Skjermbilde 2012 08 29 kl 00 07 29

I går var det premiere på NRK sin nye serie «Folkeopplysningen». Første episode handlet om healing og hvis du ikke fikk det med deg kan du se det her.

Skeptikerne ser stort sett ut til å være positive til programmet, mens de alternative ikke er fullt så fornøyde. Her er et eksempel fra Facebook i dag:

«Folkeopplysningen» :-/ For et faens drittprogram. Men det som var bra er å vise at «healing» ikke handler om fragmentisme som reduksjonister elsker, men om ja nettopp .. HELHET! Jeg gjorde denne testen med en venninne nettopp, 1-3 på terningen venstre hånd, og 4-6 høyre hånd. Da kjente jeg sterk energi i BEGGE hender uavhengig av hvilken hånd hun eller jeg holdt over, fordi energien virket HELHETLIG og alokalt. Dette er åpenbart grunnen til at reduksjonister aldri vil klare å komme frem til noe fornuftig om healing, homeopati eller noe som helst. Energiene virker helhetlig, og ikke akkurat DER skeptikere ønsker å få den bekreftet.

Testen han snakker om var den velkjente «Rosastudien» som den i 1998 ni år gamle Emily Rosa gjorde for å se om healere kunne kjenne energien fra andre mennesker. Mer spesifikt var det en studie på det som kalles «terapeutisk berøring» hvor healere mener de kan føle og manipulere et energifelt rundt mennesker som en del av helbredelsen.

Jeg skal ikke repetere hvordan testen foregikk, den kan du lese om på Wikipedia eller se et lite klipp fra Penn & Teller’s Bullshit hvor de viser testen hennes:

I Folkeopplysningen repeterte de samme test med tre norske healere som alle mente de ville klare testen med glans, og resultatet ble som forventet negativt. De hadde ikke mer rett enn det man forventer gjennom ren gjetning, altså ca 50% treff.

Selvsagt beviser ikke dette noe. Kanskje var de bare uheldige. Kanskje var det en dårlig dag. Kanskje har ikke disse tre healerne evnene de påberoper seg. Eller kanskje, som healer og sykepleier Else Egeland skriver i tekst på Facebook i dag, skyldes det at skeptikeren og programleder Andreas Wahl har en svakere aura enn de mindre skeptiske menneskene:

Programlederen konkluderer med at healing ikke har effekt. Men eksperimentet kan ikke si noe om det, forskningsspørsmålet er om de involverte healerne, når blindet, er i stand til å sanse energifeltet fra forsøkspersonenes hender. Det må bemerkes at alle healerne blir testet på en og samme person, som også er den personen som er «forskningsansvarlig». Denne personen er skeptiker, og man kan anta at intensjonen med eksperimentet er å bevise at healerne ikke kan sanse energifelt. Det er forskning som indikerer at intensjoner kan påvirke forskningsfunn.

Det studien finner er at disse healerne ikke sanser energifelt nær hendene på en skeptiker. En gyldig konklusjon kunne jo da være at skeptikere har en veldig svak aura.

Det har hun rett i. Det kan være en gyldig forklaring. Ikke den mest sannsynlige forklaringen riktignok, men dog gyldig. Hvordan kunne Folkeopplysningen unngått denne kritikken? De burde brukt 20 sekunder av programmet til å vise en kjapp ublindet test hvor hver healer bekreftet at de kunne føle energien til Andreas når de visste hvilken hånd han holdt sin hånd over. Da ville de fjernet tvilen om energien eller auraen hans var sterk nok til å kunne brukes i testingen.

Ulempen med dette er selvsagt at enkelte som ikke forstår poenget med blinding ville tolke dette ublindete forsøket som at de her bekreftet sine evner… Det inkluderer nevnte Facebook-kommentator som jeg siterte lenger oppe. Han skryter på seg å ha følt energien fra sin venninnes hender, men skjedde dette blindet? Og hvis han kjente energien i begge hender, såkalt alokalt (fnis), ville han da kunne bestå en blindet test hvor han rett og slett skulle bare føle om hendene var i nærheten eller ikke? Altså ikke velge høyre eller venstre hånd, bare ja eller nei for om det var en person i nærheten eller ei? Jeg gjør svært gjerne denne testen med ham om han vil. Og jeg er, beklager min forutinntatthet, 100% sikker på at han vil feile.

Når 15 er null

Noe av det morsomste i programmet var nok da hun ene healeren fikk vite resultatet sitt på testen, og det viste seg at hun hadde 16 riktige og 14 feil. Dette gjorde henne strålende glad, for 16 riktige av 30 forsøk var jo virkelig ikke verst? Det var tross alt 16 riktige, ikke sant? Alle disse 16 gangene kjente hun åpenbart energien på riktig hånd, og det må da bevise noe?

Merkelig nok synes en del mennesker å tro at det er slik det fungerer. Deres resonnement er altså at om hun ikke hadde spesielle evner, så ville hun fått 0 riktige og 30 feil. Hun ville da altså konsekvent ha valgt feil hånd gjennom hele testen. Men det ville kreve helt spesielle evner å alltid velge feil hånd. Ja, hvis en healer jevnt over fikk 0 riktige ville det ikke vise at de ikke har evner, men derimot vise at de har evner. Det ville være like imponerende som om de fikk 30 riktige hver gang.

Ja, dette er selvfølgeligheter for de fleste av mine lesere, men enkelte må faktisk få dette stavet ut før de forstår det. Og en del av meg kan skjønne det, fordi det er lett å la seg forlede til å tro at noen få treff må bety at det finnes «noe» der, selv om testen feiler statistisk sett. Men når man tenker seg litt om så skjønner man selvsagt at det som i denne testen er «null», er egentlig at de får 15 treff, altså halvparten riktig og halvparten feil. Akkurat som om de kastet mynt om hvilken hånd de skulle velge. Å få 15 riktige er det samme som å bekrefte at man ikke bestod testen, ikke at man viste mystisk eevner 15 av 30 ganger.

Så når denne lykkelige healeren stråler over å ha klart 16 av 30 riktige, så har hun egentlig bare klart 1 mer enn statistisk forventet. Og den statistikken gjelder over svært mange flere forsøk enn bare 30. Med så få forsøk er det naturlig at det kan blir en, to eller flere treff over de 15 man forventer, eller tilsvarende mindre, men gitt nok forsøk ville det havne på 50% hvis healerens evner ikke var reelle. Og akkurat det resultatet får man i test etter test basert på Rosa-metoden.

Deilig healing

Jeg har tidligere gått gjennom forskningen på healing. Det kan du lese alt om i denne bloggposten. Der fremkommer det ganske klart at når healingtilhengere selv gjennomgår den beste forskningen som finnes, så er det faktisk ingenting som holder vann. Selv etter flere tiår med forskning så er det ingenting som tyder på at healing har helbredende virkning på mennesker, dyr eller planter.

Det betyr likevel ikke at healing ikke har noe for seg. Av all alternativ behandling er det kanskje healing jeg er mest positiv til, fordi jeg helt klart ser at det kan ha positive effekter. Hva? Er skeptiker-Gunnar positiv til healing? Nå står ikke verden til påske! Men heng med, en forklaring følger.

En norsk artist ved navn Elin Synnøve Bråthen skrev i vår om en av sine erfaringer med å gå til healer. Hun beskriver sin opplevelse av såkalt «hudpleie med healing» på følgende vis (utdrag):

Jeg kler av meg og posisjonerer meg på benken. Dagen har vært stressende så jeg gleder meg til å finne roen og ta i mot litt «omsorg» i form av hudpleie og healing. Astrid snakker med rolig stemme og i det fjerne hører jeg myk og mediterende musikk. Det tennes salvierøkelse og skuldrene senkes. Jeg kjenner igjen salvielukten fra sist gang, og pusten min går dypere og roligere. Jeg skal få hudpleie bestående av 100% produkter fra Maria Åkerberg. Føttene mine blir vasket med lavendel. Ansiktet og halsen blir rengjort med Olive Cleansing, oversprayet med Flower-freshener og deretter peelet med Papaya enzym-peeling mens øyepartiet balsameres i en maske under bomullspads. Dette føles vidunderlig.

[…]

Astrid har lagt en rispose over øynene mine. Jeg føler meg avslappet og døsig, sniffer inn alle de nydelige luktene, og synker innover i meg selv. Mens masken virker får jeg healing. Jeg snakket i et tidligere innlegg om myter folk har om «healing» og hvorfor jeg heller velger å møte denne type naturbehandlinger med åpenhet og mottakelighet. Det som skjer det skjer. Sist gang følte jeg ikke noe bemerkelsesverdig under behandlingen, men hadde uvanlige og interessante drømmer i noen døgn etterpå, samt at jeg følte meg «oppløftet» på forunderlig vis. Denne gangen kunne jeg kjenne respons fra kroppen mens Astrid jobbet seg gjennom energisentrene i kroppen, chakraene. Områdene hun jobbet med «vibrerte» med – på en måte, jeg kunne fornemme at noe ble satt i bevegelse, en subtil kriblende strøm av et-eller-annet som jeg velger å ikke forsøke og sette ord på.

[…]

I dagene etter healing-behandlingen har jeg følt ro og helhet, og jeg har sovet som en prinsesse om nettene. Jeg anbefaler denne behandlingen på det sterkeste!

Høres ikke det fantastisk ut? Dette er noe jeg selv kunne tenke meg å oppleve. I en stressende hverdag er det ikke vanskelig å forstå at det å komme inn i et rom hvor man møter varme, stemningsfull musikk, og gode lukter virker avstressende. Og så får man legge seg ned og bare være «egoistisk» en stund mens noen andre tar seg av deg. Man får være et barn. Bare være til stede i nuet og la seg «dulle» med. Som Ravi opplevde i Folkeopplysningen så har jeg ikke vanskelig for å forstå at dette må gi en dyp og behagelig ro og avslapning i kroppen. Det er det mange av oss som trenger og lengter etter.

Kobler man dette men en form for «psykologitime» som Elin fikk samtidig med healingen (les den lenkede bloggposten for å se hele teksten hennes), hvor man får snakke om noe som er viktig, hvor man møter forståelse, empati og varme, så vil det heve effekten enda mer. Kaster man på litt massasje i tillegg, så er behandlingen den komplette himmel. Det kribler i meg bare av å skrive dette. Jeg vil heales nå!

Healing helbreder ingen

Men det er et gigantisk sprang fra å anerkjenne disse avstressende og behagelige opplevelsene som helt sikkert kan gi økt livskvalitet og kanskje også ha indirekte helsemessige effekter gjennom stressreduksjon, og det å hevde at de påvirker sykdommer direkte på et metafysisk plan. Healing vil helt sikkert ha kraftige placeboeffekter knyttet til opplevelse av rent subjektive symptomer som smerte og kvalme, og dermed kan det nok være nyttig for eksempelvis kreftpasienter som gjennomgår ubehagelig behandling med cellegift og stråling. Men det påvirker ikke kreften i seg selv.

Jeg har tidligere skrevet om kjeltringen healeren Terje Aasjord som hevder at hans healing kan påvirke kreftceller direkte, og som tilbyr healing til alvorlig syke mennesker. De offentlig kjente tilfellene har alle endt med deres død. Likevel har sikkert Aasjord kunne være en positiv kraft for disse menneskene som en form for komplementær behandling. Altså som en tilleggsbehandling som har kunnet gi dem etterlengtet ro og medmenneskelig varme i en svært vanskelig tid og som et pusterom fra de ellers kanskje kliniske og utrivelige omgivelsene på sykehuset.

Problemet oppstår i det øyeblikket han hevder å kunne påvirke kreften direkte, og ikke bare sier at han kan gi ro og velvære som kan påvirke den subjektive opplevelse av ubehagelige bivirkninger fra kreftbehandlingen. Det er her det store skillet mellom skeptikere og troende går. Og det gjelder ikke bare alvorlige sykdommer som kreft, men selv en enkel forkjølelse vil ikke helbredes eller påvirkes av healing. Kanskje vil man oppleve en subjektiv forbedring, altså en placeboeffekt, men virusinfeksjonen og de objektive symptomene vil ikke endre seg. Healingen påvirker ikke sykdommen, men den kan kanskje påvirke opplevelsen av symptomene knyttet til sykdommen. Det kan være fint, men helbreder ingen.

