Eidsvold1814

I «flaggdebatten» er det et argument som går igjen hos de som mener det er galt å bære andre nasjoners flagg. Trumfkortet deres er at vi tross alt feirer den norske Grunnlov og dermed norske verdier. Ettersom det er den norske grunnlovsdagen vi feirer, er det naturlig å kun tillate norske flagg.

Når jeg tidligere har blogget om at jeg ikke føler noen stor nasjonalfølelse, så får jeg høre at det er noe alvorlig galt med meg. At jeg må feile noe ettersom jeg ikke forstår hvor unikt og fantastisk dette landet er. At jeg er kvalm og ekkel som ikke vil kjempe for den norske Grunnloven, norske verdier, og at dette naturligvis forutsetter at vi fokuserer på det spesifikt norske, ikke alle andre nasjoner og flagg.

Vel, jeg har et stort problem med akkurat den tankegangen.

Norge eksisterer ikke i et vakuum. Vi er del av et verdenssamfunn med innbyggere fra et stort antall nasjonaliteter. Vår Grunnlov ble heller ikke dratt ut av rompa på folk på Eidsvoll den 16. mai 1814. Grunnlovens verdier og prinsipper kom ikke fra vikingene. De kom ikke fra Christianer og Fredriker. De var resultatet av andre nasjoners filosofer, politikere, nasjonalforsamlinger og ledere. Vår Grunnlov bygger på en lang internasjonal prosess og tradisjon, og den er på ingen som helst måte unik i sine grunnverdier og prinsipper.

USAs uavhengighetserklæring fra 1776 og den franske revolusjonen i 1789 var viktige forløpere og inspirasjonskilder til den norske Grunnlov. Svenskene kom før oss med sin regjeringsform i 1809, og den spanske konstitusjon fra 1812 slo også fast prinsipper som var avgjørende for det norske styresettet. Den norske Grunnlov var inspirert av opplysningstidens idealer, blant annet maktfordelingsprinsippet fra den franske filosofen Montesquieu.

Det er altså ikke norske verdier vi feirer på 17. mai. Det er moderne demokratiske verdier vi feirer. Og de er ikke spesifikt norske. De har vi blant annet hentet fra den største multikulturelle gryten av dem alle, nemlig USA. Vi har hentet det fra franskmennene, spanjolene og svenskene, og helt sentralt finner vi demokratiet som stammer fra grekerne.

Den er for svingende til og med skrevet på dansk!

Ja, vi feirer selvsagt Norge og en grunnlov som vi skal være stolte av. Men å tro at 17. mai er en hyllest av et unikt norske tankesett er en grov misforståelse. Grunnloven vår er et resultat av at vi har tatt inn impulser fra utlandet, at vi har lært av andre kulturer, at vi har lyttet og sett over landegrensene for å finne inspirasjon og lærdom, at vi har stått på skuldrene til andre opplyste land før oss. Den markerer starten på en moderne statsform hvor menneskerettigheter, frihet, og mulighet til å påvirke styringen av landet ble vedtatt som lov.

På nasjonaldagen skal det norske flagg vaie fra offentlige bygg. Staten skal selvsagt markere seg selv. De aller fleste nordmenn er etnisk norske og vil naturlig nok vifte med det eneste flagget de føler noe tilhørighet til, det norske. Vårt røde, hvite og blå vil i år og i alle kommende år dominere nasjonaldagsfeiringen, og det skulle bare mangle. Flagget er symbolet på Norge, og det skal vi vifte stolt med for et land vi er glade i.

Likevel skal vi huske at det ikke er flagget vi feirer. Vi feirer derimot en grunnlov basert på internasjonale verdier og prinsipper. Vi feirer frihet og individualitet, mangfold og menneskerettigheter. Alt det Grunnloven ga oss. Det gjøres best ved å la alle som vil få feire også sitt eget nasjonale opphav. Bære sine egne nasjonale festklær. La dem bidra til å minne oss alle på at vi er en del av et internasjonalt fellesskap og at alle de verdiene nasjonaldagen representerer er hentet fra andre deler av verden. Ingenting symboliserer Grunnlovens opphav og verdier bedre enn internasjonale innslag i feiringen vår.

Den 17. mai 1814 gikk Norge fra å være et enevelde til å bli et demokrati. Dette mener paradoksalt nok en hel del nordmenn skal feires gjennom diktatoriske prinsipper hvor kun ett flagg er tillat, kun ett syn skal feires, og kun ett land skal hylles. Mitt tips til disse menneskene er å flytte til Nord-Korea. Der tror jeg de vil finne akkurat den ensrettingen de så sårt lengter etter.