemisk målbare prosesser i CNS, forårsaket av AMD (Astroglial Membran Defect).
    Jeg kan selvsagt ikke gjengi hele boka her (men jeg har den på pdf og wordformat for spesielt interesserte). Eksempler på diagnoser boka drøfter er fibromyalgi, kronisk tetthet, somatiseringsyndrom, kroniske smerter, el-overfølsomhet, gulfkrig-syndromet, posttraumatisk stress-syndrom, utbrenthet m.m.
    AMD går i korthet ut på at astroglialcellene i CNS pga membranskader (pga overbelastning?) ikke lenger håndterer transmittorsubstansen glutamat tilfredsstillende i synapsene, og dermed får et «nerveimpuls-transport-problem» i nervecellenettverket (dersom mengden glutamat i synapsene (pga membrandefekt på astroglia-cellene) overstiger 5 µM, så oppstår symptomene som er beskrevet for nevnte diagnoser).
    AMD er altså i prinsipp til forveksling lik den samme mekanismen i CNS som vi kjenner fra Parkinson (nedsatt funksjon i håndteringen av dopamin) og sviktende stemningsleieregulering (nedsatt funksjon i håndteringen av seretonin, osv).

    Men nok om «psykosomatisk». Dr. Robert Olin begrunner at belastingen som skader membranene i hypotesen om AMD like gjerne kan være psykologisk / emosjonellt stress som kroniske smerter (av fx skader eller reumatisme), og peker på at vi også kan ha forskjellig sårbarhet for slike belastninger. Men at vi da heller bør bruke det mer presise og mindre stigmatiserende uttrykket «neurosomatiske sykdommer» (som vi faktisk kan dokumentere og måle, i motsetning til den teoretiske forestillingen «psykosomatisk»). Og da kommer vi til min vinkling; et mulig psykologisk perspektiv på fenomenet:

    Ettersom vi alle har en psyke og en kropp, så burde vi vel alle få de samme reaksjonene på de samme påvirkningene? Ikke nødvendigvis, fordi vi både fysisk og psykisk har forskjellig både medfødt og lært sårbarhet og robusthet.

    Tjomlid tar utgangspunkt i Lene Hannisdals forestilling på NRK. At latterliggjøring blir fristende er vel kanskje forståelig, ettersom psykiatrisk kompetanse ikke er allmenkunnskap. Men jeg mener det er viktig å formidle følgende: El-overfølsomhet har en funksjon! Den er nyttig! Den gir vedkommende en livsmulighet hun ellers ikke hadde hatt! Hvordan er det mulig?

    Tjomlid er inne på det: de har noe spesiellt i sin psykologi som vi andre ikke har. Eller rettere sagt; vi har alle våre sårbarheter og vårt psykologiske forsvar mot smerten skadene medfører. Men det som skiller oss er at vi har forskjellige sårbarheter, og vi kan ha «valgt» forskjellige forsvarsmekanismer mot smertene av skader som kan synes ganske like (som fx at vi håndterer skaden «lav selvfølelse» svært forskjellig). Et mulig psykologisk perspektiv kan være å spørre:

    Hvilken nytte kan Hannisdal ha av sin plagsomme tilstand?
    Jeg har sett mange slike i mine år som sykepleier i psykiatrien. Aluminiumshatter, kork-sokker, filter-jakker, you name it. En gang hentet jeg en fyr som gjemte seg i skogen i en «beverhytte» av bølgeblikk, som beskyttet ham mot strålingen (lenge før vi hadde mobiltelefoner).
    En annen kledde hele leiligheten sin med folie, en tredje isolerte kåken med kork, en dame ble forgiftet gjennom springen på kjøkkenet, og andre blir avlyttet gjennom strømuttaket osv osv osv

    Det er noe paranoid over denne typen «selvhenføring». (Her bruker jeg begrepet paranoid i psykiatrisk forstand (uten det typisk folkelige «forfølgelsesvanvidd-fokuset»), men legger heller særlig vekt på den «selvhenførende» siden av fenomenet): En veldig forestilling om egen viktighet og betydning (som en overkompensasjon for et tvert imot svært lavt selvbilde?). Det ligger en sterkt sosialt appellerende mekanisme i slik atferd: «Se meg!» «Det er noe helt spesiellt spesiellt med meg!» («Grenseverdiene er millioner mikrowatt, men jeg tåler bare 10..)

    Hvis du spør en med en slik selvhenførende grunnholdning: «Hva er det som skulle være så spesiellt med deg at noen skulle ha interesse av «å overvåke» tankene dine med stråling?» eller «Hva gjør deg så viktig at resten av samfunnet må tilpasse seg noe som er spesiellt for deg, og som svært få andre opplever?» – så får man vanligvis bare flere nye fantasifulle forklaringer, anekdoter og «bevis» på stråling, avlytting, tankekontroll osv i stedet for svar på spørsmålet om hva som gir akkurat han eller henne denne helt spesiell viktighet eller verdi som andre ikke har.

    Nevrosens primære gevinst er å slippe å kjenne på «uverdet» (det er jo nettopp derfor de ikke har noe svar på «Hva som er så spesielt verdifullt med meg». De slipper å vite om den lave selvfølelsen). Men prisen de må betale er nevrosens symptomer (fx å vaske seg 70 ganger om dagen. Men så lenge de vasker, så vet de ikke om angsten. Eller dumme seg ut på TV, men de slipper å kjenne på det bunnløse «uverdet».)

    Sekundærgevinsten (fordelene ved symptomene, om du vil) virker forsterkende og vedlikeholdende på symptomene, fordi (den uvitende uverdige) personen får godt sosialt betalt i omsorg, empati og spesielle hensyn fra omgivelsene pga SYMPTOMENE (og ikke det virkelige problem) og de vanskelighetene de medfører i hennes liv, og på den måten kan slik atferd sementeres og bli svært vanskelig å komme ut av.

    Familie og venner rundt slike kalles derfor ofte «enablere» (av enable – å gjøre mulig), altså vedlikeholdere som saboterer mulig endring til mer hensiktsmessig atferd eller løsning / takling av det underliggende problem.

    Dette handler altså etter min mening ikke nødvendigvis om hvor mange microTesla eller mikrowatt Lene Hannisdal rent fysisk tåler (hun tåler nok omtrent det samme som alle andre), men om hvor mange sabotører hun har rundt seg som vedlikeholder hennes noe uheldige valg av psykologisk forsvar mot lav selvfølelse og manglende egenverd.