Bengt Eidem fikk en sentral rolle i TV-programmet. Han har overlevd kreft to ganger, mot alle odds, ved å holde seg til konvensjonell behandling. Han gikk hardt ut mot alternativbehandlere som oppsøker kreftsyke med lovnader om helbredelse, eller i det minste antydninger om at det kan ha en positiv effekt på kreften og overlevelsen uten kanskje å si det direkte. Mye av det samme gjentok han i en kronikk publisert på NRK.no i går. Her skriver han bl.a.:

Jeg har ikke mer enn sju år med egenopplevde erfaringer. Overlege Olav Mella ved Haukeland universitetssykehus har en mannsalder med erfaring. Han fortalte i 2009 at han ikke én eneste gang i løpet av 30 år med nærkontakt med kreftpasienter har opplevd en alternativ behandlingsform som har virket livreddende på de pasientene han har fulgt.

Tvert imot: Alternativ behandling kan i verste fall ødelegge for den ordinære behandlingen, advarer han. Mens jeg selv var inne til behandling hadde jeg en romkamerat som satset tid og penger på at injisering av den alternative kreftmedisinen B17 kunne redde eller forlenge livet hans. Det endte med komplikasjoner, unødvendige smerter, ekstra sykehusdøgn, og en forringelse av hans siste levetid.

Healing helbreder ingen sykdommer, men det kan oppleves svært godt, og kanskje ha positive indirekte effekter. Som jeg tidligere har nevnt flere ganger her i bloggen så kan stressreduksjon påvirke både allergier, eksemer, psoriasis, fordøyelse, smerter, søvnløshet, infertilitet, blodtrykk og flere ting, så det er ikke urimelig å anta at jevnlig healing også kan påvirke slike symptomer om man er heldig med sin behandler. Og nettopp dette skal man ikke glemme: Det handler om medmenneskelighet. Det handler om et møte mellom to mennesker. Healing i seg selv er ingen mystisk kraft som virker på menneskekroppen. Healing som fenomen finnes ikke i ordets rette forstand. Men menneskelig empati, samtale og berøring kan virke på kroppen om man opplever et behagelig møte med healeren.

Ta på meg

Kanskje spesielt det siste opptar meg. Berøring. Jeg tror vi lever i en verden hvor svært mange mennesker sulter etter kroppskontakt. Mye av prostitusjonsmarkedet er drevet av nettopp dette. Det handler ikke alltid om sex. Det handler nok like mye om et behov for å bli tatt på. Kjenne hud mot hud. Oppleve at noen faktisk vil ta på kroppen din. Være nær deg. Se deg. Anerkjenne deg. Mange mennesker opplevelser kanskje ikke det i sitt daglige liv, så det å kunne oppsøke en healer og oppleve å bli tatt på føles godt. Og da snakker jeg selvsagt om en fullstendig ikke-seksuell form for berøring, kanskje til og med på utsiden av klærne. Men det å holde noen, stryke noen, ta på noen er viktig, og effekten av det tror jeg ikke vi skal undervurdere.

Dette er også blitt forsket på, og en studie fra 2008 beskrives slik:

A new study from researchers in Utah finds that a warm touch — the non-sexual, supportive kind — tempers stress and blood pressure, adding to a growing body of research on how emotions affect health.

The study of 34 young married couples ages 20 to 39 by researchers at Brigham Young University in Provo and the University of Utah in Salt Lake City found that massage and other supportive and caring touch lower stress hormones and blood pressure, particularly among men, while also enhancing oxytocin, a hormone thought to calm and counter stress. The findings will be published in the Oct. 14 issue of the journal Psychosomatic Medicine.

Det finnes også studier som viser at for eksempel reiki-healing, en form for healing som inkluderer fysisk berøring, kan redusere stress. Andre studier mener effekten er liten og upålitelig, men likevel målbar. Personlig vil jeg tror at dette handler om en «pakke». Berøringen må ha en positiv kontekst, og denne konteksten kan en flink healer bidra til å skape – med tilhørende psykologiske og kanskje fysiologiske gevinster.

Flere studier har undersøkt hvilken psykologisk effekt berøring har på oss, med interessante resultater:

Students who received a supportive touch on the back or arm from a teacher were nearly twice as likely to volunteer in class as those who did not, studies have found. A sympathetic touch from a doctor leaves people with the impression that the visit lasted twice as long, compared with estimates from people who were untouched. Research by Tiffany Field of the Touch Research Institute in Miami has found that a massage from a loved one can not only ease pain but also soothe depression and strengthen a relationship.

[…]

A warm touch seems to set off the release of oxytocin, a hormone that helps create a sensation of trust, and to reduce levels of the stress hormone cortisol.

In the brain, prefrontal areas, which help regulate emotion, can relax, freeing them for another of their primary purposes: problem solving. In effect, the body interprets a supportive touch as “I’ll share the load.”

“We think that humans build relationships precisely for this reason, to distribute problem solving across brains,” said James A. Coan, a a psychologist at the University of Virginia. “We are wired to literally share the processing load, and this is the signal we’re getting when we receive support through touch.”

Det finnes også forskning som peker i retning av at berøring kan ha en smertestillende effekt. Cochrane oppsummerer forskningen slik:

Resultatene fra forskningen er ikke entydig, men det finnes noe støtte for at berøringsterapier hjelper. Berøringsterapier («Healing Touch», «Theraputic Touch» og «Reiki») kan redusere smerter hos barn og voksne. Studiene hvor terapeutene var mest erfarne viste best effekt. Det er også mulig at terapeuter som brukte Reiki ga best effekt. Om mer erfarne terapeuter og spesiell type berøringsterapi gir bedre smertelindrende effekt må likevel utdypes mer.

Studiene var små og det trengs mer forskning, særlig når det gjelder effekten på barn. Det ble ikke dokumentert noen bivirkninger.

Hadde healerne kunne skrellet bort alt det mystiske svadaet og de overdrevne lovnadene, så hadde jeg ikke hatt mye problemer med healing som komplementær behandling. Dessverre føler mange et behov for å trekke inn tullpreik om «energier» og «aura» for å forklare den effekten de opplever, fordi det sikkert er mer salgbart til den kundegruppen de henvender seg til enn de mer jordnære forklaringene. Og så får det jo healerne selv til å fremstå som litt mer spesielle, med sine mystiske evner og varme hender, og det gjør nok godt for selvbildet…

Ja, men nei, men tja, OK

Men dette er en vanskelig balansegang. Ja, jeg tror at healing i form av et behagelig nærver av en person som vil deg vel i en rolig atmosfære kan under de rette omstendigheter gi en dyp avslapping som er god å ta med seg i hverdagen. Og jeg tror at berøring kan ha direkte fysiologiske stressreduserende og psykologiske effekter. Men hvor stor effekten er synes vanskelig å si så mye om. Den er kanskje ikke veldig stor, og vil nok variere fra menneske til menneske, fra healing til healing, og ikke minst avhenge av «kjemien» mellom healer og kunde. Fordi dette handler som sagt om mellommenneskelig kommunikasjon når alt kommer til alt. En kommunikasjon like mye gjennom stillhet og fysisk kontakt, som en kommunikasjon med ord.

Det påvirker ikke din sykdom, og kan ikke gjøre deg frisk på noen magisk måte, men det kan kanskje heve din livskvalitet og påvirke symptomer forårsaket av stress. I beste fall kan det påvirke immunsystemet gjennom kjente psykonevroimmunologiske mekanismer, men dette har jeg aldri sett studier som klarer å måle noen konkret effekt av, så det blir nok mest en teoretisk mulighet og spekulasjon.

All healing er nok likevel ikke like gunstig. Fjernhealing tror jeg er ren humbug. Det er bare en effektiv måte å tjene penger for å gjøre ingenting. I beste fall har det en effekt gjennom at man betaler noen for å forplikte seg selv til å sette av 30-60 minutter til å bare slappe av i sofaen, noe man kanskje ellers ikke ville tatt seg tid til, men utover det kan jeg vanskelig forstå at det skulle være noen som helst meningsfull placeboeffekt av dette. Jeg tror også at healing med berøring er vesentlig mer effektiv enn uten. De som bare stryker i luften og hevder å manipulere auraen din vil nok ha dårligere effekt enn de som involverer berøring eller en form for massasje, fordi dette kan trigge rent fysiologiske effekter utover bare placeboeffekt.

Så, hvis du er en søt, snill og empatisk kvinne som vil heale meg, stiller jeg opp når som helst. Men jeg vil i så fall berøres, fordi det å bli strøket og massert er omtrent den beste medisin jeg kan tenke meg mot det meste av ubehageligheter. Og om du vil tro at velværen jeg føler skyldes at auraen min manipuleres, så får du bare tro det. Så lenge du ikke slutter å tafse på meg…