Saksynt Innlegg

Skjermbilde 2020 10 13 kl 03 12 34

Jeg kom i går over en tekst skrevet av Camara Lundestad Joof i Dagbladet: Som barn ble jeg ikke vaksinert. Det er en god tekst som du burde lese, og nå som en vaksine mot SARS-CoV-2 forhåpentligvis ikke er så alt for mange måneder unna, er en diskusjon om obligatorisk vaksinering spesielt viktig.

Dette er del 3 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?

I teksten får vi høre om hvordan det var for Joof å oppdage i 6. klasse at hun ikke hadde fått sine barnevaksiner som de aller fleste barn heldigvis får. Hennes mor er åpenbart ikke noen fan av vaksiner, og først i en alder av 28 år fikk hun endelig sine barnevaksiner.

La meg starte med å kommentere deler av teksten hennes, før jeg går over i en mer generell drøfting av spørsmålet om obligatorisk vaksinering.

Svineinfluensa og narkolepsi

Hun skriver:

Moren min er vaksineskeptiker. Såkalt anti-vaxxer. Det er vanskelig å skrive om, for moren min og jeg er nære, men akkurat dette, dette kan vi ikke enes om, hun og jeg. Etter at bivirkningene fra svineinfluensavaksinen Pandemrix ble kartlagt i en studie i 2017 ble det enda vanskeligere. Det er forståelig at folk blir redde.

Ja, det er lett å forstå at bivirkningen fra vaksinen mot svineinfluensa kan gjøre folk skeptiske til vaksiner. Samtidig er dette en frykt som statistisk sett ikke holder vann, men ettersom mennesker sjelden baserer sin frykt på fullstendig rasjonelle vurderinger, er det vanskelig å komme utenom en slik konsekvens av erfaringene fra 2009.

Men jeg skal ikke gjenta meg selv da jeg drøftet nettopp dette spørsmålet i del 1 av denne bloggserien.

Antivaksere og latterliggjøring

Videre kan vi lese:

Anti-vaksere blir ofte latterliggjort eller framstilt som hensynsløse idioter, og det spekuleres fort i om de er uegnede foreldre. Jeg har ingen tvil om at min mors overbevisninger kommer fra et ønske om å beskytte barna sine. Beskytte meg. Jeg har alltid vært dypt elsket. Bare ikke vaksinert.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Det jobbes nå på spreng for å utvikle en effektiv og trygg vaksine mot SARS-CoV-2, og en del legemiddelselskaper er nå i gang med fase-3-studier på sine vaksiner. Men hvordan lages disse vaksinene, og hvordan virker de? Og kan vi føle oss trygge på at vaksinene vil være frie for alvorlige bivirkninger og beskytte oss mot covid-19?

Dette er del 2 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

Placebodefekten squareNye legemidler testes grundig. I min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» har jeg et kapittel om utprøving av legemidler og kliniske studier, hvor jeg skriver:

Det første trinnet i en klinisk studie kalles fase 0. Her gir man en lav dose av medikamentet til 10−15 personer for å se hvordan det oppfører seg i menneskekroppen. Basert på disse dataene kan man gå til fase 1, hvor medikamentet gis i en terapeutisk dose til 20−80 mennesker. Her forsøker man å finne ut hvilken dose som har terapeutisk effekt, og hvilke bivirkninger som oppstår i ulike doseringer.

Etter at man i fase 1 har fått en forståelse av hvilke doser som kan brukes trygt og effektivt, kommer en enda større utprøving på 100−300 mennesker. Dette kaller vi fase 2, og det er svært ofte her medikamenter feiler. Dette er den første fasen hvor man virkelig tester om medikamentet har den medisinske effekten vi ønsker, uten at det er for store bivirkninger. Hvis fase 2 viser seg å være positiv, så kommer den endelige testfasen, fase 3.

Det er kliniske studier i fase 3 som virkelig dokumenterer at et medikament virker som ønsket. Her tester man den gjerne på ti ganger så mange mennesker, ofte fra 1000 til 3000 personer, for å samle enda mer data om hvordan effekten er sammenlignet med eksisterende legemidler, og eventuelle bivirkninger som er så sjeldne at man bare ser dem når medikamentet testes på mange.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Vi er midt oppe i en pandemi. Denne gangen er det viruset SARS-CoV-2 som herjer, og som kan gi sykdommen covid-19 hos de som blir smittet. Men det er bare 11 år siden sist vi opplevde en pandemi, og erfaringene fra å vaksinere mot svineinfluensa kan naturlig nok gjøre enkelte skeptiske til å si ja til en ny pandemivaksine. Det er forståelig, men er det likevel rasjonelt?

Dette er del 1 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

612px H1N1 influenza virusDa svineinfluensapandemien dukket opp tidlig i 2009 ble arbeidet med å utvikle en influensavaksine for å bekjempe viruset raskt iverksatt. Dette burde i utgangspunktet være ganske uproblematisk da vi har mange tiår med erfaring som viser at sesonginfluensavaksinen er særdeles trygg, selv om dens effektivitet i snitt bare ligger på et sted rundt 60 prosent.

* Les også: Virker influensavaksinen? (Saksynt)

Årsaken til dette er ikke at vaksinen i seg selv er «mislykket», men at den må tilpasses hvert år for å målrettes mot de varianter av influensavirus man antar vil være rådende kommende sesong på vår del av kloden.

Vaksinen beskytter mot flere ulike varianter av influensa hvert år, men akkurat hvilke varianter som vil være relevante kommende sesong er en slags «gjetning» basert på faglig kvalifiserte antakelser. Ofte treffer man ganske godt, og effekten kan ligge på over 90 prosent, mens andre ganger bommer man grovt, og effektiviteten synker til kanskje ned mot 30 prosent, litt avhengig av aldersgruppe.

Men selv når man bommer på hvilket influensavirus som vil være mest aktivt, vil de andre antigenene mot mindre dominerende virus fortsatt være relevante, så vaksinen er aldri totalt ineffektiv.