    Hannisdal har altså stor «psykologisk smertedempende» effekt av sin tilstand, som i tillegg blir moralsk avlastende (hun kan jo ikke noe for det, og ingen kan bevise at hun lyver, og ikke kan hun gjøre noe med det (årsaken er jo strålingen i samfunnet), og hun får godt sosialt betalt i oppmerksomhet og medfølelse (hun er jo det perfekte, vakre, uskyldige offer).
    Men hun betaler også en høy pris; hun må leve med symptomer som skyter over mål og medfører blant annet at hun stiller seg selv i forlegenhet i beste sendetid, til spott og spe for folk flest som ikke ser den smerten hun slipper å kjenne på.

  • Denne artikkelen er jo interessant:

    Førsteamanuensis Arnt Inge Vistnes ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo mener plagene er innbilte.

    – Jeg har drevet med forskning på elektromagnetiske felt i 18 år. I ti år lurte jeg meg selv, fordi jeg trodde jeg fikk en reaksjon fra elektromagnetiske felt. Men jeg klarte aldri å kjenne forskjell i slike tester, sa Vistnes under debatten.

    – Det er ingen tvil om at el-overfølsomme blir dårlige når de er i nærheten av en basestasjon. Men er det fordi de ser den, eller er det på grunn av feltene? sa Vistnes.

    Kudos til en som evner å forholde seg til utfallet av en kontrollert test.

  • @ Jon Faller:

    Takk for interessant kommentar. Du har rett i at det er noe som skurrer med å skille psyke og kropp. Alt er kropp, også psyken, så skillet blir kunstig. For meg er det vel mer bare en språklig forenkling, men en forenkling som kanskje ikke er fruktbar.

    Når det gjelder Hannisdal så har jeg faktisk aldri sett innslaget på NRK, og aner ikke noe om henne, så bruken av bildet var litt tilfeldig. Bloggposten var på ingen som helst måte rettet mot henne.

  • Øyvind:D

    http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0598/kvikk.html

    11 misdannede barn og ukjent antall aborter og dødfødsler hadde fedre som hadde tjenesetgjort ombord på Kvikk i perioden 87 til 94 ga
    «det kan ikke konkluderes med at det er noen sammenheng mellom de aktuelle misdannelsene og de høyfrekvente elektromagnetiske feltene ombord i KNM Kvikk».

    Statistikk juger alltid! Enten i premissene eller metodene eller tolkningene.

  • Tor Arne

    @ Jon Faller:

    Det er åpenbart at du har fulgt med i timen i psykiatri, men jeg har likevel litt vanskelig å finne hode og hale på innlegget ditt.

    Det er riktig som du sier at enablere i miljøet rundt psykosomatiske pasienter ofte er tungt bidragende, både til at de er blitt og til at de holdes syke. Likevel velger du å gi, om enn implisitt, støtte til en hittil ikke-verifisert hypotese om en påstått nevrofysiologisk mekanisme for miljøsyndromer, nemlig Olins hypotese om AMD. Utsagn som «noen mennesker, av grunner vi ikke helt forstår enda, har en hittil uavklart hypersensitivitet i hjernen; vi vet ikke hvorfor men sannsynligvis skyldes det overbelastning av cellene fordi at vi ser det samme når glutamatnivået blir over 5 µM i synapsespaltene — tror vi» er jo nøyaktig den slags teknobabbel som denne pasientgruppen ynder å slenge rundt seg med.

    Er ikke det å reklamere for slike uverifiserte forklaringsmekanismer — det være seg candida i tarm, XMRV-virus, leaky gut eller syreubalanse i kroppen — som forklaring på alt fra CFS til el-følsomhet til fibromyalgi til gulfkrigsyndrom en slags storskala enabling av disse pasientene?

    Begrepet psykosomatisk oppleves kanskje stigmatiserende og belastende, men å kaste seg over en uverifisert hypotese i språkhygienisk hensikt virker for meg helt på jordet.
    Hvis slike forklaringsmodeller skal være til hjelp for noen, både pasienter og behandlere, så må de ha substans og være verifiserte. Hva med å vente på entydige data? Boka til Olin er ikke publisert en gang! (Ihvertfall ikke så langt jeg kan finne.)

  • Tor Arne

    Øyvind:D skrev:

    http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0598/kvikk.html

    11 misdannede barn og ukjent antall aborter og dødfødsler hadde fedre som hadde tjenesetgjort ombord på Kvikk i perioden 87 til 94 ga
    «det kan ikke konkluderes med at det er noen sammenheng mellom de aktuelle misdannelsene og de høyfrekvente elektromagnetiske feltene ombord i KNM Kvikk».

    Statistikk juger alltid! Enten i premissene eller metodene eller tolkningene.

    Jeg antar at du mener det er en sammenheng mellom stråling og misdannelser i Kvikk-saken. Mitt spørsmål blir da: hva baserer du det på? Har du noen tall og utregninger å vise til? Hvilket redskap bruker du til å skille støy og anomalier fra relle sammenhenger, hvis ikke statistikk?

    Kvikk-saken er det perfekte eksempel på hvor lett ens intuisjon blir lurt, og blir brukt som i undervisningen i nesten alle statistikkfag på universitetsnivå. Når man har lært litt statistikkregning er det det perfekte eksempel på hvor viktig det er å gjøre gode statistiske analyser før man hopper til konklusjoner.

    Jeg lurer forresten også på om du hadde kommet med samme ildtale om hvor lite pålitelig statistikkregning er hvis analysene til forskerne ved NTNU hadde konkludert på en måte som harmonerer med din egen oppfatning…?

  • Øyvind:D

    Det er mulig jeg tar feil, og sier isteden:

    Statistikk er alltid sann! Enten i premissene, metodene, tolkningene eller bruken ;-)

    -I Kvikk-saken enten valgte de bort eller visste ikke om dødfødsler og aborter -premissene!
    -Statistisk signifikans mangler betyr at det ikke blir erstatning- bruken!
    men etter det jeg vet må man til Vietnam (agent orange) eller Japan (kvikksølv) for å finne lignende misdannelser.

    Jeg kjenner ikke til de totale tallene, men mener selv at 11 misdannelser over 7 år er sterkt alarmerende, var det trafikkulykker ville man ha bygd om krysset, eller sendt skolebarna med taxi ;-)

    Legg merke til at strålingen var for det meste langt under tillatte nivåer, meg bekjent har nivåene ikke blitt endret, og man kan altså bruke ødelagt utstyr (som slipper ut langt mer stråling enn tiltenkt fra produsenten) og slippe erstatning, og ha hele strålingsvernet og rettsapparatet på sin side.

  • Øyvind:D

    Legg merke til at jeg ikke har kritisert statistikkregning, denne er sjelden feil, og lett å oppdage. Jeg sier bare at valg av metoder, premisser, tolkning og bruk av resultatene ikke henger på greip.

  • Jon Faller

    @Tjomlid:
    Point taken. Se forøvrig svar til Tor Arne.

  • Jon Faller

    Får feilmld fra wordpress om at jeg har postet dette før, og prøver derfor å få lagt inn mitt svar til Tor Arne i to innlegg:

    @Tor Arne:
    Jeg ser i ettertid at mitt innlegg er litt utydelig på hva jeg egentlig ville med det. Det gikk litt fort :-). Men min hensikt var ikke spesielt pretensiøs. Jeg ønsket bare å legge frem noen perspektiver på el-overfølsomhet og andre «nye» diagnoser fra et psykologisk/psykiatrisk ståsted, samt også å vise at vi ikke er helt uten medisinske/fysiske forklaringer på disse tilstandene. AMD er ikke særlig kjent som forklaringsmodell selv i medisinskfaglige miljøer, men det betyr ikke at den ikke er så uverifisert som du kan ha fått inntrykk av.
    Dessuten virker den både sannsynlig og troverdig for oss med skolemedisinsk bakgrunn, fordi den som sagt følger de samme kjente prinsipper for fysiologiske og biokjemiske mekanismer som vi har etablert kunnskap om og lang erfaring med fra før av når det gjelder sentralnevesystemets funkjon og virkemåte. (Mens eksraordinære påstander krever ekstraordinære bevis, som kjent).

    Sånne ihuga realister som meg er jo, for å være skikkelig kynisk, av den oppfatning at vi kun er en ca 70kg celleklump som går på biokjemi og 70 millivolt. Selv bare å tenke en tanke kan bare skje ved at proteiner beveger seg, spenningspotensiale som veksler og subtanser som flyttes. Alt etter kjente lover om kjemi, fysikk, elektronikk, diffusjon og kolloidosmotisk trykk, hydraulikk, gravitasjon og you name it..

    Med andre ord; psykologi er også kjemi og fysikk. Akkurat som kroppen har et viljestyrt og et automatisk nervesystem, har vi også en viljestyrt og automatisk psyke. Men alt går uansett på kjemi og strøm.

    Et par korrigeringer bare: Jeg mente ikke å argumentere for å innføre «neurosomatisk» bare fordi «psykosomatisk» er blitt så belastet, bare som et språkhygienisk tiltak.
    «Neurosomatisk» er et selvstendig begrep som står godt på egne ben i realistens og medisinens verden, i betydningen «når DETTE skjer i nervesystemet, så skjer DETTE i kroppen». Ryker sikringen i skapet, så forsvinner spenningen på tilhørende kurs.. Og dette har vi faktabasert og verifisert kunnskap om.
    Ved å nevne AMD som mulig fellesnevner for disse diagnosene, så var det for å gjøre oppmerksom på at det finnes kompetanse om dette, selv om den altså ikke er særlig kjent.
    Når jeg ønsker meg vekk fra «psykosomatisk», så er det fordi det er belemret med forestillinger som «innbildt», «hysterisk», og nedlatende og lite respektfulle bemerkninger som «værke-kjærring» (om fibromyalgi for eksempel) osv.
    Vi ville aldri sagt det samme om en Parkinson-pasient fordi han har for lite dopamin i sentralnervesystemet. Men faktum er altså at Parkinson-pasientens skjelvinger og fibromyalgi-pasientens kroppsværk kan ha helt parallelle og nærmest likelydende forklaringer i sine respektive deler av hjernen. Ca halvparten av hjernecellene våre er astroglia-celler, som særlig befordrer sigaler som besørger det sensoriske, dvs sanser om lys, lyd, berøring, smerte..

    Når det gjelder Dr. Olins rapport på oppdrag av Nationella Helsokommiteen, så er den utgitt av svenske helsemyndigheter i bokform. Dette er jo litteratur for spesiellt interesserte, og selv etter 10 år synes rapporten ukjent for andre enn slike «forsker-lus» som meg, som både skeptisk og kritisk stadig er på leit etter ny faktabasert kunnskap ;-)
    Jeg håper og tror at du vil finne Olins arbeid både sakelig og velbegrunnet, og verd å reflektere over når du bare får lest den. Jeg tror du vil finne at den har mer substans, og er mer verifisert enn mitt innlegg ga inntrykk av.
    ..forts..

  • Jon Faller

    Beklager, men jeg ser ikke ut til å få lagt inn resten av kommentaren om AMD..

  • Jon Faller

    forts til tor arne:

    Din vri: “noen mennesker, av grunner vi ikke helt forstår enda, har en hittil uavklart hypersensitivitet i hjernen..» blir altså ikke korrekt, da AMD nettopp er noe vi forstår, som det er forsket på, som vi kan måle, som virker fornuftig, med effekter som vi kan repetere, og som forklarer symptomer på en helhetlig og sammenhengde måte uten de hull og spørsmål som tidligere «psykosomatiske mysterium-forklaringer» er befengt med, og som i tillegg ligner svært på det vi er enige om at vi har forstått og har etablert kunnskap om fra før.

    Det lille opplaget av rapporten ble fort utsolgt (2000), og jeg fikk opplyst at et nytt opplag var utelukket. Men etter noen telefoner (og litt masing;-) la kommiteen den ut på den svenske regjeringens nettsider. Jeg søkte den opp nå igjen, og i dag er rapporten å finne her (hvis Tjomlids blogg tillater linker):

    Når du peker på at slike forklaringsmodeller gripes begjærlig og misbrukes nettopp av de pasienter og deres allehånde særinteresseforeninger som ikke har godt av dem, så ser jeg poenget ditt. Som Tjomlid var inne på; Slike foreninger plukker tall og data i vilden sky akkurat som det passer dem, og hiver bensin på bålet for sine medlemmer så godt de kan.

    Se bare på naboaksjonen på Aarum utenfor Fredrikstad, der «aksjonen» ville ha Hafslund til å legge høyspenten i bakken. De misbrukte grovt en engelsk undersøkelse. Og at grenseverdiene STAMI opererer med er 500 microTesla på arbeid og 100 for boligfelt, at en barbermaskin gir 250 mTesla på 5 cm avstand, at varmekablene på badet kommer opp i 30, og at det aldri har vært målt mer en 1,4 under høyspenten på Aarum (snitt 0,6), og at strålingen vil øke med det mangedobbelte hvis de legger den i bakken fordi strålingen avtar med kvadratet av avstanden (og 10 meter over bakken er mye lenger vekk enn 1 meter under) osv. Men slik saklig faktabasert kunnskap prellet av dem som vann på gåsa.

