Kostholdshjul web 322529cJeg skrev følgende som statusmelding på Facebook tidligere i dag, og følte bare for å gjengi samme lille rant her:

Det irriterer meg at mange tilhengere av lavkarbo synes å blande dette med at folk flest får i seg for mye sukker. Det at vi burde redusere sukkerinntak har ingenting med lavkarbo å gjøre. En reduksjon fra «for mye» til «normalt» er ikke lavkarbo. Lavkarbo er å redusere fra «normalt» til «mye mindre enn normalt». Å argumentere for lavkarbo på det grunnlag at folk flest får i seg for mye sukker er å misforstå hele konseptet. Offisielle råd om ernæring og kosthold anbefaler også mindre sukker, men det gjør det ikke til en lavkarbodiett. Grrrrrr.

I den anledning vil jeg anbefale intervjuet med Erik Arnesen i Saltklypa #19 hvor vi snakker om lavkarbo, kildehenvisningene i notatene til den episoden, samt Arnesens utmerkede bloggpost om nettopp lavkarbo i hans egen blogg. Her skriver han bl.a:

Når det gjelder slanking, vil jeg gjenta det jeg sa i intervjuet med Saltklypa: Om du går ned i vekt eller ikke kommer an på hvor godt du klarer å følge dietten! Dette ble kanskje best og tydeligst demonstrert av Lyon et al, som ga deltakerne mat merket med karbon-13. Slik kunne de vise at vekttapet korrelerte med etterlevelsen av dietten. Om man vil ned i vekt gjelder det altså å velge et kosthold ut ifra egne preferanser og behov. Dette er ikke noe nytt.

Arnesen viser til studier som alle peker i samme retning: Vektreduksjon handler om å innta færre kalorier enn du forbruker. Om du velger å redusere inntaket av proteiner, fett eller karbohydrater har ingenting å si i det lange løp. Poenget er at man reduserer inntaket av kalorier uansett hvilken næringsgruppe disse kommer fra.

Dagens kronikk i Dagbladet skrevet av overlege Vegard Nilsen er også verdt å lese. Et utdrag:

Når folk endrer på kosten er det viktig å få fram hva som er motivet. Vekttap? Bedre helse? Mer energi? Dersom vekttap er poenget, finnes utallige måter å gjøre det på. Eneste fellesnevner er at det må skapes kaloriunderskudd ved å endre på inntak og/eller forbruk av energi.

Hvis poenget både er vekttap, bedre helse og økt energi, er det ikke mange veier å gå. De nye norske kostanbefalingene (som ikke er særnorske) er anbefalinger som forebygger svært mange av de sykdommene som hyppig rammer oss, slik som type 2 diabetes, flere kreftformer, fedme og hjerte- og karsykdom. Inntak av grønnsaker og frukt forebygger både kreft og fedme. Selv om de vokser under jorda.

Som Arnesen også kommenterte til meg på Facebook så var Norge et av de første landene i verden som offisielt anbefalte folk å spise lite sukker. Ideen om å redusere sukkerinntak har altså ikke noe med Atkins, Fedon Lindberg eller andre slankeguruer å gjøre opprinnelig.

Helsedirektoratet skriver i sine kostholdsråd:

Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

Dette er et godt generelt kostholdsråd, men det er ikke noe argument for lavkarbodiett.

  • Den store fordelen slik jeg ser det er at lavkarbomat med dertil påfølgende jevnt blodsukker ikke gir cravings etter mat ikke lenge etter måltidet slik karborik mat gjør, og at måltidene varer lengre i magen. Å kunne spise 2-3 ganger om dagen i stedet for 5-6 eller hva det vanvittige tallet for lavkalorifolk er, er utrolig avslappende. Begge disse elementene gjør det enkelt og automatisk å spise mindre.

  • Håkon

    Et annet ankepunkt mot lavkarbo er ressursbruken. Altså hvor mye plantefor som går med til å skape det (i stor grad) animalske fettet og proteinet lavkarbodietten bygger på – altså lite bærekraftig for jordens befolkning som helhet.

  • Det er flere andre ting som er problematisk med lavkarbo enn at det er en miljøversting.

    – Selvom det er forska mye på lavkarbo, er så og si alle studier sponsa av kjøtt- og meieriindustrien. Selvom det antakelig ikke er no å si på kvaliteten av forskningen, har jeg til gode å se noen uavhengige studier som konkluderer med at lavkarbo er den sunneste veien å gå. http://www.aftenposten.no/helse/article4212761.ece

    – Lavkarbo herper kolesterolet ditt. Det man vinner på å gå ned i vekt, taper man til en viss grad på å få skyhøyt kolesterol.

    – Lavkarbo herper hjernen din. Forskning som ikke har blitt sponsa av kjøttindustrien, indikerer at lavkarbokosthold gir dårligere hukommelse. http://nhi.no/livsstil-og-helse/trist-med-for-lite-karbohydrater-27309.html , http://www.side2.no/helse/article2471453.ece og litt på siden http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/232737

    – Lavkarbo er dyrt

    – Lavkarbo er ekkelt: Osteskiver med smør til lunsj anyone?

  • Full stjernepott, både for artikkelen og for gode lenker!

    Så vil jeg også si: Det er kanskje ikke så rart at mange forveksler lavkarbo med en balansert diett med færre karbohydrater, for man blir jo nærmest teppebombet i media med diverse motstridende påstander fra folk med forskjellig ståsted. For mange forbrukere kan nok dette oppleves veldig forvirrende.

    Jeg mener, – og har hele tiden ment – at Helsedirektoratets kostholdsråd er de mest fornuftige.

    Når man tenker helse som helhet, ikke bare slanking, så tror jeg at et avbalansert og varig kosthold der man får tilstrekkelig tilførsel av både karbohydrater, fett, proteiner og andre næringsstoffer, er det beste i lengden.

    Såvidt jeg vet er hjertelidelsene redusert de siste tiårene. Det må vel skyldes at forbruket av mettet fett er gått ned?

    Som du sier: At vi bør unngå mat og drikke uten mye sukker til hverdags, er en generell kostholdsregel, og har ingenting å gjøre med de ekstreme lavkarbodietter der man hiver innpå med fett, men unngår grovt brød, poteter og frukt.

    Inntak av grønnsaker og frukt forebygger både kreft og fedme. Selv om de vokser under jorda.

    Er det virkelig noen som mener at grønnsaker som vokser under jorda er skadelig?

    DET var nytt for meg, men for å være helt ærlig, så følger jeg lite med i medias diverse skriverier og TV-programmer.

    Det har blitt too much i det siste, og jeg opplever det som et slags symtom på noe som er i ubalanse i samfunnet vårt, nemlig en overdreven opptatthet av både slanking og helse.

    Dette veldige helsefokuset synes nesten å ha blitt en ny «religion» – med mange profeter.

    Misforstå meg ikke: Jeg mener at folkeopplysning er viktig, og at folk, inkludert barn og unge, lærer gode kostholdsvaner, men av og til kan det bli så mye «helsestoff» fra ulike kilder at det kan virke mer forvirrende enn opplysende.

    Skal man slanke se, er resepten å forbruke mer energi enn man inntar uten å gå til ekstremt kalorifattige dietter eller til lavkarbo.

    Slankere på ekstremdietter går ofte opp igjen i vekt når slankekuren er over.
    Kostholdsjusteringen bør være varig.

    Og så tror jeg det er dumt å bli fanatisk.
    Som så ofte ellers, er den gyldne middelvei en bra løsning.

    Jeg er enig med Per Fuggeli i måten han ser på dette. Han har bidratt veldig positivt til debatten, for eksempel her:

    http://www.aftenbladet.no/energi/kommentar/Den-norske-klagemuren-1853935.html

    Utdrag:

    DEN FARLIGSTE sykdommen i Norge nå heter Himmelsyken. Symptomene er tre vrangforestillinger:

    Sjelen skal være en blå ballong som svever høyt hele tiden.

    Kroppen skal være uten flekk og plage.

    Livet skal være kronisk bra.

    Så skjer ikke det. Da rammes mennesket og samfunnet av Den sure syken.

    Misnøyen skader kreativiteten og humaniteten både i mennesket og i samfunnet

    Dessuten: Et høyt kjøttforbruk er ikke bærekraftig. Hvis alle skulle ha samme forbruk som oss, ville vi hatt bruk for 2,3 jordkloder.

    http://www.globalis.no/Land/Norge

    På en klode der altfor mange mennesker er underernært, feilernært og også dør av sult, er vi i Norge og andre rike land tilsynelatende mer opptatt av lavkarbodiskusjoner enn av skjevfordelingen i verden og hva som er mulig å gjøre for å få til en varig forandring i fordeling av jordas ressurser.

    Jeg skal ikke avspore lavkarbodebatten ved å begynne å diskutere dette her i denne tråden, men bare si at en omlegging av kosten mot mer vegetabilsk føde, ikke bare på individuelt plan, men også samfunnsmessig, også i produksjonsleddet, vil være ett (lite) av mange tiltak, og det vil også være godt for vår egen helse.

    Selv om noen grønnsaker vokser under jorda.

  • Full stjernepott, både for artikkelen og for gode lenker!

    Så vil jeg også si: Det er kanskje ikke så rart at mange forveksler lavkarbo med en balansert diett med færre karbohydrater, for man blir jo nærmest teppebombet i media med diverse motstridende påstander fra folk med forskjellig ståsted. For mange forbrukere kan nok dette oppleves veldig forvirrende.

    Jeg mener, – og har hele tiden ment – at Helsedirektoratets kostholdsråd er de mest fornuftige.

    Når man tenker helse som helhet, ikke bare slanking, så tror jeg at et avbalansert og varig kosthold der man får tilstrekkelig tilførsel av både karbohydrater, fett, proteiner og andre næringsstoffer, er det beste i lengden.

    Såvidt jeg vet er hjertelidelsene redusert de siste tiårene. Det må vel skyldes at forbruket av mettet fett er gått ned?

    Som du sier: At vi bør unngå mat og drikke uten mye sukker til hverdags, er en generell kostholdsregel, og har ingenting å gjøre med de ekstreme lavkarbodietter der man hiver innpå med fett, men unngår grovt brød, poteter og frukt.

    Inntak av grønnsaker og frukt forebygger både kreft og fedme. Selv om de vokser under jorda.

    Er det virkelig noen som mener at grønnsaker som vokser under jorda er skadelig?

    DET var nytt for meg, men for å være helt ærlig, så følger jeg lite med i medias diverse skriverier og TV-programmer.

    Det har blitt too much i det siste, og jeg opplever det som et slags symtom på noe som er i ubalanse i samfunnet vårt, nemlig en overdreven opptatthet av både slanking og helse.

    Dette veldige helsefokuset synes nesten å ha blitt en ny «religion» – med mange profeter.

    Misforstå meg ikke: Jeg mener at folkeopplysning er viktig, og at folk, inkludert barn og unge, lærer gode kostholdsvaner, men av og til kan det bli så mye «helsestoff» fra ulike kilder at det kan virke mer forvirrende enn opplysende.

    Skal man slanke se, er resepten å forbruke mer energi enn man inntar uten å gå til ekstremt kalorifattige dietter eller til lavkarbo.

    Slankere på ekstremdietter går ofte opp igjen i vekt når slankekuren er over.
    Kostholdsjusteringen bør være varig.

    Og så tror jeg det er dumt å bli fanatisk.
    Som så ofte ellers, er den gyldne middelvei en bra løsning.

    Jeg er enig med Per Fuggeli i måten han ser på dette. Han har bidratt veldig positivt til debatten, for eksempel her:

    http://www.aftenbladet.no/energi/kommentar/Den-norske-klagemuren-1853935.html

    Utdrag:

    DEN FARLIGSTE sykdommen i Norge nå heter Himmelsyken. Symptomene er tre vrangforestillinger:

    Sjelen skal være en blå ballong som svever høyt hele tiden.

    Kroppen skal være uten flekk og plage.

    Livet skal være kronisk bra.

    Så skjer ikke det. Da rammes mennesket og samfunnet av Den sure syken.

    Misnøyen skader kreativiteten og humaniteten både i mennesket og i samfunnet

    Dessuten: Et høyt kjøttforbruk er ikke bærekraftig. Hvis alle skulle ha samme forbruk som oss, ville vi hatt bruk for 2,3 jordkloder.

    http://www.globalis.no/Land/Norge

    På en klode der altfor mange mennesker er underernært, feilernært og også dør av sult, er vi i Norge og andre rike land tilsynelatende mer opptatt av lavkarbodiskusjoner enn av skjevfordelingen i verden og hva som er mulig å gjøre for å få til en varig forandring i fordeling av jordas ressurser.

    Jeg skal ikke avspore lavkarbodebatten ved å begynne å diskutere dette her i denne tråden, men bare si at en omlegging av kosten mot mer vegetabilsk føde, ikke bare på individuelt plan, men også samfunnsmessig, også i produksjonsleddet, vil være ett (lite) av mange tiltak, og det vil også være godt for vår egen helse.

    Selv om noen grønnsaker vokser under jorda.

  • Kjetil

    Her er min teori:

    Grunnen til at «lavkarbo» har slått slik an i dette landet, er at det virker. Men grunnen til at det virker er ikke spesifikt pga. at det er en spesielt bra diett, men pga. at vi spiser alt for mye brød. Normenn spiser brød til frokost, lunch og kvelds. Ettersom jeg har forstått finnes det knapt andre land i verden hvor man spiser så mye brød.

    Resultatet av å eksperimentere litt med «lavkarbo» blir at brødinntaket går ned, og at man får et kosthold hvor andelen av protein, fett og karbohydrater er likere. Og bortsett fra de som bruker mye tid på å tråle butikkhyllene etter ekte grovbrød (som ofte er umulig å få tak i), eller baker ordentlig grovt brød selv, vil effekten av «lavkarbo» være formidabel ettersom blodsukkeret gjerne blir stabilt.

    Det finnes mye godt man kan spise bortsett fra brød. Her er noen forslag:
    * Bønner
    * Linser
    * Supper
    * Knekkebrød

  • Tuva

    Det går an å spise mindre brød uten at det er lavkarbo av den grunn. Jeg spiser ikke noe særlig brød, men spiser i aller høyeste grad masse karbo likevel. For det meste får jeg i meg karbohydrater fra frukt, grønt, belgfrukter, ris, poteter osv. At jeg spiser lite sukker gjør faktisk ikke at jeg får i meg mindre karbo.

    Det jeg hele tida har lurt på er hva motivasjonen til folk egentlig er når de begynner med lavkarbo… De jeg kjenner som driver med dette vil ned i vekt. Det funker, men jeg tviler på at noen av de har sjekka blodverdiene sine i forkant av og underveis i kuren. Og hvordan er egentlig bæsjen deres, de må jo få i seg veldig lite fiber?

  • Kjetil

    Nettopp. Poenget mitt var at jeg tror lavkarbo virker for så mange pga. at de tidligere spiste for mye kneipbrød eller kvasi-grovbrød, og dermed slet med svært varierende blodsukkernivåer uten å være klar over det.

  • Synne

    Jeg har vært fast leser (og fan) et års tid, og har blitt en ekte skeptiker! Selv om jeg har høyere utdanning hadde jeg svært godt av å lese Bad science og lære meg å lese studier og forskningsresultater med et kritisk blikk.

    Jeg er derfor så fascinert av at selv skeptikere (som støtter seg på seriøs forskning før man gjør seg opp en mening om en sak) er så redd for fett! Det finnes vel ikke forskning som helt klart viser en sammenheng mellom mettet fett og hjertelidelser.

    En artikkel om oppsummeringen av verdens forskning på mettet fett:

    http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250146

    Går ikke på lavkarbo selv, men er som nevnt fascinert over denne frykten for fett.

  • Som oftest er jeg enig med Gunnar, og syns han er veldig flink til å sette seg inn i ting, men denne gangen syns jeg han bommer litt.

    Feilene jeg syns du gjør er følgende:

    Slår alle som holder på med lavkarbo over en kam
    Virker som han har en mening om lavkarbo og leter etter dokumentasjon som underbygger sitt allerede bestemte ståsted

    Jeg føler meg litt som ei alternativhore når jeg bruker argumentet “Det funker for meg”…og jeg forstår litt hvordan alternativhorene har det når de sier: men det fungerer for meg…

    Mer om dette på bloggen min. :)

  • takk! :)

  • Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Følg Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg så får du tips om andre gode blogger også. Alle som har forslag til gode blogger jeg kan anbefale på VG Netts forside kan sende meg et tips på magne.antonsen [@] vg.no

  • Hei

    Så godt å se et reflektert og klokt innlegg som går på tvers av fanatiske Lavkarbo-fantaster og de som mener man kan spise alt uten at det har betydning for det har det jo. Man blir på en måte det man spiser, og drikker.

    Jeg skrev et innlegg som hadde Lavkarbo som hadde fokus på at kan være direkte farlig for unge mennesker å gå på Lavkarbo diett, for det er jo det det er. En diett!

    http://www.vargas12.com/2011/09/lavkarbo-dietter-direkte-farlig-for-unge-mennesker/

    Aldri fått så mange kommentarer og kjeft noen gang. Lavkarbo fantastene er mange i Norge, og de går nesten over lik for å forsvare sin manglende kunnskap og iver etter å fortelle alle at det kun er Lavkarbo som hjelper man skal gå ned i vekt.

    Så feil kan man altså ta.

    Jeg håper mange av disse menneske leser din dokumentasjon og dette innlegget-

    Stå på!

    Vargas

  • Eg er oppteken av det økonomiske aspektet og. I smalhans-boka mi skriv eg om matøkonomi, og eit fullblods lågkarbokosthald ekstremt dyrt. Sjølv om matvarekjedene har tradisjon for å subsidiere kjøt (og ikkje fisk!) så er det dyrt, særleg dersom ei heil familie skal gå på det. Når det i tillegg vert presentert som ein universalkur som skal reparere alt, frå ME til leddgikt, så er det ei utfordring. Kronisk sjuke har ofte ikkje økonomi til slike kurar, og då er ein tilbake i fella om at «det er min eigen feil at eg er sjuk, eg et ikkje rett».

  • Å gå fra mye til «normal» mengde sukker funker fint for mange, men ikke for meg. Litt vil ha mer – hver gang. Det er ikke noe som heter «skal bare spise ET kakestykke» for meg. Med en gang blodsukkeret når bunnen vil jeg ha mer – og ingenting kan stoppe meg.. ;)

    Så jeg er enig med deg – men for noen fungerer bare lavkarbo, og ikke statens anbefalinger. :)

    Men når det er sagt – jeg syns det er synd at mange tror at alle på lavkaebo spiser mye bacon, meierismør, kremfløte og biff. Jeg spiser minimalt av dette, men spiser heller olivenolje, kokosolje, avocado, fet fisk osv (i tillegg til store mengder grønnsaker). Lavkarbo er ikke bare en ting, men kommer i mange forskjellige varianter. :)

  • Tonje M.

    Det er vel og bra at man reagerer på lavkarbo-hysteri, men da synes jeg man kanskje skulle sette seg litt bedre inn i hva det faktisk er?

    For det første, lavkarbo er ingen diett i norsk betydning (det engelske ordet diet er ikke det samme som det norske ordet diett), men et kosthold.

    For det andre så spiser man jo masse grønnsaker i lavkarbo-kostholdet – men ikke feks kålrot eller potet eller slike med høyt karbohydrat-innhol. Selleri, blomkål, brokkoli, purre, paprika, gulrot etc gafler man da i seg. En del frukt har faktisk høyt sukkerinnhold, uansett hvor mye man vender og vrir på det. Bær spises også, men ikke i ubegrensede mengder! For også med lavkarbo er måtehold et nøkkelord.

    For det tredje, dette med at lavkarbo er uøkologisk, så må jeg si meg uenig, tvertimot – alle som drikker skummet melk eller lettmelk, eller spiser lettprodukter må jo være glad for at noen vil ha produktene de ikke vil ha – for hvis man tror at kuer melker skummet melk direkte, kan man få tro om igjen. Hva tror man skjer med det fettet man ikke vil ha i melken? Når det gjelder kjøttforbruk, så er det vel neppe noen forskjell mellom lavkarbo eller «vanlig kosthold». Det samme gjelder fisk.

    Jeg er på lavkarbo, gubben min er det ikke. Det går fint det – han får litt sunnere middager etter jeg la om (pga det er slutt på ferdigmaten her i gården) – men ellers så kombineres det fint!

  • Håkon

    Godt underbygget argumentasjon mot innspillet ville vært fint, heller enn bare bruk av «liker ikke»-knappen.

  • Jan Johansen

    Alle som har prøvd lavkarbodiett vet at det virker, unntatt Pernille Dysthe (Dagbladet 12. okt. 2011) som tror at det går an å leve av speilegg, bacon, majones, kaffe latte og avocado. Hun blev skuffet fordi hun ikke gikk ned i vekt.
    Mange tror at kroppen virker på samme måte som en forbrenningsovn, slik at det er en direkte sammenheng mellem kaloriinntak og vektøkning. Den som tror at det er slik kan eksperimentere litt med lakserolje. Lakserolje har mange kalorier, men gir ikke vektøkning.
    Lavkarbodiett er mer enn bare å kutte ut matvarer som inneholder karbohydrater. Selv om man kutter ut karbohydratene må man passe på å ha et allsidig kosthold, ellers blir man syk som Pernille. Jeg anbefaler alle som vil prøve slik diett å spise grønnsaker, og gjerne stanse inntaket av bacon før man er så mett at man blir kvalm, slik Pernille Dysthe gjorde. (Det er ikke så farlig om man spiser så meget, for dermed tar det lenger tid før man blir sulten. Hvis man kutter ut karbohydrat blir man ikke sulten før man trenger mer mat. Det er akkurat som om kroppen begynner å virke slik den skal.) Følg disse enkle råd, og kolesterolet vil holde seg på et gunstig nivå, selv om fett utgjør 80 % av energiinnntaket. (Pass på å spise alle typer fett.) Blodtrykket vil også holde seg der det skal være.

    Hilsen Jan Johansen

  • Hvor har du det fra at man får svingende blodsukker når man spiser brødmat? Hos et friskt menneske er blodsukkeret utrolig stabilt, nesten uansett hva man spiser. Kroppen er en fantastisk innretning, og regulerer seg selv så lenge den får et mnimum av næringsstoffer.

  • Ola Vaagan Slåtten

    Les Kari Gåsvatn sin kommentar om lavkarbo denne uken. Hun forklarer hvorfor det ikke er noe god ide om alle gjør slik.

  • @Pernille: prøv å fortelle det itl min mor.. :p

    Ok, men hvis du spiser 2 skiver med halvgrovt brød til frokost, og så venter 4-5 timer til lunsj.. er ikke blodsukkeret lavt da? får man ikke cravings på å bare trykke ting i tryne uansett hva det er? Det gjør jeg i alle fall.. hva som er mekanikken bak det vet jeg ikke..

    Mens på ketolyse kan jeg spise med 5-6 timers mellomrom uten å få den nesten nervøse følelsen av panisk sult..

  • Flott! En kalori er en kalori, og det er det som er det viktigste til slutt. Begynner å bli lei av hele dette sirkuset, deilig å lese noe som saklig :)

  • Tips nr1

    En lege venn og idrettsGENI kom med tips nr1 på facebook når det gjelder trening:

    Liiiker hvordan lavkarbo-dietten er slaktet de siste ukene! Alle dietter funker så lenge man tar inn færre kalorier enn man trenger, spørsmålet er bare hvilken helse man vil få og hva man vil dø av. Animalsk fett (fløte, bacon etc) har aldri sluttet å være en risikofaktor for hjertesykdom og 2 frukt om dagen kan fremdeles nytes med god samvittighet. Dessuten har jeg liten tro på at det faktisk er poteten som gjør oss stadig feitere. Hurra for karbo!=))) OG fysisk aktivitet >30min /dag (50% av oss klarer ikke det!!!)

  • Bra blogg
    Mange gode påenger og ikke minst gode fakta.

    Stå på!!

  • Helen

    Støtter deg; et vegetarisk kosthold er et bærekraftig kosthold.

  • Bea

    Å si at lavkarbo ikke fungerer, er feil for mitt vedkomne. Blodtypen har nok en aldri så liten betydning for hvilken diett som passer enhver. Jeg for min del har ME og var veldig urolig og hadde mye angst. Vekten gikk drastisk opp på grunn av medisiner. Sluttet først med hvetemel, angst og uro forsvant. Sluttet så med raffinert sukker og korn (som jeg, med blodtype O rh+ har intoleranse for), og muskelsmertene forsavnt. Ikke noe mere medisiner, spiser kosttilskudd som Omega3, kalsium. Lavkarbo, hvis man kjøper bøkene til Linberg eller Hexeberg, så er det inkludert masse frø, nøtter og grønnsaker i kosten. Bort med pasta, brød, ris og poteter. Hvetemel er nok det værste. Fett i normale mengder, da naturlig fett som fløte, meierismør, seterømme osv. Anbefaller folk å kjøpe en av disse bøkene, jeg har gått ned i vekt, blitt tilnærmet frisk og har et bedre liv enn på mange år. Det er faktisk lov til å bruke hodet, og næring trenger vi. Lavkarbo, og ikke null karbo er en livsstil for mange av oss… og ikke en diett!

  • Miljøglad Matverner

    Helen, måler du virkelig blodsukkeret? Imponerende.

  • Håkon

    Blodtypen sier noe om hvilke molekyler som stikker ut fra overflaten på de røde blodlegemene. Næringsstoffene transporteres via andre molekyler eller løst i væsken blodlegemene også transporteres rundt i (plasma) som utgjør mesteparten av blodet. Er du snill og forklarer meg hvorfor blodtypen har noe den skulle ha sagt for hvilken diett som passer en?

  • Nerthus

    Jeg synes det er trist med slike innlegg jeg. Har bloggeier noen personlig erfaring med lavkarbo? Familie, venner? Er han overvektig? Har diabetes 1 eller 2?

    Er han kun med på diskusjonen for diskusjonens skyld? Eller ligger det en personlig tilknytning til temaet som gjør at han føler det nødvendig og skrive sin mening om saken? Har han ernæringsbakgrunn, eller driver med veiledning innen kosthold?

    Det irriterer meg at mange tilhengere av lavkarbo synes å blande dette med at folk flest får i seg for mye sukker.

    Vel, stivelse er også sukker… monosakkarider og polysakkarider – uansett hva du kaller det og vrir og vrenger på det – behandles både rent sukker OG stivelse på samme måte i kroppen :) Så strengt tatt har lavkarbotilhengerene rett :)

    Ingen er uenige i at det finnes mange veier til vekttap, derimot har mange som har forsøkt alle disse veiene i et par tiår funnet ut at det som fungerer best for dem er lavkarbo. Er det et problem (med unntak av at et stort antall mener det ikke er «bærekraftig»)? Lurer på om mange av lavkarbokritikerne spiser så veldig bærekraftig jeg…

    De nye norske kostanbefalingene (som ikke er særnorske) er anbefalinger som forebygger svært mange av de sykdommene som hyppig rammer oss, slik som type 2 diabetes, flere kreftformer, fedme og hjerte- og karsykdom.

    Pissprat. De nye norske kostanbefalingene er bedre enn de forrige, men de gjelder fremdeles for det store flertall som er noenlunde normalvektige og friske. I en debatt på P1 forrige fredag innrømte damen fra statens ernæringsråd at de ikke kunne gi anbefalinger til alle og enhver i spesielle situasjoner. Diabetesforbundet har nå også åpnet opp for å ikke lengre anbefale statens råd til diabetikere (det var jo det som i utgangspunktet gjorde spesielt dia2-erne syke…), men anbefaler nå i større grad lavkarbokosthold for disse. Tidligere sa de «spis hva du vil som diabetiker, du kan jo bare sette mer insulin…» istedet for å veilede innen lavkarbo og si «spis hva du vil innen lavkarboretningen og SLIPP og sette insulin….».
    Til informasjon er insulin et fettlagringshormon…

    Og til Mari som så bastant på bakgrunn av utvalgte avisartikler sier:

    – Selvom det er forska mye på lavkarbo, er så og si alle studier sponsa av kjøtt- og meieriindustrien. Selvom det antakelig ikke er no å si på kvaliteten av forskningen, har jeg til gode å se noen uavhengige studier som konkluderer med at lavkarbo er den sunneste veien å gå. http://www.aftenposten.no/helse/article4212761.ece

    Sponsa av kjøtt og meieriindustrien? Jepp, DERFOR spiser lavkarbo-tilhengerne lavkarbo. BARE pga det :) Så smarte er vi nemlig, at vi ikke tilegner oss kunnskap fra flere kilder :)

    – Lavkarbo herper kolesterolet ditt. Det man vinner på å gå ned i vekt, taper man til en viss grad på å få skyhøyt kolesterol.

    Du har faktisk ikke peiling på hva du snakker om. Det vises utifra mangel på kilde. Forklar hvorfor jeg med 70% fettinntak i over to år fremdeles har samme kolesterol (normalt) og fettsyrer i blodet (ganske lavt faktisk) nå som før jeg startet?
    Hvis det ikke holder for deg, kan du sjekke disse linkene fra Espen Rostrup sin blogg. Han er hjertelege og -forsker ved Haukeland, og har faktisk tilgang til HELE studier innen bla kolesterol.

    Jeg siterer:

    Lavkarbo-høyfett-diett (LCHF) gir økt kolesterol

    Dette er kanskje den av mytene som lengst fra sannheten. Flere studier, også publisert i tunge vitenskapelige tidsskrifter som når bredt, viser snarere at lavkarbo-dietter gir en bedring i lipidverdier.

    Noen utvalgte studier:

    2002: Studie med 40 normalvektige personer på lavkarbo-høyfettdiett viste reduksjon i triglyserider, stigning i blodfetter etter måltid, stigning i partikkelstørrelsen til LDL og en trend til økt HDL-kolesterol. LDL-kolesterol ble ikke påvirket (9).
    2003: Studie med 53 overvektige, friske personer randomisert til lavkarbo eller lavfett-kaloriredusert diett. HDL-kolesterol steg i lavkarbo-gruppen og falt i lavfett-gruppen (10).
    2004: 15 overvektige personer i randomisert kontrollert studie med lavkarbo eller lavfett. LDL partikkelstørrelse økte kun i lavkarbo-gruppen. Lavfett-diett ga mer effektiv reduksjon i LDL-kolesterol, mens lavkarbo-diett ga lavere triglyserider, og bedre triglyserid-HDL kolesterol-ratio (11).
    2008: Shai et. al publiserer en studie i New England Journal of Medicine som tester middelhavsdiett, lavkarbo-diett og lavfett-diett mot hverandre på 322 personer. Den relative reduksjon i brøken mellom totalt kolesterol og HDL-kolesterol var 20% i lavkarbo-gruppen og 12% lavfettgruppen (12).
    2010: Foster et al. offentliggjør resultatene fra en toårig studie i anerkjente Annals of Internal Medicine. 307 personer deltar i en studie som tester kaloriredusert lavfett-diett mot lavkarbo-spis-så-mye-du-vil-diett. Vekttapet er likt i begge gruppen, men lavkarbo-gruppen hadde 23 % økning i HDL-kolesterol etter to år (13).

    Mer finner du her

    – Lavkarbo herper hjernen din. Forskning som ikke har blitt sponsa av kjøttindustrien, indikerer at lavkarbokosthold gir dårligere hukommelse. http://nhi.no/livsstil-og-helse/trist-med-for-lite-karbohydrater-27309.html ,

    3 uker er for lite til å oppnå full effekt av fettforbrenning. Finner ingen link til selve studien, bla står det ingenting om karbohydratene er erstattet med nok fett feks. Avviser dette som kilde til påstanden «lavkarbo herper hjernen din».

    http://www.side2.no/helse/article2471453.ece

    Sjokkerende resultat etter bare EN uke! Vel, som jeg sier over – det tar faktisk 2-8 uker for kroppen og lære seg fettforbrenning istedet for å bruke karbohydrater som energi, studien varte i bare 3 uker – herved avvist som godt argument for påstanden «lavkarbo herper hjernen». Ta med at jeg har spist lavkarbo i over to år nå. Jeg er ingeniør innen elektronikk og jobber med ganske komplisert problemløsning uten problemer. Om noe har jeg blitt mer tålmodig og utholdende siden jeg nå ikke har så lavt blodsukker mellom måltidene at jeg bare MÅ gå og spise.

    og litt på siden http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/232737

    Ikke relevant, selv om forsøket ble gjort på mus/rotter var ingen av «diettene» et lavt karbohydrat – høyt fettinntak kosthold.
    En overgang til lavkarbokosthold vil de første par ukene gi abstinensopplevelse i kroppen før den skjønner at den kan bruke fett som energi. Hjernen lever av glukose, noe kroppen fint kan produsere selv, den trenger ikke dette inntatt gjennom karbohydrater. (Les litt om hvordan dette fungerer i kroppen her hos Thomas Geisner. Han er forresten OGSÅ hjertelege ved Haukeland…)

    – Lavkarbo er dyrt

    Her har du selvsagt egenerfaring? Ikke? På lavkarbo.no spiser til og med studenter lavkarbo uten problem.

    – Lavkarbo er ekkelt: Osteskiver med smør til lunsj anyone?

    Ah, der kom det endelig! Lavkarbo er EKKELT!!! DERFOR skal man ikke spise lavkarbo ;)
    Spiser ikke osteskiver med smør til lunsj jeg, men gjerne osteskiver rullet inn i god parmaskinke. Litt sånn som du finner på et tapasbord, eller et buffetbord…

    Hvis du kjære Mari synes at røykelaks og eggerøre, biff med bearnaise, sopp og grønnsaker, kokt laks med agurksalat, grønnsaker, rømme og sandefjordssmør, fårikål, ribbe, avokado med reker, eggesalat med spekeskinke, grove hjemmelagede knekkebrød med philadelpiaost, pisket krem med friske bær, jordbær med fløte osv osv er ekkelt, så kan jo bare du la være og spise lavkarbo, så kan vi andre kose oss med mat vi ikke synes er særlig ekkel ;)

  • Tore

    Huffda, mye misinformation of mistforstaaelse av lavkarbo skjonner jeg.

    Mange tror lavkarbo er lik mer kjott og dyreprodukter. Det er faktisk mulig og vare vegatarianer og spise lavkarbo.

    De fleste av oss som spiser lavkarbo, soiser ikke mer kjott en tidligere. Vi bare erstatter mel, ris og poteter med gronnsaker some er lav pa GI skalaen. Mer fett, ja. Men for min del kommer dette fetter fra Olivenolje og Kokosolje.

    Er nok av vitenskap og nyere kliniske studier some bekrefter at Lavkarbo er en sunnere vei, spesiel for oss som produserer for mye insulin. Er et stort antall sykdommer some kan unngaas med og spise lavkarbo. Blant annet kan diebetikere kutte ut Insulin, hjerte og kar sykdommer ungaas, er og mye spekulasjon rundt kreft.

    Personlig spiser jeg over 2000 kalorier on dagen og har gatt ned nesten 40 kg. Spiser ikke nevneverdig mindre en tidligere. Hadde hoyt LDL kolesterol etc,,. Etter 4 mnd pa lavkarbo var blodverdiene mine bedre enn noen gang.

    Anbefaler og gjore litt reasearch pa omradet, litt info under men dette er bare en smakebit av information some finnes der ute:

    http://espenrostrup.com/
    http://www.youtube.com/watch?v=bTUspjZG-wc

    Kliniske studier:
    http://www.youtube.com/watch?v=eREuZEdMAVo (StanfordUniversity)

    The New England Journal of Medicine – A Randomized Trial of a Low-Carbohydrate Diet for Obesity, http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa022207

    «A Randomized Trial Comparing a Very Low Carbohydrate Diet and a Calorie-Restricted Low Fat Diet on Body Weight and Cardiovascular Risk Factors in Healthy Women,» The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism, 88(4), 2003,
    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12679447

    “The Role of Energy Expenditure in the Differential Weight Loss in Obese Women on Low-Fat and Low-Carbohydrate Diets,”Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 90(3), 2005
    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15598683
    Denne beviste at med samme kalori inntak, dem pa lavkarbo gikk ned betydelig mer i vekt.

    Finnes mange mange fler

  • Lise

    Hei, jeg leser at du har blodtype O (r+) jeg har O(r-), men jeg har samme erfaringer som deg når det gjelder mitt forhold til lavkarbo-livsstilen. Jeg har ikke ME, men jeg har PCOS og har vært tjukk hele livet, og sulten hele tiden. Har selvsagt tynt meg gjennom etpar tre GR kurs, men idealvekta på BMI> 30 har alltid kommet tilbake.
    Jeg kuttet ut brød, potet, ris og pasta. Har byttet ut hvetemel med manndelmel, proteinmel, kokosmel, og masse frø, kli og nøtter. Jeg lager lavkarbomat til meg, men koker selvsagt potet7 ris eller pasta til ungdommen. Jeg eter mye mer grønnsaker i dag, enn jeg gjorde før. Jeg eter da grønnsaker som vokser under jorda, men det er ikke hovedgrønnsaker lenger. Jeg eter salat med parika og agurk til hvert måltid, også frokost. Poteten min i dag heter blomkål, og jeg eter nok mer fløte enn før, men blir ikke flere karber enn det var i maten (les torosauser) før. Det blir mindre E-stoffer. Jeg eter mye mindre kjøtt enn før, for jeg greier ikke ete 200 g biff lenger. Det holder lenge med halvparten!
    Nå slipper jeg å ete metformin for å regulere blodsukkeret/insulin produskjonene som igje påvirker østrogenet og menstruasjonssyklusen. En kjempefordel! Jeg har ikke styrtblødninger lenger, (Har en jobb, der det ikke bare å gå ut når en ønsker det. Og det gikk ca 30 minutter før nattbind var overfyllt)
    Jeg hadde fybromyalgi lignende smerter, legen trodde det var det som plaget meg, Alle de smertene er borte! Kolesterolet mitt er blitt bedre, det kan selvsagt ha noe med 20 kg i minus, men fettet jeg har spist har ikke gjort det værre. Men jeg måler det og passer på.

    Jeg ser på lavkarbo som en livsstil, og jeg må få det bevist fra min lege at det ikke er bra for meg, før jeg legger om. Men sier ikke at alle kan ete lavkarbomat hele tiden, selv om det funker for meg.

  • Lars

    Nå danner du en litt dum stråmann her med å si «lavkalorifolk». Om du skal ned i vekt, må du uansett spise mindre kalorier enn du forbrenner, punktum. Dette gjør ALLE som vil ned i vekt til «lavkaloriofolk». 5-6 måltider dagen er forbeholdt visse kostholdstilnærminger, noen mennesker hevder dette er viktig, andre avblåser det totalt. Studier viser liten eller ingen hensikt i å spise slik.

  • Tuva

    Hei Tonje M,

    Veldig mange ser på lavkarbo som nettopp en diett, og ikke som et kosthold de skal følge resten av livet. Jeg vil tro at de fleste som legger om til lavkarbo gjør det for å gå ned i vekt raskt (for det veit vi jo at lavkarbo/ketosedietter bidrar til), men har de fleste satt seg inn i hva dette kostholdet vil bety for helsen deres over tid?

    Når det gjelder kostholdets bærekraftighet så tror jeg du tar feil. For det første så spiser veldig mange på lavkarbo enormt med animalske proteiner som erstatning for de karbohydratene de ikke spiser. Dette gjelder riktignok ikke alle lavkarbotilhengere, men en ikke ubetydelig andel. Hva angår fisk så er endel typer fiske i alle høyeste grad bærekraftig. WWF har endel info om dette, samt en liste over fisketyper man ikke bør spise av hensyn til bærekraftighet.

    Det er jo, som du sier, desverre et faktum at vi generelt spiser for mye kjøtt, et kilo kjøtt krever enormt med ressurser i forhold til hva et kilo korn kreve. I et øko-perspektiv er dette veldig betenkelig, forbruket krever flere kloder enn vi har til rådighet dersom resten av verden også skulle spist som oss. Men at «de andre» ikke forbruker på en bærekraftig måte forsvarer ikke det overforbruket som endel av lavkarbotilhengerne står for (eksemplevis de som mener man må få i seg 200 gr kjøtt eller fisk til hvert måltid). Lavkarbokostholdet blir ikke mer bærekraftig av at andre kosthold er like lite bærekraftige. Og det er ugreit i et øko-perspektiv.

  • Eli

    Hehe, Mari: Jeg tror du har misforstått litt jeg. Lavkarbo er ikke dyrt, jeg bruker faktisk mindre penger på mat nå enn jeg gjorde på høykarbokosthold. Jeg spiser aldri osteskiver til lunsj, men koser meg med egg, salat, avocado,bær,nøtter, hjemmelagde knekkebrød, rester fra gårsdagens middag e.l. Jeg har faktisk aldri spist så god mat og mye grønnsaker som jeg gjør nå. Jeg gikk også fra å være en av de som hatet å lage mat, til en av de som virkelig koser seg på kjøkkenet.

    En annen sak er dette med sunt eller ikke sunt, men helt ærlig; jeg spiser faktisk tilnærmet likt som alle andre, bare at jeg spiser mindre mel og sukker noe jeg ikke klarer å se på som noe annet enn bra å unngå. Det er en myte at vi på lavkarbo FRÅTSER i fett, og ordet lavkarbo er et paraplybegrep, som betyr at det finnes forskjellige grader av det.

    Lavkarbo KAN øke kolesterolet ja, men da i så fall det «gode» HDL kolesterolet som faktisk forebygger hjertesykdommer. Det dårlige LDL-kolesterolet øker kun om du spiser mengder med fett OG karbo, kombinert!

    MEN, det med at det kanskje ikke er det beste kostholdet for miljøet kan jeg ikke si så mye på, da jeg ikke vet nok om emnet. Men jeg spiser mer kjøtt,fisk og kylling enn før ja.

  • Kjempeflott at du linker til artikkelen om lavkarbo og humør. Jeg gikk på lavkarbo i noen måneder. Det stabile humøret alle snakker om når det gjelder lavkarbo var iallefall ikke stabilt godt, men stabilt dårlig. Hele eksperimentet endte i depresjon.

    Her er utdrag fra en samtale med en bekjent som også kjenner seg igjen i forskningen.

    Bekjent: å jævla lei lågkarbo-greia
    eg gjekk ned > 60 kg med lågkarbo, men eg var jo undernært og ganske veik med det.

    Meg: Som jeg ser på det så er lavkarbo ett slankemiddel
    Ikke noe annet.

    Bekjent: det er det
    men ein skal kunne leva
    lågkarbo-folk er jo permanent hissige og sure

  • Jeg regna litt grovt på ressursbruken ved å fø opp en gris fra man kjøper den som smågris(22kg) til ferdig slaktet (75kg)

    For å få grisen opp i slaktevekt kreves 26 uker og 220 fôrenheter(1fôrenhet= energien i 1 kilo bygg)

    220kg bygg er grovt 680.000 kalorier.

    75kg bacon ca 380.000 kalorier.

    Da får vi ett energitap på 300.000 kalorier. Det er nok energi til å fø 1 person i 150 dager. En gris består ikke av bacon og vil ha ett lavere kaloriinnhold. Har heller ikke regnet på energikostnaden ved å fø livdyrene eller smågrisen fra fødsel til 22kg.

    Dette er veldig grovt regnet, men en ser fort at det går med enorme mengder energi for å produsere dyr.

  • Studiene du viser til sier bare det samme som jeg hevder. Lavkarbo gjør at folk kanskje går raskere ned i vekt på kortsiktig basis, men målt etter f.eks. 2 år er det ikke mer effektivt enn å redusere kaloriinntaket fra de andre makronæringsgruppene (proteiner eller fett).

    Alle de anekdotiske bevis er ganske uinteressante da det ikke finnes noen som helst kontroller av hverken faktisk kaloriinntak, fysisk aktivitet eller andre livsstilsendringer. Vi vet svært godt at folks selvrapporterte kaloriinntak og aktivitetsnivå er fullstendig umulig å stole på, og Hawthorne-effekten er også relevant å ta hensyn til.

    Skulle ønske vi slapp å høre flere «det virker for meg»-historier som om det beviser noe som helst. Ja, reduserer man karbohydratinntak vil man gå ned i vekt. Det er intet mirakel. Men det handler om en reduksjon av kalorier, ikke noen magisk formel.

    Og så er det merkelig hvordan folk i dag føler at kroppen vår trenger så uendelig mye hjelp av de frontale pannelappene for å klare seg selv. Kroppen vår er, som Pernille Nylehn skriver lenger opp, fullstendig i stand til å ta vare på seg selv, så med mindre vi skeier helt ut i noen retning har det lite å si hva vi spiser. Et variert kosthold hvor kaloriinntak er lavere enn kaloriforbruk sørger for god helse og vektnedgang om man ønsker det. Utover det klarer kroppen inderlig godt å ta vare på seg selv uten at vi hjelper den med våre stort sett forvrengte ideer av kommersialiserte kostholdstips og dårlig dokumenterte helseråd.

  • Bea

    Godt å lese at andre også har skjønt det.
    Noen her tror vi spiser lavkarbo for kun å gå ned i vekt, for min del er det litt av greia, men hovedsaken var å få bedre helse!
    Når det gjelder blodtypedietten, så er jeg ikke lege, og har ikke satt meg inn i hvorfor de forskjellige blodtypene er som de er, men leser man om blodtypedietten, og blodtype O (tror ikke det spiller noen rolle om det er rh+ eller -) som jeg går under, så stemmer det som står der, med min utvidede blodprøve. Når jeg da kuttet ut alt det jeg ikke tåler, som alle typer korn, hvete og raffinert sukker, og fikk tilskudd av jod, så ble jeg bedre, og det er vel det som er tingen.
    Jeg hadde blodtrykk på 85/50, veldig slitsomt, sluttet med korn, gikk opp til 110/70! Føles veldig mye bedre, men ingen kan forklare dette!
    Jeg kjenner også også folk med diabetes 2 og ADHD som også har fått det så mye bedre, så for oss er det ikke snakk om å begynne med korn og sukker igjen. Det finnes så mye god mat vi kan spise, livet er ikke bare om brød/pasta og poteter, sukker (sjokolade, godterier, cola og øl). Det klarer jeg meg fint uten. Fruktig vin med lite sukker er helt supert, og som ei over her skriver, masse god mat, og gode kaker kan vi også lage, lavkarbobrød med masse frø og nøtter, med coscosa olje, er bare sundt!
    Anbefaller folk om å lese boken til Dr.Hexeberg, «Bli frisk med lavkarbo». Hennes mann er hjertespesialist, så jeg tror de vet hva de driver med. Mer enn jeg kan si om mange andre leger, som bare pøser på med sterke smertestillende, når det egentlig er så enkelt som å endre kostholdet!
    Lykke til :-)

  • Her er en annen hypotese: Endring av kosthold gir en sterk følelse av å ta kontroll over sin egen helse. Manglende mestringsfølelse er en av de største faktorene som fører til stress. Å fokusere på diettregimer gir en følelse av mestring. Dette reduserer stress som igjen har flere positive helseeffekter, bl.a. mht blodtrykk og fordøyelse.

    Med andre ord: Forklaringen kan i stor grad være en placeboeffekt mer enn en reell konsekvens av kostholdsendringen i seg selv. Altså, det viktige er ikke nødvendigvis hva du spiser, men at du bestemmer deg for å spise annerledes enn før.

  • Tore

    Vel, det finnes mange morsome hypoteser. Og en det er akkurat det det er, en hypotese.

    Basert pa ditt svar pa mitt tidligere innlegg, er det veldig tydelig at du ikke leste de studiene :)

    Og ja, man skal gjøre research pa begge sider. Problemet er bare at det er omtrent umulig og finne en god studie some motbeviser studier som favoriserer lav-karbo. Dette er heller ingen ny vitenskap, anerkjente Vitenskapsmenn fra Osterike og Tyskland hadde allerede funnet ut dette pa 1940 tallet.

    Jeg var faktisk selv skeptiskt til lavkarbo, så jeg satt meg ned og gjorde grundig reserch for og imot.

    Jeg vil utfordre deg til og mobevise folgende:

    – Insulin er hovedhormonet som styrer fettlagring. Jo mer insulin vi produserer, jo mer karbohydrater blir omdannet til fett. Jo mer karbohydrater vi spiser, jo mer insulin produserer vi. MEN noen produserer mye mer insulin enn andre, og noen er mer følsom for insulin enn andre etc. Ergo, folk reagerer veldig forskjellig pa og spise karbohydrater. Dette er medisinske fakta og vitenskap, ikke en hypotese.
    – Some du sier, ofte underapporterer folk hva dem spiser, derfor ble det gjort en studie hvor man kontrollerte hva folk spiste. Det viste seg at dem pa lav karbo gikk mye mer ned I vekt, I forhold til dem some spise lav-fett. Dette med samme antall kalorier! I samme studie gikk begge grupper ned I vekt, men dem pa lav karbo hadde mye bedre blodverdier,. (See studier linket til tidligere. Kalorier inn er lik kalorier ut, er for lenge siden utdatert og kan ikke støttes opp av kliniske studier og viteskap.
    – Studier har og vist at lav-karbo ga bedre helse, og redusert risiko for hjerte og kar sykdommer selv med ingen eller lite vekttap. (Igjen se studier jeg linket til) Et godt eksempel også her:
    http://tgeisner.com/2011/07/31/en-utfordring-til-lavkarbo-skeptikere-og-andre-som-ikke-far-til-lchf/
    – lav-karbo var tildligere brukt some hovebehandling av både Diebetes OG epilepsi, helt frem til legeindustrien fant opp medisiner dem kunne tjene penger på
    selv Norske helsemyndigheter og nå annerkjent lav-karbo som en sunn måte og gå ned I vekt på.
    – Det finnes og studier some gar inn pa Kreft og Alsheimers. Det er vistnok pavist at kreftceller vokser pa karbohydrater, og reverserer pa en “ketogenic” diett. Men dette er fortsatt relativt nytt og må forskes mye mer på.

    Igjen, jeg kunne listet opp mye mer, men jeg tror nok du har bestemt deg pa dette temaet. Men jeg vil fortsatt anbafele at du gjør skikkelig research pa begge sider, sa kan du sette det ned og si “What makes the most sense” Istedet for gjetting og hypoteser, ga etter kliniske fakta :)

    For eksempel Dr Atkins ble nermet angrepet for sine påstander da han kom med sin første bok. I dag er det nok av Leger og Vitenskapsmenn som sier, “Han hade jo rett likevel”

    Kunnskap som har eksistert I mange tiår, har endelig blitt bekreftet dem siste 10 årene.

    Heldigvis har jeg en legge some har gjort egen research på området. Skal ikke kjede deg mer med at “det virker for meg” Men jeg vil si at alle andre metoder jeg har prøvd ikke virket på meg :)

    Hvis du kommer med hard fakta som motbeviser mine punker over, skal jeg ta det seriøst. Det inkludere ikke teorier og hypoteser :)

  • Jeg leste studiene, og de konkluderer som jeg sier. Konklusjon fra den første:

    The low-carbohydrate diet produced a greater weight loss (absolute difference, approximately 4 percent) than did the conventional diet for the first six months, but the differences were not significant at one year. The low-carbohydrate diet was associated with a greater improvement in some risk factors for coronary heart disease. Adherence was poor and attrition was high in both groups. Longer and larger studies are required to determine the long-term safety and efficacy of low-carbohydrate, high-protein, high-fat diets.

    Den andre:

    Although all of these parameters improved over the course of the study, there were no differences observed between the two diet groups at 3 or 6 months. beta- Hydroxybutyrate increased significantly in the very low carbohydrate group at 3 months (P = 0.001). Based on these data, a very low carbohydrate diet is more effective than a low fat diet for short-term weight loss and, over 6 months, is not associated with deleterious effects on important cardiovascular risk factors in healthy women.

    Og den tredje:

    These results confirm that short-term weight loss is greater in obese women on a low-carbohydrate diet than in those on a low-fat diet even when reported food intake is similar.

    Alle studiene er kortsiktige, noe som nettopp er den store svakheten med disse studiene. Ser du derimot på alle studiene som Arnesen referer til i sin bloggpost, samt den toårige studien jeg selv referer til, så finner man ikke lenger noen forskjell.

    Så vil du ha meg til å motbevise (?) noen påstander:

    – Insulin er hovedhormonet som styrer fettlagring. Jo mer insulin vi produserer, jo mer karbohydrater blir omdannet til fett. Jo mer karbohydrater vi spiser, jo mer insulin produserer vi. MEN noen produserer mye mer insulin enn andre, og noen er mer følsom for insulin enn andre etc. Ergo, folk reagerer veldig forskjellig pa og spise karbohydrater. Dette er medisinske fakta og vitenskap, ikke en hypotese.

    Erik Arnesen skriver om dette og viser bl.a. til en studie som sier:

    «Varying the macronutrient composition of a hypoenergetic diet, regarding the percentage protein:carbohydrate ratio, did not produce different weight loss or result in an improvement in insulin sensitivity in people with or without insulin resistance.»

    Jeg vil også anbefale deg å se på alle de andre kildene jeg henviser til, både i Arnesens bloggpost og notatene til Saltklypa-episoden hvor vi snakker om lavkarbodiett. Når du hevder det ikke finnes en eneste god studie som ikke støtter lavkarbo, så er det nok på tide å ta av seg skylappene…

    – Some du sier, ofte underapporterer folk hva dem spiser, derfor ble det gjort en studie hvor man kontrollerte hva folk spiste. Det viste seg at dem pa lav karbo gikk mye mer ned I vekt, I forhold til dem some spise lav-fett. Dette med samme antall kalorier! I samme studie gikk begge grupper ned I vekt, men dem pa lav karbo hadde mye bedre blodverdier,. (See studier linket til tidligere. Kalorier inn er lik kalorier ut, er for lenge siden utdatert og kan ikke støttes opp av kliniske studier og viteskap.

    Jeg og Arnesen referer til kontrollerte studier som viser at vekttapet ikke er ulikt over tid. Ja, man går kanskje raskere ned i vekt, så om man bare måler 3-6 mndr, slik studiene du henviser til har gjort, så er det tilsynelatende et større vekttap, men det er fordi man er tidsmessig selektiv med datamaterialet. En god studie bør se på langvarig effekt, f.eks. etter 2 år, og da er forskjellen borte.

    To av studiene du viser til sier dette helt konkret. Forskjellen var signifikant etter 3 og 6 mndr, men etter 12 mndr var det ingen signifikant forskjell i vekttap lenger. Hvorfor fremstiller du det som om studiene dine sier noe helt annet enn hva de gjør? To av tre studier bekrefter mitt poeng om at langsiktig vekttap ikke favoriserer lavkarbo, og den tredje studien måler ikke langsiktig vekttap, likevel mener du jeg tar feil? Utrolig.

    – Studier har og vist at lav-karbo ga bedre helse, og redusert risiko for hjerte og kar sykdommer selv med ingen eller lite vekttap.

    Nei, studiene du lenker til sier ikke det. Da leser du dem ekstremt tendesiøst. De måler enkelte verdier på kortsiktig basis og hevder de er fordelaktige, men det er ikke slik man måler helse.

    Du gjengir også studiene feil. Den ene sier at «there were no differences observed between the two diet groups at 3 or 6 months». Altså ingen kortsiktig forskjell. En av studiene sier ingenting om helseeffekt, og den siste sier spesifikt at i motsetning til vanlige dietter hvor det skadelige LDL-kolesterol senkes grunnet vekttap, så skjedde ikke dette når man slanket seg med lavkarbo, altså en svakhet ved denne dietten. Den hadde likevel et par andre helsemessig fordeler, men mens du konkluderer med redusert risiko for hjerte-/karsykdommer, så sier den ene studien som vurderte dette: «The overall effect of the low-carbohydrate diet in comparison with a conventional diet on the risk of coronary heart disease in our subjects is uncertain.»

    Påstandene dine er altså ønsketenkning, ikke rotfestet i den vitenskap du selv serverer som dokumentasjon. Dine studier støtter faktisk i det store og hele mine påstander om lavkarbo. Oops.

    – lav-karbo var tildligere brukt some hovebehandling av både Diebetes OG epilepsi, helt frem til legeindustrien fant opp medisiner dem kunne tjene penger på

    Åja, Big Pharma-argumentet. Alltid like overbevisende.

    – Det finnes og studier some gar inn pa Kreft og Alsheimers. Det er vistnok pavist at kreftceller vokser pa karbohydrater, og reverserer pa en “ketogenic” diett. Men dette er fortsatt relativt nytt og må forskes mye mer på.

    Dette er i praksis Warburg-dietten du snakker om, og selv om den har en noenlunde korrekt teoretisk fundament, er det aldri påvist noen klinisk nyttig effekt. Det er ikke så nytt som du snakker om, tvert i mot har det vært forsket på dette i mange tiår, men uten noen nytte så langt. Ingenting tyder på at å redusere sukkerinntak vil ha noen effekt på kreftsvulster, selv om dette er en favorittpåstand hos alternative behandlere.

    Så nei, du er ikke særlig overbevisende. Jeg baserer mine påstander på god vitenskaå og kliniske fakta. Du later som om du gjør det samme, men forvrenger konklusjonene i studiene du selv henviser til.

    Jeg vil anbefale at du faktisk leser referansene mine i bloggposten før du diskuterer videre.

  • Jeg må innrømme at det interesserer meg midt oppå ryggen om mine chrons-symptomer ble vekke etter 4 uker pga lavkarbokostholdet eller placebo-effekten.

    Testing med høykarboinntak over et par dager gir meg flere dager med voldsomme smerter og ubehag, så lavkarbo «virker for meg»! Beklager om det plager deg ;)

    Det skal også settes i gang forskning på blant annet chrons og ulcerøs colitt og lavkarbokosthold – så det blir spennende og se resultatet, selv om Lutz i boka «Bedre uten brød» kan referere til svært stor suksess med og fjerne symptomer på chrons ved og endre kostholdet hos sine pasienter.

  • kaffi-test

    Finnes det studier av denne type mestrings-effekt?

  • Jeg er ikke fremmed for tanken om at diettendringer kan ha positiv helseeffekt hos folk med konkrete lidelser. På samme måte som kosttilskudd er gunstig for folk med mangelsykdommer men meningsløst (og potensielt farlig) for friske mennesker, så vil nok ulike dietter kunne virker mot ulike lidelser relatert til spesielt fordøyelse.

    Samtidig er det mye som tyder på at placeboeffekten er betydelig i denne type kostholdsendringer. Et eksempel er denne studien som viste at pasienter med Chron’s hadde en positiv effekt av lavkarbodiett – men den var ikke bedre enn de i placebogruppen (som altså også opplevde en bedring).

    At lavkarbo virker for deg vet du strent tatt ikke fordi du ikke kan blinde deg selv. Det eneste du vet er at å endre kostholdet til noe du har tro på gjør at du føler deg bedre. Det har jeg ingen problemer med, og ingenting er bedre enn at du føler deg bra, men man skal være ekstremt forsiktig med å anbefale lavkarbo som en helsemessig gunstig effekt for folk flest basert på egne erfaring og basert på at man selv har en konkret lidelse.

  • «Det eneste du vet er at å endre kostholdet til noe du har tro på gjør at du føler deg bedre. »

    Poenget mitt var at jeg ante ikke at lavkarbo kunne gi slik effekt på chrons. Jeg hadde aldri hørt om det engang i forbindelse med chrons. JEG skulle ned i vekt – og det var aldri i mine tanker at det kunne gi helseeffekt på denne måten. Placebo virker etter min oppfatning ikke på denne måten, man må faktisk TRO at det man gjør har en effekt…korriger meg om jeg tar feil.

    Derimot ble jeg en del verre de første to ukene i magen, og det er her mange da gir opp og forsøke videre. Jeg var uansett så dårlig at jeg orket ikke henge meg opp i chrons-symptomene, helt til da 4 uker etter oppstart og jeg ikke hadde vært akutt på do i løpet av en hel dag…og når da dag etter dag gikk uten smerter og akutte dobesøk… og den ENESTE endringen jeg hadde gjort var å spise mindre karbohydrater trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne sammenhengen.

    Jeg kan i dag bli akutt dårlig om jeg feks spiser borte, og i god tro spiser den maten jeg får. Blir jeg dårlig viser det seg ofte etterpå, når jeg spør at feks sausen er melbasert…

    Når det gjelder studien du henviser til har jeg et par kommentarer:

    Alle deltakerene hadde fått tilbakefall og ble behandlet med steroider. Når man da opplevde remisjon (tilbakegang for den som ikke vet hva remisjon er), fikk alle lav-dose prednisolon de første 8 ukene, enten de fikk omega-3 eller gikk på diett eller fikk placebo.

    Prednisolon er en steroide som for mange har tildels ganske voldsomme bivirkninger, faktisk kan en av bivirkningene være ulcerøs kolitt – som er det samme som chrons, bare lokalisert lengre ned i tarmen.

    Et forsøk med REN diett og evt placebo uten andre faktorer som kan innvirke mener jeg ville gitt et mer korrekt resultat, og fordi medisinering (selv om det bare var de første 8 ukene) vil kunne påvirke resultatet ukontrollert. Til en slik studie kommer stoler jeg på min egen erfaring, og det store antallet på lavkarbo.no som har opplevd akkurat samme effekt som jeg har med chrons og irritabel tarm.

    «Patients did gain benefit (53%; p = 0.023) for as long as they maintained the diet»

    Point proven for min del. Så lenge pasientene holdt seg til dietten opplevde de bedring. Men mange gjorde ikke det. Konklusjonen sier ingenting om hvor mange av de som ikke hadde effekt som kuttet dietten tidlig. Den sier at de ikke engang vet bakgrunnen for at dietten ble kuttet.

    Hva som er årsaken så til at placebo og dietten fikk omtrent samme prosentmessig effekt kan dermed finnes i denne kunnskapen om at dietten slett ikke ble fulgt av alle (antall og tidsperspektiv ser det ut til at de ikke vet noe om).
    Det er kjent at placebo har effekt, og det er kjempeflott – jeg har ingenting i mot placeboeffekten som sådan!

    Totalt sett er det for mange usikkerheter til at jeg kan ta studien på alvor som et argument for dine påstander. Det er svært viktig at den som bruker studier som argument for sine påstander setter seg godt inn i alle faktorer som kan være med og påvirke resultatet, og deretter konkludere med om studien er høyverdig til sitt bruk.

    Hadde alle som skulle spise lavkarbo SPIST lavkarbo i et år, hadde dette sett annerledes ut, det skjønner både du og jeg. Hvor annerledes vil vi aldri få vite, siden det ser ut til at flere (står det noe om hvor mange?) kuttet dietten på et eller annet tidspunkt.

    Wolfgang Lutz gjorde et større forsøk på sine chrons-pasienter med voldsom stor prosentmessig symptombedring. Dette kan du lese mer om i boka «Bedre uten brød» – som jeg gjerne skulle sitert fra, men det er pt utlånt til noen som er interessert i å lære mer om hva lavkarbo er :)

    For å være helt ærlig synes jeg det er rimelig arrogant av deg og fortelle meg at jeg må være forsiktig med å anbefale noen med feks min lidelse og forsøke lavkarbo i all den tid et kosthold uten brød, ris og pasta, sukkerbrus og sjokolade, men med rene proteinkilder som fisk, kjøtt, fugl, sjømat, massevis av ferske grønnsaker og sunne fettkilder umulig kan være helseskadelig.

    Jeg anbefaler ALLE som har mage/tarmproblemer og lese seg opp på lavkarbo og prøve seg fram selv, gudene skal vite at all den dritten av steroider og cellegift (som faktisk er dagens gjeldende behandling av feks chrons) ikke gjør helsa det spøtt bedre selv om man kan være så heldig at man reduserer symptomene. Men man må fortsette med medisinering i lang tid. Bivirkningene kan være katastrofale.

    Lavkarbo har ingen bivirkninger, for hvordan kan ren mat ha bivirkninger? Med unntak av om man har allergier – men det er en helt annen soga ;)

  • Tore

    Vel skrevet :)

    Personlig har jeg kunnet kutte det meste av medisiner jeg var pa. Og jeg hadde ingen forventning til det for jeg started med lavkarbo. Blant annet har mine mageproblemer omtrent forsvunnet. Blir veldig venskelig og forklare det med placeboeffekt. Etterpå fant jeg ut at mange andre hadde lignende opplevelser.

    Dette var heller ikke et rasultat av vektnedgang, da dette skjedde omtrent umidelbart etter heg started med lavkarbo.

    Forfatter av bloggen har tydeligvis bestemt seg for at lavkarbo ikke er bra, til tross for alle studier og erfaring der ute. Så den diskusjoner er ganske meningsløs.

  • Blant annet har mine mageproblemer omtrent forsvunnet. Blir veldig venskelig og forklare det med placeboeffekt.

    Nei, tvert i mot er mage/tarm/fordøyelseproblemer svært følsomme nettopp for placeboeffekten:

    The placebo effect in irritable bowel syndrome trials: a meta-analysis.

    Forty-five placebo-controlled RCTs met the inclusion criteria. The placebo response ranged from 16.0 to 71.4% with a population-weighted average of 40.2%, 95% CI (35.9-44.4).

    Jeg kan ikke si bastant at enkelttilfeller er blitt bedre grunnet placeboeffekt. Men samtidig kan man heller ikke si at enkelttilfeller er blitt bedre grunnet lavkarbodiett. Poenget er at vi vet ikke, og dermed er anekdotiske bevis meningsløse.

    Forfatter av bloggen har tydeligvis bestemt seg for at lavkarbo ikke er bra, til tross for alle studier og erfaring der ute. Så den diskusjoner er ganske meningsløs.

    Dette kan like gjerne snus andre veien. Jeg har pekt på mye forskning som viser null langsiktig effekt av lavkarbo, pluss studier som ikke finner helseeffekt og noen som peker mot at det kan være direkte negativt helsemessig. Men du har tydeligvis bestemt deg for at lavkarbo er bra, til tross for alle studier og erfaring der ute ;-)

  • Hva er din definisjon av placebo-effekt? Er ikke det at man gjør endringer/inntar noe man faktisk TROR har effekt?

    Både min erfaring og Tores erfaringer er basert på at vi ikke hadde kunnskap eller tro på at lavkarbo ville ha effekt på våre plager, og dermed kan du ikke bruke placebo-effekten som forklaring i våre tilfeller, da placebo betinger en klar tro på at man vil bli bedre.

    Når det gjelder studiene er det ingen som har problemer med at i kontrollerte studier der placebo er med som en faktor viser at mange har effekt. Det betyr for vår del bare at jo flere som tror at lavkarbo vil hjelpe på mageproblemer – jo flere VIL bli hjulpet.
    Det er derimot INGEN bevis som sådan at lavkarbo IKKE har effekt på mage/tarmproblemer slik du prøver og vri det til.

  • Tore

    Vel, blir litt vanskelig og ta deg seriøst når du vrir om det jeg sier.

    Dette blir mitt siste svar til deg :)

    Blant annet mener du jeg pastår lavkarbo gir lengre vektap over lengre td enn andre dietter. Det jeg sa var at i en kontroller studie med samme kalorintak gikk dem pa lavkarbo ned mer vekt en dem pa en lav-fett version. Vel og merke pa kort tid Ja. Dette vedkjenner du jo, men samtidig mener vektap kan kun forklares med kalori inn = kalori ut :) Men men

    «Jeg og Arnesen referer til kontrollerte studier som viser at vekttapet ikke er ulikt over tid. Ja, man går kanskje raskere ned i vekt, så om man bare måler 3-6 mndr, slik studiene du henviser til har gjort, så er det tilsynelatende et større vekttap, men det er fordi man er tidsmessig selektiv med datamaterialet. En god studie bør se på langvarig effekt, f.eks. etter 2 år, og da er forskjellen borte.»

    Vel, er omtrent 100 forskjellige studier som viser samme tendenser, de fleste av dem kortsiktig ja. Men for exempel denne: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17341711
    «In this study, premenopausal overweight and obese women assigned to follow the Atkins diet, which had the lowest carbohydrate intake, lost more weight at 12 months than women assigned to follow the Zone diet, and had experienced comparable or more favorable metabolic effects than those assigned to the Zone, Ornish, or LEARN diets [corrected] While questions remain about long-term effects and mechanisms, a low-carbohydrate, high-protein, high-fat diet may be considered a feasible alternative recommendation for weight loss.»

    Denne gikk over 12 mnd, og den var ikke satt op spesielt til fodel for det ene eller det andre. Leder for studien var faktisk vegatarianer. Og dem var overasket over resultatene. Etter 12 mnd var og blodverdier bedre for dem some hadde fulgt Atkins. Vistnok bare 12 mnd. Men er en klar trend. Er og en god ide og inkludere alle de som har positive effekt av mange aar pa lav karbo.

    Video fra presentasjon av resultater fra denne studien: ]http://www.youtube.com/watch?v=eREuZEdMAVo

    Er ganske likegyldig egentlig med forskjeller på vekttap over lang tid, er viktigere og kunne oprettholde vekttapet etterpå, samt oprettholde forbedret helse opnådd med lavkarbo. Studier er en ting, men resultater fra folk som har fulgt lav-karbo over lang tid er nok en enda bedre indikator.

    Til svar på det jeg skriver om insulin some fettlagrinshormon, går du henn og svarer pa noe helt annet :) Nok sagt om det.

    Til va jeg skriver om lav-karbo some behandling for diabetes og epilepsi skriver du kun «Åja, Big Pharma-argumentet. Alltid like overbevisende.»
    Sorry, men var det det beste du kunne komme med :)

    ønsker deg lykke til i ditt korstog mot lav-karbo

    Vennlig Hilsen

    Tore

  • Tore

    Ahh, ble litt feil bruk av blockquote der, men er nok lesbart likevel.

  • Hei Eli.

    Så flott at du har begynt å like matlaging! Godt å høre at du spiser sunnere enn mange andre på alternative dietter. Dette forandrer imidlertid ikke mitt syn på at lavkarbo er dyrt og mer usunt enn en de tradisjonelle kostholdsrådene.

    Jeg tviler ikke på at mange som begynner med lavkarbo bruker mindre penger på mat. Det er flere grunner til dette: 1. Man må lage mye mat selv, og det er ofteste billigere enn å kjøpe ferdigmat. 2. Man kjøper ikke spontane mellommåltider.

    Dette er vel og bra. Men for oss som allerede lager maten vår selv, og som ikke gjør masse impulskjøp av godis o.l.(les=studenter), er lavkarbo dyrere. Et måltid der man spiser seg mett på bare proteiner og fett er dyrere enn en måltid hvor man inkluderer poteter, ris eller pasta.

    Altså er det selve vanene en diett fører til, – og ikke innholdet i selve dietten, som ofte er grunnen til at man bruker mindre penger på mat.

    Det er også sant at lavkarbo er et paraplybegrep. Den tradisjonelle lavkarbodietten inneholder mellom 20 til 30 g karbohydrater av gangen. En avocado har ca 13. Altså kan man spise ca 1,5 avocado om dagen, forutsatt at man ikke spiser noen andre karbohydrater. Der er altså grenser for hvor mye grønnsaker man kan få i seg med en tradisjonell lavkarbodiett.

    Andre eksempler:

    30 g cahewnøtter og 3 tomater= 20 g
    1 paprika og 145 g erter = 30 g.

  • Mennesker er ikke så endimensjonale som dere vil ha det til. Det å ha forventninger til noe ligger på flere plan. Man kan sogar være skeptisk til en behandling, men likevel ha et dypere håp om at det vil virke. Forventning må ikke nødvendigvis være en bevisst tilstand.

    Forventninger kan også virke indirekte. Starter man med en diett og opplever at det virker på et område, f.eks. vektnedgang, noe som igjen ofte gir positiv helseeffekt/følelse i seg selv, vil dette straks kunne spinne kroppen inn i en positiv spiral som også medfører placeboeffekt for andre problemer. Velvære, innstilling og positive opplevelser påvirker mange faktorer, bevisst og ubevisst. Vektnedgang kan f.eks. gi et kick (endorfiner) som igjen gjør at andre problemer, som man ikke trodde vektnedgangen skulle påvirke i utgangspunktet, oppleves bedre, eller til og med kan bli klinisk bedre (reduksjon av kortisol/adrenalin grunnet redusert stress).

    Men innebygget i placeboeffekten ligger også blant annet «regression toward the mean» som en stor og viktig faktor. Starter man med lavkarbo (eller annen behandling) når man har det ekstra ille, så kan det som regel bare gå en vei – det blir bedre. Dette viser seg som en viktig årsak til at mange ineffektive behandlingsmetoder tilsynelatende hjelper mot f.eks. ryggsmerter – selv om kontrollgruppe som ikke får behandling (venterompasienter) blir tilsvarende bedre gitt nok tid.

    Hvis tusen personer prøver lavkarbo mot mageproblemer, og 50 blir bedre innenfor et gitt tidsrom, så vil disse 50 ofte være aktive i kommentarfelt som dette og hylle lavkarbo som metode. De 950 det ikke virket for hører man ikke noe fra. Og man vet heller ikke om de 50 ville blitt bedre av seg selv eller med en annen diett som ga synlige resultater og økt selvfølelse.

    Så du må ikke tro at lavkarbo vil hjelpe på dine mageproblemer for at en livsstilsendring skal påvirke dine mageproblemer. Vi må heller ikke glemme at det å starte en diett som regel også innebærer andre livsstilsendringer som økt aktivitet, mer fokus på andre helsefremmende tiltak, sosial gevinst etc. Folk starter sjelden en diett uten å endre noe annet i livet sitt samtidig. Aller minst sin mentale innstilling, som kan være halve helseeffekten alene. Å isolere hva som er den faktiske årsaken til bedringen kan være vanskelig. Men det er helt klart at jo mer hypet lavkarbo blir, og jo større sosialt felleskap denne «religionen» gir de lavkarbo-frelste, jo større placeboeffekt vil dietten ha.

    Du avslutter med at det er likegyldig om man føler seg bedre grunnet placeboeffekt eller lavkarbodiett. Ja, det er likegyldig for individet som bare vil føle seg bedre, men det er overhodet ikke likegyldig i debatten om lavkarbo faktisk virker (bedre enn andre metoder).

    Din siste setning er forstyrrende, fordi det du sier her er at selv om all god forskning tyder på at homeopati ikke er annet enn ritualisert placeboeffekt, så kan vi på det grunnlag ikke si at homeopati ikke virker. Jo, det er nettopp det vi kan. Hvis en behandlingsform (eller diett) ikke kan vise effekt utover placebo, så kan vi konkludere med at den ikke har noen reell klinisk effekt. Jeg sier ikke at vi nødvendigvis er der nå m.h.t. lavkarbo, mer forskning trengs kanskje, men rent prinsipielt er det problematisk at du snur bevisbyrden på hodet og krevet at lavkarbo skal motbevises av skeptikerne.

  • Blant annet mener du jeg pastår lavkarbo gir lengre vektap over lengre td enn andre dietter. Det jeg sa var at i en kontroller studie med samme kalorintak gikk dem pa lavkarbo ned mer vekt en dem pa en lav-fett version. Vel og merke pa kort tid Ja. Dette vedkjenner du jo, men samtidig mener vektap kan kun forklares med kalori inn = kalori ut :) Men men

    Ja, fordi det finnes flere studier som viser at langsiktig vektreduksjon ikke er avhengig av hvilke makronæringsgruppe man reduserer inntaket av. At kroppen kan reagere ulikt på ort sikt når det får en annen sammensetning av mat sier ikke noe om at vekttap avhenger av noe annet enn kalori inn/kalori ut.

    Du viser deretter til en randomisert kontrollert studie som du sier viser at Atkins-diett var mest effektiv for vekttap målt etter 12 mndr. Vel, en tilsvarende studie ble publisert to år tidligere, og denne viste ingen forskjell hverken i vekttap eller minsket risiko for hjerte-/karsykdommer:

    Each popular diet modestly reduced body weight and several cardiac risk factors at 1 year. Overall dietary adherence rates were low, although increased adherence was associated with greater weight loss and cardiac risk factor reductions for each diet group.

    Vi kan jo også se på det som veier tyngst innen vitenskapelig forskning, metaanalyser:

    Effects of low-carbohydrate vs low-fat diets on weight loss and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomized controlled trials.

    Low-carbohydrate, non-energy-restricted diets appear to be at least as effective as low-fat, energy-restricted diets in inducing weight loss for up to 1 year. However, potential favorable changes in triglyceride and high-density lipoprotein cholesterol values should be weighed against potential unfavorable changes in low-density lipoprotein cholesterol values when low-carbohydrate diets to induce weight loss are considered.

    Ingen klar helsemessig effekt, og vektreduksjon var bare signifikant inntil 12 mndr, deretter forsvant forskjellen mellom lavkarbo og andre dietter.

    Er ganske likegyldig egentlig med forskjeller på vekttap over lang tid, er viktigere og kunne oprettholde vekttapet etterpå, samt oprettholde forbedret helse opnådd med lavkarbo. Studier er en ting, men resultater fra folk som har fulgt lav-karbo over lang tid er nok en enda bedre indikator.

    Mange av studiene fokuserer nettopp på dette aspektet med hvor lett det er å holde vekten etter reduksjonen, og her synes altså ikke lavkarbo og være fordelaktig. Du mener at anekdoter er viktigere enn kontrollerte studier, og der er vi nok grunnleggende uenige.

    Til svar på det jeg skriver om insulin some fettlagrinshormon, går du henn og svarer pa noe helt annet :) Nok sagt om det.

    Nei, jeg henviser bl.a. til kildene oppgitt her hvor dette drøftes helt spesifikt. Det er lenket til flere artikler som kritiserer Gary Taubes ideer om insulin sin rolle i vekttap.

    Til va jeg skriver om lav-karbo some behandling for diabetes og epilepsi skriver du kun “Åja, Big Pharma-argumentet. Alltid like overbevisende.”
    Sorry, men var det det beste du kunne komme med :)

    Ehm, du hadde jo ikke noe argument der å motsi? Du serverer en konspiratorisk påstand uten noen form for dokumentasjon, og da får du svar på tiltale.

    Jeg har ikke sett du har gitt noen eksempler på at jeg forvrenger det du sier slik du påstår innledningsvis? Og en ting er sikkert: De som skriver at «Dette blir mitt siste svar til deg :)» kommer garantert tilbake med ytterligere innlegg ;-)

  • Det blir litt for mye hvis om atte i ditt innlegg til at jeg klarer og forholde meg til det på en saklig måte.

    Min oppfatning og erfaring er min, om du prøver og tillegge min erfaring faktorer jeg ikke kan kjennes ved, rokker ikke med min erfaring uansett, men den forvirrer og tåker til det faktiske temaet vi debatterer her.

    Jeg vil istedet benytte anledningen til å kommentere de studiene du henviser til som «bevis» for flere av dine påstander. Jepp, jeg har faktisk lest de. Noen har bare abstrakt, slik at det er vanskelig og se hvilke metoder som er brukt, men det holder til at jeg fint kan kommentere:

    Påstand fra linken din til Saltklypa i innlegget ditt:

    «Kalorireduserte dietter gir like stort vekttap uavhengig av karbohydrat- eller fettinntak: »

    Dette er ingen uenig i. Ikke engang lavkarbotilhengerene. Derimot mener jeg studiene som henvises til som «bevis» for påstand er tildels svake med en del muligheter for feil som påvirker resultatet, og dermed må mye av konklusjonen tas med en klype salt.

    Studie 1:
    http://www.ajcn.org/content/63/2/174.full.pdf

    Studien ble gjennomført ved at deltakerne ble lagt inn på sykehus i en 6 ukers periode. Ingen spesiell variasjon i vektnedgang mellom de to gruppene.

    Derimot synes jeg studien har en interessant opplysning når det gjelder blodverdier:
    « Fasting plasma glucose, insulin,
    cholesterol, and triacylglycerol concentrations decreased significantly in patients eating low-energy diets that contained 15%
    carbohydrate, but neither plasma insulin nor triacylglycerol concentrations fell significantly in response to the higher-carbohydrate
    diet. «

    Det vil si at for de som spiste et nær lavkarbokosthold med 30 g karbohydrater, 80 g protein og 60 g fett fikk signifikant reduksjon i fastende blodsukker, insulin, kolesterol og triglyserider. Når man tenker på at så mange lider av hjerte- og karsykdommer i dag, og at mange påstår dette skyldes for mye mettet fett i kostholdet, er dette virkelig en gladnyhet, og betyr at de med hjerte- og karsykdommer bør vurdere et lavkarbokosthold for å oppnå bedring i faktorene som er knyttet til hjerte- og karsykdommer.

    Studie 2:
    http://jama.ama-assn.org/content/293/1/43.full

    Resultatet er basert på at de som «hoppet av dietten» ble tatt med i beregningene med den bakgrunnen om at om de hadde fortsatt hadde de oppnådd samme resultat som fram til de hoppet av.
    Dette gir et dårligere resultat enn om disse hadde blitt tatt med, men jeg finner ingenting om hva resultatet ble om så ble gjort.

    Igjen – ingen har problemer med at man kan gå ned i vekt på mange forskjellige måter. Det er jo ikke DET debatten om lavkarbo handler om uansett.

    Studie 3:

    http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa022207#t=articleBackground

    Den eneste studien som faktisk sammenlikner lavkarbo og konvensjonell diett, og der vinner lavkarbo stort på vektnedgang før deltakerne beveger seg UT av lavkarbodietten og øker på med karbohydrater.

    Signifikant større vektnedgang etter 3 og 6 måneder på atkins kontra lavkaloridiett. Rimelig likt etter 12 måneder.
    Dette skyldes at de som startet med lavkarbodiett økte på med karbohydratene over tid og var sannsynligvis tilbake til det inntaket de hadde før de gikk på diett.
    De som blir overvektige av et vanlig kosthold med mye karbohydrater og lite fett kan ikke bruke lavkabo som en slankekur, gå tilbake til slik de spiste før og tro at verden har endret seg.

    ‘De som spiste en konvensjonell diett spiste sannsynligvis (korriger meg om jeg tar feil, men jeg finner ingen opplysninger om disse utførte endringer underveis) lite kalorier hele året.

    Hadde de som startet med atkins holdt karbohydratinntaket like lavt som ved 6 mnd, ville resultatet sett annerledes ut, men det får vi aldri vite.

    Ta med at ved slutten av studien – etter et år – var det ingen forskjellig i LDL-nivåene hos de to gruppene (det «dårlige» kolesterolet), mens lavkarbogruppen hadde en stor økning i HDL-kolesterolet (det «gode» kolesterolet). Så bra!

    Studie 4:
    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19246357

    Inneholder ikke lavkarbodiett som sådan. 40 fett, 25 protein, and 35% karbohydrater. Jeg finner ikke kalorimengden i disse 4 diettene, men la oss anta 1200 kalorier da, siden det er en redusert-kalori studie. Karbohydrater 420 kalorier = 105 g kh.

    Inneholder en fettfattig lavkarbovariant med ganske høyt karbohydratinntak. Siden dette også er en redusert-kalori studie (sto det noe om antall kalorier noe sted), sier jeg som tidligere at det ikke er noen uenighet om at man kan gå ned i vekt ved og sulte kroppen sin med lite kalorier og lite fett :)
    Lavkarbotilhengerene mener bare at det for mange finnes et alternativ som er sunnere over tid.

    Studie 5:
    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20679559

    Igjen en studie som sammenlikner et stabilt konvensjonelt kosthold med et lavkarbokosthold som øker på med karbohydrater fra den fjerde måneden. Da spiser man ikke lavkarbo etter et år, og jeg anser poenget med vekttap for dårlig fundert på bakgrunn av dette.

    Derimot vil jeg igjen poengtere:

    During the first 6 months, the low-carbohydrate diet group had greater reductions in diastolic blood pressure, triglyceride levels, and very-low-density lipoprotein cholesterol levels, lesser reductions in low-density lipoprotein cholesterol levels, and more adverse symptoms than did the low-fat diet group. The low-carbohydrate diet group had greater increases in high-density lipoprotein cholesterol levels at all time points, approximating a 23% increase at 2 years.

    Altså større reduksjon i blodtrykk, triglyserider, VLDL-kolesterol enn lavfettgruppen. Mindre reduksjon i LDL-kolesterol. Faktisk hadde lavkarbogruppen 23% ØKNING i HDL-kolesterol (altså det «gode» kolesterolet) etter 2 år, selv om de hadde økt på med karbohydrater underveis.

    A low-carbohydrate diet is associated with favorable changes in cardiovascular disease risk factors at 2 years.

    Jeg oversetter gjerne: En lavkarbohydratdiett er assosiert med stor reduksjon i faktorene som viser risikoen for hjerte- og karsykdommer etter to år.

    Hvem bryr seg da egentlig om påstanden om at «studier viser at man går ned like mye på lavkalori som på lavkarbodiett»?

    Lavkarbokosthold fremmer helsen – herved bevist vha de fine studiene du har linket til :)

  • Mari

    Heihei Nerthus.

    Beklager min bastante tone. Det var ikke meningen å gjøre deg trist :)

    Jeg skjønner at lavkarbotilhengere ikke er lavkarbotilhengere fordi studier er sponsa av kjøtt- og meieriindustrien. Jeg sier bare at det er problematisk at det er så få uavhengige studier som danner grunnlag for oppfatningene om lavkarbo. Da har man ikke så mange andre kilder å gå til.

    Angående kolesterol: Her var jeg unyansert, det beklager jeg. Hvis man er flink til å velge riktige typer fett, er det allmennt kjent at kolesterolet ikke stiger. Risikoen for å få i seg mye usunt fett imdlertid er betraktelig høyere hvis man spiser svært mye fett. Selvom det er sentralt i de fleste lavkarbodietter å velge riktig fett, så vil risikoen for å få i seg mer feil fett fortsatt være høyere. (Studiene du viste til nevnte forøvrig ikke noe om hva slags fett forskningsobjektene spiste)

    Om lavkarbos påvirkning av hjernen: Kan hende du ikke synes studiene jeg linka til er relevante fordi de ble gjennomført i korte tidsrom. Jeg er enig i at de ikke kan fungere som bevis for at lavkarbo over lengre tid «herper hjernen din».

    Mine to siste ankepunkter på lavkarbodietten må ses i sammenehng med hverandre: Jeg er også glad i biff, parmaskinke og avocado. Men siden dette er dyrt, har jeg ikke råd til å leve på dette. Hadde jeg hatt råd til det, hadde jeg uansett ikke hatt mijøsamvittighet til det.

    Det er forøvrig morsomt at du tar for gitt at jeg aldri har hatt noe med lavkarbo å gjøre. Dette stemmer ikke. Jeg har imidlertid flere handicap som kanskje har begrenset min opplevelse av dietten, i og med at jeg er laktoseintolerant, student og opptatt av å spise så miljøvennlig som mulig :)

  • valberg

    Hei Mari

    Respekterer og beundrer din holding til miljøvennlig mat. Og er tildels enig i noe av det du sier.

    Vil bare si at det er mye misoppfatning av hva lav-karbo egentlig er, de fleste (inkludert meg) spiser ikke mer kjøtt og fisk en tidligere. Det er begrenset hvor mye protein vi trenger. Med lavkarbo øker man gjerne inntak av grønnsaker, spesielt grønne salatblad av forskjellige varianter. Og ting som paprika, tomat, agurk, avokado, hvitløk, løk, kål, selleri og mye annet snadder.

    Det er faktisk fullt mulig for vegetarianere og spise lav-karbo. Blant annet har Atkins en egen plan for vegetarianere, og mange har lyktes med dette. Kreves litt planlegging for og få i seg de essensielle aminosyrer. Men er fullt mulig.

    Samme gjelder meieriprodukter. Personlig spiser jeg kun ost i moderasjon, og da fet ost. Selv om man ikke er laktoseintolerant fordøyer de fleste laktose ganske dårlig. Angående kalsium, fåe vi i oss massevis ved og spise nok grønnsaker. Blant annet Atkins anbefaler moderasjon med melkeprodukter. (samt moderasjon av protein)

    Samme med for eksempel bacon. Bacon er absolutt ikke sunt og burde brukes i moderasjon.

    Når det gjelder fett, så kreves det ikke så mye planlegging for og få i seg en sunn blanding av enumettet og mettet fett. Bruker selv mye cocosolje, nøtter og olivenolje. Og mitt kolesterol har blitt ganske drastisk forbedret. Og dette med ganske stor andel mettet fett fra blant annet cocosolje. (som kroppen trenger)

    Lav karbo er ikke nødvendigvis ultralav pa karbohydrater. Opp til 100 gram om dagen er strengt tatt lav karbo. Selv ligger jeg mellom 20 og 50 gram.

    Ville bare poengtere det er fullt mulig og spise lavkarbo på en miljøbevisst måte :)

  • Nei, Hallgeir, du har ikke lavt blodsukker 4-5 timer etter at du har spist en vanlig frokost. Du er sulten, og det er ikke det samme. Vi kjenner ikke blodsukkeret vårt (med mindre det er ekstremt høyt eller lavt, men da er man diabetiker), men vi kjenner at kroppen sender signaler om at den vil ha mat.

    Her er mekansimen: Når kroppen har brukt opp brenselet som var i frokosten, begynner den å bruke av reservelagrene, som er glykogen lagret i levera, og fett. Fra disse to lager den sukker, så blodsukkeret er mer eller mindre konstant. Men kroppen liker ikke å bruke av reservelagrene, den liker å spare på det den har.
    (Det kommer fra den gangen vi ikke hadde fri tilgang på så mye mat vi bare vil. den gangen vi løp opmkring på steppene og måtte fange/sanke all maten, var det de som var «flinkest» til å samle opplagsnæring i kroppen som hadde de beste forutsetningene for å overleve. Det er det som slår så grusomt tilbake nå, når vi kan spise så mye vi vil og ikke bruke krefter på å fange maten: De som var de beste overleverne i urtiden, fortsetter å samle opplagsnæring, for kroppen har ingen naturlig mekanisme for å stoppe når vi har samlet nok. Det har nemlig aldri vært bruk for en slik stoppmekanisme i hele menneskehetens historie. Før nå.)

    Det var en lang digresjon, men poenget var å forklare hva som skjer: Når kroppen altså har brukt opp bensinen fra frokosten, sender den signaler om at den vil ha ny dose, så den slipper å begynne å tære på reservene. De signalene er murring fra magen, irritabilitet, kanskje skjelving. Det er det vi tolker som lavt blodsukker, men det er ikke det! Det er bl.a. adrenalin, som er et av signalstoffene kroppen bruker til å sende beskjeder til seg selv. (adrenalin øker forresten blodsukkeret i seg selv, men det er en annen historie)

    Du har kanskje lagt merke til at hvis du overser sultsignalene en stund, går de over. Det er fordi kroppen har resignert og likevel begynt å tære på lagrene sine. Etter noen timer vil den imidlertid prøve seg igjen, og sende nye sultsignaler.

    Grunnen til at du kan gå lengre når du spiser frokost med mye fett og protein er at det er mer energitett, og at det dermed tar lenger tid før kroppen ber om ny ladning. En annen grunn er at kroppen din har vent seg til å svitsje fortere over til fettforbrenningsmodus.

    Men det at det tar lenger tid før du blir sulten betyr ikke at du har mer stabilt blodsukker enn en som spiser mer karbohydrater. Går du på ketolyse har du faktisk lavere blodsukker, fordi kroppen bruker ketoner til brensel i stedet for sukker. Går du på ekstrem ketolyse over tid (også kalt hungersnød), har du nesten bare ketoner i blodet, og nærmest 0 i blodsukker. Grovt sagt.

    De legene som påstår at lavkarbo gir «mer stabilt» blodsukker snakker med andre ord mot bedre vitende, eller de har glemt den grunnleggende fysiologien de lærte da de studerte.

    Håper dette var noenlunde oppklarende. Det er komplisert materiale dette.

    Hilsen
    Pernille Nylehn
    Lege

  • Hvorfor er hvetemel det verste?

  • Tusen takk for et godt, informerende og oppklarende svar Pernille! :)

    Ok, da er ikke blodsukkeret mitt noe mer stabilt, men jeg kjenner ikke den sultfølelsen som når jeg spiste karbo «lurte meg» til å småspise (eller til og med storspise) mellom måltidene.

    Grunnen til at jeg brukte ordet blodsukker er fordi jeg for det første ikke er lege, og for det andre alltid har blitt lært at det å være «panikk-sulten» er å ha lavt blodsukker, men skal slutte å si det nå. :)

    Men selv om du har klart å forklare meg dette, så vil det likevel være bra for min vektreduksjon å ikke ha den «panikk-sulten».. På den måten kan jeg planlegge mer, og innta mindre kalorier => og gå ned i vekt (som er målet mitt)

    Så hvorvidt det er blodsukker eller ikke er for så vidt helt irrelevant for meg. Men tusen takk for oppklaringen. :)

  • Jeg og Arnesen referer til kontrollerte studier som viser at vekttapet ikke er ulikt over tid. Ja, man går kanskje raskere ned i vekt, så om man bare måler 3-6 mndr, slik studiene du henviser til har gjort, så er det tilsynelatende et større vekttap, men det er fordi man er tidsmessig selektiv med datamaterialet. En god studie bør se på langvarig effekt, f.eks. etter 2 år, og da er forskjellen borte.

    Jeg er totalt uenig med deg her. En god studie bør kanskje se på effekt over 2 år, men en god slankekur bør jo IKKE vare i 2 år.. Jeg vil jo gå ned så mye som mulig på 3-6 mnd.. ikke på 2 år. Hvis jeg hadde viljestyrken til å gå på et «helt vanlig kosthold» med litt kaloriunderskudd i 2 år, så hadde jeg jo gjort det for 2-3 år siden..

    Som en slankekur over en kortere tidsperiode er jo lavkarbo mer effektiv?

  • Jan Johansen

    Neida, Gunnar Roland Tjomlid. Det er ikke slik at kaloriinntaket trenger være lavere enn forbruket for at man skal gå ned i vekt. Dette er det snart bare ernæringseksperter som tror. Kroppen er ikke en forbrenningsovn, så regnestykket stemmer ikke. Som jeg har skrevet et annet sted på denne siden gar man ikke opp i vekt av å spise lakserolje, selv om dette inneholder mange kalorier. Prøv et variert kosthold med lite karbohydrat, så vil du gå ned i vekt uten å sulte og uten å trene. Kroppen vil virke som den skal, og du blir sulten når du trenger mat. Blodtrykket vil holde seg på et gunstig nivå, og kolesterolverdiene vil være gunstig. Banna bein.

    Hilsen Jan Johansen

  • Håkon

    Er dette et forsøk på å trolle, Jan?

  • Jan: Det du sier henger ikke helt sammen, fordi vi er ikke interesserte i kalorier som ikke kroppen kan ta opp i dette regnestykket. Jeg vil anta at lakserolje ikke fordøyes i noen særlig grad, og kroppen tar ikke opp næring men det renner «rett gjennom». Det samme kan man sikkert si om gress som inneholder kalorier/næring, men som mennesker ikke kan fordøye og utnytte næringen i, selv om mange dyr kan det.

    Derfor blir poenget ditt meningsløst, like meningsløst som å si at hvis man spiser plastikk, som også inneholder kalorier (energi), men som vi selvsagt ikek kan hente energien ut av i vår fordøyelse, så motbeviser det påstanden om at en kalori er en kalori. Nei, en utnyttbar kalori er en utnyttbar kalori. Det er en stor forskjell.

  • Jan Johansen

    Neida, Gunnar Roland Tjomlid. Det virker som om du førsøker å blande inn moral her. For at endringen av kosthold skal gi denne følelsen av mestring er det nødvendig at man ofrer noe, eller lider. Mestringsfølelse får man ikke av noe man synes er lett eller behagelig å gjennomføre. Religiøse fanatikere snakker gjerne om lutring gjennem lidelse.
    Det er mange som faktisk _liker_ lavkarbodietten, og følgelig ikke føler at det er noe som er vanskelig å mestre. Jeg fore eksempel, synes at det er deilig å spise meg mett av slik mat jeg liker best av alt. Du skriver «Lavkarbo gjør at folk kanskje går raskere ned i vekt på kortsiktig basis, men målt etter f.eks. 2 år er det ikke mer effektivt enn å redusere kaloriinntaket fra de andre makronæringsgruppene (proteiner eller fett).» Det er en gal antagelse. Alle som spiser lavkabodiett opplever at vektreduskjonen varer like lenge som man er forsiktig med karbohydrat. Det er dersom du forsøker å slanke deg ved å redusere kaloriinntaket at effekten er borte efter 2 år, men det er ikke dette lavkarbodiett dreier seg om. Lavkarbodiett dreier seg om å spise et variert kosthold med lite karbohydrat, ikke å kutte ned på kaloriene slik det ser ut til at du tror. Ikke hengi deg til kaloritelling. Det er matematikk, men kroppen er mer komplisert enn slike forenklede teorier.
    Det viktige er nødvendigvis hva du spiser, ikke at du bestemmer deg for å spise anderledes enn du spiste før. Det er altså omvendt av hva du skriver.
    Hvis jeg endrer kosthold og begynner å spise mye karbohydrat, kommer jeg sikkert til å legge på meg, blodtrykket stiger og kolesterolverdiene blir dårligere.

    Hilsen
    Jan Johansen

  • Jeg tror du dessverre ikke helt forstår begrepet mestring. Det har ingenting med moral eller ofring/lidelse. Jeg vil anbefale at du leser lenkene jeg har gitt ovenfor for å bedre forstå hva jeg snakker om.

  • Jan Johansen

    Hei Gunnar. Du må ikke bruke mitt poeng mot meg. Det er altså _jeg_ som sier at det er meningsløst å telle kalorier, mens du skriver at det er en direkte sammenheng mellem kaloriinntaket og kroppsvekten.
    Det kan se ut som om kroppen i virkeligheten behandler karbohydrat anderledes enn fett, og at det derfor er mulig å gå ned i vekt om man lar være å overspise karbohydrat.
    Når du henviser til undersøkelser som går over to år synes jeg at det blir meningsløst. Hadde jeg vær 98, ville jeg kanskje sett anderledes på det.
    En diett som går ut på å underspise er vanskelig å holde for nesten alle mennesker, så slike dietter vil jeg forsøke å unngå. Når det viser seg at man kan få gunstig kroppsvekt ved å kutte ned på karbohydratene, tror jeg at dette er noe mange bør forsøke. En virkning av lavkarbodiett er at man ikke blir sulten før man trenger mer mat, mens karbohydrat gjør at man blir sulten når blodsukkeret synker kraftig. Samtidig viser det seg at kolesterolnivået blir bra og at blotrykket blir gunstig. Jeg ser at du liker å vise til Helsedirektoratet papirer. Det er de samme menneskene som anbefalte deg å ta vaksiner nylig. Du virker reflektert, så jeg antar at du ikke vaksinerte deg.
    Du skriver at jeg ikke forstår begrepet «mestring», og at det ikke har med ofring, moral eller lidelse å gjøre. Jeg tror de færreste føler mestringsfølelse når de mestrer ting som det er veldig lett å mestre.
    For at en diett skal virke må man selvsagt sulte eller forsake noe man liker. Dersom man spiser fett må man ha litt dårlig samvittighet, ikke sant?

    Hilsen
    Jan Johansen

  • Jeg har selv Crohns, og har opp gjennom årene forsøkt mye for at magen min skal bli bedre. For snart fem år siden begynte jeg å spise tilnærmet lavkarbo. Det hele var bare nok et eksperiment fra min side for å se om en viss type kost kunne fungere.

    Gleden var stor da jeg kjapt fant ut at magen min ble langt bedre. I stedet for å gå på do 4-5 ganger om dagen, var jeg nå ned i 4-5 ganger i uken (noe som andre kanskje vil si er lite, men for min del himmelsk).

    Samtidig gikk jeg ned 15 kg, dette på tross av at jeg ikke trente noe mer enn før. Men når jeg tenker meg om i ettertid, så ser jeg at lavkarbokostholdet også gjorde at jeg ble langt strengere med hva annet jeg puttet i meg.

    Kan jeg da dra konklusjonen at lavkarbo er det som gjør meg friskere? Nei. For det første: Mye høykarbomat inneholder mye fiber. Enkelte av oss Crohns-pasienter har stor følsomhet for fiber. Dersom man spiser lavkarbomat får man i seg mindre fiber som kan irritere tarmen, og dermed blir man bedre. Det er altså ikke lavkarbo i seg selv.

    I sommer derimot, oppdaget jeg at selv om jeg åt høykarbomat da jeg var på ferie hos mine foreldre, så ble ikke magen så dårlig som den ble dersom jeg har et slikt kosthold i hverdagen. Dermed er det ting som tyder på at det er fiberrik kost i kombinasjon med lite stress (husk, jeg var på ferie) som gjør at jeg blir dårlig. Ikke nødvendigvis lavkarbo.

    I tillegg er det enkelte typer kjøttblandinger og grønnsaker som også kan virkelig rote det til i magen min. Altså: Ting tyder mer på at det er fiber enn lavkarbo.

    Er det noen mine snart 15 år som Crohns-pasient har lært meg, er det at det er utrolig lett å gripe til konklusjoner når man bare analyserer EN faktor.

    Det er fint at Tore og Nerthus er friske av å spise når de følger kostholdet sitt, slik som jeg er, men det er feil av oss å dra sikre konklusjoner. Sånn kalles anekdotiske bevis.

  • Litt skuffa over at du velger og ikke moderere mitt innlegg som tar for seg studiene du hele tiden henviser til.. men du har sikkert en god grunn :)

  • Jan, jeg skrev et stykke ovenfor om hva som (ikke) skjer med blodsukkeret mellom måltidene. Ikke at det har veldig stor betydning for om man er bekvem med lavkarbo eller ei, men rett skal være rett. Blodsukkeret hos et friskt menneske er faktisk fabelaktig stabilt, nærmest uansettg hva man spiser. At man kan bli mer/oftere sulten på noen kostholdsregimer enn på andre, det er en annen skål. Bl.a. er sukker «vanedannende», så hvis man spiser mye sukker (eller annet søtt) har man tendens til å få sukkersug selv om man egentlig ikke er sulten. Men det har ikke noe med blodsukker å gjøre.

  • Jan, hvis «alle» som spiser lavkarbo oppnår å gå varig ned i vekt, hvorfor vises det ikke i de studiene som er gjort? Og det er studier hvor folk har spist lavkarbo over to år, ikke brukt det som en kort diett. Det som er konklusjonen i de fleste av disse studiene er at ulike dietter er ganske likeverdige mht vektnedgang, så det er et spørsmål om smak og behag om man velger lavkarbo elelr lavkalori elelr middelhavskosthold eller eller eller. Det kan være at lavkarbo er litt lettere å holde fordi, som du sier, man oppnår mer metthetsfølelse. Men den passer ikke for alle – en del blir matleie, mange savner brød, pasta etc, noen synes det er vanskelig i selskapslivet. Hvis det funker for deg, flott. Men lavkarbo er ikke noen mirakelløsning, og ikke noe man bør anbefale for store deler av befolkningen, slik man kunne tro hvis man leser Blabladet og hører på de ivrigste protagonistene.

  • Hvis høyt blodsukker ga mer kreft burde diabetikere få mer kreft enn andre. Det gjør de ikke.

  • Jan Johansen

    Pernille, det kan godt hende at du har rett i at det ikke har noe med blodsukkeret å gjøre, men min opplevelse av å spise lavkarbodiett er blandt annet at jeg aldri er uutholdelig sulten.

    Hilsen Jan Johansen

  • Hør alle, enten dere sverger til den ene eller andre kostoldet: Når det gjelder helseeffekter av den ene eller andre dietten, er det ikke nok at kolesterolbalansen forbedres eller at blodtrykket synker på kort sikt. Hva som gir risiko for hjerte/karsykdom er svært komplisert, det er ikke nok å se på kolesterol og blodtrykk isolert. Andre risikofaktorer som spiller stor rolle er arv, røyking, overvekt, fysisk aktivitet, andre sykdommer (bl.a. diabetes, lungesykdom og depresjon(!)), visse typer stress, og en masse annet. Blant de viktigste er arv, røyking og (in)aktivitet. Arven kan vi selvfølgelig ikke gjøre med, røykingen kan vi, og den teller mye mer enn om vi har ti kilo for mye. Fysisk aktivitet er svært viktig, og derfor blir jeg så oppgitt når både legfolk og fagfolk diskuterer så fillene fyker om mat, men glemmer aktiviteten. Enda farligere er det når fagfolk (bl.a. Sofie Hexeberg) sier at fysisk aktivitet har liten betydning for vektreduksjon. Det er et livsfarlig signal å sende.

    Faktisk er det sunnere å være rund og aktiv enn tynn og passiv.

    Et annet viktig poeng er at hvis man går ned i vekt uten å trene taper man både muskler og fett. Når man så legger på seg legger når man begynner å slakke på kostregimet (noe som skjer med de aller fleste), legger man på seg mer fett enn man haded fra før, og fett er vanskeligere å bli kvitt, så det blir enda tyngre å gå ned i vekt i neste omgang. De fleste som har slanket seg vet det der, men få tar konsekvensen av det, muligens fordi ukeblader stadig pusher ideen om at man kan spise seg slank og slippe å trene.

    Summa summarum: Hvis dere vil beholde helsa i tillegg til å gå ned i vekt: Spis lavkarbo eller lavkalori eller hvaderevil, men kom dere ut i skauen, gå til butikken, sykle til jobben, kort sagt bruk kroppen!

    Pernille Nylehn
    Lege

  • Jan Johansen

    Pernille, kan du vise til studier med folk som _er_ på lavkarbodiett som ikke går ned i vekt?
    Jeg er ikke uening i at man kan gå ned i vekt ved å underernære seg, men de fleste mener at dette er svært ubehagelig, og dessuten sikkert helseskadelig. (Jeg kjenner ikke til forskning som viser at mange synes det er ubehagelig å være konstant sulten, så dette er bare noe jeg påstår. Det at mange mener at det er helseskadelig ikke å spise det man trenger er også min påstand.)
    Når du snakker om hva som er konklusjonen i de fleste studier, så er vel ikke det relevant. Noen ganger har flertallet rett, andre ganger ikke.
    Jeg forstår at mange kan bli lei av en diett, men det betyr ikke at dietten ikke virker. Dersom man skal basere resultatene på folk som ikke holder dietten, mener jeg at resultatene ikke er så interessante.
    Jeg tror at det er helsegevinst for de som klarer å holde dietten, og for de som ikke er sukkeravhengige er det sikkert ikke så vanskelig.

    Hilsen
    Jan Johansen

  • Men fysisk aktivitet har jo ikke på langt nær så stor betydning for vektreduksjon. Det fører jo mest til at kroppen vil ha mer mat for å rette opp i tapet. Skal hun ikke få lov til å si det, selv om det kan skape forvirring blant folk som bare leser overskrifter?

  • Beklager, den havnet automatisk i spamfilteret grunnet mange lenker i teksten. Jeg har nå godkjent den.

  • Setter jeg stor pris på – var litt jobb og lese gjennom det du linker til og bruker som bakgrunn for en del av argumentene dine ;)

    (Ja, jeg har hatt litt for mye fritid i det siste ;) )

  • Biolog

    Økt aktivitet kan gi muskler, og de veier såklart. Men f heller, påstår virkelig lavkarbopredikantene at man må unngå muskler på kroppen???

  • Diva

    Nei, jeg tror nok ikke det er en vanlig påstand blant de som spiser labkarbo.

  • Anbefaler kronikken til legen Wasim Zahid om lavkarbo i Aftenposten:

    Fra lavkarbo til “fornuftskarbo”
    http://blogg.aftenposten.no/zahid/2011/10/18/fra-lavkarbo-til-fornuftskarbo/

  • Dette kan like gjerne snus andre veien. Jeg har pekt på mye forskning som viser null langsiktig effekt av lavkarbo, pluss studier som ikke finner helseeffekt og noen som peker mot at det kan være direkte negativt helsemessig.

    Henviser til at du går gjennom min gjennomgang lengre nede av noen av de studiene du selv henviser til – jeg finner bare helsemessig positive konklusjoner for lavkarbodiettene… men det er kanskje ikke disse studiene du i ovenstående sitat refererer til?

  • Som Espen Rostrup allerede har kritisert grunnet bruk av irrelevante eller ufullstendige forskningsresultater.

  • 1. Fysisk aktivitet har svært mye å si for vektreduksjon, bl.a. ved å bidra til at man klarer å holde den nye vekta. Og som sagt, for å unngå å tape muskelmasse, som det faktisk er større fare for ved lavkarbo enn ved andre dietter.

    2. Hvis man ønsker en helseeffekt, ikke bare vektnedgang, man være fysisk aktiv.

    3. Ved all vektreduksjon vil kroppen ønske mer mat for å kompensere for tapet. Det er en av grunnene til at de fleste går opp igjen etter at de har slanket seg, spesielt hvis de går ned for fort. Kroppen vil nemlig holde på det den har, selv om den har altfor mye. Fysisk aktivitet fører gjerne til at man har behov for noe mer mat, men ikke uten videre til at man spiser mer for å kompensere fullt ut for tapet. Tvert imot har fysisk aktivitet tendens til å regulere apetitten.

    4. Jeg kjenner mange som har gått eller syklet av seg både ti og tjue kilo. Det funker ikke for alle, men det funker for mange av dem som ikke er veldig overvektige.

    5. Jo, hun (regner med du mener Hexeberg) skal få «lov» til å si hva hun vil. Men jeg regner med jeg også har lov til å si henne imot?

  • Jan, jeg har da aldri sagt at folk på lavkarbo ikke går ned i vekt?

    Jan: Når du snakker om hva som er konklusjonen i de fleste studier, så er vel ikke det relevant. Noen ganger har flertallet rett, andre ganger ikke.

    Og hva skal det bety? at forskning ikke har betydning hvis du ikke er enig i konklusjonen?

    Jan:
    Dersom man skal basere resultatene på folk som ikke holder dietten, mener jeg at resultatene ikke er så interessante.

    Når man skal forske seriøst, må man ta med alle som forsøker, ikke bare de vellykkede. Det er et veldig viktig moment ved alle slankemetoder, nettopp fordi det alltid er en del (oftest mange) som ikke klarer å følge den. Det hjelper ikke om en metode er effektiv i seg selv, hvis de fleste mislykkes.

    Du har selvfølgelig rett til å mene hva du vil, og du har gjort deg dine erfaringer som er viktige for deg. Fint! Men for meg har det betydning om det er dokumentert om en metode virker, om den er mulig for vanlige dødelige å følge, og om den virker på sikt. Når jeg skal gi folk råd, kan jeg ikke basere meg på hva jeg føler og tror, elelr på enkeltmenneskers erfaringer. Jeg er nødt til å holde meg til tilgjengelig kunnskap.

    Jan: Jeg tror at det er helsegevinst for de som klarer å holde dietten, og for de som ikke er sukkeravhengige er det sikkert ikke så vanskelig.

    Vektreduksjon gir helsegevinst nesten uansett metode. Men vi vet ikke nok om hvordan lavkarbo virker på sikt, lik det eller ei. Det kostholdet som er vist å være mest helsemessig gunstig er Middelhavsdietten, og det er en diett som mange klarer å følge. Og der har man både studier og epidemiologi å støtte seg på, altså at man kan følge en hel befolkning over tid. Det finnes derimot ingen befolkninger vi kan sammenligne oss med som lever på lavkarbo. Ja, eskimoer og visse andre urbefolkninger lever på mye kjøtt og fett, men de lever ulikt oss på så mange andre måter at det ikke kan sammenlignes. F eks er eskimoer som lever tradisjonelt tusen ganger mer aktive enn oss, og lever under helt andre klimatiske forhold. De har også en litt annen metabolisme (omsetning av mat i kroppen).

    Jeg sier ikke at lavkarbo er dumt eller usunt eller ikke virker, i hvert fall på kort sikt. Jeg sier at det ikke finnes gode langtidsstudier som viser at det både er effektivt og trygt over tid. Sånn er det bare.

    Beste hilsen

    Pernille Nylehn

  • Sånn apropos, for oss som ikke skal gi store befolkningsgrupper tips om kostråd, er det jo helt uvesentlig om så og så mange i en forskningsgruppe har frafalt underveis eller ikke. Det eneste som teller for oss er om en selv kan klare kostholdet eller ikke.

  • 1. Kan ikke se noe annet sted at noen har påstått at lavkarbo forårsaker større tap av muskelmasse enn annet kosthold. Hvor tar du det fra?

    2. Så nedgang uten fysisk aktivitet er verdiløs helsemessig?

  • Jan Johansen

    Til Pernille.
    Jeg sier ikke at du har sagt at folk på lavkarbo ikke går ned i vekt. Jeg bare påpeker at du viser til undersøkelser som sier noe om folk som ikke lenger holder dietten sin, men jeg kan ikke se at du viser til forskning som sier noe om folk som klarer å holde dietten. Skal man diskutere en diett er det vel mer fruktbart å diskutere restultater av dietten enn å påpeke at de som faller ut ikke har gevinst av en diett de ikke følger. Hvis folk har fått dårligere helse av et spesiellt kosthold, og forbedrer helsen sin med en diett, er det meningsløst å vise til studier som viser hvor galt det har gått efter at dietten er avsluttet. Når for eksempel kreftforskere påviser at røking er skadelig og sier at det gir helsegevinst å slutte å røke, gjelder dette naturligvis ikke i så stor grad for de som begynner å røke igjen. Jeg fastholder at det er mest interessant å se på helsegevinsten for de som efterlever dietten, heller enn å vise til at helsegensten for de som gir opp er omtrent den samme som for de som ikke har prøvd.
    Jeg mener at det er gunstig for mange å spise mindre karbohydrat, men at gevinsten selvfølgelig forsvinner når man begynner å overspise karbohydrat igjen. Jeg har ikke forsket på dette, men trenger jeg vise til forskning? Er det ikke innlysende? (Dersom det er gunstig å spise lite karbohydrat, da.)

    Når det gjelde hva flertallet mener så finnes det mange eksempler på at flertallet har tatt feil. Noen ganger har forskere rett selv om de tilhører mindretallet. Det er aldri relevant hvor mange som mener det ene og hvor mange som mener det andre. De som har rett har rett uansett hvor få de er. (Ikke vri dette til å si at jeg alltid hevder å ha rett. Jeg tar ofte feil, selv om jeg mange ganger er enig med flertallet.)

    Du virker fortvilet over det store antallet som ikke klarer å følge dietten, og jeg er enig med deg i at det kan være vanskelig for mange. Nå viser det seg heldigvis at det også er mange som synes at det er lett å følge dietten. Bra for dem.

    Det er ikke helt sant at vi ikke vet noe om hvordan lavkarbo virker på lang sikt. Menneskeheten har eksistert i noen tusen år, og tilgangen til karbohydrat har for mange vært dårlig de første titusener av år. Noen må da ha forsket på dette?

    Hilsen
    Jan Johansen

  • Håkon

    «Det er aldri relevant hvor mange som mener det ene og hvor mange som mener det andre»

    Du har rett; dette er aldri relevant når meningene er basert på synsing.

    Men når det kommer til forskning er det i noen grad relevant.
    (jeg sier i noen grad fordi det er et forbehold om at studiene er ordentlig gjennomført- flertallet nytter heller ikke her om gjennomføringa er dårlig)
    I forskning baserer en seg på beregning av sannsynlighet, dvs man tar høyde for at en tar feil. Dess flere studier som viser det samme, det større sannsynlighet for at flertallets konklusjon er rett.

    Ja, av og til er det et mindretall som (i begynnelsen) har rett, men de er basert på studier eller eksperimenter som andre kan etterprøve og komme til samme resultat.

  • Det var jo det jeg sa.

  • Jeg skrev et laaangt svar på denne tidligere i dag. hvor ble det av? :(

  • Studiene som sier noe om de frafalne sier jo også noe om de som holder den! Og de studiene er det vist til så mange ganger i denne tråden at jeg ikke orker å lete dem opp igjen.

    Men kortversjonen: De som holder lavkarbodietten går mye ned i vekt i begynnelsen, så går de litt opp igjen, og stabiliserer seg på en noe lavere vekt enn de hadde i begynnelsen. Den vekta er tilnærmet lik det de på andre kurer ender på. Dette er vist i mange studier.

    Men en hake ved alle slike studier er at folk er notorisk upålitelige når det gjelder å rapportere hva de egentlig har spist. Det er sannsynligvis ganske mange i begge/alle gruppene som skjønnmaler litt, eller mye. Ingen liker å innrømme at de ikke har holdt dietten. Skulle man få helt eksakte resultater måtte man låse noen tusen mennesker inne i en bunker i to år, og ha millimeterkontroll på hva de spiser. Men det skjønner de fleste at er forskningsetisk umulig.

    Når det gjelder resultater på sikt: Jo, det er veldig interessant. Alle kan gå ned i vekt hvis de bestemmer seg for det, enten de bruker den ene eller andre metoden. Problemet er å holde den. Man leser stadig i avisene om Jonas som har gått ned 20 kilog eller anne som har gått ned tredve. Men hvor er de om to år, tre år, ti år? Sannsyligvis har de gått opp igjen nesten like mye som de tok av. Og det stemmer med all forskning sm er gjort på dette. Det gjelder til og med mange slankeoperererte, selv om de fleste av dem ikke legger på seg alt de tok av.

    Og fra et helsemessig synspunkt (som jeg er mest opptatt av) er det nettopp langtidsresultater som teller. Hvis Jonas går mye ned i vekt, får bedre kolesterolverdier og blodsukker, er det flott. Hvis han går opp igjen et år etter, og prøvene går tilbake til det de var i begynnelsen, har han ikke oppnådd noe som helst helsemessig.

    Når det gjelder hva menneskeheten har spist noen tusen år tilbake: Det som var mest vanlig var sannsynligvis lite tilgang på mat, punktum. Det fantes neppe overvektige steinaldermennesker, normalen var heller sult i større eller mindre grad. Og det var garantert ikke slik at man hadde jevn tilgang på kjøtt/fisk. Da måtte man nemlig fange dyrene først, og det kostet både tid og krefter. I alle samfunn (bortsett fra nevnte eskimoene) har man derfor også spist karbohydrater i form av ulike planter. Man fikk mer jevn tilgang til kjøtt da man begynte å holde husdyr, men det var få som hadde så mange husdyr at de kunne spise kjøtt daglig. Du trenger ikke å gå lenger tilbake enn vårt eget samfunn for hundre år siden for å finne ut det. Kjøtt var ikke hverdagsmat, knapt nok søndagsmat. Det er først i nyere tid vi kan spise kjøtt hver dag. Det er altså først nå det har vært mulig å leve på lavkarbo, fordi vi lever i et overflodssamfunn. (ja jeg vet at kjøtt ikke er den eneste bestanddelen i lavkarbo, men la kjøtt stå som eksempel på protein og fett).

    Når det gjelder helsa til steinaldermenneskene er det vanskelig å si noe sikkert, det er begrenset hvor mye man kan få ut av noen skjeletter. Men de levde nok mye kortere enn oss, de døde av ulykker eller banale sykdommer som vi nå er forskånet for. Eller de døde av sult. Og de levde helt sikkert ikke lenge nok til å få diabetes og hjertesykdom.

    Men det er uansett vanskelig å slutte noe ut fra hva vi spiste for noen tusen år siden. Steinaldermennesker fantes mange steder på kloden, med svært ulik tilgang på næringsstoffer – noen hadde tilgang på kjøtt og fisk, andre måtte spise mest planter. Det eneste som er helt sikkert er at mennesket er ufattelig tilpasningsdyktig, og kan overleve på en masse ulike kosthold. Det kan man lett se på tennene våre – de er tilpasset både plantefòr og kjøtt. Og på tarmsystemet – hadde vi vært laget for å spise mest kjøtt ville tarmen vært mye kortere og annerledes innrettet.

    Summa summarum: Det er vanskelig å slutte noe sikkert om hva våre forfedre levde av, hvordan helsa deres var, og dermed hva vi er best tilpasset. Når «steinaldergener» brukes som argument for lavkarbo (som en del gjør) tøyer man sannheten ganske langt.

    Når det gjelder hvem som har rett er jeg helt enig i at vi ikke finner sannheten ved folkeavsteminng. Og når det gjelder kosthold og helse er det tilnærmet umulig å finne fasiten med to streker under, fordi det er så vanskelig å forske på. Men den beste måten å nærme seg sannheten er tross alt forskning, og da må det skje på store grupper med alle de feilkilder og metodeproblemer man kan støte på. Men vi har ikke noen bedre metode. Enkelthistorier er hyggelig (eller uhyggelig), men de sier bare noe om den enkelte. Sorry. :)

  • Fant det. Hadde glemt å trykke på send. *flau*

  • Jan Johansen

    Til Pernille
    «Det stemmer med all forskning som er gjort.»
    «Sånn er det bare. »
    Dette er sannelig bombastist. Jeg hadde ikke trodd at det skulle finnes et eneste emne _alle_ forskere kunne enes om.
    Når det gjelder problemet med å holde ut en diett over lang tid, er jeg enig med deg i at det er vanskelig å holde ut dietter som går på underernæring. Når det gjelder lavkarbodietter er det visst ikke så vanskelig (dersom vi sier at vi spiser lavkarbo når under 30% av inntaket er karbo). I følge about.com:

    http://lowcarbdiets.about.com/od/science/a/lowcarbheartdis_2.htm

    finnes det en studie der drøye 10000 kvinner spiser lavkarbo over en 18-årsperiode. Hele artikkelen finnes i The new england journal of medicine:

    http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa055317#Top=&t=articleBackground

    Noen av deltagerene spiste sikkert mye mindre enn 30% karbohydrat.
    Resultatene var ikke så oppløftende som jeg hadde trodd, men jeg tror at lavkarbodiett er gunstigere enn det disse forskerne kom til. Det finnes sikkert andre forskere som støtter meg i dette.

    Du skriver at steinaldermenneskene fikk tilgang til karbohydrat fra ulike planter. Det er sikkert riktig at man fikk karbohydrat fra korn og belgfrukter såsnart folk begynte jordbruk, men det er ikke så lenge siden man begynte med slikt. Jeg undres på hva folk spiste om vinteren før det fantes bønder?

    Hilsen
    Jan Johansen

  • 1. Man taper alltid noe muskelmasse når man slanker seg, spesielt hvis man ikke trener. Hvis man går fort ned i vekt, slik tilfellet ofte er i begynnelsen av en lavkarbodiett, vil man tape mer muskelmasse enn hvis man har et saktere vekttap.
    (Ved veldig harde lavkarbokurer vil man også komme i en katabol (nedbrytende) tilstand, da må kroppen «spise av seg selv» ved å bryte ned både fett og muskler raskt).

    2. Nedgang uten fysisk aktivitet er ikke verdiløs, men har veldig mye mindre verdi. Rent helsemessig. Dessuten blir man penere hvis man trener. ;)

  • Jan, du snakker om andre dietter som «underernæring», det er en litt merkelig måte å ordlegge seg på. I de rapportene jeg har sett om lavkarbo- vs lavkaloridietter viser det seg at lavkarbogruppene får i seg relativt lite kalorier, antagelig fordi maten de spiser er så mettende at det begrenser seg hvor mye de orker å spise.
    Men det du mener er kanskje at man blir mer sulten på lavkaloridiett?

    Når det gjelder rapporten du lenker til vil jeg si den understreker nettopp det jeg og flere andre har sagt, nemlig at lavkarbo ikke er mer effektivt enn andre dietter på lang sikt.
    «The low-carbohydrate-diet score did not have a significant long-term effect on weight. On average, body-mass index increased by approximately 2.5 units from baseline to the end of follow-up, regardless of the score»

    Men du velger altså å tro at lavkarbo egentlig er gunstigere enn det disse forskerne kom fram til. Kunne du kanskje utdype hva du bygger den troen på? Har du andre studier som har gått over så lang tid som viser noe annet?

    Hva folk spiste om vinteren før det fantes bønder? Her i strøket har nok de fleste vært bønder. Det har ikke vært mange som har overlevd som fangstfolk/nomader så langt nord. Vi stammer faktisk fra bønder i Midt-Østen og tok med oss kunnskapen hit. Såvidt jeg vet har man ikke funnet spor av mennesker i Norge eldre enn drøyt 10,000 år. Kanskje ikke så rart, siden var en aldri så liten istid rett før den tid …

    Men det var uansett vanskelig å lagre nok mat og fòr til å vare hele vinteren. Det var mange folk og dyr som sulta i hjel i løpet av en vinter.

  • Pernille da, jeg trener aldri og du vet jo hvor pen jeg er!

  • Det må være all colaen du drikker som gjør deg så pen. :D

  • Så sant. For meg virker high-carb, high-fat og high-crap-dietten usedvanlig bra.

  • Jan Johansen

    Til Pernille.
    Underernæring er kanskje ikke det riktige ordet, men jeg synes hunger eller sultefôring lyder så grotesk. Det jeg mener er som du sier at man blir sulten på lavkaloridiett.
    Jeg viste til denne rapporten for å illustrere at det ikke er så vanskelig å holde en lavkarbodiett.
    Jeg ser at vi tolker resultatene forskjellig. Du skriver: «Når det gjelder rapporten du lenker til vil jeg si den understreker nettopp det jeg og flere andre har sagt, nemlig at lavkarbo ikke er mer effektivt enn andre dietter på lang sikt.» Jeg ser ikke at denne rapporten sier dette. Jeg ser at denne rapporten viser at det er mulig å gå lang tid på lavkarbodiett. Jeg mener at det er nesten umulig å gå på lavkaloridiett over lang tid for å redusere overvekt, og det mener vel du også?

    Pointet mitt er altså:
    Jeg tror at jeg kan oppnå å redusere kroppsfett med lavkarbodiett eller sulterfôring. Jeg tror at kroppsfettet kommer tilbake om jeg faller tilbake til mitt gamle kosthold. Jeg tror at det er omtrent umulig å holde en sultefôringsdiett over lang tid, mens det er en fornøyelse med lavkarbodiett.

    Menneskene i denne rapporten gikk ikke på lavkarbodiett for å redusere vekten. De var kanskje ikke overvektige i utgangspunktet. Det kan være grunnen til at de ikke gikk ned i vekt.
    Det står i rapporten at de som gikk på lavkarbodiett økte BMI med 2,5 enheter. Det vanlig å legge på seg noe når man blir eldre. Jeg tror ikke 2,5 enheter over 18 år er spesielt mye. Min vektreduksjon har vært på mye mer enn 2,5 enheter, og jeg går fortsatt ned, så om jeg ikke går opp mer på 18 år er jeg fornøyd.

    Når jeg sier mer gunstig er det ikke i forhold til vektreduksjon, for det er ikke det denne undersøkelsen dreier seg om i mine øyne, men i forhold til hjerte og karsykdommer. Det er en annen diskusjon.

    Når jeg tror et eller annet er det noen ganger basert på andre rapporter. Jeg er også til en viss grad i stand til å resonnere. Jeg mener å ha lest gunstigere resultater andre steder (i forhold til hjerte og karsykdommer), men jeg har ikke lest andre rapporter som går over så lang tid.

    Hilsen Jan Johansen

  • Jan Johansen

    Til Gunnar.
    Jeg har tittet på metaanalysen du lenker til. Den var interessant. Jeg syntes konklusjonen var underlig, så jeg tittet på tallene. De hadde delt inn forsøkspersonene i grupper. Alle gruppene holdt tøysedietter (slik jeg ser det) unntatt en gruppe (Foster). Denne gruppen startet med svært lavt karboinntak og ingen kalorirestriksjoner. Medlemmene i gruppen fortsatte med det lave karboinntaket til ønsket kroppsvekt var nådd. Da ønsket kroppsvekt var nådd, økte de langsomt karbohydratinntaket til vektreduksjonen opphørte. Ved slutten av undersøkelsen hadde de fremdeles ønsket kroppsvekt.

    Hilsen
    Jan Johansen

  • Pingback: unfiltered perception i 2011 | unfiltered perception()