Skjermbilde 2012 04 21 kl 16 56 26
Etter at jeg skrev bloggposten om ungdomsbedriften Blockwear som har laget en potensielt helseskadelig bokser som skal beskytte «understellet» mot ufarlig mobilstråling, har guttene selv respondert på spørsmål og kritikk fra både meg og mange andre via sin Facebookside.

(Les gjerne hva de har skrevet i sin helhet. Den samme meldingen sendt de meg også i en privat melding på Facebook.)

Jeg vil først si at jeg synes Blockwear-guttene håndterer kritikken på en grei måte. De svarer ordentlig og saklig, og det skal de ha ros for. Dessverre bommer de likevel grovt på en del punkter i sin forsvarstale, og det de skriver må anses som tåkelegging av de faktiske forhold.

De skriver bl.a.:

Klart testikkelkreft er den vanligste krefttypen blant unge menn, men det har aldri vært grunnen til at vi har laget disse bokserne. Forskningen rundt eventuelle farer ved EM-stråling er omstridt, noe vi er fullstendige klare over – og, nei, vi kan faktisk ikke med 100 % sikkerhet si at det er dette som er grunnen til kreft. Men det vi med sikkerhet kan si er at man likevel kan gjøre noe for å være på den litt sikrere siden. Statens Strålevern sier også at man ikke vet med sikkerhet at stråling fra mobil og trådløse nettverk har negative konsekvenser. Men det har seg slik at vi ikke har hatt mobiltelefoner lenge nok til å kunne konkludere om konsekvensene på lang sikt. Statens Strålevern sier at man skal være påpasselig med mobilbruk og eksponeringen for stråling uansett, på lik linje med annen informasjon om strålevern generelt.

Dette er tåketale. Det at man ikke kan si at noe med 100% sikkerhet er ufarlig, betyr ikke at vi trenger å beskytte oss mot det. Vet vi at søvfibrene vevd inn i stoffet er 100% ufarlig? Selvsagt ikke. Det kan jo hende at folk som bruker slike boksere utvikler hudkreft i pungen etter 30 års bruk. Det er lite sannsynlig, men vi har ikke nok data til å si at det er 100% trygt. Det vil man nesten aldri ha med noe produkt eller noen hypotetisk risiko. Som for eksempel mobilstråling og kreft. Fysikkens lover tilsier at slik ikke-ioniserende stråling er ufarlig fordi det ikke har høy nok energi til å skade vårt DNA, og WHO sin gjennomgang av rundt 25 000 rapporter på slik stråling viste heller ingen biologisk påvirkning som kunne være farlig, men man kan likevel ikke si dette med 100% sikkerhet. Det betyr likevel ikke at dette er en risiko det gir noen som helst mening å beskytte seg mot, og føre-var-holdningen til Statens Strålevern er etter mitt syn veldig uheldig nå som de nyeste data alle peker i retning av at slik stråling er trygg.

Forskningen viser etterhvert tydelig at hverken mobilstråling eller trådløse nettverk utgjør noen helserisiko for mennesker og dyr. Dette er både fordi 20-25 år med data nå viser at det ikke har vært noen økning i antall tilfeller hjernekreft eller andre kreftformer, og fordi det heller ikke finnes noe teoretisk grunnlag for å anta at slik ikke-ioniserende stråling skulle kunne skade oss. Dette har jeg skrevet omfattende om i bloggen tidligere, og det dukker stadig opp nye studier som peker i samme retning. En fersk bloggpost på Science-Based Medicine tar for seg IARC/WHO-rapporten fra i fjor og ser på den i lys av nyere data. Her skriver de:

There are more than 5 billion cell phones in the world. The fact that brain cancer incidences rates have remained flat in the US and elsewhere is one of the simplest and strongest indicators that cell phones do not cause cancer. Yet in the Lancet article, IARC dismisses the value of studies of brain cancer incidence rates with the statement that they “have substantial limitations because most of the analyses examined trends until the early 2000s only“. This is surprising, since at the time of IARC’s assessment there were already a couple of studies that found flat cancer incidence rates up to the end of 2006 in the US and 2007 in the UK. These important papers are certainly past the “early 2000s”.

In the same month as the IARC assessment, a new study was published online in Environmental Health Perspectives that examined brain cancer incidence in Sweden up to the end of 2009. Fig 1 of the Supplemental Material (see below) shows that brain cancer incidence rates in Sweden were essentially flat up to 2009. Furthermore, in the past year two more studies have been released which looked at cancer incidence rates up to 2008 in the Nordic countries and the US respectively. All of these papers show no increase in brain cancer. Thus the IARC statement dismissing the flat brain cancer incidence rate statistics because they: “examined trends until the early 2000s only” is simply not accurate. The fact that brain cancer rates are unchanged to date continues to be the simplest and strongest indicator that cell phones do not cause cancer.

