Dette synes jeg er litt fascinerende: «Electric Network Frequency Analysis«.

Kort sagt fungerer dette slik. Strømnettet vårt leverer vekselstrøm med en frekvens på 50 Hz. Denne frekvensen er stabil, men har små avvik over tid. Hvis man analyserer disse små variasjonene i frekvensen vil man sitte med et slags fingeravtrykk eller signatur av strømnettet på et gitt sted og til en gitt tid.

Hvis man så gjør et lyd- eller videoopptak med en enhet koblet til strømnettet, for eksempel telefonsvarer, overvåkingskamera, webkamera, båndopptaker, videokamera, DAT-spiller etc, vil man kunne spore denne frekvensen i lydopptaket. Ja, selv batteridrevede enheter, for eksempel din mobiltelefon, kan teoretisk sett plukke opp denne frekvensen fra strømnettet i nærheten og er derfor heller ikke immune mot å inneholde en slik frekvens-signatur. Ved å sammenligne frekvensen i et lydopptak med en logg over frekvensendringene i strømnettet på ulike steder, vil man kunne finne ut når og hvor et lydopptak ble gjort. Dette kan og brukes til å sjekke om et lydopptak er endret, det vil si om det er klippet og limt sammen, fordi da vil ikke frekvens-fingeravtrykket lenger stemme overens med strømnettets loggede variasjoner på et gitt tidspunkt.

Metoden fungerer best med digitale opptak da disse er tidsmessig veldig jevne og presise. Analoge opptakere vil som regel variere litt i hastighet over tid, og krever derfor mer lydbearbeidelse for å kunne få et godt fingeravtrykk å sammenligne mot.

Et eksempel:

In a recent forensic case I was asked to analyse a digital recording brought to the court as evidence, to establish the authenticity of the recording and its originality. The evidence was an audio file on a CD, WAV PCM format, 16 bit, sampled at 8 KHz, containing more than three hours of conversation between two persons (speaker A and B) and it was made using a recording system installed in a room in an office building. I found that the system allows the audio signal to be picked-up from the room with a small electret microphone, amplified and saved in a WAV PCM format (no compression), 16 bit, 8 KHz, on the hard-disk of a notebook. Speaker A, who had previously been recorded by speaker B with this system, claimed that the recording was altered and that the claimed date of recording was not correct; he indicated another date. Information on both dates was given to the investigator.

I established the period of time on which to verify the ENF and tested whether there were any differences in the frequency variations between the ENF reference monitoring system and the frequency variations measured in the company’s buiding. I asked the electricity company if there was any break in the network over the last couple of months and I checked whether the building used it’s own private power supply or was connected to the network. I started by comparing the evidence with my ENF database to see if there was any match.

[…]

The conclusion is that the evidence had not been recorded on the date claimed by speaker B and there were matches with the date and time claimed by speaker A. I also checked the evidence’s ENF continuity and I discovered more than ten major discontinuities. I asked speaker A to listen to the evidence, to indicate in the transcription where there are any irregularities and to write down what the original wording was. He indicated more than twenty deletions of words and expressions. The discontinuities in ENF that I had discovered matched his indications.

Metoden er brukt i flere kriminalsaker i England allerede, og jeg kjenner selv en norsk ekspert på lyd som jobber en del for Kripos og som sier metoden også benyttes her i landet. Det interessante med dette er at det står utstyr i ulike land som til enhver tid logger denne frekvens-signaturen fra strømnettet slik at man har noe å sammenligne lyd- og videoopptak med.

Å bruke denne frekvens-signaturen til å bestemme hvor et opptak er gjort, er likevel relativt begrenset. Strømnettene er i stor grad synkroniserte på tvers av landegrensene, og eksempelvis kjører Norge, Finland og Sverige et synkronisert strømnett. Storbritannia er isolert, Irland kjører for seg selv, det samme gjør Island, mens resten av Europa har samkjørt frekvens i strømmnettet sitt.

700px ElectricityUCTE

Dette gjør at et opptak sånn sett bare kan lokaliseres til en del av verden, sjelden et spesifikt land, og aldri en by eller enda mindre en bygning. Den viktigste bruken av denne frekvens-signaturen er altså å kunne sjekke når et opptak er gjort, og om det er blitt endret på i ettertid.

Hvis man kjenner til dette fenomenet kan det også manipuleres for å forfalske et lyd- eller videoopptak. Med litt planlegging i forkant hvor man selv logger frekvenssignaturen fra strømnettet, eller med tilgang på loggede frekvensdata fra E-verk eller myndighetenes egne logger, kan man relativt enkelt endre eller legge inn en falsk frekvenssignatur i et eksisterende opptak. Dette vil da gjøre at man kan overskrive eventuelle redigeringsbrudd eller flytte opptakets tilsynelatende tidspunkt til noe helt annet enn det faktiske.

Man kan også unngå denne frekvenssignaturen i opptak man gjør ved å sørge for at opptaksenheten får strøm fra en kilde som ikke er koblet til strømnettet, for eksempel batteri eller solcellepanel, og at man er langt nok unna strømnettet, eller isolert i et Faradaybur, slik at dette ikke kan virke inn på avstand. Det skal også være mulig å koble en enhet som forstyrrer frekvensen i strømnettet inn i strømkursen man bruker, for på den måten å forstyrre signalet og gjøre det ugjenkjennelig.

I disse DLD-tider er det nok få av oss som tenker over at selv et uskyldig anonymisert videoopptak gjort på vårt eget webkamera altså kan analyseres for å avgjøre nøyaktig når opptaket ble gjort, og til en viss grad også hvor i verden opptaket skjedde.

Fascinerende, og bittelitt skremmende.