Folk som fortjener dask

Jeg er 100% ikke-voldelig av natur, men det finnes en del mennesker som fortjener å daskes litt. Ikke sånn at de får veldig vondt, men kanskje bare en symbolsk dasking for å understreke at de må skjerpe seg. I blant kan det holde med bare virtuell dasking, og det er det jeg skal gjøre nå. Du bør håpe at du ikke er i en av følgende grupper, for da går disse virtuelle daskene til deg:

Dask 1: Bagasjebåndintimståeren

På flyplasser har man slike bagasjebånd, der hvor koffertene kommer sakte susende rundt og rundt mens folk plukker dem av som sushitallerkner i en japansk restaurant. Dette bagasjebåndet har som regel en gul eller rød strek omtrent en meter unna med beskjed om at folk skal vente bak denne streken. Folk gjør ikke det. De står helt inntil bagasjebåndet for å lett kunne se og få tak i kofferten sin når den kommer.

Det eneste som er mer korttenkt og egoistisk enn det må være folk som sitter på skuldrene til andre på konsert. «Hey, smart, nå ser jeg jo kjempebra! At ikke alle gjør det samme!» Vel, for det første vil dette trikset bare fungere for halvparten av publikum. Den resterende halvpart må fungere som levende stillas og vil se mindre enn noensinne. I tillegg vil de som sitter på skuldrene ikke lenger se bedre enn de ville gjort om de stod når halve publikum er hevet en meter lenger opp i koordinert felleskap. Totalt sett ser nå alle mye dårligere enn de gjorde om folk bare hadde blitt stående på bakken.

Det samme gjelder bagasjebåndintimståerne. De må være født med underutviklede frontale pannelapper slik at de ikke evner å føle empati for sine medmennesker. De er tikkende bomber. Når som helst kan de finne på å voldta eller drepe. I sikkerhetskontrollene på fly burde man egentlig identifisere de som har vett til å stå 3 meter unna bagasjebåndet på utreisen, og la de slippe på flyet først uten sikkerhetssjekk på hjemreisen, fordi slike mennesker sprenger ikke opp fly. Bagasjebåndintimståerne gjør derimot det. De bryr seg ikke om sine medmennesker. De er fullstendig egoistiske og må anses for å være potensielt livsfarlige.

Hør her, bagasjebåndintimståere. Hvis alle står minst 3 meter unna bagasjebåndet (for av og til, av og til, er én meter heller ikke nok), så vil alle, ja alle, kunne se når kofferten deres kommer. De kan da gå frem og hente kofferten sin uten trengsel og kø. Hører dere? Ved å stå minst 3 meter unna bagasjebåndet kan alle se når kofferten kommer, og alle kan hente kofferten sin uten å risikere å samtidig måke ned syv bagasjebåndintimståere i det man dras med kofferten i båndets rulleretning fordi trengselen gjør det umulig å få godt grep i håndtaket.

Hvis du er en bagasjebåndintimståer fortjener du dask. Jeg skal snart ut og reise med fly igjen. Hvis jeg ser deg stå for nærme bagasjebåndet, kommer jeg til å gi deg et mentalt dask.

Morder.

Dask 2: Køokkupantene

Jeg er glad i Burger King. Men Burger King har som regel ganske lang kø, og det kan ta noe tid før man kommer seg frem til kassen for å bestille og betale. Burger King har tenkt på dette, og noen geniale interiørstrateger har funnet ut at det kan være lurt å sette opp store lysende skilt med de menyer man kan bestille, slik at det kan sees på lang avstand. På den måten kan folk bestemme seg for hva de vil ha allerede i god tid før de når frem til kassen.

Men ikke alle folk er slik. Ikke alle folk bryr seg. Ikke alle folk husker at det finnes en verden utenfor deres egen lille sfære. En hel del mennesker tror at køen er et sted man bare henger frem til man har nådd frem til kassen og mat plutselig blir et relevant tema i mikrosfæren. Først da begynner de å diskutere hva de skal spise. Og først da begynner de å lete etter lommeboken.

Dette er køokkupanter. De okkupererer en kø bare for å stå i køen. De bruker ikke køtiden til noe fornuftig eller produktivt. De bare står der. Snakker om været. Snakker om Idol. Snakker om Skal vi danse og Noman som røk ut. De snakker om alt mulig annet enn hamburgere. De tenker på alt mulig annet enn hamburgere. For hamburgere er ikke et relevant tema før den hyggelige kassamannen spør hva de ønsker å bestille. Først da begynne de å tenke på hamburgere. Og da har de all verdens tid til å diskutere med kjæresten sin eller kompisen sin om hvilken burgermeny som egentlig er best. Da begynner de å spøke og le mens de lurer på hvor i all verden de har gjort av kredittkortet sitt. Ha-fuckings-ha.

Køokkupanter: Slutt med det! Køen er til for å tenke, vurdere og bestemme seg. Hvis du hadde brukt de minuttene du står i kø på å finne frem kredittkort eller kontanter, gjort deg ferdig med de mentale krumspring som må til for å rettferdiggjøre valget av en stor, feit burgermeny heller enn en sunn salat i sjappa ved siden av, så hadde serveringen gått mye raskere, folk hadde blitt mindre frustrerte av unødvendig køståing, Burger King hadde omsatt for enda mer og kunne ansatt enda flere skuespillere og modeller, mannen bak deg hadde ikke gått hjem og banket opp kona si i frustrasjon, og verden hadde generelt sett blitt et bedre sted. Ikke minst fordi feite folk rett og slett er hyggeligere mennesker.

Dask 3: Sitrusfrukttyrannene

Jeg skal ikke si så mye om dette annet enn: Det er ikke lov å skrelle og spise sitrusfrukter i offentlige, lukkede rom. Hvis du får lyst å ta med deg clementiner i forelesningssalen. Ikke gjør det. Hvis du føler for å ha med deg en appelsin som niste på toget. Ikke gjør det. Det er lov å skrelle en appelsin i ditt eget hjem. Det er lov å skrelle en appelsin på påskefjellet. Det er lov å trykke i seg clementiner når du er på et privat sted med folk du kjenner.

Men det er ikke lov å tyrannisere omgivelsene med å spre små luftbårne dråper av deilig sitrusessens i et rom fullt av fremmede mennesker som prøver å tenke på andre ting enn hva du velger å spise. Det er ikke lov. Bare se i Straffeloven et sted. Det står der. Tro meg. Så slutt med det.

Sånn. Hvis alle dasker bagasjebåndintimståere, køokkupanter og sitrusfrukttyranner jevnlig kan det hende vi får en slutt på slik oppførsel og verden blir et bedre sted for oss alle.

Comprende?