23 search results for "aspartam"

Skjermbilde 2015 11 06 11 30 26

Huff da. Dette er pinlig, MDG. Her må noen i ledelsen ta en liten prat med lokalpolitiker Katrine Aalstad og lære henne litt om hvordan man ikke skal hente informasjon fra konspiratoriske koko-nettsteder.

Aalstad har nemlig foreslått at Pepsi Max må fjernes fra de politiske møter på Hamar fordi hun er skeptisk til aspartam. Og hennes skepsis er av en helt ny og ekstra tåpelig art. Hun tror nemlig at aspartam passerer gjennom kroppen uten å brytes ned, og dermed havner i avløpet og til slutt i elver og hav hvor det ødelegger reproduksjonsevnen hos dyr og mennesker, og spesielt fisk.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Jeg sliter alltid med å forstå hvordan mennesker som Aalstad fungerer. Hadde jeg skulle reist meg opp og laget oppstyr på denne måten ville jeg først forsikret meg om at jeg virkelig hadde rett. Jeg ville ha sjekket den vitenskapelige litteratur og forsøkt å finne hva som faktisk skjer med aspartam i kroppen.

Det har åpenbart ikke Aalstad gjort, og det blir ekstra ille når hun er politiker. Burde vi ikke kunne forvente at politikere som foreslår endringer i samfunnet baserer disse på vitenskapelig kunnskap om mulig? Jeg blir livredd når politikere begynner å kreve endringer basert på noe de «bare tror er sånn fordi de leste det på internett et sted».

Aspartame Undeserved Reputation
(Klikk på bildet for å se full størrelse og kontekst.)

* Les også: Rent vann er giftigere enn aspartam

Her er litt fakta til deg, Aalstad. Aspartam brytes fullstendig ned i kroppen:

All the scientific studies to date in animals and human volunteers have shown that the breakdown of aspartame in the gut is very rapid and complete.

Ingen aspartam kommer ut med urinen eller avføringen. Vi vet akkurat hva som skjer med aspartam i kroppen, ned til den minste detalj:

Upon ingestion, aspartame is completely metabolized to two amino acids and methanol (approximately 50% phenylalanine, 40% aspartic acid, and 10% methanol).

Asparaginsyre/aspartat (aspartic acid) finnes og dannes helt naturlig i kroppen fra før:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Politikk Skepsis Vitenskap

Aspartame packets

Myten om at det kunstige søtningsstoffet aspartam er farlig ser aldri ut til å dø.

Jeg har blogget om det mange ganger, og det blir stadig vekk gjort nye gjennomganger av forskningen som alltid konkluderer med det samme: Alt tyder på at det er fullstendig trygt å innta aspartam i doser under anbefalt daglig inntak (ADI) – en grenseverdi de færreste er i nærheten av, og som uansett er satt med enormt romslig margin.

Likevel dukker det opp anekdoter i kommentarfeltet mitt hele tiden. Folk som mener at de selv reagerer veldig på aspartam. De vet at aspartam er skadelig, fordi de har opplevd det selv.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Om å lure seg selv

Vel, et budskap som er vanskelig for de fleste å svelge er at selv om man har opplevd noe selv, så betyr ikke det at fenomenet er reellt. Dette er hovedtemaet i noen av mine foredrag og i boken min, Placebodefekten.

Vi kan ikke stole blindt på egne opplevelser, fordi vi har en hjerne som konstruerer falske årsakssammenhenger hele tiden, dag ut og dag inn. Alle er ofre for dette, og det krever en del aktivt tenkearbeid å gjennomskue selvbedraget.

Det kanskje mest vanlige fenomenet hvor folk bare vet at de reagerer på noe, er nok de såkalte «el-overfølsomme». De bare vet at mobilstråling er skadelig, fordi de opplever selv å bli syke av det.

Likevel klarer man aldri å demonstrere dette i blindede studier. Når de selvdiagnostiserte «el-overfølsomme» ikke vet om de utsettes for mobilstråling eller ikke, opptrer symptomene helt tilfeldig.

Mange av dem vil hevde at de likevel har opplevd å bli dårlige i hverdagen og først senere fått vite at det var en strålingskilde i nærheten, derfor kan det ikke være noceboeffekt. Hevder de. Men da er vi over på bekreftelsesskjevhet. Man tilpasser minner, komprimerer tidsaspektet, og husker kun de gangene man følte det var noe galt. Alle de tusenvis av gangene de uvitende passerer strålingskilder uten å ha blitt dårlige, noenlunde sammenfallende i tid, vet de ikke om, og dermed tas ikke disse med i regnestykket.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

En av de debattene som frembringer mest idioti, bortsett fra vaksinedebatten, må være debatten rundt det kunstige søtningsmiddelet aspartam. Jeg har skrevet mye om aspartam før nettopp fordi det spres så mange antivitenskapelige påstander rundt dette stoffet som skaper irrasjonell frykt, at jeg føler jeg må ta til motmæle og vise hva forskningen faktisk viser oss.

Dette er ikke enda en grundig aspartambloggpost, men derimot bare noen kommentarer til to konkrete påstander jeg har sett gitt i mange av debattene. Det er i all hovedsak basert på kommentarer fra en fyr i debatten under denne bloggposten. Han kom med to påstander, og her er den ene:

Skjermbilde 2013 08 24 kl 09 50 20

Denne kommentaren gjentar han også med en litt annen ordlyd:

Skjermbilde 2013 08 24 kl 09 51 33

Du kan se en PDF av førstesiden til dette «EPA-dokumentet» her. Jeg har ikke klart å finne resten. Det i seg selv er et problem, fordi man da ikke vet noe om hvilke aspartam-studier de har lagt til grunn, og ikke hvilke doser disse studiene opererte med. Ei heller om det er dyrestudier eller kliniske forsøk i mennesker.

I tillegg skriver EPA følgende på dokumentet:

This presentation has been reviewed by the National Health and Environmental Effects Research Laboratory and approved. Approval does not signify that the contents reflect the views of the Agency.

De har altså godkjent dokumentet til bruk i en presentasjon, kanskje i forbindelse med et seminar eller møte, fra en foredragsholder, men det betyr ikke at det representerer deres offisielle standpunkt. Dokumentet er altså ikke EPA sine egne anbefalinger, selv om det er lagt ut på EPA sine hjemmesider. (Tvert i mot kan man lese flere steder hos EPA at de karakteriserer aspartam som ufarlig.) Dette har ikke «Knut_the_dead_polar_bear» (heretter kalt Knut) fått med seg. Sannsynligvis fordi han bare har gjentatt dette fra en annen anti-aspartam-kilde han har kommet over, og ikke sjekket fakta selv.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg skrev for et par dager siden bloggposten «Aspartam-astroturfing?» om alle de anonyme og fiktive bloggene som var dukket opp i løpet av sommeren med positive bloggposter om aspartam. En leser i kommentarfeltet mitt sjekket et av domenene, og fant at eieren av domenet var Andreas Voniatis.

Voniatis er grunnlegger av selskapet Alchemy Viral, et britisk selskap som blant annet tilbyr såkalt «Reputation management», hvor de altså bidrar til å pynte på søkeresultater og informasjon vanlige folk finner når de søker opp en person som kanskje har gjort noe dumt. De kan også hjelpe med å plante merkenavn og relevante søkeord på nettsider med positiv kontekst, slik at disse hjelper på salget til et produkt. Selskapet tilbyr også søkemotoroptimalisering og andre tilsvarende tjenester som hjelper kunder å fremme sin merkevare på nett.

Jeg sendte derfor en mail til Alchemy Viral:

Hi!

I’ve recently discovered that your company seems to be behind a series of fake blogs writing positive blog posts about the artificial sweetener aspartame. All of these blogs link to my blog, where I’ve written extensively on this topic.

I’m curious about what your mission is. Is this some kind of astroturfing on behalf of a company selling aspartame? Or is it some kind of Pagerank-manipulation going on?

The blogs in mention are listed in my blog:
http://tjomlid.com/2013/08/19/aspartam-astroturfing/

I’m looking forward to hearing from you.

I går fikk jeg et svar fra Voniatis selv der han ba meg ringe ham så han kunne forklare. Av ukjente årsaker klarte jeg aldri å få ringt ham på det London-baserte telefonnummeret han oppga, så vi avtalte å ta praten på Skype heller. Det gjorde jeg tidligere i dag, og det var en hyggelig og relativt interessant samtale.

Skype-samtalen

Voniatis innledet samtalen med å si at det av naturlige årsaker ikke var så mye han kunne si om saken. Jeg vet ikke hva disse «naturlige årsakene» var, men i mitt stille sinn tenkte jeg at det skyldtes hans forpliktelse til å beskytte en klient. Men det han deretter fortalte meg gikk i en helt annen retning. Han sa at han hadde en norsk venninne i «høyere utdanning» som trengte noen domener/blogger for å legge ut noe info. Han tilbød henne derfor tilgang til noen av sine domener til dette formål. Han ante ikke hva hun skulle med dette, og han kunne ikke formidle noe kontaktinformasjon til henne.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Skepsis

Dette er litt weird:

21. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 14 51

21. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 15 47

22. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 17 08

29. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 17 55

29. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 18 33

1. august

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 19 17

19. august

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 19 54

Dette er alle trackbacks til min bloggpost om aspartam som er tikket inn i løpet av sommeren.

Felles for alle bloggene er at de kun har én bloggpost, og den handler om aspartam. Alle er danske, og alle har ganske likelydende innhold, selv om tekstene er forskjellige. De viser også alle til stort sett de samme referanser, oppsatt på samme måte med tall- eller bokstav-henvisninger i rekkefølge, men ingen av dem lenker til hverandre eller anerkjenner eksistensen av de andre bloggpostene.

Alle bloggene har en «Om forfatteren» side som inneholder en fyldig beskrivelse av bloggens forfatter. Disse ser likevel ut til å være fiktive. På Amalies online verden kan vi innledningsvis lese:

Amalie Dina Trolle har tidligere været ansat på diverse danske ungdoms- og børnemagasiner. Hun har skrevet om alt fra teknologi til de nyeste trends indenfor hårdprodukter for teenagere. Med en bachelorgrad i Medievidenskab fra Århus Universitet og en overbygning i journalistik fra Odense, har hun altid været fascineret af at skrive. Hun arbejder nu som freelancer, og skriver også for et onlinemagasin.

Men et googlesøk på dette navnet gir null treff. Man skulle vel tro at en kvinne med så fyldig CV innen media ville kunne finnes igjen på nett?

Eller hva med Dittes verden:

Ditte Malene Hansen er uddannet diætist og skriver freelance for diverse danske fitness magasiner, samt artikler online. Hun er bosat i Greve Strand med sin mand, Kenneth, og deres to katte, Minnie og Micky.

Og Gittes skriverier:

Gitte Andrea Christensen er uddannet diætist og skriver freelance for diverse danske fitness magasiner, samt artikler online. Hun er bosat i Hørsholm med sin mand, Kristian, og deres to hunde, Bamse og Kylling.

Hverken Ditte eller Gitte eksisterer. Jeg tar en råsjans og tipper at også Minnie, Micky, Bamse og Kylling er oppdiktede.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett

397929 4456010573376 1561933241 n

Atter en gang sprer usannheter om aspartam seg på Facebook. En ny tekst er delt flere tusen ganger, og ettersom så mange ser ut til å svelge det de leser helt rått, må jeg ta på meg jobben med å gå gjennom teksten og sile fakta fra fusk. Det er aldri fred å få.

Her gjengir jeg teksten i sin helhet, med mine kommentarer innimellom.

ASPARTAM – DEN SØTE GIFT! (Alle bør lese dette)

MENNESKET – kronen på Guds skaperverk har blitt en avfallsbøtte for kunstige kjemikalier! Et av menneskets fremste primærbehov — mat — er i dag et lukrativt marked for kjemikalieprodusentene. Det vrimler med kjemiske tilsetningsstoffer i nær sagt alle typer emballerte matvarer. Et av disse tilsetningsstoffene er søtningsmidlet Aspartam, som det er stilt mange spørsmål ved.

Allerede her bør man ane uråd. «Kronen på Guds skaperverk»? Hvis dette skal fremstå som en faktatekst basert på vitenskap bør de fleste lesere skjønne at når man begynner med å hylle Gud er kanskje ikke kildekritikken på sitt sterkeste. Hvorfor Gud blandes inn skal jeg avsløre helt på slutten av denne bloggposten, og tro meg, du vil ikke bli imponert.

De neste setningene om «kunstige kjemikalier» og «kjemiske tilsetningsstoffer» viser vel også litt av holdningen til tekstens forfatter. Jeg skal ikke bruke tid på å atter en gang forklare hvor absurd det er å gjøre et slikt skille mellom «kunstig» og «naturlig» annet enn å minne på at de farligste giftene vi kjenner finnes i naturen. Det setter likevel an tonen og sier en del om tankesettet til tekstforfatteren.

Men så kommer teksten til poenget. Aspartam. Djevelens verk, åpenbart. La oss se hva som skrives.

I helsebladet iForm (4/2004) stiller en leser bl.a. dette spørsmålet: «så jeg drikker Cola light i store mengder. Er det virkelig ikke fetende? Er det usunt for kroppen på andre måter?»

Og ernæringseksperten til iForm svarer: «Cola light er søtet med Aspartam. Det er et veldokumentert søtningsmiddel uten bivirkninger, så du kan trygt drikke cola light»

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 03 10 kl 11 20 59

Denne Dagbladet-artikkelen har blitt trukket frem av flere de siste par dagene, så jeg føler for å kommentere den her i bloggen. Saken handler atter en gang om det kunstige søtningsstoffet aspartam.

Som jeg skrev i en bloggpost for ikke så lenge siden, så ga det europeiske organet for matsikkerhet, EFSA, ut en foreløpig pressemelding om at de ikke så noen grunn til å endre retningslinjene for bruk av aspartam etter at de nylig har gått gjennom all tilgjengelig forskning på stoffet. De mener fortsatt det er trygt i de anbefalte doser, og man skal innta urealistiske store mengder kunstig søtede produkter før man er i nærheten av å nå den dose som teoretisk sett kan gi milde og forbigående bivirkninger.

Likevel er ikke alle fornøyde med dette:

Nå går den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet til kraftig angrep på EFSA-panelet med krav om at nye funn om aspertam og helserisiko blir nøye gjennomgått, skriver Mail online.

I sin gjennomgang av vitenskapelig litteratur om aspertam kaster EFSA over bord mer enn 20 studier som har pekt på ulike negative helseeffekter av aspertam, som for tidlige fødsler og ulike typer kreft.

Han nevner 20 studier, men trekker frem spesielt to, og disse to er svært godt kjent og brukes alltid av folk som frykter aspartam:

Millstone viser til flere studier som stiller spørsmål om hvor trygt aspartam egentlig er og som understreker behovet for mer forskning på søtstoffet.

Et EU-finansiert prosjekt publisert i 2010 fant at gravide kvinner som drakk kunstig søtet brus har større risiko for å føde for tidlig.

Millstone trekker også fram en uavhengig studie fra Italia, hvor rotter utviklet flere typer kreft etter å ha blitt gitt doser med aspartam som ikke skiller seg veldig fra gjeldende retningslinjer for daglig inntak hos mennesker.

Professoren fremstiller det som om EFSA nesten på ren automatikk har forkastet studier som viser negativ helseeffekt, men har han egentlig rett i det? Nei, selvsagt har han ikke det. Tvert i mot har EFSA redegjort grundig for hvorfor de har «forkastet» de to nevnte studiene.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

4353256672 f64ef3ca0eDet kunstige søtningsstoffet aspartam er alltid like kontroversielt selv etter 30 år med forskning som viser at det er trygt. Beveger man seg i sosiale medier vil man jevnlig se folk spre påstander om at aspartam er farlig, og en del styrer unna produkter som inneholder aspartam, for eksempel lettbrus, av frykt for skadevirkninger fra stoffet.

Folkens, la oss ha dette helt klart: Aspartam er trygt. Stoffet er studert ihjel, og man finner ingen skadevirkninger fra det i de doser som er lovlige i dag. Det samme gjelder for nedbrytningsproduktene av aspartam, for eksempel DKP og fenylalanin*.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, gjennomgikk nylig på nytt all tilgjengelig dokumentasjon på aspartam, både industrisponsede studier og uavhengige, og konkluderte med at gjeldende grenseverdier er trygge. Det de fant etter å ha gjennomgått all forskning var:

* Studies do not suggest an increased risk associated with aspartame consumption for pre-term delivery in pregnant women, leukaemia, brain tumours or a variety of cancers, including brain, lymphatic and haematopoietic (blood) cancers.

* The weight of evidence suggests that aspartame ingestion has no effect on behaviour or cognitive function.

* There is no evidence that consuming aspartame causes seizures.

* There is no convincing evidence that consuming aspartame causes headaches.

* The weight of evidence shows that aspartame is not associated with allergic type reactions.

In addition, available data do not indicate a genotoxic concern for aspartame (i.e. it does not affect DNA, the genetic material of cells).

Stoffet er hverken kreftfremkallende eller allergifremmende,og har heller ingen andre påviselige effekter på kognitive evner, hodepine eller annet. Grenseverdiene er også svært rause og er satt slik at om du inntok lovlig mengde aspartam hver eneste time ville mengden aspartam i blodet ikke overstige 240 μM (mikromol). Den trygge mengden for aspartam i blodet er ut fra gjeldende forskning beregnet til å være 360 μM. Det betyr altså at grenseverdien er satt slik at selv om man inntar den lovlige mengde aspartam tilsatt i for eksempel lettbrus, og samtidig spiser annen mat som kan gi de samme nedbrytningsprodukter som aspartam, vil man fortsatt ligge langt under det som anses som fullstendig trygt.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Et bilde som er delt av mange på Facebook og Twitter de siste dagene har provosert meg nok til at jeg fisket frem Photoshop og korrigerte det litt. Her er min versjon som dere gjerne må spre i sosiale medier. (Del gjerne lenken bildet er koblet til.)