Og selv når vaksinen «bommer» et år, peker enkelte data i retning av at hvis man da får influensa, så opplever man noe mildere symptomer, kanskje på grunn av det som kalles kryssimmunitet. Dette betyr at immunitet mot et annet influensavirus enn det man er smittet av gjør immunforsvaret bedre i stand til å delvis bekjempe det aktuelle viruset.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Mennesker er lette å lure, og vi blir lurt hver eneste dag. Årsakene til dette er mange: Vi mangler god forståelse av hvordan statistikk kan misbrukes til å lure oss. Vår hjerne tar snarveier for å fatte raske beslutninger – som ofte er upresise eller direkte feil. Media vinkler nyheter for å selge ved å krisemaksimere og skape unødvendig frykt. Sosiale medier inneholder fryktelig mye feilinformasjon basert på dårlige kilder – som vi alt for ofte ukritisk deler videre. Vi tror ofte mer på det vi ønsker skal være sant, enn det som er i konflikt med vårt eksisterende verdensbilde. Enkeltstudier innen vitenskapelig forskning er upålitelige. Folk som presenteres som eksperter på et felt er ofte ikke det. Og mye, mye mer…

De siste årene har jeg holdt over 130 foredrag for alt fra ungdomsskoleelever til pensjonister, leger og psykologer, medisinstudenter og tannleger, filosofi-nerder og bibilotekarer, film-entusiaster og offentlige ansatte, IT-bedrifter og kvinneforeninger, forskere og studenter av alle slag, nordiske helsemyndigheter og idrettsmedisinske spesialister, og mange flere.

Jeg har reist rundt i hele landet, og til og med holdt foredrag i ulike europeiske land. Men etter at pandemien slo inn over landet for fullt har det vært vanskelig å holde foredrag, og tidligere bookede foredrag er blitt avlyst. I tillegg er det vanskelig å besøke enhver krik og krok i dette landet, så for å bøte på det ønsker jeg nå å kjøre et foredrag direkte på internett.

IMG 2140

Foredraget kjøres altså som livestream søndag 2. august kl 17:00 og vil vare i rundt en time.

I foredraget viser jeg høyaktuelle eksempler på hvordan statistikk misbrukes, hvordan media i blant prioriterer sensasjonisme fremfor nøktern sannhet, hvorfor eksperter ofte ikke er det, hvordan sosiale medier lurer oss, hvorfor man skal være forsiktig med å tro på all forskning, og ikke minst hvordan vår hjerne er «designet» for å lure oss.

Ønsker du å se foredraget kan du støtte meg på Patreon. Besøk patreon.com/tjomlid og bli medlem. Du kan velge mellom følgende medlemsnivåer:

IMG 1890

IMG 1891

IMG 1892

Les resten av denne bloggposten »

Foredrag Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I 2001 besøkte jeg Kenya på en kort ferie. Det var mitt første besøk til landet siden jeg bodde der i perioden 1984-1986. Vi badet i Det indiske hav, kjørte på safari i Tsavo vest, og opplevde utrolig mye som jeg skulle ønske jeg kunne ha tatt fine bilder av. Jeg hadde med meg et lite digitalt kompaktkamera, men det var tidlige tider innen digitalfoto, og bildene er i dag lite å skryte av. Ikke var det mulig å ta bilder av dyr eller fugler på litt avstand heller…

Da jeg kom hjem til Norge igjen bestilte jeg meg et Canon digitalkamera. Jeg tror kamerahuset kostet rundt 18.000 kroner, og jeg fant noen brukte objektiver på nettet som jeg kjøpte. Kvaliteten var dårligere enn de billigste mobilkameraene i dag, og interessen holdt bare noen måneder før jeg mistet gnisten. Å håndtere et speilreflekskamera ble for komplisert og slitsomt.

Skjermbilde 2020 07 16 01 26 51

Først på tampen av 2018 kom basillen krypende tilbare og bet meg på nytt, og jeg løp ned til Scandinavian Photo og kjøpte meg et Sony A7iii. I de ca 18 månedene som er gått har jeg sett hundrevis av timer med YouTube-videoer om foto, og brukt alt for mye penger på objektiver og kamerautstyr. Men interessen har ikke blitt mindre – tvert imot.

Jeg er hekta. Det er dyrt, og det er vanskelig, men jeg elsker å ta bilder!

Etter at jeg kjøpte meg mitt Sony-kamera har jeg vært så heldig å få reise en del. Island. Japan. Latvia. Rundt omkring i Norge. Og sekken med kamerautstyr er alltid med. Jeg har også hatt gleden av å få noen til å stå modell for meg ved noen anledninger, og til og med vært assisterende fotograf i et bryllup. Det gjør at jeg nå har en del bilder som jeg har lyst å vise frem.

Ta gjerne en kikk på min nye fotoside – foto.tjomlid.com – hvor du kan se et utvalg av bildene mine.

Kunstgalleri

Les resten av denne bloggposten »

Fotografi Kunst Personlig

Følgende tekst er hentet fra første manusutkast til min bok «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Det meste av denne teksten ble kuttet da det ble for lite relevant for norske forhold og bokens øvrige kontekst, men i disse dager føles det passende å publisere hele den uredigerte teksten for å kanskje kunne belyse situasjonen i USA noe bedre.


Den amerikanske rasismen

Handbok i krisemaksimeringJeg har debattert innvandring, islam, terror og risikoopplevelse grundig og lenge i sosiale medier og i bloggen min. I den debatten har jeg blant annet hevdet at media burde slutte å oppgi landbakgrunn eller etnisitet til gjerningsperson eller mistenkte i kriminalsaker. Det tjener ingen hensikt annet enn å skape fremmedfrykt.

Ikke alle kjøper det argumentet. De hevder at folk flest skjønner at ikke alle innvandrere er kriminelle selv om media gir oss informasjon om etnisk opprinnelse. Det høres vel og bra ut, men som vi allerede har sett har forskning på risikoopplevelse vist at vi sjelden er så rasjonelle av oss. Hadde mine motdebattanter hatt rett, ville ingen av oss egentlig vært redde for å fly. Og vi ville sett på terror som en liten parantes i historien. Det gjør vi ikke, fordi vårt fryktsenter opererer på et mye mer primitivt nivå.

Media former vårt syn på minoriteter. Dette forstår vi ut fra tilsvarende fenomener som flyskrekk og terrorfrykt, men vi kan også se til andre land og historie for å bekrefte at dette er en reell utfordring som også norske medier burde ta konsekvensene av. USA er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når media ikke er nyanserte og korrekte nok.

