unfiltered perception i 2011

Det er årets siste dag og på tide å mimre litt over året som har gått. Totusenogelleve, ja for jeg sier ikke tjueelleve må vite, var et godt år for bloggen. Jeg har hatt mine mest leste bloggposter, og fått mer positive tilbakemeldinger og flere nye lesere enn noe tidligere år.

Januar

Så vidt jeg kan se publiserte jeg 214 bloggposter i 2011, inklusive denne. Året startet ganske forsiktig. Jeg hadde fått en del nye lesere etter kåringen av Tordenbloggen i desember 2010, så jeg burde egentlig trå til med noen saftige bloggposter mens jeg hadde oppmerksomheten, men jeg var litt daff. Jeg blogget en del i januar, men ikke noe som fikk spesielt mye lesere. I slutten av januar skrev jeg bloggposten What would you do if you were not afraid? i løpet av en togtur fra Gyland til Oslo etter å ha vært hos min datter en helg. Det er en bloggpost som i dag er lest rett over 2000 ganger, men som jeg synes fortjener flere lesere. Kommentarene på den var hvertfall gode, og jeg vet det er en av de bloggpostene som har påvirket folk og deres liv. Det liker jeg.

Februar

I februar begynte jeg for alvor å interessere meg i homeopatenes tvilsomme oppførsel og dårlige argumentasjon, og skrev Homeopatisk tynne argumenter fra homeopatene hvor jeg oppsummerte noen av de sentrale argumentene mot homeopati slik jeg ser det. Denne bloggposten skulle få flere oppfølgere senere i året.

I slutten av februar deltok jeg i en debatt om dødsstraff på Facebook, og den inspirerte meg til å skrive en ganske omfattende bloggpost hvor jeg tok for meg argumenter som motdebattanter la frem for dødsstraff, og skrev mine innvendinger mot dem. Bloggposten het Noen tanker om dødsstraff og er fortsatt anbefalt lesing synes jeg.

Mars

Tidlig i mars fortsatte jeg med en bloggpost mot homeopati, Homeopati og placeboeffekt. Her så jeg på leder for Norske Homeopaters Landsforbund, Tirill Friid Fladeby, og hennes usedvanlig svake argumentasjon mot Jørgen Skavlans Aftenposten-kritikk av alternativ behandling. Denne bloggposten fikk mer enn 7000 visninger, noe som var hyggelig og viktig synes jeg. Dette provoserte likevel homeopatene, og det gikk ikke mange dager før de startet en hetsekampanje på Facebook mot meg og bloggen. Å svare på kritikken var de ikke i stand til, så da ble personangrep en enklere strategi. Jeg dro dette frem i lyset med bloggposten Alternativsauen viser sitt sanne ansikt, som senere på året ble fulgt opp av Vaksinemotstandernes flotte talsmenn og Rolf Erik Hanssen – oppmerksomhetssyk homeopat.

Samme måned tok jeg meg en alenetur til Maspalomas, Gran Canaria. Mens jeg var der kom jeg over en artikkel skrevet av vaksinemotstander og homeopat Gro Lystad hvor hun også forsøkte å imøtegå Skavlans Aftenposten-kronikk og samtidig fortelle verden hvor grusomt farlige og ineffektive vaksiner er. Det var en fantastisk samling av antivaksinepropaganda samlet på ett sted, og jeg tok kontakt med et par Facebookvenner for å høre om vi ikke burde ta tak i dette og skrive et skikkelig motinnlegg. Min trofaste leser Vivi Mona Nyborg kontaktet barnelege Daniel Øyan som startet arbeidet med å sjekke Lystad sine påstander og kildehenvisninger, i den grad de fantes. I løpet av de neste dagene sendte han meg til sammen fem e-poster med informasjon om det han fant ut.

En varm og solrik ettermiddag i min bungalow i Maspalomas satte jeg meg ned med Macen og tenkte at jeg måtte starte skrivingen. Jeg pløyde gjennom punkt for punkt i Lystad sin artikkel, sjekket det opp mot informasjonen jeg hadde fått fra Øyan, googlet påstandene selv, leste vaksinestudier til øynene mine blødde, og skrev og skrev og skrev. Utpå natten en gang la jeg meg til å sove noen timer, våknet neste morgen og fortsatte skrivingen. Etter nesten nøyaktig 24 timers arbeid hadde jeg produsert 100.000 tegn, noe som tilsvarer rundt 50 sider i en vanlig bok. Jeg tenkte for meg selv at dette var mye arbeid for noen få hundre lesere, men det var nyttig lærdom for meg selv, og jeg tenkte kanskje noen andre ville ha glede av det. Men en så lang og «smal» tekst kunne vel neppe mange være interesserte i å lese.

Jeg publiserte bloggposten Svar til Gro Lystad om Skavlan og vaksiner på ettermiddagen 13. mars og tenkte ikke så mye mer over det. Da jeg sjekket bloggen igjen et par timer senere så jeg til min overraskelse at den allerede var lest av mange, og kommentarer hadde begynt å strømme inn. Neste morgen skulle jeg reise hjem til Norge, og var da nesten 6 timer uten nett. Da jeg landet på Gardermoen slo jeg på min iPhone, sjekket mail, og fikk helt sjokk. Det var tonnevis med feedback, både kommentarer og e-poster. Jeg fikk en personlig takk fra Skavlan selv på Facebook, og fagpersoner og vanlige lesere skrøt uhemmet av vaksinebloggposten. I løpet av 24 timer var den lest over 10.000 ganger og delt rundt 1500 ganger på Facebook. På bare ett døgn altså. Det sjokkerte og gledet meg. I dag er den lest av over 22.000. (Dessverre har tidligere Facebook-likes forsvunnet da jeg endret domene på bloggen, men det må vel ligge på rundt 2000.)

Like etter at jeg kom hjem igjen til Oslo dukket Trine Grung opp på NRK-programmet Trygdekontoret hvor hun harselerte med mitt engasjement for å korrigere falske helsepåstander fremsatt av henne selv og hennes makker «HelseHilde», i tillegg til at hun hevdet å ha blitt drapstruet på Twitter, noe jeg visste ikke var korrekt. Dette blogget jeg om i full fart en kveld, og den bloggposten eksploderte i retweets på Twitter. Bloggposten Trine Grung drapstruet på Twitter? Selvsagt ikke. er nå lest nesten 5000 ganger, og NRK oppdaterte sin artikkeloverskrift fra «Trine Grung drapstruet på nett» til «Trine Grung mener hun ble drapstruet på nett«. Fnis.

NRK-programmet fikk meg også til å tenke over noe annet Trine Grung sa, og det førte til bloggposten Kynisk eller skeptisk? hvor jeg filosoferer litt over hva det egentlig vil si å være skeptisk.

I slutten av mars var det blitt en del prat om innvandring og vold, kanskje spesielt i forbindelse med en overhyppighet i såkalte «overfallsvoldtekter» utført av ikke-vestlige innvandrere i Oslo. Jeg har tidligere skrevet om sammenhengen mellom innvandring og vold, men ettersom det nå var publisert ny statistikk på dette skrev jeg en oppdatert bloggpost, Ikke-vestlig innvandring fører ikke til mer vold. Den synes jeg fortsatt er nyttig å trekke frem hver gang noen hevder at vold og kriminalitet har eksplodert i takt med ikke-vestlig innvandring. (Hint: Det har det ikke.)

Min bloggpost om Homeopatisk Berlinmur – ineffektivt siden 1989 som viser litt av hvor absurd homeopti er, og hvor absurd virkelighetsoppfatning homeopater har, falt også i smak, og er nå lest over 3700 ganger.

April/mai

I april dasket jeg Kreftforbundet/Kreftsiden litt i bloggposten Kreftforbundet dytter kreftsyke utfor stupet, plukket fra hverandre et leserinnlegg til forsvar av homeopati i bloggposten Homeopati og vitenskapens forklaringer, og provoserte en del med å angripe personen Hilde Larsen og hennes systematiske og farlige desinformasjon omkring helse og kosthold i bloggposten HelseHildes helsereise – bærtur på feil jorde. Den er i dag lest mer enn 5000 ganger.

I Ikke mer kreft etter mobiltelefonens inntog så jeg på en fersk studie som viste at det ikke var noen økning i krefttilfeller etter at mobiltelefonen ble allemannseie, og tidlig i mai skrev jeg ned noen tanker under tittelen Hva er alternativ medisin? som er lest av et par tusen mennesker.

Omtrent på denne tiden gikk Schrödingers katt med sin kritikkverdige serie om helse og mystikk, og det ene programmet provoserte meg til å skrive en bloggpost som het Kan tankene helbrede sykdommer?, lest rundt 3500 ganger. Jeg fulgte også opp med en ny bloggpost om samme programserie, Om Schrödingers Katt, meditasjon og kilder, som også ble lest nesten 3000 ganger.

Det er hyggelig med mange lesere som kommer gjennom at bloggpostene spres på Twitter og Facebook, men i blant er det også fint med litt ekstra drahjelp. Da VG valgte å plassere bloggposten Er homeopatien kommet for å bli? Svar til Reidun Jakobsen. på forsiden av VG Nett, fikk jeg ekstremt mange treff, og i dag er denne bloggposten lest nesten 19.000 ganger. Det ble også heftig debatt i kommentarfeltet, og nesten 400 kommentarer sier litt om engasjementet rundt alternativ medisin. Reidun Jakobsen selv var derimot ikke så happy, og svarte på en merkelig ikke-måte som trigget enda en bloggpost fra meg, Hvor populært er homeopati?

Juni

Sommeren startet med at WHO slapp en pressemelding omkring mobilstråling som muligens kreftfremkallende, noe som fylte alle aviser med skrekkoverskrifter. For å nyansere dette litt tok jeg en kikk på pressemeldingen og forskningen omkring mobilstråling, og skrev bloggposten Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig? som nå er lest 10.000 ganger, og som også ga meg positive tilbakemeldinger fra fagmiljøer.

Mange nye lesere de siste månedene hadde nå blitt vant til at jeg først og fremst skrev saklige bloggposter om vitenskap og alternativ behandling, så da jeg tok meg friheten til å skrive Om hijab og den frie kvinne følte mange seg sviktet. Hvordan kunne jeg våge å skrive noe som ikke var underbygget av harde fakta og solide kildehenvisninger? Vel, de som har fulgt bloggen min litt lenger enn bare det siste året vet at jeg også er glad i å spekulere og filosofere over ulike ting hvor det kanskje ikke finnes noe objektivt rett eller galt. Men bloggposten fikk en del til å tenke håper jeg, og debatten i kommentarfeltet var interessant i seg selv. Noen dager senere skrev jeg den satiriske Frp beklager intelligent uttalelse som en del lesere trodde var seriøst ment… kanskje en påminnelse om å alltid være skeptisk også til det jeg skriver?

Som en oppfølger til WHO og «mobilkreft»-hysteriet fulgte jeg også opp med en av mine viktigste bloggposter, El-overfølsomhet: myte eller realitet?, som er lest over 7000 ganger. Der oppsummerte jeg forskningen på såkalt el-overfølsomhet og forsøker å forklare hvorfor denne «diagnosen» finnes.

Midt i juni lå jeg hjemme i sofaen småsyk da jeg fikk en telefon fra min Saltklypa-kollega og leder i Foreningen Skepsis, Marit Simonsen. Hun lurte på om jeg ville bli med på en tur til Marienlyst for å bli healet på NRK Ukeslutt. Det kunne jeg ikke si nei til, og den historien kan du lese i bloggposten Mitt møte med healer Gunnar Henriksen, lest rundt 5000 ganger.

Da jeg i slutten av måneden skrev Vaksinér barna dine! ble det heftig debatt i kommentarfeltet, og bloggposten ble lest rundt 8000 ganger. Les og bli klok. Et par dager senere tok jeg tak i en ny påstand fra homeopat Reidun Jakobsen og skrev bloggposten Hvor populært er akupunktur? som ble lest over 3000 ganger.

Juli/august

Tidlig i juli ble det mer homeopati-dasking i bloggposten Noe er råttent i homeopatiland lest rundt 3500 ganger, og selv om det var sommerferie var nå besøkstallene plutselig mye høyere enn tidligere. Bloggposten Om vaksiner og å klusse med naturen ble lest over 3000 ganger, en bloggpost om en ny analyse rundt mobiltelefoner og kreft, Mobiltelefoner og kreft – neppe noen sammenheng, ble lest like mange ganger, og den 9. juli 2011 fylte bloggen min 5 år.

Etter noen ukers ferie i Sirdal var jeg tilbake i Oslo, og en kveld brukte jeg en del timer på å se en dokumentarfilm om den alternative sjarlatanen Stanislaw Burzynski, researchet og leste mye om ham, og skrev bloggposten Burzynski og antineoplaston-behandling. Interessant nok eksploderte interessen for Burzynski først i november da hans støttespillere gikk til angrep på bloggere som hadde skrevet kritisk om ham i engelskspråklige blogger. Jeg slapp trusler om å bli saksøkt fordi jeg skriver på norsk antar jeg. Kanskje like greit.

Den 21. juli skrev jeg en av mine viktigste bloggposter, Skeptikerens hemningsløse ydmykhet, og dagen etter smalt det.

Terror

Den 22. juli 2011 satt jeg i min leilighet på Grünerløkka med dørene til balkongen åpne, og plutselig hørte jeg et drønn som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Hele bygningen jeg satt i svaiet, og etter få sekunder tvitret jeg det som i ettertid har blitt ansett som den første kommentar til terroraksjonen i sosiale medier: Oslo 22. juli 2011. Min tweet er omtalt i Nettavisens sak Twitter-meldingene vi husker best, Øyvind Strømmen sin bok Det mørke nettet, Kjetil Stormark sin bok Da terroren rammet Norge – 189 minutter som rystet verden, Desk.no sin 22. juli-oversikt, og muligens også andre steder. Min tweet kom bare 23 sekunder etter at det smalt, og mange sier de først fikk høre om bomben nettopp via min tweet.

Denne dagen i juli var så uendelig vond. Som så mange andre satt jeg klistret til Macen og fulgte med på Twitter, Facebook og nettaviser, delte informasjon med andre, og diskuterte hendelsene. Jeg ville bare grine og skrike, og da jeg våknet til nyheten om enorme dødstallene som ble offentliggjort natt til 23. juli måtte jeg få utløp for følelsene mine på en måte. Det gjorde jeg ved å skrive bloggposten Jeg er sint! som er den mest leste bloggposten jeg har skrevet noensinne (relativ til tiden den har ligget ute). Jeg mistet dessverre mange visninger fordi serveren rett og slett knelte undet trykket fra alle som ville lese, men bare i løpet av første døgnet ble den lest av nesten 20.000 og delt rundt 4000 ganger på Facebook. Vanvittig. I dag står den med nesten 28.000 visninger, men en del visninger ble ikke telt på grunn av serverproblemer, så det relle tallet er nok noe høyere.

Dette var en sånn bloggpost jeg heller ikke trodde ville vekke noe oppmerksomhet. Jeg skrev den veldig fort, på få minutter, og lot den så ligge en times tid fordi jeg var usikker på om det var passende å publisere en slik tekst på det tidspunktet. Men jeg tok sjansen, og opplevde at ordene mine var ordene til tusenvis av lesere som følte det samme som meg. Det var gripende å få alle de positive tilbakemeldingene, og det var godt å ha fått sagt noe viktig og riktig på en slik vond dag.

Det var mye å ta tak i i dagene etter terroraksjonen. Noe som provoserte meg enormt var det brune hatet fra ytterste høyre i norsk politikk, så vel som idiotien hos konspirasjonsteoretikere. Bloggpostene Når konspirasjonstenking og fremmedfrykt blir dødelig og Skremmende kommentarer etter at bomben smalt fikk mange lesere, og debatten raste omkring det var for tidlig å rette pekefingeren mot noen. Min påstand om at Gud døde på Utøya vakte også heftige reaksjoner, og bloggposten Grums i Frp fikk til og med Nettavisen til å kjøre en sak hvor de intervjuet både Siv Jensen og meg.

En annen bloggpost av typen «jeg-hadde-ingen-anelse-om-at-så-mange-skulle-lese-dette» var Falskt Obama-sitat som jeg skrev midt på natten i ren nysgjerrighet omkring dette sitatet som ble spredt i sosiale medier, og våknet til sjokket om at mange tusen hadde lest teksten. Jenny Skavlan følte seg uthengt og ble sint på meg, men jeg tror likevel det var en viktig bloggpost å skrive, fordi den viser at kritisk tenking og kildekritikk alltid er nyttig. Sålangt har over 14.000 lest også den bloggposten.

Den 27. juli satt jeg på en kafe på Grünerløkka og forsøkte å samle tankene mine om å skrive bok, men det var vanskelig. Hodet mitt var bare fylt av Utøya og terror, og jeg skrev derfor bloggposten Bryggen Norge som også ble trykket i papirutgaven av Dagbladet noe senere. En av mine beste tekster synes jeg, men med færre lesere enn jeg kanskje skulle ønsket.

En bloggpost nært relatert til dette var den korte teksten Norges situasjonsbetingede reaksjon som åpenbart også traff noe hos folk ettersom den ble lest nesten 10.000 ganger.

Bloggposten hvor jeg dasket rasistiske rosabloggere litt, Islam, babymat og rosa rasisme, ble lest av nesten 4000 personer, og det samme ble bloggposten om Synsk så noe på Utøya… eller kanskje ikke noen dager senere. At synske utnyttet terroraksjonen til sin fordel var som jeg selv hadde spådd allerede 23. juli, og 1. september skrev jeg en ny bloggpost om dette: Synske spådde terroraksjonen (etter at den skjedde).

September

I september fulgte jeg opp med litt Snåsavås igjen i bloggposten Snåsamannen – en koselig løgner lyver igjen, og bloggserien Fra overtro til skeptisisme skapte mye engasjement hos leserne.

Da VG igjen frontet saken Problem X er årsak til mer ADHD! fikk jeg 11.000 visninger, men dessverre skyldtes dette mest at folk trodde jeg skrev noe om ADHD, som «alle» visstnok har sterke meninger om, mens jeg egentlig bare brukte ADHD som et tilfeldig eksempel for å få frem et helt annet poeng. Men nye lesere er stort sett alltid hyggelig, selv om VG-leserne ikke alltid gjør kommentarfeltet til så trivelig lesning…

Kreftsiden.no fortsatte sin usmakelige og farlige antivitenskapelige propaganda, og i midten av september blogget jeg om dem atter en gang i bloggposten Kreftsiden.no – dødelig desinformasjon som ble lest av nesten 6000. I slutten av måneden var jeg en tur til New York, og på flyet tilbake satt jeg i mørket med Macen på fanget og skrev en bloggpost om HPV-vaksinene. Bloggposten HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre ble skrevet med god hjelp av overlege Sveinung Sørbye i et håp om å gi en oversiktlig gjennomgang over HPV-vaksinenes effekt og trygghet. Den er allerede lest av rundt 6000 personer.

Oktober

Det siste året har jeg ikke skrevet så mye om religion som jeg gjorde tidligere i bloggens historie, men i begynnelsen av oktober ble jeg så provosert av noen kristne på Facebook at jeg måtte synliggjøre det i bloggposten Gud er god – djevelsk god. som fikk over 5000 lesere og skapte mye engasjement i kommentarfeltet.

Da jeg var dum nok til å skrive Noen ord om lavkarbo som også havnet på forsiden av VG, fikk jeg rundt 7000 visninger og over 100 kommentarer. Det var som vanlig hyggelig med interesse for bloggposten, men det dumme var at det ikke var en skikkelig bloggpost om lavkarbo, bare et par kjappe tanker omkring temaet. Hadde jeg skrevet en vitenskapelig gjennomgang av lavkarbo hadde jeg gått mye grundigere til verks, og dermed fikk nok nye lesere et noe feil inntrykk av en typisk bloggpost i bloggen min, men på den annen side fikk jeg i ettertid brukt kommentarfeltet til å si mye av det jeg ville sagt om jeg hadde skrevet en solid bloggpost om lavkarbo i utgangspunktet.

Oktober nærmet seg slutten og jeg skrev enda litt mer om Kreftsiden – fortsatt like uredelige, kyniske og farlige. En av leserhistoriene i serien om «Fra overtro til skeptisisme» la også grunnlaget for en bloggpost ved navn Svar til Aud – tanker om skeptisisme og det materialistiske verdensbilde som vakte mer interesse enn jeg hadde forventet, til min store glede.

November

Klikk.no og Dagbladet publiserte en artikkel som jeg kommenterte i bloggposten Søppel fra Dagbladet om alternativ behandling og spedbarnskolikk, og som jeg fulgte opp med mer interessant research i Homeopatisk tynn studie om homeopati mot spedbarnskolikk den 1. november.

Den 3. november ble en video fra mitt foredrag i Haugesund med tittelen Helseselvbedrag – foredrag om kritisk tenking og alternativ behandling lagt ut (se videoen), og noen dager senere skrev jeg enda litt om Tippemillionæren Snåsamannen.

Desember

Så var vi inne i årets siste måned, og jeg startet med å skrive et svar til homeopat og vaksinemostander Andreas N Bjørndal etter en kommentar han fyrte av i bloggen min: En kommentar fra Andreas N Bjørndal om homeopati og CFS/ME. Deretter kom jeg med en oppfordring om at folk må gå til legen og revaksinere seg: Vaksiner: Når alternativfolket har litt rett.

I midten av desember skrev jeg en liten bloggpost om en fascinerende ny kamerateknologi fra MIT som kan filme lys bevege seg i slow-motion, Se lys bevege seg, og da VG dasket den inn på sin forsiden på VG Nett fikk den fort over 13.000 visninger. Dagen etter kom en av mine skumleste bloggposter, Nedtellingen, et mysterium jeg ennå ikke har fått noe oppklaring i.

Og det var det. Innimellom alle disse er det mange andre bloggposter som jeg håper du vil bla deg gjennom og lese når du har tid, men dette var en oppsummering av noen av de mest leste og viktigste.

#Antihelt

På tampen av året foregår det nå en uhøytidelig og litt fjollete kåring på Twitter hvor jeg håper å få din stemme. Kåringen handler om følgende:

Hvem er årets antihelt på Twitter? I denne kåringa er antihelten en tvitrer som ikke skjuler svakhetene sine og som helst går mot strømmen.

…og jeg blir glad om du gir meg (@CiViX) en stemme her.

Oppdatering: Avstemningen er nå avsluttet, og jeg vant med 33% av stemmene. Antihelt 2011 på Twitter er meg – yey! :-)

Jeg har vært litt lat de siste par månedene, men håper det tar seg opp igjen på nyåret. Jeg har mange ting jeg ønsker å skrive om hvis jeg bare får ånden over meg, og jeg tar gjerne mot tips til nyheter og saker som kan trenge en skeptisk analyse. Du finner kontaktinformasjon nederst på denne siden.

Til slutt vil jeg bare ønske alle mine lesere et godt nytt år, og så håper jeg dere fortsetter å lese skriveriene mine også i året som kommer!