63 search results for " CiViX"

Tihihi :-) Jeg fant igjen cover-CDen fra det norske databladet TEKNO, utgave 1/1998, hvor min elektroniske musikk var featured. Bladet ble gitt ut i hele Skandinavia så vidt jeg husker, og jeg fikk fanmail helt fra Finland! Wheeeeeee!

TeknoCD.jpg

Noen av sangene på CDen var disse:

Elucidate

Pleasure in Motion

Song for P

(og min tidligere kjæreste/samboer Pernille har bursdag i dag – gratulerer!)

Song for P vant jeg for øvrig IBM sin «Leonardo daVinci»-pris i 1994 (?) for kreativ bruk av datamaskin med. Premien ble delt ut på Chateu Neuf av selveste Dag Kolsrud og bestod av valgfri programvare til en verdi av kr 10.000,-. Valgfri programvare for OS/2, that is… :-S

Hurry

Thoughts of…

(Dedikert til Nina.)

Got to Laugh!

Thin Ones

Finally

(Dedikert til Kathrine.)

Lost

Emptyheaded

Dæng!

Cables ‘R’ Cool

After

Growing Soya

Det var min produktive ungdomstid. Etter at denne cover-CDen kom ut laget jeg også en remix av temaet fra Orions Belte:

Ginny’s Belte

Og så har jeg en jazza remix av Seinfeld-temaet som jeg ikke helt husker om ble tatt med på CDen grunnet rettighetsgreier…

Theme from Seinfeld (Jazzy G Mix)

Media Musikk Personlig

En litt morsom “remix” jeg gjorde av temaet fra TV-serien Seinfeld. Sangen starter ut med en ganske oppjazzet versjon av basstemaet, for deretter å gå over i en mer elektronisk house-aktig versjon. Det rolige midtpartiet er selvskrevet. Jeg er mest fornøyd med slutten av sangen hvor bassen begynner å spasere vilt bak orgelsoloen, noe som gir god driv.

Jeg fremfører selv all musikk på sangen, og alt ble spilt inn på mitt lille MIDI-keyboard på min bittelittegrann større studenthybel i Oslo i 1995.

Originaltema skrevet av Jonathan Wolff. Arrangert og fremført av Gunnar R Tjomlid.

Musikk Personlig

Jeg har helt siden tidlig nittitall laget mye musikk på PCen. I mange år satt jeg nesten kronisk å jobbet med Cakewalk og et MIDI-keyboard, bare avbrutt av bittelitt søvn og noe fortyrrende skolegang. Jeg sluttet likevel med dette omkring år 1998… mistet liksom gnisten.

Men et par år senere pakket jeg ut keyboardet igjen for å lage en ny låt, bare for å se om jeg ennå husket hvordan man gjorde det. Resultatet ble en “remix” av temaet fra filmen Orions Belte, et tema jeg alltid har likt veldig godt.

Dette er vel den siste “elektroniske” sangen jeg noengang har mekka på PCen *snufs* Those were the days…

Klikk på Play-knappen for å høre sangen:

Originaltemaet er komponert av Geir Bøhren/Bent Åserud.

Musikk Personlig

Jeg har lenge tenkt på å forlate Facebook, slik sikkert mange har. Men det har ikke vært så lett da jeg har mange ulike tjenester knyttet mot Facebook, bruker det i jobben, og har hatt mye glede av det. Men jeg har også følt på at det er på tide å stikke av. I hvert fall som et prøveprosjekt for å se hvordan det går. Det kan hende jeg er tilbake i løpet av kort tid om jeg ikke klarer presset, så dette er ikke noen bombastisk «JEG FORLATER FACEBOOK FOR ALLTID»-varsel, mer en heads-up om at jeg for tiden ikke er å finne på Facebook. Ingen dramatikk, bare et personlig valg.

Så jeg skriver bare dette slik at folk vet hvor de kan finne meg om de trenger å ta kontakt, og slik at folk forstår hvorfor hvis de plutselig ikke finner meg på Facebook. Jeg er tilgjengelig på WhatsApp, Signal eller SMS/iMessage for de som har mitt nummer. Jeg er også fortsatt på Instagram som @civix, og på Twitter som @civix. Du kan selvsagt også sende meg e-post på gunnar ætt tjomlid.com.

Årsakene til at jeg forlater Facebook, midlertidig eller helt – time will show, er primært tre:

Les resten av denne bloggposten »

  1. Det tar for mye tid. Jeg går rundt med stress i kroppen fordi jeg er med i diskusjoner hvor jeg hele tiden føler jeg må svare og følge opp, eller jeg ser så mange poster/statuser som irriterer meg og som jeg har lyst å si noe om, men prøver å styre unna fordi jeg vet at det er en ond sirkel. Jeg må evakuere fra det stresset.
  2. Det er ødeleggende for samfunnsdebatten. Jeg har egentlig ikke særlig tro på Facebook som debattplattform lengre, og føler at det egentlig bare er en del av forfallet i samfunnsdebatten som jeg helst ikke vil være en del av. Det gir fokus til for mange uvesentlige tullediskusjoner som media dessverre alt for ofte velger å løfte frem for å ikke miste verdi. Og alle debatter går egentlig bare i sirkel. Etter over ti år på Facebook føler jeg egentlig bare at jeg har stanget hodet i veggen hele tiden, og få endrer mening om noe av å krangle i kommentarfeltene der. What’s the point?

IT/Internett Personlig

Skjermbilde 2017 12 12 kl 12 05 13

En sak som går igjen i nesten enhver debatt jeg har hatt om statistikk for innvandring og kriminalitet de siste årene, er en manglede forståelse hos motdebattanter for hvorfor det er viktig å bruke tall som er justert for sosiodemografiske faktorer.

Som jeg skrev i gårsdagens bloggpost kan man argumentere med at sosioøkonomiske faktorer er mindre interessante enn de kjønn og alder. De slår også vesentlig mindre ut på tallene enn hva kjønn og alder gjør. Så la oss fokusere på dette.

M1 og M2

Dette er et bilde fra den nyeste SSB-rapporten om innvandring og kriminalitet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 32 56

Med utgangspunkt i dette skrev jeg blant annet følgende tweet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 35 44

Hvordan fikk jeg disse tallene? Jo, som man ser i tabellen var 44,9 per tusen norske bosatte, 15 år eller eldre, siktet i en kriminalsak i løpet av perioden 2010-2013. Det betyr at 955,1 per 1000 ikke var siktet, ergo 95,5 % av befolkningen.