Aspartam bs

Ja, min endring består i å legge til stempelet: 100% certified bullshit. Bildet blir nemlig mye mer korrekt slik.

Erik Arnesen, mannen bak ernæringsbloggen Sunn Skepsis, har skrevet et kort svar på Facebook som jeg også tar med for de som vil ha noe mer substans:

En gjennomgang av over 500 vitenskapelige studier avdekket ingen store farer ved det nåværende inntaket av aspartam i befolkningen. Det samme mener både FDA og EFSA (hhv USA og EUs mattilsyn): 40-50 mg aspartam pr kg kroppsvekt er trygt – det tilsvarer mange liter med brus. Brus og saft kan inneholde maks 600 mg/liter. You do the maths.

Når det gjelder metanol: Ja, det dannes når aspartam brytes ned i kroppen. Men et glass appelsin- eller tomatjuice gir oss faktisk MER metanol enn lettbrus med aspartam! Fenylalanin er en aminosyre som også finnes naturlig i mange matvarer, og mengden vi får i oss via lettbrus o.l. er ubetydelig sammenliknet med kosten forøvrig.

Jeg skrev også litt om aspartam i min store vaksinebloggpost, og jeg siterer meg selv:

Men aspartam har vi hørt mye om. Det er visstnok farlig? Nei! Aspartam er et av de tilsetningsstoffene det er forsket mest på, og 30 år med forskning har ennå ikke kunnet vise at det er farlig i de mengdene som er lovlig i mat, og enda mindre de mikroskopiske mengder som finnes i vaksiner. En metaanalyse utført i 2007 sa følgende (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Brad Pitt fight club body2

Jeg har nettopp lagt til et nytt toppmenypunkt kalt «Arkiv». Her listes automatisk alle mine bloggposter ut.

Siden bloggen ble startet for 9 år siden, har jeg publisert rundt 1800 bloggposter. Men for at du skal slippe å lese alt, har jeg oppsummert en del av de viktigste poengene – og litt til – her.

Denne listen burde kunne glede og provosere alle. Velbekomme.

Les resten av denne bloggposten »


  1. GMO er ikke farlig.
  2. Sukker er ikke avhengighetsskapende gift.
  3. Barn med ADHD har ofte nytte av medisinering.
  4. Vaksiner virker og er trygge.
  5. Menneskeskapt global oppvarming er en realitet.
  6. Vi har en medmenneskelig forpliktelse til å ta imot mange flyktninger.
  7. Lavkarbo er ikke bedre enn andre typer kosthold/dietter. Kanskje verre.
  8. Mobilstråling er ufarlig.
  9. Kreft er ikke én sykdom som kan helbredes med alternativ behandling.
  10. Chemtrails er ren fantasi.
  11. Frp er et drittparti.
  12. Det finnes ingen gud.
  13. Dyretolking og telepati er vrangforestillinger.
  14. Snåsamannen er en millionær uten paranormale evner.
  15. Beatles er bedre enn Stones.
  16. Rå løk kurerer ikke influensa.
  17. Himalayasalt er bare salt.
  18. Sukker gjør ikke barn hyperaktive.
  19. Aspartam er helt trygt.
  20. Oppdrettslaks er sunt å spise.
  21. Økologisk mat er ikke sunnere, mer smakfullt eller mer næringsrikt enn annen mat.
  22. Detox-fotbad er lureri.
  23. Det finnes ingen naturlig kreftkur som myndighetene og Big Pharma holder skjult for deg.
  24. Psykiatrien er ikke ond.
  25. Krystaller suger ikke til seg «negative frekvenser».
  26. Jonas Gahr Støre er ikke en biorobot.
  27. 9/11 var ikke en inside-job.
  28. Det er ikke mer autisme i dag enn for 30 år siden.
  29. Meslingvaksinen fører ikke til meslingsmitte.
  30. Kvikksølv i vaksiner er ikke helsefarlig.
  31. Aluminium i antiperspirant gir deg ikke brystkreft.
  32. Sølvvann hjelper ikke mot annet enn tørste.
  33. HPV-vaksinen redder liv.
  34. Kvinner er like morsomme som menn.
  35. Beyonce og Michael Jackson er/var ikke agenter for Illuminati.
  36. Europa står ikke overfor en islamsk invasjon.
  37. «Kronisk borreliose» og «lekk tarm» er ikke reelle diagnoser.
  38. Michael Winger er ikke klarsynt.

Diverse

Skjermbilde 2015 06 12 16 06 15

Æsj. Jeg er blitt en av de personene jeg hater. En av de som faktisk ser på innholdsfortegnelsen på matvarene i butikken. En av de som faktisk har begynt å avsky sukkerholdig brus. En av de som alltid velger det sunneste alternativet. En av de som faktisk veier maten de spiser på en sånn liten, nett kjøkkenvekt.

Er det en midtlivskrise? Jeg blir tross alt 41 år om få uker. Nei, jeg tror ikke det. Det er nok heller en kombinasjon av følgende faktorer:

  1. Jeg vil se bedre ut. Dammit, jeg er singel, og på tross av at jeg føler jeg har mye å tilby fra mitt indre, er det vel ikke dumt å ha noe bedre å tilby fra det ytre også.
  2. Jeg har hatt en del problemer med mage/tarm de siste årene, uten at noen av uttallige tester og undersøkelser, fra blodprøver til koloskopi, har funnet en årsak, og jeg vil se om det å legge om kostholdet vil hjelpe.
  3. Jeg har ikke-alkoholisk fettlever. Ja, en nylig ultralyd av magen viste at leveren min har mye fett rundt seg. No shit. Med en mage som min er vel det å forvente. Fettlever er ikke farlig i seg selv, men et uheldig signal om at ting kanskje bør skjerpes.
  4. Jeg har researchet en del om kosthold og sukker til noen bloggposter. Det skremte meg.
  5. Jeg er drittlei av å shoppe klær og finne ut at de fineste plaggene ofte ikke finnes i min størrelse.
  6. Jeg liker prosjekter. Jeg liker kontroll.
  7. Kanskje litt midtlivskrise likevel.

Slanke-nazi

Jeg har alltid vært glad i Coca Cola, men kuttet faktisk ut den sukkerholdige varianten til fordel for deilig aspartam for snart et år siden. Nå har jeg drukket Cola Zero i snart et år, noe som burde ha redusert sukker-, og dermed kalori-inntaket mitt, en del, men uten at jeg har gått ned et gram i vekt.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 07 13 18 43 23

(21.11.2017: Ettersom enkelte lenker er tatt ned etter at bloggposten ble skrevet, har jeg oppdatert disse til å peke til Wayback Machine sine cachede versjoner.)

Jeg sitter og rydder i gamle mailer, og kom over et tips om en liten bloggpost hos Carina Dahl. En rask gjennomlesning ga meg lyst til å skrive et par ord om Carinas opplevelser fordi bloggposten hennes så tydelig viser hvordan man lar seg lure av tullete alternativ behandling om man ikke aktivt passer på å tenke kritisk rundt de påstander man møter.

Å evne å tenke kritisk krever kunnskap og trening. Det kommer ikke av seg selv, og jeg håper jeg her kan gi deg noen verktøy slik at ikke også du lar deg lure slik Carina ble lurt.

I sin korte bloggpost viser hun i praksis de 3 gylne regler for alternativbehandlere:

1) Styrke immunforsvaret

Carina skriver i sin bloggpost fra mai 2013 om «The Light Clinic» drevet av Jan Ronny Kullebund. Han tilbyr blant annet noe som heter Biophoton Lysbehandling:

Med Biophoton Lysbehandling behandles ikke sykdommer og symptomer, men gjenoppretter kroppens immunforsvar til å kunne kjenne igjen og løse problemene på egen hånd.

Jepp. Selvsagt brukes den mest utslitte klisjé i hele alternativriket: «gjenopprette kroppens immunsforsvar».

Hvorfor er alternativbehandlere så glade i å vise til at behandlingen de selger styrker eller gjenoppretter kroppens immunforsvar? Vel, svaret på det er enkelt. De aller fleste lidelser og symptomer går over av seg selv, eller går inn i bedre perioder av varierende varighet. Så ved å ta betalt for å gjøre noe, hva som helst, og så la pasienten vente, vil de aller, aller fleste lidelser og symptomer bli bedre. Kortvarig eller permanent. Og så kan alternativbehandleren ta æren for dette og hevde at det var deres behandling som «styrket immunforsvaret» og sørget for bedringen.

Det er akkurat diffust nok, og lekmannmedisinsk nok, til at pasienten svelger agnet og lar seg overbevise.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis

Et spørsmål jeg får innimellom er varianter av dette:

Screenshot 2014 05 19 16 13 10

Det er et viktig spørsmål, fordi man skal være kritisk til hva jeg skriver i bloggen min. Spørsmålsstilleren peker på at mitt fagfelt er IT, og at jeg derfor kanskje ikke har den nødvendige kunnskap om «alternativ medisin, antioksidanter og lignende» til å uttale meg om dette.

Det er helt korrekt, men det gjelder strengt tatt de aller fleste mennesker. En lege vil ikke nødvendigvis ha noe ekspertise på antioksidanter eller akupunktur. En som er utdannet innen kjernefysikk vil ikke nødvendigvis være kompetent til å uttale seg med faglig autoritet innen spørsmålet om mobilstrålingens påståtte skadevirkninger. En nevrolog vet ikke nødvendigvis så mye om effekten aspartam på kroppen. En psykolog er ingen ekspert på ernæring. Er man tungt skolert innen et fagfelt, betyr ikke det at man automatisk vet så mye mer enn menigmann om andre fagfelt.

Derfor skal vi alltid være kritiske til «eksperter» som uttaler seg om temaer utenfor deres eget fagfelt. Og ettersom jeg ikke har noe formell kompetanse innen hverken biologi, medisin, ernæring, fysikk eller annet utenfor IT-sfæren – og knapt nok der, er det en naturlig reaksjon å være spesielt skeptisk til hva jeg ytrer meg om.

Mitt svar

Likevel er det ikke helt irrelevant hva jeg har å si. Det fine med vitenskapen er nemlig at den er tilgjengelig for alle om man behersker litt kildekritikk og har en forståelse for hvordan man skal lese forskning kritisk. Men ingen skal stole utelukkende på det jeg skriver, og derfor lenker jeg alltid til kilder. Jeg forsøker også å ikke servere påstander som er i strid med vitenskapelig konsensus.

Konsekvensen av dette er at mine lesere vanskelig vil finne noe i mine bloggposter om temaer som helse/medisin/alternativ medisin, ernæring, vaksiner, mobilstråling, global oppvarming, evolusjon etc, som de aller fleste relevante fagpersoner ikke er enige i. Årsaken til dette er nettopp at jeg ikke synser i strid med forskningen og vitenskapelig konsensus, men derimot forsøker å presentere denne på en enkel måte for et bredt publikum.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 22 15 10 45

En bekjent av meg delte i natt en artikkel om en ny studie på sammenheng mellom inntak av lettbrus og risiko for hjertesykdom inne i en gruppe på Facebook. Jeg ser at flere har delt denne artikkelen i dag, og føler derfor det er på sin plass med et kritisk blikk.

Studien ble gjort på nesten 60 000 friske kvinner etter overgangsalder, snittalder 62,8 år, med en oppflgingsperiode på litt over 8 år.

Aspartam?

Først og fremst er det interessant at de som deler artikkelen trekker frem Aspartam som synderen. «Endelig er det bevist at Aspartam er helsefarlig!», lizm. Men Aspartam nevnes ikke med et ord i noe av det jeg har lest om studien. Det snakkes bare om lett-drikker, og Aspartam er slettes ikke det eneste kunstige søtningsmiddelet som brukes.

Disse drikkene vil også inkludere produkter søtet med for eksempel Stevia, Acesulfam K og Sukralose. Likevel trekkes Aspartam frem som synderen. Det er ganske påfallende, og jeg ser det i alle debatter omkring Aspartam. Folk kommer og forteller om hvilke helseproblemer de fikk av å drikke lettbrus. Men ikke en eneste av dem peker på Acesulfam K som en mulig kilde til problemene, selv om dette stoffet nesten alltid finnes i kombinasjon med Aspartam.

Hvorfor mistenker ingen Acesulfam K? Jo, fordi nesten ingen har hørt om det. Det faller dem ikke inn. De har derimot hørt masse skummelt om Aspartam, og hvis de da opplever helseproblemer som de mener skyldes lettbrus, så må Aspartam være synderen. Det er ganske ulogisk og korttenkt, og de som trekker frem denne nye studien som bevis for at aspartam er farlig går i nøyaktig samme felle.

Artiklene som er skrevet om studien ser alle ut til å være basert på samme pressemelding, som igjen er knyttet til en presentasjon av studien på en konferanse i mars. Det er i utgangspunktet alltid litt problematisk, fordi man bør sjelden legge mye vekt på forskning som ikke har passert fagfellevurdering for publisering i et medisinsk tidsskrift. Det er ganske vanlig at folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO viser til forskningsresultater som kun er presentert på en konferanse for folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO. Det veier svært lite tungt som dokumentasjon.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Screenshot 2013 12 29 18 03 44

Tore B. Krudtaa liker meg ikke. Han begynte å mislike meg da jeg skrev bloggposter hvor jeg viste til at aspartam er trygt som tilsetningsstoff i mat – noe som er fullstendig korrekt. Siden den gang har han fylt kommentarfelt etter kommentarfelt med dritt om meg, uansett hva som diskuteres.

For en tid tilbake oppdaget han at frisøren fra Cambridge, Dag Fallet, har produsert en rekke bloggposter hvor han hevder å gå grundig til verks for å avsløre min påståtte «pro-pedofile» agenda i bloggen min. Det er ikke så rart at Krudtaa og Fallet har funnet hverandre, fordi begge lever på en rosa sky konstruert av villfarelser som springer ut av dårlige kildekritikk og sitatfusk.

Krudtaa har en blogg han har oppkalt etter sitt store hatobjekt, Monsanto, og der skriver han hovedsakelig om hvor farlig og forferdelig det er med genmodifisert mat. Igjen en påstand fullstendig løsrevet fra det vitenskapelig forskning viser. Men når han finner noen andre å hate, så vier han gjerne en bloggpost til dette. Både Øivind Bergh og John Færseth har fått gjennomgå i hans nye bloggserie som han kaller «På tiltalebenken».

For å sette ting i perspektiv så er Krudtaas to fanesaker Wakefields sin MMR-vaksine/autisme-studie (som senere ble trukket tilbake) og den såkalte Seralini-studien om GMO/kreft (som senere ble trukket tilbake). De to sakene han roper høyest om er altså basert på så dårlig vitenskapelig forskning at studiene er blitt universelt slaktet, og senere trukket tilbake fordi de ikke anses som verdige publisering. Det sier vel en hel del om Krudtaas vitenskapelige troverdighet.

Nå har han altså begynt å republisere Fallet sine bloggposter, etter i flere uker å ha delt hans bloggposter om meg i sosiale medier og kommentarfelt rundtomkring på nettet. Her er han i godt selskap. De eneste andre som vil ta i disse artiklene er Fri Presse og Kilden Nyheter. To nettsteder som kun sprer antivitenskapelige artikler om vaksinemotstand og konspirasjonsteorier, som raser mot effektiv skolemedisin og promoterer alternativ ineffektiv behandling. Det er dette alle disse skribentene har til felles. De hater vitenskap og elsker pseudovitenskap. Og ettersom jeg er pro-vitenskap, misliker de også meg. Veldig. Så mye at de knapt har tid til annet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 07 28 kl 09 35 05

Det er på tide å dele ut litt bloggdask igjen. I dag må den deles ut dobbelt opp, fordi to journalister har skrevet håpløst ukritiske saker om noe som er stikk i strid med den beste vitenskap på området. Journalist Ingvill Bryn Rambøl har skrevet for Mamma, og Trude Brænne Larssen har skrevet for Gjengangeren. Disse to journalistene må jeg dessverre kaste inn i «Pressens paranormale skammekrok» (PPS) fordi de ukritisk opptrer som mikrofonstativ for potensielt farlige og udokumenterte påstander.

Grunnen til at bloggdaskene deles ut samtidig, er at begge journalistene har skrevet om samme sak og samme person, den selverklærte «el-overfølsomme» Lene Hannisdal Haug. Lene er et offer for et alvorlig tilfelle av noceboeffekt. Hun har gjennom en serie feilslutninger kommet frem til at hennes helseplager skyldes trådløse nettverk og mobilstråling, og i en selvforsterkende negativ forventningseffekt har hun nå blitt så redd mikrobølgestråling at hun blir syk bare av å tro hun blir utsatt for det.

El-overfølsomhet

El-overfølsomhet er en fiktiv diagnose. Det er utført flere titalls blindstudier som viser med all tydelighet at såkalte el-overfølsomme ikke klarer å oppdage slik stråling når de er blindet for om de er utsatt for det eller ikke.

Innvendingen fra de som tror de er el-overfølsomme, er at disse studiene har mangler fordi ulike personer reagerer på ulik stråling, og forskerne kan ikke nok om fenomenet til å gjøre testene realistiske nok. Dette argumentet er et viktig motargument, men holder i dette tilfellet ikke vann. I studiene har man nemlig som regel også testet forsøkspersonene ublindet. Det vil si at de innledningsvis ble fortalt at apparatet som strålte var slått på, noe det også var, og forsøkspersonene rapporterte da ubehag. De opplevde en klar sammenheng mellom stråling fra apparatet og ulike symptomer. Når de visste at de ble utsatt for stråling, ble de altså dårlige.

Straks forsøket ble startet og de ikke lenger fikk vite om det strålende apparatet var slått på eller av på gitte tidspunkter, så klarte de bare å identifisere om apparatet var på like ofte som man ville forvente gjennom ren gjetning. Dette peker sterkt i retning av at vi snakker om en såkalt noceboeffekt. Når de tror de utsettes for stråling, får de vondt i hodet og andre symptomer, uavhengig av om de faktisk utsettes for stråling eller ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Det er snart valg, og det norske folk skal stemme over hvem som skal styre landet vårt de neste fire årene. Det er en viktig avgjørelse, og det er viktig at folk har et noenlunde reflektert forhold til virkeligheten, med en evne til å analysere kritisk og skille fusk fra fakta.

Man skulle tro at de fleste var noenlunde i stand til dette etter minst 10 års skolegang, og som regel 13 år eller mer. Likevel er det ikke slik. Så alt for mange synes å være fullstendig ukritiske i sin analyse av verden rundt seg. De sluker de mest hårreisende «fakta» rått så lenge noen har laget et bilde med litt tekst på, fordi som vi alle vet er photoshoppede bilder den mest pålitelige kilde til korrekt informasjon vi har i det moderne samfunn.

Glem vitenskapelige studier, glem fagpersoners uttalelser, glem seriøse oppslagsverk og vitenskapelig konsensus, fordi her er en tenåring med en piratkopi av Photoshop som har skrevet noe på et bilde! Det er Sannheten med stor S. Dette må alle vennene mine se! Jeg må dele, dele, dele!

Når man kommer over «fakta» som er så sjokkerende og rystende at det snur opp ned på alt vi trodde vi visste om verden, så må man bare dele det med alle andre, ikke sant? Man vil jo så gjerne fremstå som den «kloke» som er først til å spre banebrytende vitenskapelig kunnskap til alle andre. I en slik prekær situasjon har man ikke tid til å bruke to minutter på å «google» for å sjekke om det stemmer. Eller fiske frem den mest grunnleggende kunnskap man fikk med seg fra naturfagstimene på skolen. Eller om man ikke husker noe som helst og ikke en gang vet hvordan Google fungerer, i det minste tenke at «hvis det virker for godt til å være sant så er det som regel det». Om folk bare holdt seg til den enkle regelen hadde vi sluppet uendelig mye spam på Facebook.

Mikrobølget vann vs ovnskokt vann

Nå er det farlige mikrobølger som dreper vann som er i vinden.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap

«Jeg syns du er en ekkel person og at du kan dra tilbake til Afrika.» (kilde)

…pedoblogger… (kilde)

…en slik person er pedofil og trenger behandling i psykiatrien… (kilde)

Gunnar R Tjomlid er direkte farlig for barn… (kilde)

Tjomlid, du skulle vært buret inne i mine øyne, du er blitt en avsky og et korrupt ledd i samfunnet… (kilde)

…kanskje er han pedofil selv, hvem vet, men jeg hadde aldri sluppet mine barn nær denne fyren… (kilde)

Fy faen Tjomlid, din j…. gris (kilde)

Tjomlid du bør fengsles for slike uttalelser… (kilde)

Send bekymringmelding [til barnevernet] umiddelbart! (kilde)

…pedofiliforkjemper Tjomlid kjemper for at negroider skal få voldta unge norske jenter… (parafrasert, kilde)

En del mennesker i dette landet har lagt meg for hat. Navnet Tjomlid er blitt et skjellsord. Årsaken er at jeg har blogget kritisk om alternativ behandling, kanskje spesielt homeopati, at jeg skriver positivt om vaksiner og aspartam, at jeg argumenterer mot rasisme og for innvandring, og at jeg har skrevet om kontroversielle temaer som seksuelle avvik og barnepornografi. Det faller ikke i god jord, og når man ikke kan møtes på sak blir det viktig for meningsmotstanderne å ta min person.

I tillegg til det lille utdraget av hatmeldinger nevnt ovenfor (en dråpe i havet av alt som er skrevet om meg), blir jeg beskyldt for å ha mottatt store økonomiske midler («en million», «flere hundre tusen») fra legemiddelindustrien for å blogge positivt om vaksiner, jeg blir beskyldt for å være medlem i sataniske nettverk som driver rituelle sexovergrep mot småbarn, og det opprettes egne blogger som kun har til hensikt å sverte navnet mitt, samt at Facebookgrupper og -sider fylles med kvalmende beskyldninger og løgner om min person. Enkelte sprer løgner om at «de har snakket med noen som står meg nær» og at de kan bekrefte at jeg er en farlig person som er så grusom at vedkommende ikke kan stå frem ved navn av frykt for sin egen sikkerhet.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig Samfunn og verden

Skjermbilde 2013 01 08 kl 22 07 43

Alle vet at ekte Coca Cola, tømt fra halvliters flaske over i et stort glass fylt opp til randen av isbiter, er den beste drikk man kan få. Alle vet det. Likevel velger noen å plage seg selv ved å drikke sukkerfri brus. Hensiktene bak å drikke sukkerfritt er nok gode, men nå hevder KK at dette fører til en hel rekke helseproblemer.

Artikkelen i KK er i praksis bare en oversettelse av en engelsk artikkel på Today Health, og den lister opp flere påståtte risikofaktorer ved å drikke lettbrus. KK-artikkelen er egentlig fra november 2012, men det er først i dag jeg har sett flere dele den i sosiale medier. Da er det på sin plass å ta på seg de skeptiske brillene og se om påstandene i artikkelen holder brus.

Nyretrøbbel

KK skriver:

I løpet av elleve år har forskere ved Harvard Medical School tatt for seg brusdrikkingen til mer enn 3000 kvinner. Forskerne fant ut at lettbrus kan assosieres med dobbelt risiko for nyreproblemer. Problemene begynte når kvinnene drakk mer enn to brus daglig. Nyretrøbbelet ble ikke registrert hos de som drakk sukkerbrus, og forskerne mistenker derfor at de kunstige søtningsstoffene er synderen.

Det håpløse med denne type artikler er at de aldri lenker til originalkilder eller studier. De kommer bare med en påstand, nevner kanskje navnet på en forsker eller et universitet, og så må man grave selv for å finne ut om de faktisk gjengir forskingen korrekt.

Etter litt googling fant jeg likevel originalstudien: Associations of Sugar and Artificially Sweetened Soda with Albuminuria and Kidney Function Decline in Women publisert i 2010:

This study identified 3318 women participating in the Nurses’ Health Study with data on soda intake and albuminuria; of these, 3256 also had data on estimated GFR (eGFR) change between 1989 and 2000. Cumulative average beverage intake was derived from the 1984, 1986, 1990, 1994, and 1998 food frequency questionnaires. Serving categories included <1/mo (referent), 1 to 4/mo, 2 to 6/wk, 1 to 1.9/d, and ≥2/d.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2011 03 13 kl 14 40 51

Allmennlege Jørgen Skavlan sitt innlegg om alternativ behandling i Aftenposten 4. mars 2011 har virkelig provosert homeopatene. Leder for Norske Homeopaters Landsforbund har sagt hva hun mener, og denne gangen er det homeopat, auraformidler, healer og Reikimester Gro Lystad sin tur til å veive med sablene.

Debattinnlegget til Lystad ble i følge henne selv og FrittHelsevalg.org nektet tatt inn av Aftenposten! Med utropstegn! Dette er helt i tråd med deres konspiratoriske verdensbilde. Aftenposten nektet å ta inn innlegget! De er redde for sannheten! «Vi blir tiet ihjel! Dette er for kontroversielt og går mot etablissementet!»

Men sannheten, kjære Lystad, er at Aftenposten får inntil 100 debattinnlegg daglig og kan naturlig nok bare trykke et lite mindretall av dem. Dette vet jeg fordi jeg selv sendte inn et debattinnlegg om samme tema og ble også avvist. Jeg går ikke av den grunn ut og påstår at Aftenposten nektet å trykke mitt debattinnlegg. Jeg forholder meg derimot til realiteten om at de aller fleste debattinnlegg blir avvist hver eneste dag, og at mitt neppe var eksepsjonelt nok til at de følte behov for å trykke det. Kanskje du også kunne ha godt av å stikke fingern i jorda og innse at ikke alt her i verden dreier seg om deg, kjære Lystad.

(Nå viser det seg i ettertid at Aftenposten likevel har trykket en svært forkortet versjon av innlegget til Lystad, med lenke til hele artikkelen på Fritt Helsevalg sine nettsider. So much for diskrimineringen.)

Takk likevel til Fritt Helsevalg for å ha publisert innlegget i sin helhet. Det er fint å få samlet nesten all antivaksineargumentasjon på et brett. Det gjør det så mye mer oversiktlig når man skal tilbakevise alle de feilaktige påstandene.

Dessverre opererer ikke Lystad med kildehenvisninger til sine påstander. Hun viser både i dette debattinnlegget og i andre uttalelser bare til obskure bøker skrevet av andre vaksinemotstandere, aldri direkte til de vitenskapelige studier som hun hevder underbygger hennes påstander. Det gjør det slitsom å skulle argumentere mot fordi det går svært mye tid til å finne kildene for hennes påstander, i den grad det i det hele tatt finnes kilder. Men med god hjelp har jeg nå funnet svar på det meste, og har derfor skrevet dette lange innlegget som en kilde også andre kan bruke til å sjekke opp påstander fra vaksinemotstandere og finne referanser for å tilbakevise disse.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Denne markedsføringen må vel kunne sies å være ganske så frisk:

annonse_stor_stevia2.jpg

Det at Mattilsynet fraråder folk å bruke Stevia, brukes altså her som et argument for å kjøpe fort mens det ennå er mulig å få tak i produktet. Det er temmelig kynisk.

Hvordan argumenterer selgeren altshop.no for dette? Jo, hør her:

Viktig informasjon: Nå setter Mattilsynet et sterkt press på en rekke leverandører for å stoppe salg av Stevia i Norge, vi er sjokkert over mattilsynets håndtering av saken. De legger IKKE til grunn sammenlikninger med andre søtningsmidler på markedet som aspartam, sukralose, splenda og vanlig sukker som ikke bare fører til diabetes, men også en rekke andre al! vorlige lidelser.

Ellers sagt på en annen måte: «Så lenge det finnes andre potensielt skadelige produkter i verden, ser vi ingenting galt i at vi også selger skadelige produkter som f.eks. Stevia.«

Jeg aner også en undertone av den ganske utbredte tankegangen hos alternativ-folket om at myndighetene er ute etter å stoppe alt som er i strid med «legemiddelindustrien» eller mer etablerte næringsmiddelsprodusenter. Så hvis myndighetene vil stoppe Stevia, er det et tegn på at Stevia virkelig må være noe å kjøpe, fordi hvis det ikke hadde en effekt som myndighetene «fryktet», ville de heller ikke prøvd å stoppe salget av produktet. Velkommen til Bakvendtland.

Det merkelige med denne reklamen som er sendt ut til mange nordmenn via e-post, er at Stevia faktisk er forbudt for salg i Norge, noe altshop.no selv erkjenner på sine nettsider:

I Norge er Stevia forbudt omsatt som menneskeføde på grunn av EU bestemmelsene, men kan lovlig omsettes som dyrefor.

Likevel selger de altså dette produktet fortsatt – til nedsatt pris for å kvitte seg med lageret før myndighetene dasker dem skikkelig. Noe som neppe skjer ettersom det er ganske Texas-tilstander hva gjelder salg av kosttilskudd i Norge.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Politikk Skepsis

Kan du ikke finne det du søker etter? Prøv å forenkle søket ditt: