Hilde Larsen, også kjent som HelseHilde, anbefaler som tidligere nevnt Miracle Mineral Solution, også kjent som MMS, til sine lesere. Hun bruker det til og med på sine barn for å kurere ørebetennelse og influensa, selv om både Verdens Helseorganisasjon (WHO), Mattilsynet, Legemiddelverket, og Helsedirektoratet advarer sterkt mot dette:

– Oralt inntak av MMS kan føre til helseproblemer. De vanligste rapporterte bivirkningene er vedvarende magesmerter, oppkast og diaré, som kan føre til dehydrering.

– I Norge har ett barn blitt innlagt på sykehus etter å ha inntatt MMS, skriver Legemiddelverket på sine nettsider.

[…]

WHO har mottatt rapporter om bivirkninger av MMS i flere land; Australia, Belgia, Canada, Tsjekkia, Frankrike, Sveits, England og USA. I noen få tilfeller har bivirkningene vært livstruende, ifølge Legemiddelverket.

Likevel kan vi føle oss trygge på at Hildes råd er verdt å følge. Bare se hva hun svarer en av sine litt bekymrede lesere under en av sine bloggposter hvor hun anbefaler MMS:

Skjermbilde 2012 01 30 kl 15 28 07

Det viktige å merke seg er følgende påstand:

No, it is not bleach, it is Chlorine dioxide, a totally different compound.

MMS er altså ikke blekemiddel, men derimot klordioksid som er en heeeelt annen kjemisk forbindelse, i følge HelseHilde.

Jeg er ingen ekspert på kjemi (for å si det mildt), men vet å google, og vi kan jo se hva Store Norske Leksikon sier om klordioksid (ClO2):

Klordioksid, ClO2, er det eneste av kloroksidene som har praktisk anvendelse. Det brukes til desinfeksjon av vann, til å fjerne ubehagelig lukt og til bleking.

I tillegg tar HelseHilde feil om stoffet hun selv bruker og anbefaler. MMS inneholder nemlig ikke klordioksid i seg selv, men inneholder derimot natriumkloritt, NaClO2, som også er et blekemiddel som brukes både i papir- og tekstilindustrien. Men når MMS blandes med sitronsyre og vann for å drikkes, dannes klordioksid, som også er et blekemiddel – og slettes ikke anbefalt å drikke eller puste inn.

Lege Pernille Nylehn har skrevet en del om dette tidligere, og hun viser i sin blogg til databladet for Oxine, et desinfeksjonsmiddel som også inneholder natriumkloritt. Men mens Oxine inneholder bare 2% natriumkloritt, så inneholder MMS hele 28%. På databladet finner vi blant annet denne advarselen om helse:

Ved kontakt med syre utvikles giftig gass. Langvarig eller gjentatt eksponering kan irritere øyne og hud. Innånding av damp kan forårsake irritasjon i luftveiene.

Et annet produkt ved navn NK OX8 som har 5-10% natriumkloritt, altså fortsatt bare en brøkdel av den konsentrasjon MMS har, har følgende advarsel ved svelging av stoffet:

Irritasjon i svelg. Svelging vil kunne resultere i magesmerter, brekninger, oppkast og diaré. Inntak av store mengder kan resultere i methemoglobinemia.

Amerikanske myndigheter skriver følgende om klordioksid i sine sikkerhetsråd for arbeidsplasser:

Effects on Humans: Chlorine dioxide is a severe respiratory and eye irritant in humans. Inhalation can produce coughing, wheezing, respiratory distress, and congestion in the lungs [Patnaik 1992]. Irritating effects in humans was intense at concentration levels of 5 ppm. Accidental exposure at 19 ppm of the gas inside a bleach tank resulted in the death of one worker (time of exposure is not specified) [ACGIH 1991]. Workers exposed for 5 years to average chlorine dioxide concentrations below 0.1 ppm but with excursions to higher concentrations had symptoms of eye and throat irritation, nasal discharge, cough, and wheezing; on bronchoscopy, bronchitis was observed in seven of the 12 workers [Clayton and Clayton 1982]. Concentrations of 0.25 ppm and less have been reported to worsen mild respiratory ailments [ACGIH 1991]. Two adults who ingested 250 ml of a 40 mg/l solution of chlorine dioxide experienced headache, nausea, abdominal discomfort, and lightheadedness within 5 minutes of ingestion. The symptoms disappeared within another 5 minutes.

Disse bivirkningene anerkjennes av HelseHilde og hennes MMS-mentor Jim Humble, som skriver:

The new protocol is to take 3 drop (activated) doses every hour, eight hours in a row for three weeks (21 days) in a row.

If you get sick with nausea, diarrhea, headache, or any other side effect, you should reduce the number of drops, but do not stop taking the doses.

…men ved slike bivirkninger anbefales man altså å fortsette – ikke lytte til kroppens varsler om at dette kanskje ikke er helt heldig å innta.

Med «aktiverte dråper» menes MMS blandet med sitronsyre, noe som altså fører til klordioksid, som i motsetning til hva Hilde synes å tro altså er et blekemiddel. Klordioksid som oppstår i denne kjemiske reaksjonen er i gassform, så det mest aktuelle er kanskje at man inhalerer det. Og farene ved inhalering av klordioksid beskrives slik:

Irriterende Hoste, hodepine, sår hals, kortpustethet. Symptomer kan komme i ettertid.

Men MMS inntas jo dråpevis, utblandet i vann, så hvor mye får man egentlig i seg? Vel, man regner rundt 20 dråper vann i en milliliter, og en milliliter veier et gram. Så anbefalt dosering er rundt en milliliter MMS om dagen, men kanskje bare rundt 3 dråper i timen, eller rundt 150 mg MMS. I en 28% konsentrasjon vil man da få i seg rundt 40mg natriumkloritt per dose. Blander man dette med et halvt glass vann, ca 2 dl, så oppnår man en konsentrasjon på rundt 200 mg/l, altså 5 ganger kraftigere dosering enn i tilfellet referert i skrivet til amerikanske helsemyndigheter ovenfor.

Dette er likevel komplisert, og jeg er usikker på forholdet mellom natriumkloritt og klordioksid, forholdet mellom gassform og hvor mye som forblir i væskeform, samt hvilke konsentrasjoner dette gir og tilhørende grenseverdier for sikkerhet. Men uansett er dette åpenbart store nok konsentrasjoner til at man oppnår umiddelbare bivirkninger som burde være et faresignal hos de fleste.

Hildes forbilde, Jim Humble, reiser for øvrig rundt i Afrika og «kurerer» folk der for alt fra malaria til AIDS med MMS, helt uten godkjenning fra helsemyndigheter, og selvsagt uten at det finnes noe dokumentasjon om effekt og sikkerhet av «behandlingen». Det synes ikke å være noe problem for Hilde Larsen, som også tar seg tid til å anbefale boken hans heller enn helsemyndighetene.

Så nei, Hilde Larsen, innholdet i MMS er ikke et heeeelt annet kjemisk stoff enn det blekemiddelet vi kritikere av MMS ofte minner folk på at det faktisk er. Å anbefale dette giftige stoffet som «medisin» til lesere i strid med helsemyndighetenes anbefalinger er grovt uaktsomt og kritikkverdig.