Selv om rasediskriminering i form av segregering og ideer om genetiske ulikheter i USA har blitt betydelig redusert de siste 70 år, har det i stor grad blitt erstattet av en «mykere rasisme». Så sent som på nittitallet uttrykte en majoritet av hvite at svarte var mindre intelligente, latere, mer tilbøyelige til vold og mer tilbøyelige til å ville leve på trygd enn hvite. Ja, til og med i 2008 fant en studie at hele 40 prosent av hvite så på seg selv som mer hardtarbeidende enn svarte, og en fjerdedel mente at hvite var mer intelligente enn svarte.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.

Waatlands argumentasjon for hvorfor det var riktig å trykke annonsen kan du lese i artikkelen «Det er lov å være så klin kokos man bare vil. Og ingenting hindrer deg i å rope det ut til alle.», og oppsummeres greit i ingressen:

«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.

Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:

Skjermbilde 2020 05 18 22 48 24

Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.

Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:

Etter å ha laget videoen, tenkte jeg ikke mye mer på saken, men i dag kom altså Lysholm med et debattinnlegg i egen avis: Ytringsfrihetens omkostninger.

Misbruk av ytringsrett-forsvaret

Waatland tagget meg på Facebook et par ulike steder og sa at denne teksten i praksis også var hans svar til min video, men heller enn å starte en diskusjon i ulike tråder hvor svarene må gjentas og det bare blir rot, tenkte jeg å skrive et lite svar her i bloggen.

For jeg er ikke særlig imponert over forsvaret og argumentasjon til sjefsredaktør Lysholm. Allerede i ingressen snubler han på samme måte som jeg mener Waatland gjorde i sin tekst. Lysholm skriver:

Kostnaden for at nettopp du skal kunne ytre deg fritt, er at også dem du anser for å være idioter skal ha den samme retten.

Og, som jeg sier i videoen min: Dette er vi helt enige om!

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Vitenskap

Det blir lite blogging for tiden, men til gjengjeld jobber jeg med å produsere videoer med skeptisk innhold til min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid. Det er tidkrevende og kostbart arbeid, men store investeringer i teknisk utstyr, og mange timer med forarbeid, filming og redigering.

Hvis du ønsker å støtte dette arbeidet kan du nå bli en Patreon! Jeg har tre ulike medlemsnivåer, og for hvert nivå får du ulike fordeler:

IMG 1890

IMG 1891

IMG 1892

Alle medlemmer får allerede nå tilgang til videoopptak av et foredrag om dommedag og konspirasjonsteorier som jeg holdt i 2012. Det vil med tiden postes mer slikt ekslusivt innhold, og som Patreon vil du også få tilgang til å forhåndskjøpe ulike produkter jeg tilbyr i fremtiden.

Om kort tid vil jeg også gjennomføre en høytlesning av boken min «Placebodefekten» ekslusivt for Patreon-medlemmer, og høytlesning av «Håndbok i krisemaksimering» er allerede tilgjengelig som 6 episoder for alle medlemmer.

Er du minst Blodfan får du også tilgang til å delta i livestreams på YouTube hvor jeg ranter, svarer på spørsmål og vi koser oss sammen. Første livestream går av stabelen 9. mai kl 20:00!

Blir du VIP-medlem får du som du ser også tilsendt en av mine bøker gratis, signert og med personlig hilsen. I tillegg vil du få en shout-out i kommende videoer for at jeg kan vise min takknemlighet.

Become a Patron!

Jeg håper du vil stille innom patreon.com/tjomlid og bli medlem. Det vil bety utrolig mye for det arbeidet jeg gjør!

Takk!

Diverse Personlig

Etter mange år med blogging, har jeg, som mange følgere nok har merket, gått litt lei, og følte for å utforske litt andre arenaer for å spre kritisk tenkning. Derfor startet jeg på tampen av 2018 en egen YouTube-kanal som heter «Tvilsomt med Tjomlid».

Etter å ha kjøpt inn en del produksjonsutstyr som kamera, objektiver, lys og annet stæsj, samt lært meg Final Cut Pro X til redigering, har jeg så smått begynt å legge ut litt videoer.

Mitt første store prosjekt er en serie på 11 episoder hvor jeg retter et kritisk blikk på Snåsamannen. De som har fulgt bloggen min lenge vet at jeg har skrevet kritisk om Snåsamannen i mange, mange år, men det er spennende å kunne forsøke å presentere noe av argumentene på en litt mer tilgjengelig og kompakt måte.

Det er ti episoder som tar for seg ti myter eller vanlige påstander om Snåsamannen, samt en bonusepisode hvor jeg kommer med et lite hjertesukk om pressens behandling av Gjerstad, samt noen tips til hvordan de kunne dekket fenomenet Snåsamannen på en mer kritisk og samfunnsnyttig måte.

Så langt er de tre første episodene ute, og planen er å slippe de resterende episodene med noen få dagers mellomrom.

Vil du få med deg når nye episoder slippes, bør du abonnere på YouTube-kanalen, og gjerne også trykke på varslingsikonet så du får varslinger når det skjer noe nytt. Jo flere som abonnerer, dess mer spredning og prioritet får jeg på YouTube, og kan på den måten nå ut til flere mennesker som kanskje trenger litt kritisk tenkning i livet sitt. Halleluja!

Alternativ medisin Paranormalt Religion/overtro Skepsis

Jeg har laget en liten presentasjonsvideo for ting jeg driver med, både foredrag, blogg, debatter, bokskriving og podcast. Ta gjerne en kikk:

Les mer om mine foredrag og Dialogisk-liveinnspillinger her.

IMG 0826

For å gjøre bestilling av signerte bøker enklere, har jeg også laget en bestillingsside. Ønsker du å bestille noen av bøkene mine til deg selv eller som gave, kan du gå hit for å bestille, så sender jeg deg i posten!

Sjekk også ut den nye YouTube-kanalen jeg har laget med Tone Sabro. Den heter «Greit nok for en fisk», og her vil vi legge ut videoer med både tull og alvor. Abonner gjerne for å få med deg videoer etterhvert som de slippes!

Første video er et kurs i kiwi-spising:

Foredrag Humor Media Podcast

Skjermbilde 2018 10 02 23 24 10

NRK kan i kveld melde at honning i følge britiske helsemyndigheter har en medisinsk effekt som demper hoste.

Det er det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) i England som nå anbefaler honning. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.

Helsedirektoratet har likevel valgt å avvente å endre sine retningslinjer for behandling av akutt hoste til det foreligger mer forskning. Og det virker fornuftig, for la oss se litt på hva NICE og forskningen egentlig sier.

