Drapstrusler mot avskjediget politibetjent

Jeg ser i kveld at den avskjedigede politibetjenten Stein-Robin Kleven Bergh, som jeg blogget om for noen dager siden, skriver på sin Facebook-profil at han har mottatt drapstrusler. Dette kommer i kjølvannet av den oppmerksomhet saken hans har fått. I den anledning er det viktig å si noe klinkende klart:

Trusler om vold er ikke under noen omstendigheter akseptabelt!

Jeg kan ikke tenke meg noe mer avskyelig enn å servere Bergh «jeg vet hvor du bor, skriv ditt testamente»-trusler. Å sende slik meldinger er så langt over streken at jeg blir målløs. Jeg håper at Bergh anmelder truslene, fordi slikt kan vi ikke tillate, uansett hva man måtte mene om andre mennesker.

Rasisme og heksejakt?

I samme slengen er det viktig å avklare en ting: Bergh hevder i sin Facebookstatus at jeg og VG har kalt ham rasist. Det er feil. Ikke noe sted kaller jeg Bergh for en rasist. Jeg har sagt at noen av hans ytringer er uakseptable gitt hans rolle som politibetjent, men jeg har ikke kalt dem rasistiske, og heller ikke kalt Bergh selv for rasist. Her er det viktig å være korrekt.

Bergh kaller det også en heksejakt, og jeg forstår at det kanskje må føles slik for ham. Men en enkelt bloggpost kan neppe kalles en heksejakt. En bloggpost jeg trodde kanskje ville bli lest av noen ganske få, men som av en eller annen grunn eksploderte fullstendig, og førte til at blant annet VG fulgte opp saken. Det er ting som ligger helt utenfor min kontroll. Jeg hadde ingen grunn til å forutse at jeg plutselig skulle få 100 ganger flere lesere på en bloggpost enn hva jeg normalt ville forventet.

Den enorme oppmerksomheten førte til at jeg fort bestemte meg for å ikke følge opp saken, selv om andre tipset meg om interessante ytringer fra Bergh som de mente burde frem i lyset. Hadde jeg fulgt opp med flere bloggposter rettet mot Bergh, så ville det kunne blitt sett på som en heksejakt. Det virket for meg unødvendig, gitt det omfang saken allerede hadde fått. Jeg hadde belyst det jeg mente var kritikkverdig, men utover det har jeg aldri hatt noe behov for å «ta» mannen. Det er svært belastende å stå i medias søkelys på den måten, og når en sak blir så rødglødende, og budskapet er ferdig formidlet, er det ingen grunn til å pøse på mer bensin på bålet.

Uheldige bortforklaringer

Det ville også være ganske unødvendig, fordi Bergh gravde sin egen grav i det han begynte å fortelle rare historier om at barna og hackere stod bak statusmeldingene, som han hevdet å ikke kjenne til, og at det hele skyldtes «Janteloven». For ikke å snakke om at han etterhvert innrømmet at i varselet om at han skulle vurderes i ansettelsesrådet, som han fikk overlevert allerede før sommeren, faktisk også inkluderte påpekning om «feil bruk av sosiale medier, langt over grensen for hva som kan aksepteres».

På toppen av det hele har han gjentatte ganger selv kommentert på de statusmeldingene han mener å ikke kjenne til. Det er jo mildt sagt merkverdig om han snakket sant. Hvis han virkelig var «hacket», og at selv kommentarene «hans» var skrevet av noen andre enn ham selv, ville han likevel fått vanlige Facebook-varslinger om alle disse andre kommentarene til statusmeldingene han hevder å ikke kjenne til. Hackingen måtte i så fall også har pågått over flere år, og er uansett praktisk umulig da man ikke kan tilbakedatere kommentarer skrevet på Facebook. Dette er altså renspikket løgn.

Det beste hadde nok vært å lagt seg flat og tatt selvkritikk med en gang, ikke forsøke å legge skylden over på egne barn eller et komplott mot ham og Frp.

Vold avler vold

Jeg må altså understreke at jeg synes det er forkastelig at noen kan sende trusler til Bergh, og forstår at det må oppleves svært ubehagelig for ham. Det har han ikke fortjent. Men jeg må samtidig minne om at Bergh selv har truet med vold på Facebook. Sånn sett er min sympati noe redusert, selv om voldstrusler på prinsipielt grunnlag aldri er akseptabelt fra noen kant. Og dette er jo litt av problemet. Går man ut og tøffer seg med at man skal banke opp andre, og at det er verdt å få en bot for – slik Bergh selv gjorde da noen hadde sprengt hans postkasse, så øker man straks risikoen for at andre med samme tankegang vil «yppe seg» tilbake. Vold avler vold. Det burde en politimann i det minste være forsiktig med. Men nå får han på en måte selv merke effekten av en slik bajas-fremtoning.

Selv holder jeg meg til «tastaturets makt», og tror at det er nyttig og viktig å belyse problematiske ytringer, spesielt fra offentlige tjenestemenn. Kritikk skal man tåle. Jeg har selv fått lastebillass av kritikk og direkte hets rettet mot meg selv for ting jeg har skrevet i denne bloggen. Gjentatte trusler om anmeldelser og søksmål har kommet min vei. Det må jeg tåle, selv om det i alle tilfeller har vært tomme trusler og selvsagt uten noe juridisk korrekt grunnlag. Stikker man hodet frem, må man tåle en del hets. Men det skal også stanse der. I den grad slik kritikk skal ha ytterligere konsekvenser, skal det håndteres av de riktige formelle instanser. Vi skal ikke ha noe «privat ordenspoliti» som tar seg til rette i samfunnet.

Jeg håper derfor Bergh anmelder truslene, og at avsenderen får sin straff. Drapstrusler er virkelig ille, og det skal vi aldri tolerere.