Fra overtro til skeptisisme – kostbare løgner

Dagens historie i denne serien er blant annet veldig sint på firmaet Aktiv Prosess og deres Lightning Process-kurs (noe jeg bl.a. har blogget om her). Personen bak historien ønsker å være anonym:

Det er rart å tenke tilbake to-tre år i tid. Jeg var vel ikke superalternativ, løp ikke rundt med krystaller og renset vann og sånn, men var åpen for det meste og trodde på min kristne barndomsgud (til tross for stadig tvil), homeopati, healing osv. I dag kan jeg si at jeg er blitt mye mer skeptisk, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er fremdeles ingen superskeptiker, jeg er nok en av disse som tenker at det kanskje finnes noe mer vi ikke vet om (jeje!), men mye av det jeg trodde på før har jeg innsett at er ren og skjær bullshit.

Årsaken til at jeg havnet på andre siden, startet vel egentlig med bruddet med ex-kjæresten min, patetisk nok. Jeg husker jeg lå i sengen i kjærlighetssorgkramper og ba til gud om at han måtte gi meg gutten min tilbake. Jeg gravde til og med frem andaktsboken jeg hadde fått til konfirmasjonen og bladde opp på vilkårlige sider for å finne ”tegn” på at han ville angre seg. Jeg var desillusjoner til de grader, mest av alt på grunn av sorgen jeg følte (de som har hatt ordentlig kjærlighetssorg vet hva jeg snakker om). Jeg ser i ettertid ut fra dette hvor lett det kan være å gripe mot urealistiske håp i en livskrise, hvor lett man kan bli lurt i en sårbar situasjon.

I løpet av de neste månedene innså jeg noe: kjæresten min kom aldri til å komme tilbake til meg, og jeg hadde mistet gud, eller det vil si – han hadde mistet meg. Jeg tok innover meg det jeg alltid innerst inne hadde tenkt – at religion rett og slett er noe mennesket trenger for å overleve, en konstruert trygghet i en kaotisk hverdag. Jeg husker jeg tenkte at det var helt patetisk å tro at gud ville gi meg tilbake kjæresten min dersom jeg ba, mens folk i Afrika sultet. Klisjé, men samtidig veldig sant. På samme tid ble jeg pepret av svogeren min – han liker ikke å bli lurt – som sendte meg bøker og linker til hva jeg burde lese og se på nett. En dag viste han meg boken Letters to a Christian Nation. Jeg leste den på et par timer, og la fra meg Jesus, Gud og Den hellige ånd da jeg lukket boken. Skummelt, men deilig å ha sett lyset.

Deretter begynte jeg å sette spørsmålstegn ved andre ting. Jeg hadde i mange år vært syk og prøvd det meste av behandlinger: Osteopati, homeopati, akupunktur, healing… listen var lang, og det meste hadde ikke hjulpet meg. Homeopati var kanskje det jeg fikk minst ut av, og jeg kjente jeg ble (blir!) aggressiv ved tanken på alle pengene jeg hadde betalt for ingenting. Pillene jeg fikk skulle løse alle mine problemer virket det som. Ikke bare min sykdom, men også andre ting som kviser, håravfall, stress osv. For godt til å være sant? I think so. Jeg stoppet for eksempel med konvensjonell kvisebehandling – kvisene måtte nemlig renses ut av kroppen mente homeopaten… resultatet? – Kvisearr. Ikke verdens verste problem, men irriterende likevel. Jeg stoppet å ta pillene og bestemte meg for å aldri gå til homeopaten igjen. I den senere tid har jeg lest om homeopati (da jeg gikk til homeopaten visste jeg lite om hva det faktisk dreide seg om), og ser at det ikke henger på greip. For all del, det er ikke noe jeg heller vil enn at det skal virke – tenk så fantastisk om en liten ufarlig pille uten bivirkninger kan kurere alskens tilstander! Men faktum er vel at det ikke er tilfelle.

Healing prøvde jeg og da jeg var syk. Veldig fascinerende, men også veldig utspekulert. Hun ene jeg gikk til betalte jeg 600 kr gangen for (herrejemini så mye innskudd jeg kunne hatt i leiligheten isteden. Jeg blir forbanna av å skrive dette). Jeg gikk ikke dit så mange ganger, merket nemlig ingen bedring. Og hva mente så healeren var årsaken til den manglende effekten? Hun påstod jeg ikke var mottakelig for healingen fordi jeg muligens hadde for mye kjærlighetssorg i kroppen. OMG.

Når sant skal sies har de fleste alternative behandlerne jeg har møtt vært svært hyggelige og forståelsesfulle. Jeg tror de fleste av dem handler i beste mening, at de ikke er ute etter å lure noen, men at de tror på det de gjør. Men det er dessverre ikke godt nok for meg lenger. Trenger jeg hyggelige og forståelsesfulle folk kan jeg ringe gratis hjem til mamma på skype, og trenger jeg hjelp til helseproblemer har jeg verdens beste fastlege å gå til.

Unntaket tror jeg må være Lightning Process. Jeg prøvde det og, og resultatet var at jeg ble ganske bra i en kort periode. Det som skremte meg var holdningen til kurslederen. Det er vanskelig å forklare hvordan jeg opplevde henne, for jeg ønsker ikke å henge ut noen personlig, men hun var hva jeg vil kalle ubehagelig. Brysk og nesten litt falsk. Programmet hennes kostet 15.000 for tre dager, noe jeg reagerer veldig på. Dersom hun var genuint interessert i å hjelpe andre tror jeg ikke hun hadde satt avgiften så høy. I England, hvor kurset har sin opprinnelse, koster det ned i 700 pund (ca 6700 kr) å delta…

I dag fikk jeg faktisk en sms fra kurslederen. Der spurte hun hvordan det gikk nå åtte måneder senere (hun har for øvrig regnet feil, jeg var der for syv måneder siden); hvordan jeg følte meg, og at hun hadde oppdaget at mange av deltakerne hadde behov for oppfølgingskurs i ettertid av hovedkurset. Var dette noe for meg? Lignende forespørsler har også kommet på mail flere ganger siden kurset. For oppfølgingskurs på 4 timer skal Aktiv Prosess ha 1500 kr. På hovedkurset jeg var på var vi åtte stk. Det blir altså 8×15.000 + 8×1.500 dersom alle tar oppfølgingskurs. You do the math – de som driver kursene er ikke fattige for å si det sånn.

Jeg ser i ettertid at jeg har blitt lurt, og jeg liker det ikke. Jeg orker ikke tenke på alle pengene jeg har brukt på alternative behandlinger, jeg kan ikke forholde meg til det, for jeg blir nesten fysisk dårlig av å reflektere over det jeg har tapt. Samtidig føler jeg faktisk også at jeg har vunnet noe; en innsikt jeg ikke hadde tidligere. Jeg er nå rustet til å avsløre lurendreiere og pengeutsugere, og tror ikke jeg lar meg lure på samme måten igjen.

En ting er likevel litt rart: jeg tror fremdeles på spøkelser!

Har du en tilsvarende historie? Send den til meg!