Both sides

Denne sketsjen oppsummerer vel debatten rundt min blogg ganske greit. Det siste poenget de tar opp eksemplifiserer siste ukes ramaskrik rundt mine bloggposter om seksualitet på en perfekt måte.

Ironisk nok blogget jeg om falsk balanse i journalistikken rett før dette dramaet blusset opp, og sketsjen illustrerer også dette problemet veldig bra. Mange journalister og bloggere burde ta dette til seg.

Anbefaler for øvrig følgende artikkel:

Bodø Nu: Kritikk av det vulgære føleri

Utdrag:

Forfatteren og Bloggeren Gunnar Roland Tjomlid er kanskje den som har fått føle disse mekanismene aller hardest på kroppen. Tjomlid har i flere år vært en av de viktigste kritikeren av alternativbransjen. Med sin nøkterne og kjølig stil, har han gått alternativbransjen i sømmene og avkledd aktørene én etter én. Dette har selvfølgelig falt enkelte i denne industrien svært tungt for brystet. Tjomlid sitt problem er at han for flere år siden bega seg til å problematisere sider ved norsk justispolitikk knyttet til barnepornografi i den samme nøkterne kjølige og analytiske stil. Han mente det var bortkastede ressurser å forfølge saker med barneporno uten offer, for eksempel magmategneserier eller animerte filmer.
Det må man ikke gjøre.

Skal man diskutere denne problemstillingen får man vær så god benytte seg av caps lock og ord som nakkeskudd, kastrering og lignende. Dette har hans motstandere innenfor alternativbransje skjønt, og på det aller nedrigste vis har de klart å organisere en vanvittig hatkampanje mot han. I bloggpost etter bloggpost har de hamret inn påstanden om at han er pedofil. Ikke bare han. Men hele den sekulære bevegelsen var visstnok infiltrert av «intellektuelle pedofile med forgreninger til satanisme». At han bagatelliserer overgrep mot barn. Ved hjelp av sitatfusk og løgner har de lyktes i å manipulere deler av norsk offentlighet til å kjøpe påstanden om at motivet hans er å rive ned tabuet om sex med barn. Sist sett hos bloggeren, modellen og realitystjernen Trude Helen Hole. Hole kom over en av disse bloggene og var ikke sen med å stemple han som pedofliapologet. Hun inrømmet ærlig at hun ikke hadde lest Tjomlids tekster om emnet, men støttet seg på bloggen «Garden of serendipity». En blogg som utelukkende har hatt som formål å vdereformidle usannheter om Tjomlid og hans tekster om temaet, med det mål for øyet å knekke han som menneske og stilne kritikken hans mot alternativ medisin.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Kommentarfeltene flommet over av hatske meldinger. Trusler om vold, hevnaksjoner. En kommentator mente sågar at hun håpet Tjomlids datter skulle bli utsatt for en vodtekt. Dette for å gi han en lærepenge. Til jublende likes fra lynsjemobben. Kommentarfeltet var blitt en middelalderlandsby av bønder med fakler og høygafler. Alt på grunn av det vulgære føleriet til en rosablogger som ikke engang hadde giddet å sette seg inn i hva saken gjaldt. Hun innrømmet ærlig også at det ikke var nødvendig, men at magefølelsen hennes var evig nok kildemateriale for å underbygge påstandene.