Samme øvelse kan man gjøre med innvandrere. Men her oppstår debatten, fordi noen mener jeg burde brukt tallet 67 per 1000, kalt M1 i tabellen, heller enn 58,4, kalt M2. M2 er det tallet hvor man har justert for kjønn og alder, og bruker man det finner man at 94,2 % av innvandrere totalt ikke var siktet i løpet av de aktuelle årene.

Men hvorfor brukes ikke M1? Det viser jo hvor mange som faktisk var siktet?

Vel, det kommer an på hvilket spørsmål man ønsker å besvare. Hvis spørsmålet er:

Hva betyr innvandring for kriminalitetsbildet?

– da er M1 interessant. Det sier oss noe om hvor mange som faktisk ble siktet. Hvor mange som har utøvd kriminalitet.

Men hvem er dette interessant for? Hva kan vi gjøre med dette tallet? Ikke mye. Det sier ikke noe om risiko. Det sier ikke noe om hvor man må rette tiltak for å bekjempe kriminalitet. Det eneste det sier noe om er hvem politiet identifiserte og siktet. Det er bare tall, men kan ikke brukes til noe konstruktivt.

Et spørsmål som derfor er mer interessant, er:

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Ganske nylig lanserte jeg nettstedet KortOppsummert.no. Bakgrunnen for at jeg ønsket å lansere et slikt nettsted kan du lese i denne Facebookposten.

Kort sagt fungerer KortOppsummert.no slik at hvem som helst kan stille spørsmål, og så kan hvem som helst svare på dette. Eneste begrensening er at de kan bruke maks 1000 tegn og maks 3 linker i svaret. Poenget er altså å gi korte oppsummeringer og bakgrunnsstoff for spørsmål og saker som er nyhetsaktuelle.

Skjermbilde 2017 10 11 kl 14 25 31

For noen dager siden kom følgende spørsmål inn på siden:

Hva er egentlig fakta om disse nye strømmålerne? Så snart man ser en nyhetsartikkel om disse blir kmtfelt fylt med linker om farlig stråling osv..

Ettersom det er et tema jeg har skrevet en del om før, og interesserer meg for, valgte jeg å skrive et svar selv hvor jeg kort sagt sa at ingenting tydet på at slike «smartmålere» er helsefarlige.

Dette ble tydeligvis fanget opp av Flydal, og han har nå skrevet en bloggpost med tittelen «Kort oppsummert: Tøv fra Tjomlid». La oss se hva han har å si.

Konspiratorisk tøv

Flydal starter med følgende innledning:

Sara Evjeb har sendt inn et spørsmål om smartmålere som Tjomlid har besvart på usedvanlig tøvete vis. Jeg måtte undre meg over hvordan han får det til, for så uinformert er han vel ikke at han ikke ser hvor dårlig og tendensiøst svaret er?

Til det er det bare å si: Hansken er kastet. Flydal er selvsagt velkommen til å skrive sitt eget svar på under 1000 tegn. Ja, jeg oppfordrer ham faktisk til å gjøre det. Ethvert svar vil bli overfladisk når man har så lite plass å boltre seg på med bokstaver og ord, men det er også poenget. Man skal kunne få en kjapp oppsummering på veldig kort tid, og så kan man dykke ned i lenker og andre artikler hvis man vil ha mer informasjon.

Jeg håper Flydal vil bidra med sin korte oppsummering, og så kan brukere stemme svarene opp/ned for å gi tilbakemelding om hvilket de mener er best. Jeg venter spent.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Utgitt på Spartacus forlag, 2016

Maten har aldri vært farligere, gatene har aldri vært mer utrygge, folkehelsa har aldri vært dårligere, seksualkriminalitet har aldri vært mer sjokkerende, og muslimer har aldri vært skumlere enn i dag. Om vi skal tro avisforsidene. Men sannheten er ofte det motsatte. Vi lever i en bedre, tryggere og sunnere verden enn noensinne tidligere, og likevel gir media inntrykk av at enden er nær.

HVER ENESTE DAG.

Se på denne boken som et lite verktøyskrin for å tenke kritisk. Du vil lære hvorfor det meste av det du leser av helsenyheter er feil, hvordan medieoppslag rundt kriminalitet kan skape mer kriminalitet, hvorfor eksperter ofte ikke er til å stole på, hvordan pressens språk påvirker vårt syn på verden, og hvordan evolusjon har formet hjernen din til å frykte feil ting.

HVER ENESTE DAG.

Ikke minst vil du lære å bli den middagsgjesten som alltid gjør seg upopulær ved å påpeke at saken nok er litt mer komplisert enn som så. Men når endetiden likevel er nær, har du ingenting å tape, ikke sant?


Boken kan kjøpes i de fleste bokhandler (f.eks. Norli), eller du kan kjøpe den som e-bok på f.eks. ebok.no eller iTunes. Du finner den selvsagt også hos Spartacus forlag.

Du kan også bestille bøker med eller uten signatur/hilsen rett fra forfatteren her.


Sagt om boken

Nettopp ferdig med «Håndbok i krisemaksimering» av @CiViX. En sann glede å lese. Smart og nyttig. / Denne boken er en vaksine mot forenklede fremstillinger og tendensiøs bruk av statistikk. Nyttig, overraskende og smart. Løp og kjøp!

Mads Wam Schneider på Twitter og Facebook


Anbefaler boka til Gunnar Roland Tjomlid. Fengende fra første side!

Wasim Zahid på Facebook


Solid stykke arbeid av @civix. Får meg nesten til å ønske at jeg fortsatt hadde «Sannhetsministeriet» på radio.!

Dag Sørås på Instagram


Anbefales!

Nicolai Langseth Eliassen på Facebook

Les resten av denne bloggposten »


Anmeldelser

Kommentarfeltet er blitt stengt.

Skjermbilde 2016 02 24 21 19 06

TV 2 kjører for tiden en sak hvor de har gått gjennom alle dømte seksualforbytere i Norge i 2015. Det har selvsagt gitt både Kjetil Rolness og Human Rights Service (HRS) blod på tann. Dessverre er omgangen med statistikk og fakta like lettvint og overfladisk som alltid.

Rolness skriver på sin Facebookprofil:

Honnør til TV2 som har fått et helt team av journalister til å jobbe i en måned på fulltid med å undersøke seksualforbrytelsene begått i Norge i 2015. Funnene vil bli presentert etter hvert. Men Nina Hjerpset-Østlie har allerede hentet ut og regnet på tallene om voldtekt og innvandringsbakgrunn i Oslo, siden det nylig har stått strid om dem. Og hva sier de? Det samme som står i politirapporten ”Voldtekt i den globale byen”, men som politiforsker Marianne Sætre ikke vil si. Det samme som blogger Gunnar Tjomlid burde har fått med seg, men ikke vil si. Det samme som tidligere norsk og skandinavisk statistikk har vist: Gjerningmenn med innvandringsbakgrunn er svært overrepresenterte. Særlig menn med opphav fra Asia, Afrika og Midt-Østen. Så igjen spør man: Hvorfor skal norske sosiologer og debattanter nedtone dette åpenbare faktum – eller bortforklare det med usikkerhet i metode og utvalg? Og hvorfor i utgangspunktet utelukke kulturbakgrunn som forklaring? Ingen har påstått at kultur er eneforklaringen. Men noen påstår hardnakket at kultur overhodet ikke er noen årsak. Og det før den er veid mot andre faktorer (alder, sosioøkonomi, osv.). Denne uviljen krever selv en forklaring.

Det er mye å ta fatt i her.

Statistikk og misbruk

Først kan vi se på selve statistikken. HRS har valgt å ta utgangspunkt kun i Oslo-tallene, og ignorerer resten. Det i seg selv blir misvisende, da Oslo på ingen som helst måte er representativt for landet for øvrig.

Man kan skape mange artige statistikker ved å velge og vrake i dataene først etter at man har bestemt seg for man hva vil vise. Jeg kan for eksempel bevise at innvandrere aldri voldtar ved å plukke ut data fra fylkene Oppland (7 saker, 7 norske), Sogn og Fjordane (4 saker, 4 norske), Nordland (16 saker, 16 norske), Finnmark (15 saker, 15 norske) og Møre og Romsdal (14 saker, 14 norske).

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 11 15 11 44 27

Tenk deg et cruiseskip med 1000 passasjerer. Nær skipet er et annet skip med redningsbåter nok til minst 500 personer. Der har de fest og det er god stemning.

På cruiseskipet går det også en morder løs. Han skyter og dreper kaldblodig en familie inne i en lugar.

Cruiseskipet begynner plutselig å synke, noe kapteinen og mannskapet på det andre skipet ser. De har mulighet til å sende ut sine egne redningsbåter, men ettersom stemningen blant passasjerene er høy, og de vil tape penger på å stanse festen og skape misfornøyde gjester, velger de å ikke gjøre noe.

Fordi naboskipet ikke bistår, drukner til slutt 200 personer fra cruiseskipet, passasjerer som ville overlevd om naboskipet hadde prioritert å hjelpe. Festen ville blitt ødelagt, og noen passasjerer ville til og med fått våte festklær og fått et mer utrivelig cruise, men 200 liv ville blitt reddet.

Hvem er egentlig den største morder? Han som skjøt familien, eller bemanningen på naboskipet som velger å bare se på at cruiseskipet synker og passasjerer drukner?

Et spørsmål om ansvar

Her kan man argumentere seg blå om intensjoner og direkte vs indirekte årsak til død, men jeg synes det bare blir litt triste forsøk på å fraskrive oss ansvaret.

Jeg har tidligere drøftet dette i min bloggpost om dødsstraff, hvor jeg også refererte til «the trolley problem». Er det etisk sett bedre å la noen dø gjennom en indirekte handling, enn gjennom en direkte handling?

Vi straffer mord på en enkelt person vesentlig hardere enn mer indirekte handlinger som kan livet av mange flere, f.eks. en bedriftsleder som med vilje og vitende velger å slippe ut miljøgifter som hun vet vil føre til mange dødsfall de neste 20 år. Den måten å tildele skyld, ansvar og straff på er et dilemma, synes jeg. Jeg har ingen svar på hvordan det skal løses, men vi er tjent med å reflektere over det.

* Les også: Our terrorism double standard: After Paris, let’s stop blaming Muslims and take a hard look at ourselves

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Politikk Samfunn og verden

Samplegardasil1

Jeg publiserte nylig et tilsvar fra VG etter min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen.

Her er mine kommentarer til deres punkter. Jeg har stort sett utelatt mange av mine egne sitater for å spare plass, men disse kan altså leses i VGs tilsvar:

1.
VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

Problemet her er at Harper ikke har ytret noen vesentlige forbehold med hensyn til vaksinens sikkerhet. Det er en konstruksjon VG selv gjør, basert på ett seks år gammelt sitat skrevet av en kjent vaksinemotstander som dengang jobbet i CBS News.

Ingenting av det VG siterer henne på fra eget intervju med henne, sier noe om at hun er usikker på vaksinens sikkerhet. Ved å blande inn gamle sitater som Harper selv har imøtegått, skaper VG derfor et feilaktig bilde av Harpers syn på HPV-vaksinering.

Harper har ytret spørsmål rundt langtidseffekt av vaksinen, og samfunnsøkonomiske spørsmål av vaksinering sammenlignet med screening, men har i flere egne fagvellevurderte medisinske forsknigsartikler skrevet at hun anser vaksinen som trygg, og at hun mener den vil være en betydelig bonus for folkehelsa – gitt at immuniteten varer lenge nok.

(Nå er vel heller ikke Harper virolog, så vidt jeg vet. Hun er gynekolog.)

2.
VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

While researchers aren’t certain that grievances like these stem from direct Gardasil side effects (Cervarix hasn’t been around long enough to amass complaints), «it’s critical to note that more than 70 healthy young girls have died from a neurological reaction that occurred soon after getting Gardasil,» says Harper. (The FDA is not required to act in response to any side effect that occurs in fewer than one in 10,000 people.) So if you’re really concerned, she says, «you can avoid the risks by opting for a lifetime of Pap smear screening rather than vaccination.»

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I kjølvannet av min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen, har VG nå sendt meg et tilsvar de ønsker jeg skal publisere.

Her er deres tilsvar i sin helhet:

Vi er for et fritt og åpent samfunn der debattanter kan «daske» oss journalister verbalt så mye de vil. Så også Gunnar Tjomlid. Men innlegget som tar utgangspunkt i vår artikkel om HPV-vaksinen Gardasil og mulige bivirkninger et inneholder feil, unøyaktigheter og logiske brister.

Vi skal ta for oss disse punkt for punkt.

1.
Tjomlid: Hun er klar og tydelig på at hun anbefaler vaksinen, men likevel klarer VG å fremstille henne som en regelrett vaksinemotstander.

VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

2.
Tjomlid: Harper har blant annet fremhevet at det har vært like mange alvorlige bivirkninger av Gardasil som det har vært dødsfall av livmorhalskreft hvert år.

Nei. Dette er sitatfusk. Harper har selv uttalt følgende da hun ble konfrontert med slike påstander:

I did not say that Cervarix was as deadly as cervical cancer. I did not say that Cervarix could be riskier or more deadly than cervical cancer. I did not say that Cervarix was controversial, I stated that Cervarix is not a ‘controversial drug’. I did not ‘hit out’ – I was contacted by the press for facts. And this was not an exclusive interview.

Merk også at Harpers tidligere uttalelser har omhandlet Cervarix, en annen HPV-vaksine enn Gardasil. Det er Gardasil som brukes i Norge, og det eneste som burde være relevant for VG-saken.

VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 25 15 32 18

Det er lenge siden jeg har kjørt en skikkelig bloggdask av norsk presse, men i dag var det et par journalister i VG som kom på døra mi og ba så fint om å bli dasket litt i bloggen min. Og hvem er vel jeg til å nekte dem det?

Søknaden deres ble levert gjennom artikkelen «HPV-vaksinerte norske jenter undersøkes for ny sykdom», publisert på VG.no i dag, 25. juni. Journalistene bak artikkelen er Kari Aarstad Aase og Jorunn Stølan, og de må omgående stille seg i Pressens Paranormale Skammekrok.

La meg gjøre dette klart allerede med en gang: Dette er noe av det største makkverket jeg har lest om vaksiner i norsk presse på lenge. Ikke bare er det spekket med faktafeil og slurvete formidling av saken, men artikkelen er også direkte farlig for folkehelsa.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis en slik nyhetsartikkel skremmer fem hundre foreldre fra å vaksinere sine døtre, vil en av disse statistisk sett dø av livmorhalskreft. Det er ren matematikk.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Denne type desinformasjon kan koste liv. Journalister som formidler helsenyheter så uvørent som dette, har blod på hendene. Så alvorlig er det faktisk.

Dette blir forresten en lang bloggpost, men det er fordi:

Bpgpidiigaafji1 large  1

HPV-vaksinen og POTS

Så la meg forklare hvorfor jeg reagerer så hardt på denne artikkelen.

Artikkelens hovedtema er en del oppstyr rundt sykdommen POTS (postural orthostatic tachycardia syndrome) og HPV-vaksinen Gardasil den siste tiden. Det hele startet kanskje med den kanadiske avisen The Toronto Star som i februar dro til med artikkelen «A wonder drug’s dark side».

Hvis du klikker på lenken vil du komme til en side som ikke finnes. Årsaken til det er at avisen ble så filleristet av fagpersoner på feltet at de rett og slett måtte gjøre noe så sjeldent i pressesammenheng som å trekke tilbake og fjerne hele artikkelen. (Les redaktørens kommentar til dette her.)

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

SaksyntAMA

Det er jo populært hos bloggere å la leserne stille litt spørsmål som de kan få svar på, så i god rosablogg slæsj Reddit Ask Me Anything (AMA)-stil tenkte jeg å gjøre det samme her i Saksynt.

(Vel, helt Reddit-AMA blir det ikke, da dette ikke vil skje «live», men jeg vil i hvert fall svare på spørsmål fra lesere om (nesten) alt.)

Er det noe du lurer på om meg? Favorittkjole? Daglige workout-rutiner? Eller av mer seriøs art? Kanskje du har spørsmål som handler om noe helt annet enn meg, men som du ønsker å høre mine tanker om?

Fyr løs i kommentarfeltet under denne bloggposten, så lager jeg etterhvert en bloggpost hvor jeg skal prøve å besvare noen av spørsmålene som kommer.

Du kan også stille meg spørsmål via Twitter ved å bruke emneknagg #SaksyntAMA.


Husk å formulere et spørsmål som kan besvares rimelig kort, ikke bare ta opp et tema du vil jeg skal blogge mer utførlig om. Slike forespørsler kan du heller sende meg på e-post.

Ja, jeg gjør dette bare fordi jeg er lat og trenger noe enkelt å fylle bloggen med…

Blogger Personlig

Mizz Nokia phone logos

Jeg har en innrømmelse å komme med. Dere kommer ikke til å like det, men vis raushet, vis omtanke, vis forståelse.

Jeg har nemlig sannsynligvis vært en person du virkelig, virkelig hatet. En person du skulle ønske du kunne ha dyppet i tjære og rullet i fjær. En person som plaget deg dag ut og dag inn, uten at du engang vsste hvem jeg var.

Musikalsk fortid

La oss skru tiden tilbake til høsten 2002. På den tiden bodde jeg i Sirdal med min kjæreste Eirin og drev datafirmaet mitt SirCon i det små. Jeg laget litt hjemmesider og hjalp folk med PCene sine, men det var ikke de travleste tider.

Jeg har alltid jobbet med musikk. Begynte å spille piano da jeg var 8 år. Ble etterhvert fast pianist for både barnekor og blandakor, og satt mang en søndag år etter år i Tonstad kirke for å vente på at koret skulle synge slik at jeg kunne akkompagnere.

621365 10151211745510861 658823263 o

Etter et par turer innom skolekorps, både på Tonstad og på den norske skolen i Nairobi, begynte jeg i ungdomsskolealder å spille i band. Bandet var ledet av min eldre bror Robert, og vi kalte oss The Electrodes. Jeg spilte primært synth og koret litt.

199240 10151211744615861 1149846215 nSå ble det startet et Ten Sing-kor på slutten av åttitallet, og jeg ble fort veldig involvert i det, både som leder og pianist. Etter noen år ble jeg selv leder for koret, og holdt det gående i flere år. I tillegg til å ha ansvar for selve koret, spilte jeg piano, ledet bandet og arrangerte mye populærmusikk for flerstemt kor.

Vi skriver nå tidlig nittitall, og jeg brukte mesteparten av fritiden min på musikk. Jeg laget mye elektronisk musikk på PCen min, arrangerte og fremførte musikk til ulike teaterstykker som ble fremført av den lokale dramagruppen, og var involvert i det meste av forestillinger som skjedde i kommunen.

Les også: TEKNO featuring «The Sound of CiViX»

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig

Screenshot 2015 01 13 02 45 55

Før jul skrev jeg en bloggpost hvor jeg argumenterte for hvorfor foreldre ikke bør drikke alkohol med barn til stede. Denne skapte som forventet masse diskusjon, og en av de som reagerte var bloggeren CasaKaos, som mener at det ikke er noe problem å nyte litt alkohol med barna til stede, så lenge man ikke drikker seg full.

I går la hun ut en bloggpost hvor hun gikk gjennom min bloggpost og pekte på det hun mente var feil i min argumentasjon.

Jeg setter pris på saklig og grundig kritikk, og takker CasaKaos for bloggposten. Dessverre lyktes hun ikke i å overbevise meg om at jeg tar fundamentalt feil i min argumentasjon.

Men før jeg går videre kan jeg først si litt om hva vi er enige om:

  • Forskningen spriker og det er vanskelig å finne klare svar.
  • Det er likevel ganske mye god forskning som tyder på at det å være beruset sammen med barna, påvirker dem negativt, både i øyeblikket og med tanke på senere risikooppførsel.
  • Det å gi barna alkohol som de kan ta med på fest, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det å la barna smake alkohol hjemme, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det at «Tjomlid har blogget om noe» betyr ikke at det er noe fasit eller at ikke andre kan ha gode poenger, eller finne feil i mine bloggposter.

Spørsmålet vi står igjen med er om det også er uheldig å drikke alkohol foran barna selv om man ikke blir beruset. Om det er farlig å ta et glass vin til maten med barna til stede. Det er dette som er kjernen i vår uenighet.

Det CasaKaos bommer på i sin kritikk av min bloggpost kan oppsummeres i følgende punkter:

Les resten av denne bloggposten »

  1. Hun overser all relevant forskning i mine to første bloggposter som jeg lenker til, forskning som spesifikt peker på at effekten de finner også gjelder det å bare «ta et glass vin i ny og ne».
  2. Hun raserer noen stråmenn på veien, i tillegg til at hun blander sammen litt ulike argumenter og kildene til disse.

Blogger Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

image

Dette bildet, som P4 fant på nett og delte videre for en stund siden, er morsomt. Nettavisen laget også en sak på det, og kalte det «bildet som hele Norge ler av».

Og jeg lo godt første gang jeg så det.

Men noe skurret. Skeptikeren i meg måtte sjekke.

Last Christmas, I…

Gayview Mahat opprettet sin Facebook-side bare to dager før P4 fant bildet. Bildet hans er muligens av en person som heter Murugesh, om jeg skal tro TinEye sitt forsøk på å finne en match.

But the very next day, you…

Gavit Awaii fikk først en Facebook profil samme dag som P4 fant bildet, og bildet hans er hentet fra et bildearkiv under tittelen «Young Indian Boy with Spiked hair and Specs».

This year, to save me from tears, I’ll give it to…

Sumwun Speshal fikk også sin Facebook-profil samme dag som P4 delte bildet, og profilbildet hans er den kenyanske maratonløperen Amos Matui.

Så, ja, morsomt bilde, men litt mindre morsomt når man oppdager at det bare er konstruert av ikke-eksisterende personer med falske bilder på Facebook-kontoer og -sider som først er opprettet etter at bildet gikk viralt.

En egen Facebookside for slike bilder dukket «tilfeldigvis» opp omtrent samtidig som bildet hele Norge lo av. Det er andre morsomme bilder der, men hvis de fleste bildene bare er konstruert av fiktive navn og profilbilder, så forsvinner liksom noe av poenget og humoren.

Kjipt.

God jul!


Denne bloggposten er republisert fra min alternative og useriøse miniblogg på civix.tumblr.no hvor jeg blogget om dette samme dag som P4 la ut sin sak.

Humor Skepsis

Alice Gudheim har i dag en morsom kronikk i Dagbladet. En kronikk hvor jeg er hovedperson. Jeg er dog litt usikker på om jeg er helt eller skurk. Kanskje er jeg litt begge deler? Det er uansett en tekst verdt å lese. Knasende godt skrevet, med dybde og humor. Og ja, jeg tar teksten som et kompliment, tross alt.

Gudheim peker på et viktig poeng, som jeg fikk lyst til å si noe mer om. Et poeng som ofte plager meg litt. Dette med at folk danner seg et bilde av meg basert på det ordmaleriet de beskuer gjennom det lille nettleservinduet på dataskjermen sin. De som leser bloggpostene mine får følelsen av at denne Tjomlid er så forbasket gjennomført rasjonell. Alt for rasjonell. Eier han ingen glede i livet? Kan han ikke akseptere litt magi og undring, slik vi andre gjør?

Jeg forstår spørsmålet. Jeg er nok over snittet glad i rasjonaliteten. Det gjør meg litt sær. Kanskje litt Sheldon Coopersk. Jeg er rett og slett ganske mongo, på mange vis.

Kronikøren skriver:

Han er eit unikum. Eit oppkome av rasjonalitet. Gjennom bloggen sin held han domedag over alt som luktar av kvakksalveri, religiøst skrulleri, konspirasjonsteoriar og anna fjas. Han er slik ein presis korreks i kvardagen, alltid sakleg, knusktørr og likevel vittig. Tenkjer godt og skriv godt. Kjem meg alltid i forkjøpet og dundrar fakta i hovudet på meg før eg får sagt Snåsa.

Kronikken har ført med seg mange kommentarer i sosiale medier, ofte med innhold som dette:

Screenshot 2014 12 23 18 13 56

For rasjonell?

Så jeg har visst fått diagnosen «for rasjonell», ser det ut til. Haha, de skulle bare visst!

Det spørs om de ville ment jeg lider av for mye rasjonalitet de gangene jeg roterer Macbooken fem grader til venstre fordi jeg føler at WiFi-signalet blir litt bedre slik. Eller må vaske meg på nytt i dusjen fordi jeg kom ut av rytmen og glemte hvor jeg var i prosessen. Eller får akutt lungekreft fordi jeg leser om noen på nett som har det. Eller trykker på den knappen litt ekstra bestemt slik at det jeg ønsker skal skje, skjer litt fortere. Eller tenker at den urettferdigheten jeg opplevde i dag, den vil universet balansere ut gjennom litt ekstra medvind en gang i fremtiden.

Les resten av denne bloggposten »

Paranormalt Personlig Religion/overtro Skepsis

PlaceboBanner2

Det nærmer seg jul, og den perfekte julegave til alle som er opptatt av vitenskapsbasert helsekunnskap, kritisk tenkning og vitenskapelig metode er boken «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker».

Boken er selvsagt også en nyttig gave til de som kanskje har en overdreven tro på at egne (eller andres) opplevelser og erfaringer beviser at en alternativ behandlingsmetode virker. Hvis du kjenner noen som trenger en gjennomgang i kritisk tenkning, kan Placebodefekten være gaven du bør kjøpe til dem.


Her er hva noen lesere har sagt om boken:

«Den er mesterlig! Jeg er forelsket i den.»

Erik Tunstad på lanseringsfesten for Placebodefekten på Litteraturhuset, 9. oktober 2013

«Anbefalt lesing – endelig en ikke-arrogant god bok om alternativ behandling!»

– Psykologistudent @eivorb (Eivor Berg) på Twitter

«Anbefaler Placebodefekten av @CiViX. Norges svar på Ben Goldacre. Imponerende grundig og godt formidlet.»

– Psykolog og forsker Silje Endresen Reme på Twitter

«Skal man bare lese en skeptikerbok i livet, må det bli denne.»

– Ole Erik Thingstad

«Har lest ut #Placebodefekten av @CiViX. Fantastisk godt skrevet, morsom og opplysende. Anbefales til absolutt alle.»

@nesrhten på Twitter

Kriminelt spennende! […] Fantastisk viktig bok – især for oss helsearbeidere!

– Ulf Borthen, Redaktør i Helsefagarbeideren

«Skal du kun kjøpe én bok i år, må det bli #Placebodefekten av @CiViX»

– Lege @WasimZahid på Twitter

«Placebodefekten av @CiViX er en glimrende bok, folkens! Smart skrevet, lærerik, tankevekkende og ofte morsom! Anbefales varmt! #kvalitet»

– Lege @HegeBreivik på Twitter

«Placebodefekten var en positiv overraskelse. Forbausende få frådende rants, behagelig mange veloverveide argumenter. Bra arbeid, @CiViX!»

@morten_lode på Twitter


Og forresten, noen tar den helt ut: Forleden dag var det en som bestilte 10 signerte eksemplarer som han ville gi til venner og familie i jul! :-)

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 10 19 13 25 18

TV2 utfordret i går Frps stortingsrepresentant Ulf Leirstein med netthets og skumle holdninger fra medlemmer i hans Rettssikkerhetsgruppe. Resultatet ble at Ulf avviklet gruppen på flekken.

Det er bra. Medlemmene i den gruppen representerte noe av de mørkere sidene av internett, og de burde ikke ha noen som helst tillit i politisk eller juridisk sammenheng.

Det som derimot skurrer er hvordan Leirstein hevdet at medlemmenes oppførsel var helt nytt for ham:

For etter å ha blitt konfrontert med hva medlemmene i gruppens hans mener sier han følgende.

– Hadde jeg visst at noen av medlemmene hadde sagt dette hadde jeg aldri villet ønske dem i en sånn gruppe.

– Betyr det et at du angrer på at du opprettet gruppen?

– Nei, jeg er overrasket over at noen av disse medlemmene har sagt det du nå hevder. Hvis man har den typen meninger vil jeg selvfølgelig ikke ha noen råd fra den typen mennesker. Selvfølgelig ikke, sier Leirstein.

Nei, selvfølgelig ikke. Problemet er bare at Leirstein har visst om dette i lang tid.

Da gruppen ble opprettet i begynnelsen av juni blogget Ulf Leirstein om sitt møte med disse representantene. Allerede dengang kom det innspill i kommentarfeltet om hva en del av disse gruppemedlemmene stod for. Et par eksempler:

Screenshot 2014 10 19 14 39 29

Screenshot 2014 10 19 14 40 13

Dagen etter Leirsteins blogginnlegg, den 5. juni 2014, skrev jusprofessor Hans F. Marthinussen et debattinnlegg i Aftenposten hvor medlemmenes fortid og holdninger ble trukket frem:

I dette tilfellet er det imidlertid særlig alvorlig, fordi gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget og andre statlige institusjoner.

Ifølge nettsiden ledes gruppen av Leirstein selv, mens en eks-advokat er leder for arbeidsgruppen. Dette er en eks-advokat som er straffedømt og fratatt sin advokatbevilling for blant annet motarbeidelse av rettsvesenet og trusler mot en annen advokat (dommen er trykket i Rettens Gang 2011 side 1397).

Gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Konspirasjonsteorier Media Politikk Samfunn og verden

Det er veldig hyggelig at mange allerede ønsker å følge med på det som skjer i bloggen min, men ettersom jeg stadig får nye lesere vil jeg bare minne dere på hvor dere kan følge med på hva som skjer.

Facebook – blogg

Først og fremst håper jeg flest mulig vil like Facebook-siden til bloggen. Der postes automatisk alle nye blogginnlegg, og da får dere dem opp i feeden på Facebook.

Screenshot 2014 10 09 23 16 53

Som dere ser er det i skrivende stund 3982 som følger den siden. Hvem blir nummer 4000?

Facebook – personlig

Det er også mulig å følge min private Facebook-profil, hvor jeg poster mye mer, og det aller meste offentlig. Vil du også kunne kommentere mine postinger der, må du være venn med meg. Hvis du sender meg venneforespørsel, ber jeg om at du samtidig sender meg en privat melding og skriver noen setninger om hvem du er og hvorfor du vil følge meg.

Hvis du bare vil se hva jeg poster av artikler og statusmeldinger, holder det altså å følge meg, uten å be om vennskap, og jeg poster 99% offentlig slik at alle ser. Du går altså ikke glipp av noe relevant ved å kun følge meg, men du får ikke kommentert.

Twitter

Jeg kan også følges på Twitter hvor mitt nick er @civix.

Screenshot 2014 10 09 23 18 29

Hvem blir følger nummer 9000? (OK, det er et stykke frem dit ennå, men hey, det er lov å håpe…)

Annet

Jeg har også kontoer på Instagram (med navn civix), Google+, ask.fm, Foursquare, Yelp, og en teit og lite oppdatert Tumblr-blogg. Du finner også civixSnapchat og Netbot (fnis), og kan også søkes opp på Vine.

Du kan også følge bloggens RSS-feed med en tjeneste som f.eks. Feedly.

Til dere som følger meg på Pinterest, Goodreads, Flickr etc, må jeg bare beklage å si at det er ganske lite givende da jeg ikke egentlig har tatt de tjenestene i aktiv bruk. Kanskje en dag…

Blogger IT/Internett

Screenshot 2014 08 09 13 57 34

Jeg elsker Øyafestivalen. Det er en ufattelig velorganisert og deilig festival, og jeg har vært på festivalen hvert år de siste 10 år (eller deromkring). Så også i år. På torsdag var jeg og min datter Maya innom i flere timer og kikket, og hun syntes det var kjempestas med alle aktivitetene der. Spesielt brukt vi mye tid i teltene til Kildesortering i Oslo, hvor jeg også vant et fredagspass ved å lage et anagram av nettopp «Kildesortering i Oslo». (Mitt vinnerbidrag var: «De griser til nok i Oslo.»)

I går var jeg på festivalen sammen med en venninne, og fikk med meg blant annet Røyksopp og Robyn, en fantastisk opplevelse. Den dama regjerer.

RobynOya2014

Øyafestivalen har en sterk miljøprofil, noe som i utgangspunktet er bra. De fokuserer på miljøvennlig transport til og fra festivalområdet (gå, sykle, kollektivtransport), resirkulering/avfallshåndtering, miljøvennlige trykksaker og dopapir, og miljøvennlig strømtilførsel. Dessverre ser dette ut til å også dra med seg et fokus på økologisk mat, som om det har noe med miljø å gjøre:

Vi er kresne i forhold til hvilke band vi booker til festivalen – og det samme gjelder hvilke restauranter vi har med oss. Hos oss får du Norges beste – og mest miljøvennlige – festivalmat. I 2013 serverte vi over 30 tonn økologiske råvarer til publikum, frivillige og artister. Dette utgjorde nærmere 90% av alle råvarene som ble brukt. Vi mener at kun naturlige råvarer fra et bærekraftig jordbruk er godt nok for vårt publikum.

Det er ingenting som tilsier at kun økologisk jordbruk er bærekraftig, kanskje tvert imot. Festivalen skriver videre på sine nettsider:

Vi er opptatt av å ta vare på miljøet, og mener økologisk matproduksjon er en naturlig del av en bærekraftig framtid. Velger du økologisk, velger du bort kunstige tilsetningsstoffer, sprøytemidler og industridyrehold. Samtidig sier du ja til renere og sunnere matvarer, bedre dyrevelferd, et større biologisk mangfold og mindre miljøfiendtlige utslipp. I tillegg smaker maten akkurat så mye bedre.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 05 27 20 49 14

Fra VG:

Kvinnen er tiltalt for seksuell omgang med barn under 16 år. Ifølge tiltalen var gutten 14 år da de to hadde samleie første gang. Kvinnen hadde på dette tidspunktet akkurat fylt 18 år.

Det seksuelle forholdet skal ifølge tiltalen ha vart i litt over et halvt år.

– Generelt sett ser vi alvorlig på denne typen saker, sier Strømme.

Tiltalen har en strafferamme på inntil seks års fengsel.

Kvinnen har ifølge sin advokat erkjent å ha hatt et kjærlighetsforhold til gutten.

Mindre enn 4 års aldersforskjell. De var i et kjæresteforhold. Den seksuelle relasjonen var av gjensidig interesse og varte over tid. Gutten ønsker ikke å anmelde.

Skal virkelig staten straffeforfølge slike saker?

Komplekse svar på enkle spørsmål

For noen måneder siden fikk jeg følgende spørsmål i kommentarfeltet i bloggen min:

Screenshot 2014 05 27 20 59 40

Det kom selvsagt i kjølvannet av en latterlig svertekampanje fra en del meningsmotstandere som hevder at jeg jobber hardt for å normalisere og lovliggjøre at voksne menn kan ha sex med 12 år gamle jenter. Disse løgnene, basert på grovt sitatfusk, har jeg tatt for meg blant annet i denne bloggposten. Der har jeg også forklart hva jeg faktisk tenker rundt seksuell lavalder.

Denne nye VG-saken eksemplifiserer likevel problemstillingen jeg har forsøkt å rette et søkelys på så godt at jeg synes det er en glitrende anledning til å drøfte temaet på nytt.

Kommentaren jeg har gjengitt ovenfor ble besvart av meg umiddelbart, men jeg vil her utdype svaret mitt i bloggform .

Først og fremst viser spørsmålsstiller kjernen i det som gjør at denne debatten er så håpløst. Jeg angriper nemlig dette spørsmålet på en nysgjerrig og undersøkende måte hvor jeg forsøker å forene flere hensyn. Spørsmålsstiller vil derimot ha et «ja eller nei»-svar, noe som ikke er mulig å gi på dette spørsmålet. Det blir som det klassiske: Har du sluttet å slå kona di? Ja eller nei! Uansett hva man svarer blir det feil.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Folk er krenket igjen. Først og fremst på andres vegne. Det er alltid tryggest, fordi da kan man kritisere andre uten å måtte stå til rette for hverken følelser eller argumentasjon.

Denne gang fordi VGs redaktør Torry Pedersen under dagens leder skrev følgende:

VG lederplass innstikk

Det har kommet negative reaksjoner både fra Amnesty, LLH, politikere og andre røster i sosiale medier. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik skriver eksempelvis:

La VG gå på sirkus med sine forhistoriske fordommer. Vi andre sier som MGP-vinneren: vi er ustoppelige!

Auda. Her bommer Ørstavik grovt. (Hun har nå til og med klaget VG inn til PFU.)

Var Torry Pedersen sin lille tekst morsom? Nei. Var den smart? Tja. Kanskje for smart, for som kommentarredaktør i VG, Hanne Skartveit, sier, så var dette selvsagt ment som en spøk:

– Vår underleder er ment som en kritikk av fordommer. Vi viser til vårt samfunns ikke særlig stolte historie, fra den gangen man stilte ut mennesker som var annerledes, på sirkus. Når transkjønnede personer fortsatt skaper stor oppsikt, slik vi har sett i forbindelse med årets Eurovision-finale, forteller det at vi fortsatt har en vei å gå, sier kommentarredaktør Hanne Skartveit.

Selvsagt. Og det undrer meg at så mange kunne tolke dette på noe annet vis. Selvsagt var dette ment som et stikk nettopp til de som reagerer på «skjeggedamen» Cochita Wurst i årets Eurovision Song Contest. De oppfører seg som om de levde for hundre år siden, er det underliggende budskapet i underlederen.

Høyre-politiker Henning Warloe presterer å tolke teksten både riktig og feil på en gang når han skriver:

SÅ MORSOMT at også VG har begynt enn sånn «for 100 år siden»-spalte! Denne fra 1914 var virkelig komisk.

Auda. Igjen.

Men slik er det blitt. Vi streber etter å være den første til å finne en tolkning av ethvert offentlig utsagn som gjør at vi selv kan føle oss moralsk overlegne ved å peke på at noen andre hypotetisk sett kan ha følt seg krenket av utsagnet. Denne sykdommen i det offentlige ordskiftet toppet seg i Mokkamann-saken, og deretter har det bare blitt verre.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Samfunn og verden

Voldtekt 365 285830sDenne bloggposten skulle egentlig handle om noe annet. Den skulle handle om hvor vanskelig det er å diskutere voldtekt. Men mens jeg skrev oppdaget jeg av det finnes et viktigere poeng her. Heller enn å diskutere og kverulere rundt hvordan voldtekt oppfattes og debatteres av kvinner og menn, begynte jeg å skrive om hvordan jeg som mann aktivt unngår å bli en voldtektsforbryter selv.

Jepp. Det går nemlig an ser du. Mange tusen norske menn feiler hvert år, men med noen enkle grep kan man holde seg på matta.

Jeg var tidligere en særdeles usikker gutt og mann når det kom til kvinner og sex. Jeg debuterte seksuelt først da jeg var 20 år gammel, og hadde ikke hatt kjæreste, kysset eller tatt på en pupp før jeg gikk inn i to lange monogame forhold bare avbrutt av en liten singelpause. Jeg følte meg derfor ganske uerfaren, på tross av min alder. Og jeg syntes synd på meg selv.

Først da jeg ble singel igjen i en alder av 34 år begynte jeg å finne ut av meg selv og min seksualitet. I løpet av de rundt 20 kjønnsmodne år før dette hadde jeg mange mislykkede forsøk på å finne fysisk nærhet hos kvinner. Jeg gjorde ting jeg slettes ikke er stolt av. Aldri noe i nærheten av en voldtekt, men håpløse tilnærmelser og «tafsing» jeg aldri ville gjort i dag.

Hvorfor gjorde jeg noe så tåpelig og potensielt sårende og skremmende? Fordi jeg var usikker. Fordi jeg var redd. Fordi jeg desperat ønsket å føle den fysiske nærhet og det begjær jeg følte at andre opplevde rundt meg hele tiden. Jeg ville også være en del av dette. Og så prøvde jeg meg frem. På mitt eget fomlende og urutinerte vis. Jeg ville også smake den frukt jeg følte alle andre slafset i seg.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

De mest ekstreme av alternativtilhengerne, konspirasjonsteoretikere og vaksinemotstandere har det moro om dagen. Etter først å ha kjørt den sedvanlige runden med pedofili-beskyldninger mot meg i regi av Kjetil Dreyer, en mann som også har vist seg frem som Holocaustfornekter i det siste, dukker dette bildet opp hos «Fri Presse»:

Screenshot 2013 10 19 20 52 39

Et døgn senere velger, sjokkerende nok, Kvinnegruppa Ottar å legge ut bildet på sin Facebookside og Twitterkonto:

Screenshot 2013 10 19 19 40 10

Reaksjonene lar seg ikke utebli. Dette er sånt som er utrolig slitsomt å måtte forsvare seg mot og som skader den offentlige debatt om vanskelige tema som blant annet seksualitet og voldtekt.

Kontekst, kontekst, kontekst

Først og fremst gir bildet inntrykk av at dette er noe jeg har sagt i en NRK-debatt. Det er feil. Bildet er fra en debatt i alternativ behandling på Dagsnytt atten. Sitatet er fra en diskusjon inne på en Facebookgruppe. Denne type bruk av NRK-bilder er ikke lov i utgangspunktet, og hvertfall ikke lov når det tas ut av kontekst og manipuleres på dette vis.

Det andre problemet er at sitatet selvsagt er tatt ut av sin kontekst, i kjent stil fra de ekstremalternative. Hele sitatet lyder slik (og dette kommer midt i en lengre debatt som selvsagt også inneholder mye nyanseringer og kontekst):

Jeg kjenner kvinner som er blitt voldtatt både en og to og tre ganger uten å oppleve det som noe big deal. For andre så rakner hele livet fordi noen befølte puppen deres i søvne. Folk har svært ulike opplevelser og bagasje, ulikt syn på sex og kropp, og det former deres opplevelser. Poenget mitt er at vi må respektere hele bredden av opplevelser. Vi skal ikke fortelle de som er voldtatt og går videre med livet helt uproblematisk at de er ofre som har fått livet sitt ødelagt, og vi skal heller ikke le av de som vi kanskje føler overreagerer for noe vi kanskje synes er bagateller.

[…]

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Personlig Seksualitet

Kan du ikke finne det du søker etter? Prøv å forenkle søket ditt: