Pandemrix og narkolepsi – igjen

Dagbladet skriver i kveld:

I etterkant av vaksinering med Pandemrix, brukt mot den såkalte svineinfluensaen, er det nå meldt om 14 tilfeller av narkolepsi hos barn i Norge.

Det er flere tilfeller enn ventet, skriver Statens legemiddelverk på sine hjemmesider.

(Aftenposten melder samme sak her.)

Jeg skrev en bloggpost om denne mulige kobling mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi tilbake i mars. Les gjerne den for å få litt mer bakgrunnsinformasjon.

Det er noen ting som slår meg når jeg leser om dette. Legemiddelverket skriver i sin pressemelding:

Den endelige vurderingen av noen av de meldte tilfellene er ikke ferdig, slik at disse beregningene kan bli endret. Siden det ofte tar lang tid før narkolepsi-diagnosen blir fastslått hos barn, kan det også bli meldt om flere tilfeller.

Slik jeg har forstått er narkolepsi-diagnosen ganske diffus, litt på samme måte som en ADHD-diagnose er det. Når det nå i snart et år har vært meldt om en mistanke mellom Pandemrix og narkolepsi virker det ikke unaturlig for meg et økt fokus på denne sammenhengen fører til flere diagnoser enn normalt.

I en artikkel i Dagens Medisin fra mars 2010, helt urelatert til svineinfluensavaksinen, kan vi lese:

I Norge finnes det sannsynligvis til enhver tid mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. De fleste er udiagnostisert, ifølge en ny studie.

[…]

Narkolepsi er en livslang, sjelden nevrologisk søvnsykdom. Ut fra kjente forekomsttall antas at det i Norge lever cirka 2000 mennesker som har narkolepsi. Diagnosen stilles ofte først fra ti til femten år etter symptomdebut.

Vi ser altså her at diagnosen ofte ikke stilles før det er gått mange år, så en økt bevissthet omkring narkolepsi hos vaksinerte barn det siste året synes å være en naturlig forklaring på en slik økning i antall diagnoser. Dette er altså barn som normalt sett kanskje ikke ville blitt diagnostisert med narkolepsi før om mange år, slik at den «opphopningen» vi ser nå kanskje er kunstig – en fremskynding av diagnostiseringer som normalt ville kommet senere fordelt utover flere år.

På den annen side, om det virkelig er en sammenheng mellom Pandemrix og narkolepsi kan dette bare være toppen av isfjellet hvis det de kommende år viser seg å være en jevnt høyere antall diagnoser…

Et annet moment verdt å merke seg er at tallet på 14 også kan bli redusert hvis en narkolepsi-diagnose ikke fastsettes endelig for alle disse barna. Det kan hende at økt fokus på narkolepsi gir en økt innrapportering av mulige tilfeller, men at disse senere, grunnet vanskelig diagnostisering, endres til noe annet.

En kombinasjon av de to foregående punktene kan altså gjerne forklare disse 9 ekstra uventede tilfellene av narkolepsi hos barn.

Det svenske Läkemedelsverket skrev også tidligere at risikoen for å rammes av narkolepsi mer enn 12 måneder etter vaksineringen er svært liten:

Av sjukdomsbeskrivningarna framgår att majoriteten av dessa fall insjuknade under en tremånadersperiod runt årsskiftet 2009/2010. Några enstaka har fått sina första symtom efter februari månad 2010. I den finska registerstudien där man räknat sjukdomsdebut från första symtom var tiden mellan vaccination och symtom i medeltal 2-3 månader.

I den nu publicerade svenska studien har de allra flesta fått diagnosen narkolepsi inom 8 månader. Risken att insjukna i narkolepsi som kan relateras till Pandemrix, bedöms som mycket liten 12 månader eller mer efter vaccinationen.

I følge denne svenske vurderingen er det altså liten sjanse for at det skulle dukke opp flere barn med narkolepsi i tiden fremover, selv om Leggemiddelverket holder denne muligheten åpen (noe de selvsagt også bør gjøre).

Først i løpet av juli skal man presentere resultatene fra en gransking av en mulig sammenheng mellom Pandemrix og narkolepsi på europeisk nivå. Vi får se hva denne rapporten konkluderer med, men foreløpig synes det for meg som om disse ekstra tilfellene av narkolepsi i Norge kan ha en naturlig forklaring. Vi må huske at en del andre land som har brukt Pandemrix ikke har registrert noen økning i antall tilfeller narkolepsi, så enten trigges denne bivirkning av helt spesielle forhold lokalisert til ulike etniske/genetiske grupper, eller i kombinasjon med miljøpåvirkning eller andre faktorer i spesielle områder.

Det er også viktig å merke seg atter en gang at stikk i strid med hva vaksinemotstandere påstår, så tar altså myndighetene slike bivirkninger på alvor. Det er satt i verk store tiltak for å fange opp alle slike bivirkninger, til og med disse svært sjeldne som bare rammer et par personer per 100.000 vaksinerte, og kun i en subgruppe (i dette tilfellet barn). Når en slik mulig bivirkning oppdages er man helt åpne om det og går ut offentlig med informasjon til det norske folk straks en mistanke finnes. Kanskje vaksineskeptikerne burde merke seg dette?

Når man klarer å plukke opp en så pass sjelden og uventet bivirkning som dette, og går åpent ut med det, burde an kunne føle seg ganske trygg på at det ikke har vært noen epidemi av forventede bivirkninger eller andre uventede bivirkninger i store omfang. Pandemrix har altså vist seg å være en svært trygg vaksine, men om det skulle vise seg å være en sammenheng med narkolepsi vil nok vaksinen bli tatt ut av bruk for grupper i risikosonen – om det skulle være behov for å gi vaksinen igjen i det hele tatt.