Skjermbilde 2013 03 07 kl 11 46 25

Hvorfor trenger vi se slike reportasjer i 2013? Når sluttet folk å gå på skolen? Hvor ble det av grunnleggende kunnskap om hvordan verden fungerer?

Saken her er at familien Tøftum/Langbo-Lien kjøpte en kake i januar 2011. Den ble glemt bort bak en mikrobølgeovn, og da de fant den igjen to år senere var kaken «god som ny» – hvertfall på overflaten:

– Bortsett fra at eggekremen har fått en litt pussig farge, ser kaka like fin ut – når man trykker på den med fingeren, eser den ut igjen akkurat som den skal. Jeg er overbevist om at den fremdeles er spiselig, sier Camilla Langbo-Lien (47) til Dagbladet.

Dette gjør Camilla bekymret:

– Man kan spørre seg hvor mye annen mat som er behandlet slik. Hva er det egentlig vi putter i oss? sier 47-åringen – som nå utelukkende baker kakene sine selv. Kjøpekaker er hun ferdig med.

[…]

…hun er overbevist om at den unormalt lange holdbarheten skyldes kjemiske tilsetningsstoffer.

Dette avviser kakens produsent, United Bakeries:

Bakeriets driftssjef Jens Østergaard finner det sannsynlig at kakas lange holdbarhet kan forklares med at produksjonen er underlagt strenge hygienekrav, bl.a. med luftfiltrering og frysing – som minimerer sjansen for at mikroorganismer får utvikle seg.

– Det er ikke usannsynlig at produktet på grunn av produksjonsmetoden, ikke tilsettingsstoffer, kan opprettholde et tilsynelatende fint utseende, sier United Bakeries Norways driftssjef Jens Østergaard til Hadeland.

– Når alt er håndtert på riktig måte før pakking av produktet, og hvis kvaliteten på plastemballasjen er som den skal, er det små sjanser for seinere forurensning, understreker han.

Så hva er det som skjer her? Hvordan kan kaken holde så lenge? Vel, her tror jeg kanskje det er litt motstridende faktorer som spiller inn, og både Camilla og kakeprodusenten kan ha litt rett. United Bakeries viser til streng hygiene, mens Camilla sier at plastemballasjen åpenbart slipper inn luft. Og der ligger kanskje nøkkelen til den lange holdbarheten.

Vi har sett dette i tidligere saker, da spesielt med McDonalds-hamburgeren som hovedperson. Ingvild Tinglum har blogget en glitrende debunking av historiene om «de evigvarende hamburgerne» som du kan lese her.

Den korte forklaringen på hamburgermysteriet er at om man lar en matvare få tørke fort, så vil den ikke råtne. Pakker man derimot hamburgeren i en pose slik at ikke fuktigheten forsvinner, da vil man se at den råtner ganske fort, fordi da får bakteriene gode forhold å vokse i. Det hjelper også på holdbarheten at hamburgeren inneholder salt, men det skyldes slettes ikke at McDonalds sine hamburgere inneholder «skumle konserveringsmidler». Det gjør de beviselig ikke.

Denne måten å preservere mat, tørking og salting, har vært kjent og brukt «til alle tider», og det er litt rart at så mange lar seg sjokkere over at saltet og tørket mat holder seg lenge.

I denne kakesaken ser man altså det samme. Kaken er produsert på en måte som gjør at den i utgangspunktet har lite mikroorganismer i seg. Skal man tro Camilla så ble kaken liggende i en pose som ikke er lufttett, og ville derfor sannsynligvis tørket ut ganske fort. United Bakeries sier også at kaken innholder kalsiumpropionat (E282) som nettopp har til hensikt å øke holdbarheten ved å hindre muggsopp i å vokse. Summen av tørking og E282 gjør altså at kaken kan holde seg svært lenge uten å mugne eller råtne.

Den andre mulige løsningen er at emballasjen faktisk er lufttett, slik produsenten hevder. Måten kaken produseres, kombinert med konserveringsmiddelet E282, gjør at det er minimalt med mikroorganismer til stede i utgangspunktet, og de som finnes i eller på kaken har dårlige vekstforhold. Når kaken da i tillegg oppbevares i en kunstig atmosfære inne i emballasjen hvor ødeleggende organismer ikke kan slippe inn, så ser vi ikke noe mugg eller forråtnelse.

Forklaringen på at denne kaken har holdt seg «fin» lenge, selv om den neppe smaker noe godt, er altså ganske naturlig. (Hvis kaken inneholder transfett, så vil det også kunne bidra til å øke holdbarheten.)

Produsenten lover bare 7 dagers holdbarhet etter åpning, og det er nok årsaken til at familien er sjokkert over at den fortsatt ser fin ut etter hele 25 måneder. Men her blander de sammen holdbarhet i betydning av å kunne garantere opprinnelig kvalitet og ønsket smak, og det at et produkt ikke nødvendigvis råtner, overgros av muggsopp, eller spontannedbrytes dagen etter holdbarhetsdatoen utløper. Produsenten er likevel nøye med å presisere at de ikke anbefaler å spise kaken nå, selv om den ser fin ut.

Dette er altså intet mysterie, og det er fascinerende hvordan Camilla så bastant bare nekter å tro på kakeprodusentens forklaring og fortsetter å hevde at kaken må inneholde «skumle syntetiske stoffer». I hennes univers må visst all mat nedbrytes fort med mindre den ikke inneholder skumle kjemikalier slik vi vet for eksempel knekkebrød og fenalår gjør.

I følge avisen Hadeland sier Camilla:

– Kaka er både skremmende og fascinerende. Hva er det i den? Hva er det egentlig vi har i oss av syntetiske stoffer, spør Camilla. Hun lurer på om produsenten har funnet et mirakelmiddel som gjør at kaka ikke råtner.

Nei, Camilla. Dette mirakelmiddelet er enten en kombinasjon av manglende mikroorganismer og det ganske uskyldige E282, eller god gammeldags tørking av mat for å preservere det. Det skyldes hverken skumle syntetiske stoffer eller noe mirakelmiddel.

Derimot er det et prakteksempel på hvordan mennesker gjerne tvilholder på sine mystiske og litt skumle forklaringer heller enn de helt naturlige, selv når disse pekes ut for dem. Verden ville vel bli litt for kjedelig om man ikke skulle leve et liv i mistro til Big Cake…


Les også Ingvild Tinglums glitrende debunk og personlige eksperiment med samme kake i denne bloggposten.