Det kan teoretisk sett vise seg at vi vil se en økning av kreft grunnet mobilstråling om 30-50 år, men dette er etterhvert å anse som svært usannsynlig basert på det vi vet om både EM-stråling i de aktuelle bølgelengder, og menneskets biologi. Som WHO selv skrev i forbindelse med fjorårets rapport:

A large number of studies have been performed over the last two decades to assess whether mobile phones pose a potential health risk. To date, no adverse health effects have been established as being caused by mobile phone use.

Statens Strålevern har selv gått god for min bloggpost om mobilstråling, og sier at mine konklusjoner er helt på linje med hva de selv og fagmiljøene sier. Deres føre-var-holdning må altså ikke tolkes i retning av at de tror mobilstråling faktisk er helseskadelig.

Blockwear skriver videre:

Det finnes forskning for, og det finnes forskning i mot. Slik vil det alltid være, og det er umulig å bli klok på dette området. Og synes du det er rart at folk er skeptiske når det stadig vekk kommer ny forskning som strider i mot hverandre?

Dette viser at de bevisst utnytter en teoretisk usikkerhet for å promotere sitt meningsløse produkt, og det er når de skriver slikt at jeg mister tolmodigheten med guttene. Ser man på analyser av tilgjengelig forskning vil man se at studier av høy kvalitet ikke finner noen tegn på at mobilstråling er farlig, og eneste forskergruppe som har funnet noen slik sammenheng er den svenske Hardell-gruppen. Tar man hans forskning ut av Interphone-studien forsvinner all negativ effekt, og Hardells forskning er grundig kritisert grunnet sine metodologiske svakheter. Når man også sammenligner Hardells data med utviklingen av hjernekreft i Sverige, en utvikling som har vært flat, så viser også dette at noe i hans data ikke stemmer. Interphone-studien med Hardells data viser også en fullstendig manglende dose-respons-kurve som vi ville ha forventet om hans konklusjoner var korrekte.

Å si at det finnes forskning både for og mot gir et inntrykk av at vitenskapelig forskning aldri kan si oss noe som helst om virkeligheten. Det er et klassisk grep brukt av svindlere innen alt fra helsekost til alternativ behandling, og viser en fullstendig manglende forståelse av den vitenskapelige metode og prosess. Det burde Blockwear holde seg for gode til, men da ville samtidig hele grunnlaget for markedsføringen av produktet deres falle bort, så det er forståelig at de helst vil villede folk til å tro at spørsmålet om mobilstrålingens potensielle helsefarer fortsatt er uavklart.

De skriver videre:

Det som har ligget som grunnlag for vårt produkt er at stråling fra mobil først og fremst KAN ha negative innvirkninger på menns arvemateriale. Og enkelte mener også at stråling i stor skala i verste fall kan føre til infertilitet. Men dette har man ikke fullstendig håndfaste bevis på. Det er synd at dette ikke har kommet fram i artikkelen og nyhetsreportasjen, men slik har det dessverre blitt. Så får vi tåle den kritikken som forståelig nok har kommet i ettertid.

Det er sant at man ikke har «fullstendig håndfaste bevis» for at mobilstråling kan skade sædceller og arvematerialet i disse. Men mer enn det, man har ikke en gang gode indikasjoner på at så er tilfelle. Det eneste av forskning som synes å ha pekt i slik retning er en liten argentinsk studie omtalt bl.a. på VG Nett og TV2.no:

En fersk forskningsrapport konkluderer med at menns sædceller dør raskere dersom de blir utsatt for stråling fra dataenheter som er tilkoblet trådløst internett, eller Wi-Fi.

Forskningsresultatene er basert på et eksperiment der 29 sædprøver fra friske menn ble plassert under en laptop som lastet ned innhold via Wi-Fi. Fire timer senere var en fjerdedel av sædcellene døde, melder nyhetsbyrået Reuters.

Til sammenligning døde bare 14 prosent av cellene som ble plassert i et tilsvarende miljø, men ikke i nærheten av Wi-Fi-stråling.

Oppsiktsvekkende var det også at ni prosent av sædcellene som ble utsatt for stråling viste skade på DNA-et, tre ganger så høy forekomst som sammenligningsprøvene.

Men en liten enkeltstudie forteller oss lite, og studien er kritisert bl.a. på den danske nettsiden Ingeniøren hvor Klaus Seiersen skriver:

Argentinske forskere har angiveligt vist, at WI-FI-strålingen fra laptops kan slå mænds sædceller ihjel, hvis man har sin computer liggende i skødet.

Intet kunne være mere forkert. Forskerne har faktisk vist lige netop det modsatte, nemlig at WI-FI ikke slår sædceller ihjel!

Britisk Sense About Science har også omtalt saken, og siterer Dr Allan Pacey:

«Ejaculated sperm are particularly sensitive to many factors because outside the body they don’t have the protection of the other cells, tissues and fluids in which they are stored before ejaculation. We need large epidemiological studies to determine a link, and to my knowledge these have not yet been performed.»

«Men who are concerned about their fertility should not be unduly worried about using laptops with Wi-Fi enabled, although we know from other studies that the bottom of laptops can become incredibly hot and inadvertent testicular heating is a risk factor for poor sperm quality. There are many reasons to try and use a laptop on a table where possible, and this may in itself ameliorate any theoretical concerns about Wi-Fi.»

Den argentinske studien har altså to store svakheter: Det er for dårlig kontroll av varmepåvirkning av sædcellene, og sædceller utenfor testiklene kan ikke direkte sammenlignes med sædceller beskyttet inni testiklene. I tillegg til den liten, og heller ikke replikert av andre.

Denne ene svake og lille studien synes altså å være alt Blockwear har å støtte seg til i sin markedsføring av produktet sitt. En studie som muligens viser at varme fra en bærbar PC kan skade sædceller, noe som igjen er litt ironisk fordi andre klesmerker bruker sølvfibre innvevd i stoffet for å reflektere kroppsvarmen og holde personen varm. Hvis dette også gjelder for bokserne til Blockwear kan det være en fare for at varmen som sølv-stoffet bygger opp rundt testiklene kan være mer skadelig for sædcellene enn den mobilstråling det skal beskytte mot…

Blockwear-guttene beklager at NRK sin fremstilling av sammenheng mellom mobilstråling og testikkelkreft var unyansert og skylder her på journalistene, men tar vi en kikk på skjermskuddet av deres nettsider (per 21.04.2012) øverst i bloggposten så er det første som møter oss der følgende tekst:

Blockwear UB tilbyr komfortable og trendy boksere som forebygger skadene som oppstår ved stråling fra mobil og PC.

Her slår de altså fast, helt uten forbehold, at man skades av stråling fra mobil og PC, noe som altså er en usannhet, og dermed må markedsføringen anses som svært villedende.

Så over til problemstillingen rundt nanosølvet. Her skriver Blockwear:

Og vi må bare beklage misforståelsen rundt bruken av nanoteknologi. Det er noe vi tar selvkritikk på at vi ikke oppfattet under innspillingen av innslaget. Vi har forhørt oss og blitt forsikret av vår leverandør om at stoffet IKKE inneholder nanosølv, og at de ei heller forekommer bruk av nanoteknologi i produksjonen. Både de og vi er fullstendig klare over de negative sidene ved bruk av nanosølv. Vi får også beskjed fra de om at deler av nanosølvet vil frigis til blant annet vaskevann som ioner og nanopartikler, som igjen havner i avløpsvannet og dermed vil påvirke naturen på en negativ måte. Men dette er ikke tilfellet ved tekstilet vi ønsker å bruke.

Flott. Så er det ikke nanopartikler i bokserne på tross av at sølvtrådene har fått det usedvanlig misvisende navnet «Nanosilver» av produsenten. Jeg vet ikke hvem som produserer disse sølvfibrene eller hva de egentlig er laget av, så vi får stole på at denne informasjonen er korrekt.

Blockwear avslutter sin forsvarstale slik:

Det er veldig viktig å poengtere at vi i Blockwear på INGEN måte ønsker å svindle noen. Vår bokser kan sammenliknes med en hver annen kvalitetsbokser både på utseende, komfort og ikke minst pris. Den eneste forskjellen fra andre boksere er det strålesikre stoffet bokseren har sydd inn foran skrittet. Vi i Blockwear øyner kun en mulighet til å løse noe vi anser som en helserisiko for folk flest og har på ingen måte et ønske om å føre potensielle kunder bak lyset. Vi ser på vårt produkt som en billig måte å redusere elektromagnetisk stråling fra mobil og laptop på, og bedriften stiller seg fullt og helt bak dette.

De starter avsnittet med å si de ikke ønsker å svindle noen, men fortsetter deretter med villedende påstander om «helserisiko», noe som gjør markedsføringen til nettopp svindel fordi en slik helserisiko ikke er reell.

Det eneste anstendige Blockwear kan gjøre er å skrinlegge planene om å selge dette produktet all den tid det er basert på udokumenterbare og villedende påstander.