    Men det tror jeg vi må leve med. For all etablert kunnskap begynner med en hypotese som etter bestemte metoder for kryssild og testing blir en teori hvis den holde vann, før den til sist dirstribueres som faktabsert kunnskap og etablert viten. Jeg mener vi ikke kan holde slike hypoteser skjult fordi noen vil misbruke dem inntill vi vet om de holder.
    Da vil jeg heller argumentere for at vi bør bli flinkere til å lære opp befolkningen i den vitenskaplige arbeidsmetode, slik at en heller utvider allmenhetens kompetanse på når en mulig kunnskap er en hypotese, hvordan den blir en teori, og hva som er en faktabasert viten.

    God lesning!

  • Jon Faller

    Det ser ut til at det er linken til Olins rapport som er problemet.

    Den ligger på me-info.nu#pdf#Media#nya%20diagnoser#Nya%20Diagnoser.pdf

    erstatt # med /

    lykke til :-)

  • nox

    Er det en mulighet for at slik EM-sensitivitet kan være angst? Jeg har selv hatt det og har følt mange ganger at jeg har vært redd for ting jeg ikke forsto og da innbilte meg ting. Eksempler er sveisegloen som man ikke skulle se på for man kunne gå blind eller svelging av gammel mat. Det finnes så mye som man kan bli redd for å få direkte fysiske symptomer (svimmel, vondt i magen/hodet, redd sjenerelt) fordi man tror at noe er på gang etter man har blitt eksponert (eller tror man er eksponert) for det. Da jeg ble fortalt om mine symptomer så ble jeg jo satt på angstmedisiner og terapi, så lurer på hvorfor dette er så annerledes. Det høres omtrent prikk likt ut.
    Det er jo ganske logisk at hjernen setter igang en flyktrespons fordi den tror det kan være fare, og så er angsten insentivet til å ta aksjon å komme seg unna.

  • Tor Arne

    Jon Faller skrev:

    Din vri: “noen mennesker, av grunner vi ikke helt forstår enda, har en hittil uavklart hypersensitivitet i hjernen..” blir altså ikke korrekt, da AMD nettopp er noe vi forstår, som det er forsket på, som vi kan måle, som virker fornuftig, med effekter som vi kan repetere, og som forklarer symptomer på en helhetlig og sammenhengde måte uten de hull og spørsmål som tidligere “psykosomatiske mysterium-forklaringer” er befengt med, og som i tillegg ligner svært på det vi er enige om at vi har forstått og har etablert kunnskap om fra før.

    Jeg har nå lest rapporten til Olin som du linker til, samt artiklene til Rönbäck og Hansson, som såvidt jeg kan se er det eneste han refererer til av vitenskapelig publisert forskning omkring glutamat-AMD-hypotesen, og poenget mitt er fortsatt at dette er en hypotese. Selv den nyeste artikkelen til Rönbäck og Hansson fra 2004 har ikke noe mer å vise til enn basisforskning og hypotetisering. Hypotesen er spennende, for all del, men kan du vise meg klinisk forskning hvor dette er målt, repetert og gir en helhetlig forklaring på miljøsyndromer som CFS, PTSD eller el-allergi? Mine søk har ihvertfall vært fruktløse.

    Jeg sier ikke at man skal skjule noe, jeg sier at man skal vente på gode data før man reklamerer med noe som en troverdig forklaringsmodell for noe. Hypoteser og basisforskning er vel og bra for forskningsnerder, men for å påvise sammenheng kreves klinisk forskning. At noen syns at en forklaring gir mening er langt fra det samme som at man kan påvise en reell sammenheng. Selv de mest ihuga realister kan se seg blind på sin favoritthypotese.

  • Ingvild

    @ IvarE:
    Det vet jeg ikke, har ikke hørt om den historien men det kan godt hende.

  • MER PROPAGANDA…
  • Jon Faller

    @Tor Arne:
    Ser poenget ditt. Tror nok at det er naturlig for oss å bedømme sannsynligheten i en hypotese ut fra den kompetansen vi har fra før av. Og med begge bena i den skolemedisinske forståelsen jeg har av CNS, så synes jeg at AMD-hypotesen som forklaringsmodell kanskje ser mer sannsynlig ut en for andre uten medisinsk bakgrunn, ettersom den som forklaringsmodell i prinsipp nærmest er identisk med neurosomatiske mekanismer vi kjenner godt fra før, i motsetning til de mer «magiske» psykosomatiske forklaringene på slike diagnoser.

    Men du har selvsagt rett i at vi må stille de samme kravene til dokumentert viten for medisinsk forskning her som ellers, før vi begynner å masseprodusere lykkepiller med «anti-glutamat».. ;-)

    fortsatt god helg!
    jon

  • Tor Arne

    Jon Faller skrev:

    Tror nok at det er naturlig for oss å bedømme sannsynligheten i en hypotese ut fra den kompetansen vi har fra før av. Og med begge bena i den skolemedisinske forståelsen jeg har av CNS, så synes jeg at AMD-hypotesen som forklaringsmodell kanskje ser mer sannsynlig ut en for andre uten medisinsk bakgrunn, ettersom den som forklaringsmodell i prinsipp nærmest er identisk med neurosomatiske mekanismer vi kjenner godt fra før, i motsetning til de mer “magiske” psykosomatiske forklaringene på slike diagnoser.

    Hvor sannsynlig vil du si at glutamat-AMD-hypotesen er, ut fra din skolemedisinske forståelse? Har du noen tall på dette og kan jeg evt. få se dem? Du må gjerne tro på hvilke hypoteser du vil, men jeg vil se data. Og da snakker jeg kliniske forsøk. Det er det som er vitenskap. Det er det som er skolemedisin. Jeg er forresten lege.

    Magiske forklaringer? Psykosomatiske pasienter presenterer somatiske symptomer som uttrykk for psykiske plager. Det ligger ikke noe mer komplekst bak. Satt på spissen er det ekvivalent med et barn som føler seg oversett og som gir uttrykk for «vondt i magen» og dermed får kos, trøst og kanskje varm kakao. For voksne kan belønningen være oppmerksomhet, følelse av viktighet etc., som du jo selv allerede har vært inne på. Årsakene til at pasienter havner og gror fast i et slikt reaksjonsmønster er kanskje komplekse, men det er slett ikke noe magisk med det av den grunn. Hvor har du dette fra? Ihvertfall ikke fra din skolemedisinske forståelse.

  • Koppa Dasao

    El-overfølsomhet er en fysisk umulighet da vi er bioelektriske maskiner.

  • amhovgaard

    Psykosomatiske pasienter presenterer somatiske symptomer som uttrykk for psykiske plager. Det ligger ikke noe mer komplekst bak. Satt på spissen er det ekvivalent med et barn som føler seg oversett og som gir uttrykk for “vondt i magen” og dermed får kos, trøst og kanskje varm kakao.

    Dette ville jeg kalle somatisering; psykosomatiske lidelser har en somatisk komponent (ikke sykdom, men plagsomme konsekvenser av normale prosesser) som godt kan være objektivt registrerbar/målbar. Eks. magesmerter som ikke er «en måte å uttrykke følelser på» men f. eks. skyldes peristaltikkproblemer som igjen skyldes psykiske plager/stress. Eller hodepine/muskelsmerter pga. stramme muskler fordi man er stresset. Som forbigående fenomen er dette høyst alminnelig, noe nærmest alle opplever – somatisering er (i det minste hos voksne) mindre vanlig.

  • Torleif Dønnestad

    Masse ord her. Er det slik å forstå at du er så overbevist om tryggheten av strålegrensene som ICNIRP (en privat stiftelse bestående av en hovedvekt av representanter fra telekomindustrien og det amerikanske forsvaret) fastsatte i 1998, at du er villig til å la din bolig eksponeres av en mobilmast på 5 meters avstand, dvs. en eksponering trygt innenfor grensen? Hvis ikke bør du vel ikke uttale deg så skråsikkert. Syns for øvrig det er tendensiøst å kalle 118% forhøyet kreftrisiko (Interphonestudien) for bærplukking (ref. Universitas, vs. Dag Gabrielsen), og at du tillegger synsing fra noen av forskerne vel stor vekt. Spesielt med tanke på at resultatet ble hemmeligholdt i 5 år, og at forskerne da fikk ganske god tid på å konstruere konklusjonene sine…

  • Kjell

    Jeg kunne gjerne skrudd mobilmasten fast direkte i veggen! (forutsatt noen billige tellerskritt…) :-)

  • Ja, jeg har overhodet ikke noen frykt for mobilstråling innenfor fastsatte grenseverdier. Det blir som med folk som var/er liveredde for EMF fra høyspentlinjer i nærheten, men som ikke kommer på at EMF fra lysrør i taket, varmekabler i baderomsgulvet eller klokkeradioen ved siden av senga, har vesentlig høyere nivåer enn høyspentkablene noen titalls meter unna.

    Nei, 118% forhøyet risiko er bærplukking. Det finnes ingen trend i datamaterialet. Hvorfor i alle verden skulle det være tryggere å bruke mobilen i litt under 10 år enn både mer enn ti år men også mye mindre enn ti år? Risikoen øker altså, for så å synke til sitt laveste nivå, for så å øke igjen etter 10 år.

    Det mangler altså en plausibel dose/respons-mekanisme i dataene, noe som peker mer i retning av hukommelsesbias enn en reell effekt. Statens Strålevern gjorde en subanalyse av de som hadde snakket i mer enn 1640 timer, hvor de delte inn de som hadde snakket i mer enn 1640 timer i tre ulike grupper, 1-4 , 5-9 og >10 års bruk. Det viste seg at de som hadde det høyeste risikoestimatet var de som oppnådde dette timeantallet i løpet av 1-4 års mobilbruk, og at denne gruppen sannsynligvis var driver for hovedresultatet i Interphone-studien. Statens Strålevern sier at det ikke er biologisk plausibelt at risikoen for utvikling av hjernesvulst er størst etter så kortvarig eksponering. Dette er altså et godt eksempel på at man også må legge biologisk kunnskap til grunn i tillegg til statistikk osv.

    Les for øvrig også denne nye analysen av Interphone-studien og min bloggpost om WHO-rapporten.

    Det er også påfallende å merke seg at disse risikotallene som synes å antyde en negativ effekt forsvinner helt om man tar ut Hardells studier fra Interphone-analysen. Han er den eneste forsker som synes å finne noen risiko, og hans metoder er ganske grundig kritisert fra flere hold (se kommentarfeltet under WHO-bloggposten for eksempler på dette). Problemet er ofte hukommelsesbias, og dermed er det interessant å merke seg den danske studien som så på nesten en halv million danskers mobilbruk, men heller enn å spørre dem hvor mye de hadde brukt mobilen de siste år, så hentet de ut brukerdata fra mobiloperatørene. Da fant man ingen sammenheng mellom bruk og kreft.

  • Torleif Dønnestad

    Hvem var mobilbrukere (les: hadde råd til å bruke mobil) i år 2000-2004, da datainnsamlingen til Interphonestudien foregikk? Det jeg sier, er at det nok kan sannsynliggjøres sammenheng mellom lette mobilbrukere (især på den tiden) og lav levekårsindeks. Jeg kjenner ingen rapporter som omhandler dette, men antar at det er tilfelle. Vi vet også at kreft generelt som regel behøver mer enn 10 år for å utvikles, selv om hjernesvulst (og leukemi) utvikles raskere, og forekommer relativt hyppig hos barn. Påstanden du refererer til fra Statens strålevern, om at sannsynligheten for utvikling av hjernekreft skulle være større om man fordeler 1640 timers mobilbruk over 10 år, enn om man tar hele dosen på 1-4 år, høres underlig ut for en lekmann – tatt i betrakning at vi snakker om hjernesvulst. Den danske studien du trekker fram baserer seg på mobilbruk fram til 2002, altså på et tidspunkt hvor de fleste hadde brukt mobil 7 år eller mindre. (Og du, utspill fra «uavhengige ekspertpanel» utnevnt av ICNIRP ønsker jeg nødig kommentere mer enn NRK Brennpunkt link1 link2 allerede har gjort…)

    Til slutt et forslag om et vinn-vinn-scenario for alle parter, et forslag som kan sette punktum for stråledebatter en gang for alle: Jeg vil med dette oppfordre alle rikinger som ønsker å støtte forskningen, til å dekke kostnaden ved å få satt opp en mobilmast like utenfor profilerte stråleskeptikeres private hjem. Er det mange nok rikinger og stråleskeptikere som melder seg, kan vi danne en studie som dekker et statistisk signifikant grunnlag. Deltakerne belønnes med maksimal mobildekning i sitt private hjem. Med ditt svar regner jeg deg Gunnar Tjomlid som påmeldt. De tre personene i Statens strålevern, samt helsesjefer i alle landets kommuner som – gjennom praksis – deler skeptikernes oppfatning, regnes også som opplagte for et slikt forsøk. Jeg håper noen tar oppfordringen, eller at jeg selv blir rik nok til å betale for et titalls antenner.

  • amhovgaard

    Jeg melder meg frivillig med glede! Det er dårlig dekning der jeg bor.

  • Pingback: Kommune i kamp mot el-allergiske vindmøller | Hjernedvask()

  • Pingback: Eloverfølsomhet – fakta eller fantasi « Trond Danielsen()

  • Pingback: unfiltered perception i 2011 | unfiltered perception()

  • Dag_Gabrielsen

    Følgende liste over studier -> http://www.powerwatch.org.uk/science/studies.asp

    KategoriAntall% P86262 %Positive funn-30522 %Nøytral – heve kunnskapenN21315 %Negative funn 1380100 % 

    Se også video fra barrie trower -> http://www.youtube.com/watch?v=iLWRdkxKXiw

    Da kan er fort konkludere med at denne artikkelen er totalt feil.

    Er du betalt av industrien Mr Tjomlid, når du har slik iver i å fortelle løgner om oss overfølsomme?

    Bare husk det at denne kampen taper du og industrien. Det er bare snakk om tid. For noen år siden var det få som hang seg på i debatten på nettet. Nå florerer det med personer som har nådd metningspunktet og får helsemessige reaksjoner og tør si fra.

  • Dag_Gabrielsen

    Bloggen tar ikke inn en tabell, så da gjengir jeg tallene om igjen
    P – Positive funn = 862 = 62% av studiene
    – Nøytrale = 305 = 22% av studiene
    N – Negative funn = 213 = 15% av studiene
    Oversikt basert på 1380 listede studier fra PowerWatch

  • Dag_Gabrielsen

    Hvor mye trafikk var det på nettet før det ble satt i drift?

  • KjellO

     Siden du lurer, så kan jeg opplyse om at Tjomnlid er betalt av kraftselskapene, legemiddelbransjen,leskedrikk/nytelsesmiddelprodusentene, legemiddelprodusentene, HEF, barnepornobransjen,Bilderberger group og al-Qaida med mer…..

  • Man gjør seg ikke opp en mening ved å telle antall studier. En systematisk review/gjennomgang setter inkluderingskriterier før man starter analysen, og det sørger for at studiene man tar med er av god nok kvalitet og sammenlignbare. Gjør man det er konklusjonen entydig negativ.

    Hvis 100 dårlige studier støtter syn A, og bare 5 solide studier støtter syn B, så er det likevel mer sannsynlig at syn B er det korrekte.

    Jeg har gjennomgått mange av disse studiene du og andre har lagt frem tidligere, og de er uten unntak fulle av mangler og svakheter.

  • «Nå er det bare snakk om tid.»

    Lurer på hvor mange ganger jeg har hørt det fra de alternative? De er alltid like sikre på sine tegn i tiden og et kommende paradigmeskifte, og at oppfatningen er i ferd med å snu osv. Men det er bare i deres egen snevre virkelighet. For oss som følger med på forskning så er bildet et ganske annet. Det blir stadig mer solid dokumentasjon på at EMF-stråling ikke påvirker folks helse, ei heller kan gjøre det.

  • Arild

    Ser at dette er skrevet for en god stund siden, men dette stemmer ikke Tjomlid!

  • Denne kommentaren er meningsløs med mindre du kan presisere hva som ikke stemmer, og argumentere for det med gode kildehenvisninger.

  • Pingback: Saltklypa #18 – Om en strålende død og tidligere liv | Saltklypa()

  • Pingback: Om karse, wifi-stråling, og en snurt naturfagslærer | SAKSYNT()

  • Pingback: Mobilfri strand i Farsund | SAKSYNT()

  • PKhelten

    Må bare takke for denne artikkelen!
    Virkelig godt arbeid:)

  • Pingback: PPS: Bloggdask om el-overfølsomhet | SAKSYNT()

  • Kenn Are Martinsen

    Jeg har også ett behov for å forklare deg at det er ett mye større poeng m «alt dette» jeg sender deg linkene til men info/kunnskap som åpne sinn over hele verden begynner å få øynene opp for! Er du interessert i sannhet og muligheten for virkelig mektog kunnskap

  • Pingback: Om teknisk analfabetisme og almendannelse - DenFri.dk()

  • Svein Mørch

    Her er det mange «forstå-seg-på-ere» som nok vet mye om elektronikk og stråling, men tydeligvis lite om det overskriften sier det dreier seg om el-overfølsomhet.
    Jeg kan vise ganske umiddelbare reaksjoner på stråling fra PC-PC-skjermer,nettbrett og mobiler på min egen kropp.
    For et par år siden jobbet jeg i lang tid 12-20 timer i døgnet på en bærbar PC. Etter en tid begynte det å svi i ansiktet og særlig på nesen. Når jeg satte meg foran en PC-skjerm begynte jeg å kjenne dette og aller mest fra bærbare maskiner.
    Når jeg nå setter meg foran en PC-skjerm/laptop/nettbrett så kjenner jeg umiddelbart virkningen mens jeg etter noen timer får markante røde utslett på nesen og det krisler og klør omtrent som ved solbrenthet. Virkningen/utslettet varer flere dager før det forsvinner.
    Kona kjøpte nettopp et Samsung Tab S nettbrett som jeg reagerer voldsomt på.
    Vil du se selv så kontakt meg.
    Svein Mørch
    mob 92020004
    e-mail; [email protected]

  • Det er ingen, i hvert fall ikke Tjomlid, som betviler plagene! Høres utrolig kjipt ut. Problemet er at man i randomiserte blindstudier ikke kan påvise effekten. For å bruke ditt eksempel, så lenge du tror nettbrettet er på kan det være mulig at plagene kommer like fullt, selv om forskeren faktisk ikke har skrudd det på. Skjønner godt at kroppen reagerer på å bli «mishandlet» slik over lang tid, og det er jo ikke rart at du kan utvikle akutte psykosomatiske plager i nærheten av triggere. Men det betyr ikke at det er strålingen som gjør det.

  • Svein Mørch

    enda en som tror han vet, antagelig du også vel skolert. Jeg har selv lang utdannelse og skulle være for skolert til å tro at stråling er problemet. Mobiltelefonen er jo heller ikke farlig, men selv Gro Harlem Brundtland lege og tidligere statsminister sier hun har problemer kun ved å være i et rom med påslåtte mobiltelefoner, men farlig er det ikke sier forskerne – farlig? påvirker ja! jeg og flere jeg kjenner kan ikke holde mobilen ved øret i lengre tid uten å få ubehag/smerter.
    Forståsegpåere må gjerne forske, men utilstrekkelig evner, testutstyr o.a fører til at man feilaktig konkluderer med psykosomatiske reaksjoner fordi man ikke er kapabel til å finne målbare resultater.
    Lytt til de som sier de har problemer med stråling og godta at noen virkelig har problemer med dette.
    Jeg har ikke sagt at jeg kun reagerer på radio-/elektromagnetisk stråling, men jeg reagerer og får utslett når/hvis jeg bruker nettbrett og laptoper, reaksjonene ble utløst etter et år med ca 12-16 timer i døgnet intenst arbeidende på laptop.

    9. juni 2015 kl. 18.37 skrev Disqus :

  • bjørn hansen

    Du tar feil. Folkets Strålevern og FELO har rett. Sist fredag publiserte amerikanske myndigheter et 10 årig studie til 25 millioner dollar som beviser at mobiltelefoner leder direkte til hjernekreft. Dettte er ett av 5 større internasjonale studier 7 månedene som beviser at stråling fører til kreft. På tide at de og dere oppdaterer dere på hva som skjer ute i verden.
    0,0005 microWatt per kvadrat meter er vanlig stråling på kloden (inkludert sol). Mobilanetennen utenfor kontoret mitt i byen har 912,0 microWatt per kvadratmeter. Har du distanse til antennen avtar strålingen kraftig, heldigvis. Men 500 meter er fremdeles oppe i 0.5000 microwatt per kvadratmeter. Og dette går gjennom betong, tre, glass….det eneste som stopper denne strålingen er levende organisk materiale.
    Det vil si deg.

    I et felrårig forsøk av professor Lerchl i Tyskland fører så lite som 0.0760 MicroWatt per kvadratmeter til hyppige kreftsvulster.
    Mobilmastene som Frekvenskontrollen anbefaler stråler dermed 912,0 mens det som anbefales av den oppdaterte forskningen er midnre enn 0,0760.

    Tidligere forskning har kun fastslått at «de ikke kunne oppdage» en kobling mellom kreft og mobil, kreft og stråling. 2015 og 2016-forskningen beviser at det er en direkte kobling mellom mobiler og kreft.
    Stråling fører til kreft.

  • bjørn hansen

    Og stråling fører til el-sensitivitet, om du fremdeles lurer på om det eksisterer. At en mann som deg kan være så stupid, overrasker meg ikke. Men det er jo veldig kjedelig og skuffende at du deler din uvitenhet med folk som har tiltro til deg. Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet haha. wise up, get wired, Tjomlid!

  • Det er flott at du er kritisk, men da må du viser til den gode vitenskapelige dokumentasjonen som demonstrerer at eloverfølsomhet er en realitet. Så vidt meg bekjent er slike dobbeltblindede studier ganske så konsistent negative.

  • bjørn hansen

    da får du lese deg opp på Dominique Belpomme hvor han påviser biomarkører hos el-sensitive – og beviser at strålingen påvirker kroppens celler på negativt vis, Lerchl sitt kreftforskningsprosjekt i Tyskland og amerikanske myndigheters 10 årige studie til 25 millioner. En passe utfordring til deg. Det finnes abstracts ute på pub med også. fyi

  • bjørn hansen

    Du er allerede en del av et større strålingeksperiment, amhovgaard. om du har fått installert nye sikringsskap fra Hafslund – Smart metere dvs trådløse sikringsskap.

    Da er det bare å vente i spenning på symptomer som migrene, konsentrasjonsvansker, søvnvansker, hjerteforstyrrelser, hukommelsessvikt, utmattelse, svimmelhet.

    Emf (elektromagnetiske felt) leder til at kroppens nerveceller påvirkes negativt. Vent på hafslund og gled deg. Eller du kan starte prosessen litt tidligere (noen de fleste allerde har gjort) ved å kjøpe en av de siste Smart phonene som stråler emf selv når de er slått helt av. Bruke ipad daglig. Bruke wifi daglig. Sove i wifi. la barna dine sove i wifi og mobilen ved nattbordet som vekkerklokke.

    Kreft er kun en av flere negative effekter som følge av emf. Dette burde du vite, om du satt på samme informasjon som meg. Og Felo, og Folkets Strålevern, og UK Electrosensitives, og Electrosensitives South Africa, India, Frankrike, Tyskland, Spanina, Mexico, USA, Canada…., Forskere i hele verden jobber med dette. Nå som de har oppdaget at emf påvirker cellene negativt lenge før oppvarming av vev og de vet hvordan de skal måle skadene knyttet til emf.

    Eneste grunn til at tidligere strålings forskningsresultater har vært negative er fordi de ikke har kunnet finne ut hvordan man måler skadeeffektene. Hvordan man finner biomarkører.

    Nå vet man det. Og dermed viser 2015 og 2016 forskningen at stråling påvirker kroppens celler negativt i meget stor grad. Dette er et større eksperiment enn du noen gang kunne forestilt deg.

    Get wise. Get wired. Les deg opp.

  • bjørn hansen

    Hei Kjell, Lykke til. Siden du tviler på strålingens skadeeffekt på kroppen bør du kanskje vite at du er allerede en del av et større strålingeksperiment. om du har fått installert nye sikringsskap fra Hafslund – Smart metere dvs trådløse sikringsskap.

    Da er det bare å vente i spenning på symptomer som migrene, konsentrasjonsvansker, søvnvansker, hjerteforstyrrelser, hukommelsessvikt, utmattelse, svimmelhet.

    Emf (elektromagnetiske felt) leder til at kroppens nerveceller påvirkes negativt. Vent på hafslund og gled deg. Eller du kan starte prosessen litt tidligere (noen de fleste allerde har gjort) ved å kjøpe en av de siste Smart phonene som stråler emf selv når de er slått helt av. Bruke ipad daglig. Bruke wifi daglig. Sove i wifi. la barna dine sove i wifi og mobilen ved nattbordet som vekkerklokke.

    Kreft er kun en av flere negative effekter som følge av emf. Dette burde du vite, om du satt på samme informasjon som meg. Og Felo, og Folkets Strålevern, og UK Electrosensitives, og Electrosensitives South Africa, India, Frankrike, Tyskland, Spanina, Mexico, USA, Canada…., Forskere i hele verden jobber med dette. Nå som de har oppdaget at emf påvirker cellene negativt lenge før oppvarming av vev og de vet hvordan de skal måle skadene knyttet til emf.

    Eneste grunn til at tidligere strålings forskningsresultater har vært negative er fordi de ikke har kunnet finne ut hvordan man måler skadeeffektene. Hvordan man finner biomarkører.

    Nå vet man det. Og dermed viser 2015 og 2016 forskningen at stråling påvirker kroppens celler negativt i meget stor grad. Dette er et større eksperiment enn du noen gang kunne forestilt deg.

    Get wise. Get wired. Les deg opp.

  • bjørn hansen

    Jeg referete ikke til dobbel-blindede tester. Det er utdatert forskningmetode i denne sammenheng. Jeg vil anbefale deg å lese deg opp på årets og fjorårets forskning på stråling. Det er en helt annen vinkling en den som var tidligere, den som du henviser til. sjekk ut professor Belpomme’s resultater i Paris, Professor Lerchl sine resultater i Tyskalnd og USA sitt 10 årige forskningsprosjekt til 25 millioner. I Frankrike har 117 distrikter nå avgjort at de nekter få installert trådløse smart metere (de nye obligatoriske norske sikringsskapene) fordi den oppdaterte forskningen viser at strålingen fra de (og mobiler og wifi etc) fører til negative endringer i cellestrukturen. Dette kan føre til kreft, men det kan også føre til midre symptomer som vi allerede har blitt så altfor vant med og tar som en selvfølge. Vi skylder på stress, på jobb, på dagens samfunn – men så er det kun strålingen som dagens samfunn omgir seg med som gjør at
    symptomer som migrene, søvnløshet, indre uro, stress, utmattelse, ME, konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, hjerteproblematikk… Forskning viser og at stråling forsterker Alzheimer, depresjon, allergier, ryggsmerter, autisme…dette fordi stråling forsterker kroppens alle symptomer. Dine fysiske svakheter blir forsterket av stråling. Men det skjer over tid, og dermed lite merkbart. Men nå er det mulig å måles og det vises i årets og fjorårets forskningsrelustater på internasjonalt nivå.

  • bjørn hansen

    vil du vite det jeg vet om stråling, les denne – og linkene tilknyttet. get wise get wired.
    http://www.dagbladet.no/kultur/veksten-i-menneskeskapt-straling-setter-liv-pa-spill/61001497

  • bjørn hansen

    som jeg har nevnt tidligere er dobbeltblindede studier en utdatert forskningmetode når det gjelder stråling. Det er dyreforsøk som påviser kreftøkning og andre negative helsesymptomer som resultat av stråling slik som mobilstråling.

  • bjørn hansen

    vi har snakket mye frem og tilbake og er uenige. jeg foreslår: skaff deg et electromogmeter og finn ut av dette selv hvordan du har det ved din laptop. du kan få leie hos Felo eller Baldron i Oslo. En ruter stråler 2500-5500 mw/m2 en forsterker 55000 mw/m2 mens en tekstmelding fra iPhone stråler 18270000. kreftøkning er påvist allerede ved 753 mw/m2.

    og du, det er ikke pent å gjøre narr av folk som jobber for en god sak bare fordi du føler deg uenig. Du burde heller sette pris på en god debatt enn å gjøre narr av Flydal i din artikkel.
    get wise. get wired.

  • bjørn hansen

    amerikanske myndigheter presenterte juni 2016 et tiårig studie til 25 millioner dollar som påviser økning av kreft under mobilstråling. hadde du hatt et elektrosmog meter så kunne du sjekket ut strålingsfaren der du bor. slik alle vi med strålesyke daglig. når jeg er i god form måler jeg og finner ingen stråling. når jeg er syk måler jeg og finner høye målingstall. dette gjør jeg og mine venner hver j dag flere ganger om dagen for å bevise for oss selv og deg at det er stråling som gjør oss syke. hver j.. dag må jeg lete etter strålingskildene for å kunne bevege meg vekk fra de eller skjerme meg fra dem med tekstiler innvevd med sølvtråd. og det bare fordi du elsker mobilen din.

  • bjørn hansen

    Vedrørende doble blindtester som kritikerne liker å vise til. Blindtester er utdatert og ikke fungerende forskningmetode når det gjelder el-sensitivitet.
    1. Våre kropper er ikke maskiner – vi reagerer ikke på sekundet, men oftest over lengre tids eksponering. En wifi som slås av og på vil ikke nødvendigvis gi symptomer der og da – men om en time kan pasienten være utslått av symptomer. Eller dagen etter.
    2. Gi meg et strålefritt miljø hvor studiet kan utføres. Om du har et strålefritt miljø hvor jeg kan oppholde meg i så lang tid før og etter studiet at min tidligere eksponering ikke vil påvirke
    forskningsresultatene. Ja, da flytter jeg inn i de kontorene i morgen.
    3. Utføres forskningen hjemme i mitt strålefrie hjem vil mine parametre være annerledes enn for andre pasienter i studiet. Mitt hus har mindre eller mer lavfrekvent stråling, mer eller mindre høyfrekvent stråling enn andre pasienters hus. Dette påvirker resultatene.
    4. Stråling er ikke konstant i løpet av en time. Det endrer seg ettersom srålings-kildene kommer og går. En som ringer mobil utenfor huset ditt, en wifi som slås på i naboleiligheten, en elbil som kjører forbi bygningen, et fly som passerer med sin radar. alt dette påvirker den el-sensitives helse. kan dette fjernes for alle pasientene? Ja, da vil jeg flytte dit. I dag.
    5. Dere trenger flere pasienter i studiene – gjør som Belpomme og undersøk 6000 pasienter med elsensitivitet over en periode på 10 år. Da snakker vi forskningresultater du kan stole på.
    http://electromagnetichealth.org/electromagnetic-health-…/…/
    6. Stol på cellestudier på dyrestudier på større studier. Amerikanske myndigheter utførte i 10 år kkreftstudier på rotter som påviste mobiltelefonens kreftfare. Der snakker vi grundig studie.

  • Pingback: En kommentar til Einar Flydal og hans frykt for smarte strømmålere - Saksynt()