For noen dager siden skrev jeg en bloggpost om at Tidsskrift for Den norske legeforening («Tidsskriftet») merkelig nok trykket en kommentarartikkel om såkalt «earthing», noe jeg mente var uheldig da konseptet om jording og positiv helseeffekt er svært dårlig underbygget i den vitenskapelige litteratur. Teksten var også fylt med tvilsomme påstander og svært «alternativ» tenking. I tillegg påpekte jeg at denne kommentarartikkelen av Iver Mysterud var publisert et år tidligere i det antivitenskapelige magasinet «Helsemagasnet VOF», noe jeg mente var dobbeltpublisering, og dermed stred mot Tidsskriftets retningslinjer om dette. Jeg stilte derfor spørsmålet omkring hvorfor min egen kommentarartikkel om Charlotte Haug og HPV-vaksinene ble avvist med henvisning til uønsket dobbeltpublisering når altså Mysterud sin artikkel ikke ble det.

Til min store glede har nå Tidsskriftet svart på kritikken i sin egen blogg, og de har valgt å publisere min kommentarartikkel likevel! Den kommer både på nettsidene til Tidsskriftet så vel som på trykk i neste utgave.

Hurra!

Bloggposten min om Tidsskriftet, jording, og dobbeltpublisering skapte mye engasjement i de sosiale medier, og la grunnlag for flere parallelle debatter.

Publisering av artikkelen om «earthing»

Det første interessante poenget er hvorfor Tidsskriftet valgte å publisere kommentarartikkelen om «jording» i det hele tatt? Mange på Twitter uttrykte sin misnøye med dette. Her er et utvalg reaksjoner:

Jording

Flere av disse tweetene ble også retweetet (delt/videresendt) av andre leger, vitenskapsjournalister, og fagfolk, også folk med direkte tilknytning til Tidsskriftet selv. Dette gikk ikke upåaktet hen, og redaktør i Tidsskriftet, Charlotte Haug, reagerte fort på kritikken:

TSCHaug

Så hvorfor publiserte Tidsskriftet denne rare artikkelen om jordingens positive helseeffekter? I sin bloggpost skriver Tidsskriftet:

Artikkelen er publisert som en kommentarartikkel. Som det står i Tidsskriftets forfatterveiledning: «I denne spalten publiseres begrunnede meningsytringer om aktuelle kliniske, vitenskapelige og helsepolitiske emner.». Spalten er altså forbeholdt «meningsytringer». Det er et langt skritt fra denne artikkeltypen til de medisinskvitenskapelige artiklene som publiseres annetsteds i Tidsskriftet. Vi ønsker at kommentarspalten i Tidsskriftet skal ha en lav terskel. Dette avspeiles i den lave refusjonsraten (13%) for kommentarartikler, sammenliknet med nærmere 70% refusjonsrate for innsendte originalarbeider.

Denne type meningsytringer blir vanligvis ikke fagfellevurdert, men i dette tilfellet ønsket vi en ekstern fagvurdering. Det var vanskelig for redaksjonen å se at fenomenet «jording» skulle ha noe for seg. Fagvurdereren uttalte at medisinens historie har flere eksempler på at ideer på tvers av den konforme tenkning senere er blitt anerkjent medisinsk kunnskap, men at det er vanskelig å si om «jording» kommer i denne kategorien. Vedkommende anbefalte publisering, og ga to råd: kraftig nedkorting og at forfatteren skulle gi teksten en kritisk undrende og spørrende form. Under tvil valgte vi å gå videre med manuset. I lys av den samstemte kritikken som har kommet i etterkant, burde vi kanskje ha kommet til en annen konklusjon, men slik vil det alltid være i en redaksjon.

Det er fint å se at Tidsskriftet her tar selvkritikk, men forsvaret for vurderingen synes likevel å være noe svak. Et par kommentarer under bloggposten i Tidsskriftet oppsummerer problemene bra. Lege Henrik Sahlin Pettersen skriver:

Dere skriver at «vi ønsker at kommentarspalten i Tidsskriftet skal ha en lav terskel». Jeg skjønner at dette er ønskelig for ikke å skremme vekk kontroversielle og vanskelige kliniske og etiske problemstillinger. Dette betyr imidlertid ikke at en ukritisk kan publisere hva som helst. Spaltens intensjon beskrives som publisering av «begrunnede meningsytringer om aktuelle kliniske, vitenskapelige og helsepolitiske emner.» Den artikkelen dere her publiserer ser jeg ikke at skulle falle innenfor noen av disse begrepene.

Er det i tilfelle sånn å forstå at om «fysisk kontakt med jorden er viktig for helsen» av Tidsskriftets redaksjon betraktes som et vitenskapelig kontroversielt tema? Veien er i tilfelle kort til å beskrive evolusjonsteorien som et vitenskapelig kontroversielt tema, som fundamentalistiske bevegelser, spesielt i USA, i langt tid har forsøkt å ta til orde for.

Tatt i betraktning Tidsskriftets status, som sågar gir forfattere uttelling i form av publikasjonspoeng, mener jeg at dere med slike artikler langt på vei tar til orde for legitimering av slike fiktive vitenskapelige debatter, og dermed også pseudovitenskapelig praksis i medisinen.

Lege og spesialist i allmennmedisin, Pernille Nylehn, har også kommentert bloggposten i Tidsskriftet, og skriver blant annet:

Er det interessant? Joda, det finnes mange interessante, for ikke å si høytflyvende, påstander om hva som forårsaker helse og sykdom, og som alle oppgir mer eller mindre troverdig dokumentasjon. Og de påstår, alle som en, at grunnen til at teorien deres ikke er allment akseptert er vitenskapens treghet og konformitet, men at framtida vil vise at de hadde rett. Hvis man skal bruke denne type begrunnelse for publisering i Tidsskriftet, har jeg en rekke «interessante» artikler jeg kan sende inn:

F eks om at kolloidalt ionisert sølvvann med konsentrasjon på 7 ppm dreper alle skadelige mikroorganismer i kroppen, blant annet HIV og malaria, og gjerne kan brukes i stedet for vaksinasjon mot svieninfluensa.
Eller at all sykdom skyldes at pH i kroppen er for lav, og løsningen er å øke pH ved å drikke en blanding av knuste urter tilsatt noen dråper blekemiddel.
Eller at homeopatisk fortynnet rørsukker kan brukes til å behandle ADHD.

Dette er ikke noe jeg finner på, det er vel etablerte sannheter, riktignok i litt andre miljøer enn de fleste leger ferdes i. Men hvem vet, kanskje vil teorien om pH en dag bli akseptert, så kan vi slutte med alt som heter medisiner.

jeg synes det er trist at Tidsskriftet har brukt spalteplass på denne artikkelen. Ikke fordi jeg har noe i mot nye tanker, men fordi artikkelen er uvitenskapelig, spekulativ og svært dårlig underbygd.

Jeg tror Tidsskriftet har gått på en redaksjonell smell her, og jeg tror terskelen i fremtiden vil være høyere for at de publiserer slikt skvip igjen.

Dobbeltpublisering

Så dette med dobbeltpublisering. Tidsskriftet har retningslinjer for dette, og her skriver de blant annet:

Studier som allerede er publisert et annet sted, kan unntaksvis publiseres i bearbeidet form i Tidsskriftet.

Med tidligere publisering menes også publisering i andre allment tilgjengelige former enn som en tidsskriftsartikkel, for eksempel som mastergradsoppgave eller som Internett-dokument. Dobbeltpublisering aksepteres i all hovedsak ikke.

Informasjonen om dobbeltpublisering retter seg altså spesifikt mot studier, og sier ingenting om kommentarer eller brev til redaktøren. Spørsmålet er da om Tidsskriftet bør avvise slike tekster på grunnlag av de samme strenge retningslinjer som gjelder vitenskapelige studier? Er det virkelig hensiktsmessig? Og i hvilken grad kan man si at en personlig blogg er likestilt med et vitenskapelig tidsskrift på papir eller nett?

Debatten gikk på Twitter, og noen av innspillene omkring dobbeltpublisering og blogg ser du her:

Tidsskriftet

TidsskriftetMM

En spennende og viktig debatt, og jeg tror at lege Maria Gjerpe (@MariasMetode) peker på noe viktig når hun presiserer at reglene om dobbeltpublisering bør gjelde for «andre sammenlignbare medier». En personlig blogg kan vanskelig sammenlignes med et vitenskapelig tidsskrift i denne sammenheng. Det er ulike publikum og en kommentar er ikke en vitenskapelig studie. Kriteriene for å trykkes bør derfor være mye lavere. Derfor virket det rart at Tidsskriftet valgte å ikke publisere min kommentar om HPV-vaksinene.

Til sitt forsvar skriver assisterende redaktør i Tidsskriftet, Erlend Hem:

Det er også stilt spørsmål om forskjellsbehandling av forfattere. Gunnar Tjomlid publiserte et blogginnlegg der han viste til at han hadde fått refusert et innlegg med bakgrunn i Tidsskriftets regler for dobbeltpublisering, ettersom han hadde publisert det samme meningsinnholdet på egen blogg. Hvordan kunne det da ha seg at Mysteruds tekst var basert på en artikkel som hadde stått på trykk i bladet VOF?

Forklaringen er denne: Mysterud hadde opplyst om artikkelen i VOF ved innsending av manuset til Tidsskriftet. Det var altså klart for redaksjonen fra starten. I Tidsskriftets forfatterveiledning og i retningslinjene fra International Committee of Medical Journal Editors står det at man ved innsending må gjøre oppmerksom på om stoffet er publisert tidligere. Dette gjorde Mysterud. Tjomlid gjorde det ikke. I Tjomlids tilfelle ble vi klar over dette på et svært sent stadium, og artikkelen ble da tatt ut før endelig trykking. Vi setter liten pris på at slike opplysninger ikke blir gjort kjent for redaksjonen.

Det fremgår altså her at Tidsskriftet kjente til at Mysterud sin artikkel hadde vært på trykk i VOF tidligere fordi han hadde informert Tidsskriftets redaksjon om dette. Tidsskriftet sier deretter at jeg derimot ikke informerte redaksjonen om min bloggpost, og at de setter liten pris på det. Det er selvsagt forståelig, men jeg føler det ikke er en helt rettferdig fremstilling av de faktiske forhold.

Når man sender inn et manuskript til godkjenning må man fylle ut mye informasjon og svare på noen spørsmål. Et av spørsmålene ser slik ut:

Skjermbilde 2012 02 12 kl 13 32 45

Her krysset jeg av for «nei», fordi jeg skrev kommentarartikkelen som et «Brev til redaktøren» kun i den hensikt å få det publisert i Tidsskriftet. Det var altså en originaltekst som aldri var publisert tidligere, og heller ikke var sendt til andre publikasjoner. I kommentarartikkelen trakk jeg frem to spesifikke poeng, og kunnskapen bak disse poengene hadde jeg fått fra å researche og skrive bloggposten om HPV en uke tidligere. Men det å bruke noen av de samme argumenter i ulike tekster kan jeg vanskelig se er dobbeltpublisering.

Det slo meg altså aldri en gang at dette kunne bli ansett for å være samme tekst som bloggposten. Hadde jeg sendt inn bloggteksten for publisering i Tidsskriftet, enten i sin originale form eller i en omskrevet form, hadde jeg selvsagt svart ja på spørsmålet om dobbeltpublisering. Men mitt brev til redaktøren var etter mitt skjønn en originaltekst, skrevet spesifikt for Tidsskriftet, og forfatterveiledningen gjaldt publisering av studier, ikke «brev til redaktøren», slik jeg oppfattet det.

Jeg vurderte åpenbart dette feil, men mange har oppfattet dette på samme måte som meg, så her synes det å være uklare retningslinjer fra Tidsskriftet, og kanskje også utdaterte sådanne i en internettverden med sosiale medier og blogging. Selv om jeg åpenbart misforstod retningslinjene til Tidsskriftet så synes jeg det er litt ubehagelig at de i ettertid fremstiller det som om jeg bevisst unnlot å gjøre dem kjent med at jeg tidligere hadde blogget om HPV-vaksinene.

Hva er da konsekvensene av å ha en blogg som tar opp temaer knyttet til medisin og vitenskap? Vil jeg være diskvalifisert fra å få publisert noen som helst fremtidige tekster i Tidsskriftet fordi jeg en gang i fortiden har blogget om samme tema? Kan jeg ikke lenger mene noe i Tidsskriftet om barnevaksinasjonsprogrammet, Pandemrix, HPV, alternativ medisin, kreftbehandling, eller andre temaer jeg har blogget om bare fordi jeg har luftet mine tanker omkring dette offentlig i bloggen? I så fall knebler jeg meg selv ved å ha en blogg som tar for seg medisinske temaer, og jeg kan vanskelig se at det er ønskelig fra Tidsskriftets side, ei heller sunt for den vitenskapelige diskusjon. Som andre har påpekt er blogg gjerne et medie hvor man lufter tanker, får tilbakemeldinger, og på den måten former meninger og argumenter som senere kan brukes til å for eksempel få noe på trykk i et vitenskapelig tidsskrift som Tidsskriftet.

Det bør også nevnes at like etter jeg publiserte bloggposten om HPV tipset jeg Charlotte Haug på Twitter om dette og ba om hennes kommentar. Det svarte hun aldri på. Men det understreker hvertfall at redaktøren var kjent med min bloggpost allerede før jeg skrev kommentarartikkelen rettet til henne.

Flere leger og fagpersoner på Twitter begynte etterhvert å legge litt press på Tidsskriftet med en oppfordring om at de burde trykke min kommentarartikkel for å fjerne all tvil om forskjellsbehandling, og nå har altså Tidsskriftet heldigvis kommet til samme konklusjon. De skriver:

I vår forfatterveiledning står det: «Dobbeltpublisering aksepteres i all hovedsak ikke.». Denne praksis ønsker vi å opprettholde. For vitenskapelige artikler gjelder den absolutt. For debattstoff brukes skjønn. Jeg ser at vurderingen i disse to tilfellene kan oppfattes som inkonsistent. Tjomlids innlegg er en direkte kritikk av redaktør Charlotte Haug. Enkelte har derfor spurt om dette er en bevisst forskjellsbehandling. Det er det ikke. Likevel publiserer vi nå hans innlegg både på vår nettside og i førstkommende utgave av Tidsskriftet.

Så da løste alt seg på en bra måte. Da min kommentarartikkel ble refusert i midten av november drøftet jeg dette med flere, og selv om det var lett å tenke «konspiratorisk» og spekulere i om Haug hadde en finger med i refusjonen fordi det var kritikk av henne, var det bred enighet om at dette neppe var tilfelle. Jeg er ikke lege og har hatt lite kjennskap til Tidsskriftet før jeg selv sendte inn min kommentar, men tilbakemeldingene fra folk jeg drøftet dette med var utelukkende positive til Haugs jobb som redaktør, selv om flere var kritiske til hennes syn på HPV-vaksinene og andre enkeltsaker.

Jeg tror derfor på Tidsskriftets redaksjon når de sier refusjonen kun gjaldt problemet med dobbeltpublisering, og jeg vil også rette en kudos til redaksjonen for at de har tatt kritikken til seg og nå velger å publisere min kommentarartikkel likevel. Jeg synes Erlend Hem og Charlotte Haug har vært redelige og tatt ansvar, og jeg synes det er stort av dem å gå tilbake på tidligere redaksjonelle avgjørelse, kanskje spesielt fordi jeg slettes ikke er noen medisinsk fagperson, kun en liten blogger med IT-bakgrunn.

Rent personlig er det selvsagt av samme grunn litt stas å få en kommentar på trykk i Tidsskriftet. Det er en liten fjær i hatten, en fjær som vokser litt når jeg leser kommentarer som dette:

Var på forelesning om venerologi i dag for 6. klasse ved legestudiet i Trondheim. Foreleseren henviste til bloggen her for god informasjon rundt rotet Charlotte Haugen hadde laget for HPV-vaksine. Så ditt arbeid går på ingen måte upåaktet hen i (en del) vitenskapelige kretser!

Moro!

Takk til alle som engasjerte seg i denne diskusjonen og som oppfordret Tidsskriftet til å revurdere sin redaksjonelle vurdering. Det nytter å si fra!

  • Knut-Sverre Horn

    Gratulerer med gjennomslag på så mange vis!

    Kudos også til Pernille Nylehn for fornøyelig replikk.

  • Og der var jeg på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening:
    http://tidsskriftet.no/article/2215847