13 search results for ""Fra overtro til skeptisisme""

Det drypper ennå inn mailer til meg i ny og ne med blogglesere som vil dele sin historie med meg og mine lesere. Denne gangen er det Aud som forteller, og hun er ikke bare fornøyd med oss skeptikere:

Hei

Jeg har lest litt i bloggen din. Du skriver godt!

Jeg digger at det på tittelranden din står «verden slik jeg ser den«.

Min historie har jeg sjelden fortalt. Noe av grunnen er nok faren for å bli satt i bås, bli utestengt fra enkelte fellesskap/vennskap osv. Hvorfor er det blitt slik? Jeg gidder simpelthen ikke å fortelle den til noen som ikke har intensjon om verken å lytte eller reflektere.

Hele livet har jeg vert uenig med de fleste, søkt etter kunnskap, glede og lyst. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du forteller om at noe klikker på plass i hjernen. Det er nemlig det som skjer når man finner det man leter etter! Det er helt fantastisk, og en ubeskrivelig følelse av åpenbaring og lykke hver gang.

Problemet mitt har vert at det ikke har vert så mange å dele den lykken med. Og har jeg delt den, blir den tråkket på. Av hvem, spør du kanskje. Starten på mitt liv var fantastisk! Jeg hadde gode foreldre som oppdrog meg til å tenke selv, lese mye og mye forskjellig. Jeg hadde fantastiske søsken(mye eldre enn meg selv), som fortsatte den oppdragelsen på det tidspunktet jeg ikke lenger ville høre på mine foreldre. På mange måter vil jeg si at jeg fikk inn med morsmelka det å være kritisk, nysgjerrig, tenkende og open. Jeg var oppvokst på en liten øy med foreldre, søsken og besteforeldre. Mine besteforeldre var min barnehage. Spesielt min farfar. jeg diltet etter og fikk gjøre alt det gøye han gjorde(snekre, fiske, kjøre båt, stelle dyr, sitte i strandkanten og filosofere over livet). Farmor satt som regel inne og ordnet med et eller annet, og det interesserte meg ikke så veldig. Bare når vi skulle steike fiskekaker og late som vi hadde butikk i kjøkkenvinduet. Der kom både familie, katter og naboer å kjøpte!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Det begynner å bli en stund siden jeg har fått tilsendt en historie etter at jeg oppfordret folk til dette for en tid tilbake. I dag suste det likevel inn en lang og fin mail til meg, som jeg vil dele med dere. Kvinnen som har sendt meg sin historie ønsker å være anonym, men jeg tror kanskje mange vil kjenne seg igjen i mye av det hun skriver:

Hei Gunnar,

Jeg heter Karen og er 36 år. Om du vil bruke noe av det jeg sier, vil jeg helst ikke at hele navnet mitt skal med, men du kan kalle meg ved fornavn. Jeg har aldri vært spesielt alternativ, jeg svermet litt som tenåring, med røkelse og tarotkort, men har aldri brukt spesielt mye tid eller krefter på verken spådommer, Gud(er), homeopati, spøkelser, åndemaning eller vaksinehat. En god del av det visste jeg faktisk ikke at eksisterte engang. Jeg er oppdratt som et ganske typisk akademikerbarn, og bortsett fra et par ganske strenge statskirkereligiøse besteforeldre var jeg forskånet fra det meste av de mer «mystiske» sider ved tilværelsen. Jeg er oppdratt til å stille spørsmål, ikke tro på noen bare fordi de sier det, ha tillit til innsamling av informasjon og så trekke egne konklusjoner basert på hva jeg selv ser som fornuftig og rimelig.

Allikevel skulle jeg i voksen alder oppleve å være sårbar for det Penn og Teller så fint kaller «bullshit». Jeg tror jeg var litt over tjue første gang jeg hørte om alvorlige bivirkninger ved vaksiner. Siden jeg ikke har barn var ikke dette noe aktuelt tema for meg å sette meg videre inn i, men jeg husker jeg ble opprørt og sint da jeg hørte at vaksiner var skadelige! For noe lurendreieri! Det slo meg ikke den gang at selv hvis vaksiner VAR skadelige, så ville de fortsatt ha reddet tusener og tusener så mange mennesker som de hadde skadet. Heller slo det meg ikke at jeg kanskje burde undersøke sannhetsgehalten i en sånn påstand. Dette var før internett var allemannseie, skal jeg tilføye, og dessuten – jeg hadde jo ikke barn, så det var i det store og det hele ganske irrelevant for meg, og jeg glemte hele greia.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Jeg utfordret for en tid tilbake mine lesere om å sende meg sine personlige historier om hvordan de gikk fra overtro eller religiøsitet over til skeptisisme/ateisme, enten delvis eller helt. I dag får vi en historie fra Herman Germán Osvaldo Sal, en mann som gikk den lange veien fra et liv fundamentert i metodistkirken til å bli Dawkins-tilhenger og ateist:

Jeg er barn av en katolsk mor og en metodist far. Jeg fikk velge selv, slik var avtalen de hadde hvilke av begge religionene barna skulle velge. Jeg valgte metodismen ettersom det var ungdom som sto for søndagskolen istedenfor en eldgammel streng katolsk prest.

Fram til slutten av tenårene var jeg alltid i kirken men det fantes aldri forventninger om at vi skulle ut å evangelisere. Jeg fikk høre så mange ganger at Gud/bibelen var sannheten at jeg aldri stilte spørsmål om hvor troverdig dette var. Det kunne ikke være anerledes.

Så flyttet jeg ut til en storby for å studere geologi. Noe av det første jeg gjorde der var å kontakte metodistmenigheten og begynte å være veldig aktiv der. I første året på universitetet hadde vi Fysikk, Geologi, Arkeologi, Matematikk , “sammenhengende anatomi” som ikke var annet enn et skjult navn for “Evolusjonen i dyreriket” og Botanikk som var tilsvarende for planteriket. At alt hang så fantastisk bra sammen ga meg et betydelig innsikt i min forståelse av den “faktiske verden” samtidig som jeg forsterket min spirituell verden med mye teologilesning. Begge verdener utfylte hverandre. Jeg så ikke noe selvmotstridende der og var voldsomt “nyfrelst” i en periode.

Min iver etter sannheten var så ærlig og åpen at jeg fryktet ingenting og begynte å lese også om kritiske røster til religionen. Dette førte til at jeg leste en kristen bok om bibelens opprinnelse der jeg begynte å finne ut det var mennesker med mange rare intensjoner som hadde skrevet “gudsordet”, samtidig som jeg prøvde noen “fritenkende” forfattere. Særlig Krishnamurti fikk bobla til å spreke. Det tok bare noen måneder. Da hadde jeg samtaler med min kjære Jesus (de var vel bare monologer men jeg var ikke helt sikkert på den tiden). á la dettet: “Hvordan kunne du tillatte dette? Jeg må hoppe av og du lot meg overbevise fullstendig på at det er det eneste riktig jeg kan gjøre, av hele mitt hjerte og hele min beste vilje.” og: “En Gud som la alt til rette for, og ga meg forståelse til å forakte bibbelen kan ikke straffe meg senere (etter døden).” Det føles sykt ut i dag…

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Skepsis

I serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme får vi i dag en historie fra en kvinne som gikk fra skeptisisme til religiøs tro og tilbake igjen:

Jeg vil gjerne dele min historie for å få andre til åpne øynene og se realitetene.

Jeg er en jente på 20 år som er oppvokst i en ateistisk/humanistisk familie, noe jeg er veldig glad for den dag i dag. Jeg er glad for at jeg slapp indoktrineringen og hjernevaskingen fra jeg var liten, og for at jeg ble oppdratt til å velge livssyn selv. Som liten kunne jeg fundere på om gud fantes, men kastet det alltid fra meg pga mangel på bevis.

Da jeg var 14 år konfirmerte jeg meg borgelig, noe som var en selvfølge da jeg ikke trodde på gud eller tilhørte noen religion overhode. Da jeg var 17 år traff jeg min nåværende samboer, og fant raskt ut at han hadde fått en oppdragelse som skilte seg STERKT fra min egen. Der var møter i pinsemenigheten, tungetale, forbønn, avholdenhet fra sex før ekteskapet og avstand fra alkohol en selvfølge, mens homofili, andre religioner, abort, arbeiderpartiet, palestinere og Obama, var satans verk. Heldigvis hadde kjæresten min tatt avstand fra hele greia (utrolig nok, mange ville slitt med å utstå slik hjernevasking fra barnsben av..)

Foreldrene hans likte meg ikke spesielt godt i begynnelser, spesielt ikke faren (familiens overhode), fordi jeg ikke var kristen. Faren hans satte straks igang med å forsøke å frelse meg. Jeg kunne veldig lite om bibelen og kristendom, og kunne til tider synes at det var interessant, men var selv en oppdratt og hardhudet skeptiker. Til å begynne med ihvertfall.. Etterhvert ble jeg kjent med venner i min kjærestes tidligere menighet (der han hadde blitt tvingt til å gå når han var barn), og synes de fleste der var hyggelige mennesker. Overaskende hyggelige egentlig. Jeg ble med på noen møter, og etter lang tid og flere kristne venner bestemte jeg meg for å bli frelst. Det er det dummeste valget jeg har gjort hitils i livet, og jeg er regelrett flau over det i dag!

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Skepsis

I dag forteller Vivi sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. Hun er spesielt sint på alternative behandlere som lurer kreftsyke pasienter:

Jeg er nok født ateist. Det kommer vel av omgivelsene en vokser opp i. Det var ingen rundt meg i oppveksten som var troende, men jeg har alltid akseptert andre for deres livssyn. Har aldri gått inn på hvorfor de tror. Det har vært deres greie liksom.

Men jeg har aldri akseptert at jeg skulle tvinges inn i det, slik det var i min oppvekst. Startet hver uke med en time i kirken, som lå vegg i vegg med skolen. Jeg følte at jeg ikke hørte hjemme der, men som liten var det jo ingen jeg kunne ta det opp med. Min frøken var veldig kristen, og det var ikke vanlig at man snakket om slike ting med medelever den gangen.

Da jeg ble eldre kom all min frustrasjon ut i kristendomstimene, med heftige debatter med en lærer som skulle formidle til de andre elevene det hun selv trodde så sterkt på. Jeg ble ett uromoment, og straffet med gjensitttelse. Da følte jeg at kristendommen heller ikke var god.

Jeg valgte selvsagt borgelig konfirmasjon, som jeg måtte forsvare overfor medelever. Det var ikke så vanlig den gangen. Men ett flott tilbud, som en overgang fra barn til voksen. En dag å markere, med selskap og alt som hører med.

Jeg har aldri vært overtroisk. Det har nok satt noen begrensninger i samvær med gode venner. Jeg har trukket meg tilbake, og latt være å gi uttrykk for mine meninger i hyggelig lag. For det er alltid ett tema. Enten historier som formidles, spåing i kort og kaffegrut. Det har aldri vært rom for å dele min skepsis med venner. Derfor føler jeg at jeg har funnet en plattform nå som jeg føler meg trygg i gjennom mitt medlemskap i Skepsis foreningen. Der kan jeg trygt snakke og dele mine tanker med andre. Være meg selv. Med likesinnede.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis

I dag forteller @nanuen sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. For henne hjalp det å få en kritisk tenkende kjæreste:

Jeg kjente meg igjen i veldig mye av det du skrev. Jeg har også alltid vært ganske kritisk og sulten på kunnskap. Men samtidig var jeg ung, og vokste opp i en familie med en særdeles religiøs (Jehovas Vitner) og noget psykopatisk far. Jeg gidder ikke gå inn på traumer og den slags her, men det skal sies at jeg har endt opp med post traumatisk stress og er alt annet enn arbeidsfør (selv om jeg kjemper min vei tilbake sakte, men sikkert). Iallefall.. Grunnen til at jeg nevner det i det hele tatt, er at denne fortiden gjorde at jeg i veldig mange år var søkende. Jeg søkte desperat etter noe som kunne gi livet mitt en slags mening. Noe jeg kunne klamre meg fast i så jeg klarte å overleve frem til «neste uke». Man tenker gjerne ikke så langt frem om gangen når livet er som verst.

Jeg begynte å lese mye om alternative bevegelser, og spesiellt Wicca. Jeg brukte timer, dager og uker på å fordype meg i alt som hadde med Wicca og natur-religioner å gjøre. Kristendommen ble for «fjernt», mens Wicca ble en slags mellomting. Man kunne «tro på noe» uten å egentlig tro så veldig sterkt. Det var mye mer snakk om energier og følelser enn «guder» og den slags. Jeg har jo egentlig aldri helt klart å tro, men jeg ville så gjerne. Det var en brennende lyst til å klare å få foten innenfor dette feltet der så mange snakket om hvor bra livene deres ble etterpå.. hvordan de ble glade og tilogmed lykkelige pga «kjærligheten» og «klarheten» de visstnok fikk. Jeg var helt desperat etter å få være en del av noe som hørtes så fint ut..

Det var også veldig fint å kunne si til meg selv at marerittene jeg hadde hver eneste natt ikke bare var underbevisstheten min som prøvde å bearbeide årelange traumer, men det var et forsøk på kommunikasjon fra «den andre siden». Det gjorde det levelig en stund til..

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis

Dagens historie i denne serien er blant annet veldig sint på firmaet Aktiv Prosess og deres Lightning Process-kurs (noe jeg bl.a. har blogget om her). Personen bak historien ønsker å være anonym:

Det er rart å tenke tilbake to-tre år i tid. Jeg var vel ikke superalternativ, løp ikke rundt med krystaller og renset vann og sånn, men var åpen for det meste og trodde på min kristne barndomsgud (til tross for stadig tvil), homeopati, healing osv. I dag kan jeg si at jeg er blitt mye mer skeptisk, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er fremdeles ingen superskeptiker, jeg er nok en av disse som tenker at det kanskje finnes noe mer vi ikke vet om (jeje!), men mye av det jeg trodde på før har jeg innsett at er ren og skjær bullshit.

Årsaken til at jeg havnet på andre siden, startet vel egentlig med bruddet med ex-kjæresten min, patetisk nok. Jeg husker jeg lå i sengen i kjærlighetssorgkramper og ba til gud om at han måtte gi meg gutten min tilbake. Jeg gravde til og med frem andaktsboken jeg hadde fått til konfirmasjonen og bladde opp på vilkårlige sider for å finne ”tegn” på at han ville angre seg. Jeg var desillusjoner til de grader, mest av alt på grunn av sorgen jeg følte (de som har hatt ordentlig kjærlighetssorg vet hva jeg snakker om). Jeg ser i ettertid ut fra dette hvor lett det kan være å gripe mot urealistiske håp i en livskrise, hvor lett man kan bli lurt i en sårbar situasjon.

I løpet av de neste månedene innså jeg noe: kjæresten min kom aldri til å komme tilbake til meg, og jeg hadde mistet gud, eller det vil si – han hadde mistet meg. Jeg tok innover meg det jeg alltid innerst inne hadde tenkt – at religion rett og slett er noe mennesket trenger for å overleve, en konstruert trygghet i en kaotisk hverdag. Jeg husker jeg tenkte at det var helt patetisk å tro at gud ville gi meg tilbake kjæresten min dersom jeg ba, mens folk i Afrika sultet. Klisjé, men samtidig veldig sant. På samme tid ble jeg pepret av svogeren min – han liker ikke å bli lurt – som sendte meg bøker og linker til hva jeg burde lese og se på nett. En dag viste han meg boken Letters to a Christian Nation. Jeg leste den på et par timer, og la fra meg Jesus, Gud og Den hellige ånd da jeg lukket boken. Skummelt, men deilig å ha sett lyset.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Her kommer en ny historie sendt til meg etter at jeg ba om å få høre om lesernes vei fra overtro til skeptisisme. Denne leser har valgt å forbli anonym, og historien lyder slik:

Hei.

Jeg velger å være anonym, ikke fordi det er så fryktelig farlig å “stå fram”, men mer for fred og ro innad i familien.

Jeg er vokst opp i en vanlig familie, religionen holdt vi stort sett til høytidene, bortsett fra den daglige aftenbønnen. Men mange i familien, besteforeldre, tanter og onkler var meget aktive innenfor en frikirkelig menighet. Så (stor)familien min ble regnet som kristen, og etternavnet var viktig i deler av det religiøse miljøet i byen. De siste årene har jeg helt forlatt min barnetro, noe som er en ganske naturlig utvikling – noe som resten av teksten min vil vise.

Jeg er født med en kronisk sykdom, men det tok lang tid å få diagnosen. Jeg hadde en oppvekst preget av mye sykdom, sykehusinnleggelser og medisinbruk. Etter hvert som jeg ble eldre, prøvde jeg masse forskjellige alternative behandlinger, både på eget initiativ, og på ektefelle og families sådanne. Jeg var rimelig ukritisk, men relativt oppgitt over at ingenting virket. Det eneste jeg hadde glede av, var fotsoneterapi, men jeg har alltid likt å bli massert (hardt) på føttene. Det var deilig, men hadde ingen helbredende virkning. Reflekterte jeg noe særlig over det? Dessverre alt for lite. Jeg trodde på diverse anekdoter, og tenkte som så mange andre at det er “mer mellom himmel og … BLÆ!”

For et par år siden kom jeg av en eller annen grunn inn på skepsis.no. Jeg leste med stor iver, og puslespillbitene begynte å falle på plass. Jeg gikk på biblioteket og lånte bøkene som foreningen Skepsis har stått bak, og jeg begynte å støvsuge nettet for informasjon, og ikke propaganda denne gangen. Jeg har lest forskningsartikler, diskusjoner og blogger om alt fra konspirasjonsteorier til fjernhealing. Jeg må si det har vært en utrolig lettelse å gå fra å være rimelig bevisstløs til å bli en skeptiker, en stolt sådan. Da jeg kom over bloggen din, Gunnar, falt den siste biten på plass. Jeg er nå en erklært skeptiker, det er en god følelse å vite at jeg vet veldig, veldig lite, og at alle de ferdige løsningene fra alternativfolket ikke er noe annet enn en hvilken som helst religiøs overbevisning uten rot i virkeligheten. Og som du så fint formulerte det, Gunnar: virkeligheten med alt den har å by på er jo så vakker, mystikkens verden og de alternative forklaringene blir bare bleke barnetegninger i forhold.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Jeg skrev nylig om min vei fra troen på mange paranormale og mystiske fenomener til å bli skeptiker, og utfordret dere lesere til å sende meg deres egne personlige historier. Den første historien fikk jeg veldig kjapt, og Kaja Hønsen Brandt skriver dette:

Jeg er en fast leser, og på oppfordring fra blogginnlegget Fra overtro til skeptisisme – del din historie!, vil jeg gjøre nettopp det. Min historie handler ikke om å gå fullstendig fra en ytterlighet til en annen, men jeg tror jeg representerer en betydelig gruppe mennesker som har/har hatt et noe naivt og holdningsløst forhold til det alternative og overnaturlige. Og som til og med flørter litt med tanken om at det er ”noe mer” der ute, uten å ha noen spesiell overbevisning.

Allerede som 12-åring tenkte jeg meg fram til at det mest sannsynlig ikke finnes noen Gud som hører ens bønner eller griper inn i denne verden på noen måte. Når jeg var 15 meldte jeg meg derfor ut av statskirken. Allikevel har jeg ikke villet kalle meg ateist, men insistert på at man ikke kan vite om det finnes en gud eller ikke og kaldt meg selv agnostiker. Ved flere anledninger har jeg uttalt at jeg tror det finnes ”mere mellom himmel og jord” og at jeg ikke tror at sjelen kan dø.

Jeg har heller aldri vært ”frelst” alternativtilhenger på noen måte, og har vært sånn litt små-skeptisk til dette. Allikevel har jeg har prøvd ut noen ting i forbindelse med mindre helseplager. Noe flau, må jeg innrømme at jeg har blitt lurt av alternativindustriens anekdotiske bevis og diverse mirakelhistorier, både i media og fra bekjente. Jeg har hatt den innstilling at det er mye bullshit i alternativbransjen, men har tenkt at det må være noe i en del av det – at noen sikkert kan heale, snakke med døde osv., men at problemet ligger i hvordan man skiller skitt og kanel.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Jeg har etterhvert blitt kjent med en del mennesker som har gått fra å være «alternative» eller oppslukt av new-age-mystikk, til å bli skeptikere. Det er gjerne folk som har søkt etter svar og mening i mystikkens verden, eller søkt behandlingsmetoder for kroniske lidelser innen alternativmedisinen, og ikke funnet noe som ga mening eller nytte over tid. En del av disse har faktisk endret sitt tankemønster etter å ha lest bloggen min en stund, mens andre har funnet inspirasjon andre steder, gjennom opplevelser eller ting de har lest. Ofte er det en prosess som tar lang tid, gjerne flere år, mens for andre så snur de nesten på dagen. Noe bare klikker på plass i hodet, og de ser verden med nye skeptiske øyne.

Noen har gått fra å sverge til alternativ behandling og motstand mot vaksiner, til å begynne å tenke mer kritisk om alternativbransjen og vaksinere sine barn, basert på det de har lest i denne bloggen. Noen har gått fra å dyrke «The Secret» og positiv tenking, til å bli kritiske til denne filosofien, blant annet på grunn av denne bloggen. Noen har gått fra å tro på synske og Snåsamannen, til å bli kritiske til slike fenomener og påstander etter å ha lest denne bloggen. Sånt gleder meg ufattelig mye, og inspirerer meg til å skrive mer, fordi folk vil som regel ha kunnskap. Folk ønsker å vite. Folk er sultne på fakta bare noen er villige til å presentere dette på en interessant og forståelig måte. Det gjør at jeg både skriver blogg og publiserer en ukentlig podcast, fordi vitenskapsformidling er viktig, spennende og nødvendig. Og det nytter!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Nei, nå har jeg holdt dere på pinebenken lenge nok, alle dere Saksynt-fans som har ligget våkne om nettene, badet i svette, frådende om kjeften, mens dere febrilsk har refreshet tjomlid.com i nettleseren i håp om at jeg endelig skulle svare på alle De Viktige Spørsmålene i #SaksyntAMA 1.

Kjære leser, nå kan refresh-tasten få hvile. Endelig kommer svarene. Endelig skal du få tilfredsstilt ditt behov for å vite hva jeg tenker om det du lurer på.

Db225 tarzan vs the phantom by morgrag d65avns

@Arkivsatan på Twitter spør:

Hvem ville ha vunnet en nevekamp mellom Fantomet og Tarzan?

Fantomet.

Tarzan er sterk og har vunnet slåsskamper med en rekke ville dyr. Men det at han overvinner det kanskje sterkeste landrovdyret på planeten, selveste tigeren, betyr kanskje bare at han har litt mer enn styrken til en tiger.

Fantomet har derimot «ti tigres styrke», skal vi tro et gammelt jungelord.

Etter mitt syn taler det klart i favør av at Fantomet ville ha vunnet over Tarzan.

(Disclaimer: Jeg er medlem i Fantometklubben og er dermed muligens inhabil.)


@ErlendBjornson på Twitter spør:

Brillestyrke?

Hvis jeg husker riktig så er det noe sånt som -2,75 på høyre øye, og -4,75 på venstre øye. Jeg er altså ganske nærsynt, med ganske stor forskjell på øynene.


Lars Olsen spør i kommentarfeltet:

Ville du heller ha sloss mot 100 hester i ande-størrelse enn mot én and på heste-størrelse?

100 hester i andestørrelse, helt klart.

Ender er ofte veldig sinte, så en and i hestestørrelse hadde skremt livskiten ut av meg. Hester er derimot ganske fredelige, og i miniatyrstørrelse tror jeg de ikke ville vært så truende. Hvis de ble plagsomme, kunne jeg sparket dem bort fortløpende etterhvert som de angrep meg.

Og forresten, mamma har alltid lært meg at #HestErBest.


Georgio Mascagni spør i kommentarfeltet:

Er det virkelig mulig å nå gjennom til hardcore konspirasjonsteoretikere, vaksineskeptikere, religiøse o.l. som «vet at de sitter på sannheten» med rasjonelle argumenter og fakta, eller er det en lost cause å forsøke?

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Personlig

Det er årets siste dag og på tide å mimre litt over året som har gått. Totusenogelleve, ja for jeg sier ikke tjueelleve må vite, var et godt år for bloggen. Jeg har hatt mine mest leste bloggposter, og fått mer positive tilbakemeldinger og flere nye lesere enn noe tidligere år.

Januar

Så vidt jeg kan se publiserte jeg 214 bloggposter i 2011, inklusive denne. Året startet ganske forsiktig. Jeg hadde fått en del nye lesere etter kåringen av Tordenbloggen i desember 2010, så jeg burde egentlig trå til med noen saftige bloggposter mens jeg hadde oppmerksomheten, men jeg var litt daff. Jeg blogget en del i januar, men ikke noe som fikk spesielt mye lesere. I slutten av januar skrev jeg bloggposten What would you do if you were not afraid? i løpet av en togtur fra Gyland til Oslo etter å ha vært hos min datter en helg. Det er en bloggpost som i dag er lest rett over 2000 ganger, men som jeg synes fortjener flere lesere. Kommentarene på den var hvertfall gode, og jeg vet det er en av de bloggpostene som har påvirket folk og deres liv. Det liker jeg.

Februar

I februar begynte jeg for alvor å interessere meg i homeopatenes tvilsomme oppførsel og dårlige argumentasjon, og skrev Homeopatisk tynne argumenter fra homeopatene hvor jeg oppsummerte noen av de sentrale argumentene mot homeopati slik jeg ser det. Denne bloggposten skulle få flere oppfølgere senere i året.

I slutten av februar deltok jeg i en debatt om dødsstraff på Facebook, og den inspirerte meg til å skrive en ganske omfattende bloggpost hvor jeg tok for meg argumenter som motdebattanter la frem for dødsstraff, og skrev mine innvendinger mot dem. Bloggposten het Noen tanker om dødsstraff og er fortsatt anbefalt lesing synes jeg.

Mars

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Personlig Skepsis

Alternativ medisin Blogger Media Religion/overtro Skepsis

Kan du ikke finne det du søker etter? Prøv å forenkle søket ditt: