Screenshot 2014 05 27 20 49 14

Fra VG:

Kvinnen er tiltalt for seksuell omgang med barn under 16 år. Ifølge tiltalen var gutten 14 år da de to hadde samleie første gang. Kvinnen hadde på dette tidspunktet akkurat fylt 18 år.

Det seksuelle forholdet skal ifølge tiltalen ha vart i litt over et halvt år.

– Generelt sett ser vi alvorlig på denne typen saker, sier Strømme.

Tiltalen har en strafferamme på inntil seks års fengsel.

Kvinnen har ifølge sin advokat erkjent å ha hatt et kjærlighetsforhold til gutten.

Mindre enn 4 års aldersforskjell. De var i et kjæresteforhold. Den seksuelle relasjonen var av gjensidig interesse og varte over tid. Gutten ønsker ikke å anmelde.

Skal virkelig staten straffeforfølge slike saker?

Komplekse svar på enkle spørsmål

For noen måneder siden fikk jeg følgende spørsmål i kommentarfeltet i bloggen min:

Screenshot 2014 05 27 20 59 40

Det kom selvsagt i kjølvannet av en latterlig svertekampanje fra en del meningsmotstandere som hevder at jeg jobber hardt for å normalisere og lovliggjøre at voksne menn kan ha sex med 12 år gamle jenter. Disse løgnene, basert på grovt sitatfusk, har jeg tatt for meg blant annet i denne bloggposten. Der har jeg også forklart hva jeg faktisk tenker rundt seksuell lavalder.

Denne nye VG-saken eksemplifiserer likevel problemstillingen jeg har forsøkt å rette et søkelys på så godt at jeg synes det er en glitrende anledning til å drøfte temaet på nytt.

Kommentaren jeg har gjengitt ovenfor ble besvart av meg umiddelbart, men jeg vil her utdype svaret mitt i bloggform .

Først og fremst viser spørsmålsstiller kjernen i det som gjør at denne debatten er så håpløst. Jeg angriper nemlig dette spørsmålet på en nysgjerrig og undersøkende måte hvor jeg forsøker å forene flere hensyn. Spørsmålsstiller vil derimot ha et «ja eller nei»-svar, noe som ikke er mulig å gi på dette spørsmålet. Det blir som det klassiske: Har du sluttet å slå kona di? Ja eller nei! Uansett hva man svarer blir det feil.

Jeg kunne svart ja, fordi jeg tror kanskje den seksuelle lavalder burde senkes noe, men det ville da gitt et helt feil bilde, fordi jeg ikke ønsker en lavere seksuell lavalder på samme premisser som gjelder i dagens straffelov.

Men jeg kunne heller ikke svart nei, fordi jeg vil jo gjøre noe med seksuell lavalder ettersom jeg ikke synes loven fungerer optimalt slik den er formulert og praktisert i dag.

Så både ja og nei ville blitt uriktige svar. Det riktige svaret er et «ja, forutsatt at…», og det skal jeg forklare nærmere nå.

Tysk modell

Jeg tror det kan være hensiktsmessig å senke den seksuelle lavalder til 14 år etter tysk modell. Dette innebærer ikke en ren senking av seksuell lavalder fra 16 til 14 på samme premisser som den praktiseres i Norge i dag. Den tyske straffeloven er derimot formulert slik at om en ungdom på 14 år har sex med en person opp til 21 år gammel, så er ikke det straffbart i seg selv. Man straffer ikke kategorisk basert på alder alene.

Er den eldre part derimot 21 år eller eldre, kan vedkommende straffes hvis noen, for eksempel den yngre parts foreldre eller den yngre part selv, reagerer og anmelder saken. Det må da begrunnes i at den yngre part er blitt presset eller manipulert til å ha sex. I slike tilfeller kan saken trekkes inn for retten, og man må se om det har skjedd maktmisbruk eller utnyttelse av sårbarhet hos den yngre part.

Men det er mer. Den tyske modellen gir også ungdommer helt opp til 18 år spesiell beskyttelse. Hvis man har sex med noen under 18 år ved å dra fordel av en sårbar situasjon, eller mot økonomiske gevinst, kan man også straffes.

Med andre ord vil de tanker jeg har argumentert for helt siden min første bloggpost om temaet, «Hvorfor den seksuelle lavalder bør senkes» tilbake i 2008, sørge for en sterkere beskyttelse av mindreårige enn hva den norske loven gjør.

Selv om jeg tror det kan være hensiktsmessig å senke seksuell lavalder til 14 år, så vil fortsatt ungdommene ha et særskilt vern opp til 18 år. Det vil altså ikke være fritt frem for en eldre part å ha sex med noen på 14, fordi terskelen for å bli stilt strafferettslig til ansvar for et overtramp vil være mye lavere enn om den yngre part er myndig.

Ergo mener jeg vi ivaretar den signaleffekten en seksuell lavalder gir ved at straffeloven tydeliggjør at mindreårige er sårbare og samfunnet ønsker å beskytte disse mot utnyttelse fra eldre parter, samtidig som man ikke kategorisk dømmer noen til straff basert kun alder.

Fordeler med tysk modell

Hva oppnår man med dette? Jo, man unngår at en 19-åring havner i fengsel fordi hun har sex med sin 15 år gamle kjæreste, bare fordi foreldrene ikke synes noe om det. Foreldrene kan fortsatt reagere, men en eventuell straff/dom vil ikke avgjøres av alder alene. Det vil avgjøres av kontekst.

Man vil dermed tvinge frem en større grad av individuelle vurderinger i sak til sak, heller enn å straffe kategorisk basert på aldersforskjell – i saker hvor man ofte ikke lytter til ønskene fra den yngre part. Eksempler på at den yngre part ikke ønsker å anmelde, men hvor den eldre part likevel straffes, finner vi blant annet i denne saken, denne saken og i denne saken.

Med mitt forslag til ny straffelov beskytter man også de som er 16 og 17 år mot utnyttelse fra en eldre part i større grad enn hva gjøres i dag, fordi disse da lettere vil kunne anmelde hendelsen om de mener å ha blitt presset/manipulert til sex.

Med et slikt lovverk ville man fortsatt fått straffet Rune Øygard for sin seksuelle omgang med den unge jenta, fordi man ville kunne påvise maktmisbruk, manipulering, og ikke minst det at jenta selv opplevde dette som misbruk. Samtidig ville man hatt en lavere terskel for å fått straffe en som Helge Solum Larsen, som hadde sex med en jente på 17 år og som hevdet at det var voldtekt selv om politiet henla saken. Man ville altså ikke trenge å bevise voldtekt, for så lenge jenta er under 18 år ville enhver form for press og manipulering, noe som gjør at den yngre part opplever hendelsen som «krenkende» eller uønsket, kunne være nok til å få den eldre part dømt.

Ingen naturlov

En seksuell lavalder på 16 år er ingen naturlov. Et flertall av europeiske land har seksuell lavalder på 14 eller 15 år. Våre naboland Sverige og Danmark praktiserer 15-årsgrense. Vi er omgitt av land som har funnet ut at ungdommer er modne nok til å bestemme over sin egen seksualitet allerede når de er 15 år gamle.

Hvorfor er man da plutselig en trussel mot samfunnet fordi man argumenterer for en straffelov i tråd med det våre naboland og flertallet av europeiske stater har? Spesielt når man i lovforslaget bygger inn ekstra vern mot utnyttelse av unge også over 16 år?

Dette handler også om å beskytte unges rettigheter over egen kropp og seksualitet. Jeg mener at vår seksualitet er så privat at når vi først er kommet godt inn i puberteten bør ikke staten kunne bestemme hvordan vi lever våre liv på dette området. Samtidig finnes det mange kyniske drittsekker der ute som ungdom trenger en beskyttelse mot. Derfor vil jeg ha en fleksibel lov som åpner for muligheten til å eksperimentere, også med eldre parter, men som samtidig sender tydelig signal om at ungdom under 18 år er spesielt sårbare. Er man vesentlig eldre, skal man vise stor aktsomhet på det seksuelle området.

Jeg vil fortsatt at en Rune Øygard skal straffes for å ha hatt sex med en jente på 14 år, men jeg vil ikke at en mann på 19 som har vært kjæreste med en jente på 14 skal settes i fengsel for å ha hatt sex med henne når også hun ønsket dette. Den tyske modellen ivaretar rettighetene til disse to 14-åringene i begge scenarioer.

Beskytter loven unge i dag?

I Norge har jenter sin seksuelle debut med noen som i snitt er 3 år eldre enn dem selv, og nesten 40% debuterer i en alder av 15 eller yngre. Det er da enkel matematikk å innse at svært mange av disse seksuelle relasjonene egentlig er straffbare. Lov om seksuell lavalder har derfor neppe som konsekvens å faktisk beskytte yngre mot sex med en eldre part. Derimot sørger den for å kriminalisere helt vanlig seksuell eksperimentering.

I Canada økte de i 2008 den seksuelle lavalder fra 14 til 16 år. Hensikten var å sørge for bedre beskyttelse mot seksuelle overgrep mot barn. Det er den samme argumentasjon vi hører hos de som vil tviholde på en absolutt seksuell lavalder på 16 år her til lands. De tror den beskytter unge mot overgrep. Vel, i Canada ble det gjennomført en undersøkelse for å se på seksualvanene til unge og om den nye lavalderen ville ha en preventiv effekt mot overgrep. Svaret var i praksis «nei»:

There is new research on this topic, just released last week and using data from over 26,000 adolescents surveyed in high schools in British Columbia, which suggests that when it comes to making choices about sexuality the decisions of 14- and 15-year-olds seem no worse than that of 16- and 17-year-olds. The evidence also suggests that the children who are most exposed to risk are actually much younger than 14, in fact they more likely to be less than 12. The new laws, with an age of consent of 16, don’t protect these kids any better than the old laws with an age of consent of 14. So the new laws provide protection to adolescents who don’t need and leave the more vulnerable children equally unprotected.

La oss se på detaljene. Tre prosent av de som hadde hatt sex hadde debutert før de ble 12 år gamle. Av disse rapporterte hele 40% å ha debutert med en person som var over 20 år gammel. Hos de som debuterte i en alder av 14 år var partneren i bare 1,3% av tilfellene over 20 år. Bare såvidt over 3% hadde debutert med noen over 18 år. Hos de som debuterte i en alder av 15 år var mindre enn 6% av tilfellene med en vesentlig eldre partner.

De som mistet retten til å kunne samtykke til sex med den nye canadiske straffeloven var nesten utelukkende ungdommer som uansett hadde sex med jevnaldrende. Mindre enn 2% av gutter og rundt 3-5% av jenter debuterte med en partner mer enn 5 år eldre enn de selv.

Men kan ungdommer under 16 år utvise stor nok ansvarlighet rundt sex? Ja, den canadiske studien tyder på det. Det var ingen forskjell i sannsynligheten for at deres seneste seksuelle opplevelse skjedde i ruspåvirket tilstand sammenlignet med ungdommer i alderen 16-17 år. Gutter i alderen 14-15 hadde vesentlig større sjanse for å bruke kondom enn de på 16-17 år, og yngre jenter som gikk på pillen var flinkere til å sørge for at guttene brukte kondom – sammenlignet med eldre jenter. Det var ingen statistisk signifikant forskjell på hvor mange jenter som ble gravide i den yngre gruppen (14-15 år) sammenlignet med den eldre gruppen (16-17 år). Det var heller ingen forskjell med tanke på kjønssykdommer.

Dette tyder altså på at lovendringen i Canada ikke hadde noen relevant beskyttende effekt fordi de som er mest utsatt for å bli utnyttet av mye eldre partnere uansett var beskyttet også med en lavalder på 14 år. Derimot fratok den nye loven ungdommer som ikke beviselig er mindre seksuelt ansvarlige, retten til å bestemme over sitt eget seksualliv.

En annen undersøkelse så på dette med seksuelle overgrep og unge som hadde sex med eldre i ulike europeiske land, og det er interessant å merke seg resultatet fra en dansk studie. Her fant man at 15,8% av jenter hadde hatt «ulovlige seksuelle erfaringer før de fylte 15 år» (som er den seksuelle lavalder i Danmark) med en «mye eldre partner». 9,2% av disse jentene rapporterte forsøk på, eller fullbyrdede, samleier. Hos gutter hadde 6,7% tilsvarende ulovlige seksuelle erfaringer med en mye eldre part, hvorav 4,2% var forsøk på eller fullbyrdede samleier.

Det interessante er at de aller fleste av disse opplevde ikke de seksuelle erfaringene som overgrep. I det store og hele var dette frivillig, ønsket seksuell eksperimentering gjort med viten og vilje av den unge tenåring. Dette betyr altså at vi i Norge, kanskje i enda større grad enn i Danmark, kriminaliserer seksuelle erfaringer som ikke oppleves som overgrep av den yngre parten selv. Det synes jeg er et alvorlig problem. Vi trenger et lovverk som ikke straffer uskyldige, men som samtidig kan fange opp de tilfeller der overgrep skjer.

Livstidsdom

En annen grunn til at jeg mener lovverket må endres, er at den eldre part straffes urimelig hardt. I den ferske straffesaken jeg innledet med risikerer jenta å bli stemplet som seksuell overgriper for resten av livet.

Mads Wam Schneider oppsummerer problemstillingen fint i en tråd på Facebook:

Kvinnen vil aldri kunne få en ren politiattest for å jobbe med barn. Ikke om fem år, ikke om ti, tyve eller femti år. Aldri. Dette er en livstidsdom for kvinnen. Attestreglene har de siste femten årene vokst som en kreftsvulst. Reglene er ikke lenger rasjonelle, moderate eller rimelige. Og på stadig flere områder utelukkes mennesker med seksualdommer. De kan aldri jobbe i barnehage, skole, barnevern, asylmottak, aldri være fosterforelder, aldri være leder eller trener i idrett, korps eller speider. Jeg tror ikke folk vet hvor amerikaniserte reglene er blitt.

Loven skiller altså ikke mellom en livsfarlig psycho som har voldtatt småbarn og en kvinne på 18 år som hadde sex med sin fire år yngre kjæreste. Begge nektes å ha tillitsforhold til barn. Finnes det noe annet samfunnsområde der vi generaliserer så kategorisk og hemningsløst? Selv i asylsaker blir mennesker behandlet som individer og får sin sak individuelt prøvet.

Selvfølgelig finnes det voksne som aldri skal jobbe med barn. Men

a) dette bør domstolen vurdere. Det bør ikke være noen automatikk i utestengelse når en kategori (seksuell omgang med mindreårige) kan romme alt fra himmel til helvete.

b) alle bør få tidsbestemt utestengelse, aldri livstid. Vi kunne brukt et lignende prinsipp som ved forvaring. Massemorderen ABB skal altså kunne få ny tillit dersom han oppfører seg pent, mens kvinnen som hadde sex med en 14-åring får altså livstid.

For ikke å snakke om den psykologiske belastning det må være for en ung tenåring å måtte sitte i avhør hos politiet og fortelle om sine seksuelle eskapader – med historien utbrodert i media og visshet om at det som fortelles kan få kjæresten til å havne i fengsel… Stakkars gutt. Det er kanskje der det reelle overgrepet skjer i en del slike saker.

Kriminell lavalder

I mitt forslag, basert på den tyske modellen, har jeg brukt 14 år som en absolutt nedre grense. Kanskje er dette for lavt. Selv om jeg mener at 14 år i best mulig grad vil løse problemet i begge ender, ser jeg at det kan være kontroversielt. Kanskje er 14 for ungt. Kanskje er ikke samfunnet rede for en slik seksuell lavalder, selv om det praktiseres i mange andre land som Tyskland, Albania, Østerrike, Bulgaria, Estland, Ungarn, Italia, Portugal, Serbia og mange flere.

Det jeg likevel ikke forstår er hvorfor man er strafferettslig ansvarlig i Norge når man er 15 år, men ikke kan ha sex med en eldre part før man er 16 år.

Tygg litt på dette: Hvis en 15 år gammel gutt voldtar en 20 år gammel kvinne, så kan han straffes for dette, fordi han regnes for å være moden nok til å forstå konsekvensene av sin handling. Hvis han derimot innleder et forhold til kvinnen og de har gjensidig frivillig sex, vil hun straffes for dette fordi hun har utnyttet et barn som ikke er i stand til å forstå konsekvensene av sin handling.

Det henger ikke helt sammen.

Jeg kan akseptere at en seksuell lavalder på 14 år, med særskilt vern opp til 18 år kan virke feil for noen. Men det er helt uforståelig at vi skal ha en kriminell lavalder som er lavere enn seksuell lavalder. Utøver en 15-åring vold mot noen, er ungdommen selv ansvarlig, men om en eldre partner suger 15-åringen, er ungdommen et offer og den eldre part straffes. Det virker svært selvmotsigende og tilfeldig.

Jeg mener altså at den seksuelle lavalder uansett bør senkes til 15 år hvis vi praktiserer lovverket kategorisk akkurat som i dag. Seksuell lavalder bør være lik kriminell lavalder. Men om vi innfører en glidende overgang etter tysk modell, mener jeg at en absolutt lavalder på 14 år er fornuftig, så lenge man har en særskilt beskyttelse opp til 18 år.

Konklusjon

I svaret til min «Evilworm» avsluttet jeg med å skrive:

Jeg håper det var oppklarende.

Og svaret jeg fikk var:

Screenshot 2014 05 27 21 28 45

Sukk.

Det demonstrerer hvor vanskelig det er å drøfte denne type saker, fordi folk ønsker ikke å høre de nyanserte svarene. De vil ha de enkle og simple løsningene hvor man kan skille folk i grupper av gode og onde, uskyldige og overgripere. Men verden er ikke slik, og det bør også jussen reflektere.

Vi trenger et lovverk robust nok til å kunne straffe de som utnytter yngre parter seksuelt. Men vi trenger også et lovverk fleksibelt nok til å innse at alle mennesker er forskjellige, og at modenhet, erfaring og kontekst er minst like viktig som alder alene når det kommer til noe så privat og skjørt som seksualiteten vår. Det er etter mitt syn galskap at staten bruker tid og ressurser på å straffeforsølge frivillig tenåringssex, mens de kan utsette etterforskning av grove voldtekter og seksuelle overgrep i åresvis.

Vårt samfunn er ikke tjent med å skape ofre der hvor det ikke var ofre i utgangspunktet, og vi er heller ikke tjent med at ungdom over 16 fortsatt har en for svak beskyttelse mot seksuell utnyttelse av godt voksne individer. Det er det på tide å gjøre noe med.


Oppdatering:

Jeg ble tipset om en NOU fra 1997 hvor Straffelovens paragrafer rundt seksuallovbrudd ble revurdert. Her gikk faktisk flertallet inn for å senke seksuell lavalder til 15 år:

Utvalgets flertall går i «Seksuell lavalder» i punkt 3.6.3 inn for at den seksuelle lavalder senkes fra 16 år til 15 år, og at det gis én straffebestemmelse om seksuell omgang med mindreårige med en høy strafferamme. Etter flertallets syn bør unge over 15 år ha frihet til å kunne utforske sin seksualitet og gjøre frivillige seksuelle erfaringer. Beskyttelseshensyn tilsier ikke at seksuell omgang med unge over 15 år bør straffsanksjoneres, forutsatt at den seksuelle omgangen er frivillig. Seksuelle overgrep mot unge over 15 år vil rammes av de generelle overgrepsbestemmelsene i kapittel 19 som ikke er knyttet til en bestemt aldersgrense, f.eks. incest, voldtekt eller misbruk av overmaktsposisjon. Ved anvendelsen av de generelle overgrepsbestemmelsene vil ung alder i utgangspunktet være et bevismoment ved vurderingen av handlingens karakter av overgrep. Hvis forslaget blir vedtatt, vil den seksuelle lavalder bli den samme i Norge som i de øvrige skandinaviske land. Utvalgets mindretall, Lisbeth Bang og Grete Kvalheim, går inn for å beholde gjeldende seksuelle lavalder på 16 år.

Og lenger nede i drøftingen:

Senking av lavalderen til 15 år medfører ikke at ungdom som har fylt 15 blir strafferettslig ubeskyttet mot overgrep. En slik lovendring vil innebære at seksuell omgang med ungdom over 15 år ikke er straffbar alene på grunn av alder, men forholdet vil likevel kunne være straffbart som voldtekt, misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold eller som biologisk eller sosial incest. En seksuell lavalder på 15 år innebærer at ungdom som har fylt 15 år vil få den samme frihet til å gjøre seksuelle erfaringer som dagens 16-åringer.

[…]

Beskyttelseshensyn tilsier etter flertallets mening ikke at 16 år opprettholdes som seksuell lavalder. Etter flertallets syn er dette et selvstendig argument for å senke lavalderen. Kriminaliseringen bør på dette området ikke gå lenger enn det sentrale beskyttelseshensyn tilsier. Forutsatt frivillighet, er det her tale om handlinger som generelt ligger innenfor den alminnelige handlefrihet. Variasjoner i modenhetsutvikling hos ungdom er etter flertallets syn ikke et avgjørende moment for en høy lavalder, nærmest for sikkerhets skyld. Fremfor et absolutt forbud som også rammer dem som er modne nok til å gjøre seksuelle erfaringer, bør seksuelle overgrep mot unge – 15, 16 og kanskje også 17-åringer – rammes som overgrep hvor mindreårighet ikke er et avgjørende vilkår for straffbarheten.

En straffesak med tiltale for seksuell omgang med en 15-åring, bare på grunn av mindreårighet, vil kunne være meget belastende for ungdom i denne sårbare alderen. I en straffesak vil vedkommende ungdom sannsynligvis oppleve å ha liten integritetsbeskyttelse. Hvis den seksuelle omgang var frivillig, og vedkommende ungdom var tilstrekkelig moden til å ha seksuell omgang, er det vanskelig å tenke seg at strafforfølgning vil kunne medføre annet enn negative og uheldige konsekvenser for de berørte parter. En slik situasjon er ikke upraktisk, f.eks. for unge som har gjort homoseksuelle erfaringer. De hensyn som ligger til grunn for straffereglene om beskyttelse av mindreårighet foreligger ikke i et slikt tilfelle.

Justiskomiteen valgte likevel å gå for mindretallets innstilling og beholdt derfor den seksuelle lavalder på 16 år i strid med våre nabolands vurderinger.


Mer relevant lesestoff:

Teenage sex and Dutch courage: From an early age, youngsters in the Netherlands talk openly with their parents about sex. We have much to learn from their approach, says Susan Marling

Age of Consent – Psychologist Jesse Bering on What the Law Says Versus What the Science Says

Why the Age of Consent Should be Lowered to 14

The Current Age of Consent of 16 Doesn’t Protect Young People, It Criminalises Them

Hvileløs jakt etter det riktige straffenivået