Forskningen

Studiene som ligger til grunn for NICE sine nye anbefalinger er tre kontrollerte studier (RCTer) oppsummert i en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse. Deltakerne i studiene omfattet 568 barn i alderen 1 til 18 år med akutt hoste forårsaket av infeksjon i øvre luftveier.

Barna fikk én dose med honning. I den ene studien var dosen på 10 gram, mens i de to andre var det ingen informasjon om dose. I to av studiene ble det rapportert at honningen ble gitt før leggetid, mens tidspunkt ikke kom frem i den siste studien. Det ble brukt ulike typer honning i de ulike studiene.

To av studiene ble gjort med honning sammenlignet med ingen behandling. I den ene RCTen fikk alle deltakerne (barna) beskjed om å benytte seg av støttebehandling etter behov. Dette kunne være nesedråper, vanndamp, å rense nesen/snyte seg, og paracetamol om nødvendig.

Her er det viktig å skyte inn at studier gjort med en behandlingsmetode sammenlignet med ingen behandling, i praksis bare demonstrerer en eventuell effekt som like gjerne kan være placeboeffekt. Slike studier forteller oss fryktelig lite og er egentlig meningsløse. Men la oss likevel se på resultatet av de to første RCTene:

Les resten av denne bloggposten »

  • Honning ga en statistisk signifikant reduksjon i hyppigheten av hosten.
  • Alvorlighetsgraden av hostingen hadde også en statistisk signifikant reduksjon.
  • Det var ingen forskjell i graden av den udefinerte klassifiseringen «brysom hoste» mellom gruppen som fikk honning og gruppen som ikke fikk noen behandling.
  • Søvnkvaliteten viste også en statistisk signifikant bedring hos både barna selv og foreldrene deres.

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Mye av den tidlige forskningen på frykt og risiko la likevel til grunn at så lenge folk hadde korrekt informasjon, ville de kunne foreta veloverveide vurderinger av risiko. Hvis man bare ga folk vitenskapelige fakta og korrekt statistikk, ville folk forstå og forholde seg rasjonelt til risiko. En mengde forskning har i senere tid vist at dette er feil. Vi er ikke så rasjonelle vesener.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

«Svenskene tar feil. Volden går ned. Dagsavisen vet sannheten», skriver Kjetil Rolness i en kommentarartikkel på Medier24.no.

Han kritiserer en artikkel i Dagsavisen som skriver:

Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminaliteten går opp – mens den går ned.

Rolness har nok rett i mye av sin kritikk av Dagsavisens kildebruk. Å bruke statistikk som ikke er oppdatert, eller ikke er nyansert nok, kan være misvisende i denne konteksten. Likevel bommer Rolness selv på flere punkter.

Faktisk.no

Men før jeg tar for meg Rollnes må jeg si noen ord om Faktisk.no som publiserte sin egen faktasjekk etter at jeg hadde skrevet ferdig brorparten av denne bloggposten, men før jeg fikk publisert.

Faktisk.no konkluderer med at Dagsavisen tar delvis feil i at kriminaliteten i Sverige går ned. De gjør likevel dette på en merkelig måte. Faktisk.no mener at kriminaliteten er gått opp siden 90-tallet, og at Rolness derfor har rett i sin kritikk av Dagsavisen. Samtidig påpeker de at kriminaliteten riktignok er gått ned i nyere tid.

Og strengt tatt er det de siste årene som er relevant da Rolness eksplisitt knytter hans påståtte økning i kriminalitet mot den store innvandringen til Sverige de siste årene:

Ingen vet hvordan man skal stoppe gjengvolden og utviklingen av parallellsamfunn i de mest utsatte forstedene. Og imens fortsetter innvandringen i Sverige på høyt nivå.

Som vi skal se bruker Rolness en cherry-picking av data, som i samtlige tilfeller er feil, misrepresentert eller misforstått. Men selv om vi ser bort fra dette har han ingen dekning for å hevde at kriminaliteten har økt på grunn av innvandring.

Dagsavisen vs Rolness

Mens Faktisk.no bare har sett på hovedpåstanden om at kriminaliteten er gått ned i Sverige, har jeg sett også på hans individuelle påstander og i hvilken grad disse er riktige. For uansett hva man måtte mene om utviklingen i Sverige, bør man i det minste bruke skikkelige data når man argumenterer mot en påstand og kritiserer andre for bruk av dårlige data.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Jeg har lenge tenkt på å forlate Facebook, slik sikkert mange har. Men det har ikke vært så lett da jeg har mange ulike tjenester knyttet mot Facebook, bruker det i jobben, og har hatt mye glede av det. Men jeg har også følt på at det er på tide å stikke av. I hvert fall som et prøveprosjekt for å se hvordan det går. Det kan hende jeg er tilbake i løpet av kort tid om jeg ikke klarer presset, så dette er ikke noen bombastisk «JEG FORLATER FACEBOOK FOR ALLTID»-varsel, mer en heads-up om at jeg for tiden ikke er å finne på Facebook. Ingen dramatikk, bare et personlig valg.

Så jeg skriver bare dette slik at folk vet hvor de kan finne meg om de trenger å ta kontakt, og slik at folk forstår hvorfor hvis de plutselig ikke finner meg på Facebook. Jeg er tilgjengelig på WhatsApp, Signal eller SMS/iMessage for de som har mitt nummer. Jeg er også fortsatt på Instagram som @civix, og på Twitter som @civix. Du kan selvsagt også sende meg e-post på gunnar ætt tjomlid.com.

Årsakene til at jeg forlater Facebook, midlertidig eller helt – time will show, er primært tre:

Les resten av denne bloggposten »

  1. Det tar for mye tid. Jeg går rundt med stress i kroppen fordi jeg er med i diskusjoner hvor jeg hele tiden føler jeg må svare og følge opp, eller jeg ser så mange poster/statuser som irriterer meg og som jeg har lyst å si noe om, men prøver å styre unna fordi jeg vet at det er en ond sirkel. Jeg må evakuere fra det stresset.
  2. Det er ødeleggende for samfunnsdebatten. Jeg har egentlig ikke særlig tro på Facebook som debattplattform lengre, og føler at det egentlig bare er en del av forfallet i samfunnsdebatten som jeg helst ikke vil være en del av. Det gir fokus til for mange uvesentlige tullediskusjoner som media dessverre alt for ofte velger å løfte frem for å ikke miste verdi. Og alle debatter går egentlig bare i sirkel. Etter over ti år på Facebook føler jeg egentlig bare at jeg har stanget hodet i veggen hele tiden, og få endrer mening om noe av å krangle i kommentarfeltene der. What’s the point?

IT/Internett Personlig

Skjermbilde 2018 07 16 11 31 18

Etter Bjørn Vassnes sin hårreisende uvitenskapelige og villedende spalte i Klassekampen om WiFi og kreft hos barn, fulgte Marit Simonsen opp med et strålende tilsvar. Her pekte hun på flere av problemene med Vassnes sine påstander, momenter jeg stort sett har gjennomgått ganske så grundig i tidligere bloggposter selv.

Nylig kom det et nytt forsvar av Vassnes i avisen, denne gang skrevet av Solveig Glomsrød, seniorforsker ved Cicero. Og det var nesten enda mer hårreisende, for maken til merkverdig bruk av statistikk er det lenge siden jeg har sett.

Resized 20180713 095759

NORDCAN og kreft-statistikk

Glomsrød skriver:

Databasen Nordcan har samlet kreft-data for de nordiske landene. De viser at kreft i hjernen og sentralnervesystemet hos norske kvinner økte med 29 prosent fra 1995 til 2015, for menn 22 prosent.

Dette er fort gjort å sjekke. Her ser vi dataene fra Nordcan som jeg antar at Glomsrød sikter til:

Skjermbilde 2018 07 15 02 06 07

Grafen viser helt riktig en betydelig økning fra 1995 til 2015, og ser vi på tallene i seg selv, finner vi at insidensen («antall nye tilfeller») av kreft var 16,35 per 100 000 kvinner i 1995, og 20,95 per 100 000 kvinner i 2015, en økning på 28,13 prosent. Dette er tall som er justert for aldersfordeling representativt for Norden, og det er verdt å merke seg hvor ekstremt sjeldent kreft i hjernen er, og at variasjoner over tid derfor lett kan påvirkes av et utall faktorer av lav risiko.

Men det er minst to problemer med denne bruken av statistikken. For det første må man spørre seg hvorfor hun valgte akkurat 1995-2015. Vel, endepunktet er gitt fordi Nordcan ikke har data lenger enn til 2015. Men hvorfor starte med 1995? Kanskje fordi det var da vi begynte å se mobiltelefoner i Norge? Men utbredelsen av mobiltelefoner har endret seg drastisk over tid.

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

Bare fra 2011 til 2016 økte andelen nordmenn med mobiltelefon fra 46 til 89 prosent. Tallet i 1997 var rundt 38 prosent.

Lysbilde1

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

I sommer har jeg sett en del på YouTube-videoer med foredrag og debatter av noen av internettets nye helter. Folk som Jordan Peterson, Sam Harris, Maajid Nawaz, Weinstein-brødrene og flere, gjerne samlet til debatt og dialog i podcastene til Joe Rogan.

I går kveld så jeg på en av Rogans relativt nye episoder fra april 2018, hvor Sam Harris og Maajid Nawaz er i studio. Og la meg umiddelbart si at selv om jeg ikke er enig med hverken Rogan, Peterson, Weinstein, Harris eller Nawaz om alt, så har jeg enorm respekt for deres evne kunnskap og perspektiver, samt brilliante evne til å tenke og argumentere. Det er ingen tvil om at dette er mennesker som er milevis fra å være både rasister, homofobe, transfobe eller innehar noen av de egenskapene som ofte brukes til å diskreditere dem. De ønsker virkelig å finne svar og løsninger for å skape en bedre verden.

Og selv om jeg i blant er uenig med dem, og stadig vekk ser at de åpenbart overser en hel rekke faktorer som er ubeleilige for deres argumentasjon, som f.eks. i en sak som Evergreen/Weinstein-episoden, eller har en fascinerende evne til å argumentere med skylappene til en hvit professor, eller hvordan slike problemer de engasjerer seg i først er blitt problemer verdt å diskutere når det rammer dem, så tviler jeg ikke på deres gode motiver. Mye av kritikken mot dem er urettferdig, selv om man kan forstå hvor noe av den kommer fra.

Samtidig var det et segment i denne Rogan-episoden som jeg syntes var verdt å trekke frem, fordi det viser på mange måter hvor lett statistikk kan brukes for å krisemaksimere hvis man ikke tar seg tid til å se litt på nyansene. Det er primært dette jeg har vært kritisk til hos folk som Harris, Dawkins eller Nawaz, nemlig at de så lett kan vinne folk over, spesielt rasjonelle skeptikere som elsker hard logikk og data, ved å servere tall som virker overbevisende og bekrefter følelsen av mot og rå ærlighet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Podcast Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Nylig delte Facebook-siden Rasjonalitet en artikkel hvor en student beskriver sine opplevelser med å få sine ytringer motsagt på universiteter hun har gått på. Motsagt fordi hun er hvit og dermed ikke kan mene noe om andre etniske gruppers problemer, eller om problemene til mennesker med andre utfordringer, fordi hun kommer fra en privilegert gruppe selv.

Samfunnsdebattant og forfatter av boken «Vikeplikt for høyre», Espen Goffeng, delte noen dager tidligere samme artikkel på sin Facebookprofil:

Skjermbilde 2018 07 08 14 45 06

Ikke rart, da dette har vært en av hans kjepphester over lengre tid. Kjepphesten deler han med flere som i dag er blitt internasjonale internett-helter fordi de hevder å kjempe for ytringsfrihet og mot det de gjerne omtaler som den «regressive venstresiden» med «snowflakes» som på grunn av sin «identitetspolitikk» og i sin rolle som «Social Justice Warriors» ikke lenger tåler ytringer som kan støte, utfordre eller fornærme ulike grupper, enten gruppen er kvinner, transpersoner, minoriteter eller annet. Og kommentarfeltet på Goffengs post viser at disse bekymringene også preger mange her til lands.

Dette er i prinsippet en viktig kamp. Om det handler om ytringsfrihet, er derimot mer uklart, da ytringsfrihet per definisjon handler om at staten ikke skal begrense folks rett til å ytre seg. Men hvis lærere mister jobben på skoler og universiteter for å ha ytret seg kontroversielt, eller folk ikke får lov til å holde foredrag eller forelesninger på universiteter fordi deres ytringer anses som for kontroversielle, kan man kanskje hevde det er i gråsonen av det man kan kalle et angrep på selve ytringsfriheten.

Det er uansett problematisk hvis terskelen for å kunne føre viktige debatter om ideer begrenses fordi noen synes ideene i seg selv er støtende for seg selv eller andre.

Skjermbilde 2018 07 07 15 17 03

Jeg fant det likevel noe merkverdig at en side som kaller seg Rasjonalitet og som kjemper for rasjonell tenking og skeptisisme, velger å sitere følgende fra artikkelen de delte:

Some journalists and professors have dismissed the phenomenon as a form of moral panic, invented by right-wing provocateurs. They cite studies and statistics to reassure us that The Kids Are Alright.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Terje Svaerd delte i går, 15. juni 2018, et bilde med noen påstander om britiske muslimer. Bildet er hans oversettelse av et tilsvarende bilde med engelsk tekst, og den norske versjonen har i skrivende stund, bare et døgn senere, blitt delt nesten 1200 ganger fra Svaerds konto alene.

Skjermbilde 2018 06 16 13 06 34

Responsen fra hans Facebook-venner og -følgere er som forventet ikke særlig intelligent eller kritisk.

Skjermbilde 2018 06 16 13 06 49

Ikke minst så er det viktig å huske at når folk flest avgir sin stemme på en politisk kandidat de liker, så kalles det demokrati. Men når muslimer stemmer på en muslim, er det en konspirasjon:

Skjermbilde 2018 06 16 13 07 44

Skjermbilde 2018 06 16 13 08 51

Før jeg går løs på å faktasjekke påstandene, kan det være greit å se litt på Svaerds forhold til fakta og sannhet.

I kommentartråden under bildet er det et par personer som forsøker å påpeke at disse tallene ikke nødvendigvis er helt korrekte.

Skjermbilde 2018 06 16 13 09 23

Boom! Go Kristin!

Men i verdenen til denne muslimredde gjengen er media fienden, og faktasjekk og pålitelig dokumentasjon bare en «mening» med like stor eller liten verdi som alle andre meninger. Sannheten er relativ, og bare det som støtter et allerede subjektiv verdensbilde er Sant.

Skjermbilde 2018 06 16 13 10 01

Joda, Svaerd, artikkelen avkrefter så til de grader tallene. Dette er faktafornektelse av Trumpske dimensjoner.

Og til slutt:

Skjermbilde 2018 06 16 13 10 18

Eh, ja Svaerd, det må du faktisk. Når du legger frem en rekke påstander ligger bevisbyrden på deg. Det er du som må underbygge, dokumentere og legge frem kilder og dokumentasjon.

Faktasjekkene

På samme måte som Kristin, så har jeg også tatt meg bryet med å sjekke påstandene Svaerd serverer oss, og gjennom et par enkle Googlesøk viser det seg at bildet hans farer med rene løgner.

Et av de første søketreff er nettopp en artikkel om dette bildet skrevet av fullfact.org, en britisk versjon av norske faktisk.no. Denne bloggposten baserer seg primært på deres faktasjekk, men med norske oversettelser, flere kilder, noen oppdaterte tall, og noen egne betraktninger.

Faktasjekk påstand 1: Åtte muslimske ordførere – FEIL

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

12970966 10154071189625979 1733398377118078388 o

Dette bildet (uten min FEIL-stempling) er delt 11.720 ganger på det ene stedet jeg fant det. Det er sikkert delt mange flere ganger i andre Facebook-poster. Han som delte det der jeg kom over det skriver:

Hvordan kan en totalt fremmed Asylsøker være mer verd for landet Norge,enn enn en 100% etnisk nordmann som har arbeidet og bygget landet Norge i hele sitt voksne liv?Bare spør?Forstå det den som vil !!?? En stor skam og et hån mot våre eldre!!

Blant kommentarene på Facebook finner vi ting som dette:

Ønsker ikke skrive likes på det for det er GALSKAP. De rødgrønne har ødelagt landet vårt . Stopper vi ikke nå har vi musliner som styrer landet vårt.

…utrolig urettferdig! Viktig at befolkningen får vite dette! Har delt!!

15.000 i måneden?, det er jo 5.000 mer en en kameldriver har i året?

Tragisk. Dette landet blir ødelagt innen 10 år.

Man blir bare rasende på hvordan det er blitt i dette sinnsyke landet, og som holder på å skifte ut sin egen befolkning.

Norge og Europa har 3 valg: Underkastelse,Repatriering eller Borgerkrig! Hva velger du?

Og selvsagt mye generelt AP- og politikerhat.

Det er visst på tide med litt voksenopplæring igjen, fordi her er det mange feil å ta tak i.

«Gunnar»

Facebook-posteren burde ane at noe skurret når bildet snakker om en minstepensjonist, mens han i statusteksten beskriver «Gunnar» som en som har «arbeidet og bygget landet Norge i hele sitt voksne liv». Hvis man har vært arbeidsfør hele sitt voksne liv, så ender man som hovedregel ikke opp med minstepensjon. (Unntak kan være f.eks. frilansere som ikke har opptjent seg noe tilleggspensjon, og ikke har spart pensjon selv.)

Akkurat hvordan pensjonsordningen (Folketrygden) fungerer, har jeg tidligere skrevet grundig om i min mye delte bloggpost «Flyktninger og pensjonsordningen – igjen». Les gjerne den først.

Kort sagt så består pensjonsordningen primært av av grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. Hvis man ikke har jobbet, men bodd i Norge i 40 år, mottar man grunnpensjon og særtillegg, i sum også gjerne omtalt som «minstepensjon«.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2018 04 20 13 11 33

I går (19.04.2018) deltok jeg i en debatt om mikroplast, plastproblemet og plastforbud i NRK Debatten.

Bakgrunnen for min deltakelse er at jeg tidligere har skrevet noen bloggposter hvor jeg har stilt meg kritisk til miljøeffekten av materialgjenvinning og kildesortering (se lenker nedover i teksten). Jeg har også deltatt i en episode av Schrødingers katt som hadde fokus på om effekten av å gjenvinne drikkekartonger egentlig var verdt bryet, og en tidligere episode av NRK Debatten i fjor høst der vi også diskuterte kildesortering.

* Les også: Saksynt: Resirkulering – på tide å modernisere?

En slik deltakelse krever mye forberedelser, så jeg brukte mye tid på å lese meg opp på forskning og artikler om temaene vi skulle diskutere. I denne bloggposten har jeg oppsummert noe av de mer interessante tingene jeg fant.

Har miljøorganisasjonene feil fokus?

Et spørsmål Debatten-redaksjonen ønsket at jeg skulle svare på – selv om spørsmålet egentlig aldri dukket opp direkte i sendingen – var om miljøorganisasjonene «lurer» folk når de maner til søppelrydding av norske strender? Er det virkelig dette som bør være vårt fokus?

Svaret på det er selvsagt både ja og nei.

Miljøeffekten av plast kan deles i to. Det første er forsøpling. Ingen av oss ønsker å se masse søppel ligge slengt i naturen. Av den grunn alene er søppelrydding et godt tiltak. Men enda verre er selvsagt effekten dette har på dyrelivet. Vi har alle sett bildene av en strandet hval med buken full av plast, eller seler viklet inn i et gammel tau eller garn som har grodd inn i kroppen deres over lang tid.

Dette er vondt og se, og det er håpløst at mennesker ikke klarer å holde styr på søppelet sitt. Slikt søppel skal selvsagt ryddes etter beste evne.

Den andre miljøeffekten av plast handler mer om klima og langsiktige miljøonsekvenser av plastsøppel. Er plastprodukter klimavennlige? Er plast i naturen giftig for dyr og mennesker? Her er svaret mer komplekst, og noen av løsningene som iverksettes er i beste fall kortsiktige og kan bidra til å gjøre problemene verre på sikt.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2018 02 20 16 58 08

Fredag 16. februar satte avisen Dag og Tid en merkverdig tekst på trykk, «Tarmen vert stadig meir trøblete» (bak betalingsmur). Den er skrevet av Jon Hustad, og serverer flere særdeles tvilsomme påstander om blant annet glyfosat og tarmhelse.

Det overordnede problemet med teksten er Hustads bastante påstander. Påstander fremmes som om det er etablerte vitenskapelige fakta og teorier, men som vi skal se er det meste i beste fall hypoteser, og hans kjerneargumenter er basert på svake kilder.

Når man baserer påstander på et fåtall studier av forskere som er kjent for svært uvitenskapelige metoder og meninger, så bør man i det minste ta med alle forbeholdene om nettopp dette. Som journalist burde Jon Hustad være mer kildekritisk, og ikke minst mer ærlig om hva forskningsmiljøene utover hans få, perifere forskere mener. Han burde som minimum nevne all forskning som taler mot hans egne påstander og konklusjoner.

En slik fremstilling av «fakta» som Hustad bedriver her er ikke opplysende, men direkte villedende for leserne.

Så la oss da se litt nærmere på noen av disse påstandene.

Havre og gluten

Hustad starter med å fortelle om hvor mange som sliter med mage og tarmer for tiden. Han peker også på alle intoleranser folk sliter med, ikke minst folk som påstår de har glutenintoleranse. Nå peker en del forskning i retning av at glutenintoleranse (eller «ikke-cøliakisk glutensensitivitet») ikke er noe reelt fenomen (det er andre stoffer i maten folk reagerer på, f.eks, hvete eller fruktaner), men glutenallergi, eller cøliaki, er en medisinsk anerkjent og godt dokumentert autoimmun lidelse.

No gluten bread 1905736 1280

Min datter har cøliaki, så jeg kjenner godt til hvilke tilpasninger som må gjøres i matveien for henne, og har brukt mye tid på å nilese innholdsdeklarasjoner for å finne matvarer hun tåler.

Det er viktig for cøliakiere å kunne finne gode, glutenfrie alternativer i dagligvarebutikkene, og sånn sett har de nytt godt av alle «glutenintolerante» som har skapt et marked for at butikker kan tjene penger på å selge slike varer. Hustad peker korrekt på denne mekanismen, men drar det litt langt når han skriver:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Vitenskap

Skjermbilde 2017 12 12 kl 12 05 13

En sak som går igjen i nesten enhver debatt jeg har hatt om statistikk for innvandring og kriminalitet de siste årene, er en manglede forståelse hos motdebattanter for hvorfor det er viktig å bruke tall som er justert for sosiodemografiske faktorer.

Som jeg skrev i gårsdagens bloggpost kan man argumentere med at sosioøkonomiske faktorer er mindre interessante enn de kjønn og alder. De slår også vesentlig mindre ut på tallene enn hva kjønn og alder gjør. Så la oss fokusere på dette.

M1 og M2

Dette er et bilde fra den nyeste SSB-rapporten om innvandring og kriminalitet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 32 56

Med utgangspunkt i dette skrev jeg blant annet følgende tweet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 35 44

Hvordan fikk jeg disse tallene? Jo, som man ser i tabellen var 44,9 per tusen norske bosatte, 15 år eller eldre, siktet i en kriminalsak i løpet av perioden 2010-2013. Det betyr at 955,1 per 1000 ikke var siktet, ergo 95,5 % av befolkningen.

Samme øvelse kan man gjøre med innvandrere. Men her oppstår debatten, fordi noen mener jeg burde brukt tallet 67 per 1000, kalt M1 i tabellen, heller enn 58,4, kalt M2. M2 er det tallet hvor man har justert for kjønn og alder, og bruker man det finner man at 94,2 % av innvandrere totalt ikke var siktet i løpet av de aktuelle årene.

Men hvorfor brukes ikke M1? Det viser jo hvor mange som faktisk var siktet?

Vel, det kommer an på hvilket spørsmål man ønsker å besvare. Hvis spørsmålet er:

Hva betyr innvandring for kriminalitetsbildet?

– da er M1 interessant. Det sier oss noe om hvor mange som faktisk ble siktet. Hvor mange som har utøvd kriminalitet.

Men hvem er dette interessant for? Hva kan vi gjøre med dette tallet? Ikke mye. Det sier ikke noe om risiko. Det sier ikke noe om hvor man må rette tiltak for å bekjempe kriminalitet. Det eneste det sier noe om er hvem politiet identifiserte og siktet. Det er bare tall, men kan ikke brukes til noe konstruktivt.

Et spørsmål som derfor er mer interessant, er:

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2017 12 11 kl 10 16 32

Noen kjappe take-aways fra dagens SSB-rapport om innvandring og kriminalitet, relevant for ting jeg har blogget om og skrevet om i boken min «Håndbok i krisemaksimering» (hvor alt dette gjennomgås ganske så grundig):

1) Ser man på perioden 2010-2013 var 8 per 10.000 nordmenn uten innvandrerbakgrunn dømt for seksuallovbrudd. Hvor mange av de med innvandrerbakgrunn? Ni.

Og ser man på norskfødte med innvandrerforeldre, er det ingen forskjell. Det er 8 per 10.000 både i den gruppen og i den øvrige befolkningen etter at man har justert for kjønn og alder.

Jeg synes akkurat den forskjellen er verdt å merke seg. Det fremstår noe mindre dramatisk enn det bildet innvandringskritikerne ønsker å fremme i debatten. Ikke minst viser det hvorfor nettopp det å justere for kjønn og alder er så viktig. Det er nemlig en overrepresentasjon om man ikke tar høyde for dette, men det skyldes at det er flere menn hos innvandrere i den aldersgruppen som voldtar mest. Da vil det naturlig være en overrepresentasjon selv om det ikke sier noe om kriminell tilbøyelighet i gruppen i seg selv.

2) Hos norskfødte med innvandrerbakgrunn fører en justering for sosiodemografiske årsaker, da primært kjønn og alder, til en 40 % reduksjon i andelen gjerningspersoner.

Jeg har ofte påpekt at sosiodemografiske årsaker er viktig å ta hensyn til når man diskuterer kriminalitet. De ferske tallene fra SSB bekrefter atter en gang at dette har mye å si. For innvandrere fra enkelte land gir en justering for sosiodemografiske årsaker så mye som 50 % reduksjon i andel gjerningspersoner.

Samtidig er det verdt å merke seg at dette primært handler om kjønn og alder – og spesielt alder. Unge menn begår mest kriminalitet uavhengig av bakgrunn. Når da også unge er betydelig overrepresentert hos kanskje spesielt ikke-vestlige innvandrere, vil det alene føre til en overrepresentasjon selv om det ikke sier noe om kriminell tilbøyelighet i gruppen som helhet. Det er viktig.

Fra rapporten:

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2017 10 19 kl 11 30 30

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en Facebook-venn som var litt bekymret fordi en venninne av henne drev og utdannet seg innen IKYA, eller «vibrational medicine», og hun følte venninnen kastet bort pengene på dette. Hun lurte på hva jeg mente om IKYA, men jeg kunne ikke svare så mye da det var ganske ukjent for meg.

Jeg undersøkte litt mer, og fant ikke noe spesifikt om IKYA, annet enn promotering av opplegget fra folk som tjener penger på dette. Men et par kritiske artikler om «vibrational medicine» dukket opp.

Skeptics Dictionary definerer «vibrational medicine» slik:

Vibrational medicine is a type of energy medicine. Energy medicine is based on vitalism, the metaphysical doctrine that living organisms possess a non-physical inner force or energy that gives them the property of life.

Dette er i praksis det fryktelig mye alternativ behandling handler om, altså ideen om en «livskraft» som skaper liv og helse i kroppen. Fra tradisjonell kinesisk medisin kjenner vi det gjerne som «chi» eller» «qi». Akupunktur baserer seg på å manipulere qi ved bruk av nåler. Den opprinnelige kiropraktikken baserte også behandlingen på å «justere ryggraden» ettersom livskraften strømmet gjennom denne, og «blokkeringer» («subluksasjoner») kunne forstyrre eller hindre denne strømmen. De fleste norske kiropraktorer har forlatt denne tankegangen.

(Les en grundig gjennomgang av både akupunktur, kiropraktikk og qi i boken min «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker».)

Mystisisme og kommersialisert fornektelse

Det er fascinerende at ideen om qi fortsatt lever i beste velgående i alternativindustrien, ettersom dette er en ide som hører til fra en tid vi ikke visste noe om menneskets biologi og fysiologi. Det var forklaringen på liv og helse før vi visste noe som helst om hva liv og helse egentlig var. Omtrent som at lyn og torden ble forklart med Tor med hammeren i norrøn mytologi fordi vi ikke visste noe om meteorologi, fysikk og elektrisitet. Jeg antar disse alternative behandlerne ikke lenger tror på guden Tor nå som vi har fått bedre forklaringer, men likevel tviholder de på tusen år gamle uvitenskapelige ideer om qi selv i en tid hvor vi vet bedre.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Ganske nylig lanserte jeg nettstedet KortOppsummert.no. Bakgrunnen for at jeg ønsket å lansere et slikt nettsted kan du lese i denne Facebookposten.

Kort sagt fungerer KortOppsummert.no slik at hvem som helst kan stille spørsmål, og så kan hvem som helst svare på dette. Eneste begrensening er at de kan bruke maks 1000 tegn og maks 3 linker i svaret. Poenget er altså å gi korte oppsummeringer og bakgrunnsstoff for spørsmål og saker som er nyhetsaktuelle.

Skjermbilde 2017 10 11 kl 14 25 31

For noen dager siden kom følgende spørsmål inn på siden:

Hva er egentlig fakta om disse nye strømmålerne? Så snart man ser en nyhetsartikkel om disse blir kmtfelt fylt med linker om farlig stråling osv..

Ettersom det er et tema jeg har skrevet en del om før, og interesserer meg for, valgte jeg å skrive et svar selv hvor jeg kort sagt sa at ingenting tydet på at slike «smartmålere» er helsefarlige.

Dette ble tydeligvis fanget opp av Flydal, og han har nå skrevet en bloggpost med tittelen «Kort oppsummert: Tøv fra Tjomlid». La oss se hva han har å si.

Konspiratorisk tøv

Flydal starter med følgende innledning:

Sara Evjeb har sendt inn et spørsmål om smartmålere som Tjomlid har besvart på usedvanlig tøvete vis. Jeg måtte undre meg over hvordan han får det til, for så uinformert er han vel ikke at han ikke ser hvor dårlig og tendensiøst svaret er?

Til det er det bare å si: Hansken er kastet. Flydal er selvsagt velkommen til å skrive sitt eget svar på under 1000 tegn. Ja, jeg oppfordrer ham faktisk til å gjøre det. Ethvert svar vil bli overfladisk når man har så lite plass å boltre seg på med bokstaver og ord, men det er også poenget. Man skal kunne få en kjapp oppsummering på veldig kort tid, og så kan man dykke ned i lenker og andre artikler hvis man vil ha mer informasjon.

Jeg håper Flydal vil bidra med sin korte oppsummering, og så kan brukere stemme svarene opp/ned for å gi tilbakemelding om hvilket de mener er best. Jeg venter spent.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap