Published 27. oktober 2011
Det drypper ennå inn mailer til meg i ny og ne med blogglesere som vil dele sin historie med meg og mine lesere. Denne gangen er det Aud som forteller, og hun er ikke bare fornøyd med oss skeptikere:
Hei
Jeg har lest litt i bloggen din. Du skriver godt!
Jeg digger at det på tittelranden din står «verden slik jeg ser den«.
Min historie har jeg sjelden fortalt. Noe av grunnen er nok faren for å bli satt i bås, bli utestengt fra enkelte fellesskap/vennskap osv. Hvorfor er det blitt slik? Jeg gidder simpelthen ikke å fortelle den til noen som ikke har intensjon om verken å lytte eller reflektere.
Hele livet har jeg vert uenig med de fleste, søkt etter kunnskap, glede og lyst. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du forteller om at noe klikker på plass i hjernen. Det er nemlig det som skjer når man finner det man leter etter! Det er helt fantastisk, og en ubeskrivelig følelse av åpenbaring og lykke hver gang. Les resten av denne bloggposten »
Published 20. oktober 2011
Det begynner å bli en stund siden jeg har fått tilsendt en historie etter at jeg oppfordret folk til dette for en tid tilbake. I dag suste det likevel inn en lang og fin mail til meg, som jeg vil dele med dere. Kvinnen som har sendt meg sin historie ønsker å være anonym, men jeg tror kanskje mange vil kjenne seg igjen i mye av det hun skriver:
Hei Gunnar,
Jeg heter Karen og er 36 år. Om du vil bruke noe av det jeg sier, vil jeg helst ikke at hele navnet mitt skal med, men du kan kalle meg ved fornavn. Jeg har aldri vært spesielt alternativ, jeg svermet litt som tenåring, med røkelse og tarotkort, men har aldri brukt spesielt mye tid eller krefter på verken spådommer, Gud(er), homeopati, spøkelser, åndemaning eller vaksinehat. En god del av det visste jeg faktisk ikke at eksisterte engang. Jeg er oppdratt som et ganske typisk akademikerbarn, og bortsett fra et par ganske strenge statskirkereligiøse besteforeldre var jeg forskånet fra det meste av de mer «mystiske» sider ved tilværelsen. Jeg er oppdratt til å stille spørsmål, ikke tro på noen bare fordi de sier det, ha tillit til innsamling av informasjon og så trekke egne konklusjoner basert på hva jeg selv ser som fornuftig og rimelig. Les resten av denne bloggposten »
Published 21. september 2011
Jeg utfordret for en tid tilbake mine lesere om å sende meg sine personlige historier om hvordan de gikk fra overtro eller religiøsitet over til skeptisisme/ateisme, enten delvis eller helt. I dag får vi en historie fra Herman Germán Osvaldo Sal, en mann som gikk den lange veien fra et liv fundamentert i metodistkirken til å bli Dawkins-tilhenger og ateist:
Jeg er barn av en katolsk mor og en metodist far. Jeg fikk velge selv, slik var avtalen de hadde hvilke av begge religionene barna skulle velge. Jeg valgte metodismen ettersom det var ungdom som sto for søndagskolen istedenfor en eldgammel streng katolsk prest.
Fram til slutten av tenårene var jeg alltid i kirken men det fantes aldri forventninger om at vi skulle ut å evangelisere. Jeg fikk høre så mange ganger at Gud/bibelen var sannheten at jeg aldri stilte spørsmål om hvor troverdig dette var. Det kunne ikke være anerledes. Les resten av denne bloggposten »
Published 20. september 2011
I serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme får vi i dag en historie fra en kvinne som gikk fra skeptisisme til religiøs tro og tilbake igjen:
Jeg vil gjerne dele min historie for å få andre til åpne øynene og se realitetene.
Jeg er en jente på 20 år som er oppvokst i en ateistisk/humanistisk familie, noe jeg er veldig glad for den dag i dag. Jeg er glad for at jeg slapp indoktrineringen og hjernevaskingen fra jeg var liten, og for at jeg ble oppdratt til å velge livssyn selv. Som liten kunne jeg fundere på om gud fantes, men kastet det alltid fra meg pga mangel på bevis.
Da jeg var 14 år konfirmerte jeg meg borgelig, noe som var en selvfølge da jeg ikke trodde på gud eller tilhørte noen religion overhode. Da jeg var 17 år traff jeg min nåværende samboer, og fant raskt ut at han hadde fått en oppdragelse som skilte seg STERKT fra min egen. Der var møter i pinsemenigheten, tungetale, forbønn, avholdenhet fra sex før ekteskapet og avstand fra alkohol en selvfølge, mens homofili, andre religioner, abort, arbeiderpartiet, palestinere og Obama, var satans verk. Heldigvis hadde kjæresten min tatt avstand fra hele greia (utrolig nok, mange ville slitt med å utstå slik hjernevasking fra barnsben av..) Les resten av denne bloggposten »
Published 9. september 2011
I dag forteller Vivi sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. Hun er spesielt sint på alternative behandlere som lurer kreftsyke pasienter:
Jeg er nok født ateist. Det kommer vel av omgivelsene en vokser opp i. Det var ingen rundt meg i oppveksten som var troende, men jeg har alltid akseptert andre for deres livssyn. Har aldri gått inn på hvorfor de tror. Det har vært deres greie liksom.
Men jeg har aldri akseptert at jeg skulle tvinges inn i det, slik det var i min oppvekst. Startet hver uke med en time i kirken, som lå vegg i vegg med skolen. Jeg følte at jeg ikke hørte hjemme der, men som liten var det jo ingen jeg kunne ta det opp med. Min frøken var veldig kristen, og det var ikke vanlig at man snakket om slike ting med medelever den gangen.
Da jeg ble eldre kom all min frustrasjon ut i kristendomstimene, med heftige debatter med en lærer som skulle formidle til de andre elevene det hun selv trodde så sterkt på. Jeg ble ett uromoment, og straffet med gjensitttelse. Da følte jeg at kristendommen heller ikke var god. Les resten av denne bloggposten »
Published 8. september 2011
I dag forteller @nanuen sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. For henne hjalp det å få en kritisk tenkende kjæreste:
Jeg kjente meg igjen i veldig mye av det du skrev. Jeg har også alltid vært ganske kritisk og sulten på kunnskap. Men samtidig var jeg ung, og vokste opp i en familie med en særdeles religiøs (Jehovas Vitner) og noget psykopatisk far. Jeg gidder ikke gå inn på traumer og den slags her, men det skal sies at jeg har endt opp med post traumatisk stress og er alt annet enn arbeidsfør (selv om jeg kjemper min vei tilbake sakte, men sikkert). Iallefall.. Grunnen til at jeg nevner det i det hele tatt, er at denne fortiden gjorde at jeg i veldig mange år var søkende. Jeg søkte desperat etter noe som kunne gi livet mitt en slags mening. Noe jeg kunne klamre meg fast i så jeg klarte å overleve frem til «neste uke». Man tenker gjerne ikke så langt frem om gangen når livet er som verst. Les resten av denne bloggposten »
Published 7. september 2011
Dagens historie i denne serien er blant annet veldig sint på firmaet Aktiv Prosess og deres Lightning Process-kurs (noe jeg bl.a. har blogget om her). Personen bak historien ønsker å være anonym:
Det er rart å tenke tilbake to-tre år i tid. Jeg var vel ikke superalternativ, løp ikke rundt med krystaller og renset vann og sånn, men var åpen for det meste og trodde på min kristne barndomsgud (til tross for stadig tvil), homeopati, healing osv. I dag kan jeg si at jeg er blitt mye mer skeptisk, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er fremdeles ingen superskeptiker, jeg er nok en av disse som tenker at det kanskje finnes noe mer vi ikke vet om (jeje!), men mye av det jeg trodde på før har jeg innsett at er ren og skjær bullshit. Les resten av denne bloggposten »
Published 6. september 2011
Her kommer en ny historie sendt til meg etter at jeg ba om å få høre om lesernes vei fra overtro til skeptisisme. Denne leser har valgt å forbli anonym, og historien lyder slik:
Hei.
Jeg velger å være anonym, ikke fordi det er så fryktelig farlig å “stå fram”, men mer for fred og ro innad i familien.
Jeg er vokst opp i en vanlig familie, religionen holdt vi stort sett til høytidene, bortsett fra den daglige aftenbønnen. Men mange i familien, besteforeldre, tanter og onkler var meget aktive innenfor en frikirkelig menighet. Så (stor)familien min ble regnet som kristen, og etternavnet var viktig i deler av det religiøse miljøet i byen. De siste årene har jeg helt forlatt min barnetro, noe som er en ganske naturlig utvikling – noe som resten av teksten min vil vise.
Jeg er født med en kronisk sykdom, men det tok lang tid å få diagnosen. Jeg hadde en oppvekst preget av mye sykdom, sykehusinnleggelser og medisinbruk. Etter hvert som jeg ble eldre, prøvde jeg masse forskjellige alternative behandlinger, både på eget initiativ, og på ektefelle og families sådanne. Jeg var rimelig ukritisk, men relativt oppgitt over at ingenting virket. Det eneste jeg hadde glede av, var fotsoneterapi, men jeg har alltid likt å bli massert (hardt) på føttene. Det var deilig, men hadde ingen helbredende virkning. Reflekterte jeg noe særlig over det? Dessverre alt for lite. Jeg trodde på diverse anekdoter, og tenkte som så mange andre at det er “mer mellom himmel og … BLÆ!” Les resten av denne bloggposten »
Published 5. september 2011
Jeg skrev nylig om min vei fra troen på mange paranormale og mystiske fenomener til å bli skeptiker, og utfordret dere lesere til å sende meg deres egne personlige historier. Den første historien fikk jeg veldig kjapt, og Kaja Hønsen Brandt skriver dette:
Jeg er en fast leser, og på oppfordring fra blogginnlegget Fra overtro til skeptisisme – del din historie!, vil jeg gjøre nettopp det. Min historie handler ikke om å gå fullstendig fra en ytterlighet til en annen, men jeg tror jeg representerer en betydelig gruppe mennesker som har/har hatt et noe naivt og holdningsløst forhold til det alternative og overnaturlige. Og som til og med flørter litt med tanken om at det er ”noe mer” der ute, uten å ha noen spesiell overbevisning.
Allerede som 12-åring tenkte jeg meg fram til at det mest sannsynlig ikke finnes noen Gud som hører ens bønner eller griper inn i denne verden på noen måte. Når jeg var 15 meldte jeg meg derfor ut av statskirken. Allikevel har jeg ikke villet kalle meg ateist, men insistert på at man ikke kan vite om det finnes en gud eller ikke og kaldt meg selv agnostiker. Ved flere anledninger har jeg uttalt at jeg tror det finnes ”mere mellom himmel og jord” og at jeg ikke tror at sjelen kan dø. Les resten av denne bloggposten »
Published 3. september 2011
Jeg har etterhvert blitt kjent med en del mennesker som har gått fra å være «alternative» eller oppslukt av new-age-mystikk, til å bli skeptikere. Det er gjerne folk som har søkt etter svar og mening i mystikkens verden, eller søkt behandlingsmetoder for kroniske lidelser innen alternativmedisinen, og ikke funnet noe som ga mening eller nytte over tid. En del av disse har faktisk endret sitt tankemønster etter å ha lest bloggen min en stund, mens andre har funnet inspirasjon andre steder, gjennom opplevelser eller ting de har lest. Ofte er det en prosess som tar lang tid, gjerne flere år, mens for andre så snur de nesten på dagen. Noe bare klikker på plass i hodet, og de ser verden med nye skeptiske øyne.
Noen har gått fra å sverge til alternativ behandling og motstand mot vaksiner, til å begynne å tenke mer kritisk om alternativbransjen og vaksinere sine barn, basert på det de har lest i denne bloggen. Noen har gått fra å dyrke «The Secret» og positiv tenking, til å bli kritiske til denne filosofien, blant annet på grunn av denne bloggen. Noen har gått fra å tro på synske og Snåsamannen, til å bli kritiske til slike fenomener og påstander etter å ha lest denne bloggen. Sånt gleder meg ufattelig mye, og inspirerer meg til å skrive mer, fordi folk vil som regel ha kunnskap. Folk ønsker å vite. Folk er sultne på fakta bare noen er villige til å presentere dette på en interessant og forståelig måte. Det gjør at jeg både skriver blogg og publiserer en ukentlig podcast, fordi vitenskapsformidling er viktig, spennende og nødvendig. Og det nytter! Les resten av denne bloggposten »
Published 26. juni 2014
I dag har vi kunnet lese at politiet gjenopptar letingen etter den savnede Dung Tran Larsen som forsvant sporløst i 2007. I følge NRK Hordaland er noe av årsaken til at letingen gjenopptas at den selverklærte klarsynte Michael Winger kom med tips i saken for noen uker siden.
Dette bekreftes visstnok av politiinspektør Tore Salvesen:
– Det er med bakgrunn i konkrete tips. Det ene er blant annet med tips fra denne synske, sier Salvesen.
Dette er vanskelig. Jeg uttalte meg om dette til Bergensavisen i slutten av mai:
Gunnar Tjomlid, som står bak skeptikerbloggen «Saksynt» på Nettavisen, sier at det finnes utallige saker hvor klarsynte bare har villedet politiet og kastet bort deres tid. Han har ingen eksempler på at tips fra klarsynte har oppklart noen saker.
Likevel mener han at politiet bør sjekke ut tipset til Winger.
– De må vel nesten det, ettersom de ikke kan vite hvor han har informasjonen fra. Selv om han sier at det kommer fra et «syn», kan det jo ha kommet på et annet vis. Slik setter de såkalte klarsynte politiet i et dilemma, der de er «damned if you do, og damned if you don’t», sier Tjomlid til BA. Les resten av denne bloggposten »
Published 14. mai 2015
Nei, nå har jeg holdt dere på pinebenken lenge nok, alle dere Saksynt-fans som har ligget våkne om nettene, badet i svette, frådende om kjeften, mens dere febrilsk har refreshet tjomlid.com i nettleseren i håp om at jeg endelig skulle svare på alle De Viktige Spørsmålene i #SaksyntAMA 1.
Kjære leser, nå kan refresh-tasten få hvile. Endelig kommer svarene. Endelig skal du få tilfredsstilt ditt behov for å vite hva jeg tenker om det du lurer på.
@Arkivsatan på Twitter spør:
Hvem ville ha vunnet en nevekamp mellom Fantomet og Tarzan?
Fantomet.
Tarzan er sterk og har vunnet slåsskamper med en rekke ville dyr. Men det at han overvinner det kanskje sterkeste landrovdyret på planeten, selveste tigeren, betyr kanskje bare at han har litt mer enn styrken til en tiger.
Fantomet har derimot «ti tigres styrke», skal vi tro et gammelt jungelord.
Etter mitt syn taler det klart i favør av at Fantomet ville ha vunnet over Tarzan.
(Disclaimer: Jeg er medlem i Fantometklubben og er dermed muligens inhabil.)
@ErlendBjornson på Twitter spør:
Brillestyrke? Les resten av denne bloggposten »
Published 31. desember 2011
Det er årets siste dag og på tide å mimre litt over året som har gått. Totusenogelleve, ja for jeg sier ikke tjueelleve må vite, var et godt år for bloggen. Jeg har hatt mine mest leste bloggposter, og fått mer positive tilbakemeldinger og flere nye lesere enn noe tidligere år.
Januar
Så vidt jeg kan se publiserte jeg 214 bloggposter i 2011, inklusive denne. Året startet ganske forsiktig. Jeg hadde fått en del nye lesere etter kåringen av Tordenbloggen i desember 2010, så jeg burde egentlig trå til med noen saftige bloggposter mens jeg hadde oppmerksomheten, men jeg var litt daff. Jeg blogget en del i januar, men ikke noe som fikk spesielt mye lesere. I slutten av januar skrev jeg bloggposten What would you do if you were not afraid? i løpet av en togtur fra Gyland til Oslo etter å ha vært hos min datter en helg. Det er en bloggpost som i dag er lest rett over 2000 ganger, men som jeg synes fortjener flere lesere. Kommentarene på den var hvertfall gode, og jeg vet det er en av de bloggpostene som har påvirket folk og deres liv. Det liker jeg.
Februar Les resten av denne bloggposten »
Published 4. november 2010
På oppdrag fra Fri Tanke har jeg skrevet et par artikler om skepsiskonferansen Kritisk Masse som ble avholdt på Chateu Neuf i Oslo i helga. Disse finner du her:
Savner journalistikk på forskningsprosessen
Bedre med litt overtro enn med undertro
Jeg har også skrevet et lengre referat fra helgens foredrag,og for de som ikke var til stede kan kanskje dette gi en liten smakebit av hva vi heldige deltagere fikk oppleve:
Kritisk Masse
Det er hardt å være skeptiker. Ikke bare må man kjempe tilsynelatende håpløse kamper mot fanebærere av irrasjonalitet som gjennomsyrer debattforum og blogger, eller norske kjendisers opplevelser med det uforklarlige (hvertfall for dem selv), men man skal også holde seg våken og oppvakt gjennom et fjortentimers program fylt av noen av de skarpeste og mest kunnskapsrike mennesker Norge kan vise til.
Kritisk Masse sparket i gang lørdagen med en videohilsen fra selveste Sue Blackmore som kort fortalte om hennes egen 30 år lange ferd fra troende parapsykolog til skeptiker gjennom ustoppelig nysgjerrighet og rigid forskning på området. En hyggelig start på dagen. Les resten av denne bloggposten »
Published 13. desember 2009
En kvinne tok kontakt med meg på et datingnettsted. Hun trodde vi hadde mye til felles fordi vi begge likte musikk, å skrive og å filosofere. Da jeg svarte på hennes digitale komplimenter, fikk jeg følgende mail tilbake (relevant utdrag) *:
Hvem jeg er? Ja, si det. Ikke lett å beskrive med få ord ihvertfall. Du må nok stille meg et mer konkret spørsmål. Ser vi er like på et vis. Begge er kreative og liker musikk og å filosofere?.ihvertfall skrev du diskutere. ja, du lurer på hva svaret på de store spørsmålene i livet er. Det samme gjør jeg. Jeg har lest et tonn bøker og spurt Gud om det ene etter det andre. Er svært kunnskapstørst og vil vite alt om mennesket og Gud og sammenhenger osv.
[…]
Og så tilbyr jeg gratis samtaleterapi for de med åndelige eller følelsesmessige problemer.
OK. Så hun er også glad i å diskutere. Og svært kunnskapstørst. Nice. De som kjenner meg ser vel allerede hvor dette bar hen. Mitt første svar (relevant utdrag): Les resten av denne bloggposten »
Kan du ikke finne det du søker etter? Prøv å forenkle søket ditt:
3 kommentarer