Har vaksiner redusert dødelighet? En analyse av ViktigViten sin YouTube-video.

Er det vaksiner som har redusert dødeligheten i den vestlige verden de siste hundre år? Kan vi takke vaksiner for at vi lever så lenge som vi gjør i dag? En video publisert på YouTube hevder at vaksiner ikke spilte noen rolle i nedgang i dødelighet, og det er en påstand som er både riktig og samtidig veldig feil. La oss se litt nærmere på akkurat det.

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 33 38

For en tid tilbake tok jeg for meg Covidfilmen og viste at den var spekkfull av feilaktige påstander, misforståelser og regelrette løgner, alt basert på særdeles dårlige kilder. De som laget Covidfilmen kaller seg ViktigViten og publiserte tilbake i januar en ny video om Vaksinasjon og dødelighetskurver.

I denne videoen hevder de at det er en løgn at vaksiner reduserte dødeligheten utover på 1900-tallet, og at Folkehelseinstituttet (FHI) og leger som Jørgen Skavlan farer med løgn når de hevder at vaksiner har økt levealderen vår.

Disse påstandene er ikke nye, og på internett florerer det av artikler og videoer med det samme budskapet. Ja, jeg blogget til og med selv om dette tilbake i 2013, så denne bloggposten blir litt gjentakelse av det jeg skrev da, men også med mye nytt. I tillegg har jeg snakket om denne misforståelsen rundt vaksiner og dødelighet i foredrag i både inn- og utland i mange år.

Jeg skal her gå gjennom de fleste påstander og skjermbilder i videoen, og se litt på hva som er sant, hva som er usant, og hvor ViktigViten bommer i sin analyse.

ViktigViten og kildebruk

Før vi ser på selve videoen er det verdt å ta en kikk på hvordan ViktigViten forholder seg til kilder. I videoens siste bilde kan vi lese:

ViktigViten jobber for å få gjort viktig informasjon tilgjengelig og forståelig.

Dette er jo en prisverdig målsetning, men når de går så til de grader overfladisk og uredelig til verks som de gjør, hvor de først bestemmer seg for en konklusjon, og deretter plukker de statistikkene som støtter opp under denne, så er ikke det å drive opplysningsarbeid.

Når de aktivt, både i Covidfilmen og i denne videoen, unnlater å nevne alt som strider imot deres konklusjon, så er det ikke synliggjøring av «viktig informasjon», men promotering av desinformasjon.

Under YouTube-videoen kan vi lese:

Har vaksinene redusert dødeligheten av infeksjonssykdommer? Denne filmen inneholder ingen egne påstander. Den inneholder bare informasjon med referanser. Referansene som er brukt i filmen følger vedlagt:

USA-statistikk: https://www.cdc.gov/nchs/data/vsus/vsrates1940_60.pdf
Norge-statistikk: https://www.ssb.no/a/histstat/sos/sos_010.pdf
«Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene», «Helsestatistikk» for de enkelte årene.

Dette er ikke referansene som er brukt i filmen. Den nevnte USA-statistikken har bare tall frem til 1960, mens grafene i videoen går frem til 1970. Norge-statistikken har bare data frem til 1955. Ja, de oppgitte rapportene ble publisert i hhv 1968 og 1961, og det ville være rart om disse viste statistikk for fremtiden.

«Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene» ble også bare publisert frem til 1961, og anses i dag ikke for å være veldig objektive og pålitelige.

Å oppgi «Helsestatistikk» som en kilde, er også omtrent like verdifullt som å oppgi «Google» som en kilde.

Dette er altså en særdeles merkelig måte å oppgi kilder på, når kildene hverken er relevante for innholdet i videoen, det finnes mer moderne analyser som er lett tilgjengelig på mange andre nettsider, og kildene de har brukt er innscannede skrivemaskinsdokumenter på hundrevis av sider. Kanskje ViktigViten ikke egentlig ønsker at seerne skal sjekke kildene selv…

La oss så dykke ned i selve videoen.

Tuberkulose i USA

De starter med å se på dødelighet av diverse epidemiske sykdommer i USA i perioden 1900-1970. Først tuberkulose:

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 33 58

Her ser vi at dødeligheten av tuberkulose sank betydelig allerede før en vaksine ble innført. Dette er riktig. Dødeligheten fra både tuberkulose og veldig mange andre smittsomme sykdommer sank betydelig før introduksjon av vaksiner av flere grunner.

De viktigste er bedre hygiene, bedre ernæring, pasteurisering av melk, bedre kjøtthygiene, rent vann, og bedre medisinsk behandling. Hygiene og rent vann hadde enormt mye å si for begrensning av smitte, men for de smittsomme sykdommene som skyldtes bakterier, noe tuberkulose gjør, hadde også antibiotika stor betydning.

Antibiotika mot tuberkulose, streptomycin, ble innført i 1944, og ser vi på grafen over er det en liten knekk akkurat rundt 1945 hvor dødeligheten synker enda raskere enn tidligere. Fra begynnelsen av 1950-tallet ble kombinasjonsbehandling med ulike typer antibiotika vanlig.

Men også før introduksjon av antibiotika ble behandling for å redde livet til folk med tuberkulose stadig bedre, blant annet gjennom oppdagelsen av røntgenstråling og massive lungescreeningprogrammer knyttet til dette i USA – og i Norge.

Så tuberkulose kunne både diagnostiseres og delvis behandles tidlig. Problemet var at denne behandlingen kunne være svært belastende, med blant annet kirurgi på lunger. Men et enda viktigere tiltak mot spredning av smitte var at folk med tuberkulose ble isolert i sanatoriumer med en behandling som kunne vare fra 6 måneder til to år. Ikke særlig trivelig.

Dette er også er særdeles viktig poeng med vaksiner. Selv om det finnes god behandling for mange av sykdommene vaksiner beskytter mot, så er behandling bare aktuelt når man først er blitt syk. Med vaksiner slipper man å bli syk i det hele tatt. Det er en stor bonus.

Vaksine mot tuberkulose?

I grafen ser vi at vaksine mot tuberkulose ble introdusert i USA i 1953. Men dette er bare tull. Den første vaksinen mot tuberkulose, BCG-vaksinen, ble først laget og brukt i Frankrike i 1921, og var altså i bruk helt siden da, også i USA. Men i USA hadde vaksinasjon mot tuberkulose aldri særlig utbredelse. De hadde aldri noe massevaksinasjonsprogram mot tuberkulose, så denne grafen er ganske meningsløs i en vaksine-kontekst.

I 1953 introduserte USA derimot et overvåkingsprogram for tuberkulose, med skikkelig registrering av smittede, syke og døde, og det er kanskje det ViktigViten har tatt årstallet fra. Men ingen ny vaksine eller vaksineprogram ble introdusert i USA dette året.

USA er derfor er meningsløst eksempel å bruke ettersom de aldri har vaksinert i særlig grad mot tuberkulose. Men ser vi på andre deler av verden blir vaksinens effekt mer tydelig, selv den dag i dag.

Det er rundt 10 millioner tilfeller av aktiv tuberkulose årlig, og det er beregnet at rundt 2 milliarder mennesker (nesten en tredjedel av verdens befolkning) bærer på latent tuberkulose. (Muligens inklusive meg, ettersom jeg alltid har testet positivt på pirquetprøven og dermed var den eneste i klassen min som ikke fikk BCG-vaksine.) Rundt 10% av de med latent tuberkulose opplever at sykdommen reaktiveres senere i livet.

BCG-vaksinen gis til nyfødte i de områder av verden hvor tuberkulose fortsatt er mest utbredt, og beskytter dem mot barne-versjoner av tuberkulose. I 2002 ble det vaksinert rundt 100 millioner barn, og i følge en metaanalyse publisert i The Lancet forhindret det ca 30.000 barn å dø før de fylte fem år. Denne effekten er størst i sørøstasia, Afrika sør for Sahara, og vestlige deler av Stillehavet, hvor risiko for tuberkulose og vaksinedekningen er høyest.

Men vaksinen har begrenset varighet og beskytter ikke mot aktiv lunge-tuberkulose hos voksne, som er den viktigste driveren av smitte og viktigste årsak til dødsfall.

Oppsummert så bommer altså ViktigViten på flere områder:

  1. Vaksinering mot tuberkulose ble ikke innført der i 1953, og har aldri vært særlig utbredt i USA.
  2. BCG-vaksinen har begrenset effekt i å hindre spredning av tuberkulose og dødsfall hos voksne.
  3. Vaksinen gitt til nyfødte har likevel en betydelig effekt i å beskytte barn mot tuberkulosedødsfall i flere deler av verden den dag i dag.

Meslinger i USA

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 34 18

Dødeligheten fra meslinger falt også betydelig lenge før en vaksine ble introdusert, men her er årsaken primært bedre behandling. Meslinger dreper mest små barn som får komplikasjoner og sekundærinfeksjoner fordi immunforsvaret svekkes ved en meslingeinfeksjon. Det som oftest fører til død er lungebetennelse. Igjen har antibiotika vært en særdeles viktig faktor i hvorfor dødeligheten av meslinger sank.

Men her overser ViktigViten et helt sentralt moment for denne debatten: Selv om dødeligheten sank før innføring av meslingevaksine i 1963, sant ikke antall meslingetilfeller. Bedre hygiene, rent vann, renere mat osv hadde praktisk talt ingen effekt på meslingesmitten, fordi dette viruset er så ekstremt smittsomt. Ergo ble like mange syke i hele perioden hvor grafen viser redusert dødelighet. Det var heldigvis bare færre som døde av sykdommen.

Alt kan ikke måles i dødsfall. Rundt 20-30% av barn som får meslinger får komplikasjoner, og rundt 1 av 20 ender opp på sykehus med lungebetennelse. Rundt 1 av 5000 får hjernebetennelse, og rundt 20-40% av disse får en permanent hjerneskade, døvhet eller lammelser. Selv om bare rundt tre per ti tusen (0,03%) smittede dør av meslinger her i vår del av verden, så var og er det altså en betydelig andel som blir alvorlig syke og ender opp på sykehus.

Alle disse komplikasjonene med lungebetennelse, sykehusopphold og hjerneskader var et like stort problem også før vaksinen ble innført, selv om dødeligheten i seg selv hadde sunket. Først ved introduksjon av meslingevaksinen raste antall smittede til nesten null, og folk slapp risikoen med alle disse alvorlige komplikasjonene.

Blant underernærte bare i andre deler av verden ligger dødeligheten på mellom 4 og 10%, og i land med vesentlig dårligere helsevesen kan dødeligheten fra meslinger være så høy som 20%.

Ja, i perioden 2000 til 2015 førte massive vaksineprogram i den tredje verden til at meslingetilfeller sank med 79 prosent globalt, og det er estimert at over 20 million barn slapp å dø fordi de fikk vaksinen. Dette skyldtes ikke «bedre hygiene» osv, fordi man kan sammenligne dødeligheten i de samme land med uvaksinerte barn med samme levestandard.

Wakefield-effekten

USA erklærte meslinger for utryddet i år 2000, men så kom en av ViktigViten sine helter på banen, Andrew Wakefield, og lurte en hel verden til å frykte at MMR-vaksinen kunne gi barn autisme. Etter dette så vi at vaksinasjonsgraden sank, og når da turister fra andre land tok med seg meslingesmitte inn i USA, var det grobunn for epidemiske utbrudd i områder med lav vaksinedekning. Dette pågår den dag i dag med mindre utbrudd i ulike deler i USA stadig vekk.

Mange husker kanskje «Disneyland-utbruddet» i USA i 2015, og der endte 20% av barna opp på sykehus med alvorlige komplikasjoner, blant annet lungebetennelse, selv om ingen døde. De aller fleste smittede var ikke vaksinert.

Så la oss se litt på sammenhengen mellom meslingevaksinen og antall meslingetilfeller i USA:

1024px Measles cases graph svg

Her ser vi igjen at dødelighet (blå linje) riktignok sank betydelig allerede før vaksinen ble introdusert i USA i 1963. Men antallet smittede (rød linje) lå stabilt frem til vaksinering startet – og raste da til nesten null.

Vi kan se det samme i f.eks. Storbritannia:

Skjermbilde 2011 03 12 kl 15 46 441

Her kan vi også se på effekten av Wakefields desinformasjon hvor vaksinedekningen sank ganske dramatisk like etter år 2000 da hans budskap fylte aviser over hele verden:

Skjermbilde 2011 03 12 kl 15 59 571

Og hvordan påvirket det antall smittede? Det kan vi se her:

Skjermbilde 2011 03 12 kl 15 58 401

En dramatisk økning noen år etter at vaksinedekningen sank, noe som igjen tydelig viser sammenheng mellom nettopp vaksinedekning og antall smittede selv i moderne tid. Meslinger er så smittsomt at man må ha 95% vaksinedekning for å oppnå flokkimmunitet. Gang på gang ser vi at når dekningen synker lavere enn dette, får vi meslingeutbrudd både i Europa og USA.

Går vi tilbake til USA kan vi se på noen andre grafer som viser sammenhengen mellom antall smittede og vaksinasjon:

Skjermbilde 2011 03 12 kl 18 03 061

I grafen over ser vi igjen tydelig den dramatiske reduksjonen i antall smittede etter at meslingevaksinen først ble tatt i bruk i 1963. Vi ser det samme i Canada:

Skjermbilde 2011 03 12 kl 18 06 331

Her ser vi også hvordan introduksjon av en dose nummer to senket smitten ytterligere fra slutten av nittitallet.

Og selv om dødeligheten fra meslinger sank betydelig i første halvdel av 1900-tallet, så ville USA fortsatt sett rundt en halv million smittetilfeller og rundt 4-500 dødsfall årlig fra meslinger om ikke folk ble vaksinert. Grunnet vaksine er tallet på smittede på noen få titalls tilfeller og meslingedødsfall i USA ligger nå på null.

Så igjen bommer altså ViktigViten på noen sentrale punkter:

  1. Effekten av vaksiner handler ikke primært om dødelighet, men minst like mye om redusert smitte og sykdom, noe som sparer folk for lidelse og helseskader, men også helsevesenet fra å bli overbelastet.
  2. Selv om dødeligheten sank betydelig før vaksinen ble tatt i bruk mot meslinger, så var ikke dødeligheten null. Det skjedde første etter at man begynte å vaksinere.
  3. I land med dårligere helsevesen, fattigdom og dårlig ernæring, er dødeligheten fra meslinger fortsatt ekstremt høy, og den mest effektive løsning er massevaksinasjon av barn.

Kikhoste i USA

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 34 38

Her ser vi samme problem som tidligere. Ja, dødeligheten sank før vaksinen ble innført på slutten av 40-tallet, men antallet sykdomstilfeller gjorde ikke det:

Skjermbilde 2011 03 12 kl 20 25 461

Kikhoste er en grusom sykdom å få. Den kalles også hundredagershoste, og når små barn smittes ender en del opp med å hoste så mye at de til slutt dør av kvelning. Men selv om de overlever er det en lang lidelse de må gjennom, og dette unngår vi nå ved at vi har en relativt effektiv vaksine som reduserte antall syke med over 90% på veldig kort tid.

Og selv om dødeligheten fra kikhoste sank betydelig i første halvdel av 1900-tallet, så ville USA fortsatt sett rundt 185.000 kikhostetilfeller og 4.000 dødsfall årlig fra kikhoste om ikke folk ble vaksinert. Grunnet vaksine er tallet på smittede rundt 15.000 og kikhostedødsfall nå på bare rundt 20-30 årlig.

Så ja, dødeligheten sank mye før vaksinen kom, men verden ville likevel sett veldig annerledes ut i dag uten vaksinering.

Så går videoen over fra å se på USA til å se på Norge.

Difteri i Norge

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 35 03

Igjen ser vi at dødeligheten fra difteri i Norge sank betydelig allerede før vaksinering startet. Frem til slutten av 1800-tallet var dødeligheten hos barn på hele 20-30%, men i 1895 ble det innført behandling med antitoksinserum og dødeligheten sank til 5-10%.

Under 2. verdenskrig var det en epidemi av difteri i Europa, noe vi også ser på grafen over, og dødeligheten lå da på rundt 3%.

Men informasjonen ViktigViten gir er heller ikke her korrekt. I videoen sies det at vaksinering startet i 1952, men det er ikke helt riktig. Difterivaksinen ble riktignok inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952, men allerede under krigen ble det innført obligatorisk vaksinering av alle skolebarn og omfattende vaksinering av voksne i hele landet. Omfattende vaksinering startet altså hele 10 år tidligere enn det ViktigViten hevder.

Som vi ser på grafen ser det ut til å ha hatt en betydelig effekt hvor den store økningen i smittetilfeller under krigen ble eliminert fort og effektivt.

Meslinger i Norge

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 35 15

Selv om dødeligheten fra meslinger falt betydelig også i Norge før vaksinen ble tatt i bruk i 1969, var det hele 20-30.000 meslingetilfeller årlig, 20-30 tilfeller av alvorlig hjernebetennelse (som altså i blant førte til døvhet, lammelser osv), og 5-10 dødsfall årlig i Norge de siste femten årene før vaksinen kom. Alle disse tallene har i praksis falt til null etter vaksinens inntog.

Husk at pre-vaksine fikk rundt 97% av alle barn som ble født meslinger. Helt uavhengig av ernæring, rent vann og god hygiene, ble praktisk talt alle smittet.

ViktigViten viser atter en gang til grafer for dødelighet, men ser vi på grafer for antall smittede ser vi igjen at smittetallene gikk rett i bakken først etter at man begynte å vaksinere, og spesielt etter at MMR-vaksinen ble innført i 1983.

Meslinger 2018

Med andre ord, uten meslingevaksine ville vi i dag fortsatt ha sett noen tusen sykehusinnleggelser av barn med meslinger hvert år, noen hundre tilfeller med alvorlig lungebetennelse og andre sekundærinfeksjonerårlig, noen titalls tilfeller med hjernebetennelse i året, og en håndfull årlige dødsfall. Og husk, dette er primært hos små barn.

Kikhoste i Norge

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 35 27

Før vaksinering ble rundt 90% av alle norske barn smittet av kikhoste. Og i 1949 ble det meldt om nesten 50.000 tilfeller med 80 dødsfall hos små barn.

ViktigViten sier at vaksinen ble innført i 1952, men det er igjen upresist. Kikhostevaksinen ble del av barnevaksinasjonsprogrammet i 1952, men var i bruk allerede noen år før dette.

Jeg har tidligere skrevet om hvor grusom sykdom kikhoste er, og igjen ser vi at selv om dødeligheten sank mye før innføring av vaksine, sank ikke antall smittede og syke før vaksinen ble tatt i bruk:

Kikhoste 2018

Igjen ser vi at ViktigViten forviller. Uten kikhostevaksine ville vi altså fortsatt sette tusenvis av syke barn hvert år i Norge, og noen få av disse ville dødd. Heldigvis er dødsfall hos små barn fra meslinger, kikhoste, difteri og annet særdeles sjeldent i dag. Ja, det er så sjeldent at om det skulle skje ville det fått store medieoppslag.

Men uten vaksiner ville det fortsatt vært dagligdags.

Vaksiners effekt

I siste del av videoen får vi se noen sitater som ViktigViten mener er feil:

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 35 42

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 35 51

Selv om dødeligheten var lav allerede før vaksinene kom, var de langt fra null. Og antall syke og smittede lå stabilt høyt gjennom hele første halvdel av 1900-taller helt til vaksinene kom på banen. Vaksinene har altså spart oss for enorme antall syke mennesker, og selv i dag noen titalls barnedødsfall hvert år.

Selv om ViktigViten mener at sitatene over er feil, så er de altså ikke det. Tallet på dødsfall før vaksinene var faktisk «stabilt», i følge ViktigViten selv. Men stabilt over null. Etter vaksinering sank de stabilt til null. Ergo er det helt riktig det FHI sier.

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 35 59

Men har Jørgen Skavlan rett i at vaksiner kan ta æren for vår høye levealder? Vel, først er det viktig å huske på at ViktigViten har utelatt svært mange smittsomme sykdommer fra sin oversikt.

Hvorfor nevner de ikke kopper? Kopper drepte millioner av mennesker globalt, men ble utryddet ved hjelp av vaksine. I USA ville vi selv i dag forventet rundt 30.000 syke og noen hundre dødsfall årlig fra kopper om ikke vaksinen hadde gjort jobben sin. Ja, den aller første vaksinen som ble oppfunnet var nettopp koppervaksine, og i Norge vaksinerte vi mot kopper helt fra starten av 1800-tallet.

Joc70121t1

Hva med polio som drepte og lammet enorme antall mennesker også i den vestlige verden, og som vi i dag så godt som har utryddet gjennom vaksinering? Helt frem til vi fikk poliovaksine på slutten av 50-tallet ble et par tusen nordmenn lammet eller så syke at de døde av polio hvert år. I USA ville man i dag forventet over tusen årlige dødsfall fra polio, nesten et par tusen lammelser fra polio, og nesten 40.000 poliosyke hvert år.

Tallet på syke, lammede og døde fra polio etter vaksinens inntog er null i nesten hele verden.

Skjermbilde 2011 03 12 kl 20 26 461

Hva med influensa som redder spesielt mange eldre fra å dø hvert år?

Hva med Hib-vaksine som beskytter mot den hyppigste årsaken til bl.a. meningitt hos småbarn hvor 3-8% av pasientene døde, og en betydelig andel fikk varige men som hørselstap, mental retardasjon eller andre nevrologiske skader?

Her ser vi effekten av Hib-vaksinen etter at den ble innført i Norge i 1992:

546651783d1

Hva med difteri, kusma, røde hunder og stivkrampe som vi vaksinerer mot og som den dag i dag ville tatt minst et par tusen liv årlig i USA, og ført til en ekstra sykdomsbyrde på flere hundre tusen?

Hva med Hepatitt A og B, vannkopper og pneumokokksykdom? Disse, i tillegg til Hib, er eksempler på sykdommer som vi begynte å vaksinere mot først i moderne tid, og hvor man vanskelig kan hevde at det var bedre hygiene, bedre ernæring og rent vann som var den egentlige årsak til færre dødsfall. Hverken i Norge eller USA skjedde det noen dramatisk endring på disse frontene på 80-, 90, og 2000-tallet da disse vaksinene kom. Den eneste relevante endringen var vaksinering.

Joc70121t2

Likevel viser tall fra USA at flere millioner sykdomstilfeller, mange titusener av sykehusinnleggelser, og noen tusen dødsfall unngås på grunn av disse vaksinene.

Så har vaksiner vært en viktig årsak til økt levealder? Tja, det kommer helt an på hva man sammenligner med. Sammenligner man situasjonen med årene før de fleste vaksiner ble innført på 50-60-tallet, så har definitivt vaksiner bidratt til å redusere dødelighet, spesielt hos barn, og dermed økt levealder totalt sett. Men effekten på levealder hos de som overlevde barndommen har nok vært liten totalt sett. Og sammenlignet med andre ting som antibiotika, kunstgjødsel og økt levestandard, har nok vaksiner hatt liten effekt på vår levealder i det store bildet.

Dermed var det nok et dårlig eksempel å trekke frem av Skavland i 2009. Men ser vi på sykdomsbyrde i befolkningen er det neppe noe som slår vaksiner, fordi selv rent vann, bedre ernæring og god behandling hadde ofte minimal effekt på de mest smittsomme sykdommer som meslinger og kikhoste. Der er det kun vaksiner som har hatt en effekt, og det har spart samfunnet for enorme summer og enorme lidelser de siste 70 år.

Konklusjon

ViktigViten avslutter videoen med følgende konklusjon:

Skjermbilde 2021 03 28 kl 03 36 16

Dette er stort sett riktig om man ser på situasjonen over hele 1900-tallet. Rundt 95% av nedgangen i dødelighet skyldtes andre ting enn vaksiner. Men ser vi på situasjonen etter ca 1950 kan man likevel si at det nettopp var vaksiner som reduserte dødeligheten, fordi kun ved vaksinering klarte vi å få den siste rest av dødsfall ned til null.

Og minst like viktig så var det for mange sykdommer utelukkende vaksiner som klarte å redusere antall smittede og syke, og sparte dermed også millioner av mennesker for store lidelser og permanente skader hvert år. Ettersom ViktigViten er anti-vaksine, er det ikke overraskende at de unnlater å snakke om dette viktige aspektet. Men en enorm reduksjon i sykdom er den kanskje viktigste funksjonen vaksiner har.

Det er likevel bare sant hvis vi studerer verden gjennom svært snevre vestlige brilleglass. Vi er så heldige at vi lever i en privilegert del av verden med god ernæring, rent vann og godt helsevesen. Ser vi derimot på mer fattige land kan vi få et bilde av hvilken betydning vaksiner har når man lever i en situasjon hvor man ikke har slik luksus. WHO estimerer at vaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og meslinger redder 2-3 millioner liv årlig.

I disse deler av verden ser man den enorme effekten av vaksiner i å redusere dødelighet selv den dag i dag. Hadde Skavlan siktet til disse landene heller enn til nordmenn, ville hans påstand om at det fører til en enorm økning i levealder også vært helt korrekt.

Så når ViktigViten sier at «den reduserte dødeligheten skyldtes ikke vaksiner», er det riktig hvis man ser kun på en viss del av verden, og kun frem til midten av 1900-tallet. Ser vi på resten av verden og de siste 70 år er det primært vaksiner som har redusert dødeligheten.


Likte du dette? I så fall kan du støtte Saksynt på Patreon for å få tilgang til mer ekslusivt innhold og hjelpe meg til å produsere mer av det jeg brenner for!
  • 144
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    144
    Shares
  •  
    144
    Shares
  • 144
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •