Screenshot 2014 07 13 18 43 23

(21.11.2017: Ettersom enkelte lenker er tatt ned etter at bloggposten ble skrevet, har jeg oppdatert disse til å peke til Wayback Machine sine cachede versjoner.)

Jeg sitter og rydder i gamle mailer, og kom over et tips om en liten bloggpost hos Carina Dahl. En rask gjennomlesning ga meg lyst til å skrive et par ord om Carinas opplevelser fordi bloggposten hennes så tydelig viser hvordan man lar seg lure av tullete alternativ behandling om man ikke aktivt passer på å tenke kritisk rundt de påstander man møter.

Å evne å tenke kritisk krever kunnskap og trening. Det kommer ikke av seg selv, og jeg håper jeg her kan gi deg noen verktøy slik at ikke også du lar deg lure slik Carina ble lurt.

I sin korte bloggpost viser hun i praksis de 3 gylne regler for alternativbehandlere:

1) Styrke immunforsvaret

Carina skriver i sin bloggpost fra mai 2013 om «The Light Clinic» drevet av Jan Ronny Kullebund. Han tilbyr blant annet noe som heter Biophoton Lysbehandling:

Med Biophoton Lysbehandling behandles ikke sykdommer og symptomer, men gjenoppretter kroppens immunforsvar til å kunne kjenne igjen og løse problemene på egen hånd.

Jepp. Selvsagt brukes den mest utslitte klisjé i hele alternativriket: «gjenopprette kroppens immunsforsvar».

Hvorfor er alternativbehandlere så glade i å vise til at behandlingen de selger styrker eller gjenoppretter kroppens immunforsvar? Vel, svaret på det er enkelt. De aller fleste lidelser og symptomer går over av seg selv, eller går inn i bedre perioder av varierende varighet. Så ved å ta betalt for å gjøre noe, hva som helst, og så la pasienten vente, vil de aller, aller fleste lidelser og symptomer bli bedre. Kortvarig eller permanent. Og så kan alternativbehandleren ta æren for dette og hevde at det var deres behandling som «styrket immunforsvaret» og sørget for bedringen.

Det er akkurat diffust nok, og lekmannmedisinsk nok, til at pasienten svelger agnet og lar seg overbevise.

Problemet er bare at påstanden ikke gir noen egentlig mening medisinsk sett. Det er ingenting som heter å styrke immunforsvaret. Med unntak av de få som virkelig har et immunsystem som er svekket enten av stress, alvorlig feilernæring, kroniske sykdommer (eller immunhemmende sykdommer som AIDS), eller som tar legemidler for å hemme immunforsvaret etter organtranplantasjon, så har vi ikke et immunforsvar som kan være både svakt og sterkt. Immunforsvaret er i balanse, og fungerer i all hovedsak optimalt hos oss alle.

«Å styrke immunforsvaret», i den grad det var mulig, vil sjelden føre til noe godt da man i så tilfelle ville kunne trigge både autoimmune sykdommer og allergier.

Hvis immunforsvaret er hemmet på noe vis, så skyldes det en konkret underliggende årsak. Et virus, en genetisk feil, feilernæring eller livsstil. Da må dette problemet løses før immunforsvaret normaliserer seg. Man kan ikke angripe problemet ved å fokusere på immunforsvaret selv. Det er alt for komplekst og balansert til at det vil hjelp å prøve å «styrke» noen del av det. Man må derimot helbrede en infeksjon, endre alvorlige mangler ved kostholdet, redusere stress eller få behandling for skader på organer.

Det finnes rett og slett ingen behandling som heter «å helbrede immunsystemet». Et svekket immunsystem er bare et symptom, ikke et problem i seg selv, og er ikke et problem hos de aller fleste nordmenn.

Det finnes derfor bare to måter å «styrke immunforsvaret» på:

1) Behandle underliggende sykdom/problem.
2) Vaksinere.

Alle andre metoder, fra kosttilskudd til alternativ behandling, er bullshit. (Og nei, lider du av alvorlig feilernæring er løsningen ikke kosttilskudd. Det er å legge om dietten.)

2) Dikte opp sykdom og kur

Men så kommer det virkelige gullkornet hos bloggeren:

Da jeg var der første gangen fant vi en bakterie i kroppen min som jeg egentlig ikke hadde merket noe til, men i gjennom lysbehandlingen satte kroppen i gang å fjerne denne bakterien..

Da jeg kom tilbake forrige uke så hadde kroppen kvittet seg med denne bakterien.

Dette er så genialt at jeg nesten må beundre alternativbehandlere litt for å ha kommet opp med et så fantastisk markedføringstriks. De dikter opp en sykdom som ikke finnes, og så tilbyr de en kur mot denne fiktive sykdommen. Dermed vil de alltid finne noe å behandle hos pasientene sine, og de vil alltid lykkes. Kanskje pasientene ikke blir friske fra det de egentlig søkte behandling for, men det er da ikke alternativbehandlerens problem. Han eller hun har uansett kurert noe, og pengene klinger i kassa.

Slike fiktive diagnoser kan være ulike matintoleranser, «toksiner», «el-allergi», ubalanse i energier, «kronisk borreliose», «whiplash», «lekk tarm», amalgamforgiftning, KISS/KIDD, uforløste traumer etc. Listen er lang.

Jeg skrev litt om dette i min bok «Placebodefekten»:

Et annet poeng er at alternativ tenkning ofte også medfører fiktive årsaker til lidelser. Det å være redd for mye av det moderne liv, som mobilstråling, moderne dyrket og prosessert mat, farlige «kjemikalier», vaksiner og annet, henger ofte uløselig sammen med troen på alternative behandlingsmetoder. Har man først valgt seg et verdensbilde som er basert på subjektive følelser, konspirasjonstenkning eller ren vitenskapelig kunnskapsløshet, så vil gjerne både problemer og løsninger springe ut av det samme verdensbildet.

Hvis man derfor er redd «toksiner i omgivelsene» slik at det gir en noceboeffekt med tilhørende helseplager, så vil dette også kunne helbredes av en alternativ behandler som snakker samme språk og tilbyr for eksempel såkalt «detox» for å fjerne disse giftstoffene fra kroppen. Ved å gi inntrykk av å behandle pasienten for sine innbilte sykdomsårsaker, kan de fjerne eller redusere noceboeffekten og på den måten og gjøre pasienten friskere. Det er en god ting, men pasienten hadde ikke blitt syk i utgangspunktet om han hadde forholdt seg til et vitenskapelig verdensbilde og sett på hva forskning og fakta forteller oss om eksempelvis elektromagnetisk stråling eller «skumle» tilsetningsstoffer som aspartam.

Noen av de som sverger til ikke-vitenskapelige forklaringsmodeller, lever i sin egen verden hvor de fort kan påføre seg selv sykdom gjennom irrasjonell frykt. Samtidig har de tilgang til et eget alternativt helsevesen som kan behandle dem. Alt dette bidrar til å forsterke synet på at de har rett, for de ser at de både blir syke av det de tror de blir syke av, og de blir friske av behandlingen de tror på. Det er en overbevisende effekt om man først er fanget i denne spiralen, men i virkeligheten er de ofre for et intrikat samspill som er bygget på pseudovitenskap og overtro. Noceboeffekten gir sykdom, og placeboeffekten helbreder.

Det er en vakker, sluttet sirkel av svada.

Carina blir altså fortalt at hun er infisert med en bakterie hun ikke selv visste om eller hadde noen plager fra. Men det er irrelevant, fordi alternativbehandlerenes viktigste våpen er å passe på at alle er syke – uansett om de føler seg aldri så friske. Alle feiler alltid noe, enten de vet det eller ei.

En god alternativbehandler finner alltid noe å behandle. Dette er en av de mest kritikkverdige sidene ved alternativbransjen. Den bidrar til å sykeliggjøre ellers friske mennesker. Den skaper angst og uro hos pasienten – og dermed også økt vilje til å kvitte seg med penger for å bote på dette. Ekstremt kynisk.

Kongen av dette tullet er kanskje «Dr» Robert Young med sin syre/base-teori hvor fullstendig inkompetente mikroskopister kikker på en dråpe blod fra pasienten, og finner alltid ut at pasienten lider av sur kropp. De røde blodlegemene er i ferd med å bli til sopp, hevder de i all sin absurditet. Dermed må pasientene kjøpe hans overprisede grønnsakspulver («supergreens») for å bote på det fiktive helseproblemet. Kvalmende genialt.

Men Carina er fornøyd og imponert, for etter bare en behandling er bakterien hun ikke visste hun hadde og som bare finnes i Kullebund sin fantasi borte.

3) Spille på oddsene

Carina skriver videre:

Noe litt spesiellt var at jeg hadde slitt litt med korsryggen før jeg kom til mitt andre besøk, og da Ronny “sjekket” meg med lysbehandlingen så fant han så klart dette.
UTEN at jeg hadde sagt ett ord.
Det var meget interessant…
Så nå gjorde vi samme greie, og behandlet med lys dette, så får vi se om jeg blir bedre :-)

Kullebund finner altså ut at Carina sliter med smerter i korsryggen. Hvordan kunne han vite det? Vel, det er bare å spille på oddsene.

Dette skriver jeg også om i «Placebodefekten»:

Rundt 60−80 prosent av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Halvparten har hatt vondt siste år, og rundt 40 prosent siste måned. Så mange som 15−20 prosent har problemer med ryggen til enhver tid, mens det for de fleste er slik at smertene kommer og går i varierende grad.

Ved å si at Carina har vondt i ryggen vil han ha omtrent 50/50 sjans for å få rett. Og om man legger til litt slingringsmonn med tid, altså at pasienten har hatt vondt i ryggen tidligere selv om det er bra akkurat nå, vil behandleren nesten alltid kunne treffe en innertier.

Med andre ord: Påstår man at en pasient har ryggvondt vil man ha svært gode sjanser for å få rett. Tar man med at slike plager gjerne også kan oppfattes av et trent øye ved å se på ganglag, måten pasienten setter og reiser seg opp på, eller andre visuelle signaler, vil sjansen for fulltreffer øke enda mer.

Det er lett å forstå at Carina ble imponert over at Kullebund så at hun hadde vondt i ryggen hvis man ikke tenker kritisk og statistisk over dette. Men gjør man det, vil trikset fort gjennomskues, og hans diagnose er ikke lenger så imponerende.

Nå fremgår det ikke hvilke andre plager han eventuelt påstod at hun hadde, men det er ikke uvanlig at flere vanlige plager foreslås, og så husker pasienten bare de som viser seg å stemme. Kanskje Kullebund også antydet at hun var plaget med X, Y og Z, men ettersom de ikke var korrekte, blir de heller ikke nevnt av Carina i bloggposten.

Kanskje han ikke en gang sier hun lider av X, Y og Z, men heller fremmer det som spørsmål. Da har han ikke noe å tape. Hvis han har rett, som han hadde med korsryggen, vil spørsmålet bli oppfattet som en påstand heller enn et spørsmål. Men om pasienten ikke har vondt i ryggen, blir det bare et «nei», og så er det glemt. Enkel psykologi.

Dette er egentlig en slags cold reading på samme måte som klarsynte opererer, og det minner meg veldig om da healer Gunnar Henriksen skulle diagnostisere og helbrede meg. Han kastet også frempå de aller mest sannsynlige steder mennesker i den vestlige verden har smerter, en etter en, men i mitt tilfelle bommet han på alle. Mot alle odds (og han ble ikke glad). Den historien kan du lese i denne bloggposten.

Konklusjon

Så der har du tre vanlige alternativtriks samlet i et par korte besøk fra Carina Dahl hos The Light Clinic i Drammen.

Jeg håper denne kjappe gjennomgangen gjør deg litt bedre rustet til å selv gjennomskue disse triksene fra noen som vil lure fra deg penger ved å selge slangeolje.

Han en fortsatt god sommer!