10 search results for "grooming"

Både VG og Dagbladet kjørte i går saken om den «pedofile» britiske mannen som hadde forgrepet seg på hundrevis av ungjenter ved å lure dem med falske Facebook-profiler de siste årene.

Dagbladet skriver:

Postmannen Michael Williams (28) er tiltalt for flere grove overgrep i England, og i dag kjente han seg skyldig på 27 tiltalepunkter. Williams ba også Truro Crown Court om å se på 460 andre tilfeller der han har vært i kontakt med barn og unge over internett, melder Telegraph.

Og dette må virkelig være en grusom mann, for bare hør hva Dagbladet skriver om skumlingen:

Williams ble tatt i en politiaksjon for ti år siden da han sammen med en kamerat planla å bortføre og drepe minst åtte unge jenter. Politiet avslørte planene etter en 18 måneder lang undercover-operasjon. Williams, 19 år på den tiden, hadde plottet ut huler han planla å skjule likene i.

Jupp, klassisk pedofil. De vil ikke annet enn å myrde småjenter. Her pusher Dagbladet denne karakteristikken av pedofile atter en gang. Men, det er noe som skurrer. Ingen andre aviser, hverken engelske eller norske, nevner dette aspektet ved saken. Kan det ha noe å gjøre med at den mord-planleggende Michael Williams som Dagbladet i sin journalistiske research (les: et googlesøk på navn og litt skumlesing) kobler til saken er en helt annen person? Leser man artikkelen fra The Independent som Dagbladet selv lenker til som referanse, ser man at den Michael Williams som er omtalt i den gamle saken var 49 år gammel i år 2000. Han er altså 59 år gammel nå, mens postmannen Michael Williams er 28 år!

Melding til Dagbladet-journalist Jørgen M. Gilbrant: Navn er ikke unike identifikatorer for mennesker! Man må ikke være den skarpeste skribent i redaksjonen for å anta at opptil flere mennesker i England kan hete noe så ordinært som Michael Williams.

Hovedvinklingen til de fleste aviser er likevel at om man bare hadde hatt en varslingsknapp på Facebook, så kunne disse overgrep vært avverget:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

EU presenterte for noen dager siden et forslag til regler i kampen mot barnepornografi og seksuelt misbruk av barn.

The European Commission today proposed new rules obliging EU countries to impose more severe punishment on those who sexually abuse children. The proposal also calls for criminal prosecution of activities like ‘grooming’ (befriending children with the intention of sexually abusing them) and «sex tourism», even if the child abuse has taken place outside the EU. The Commission also wants more to be done to prevent these offences and to protect the victims. It particularly wants to make sure that offenders can get tailor-made treatment so that they don’t abuse again.

Pressemeldingen kan leses i sin helhet her. Og den er fullstendig hårreisende. Nesten hver eneste setning er en grov overforenkling og forvrengning av virkeligheten.

Definisjoner

Pressemeldingen starter med noen tilsynelatende definisjoner av begrepene som brukes. Problemet er bare at de såkalte definisjonene i praksis er grovt villedende.

«Child sexual abuse» means children being subjected to horrendous crimes that leave deep scars for their whole lives.

Dette kan man lese på to måter. I dagligspråket er dette en tautologi (sirkulær definisjon), fordi hvis et barn involveres i seksuelle handlinger uten å ta skade av det, så er det ikke lenger et overgrep (abuse) i folks ordinære oppfatning av ordet. For å være et overgrep må det innebære en krenkelse av «offeret». Hvis en 14 år gammel gutt har sex med sin 19 år gamle kjæreste, så vil gutten neppe oppleve dette som en krenkelse eller et overgrep.

Den andre måten å lese begrepet «child sexual abuse» er den juridiske definisjonen. Rent juridisk er enhver seksuell handling mot en person under 16 år (i Norge) et seksuelt overgrep. Er personene noenlunde jevnaldrende kan man velge å se bort fra lovbruddet, men er den eldre part 4-5 år eldre, er det altså et overgrep uansett frivillighet og «offerets» opplevelse av handlingen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

usb_panic_1.pngNettstedet Teknofil.no melder i dag at Kripos sin lille røde er flittig brukt:

– Tjenesten blir helt klart brukt. I første kvartal i 2009 var 88 0000 personer innom våre tipssider og vi fikk inn 872 tips. Av disse handlet 465 seg om seksuell utnytting av barn, 161 om rasistiske ytringer og 67 om menneskehandel. Kripos mottok også 179 spørsmål av generell karakter knyttet til internettrelatert atferd, forteller informasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully til Teknofil.

Den Røde Knappen ble lansert 3. september 2008, og frem til 1. mai 2009 hadde Kripos mottatt totalt 2335 tips. I snitt gir dette i underkant av 300 tips hver måned, eller 10 tips hver dag.

Hvis dette fortsetter vil man nå rundt 3500 tips i løpet av 2009. Da Kripos åpnet sitt tipsmottak i 2004 fikk de inn hele 4000 tips. Det var fire år før Den Røde Knappen ble lansert. De to påfølgende år gikk tipstallet drastisk ned, men i 2007 gikk det kraftig opp igjen og Kripos mottok 2270 tips. Fortsatt uten noen Rød Knapp. I 2008 økte tallet enda mer, i følge Kripos, uten at de sier noe om hvor høyt tallet var før Den Røde Knappen ble lansert. Med andre ord har neppe Den Røde Knappen medført så mange flere nye tips. Kripos skiller ikke på hvilke tips som i dag kommer via et trykk på Den Røde Knappen, og hvilke som kommer etter at folk har besøkt tips.kripos.no via andre omveier. Dermed er det umulig å si hvor stor effekt Den Røde Knappen har hatt på besøksmengden til tipssentralen. Men når Kripos uttaler seg i media snakker de som om ALLE besøk kommer på grunn av Den Røde Knappen. Det er åpenbart svært viktig for dem å gi inntrykk av at dette har vært et vellykket og viktig tiltak i deres kamp for å gi en illusjon av at barn beskyttes mot «internettovergripere».

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

Media forer oss stadig med skremselspropaganda omkring hvor farlig internett er for unge. Vi forledes til å tro at hvis en ung gutt eller jente bruker mye tid på å chatte på nettet, så er det en overhengende fare for at han/hun før eller siden vil ende opp som et offer for seksuelt misbruk. Nettet er tross alt fullt av pedofile mannfolk som lyver på alderen og prøver å lokke unge til å treffes slik at de kan voldta dem.

For å beskytte våre sarte små ungdommer, har vi den siste tiden innført både grooming-loven og den røde knappen som barn og unge kan bruke til å varsle politiet direkte hvis de føler seg trakassert på nettet.

Men er dette egentlig en reell problemstilling i utgangspunktet? Er det farlig for barn og unge å chatte med fremmede på nettet?

Nei. Ingenting tyder på det. Undersøkelser utført både i utlandet og i Norge konkluderer med at risikoen for å ende opp som offer for et seksuelt overgrep som resultat av nettbruk er uhyre liten.

NOVA utførte i 2008 en ny studie på oppdrag fra Redd Barna for å avdekke hva slags sexpress de unge opplever på nettet. Jeg har skrevet litt om denne studien tidligere, men skummet i dag gjennom rapporten som er tilgjengelig her, og følte for å komme med noen flere kommentarer.

Rapporten viser at omlag 1 prosent av ungdom 18 år eller yngre har opplevd å ha blitt presset til sex etter å ha kommunisert med en fremmed på internett. Dette tallet er i tråd med tilsvarende undersøkelser i andre land.

Men selv 1% kan høres mye ut, helt til man begynner å nyansere tallet litt. Først og fremst må man se hva sex er. Vi snakker ikke her utelukkende om samleie, men om enhver form for seksuell handling. Det kan være alt fra lett beføling til fullbyrdet samleie. Det vil være naturlig å anta at sistnevnte utgjør en liten mindredel av tilfellene.

Men er det ikke uansett et problem at en del mindreårige presses til sex? Jo, hvis dette var realiteten. Men se hva rapporten sier:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

I dag ble loven som gjør det straffbart for nordmenn i Norge og i utlandet å kjøpe seksuelle tjenester vedtatt. Det er skrevet og sagt mye om dette, og jeg skal ikke kaste meg inn i den debatten.

Mer skremmende er det at det samtidig er gjort en ørliten endring i Straffeprosessloven som gjør det mulig for politiet å overvåke kommunikasjonen til mennesker som mistenkes for å planlegge et seksuelt møte med en mindreårig.

Endringen ser så uskyldig ut. I vedtaket heter det bare:

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 216 b første ledd bokstav b tilføyes i oppregningen mellom § 162 c og § 204 a:

201 a,

Men andre ord, overvåkingen som er definert i §216b utvides til å også gjelde den straffbare handling som beskrives i Straffelovens §201a. Et tillegg på 4 usle tegn, men med så enorme konsekvenser.

La oss se hva Straffeprosesslovens §216b sier:

§ 216b. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling

a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller

b) som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 145 annet ledd, 162, 162 c, 204 a, 317, jf. §§ 162 eller 390 a.

[…]

Kontrollen kan gå ut på

a) å innstille eller avbryte overføring av samtaler eller annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke,

b) å stenge anlegg som nevnt i bokstav a for kommunikasjon,

c) å identifisere anlegg som nevnt i bokstav a ved hjelp av teknisk utstyr, eller

d) at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med anlegg som nevnt i bokstav a, og andre data knyttet til kommunikasjon.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

1218528263382_63.jpgDet har vært varslet lenge, og nå ser det omsider ut til å komme på plass: Den idiotiske røde chatte-knappen som uskyldige jenter og gutter kan klikke på hvis de ønsker å lage trøbbel for den de chatter med.

Som et ledd i kampen mot overgrep mot barn og unge på internett vil du i løpet av høsten se en rød knapp på flere nettsider og i chatteprogrammer. Den nye polititjenesten vil være døgnbemannet og skal gi nettbrukere muligheten til å rapportere ulovlig aktivitet direkte til politiet. Kripos nye tipsmottak vil være i drift fra 4. september.

Barn og unge som bruker internett skal få muligheten til å rapportere direkte til Kripos ved hjelp av den røde knappen. Det har i lang tid vært et kjent problem at overgripere tar kontakt via chatteprogrammer og nettsider.

Jaha? Er dette et kjent problem? Så vidt jeg har klart å researche meg frem til i løpet av de siste par år er det overhodet ingenting som tyder på at dette er et problem annet enn i hodet på uvitende foreldre og politikere som prøver å score billige politiske poeng.

Atle Roll-Mathiesen, som leder Kripos’ taktiske etterforskning, sier til NRK:

[Jeg] tror likevel ikke det nye systemet vil klare å stoppe overgripere fra å oppsøke kontakt med mindreårige på nett.

– Dette er et stort problem. Tips-systemet vil hjelpe, men det vil ikke løse alt.

Kan Kripos dokumentere at dette virkelig er et stort problem? Hvor mange overgrep med utgangspunkt i chat har de registrert de siste årene?

Enhver fysisk kontakt mellom to chattepartnerne forutsetter at begge parter er frivillig deltakere i chatten og frivillig ønsker å treffes. Er man frivillig deltaker i en chat vil man naturlig nok ikke klikke på den røde knappen, fordi man ikke ser på chatten som problematisk i utgangspunktet. Ergo vil et eventuelt seksuelt overgrep uansett kun skje med barn som uansett ikke vil trykke på den røde knappen. De som trykker på den røde knappen vil være de som ikke ønsker en «seksuelt ladet» chat eller treff, og dermed ikke ville bli utsatt for et seksuelt overgrep uansett.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

New Scientist har laget en oversikt over seks «unike menneskelige egenskaper» som også finnes hos dyr. Her omtales kultur, «tankelesing», bruk av redskaper, følelser og personlighet – med linker til videre lesing.

Min favoritt er nok likevel moral fordi dette bryter så fundamentalt med mange kristnes oppfatning om at man ikke kan være moralsk uten å tro på Gud, eller hvertfall at et samfunn må bygge på en religiøs tro for å kunne ha et moralsk fundament. Som jeg ofte har sagt i ulike debatter, så finnes det mye som tyder på at moral på ingen som helst måte er et unikt menneskelig fenomen, og hvertfall ikke knyttet spesielt til kristne kulturer.

Her er et utdrag fra artikkelen:

4. Morality

A classic study in 1964 found that hungry rhesus monkeys would not take food they had been offered if doing so meant that another monkey received an electric shock. The same is true of rats. Does this indicate nascent morality? For decades, we have preferred to find alternative explanations, but recently ethologist Marc Bekoff from the University of Colorado at Boulder has championed the view that humans are not the only moral species. He argues that morality is common in social mammals, and that during play they learn the rights and wrongs of social interaction, the «moral norms that can then be extended to other situations such as sharing food, defending resources, grooming and giving care».

[…]

«Work published this year showed that animals are able to make social evaluations and these assessments are foundational for moral behaviour in animals other than humans. Francys Subiaul of the George Washington University and his colleagues showed that captive chimpanzees are able to make judgments about the reputation of unfamiliar humans by observing their behaviour – whether they were generous or stingy in giving food to other humans. The ability to make character judgments is just what we would expect to find in a species in which fairness and cooperation are important in interactions among group members«

Personlig Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

SurveillanceFørstestatsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, Lasse Qvigstad, hadde nylig en interessant kronikk i Aftenposten. Her drøfter han de omfattende, men svært lite omtalte, endringene i norsk lovgivning med hensyn til lovlig inngripen i folks privatliv.

I 2005 vedtok Stortinget en tilføyelse til politiloven av 1995. Lovens nye § 17 d åpner for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som ledd i sin forebyggende virksomhet – med rettens samtykke – kan anvende en lang rekke inngrep i folks private rettssfære. Loven åpner blant annet for romavlytting, telefonkontroll, hemmelig ransaking, brev- og e-postkontroll m.v.

Denne lovbestemmelsen representerer, prinsipielt sett, noe helt nytt i Norge. Ikke på grunn av de tvangsmidler som anvendes, men fordi loven nå åpner adgang til bruk av inngrep uten at det foreligger noen mistanke om begåtte eller pågående lovbrudd. Det er kravet til en sannsynliggjort mistanke om begåtte forbrytelser som hittil har gitt begrunnelsen for og legitimering av drastiske inngrep i folks privatliv. Slike tiltak har bare vært anvendt i forbindelse med etterforskning av alvorlige straffbare forhold.

Man må være ganske apatisk for å ikke synes at dette er skremmende. Vi har hatt en viss debatt omkring innføringen av EUs lagringsdirektiv, men debatten omkring de nye «terrorlovene» har vært forbausende liten. Jeg har skrevet en del om dette i bloggen min de siste par år, og ser en klar trend mot at myndighetene i økende grad ønsker å leke tankepoliti. Aktuelle eksempler på dette er Omar Bhatti-saken og ikke minst den hårreisende innføringen av den såkalte grooming-loven.

Det vanlige argumentet til de som ikke synes dette gjør så mye, er at man ikke har noe å frykte hvis man ikke har noe å skjule. Svaret på dette argumentet sies best i diktet til Martin Niemöller, Likegyldighet:

Først tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.

Deretter tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.

Så tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.

Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen
til å bry seg.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

Pedo
Tidligere i år trådte den nye loven mot “grooming” i kraft:

Det nye bestemmelsen mot grooming ble tatt inn i straffeloven 13. april. Straffen er bøter eller fengsel i inntil ett år for den som har avtalt et møte med barn under 16 år i den hensikt å ha sex, og som har kommet fram til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas, som det heter.

Jeg har tidligere skrevet hva jeg synes om denne loven (Ny absurd lov), en lov som er basert på helt feil premisser og som etter all sannsynlighet ikke vil redde et eneste barn fra overgrep, men heller sørge for å innskrenke rettighetene til både barn og voksne.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dette er overskriften på en artikkel i VG omkring det nye lovforslaget som skal «sikre barn mot nettovergrep og «grooming»«:

Et tillegg til straffeloven skal sørge for at overgripere som tar kontakt med barna og møter dem med overgrep som hensikt, skal kunne straffes. Det skal gi barna en sikrere hverdag på nett.

I artikkelen skrives følgende:

69.000 barn har møtt en person fra nettprat i virkeligheten, 6000 av barna meldte at det var ubehageligheter under møtet, viser tall fra organisasjonen SAFT.

Hva tenkte du da du leste dette? Jeg vil tro at du, som meg, umiddelbart så for deg unge jenter som møter voksne menn, og at en del av disse blir seksuelt misbrukt. Uff da, skremmende høyt tall, er vel gjerne første respons. Men la oss se på dette tallet. Et lite Google-søk gir meg fort nettsidene til SAFT, og her nyanseres tallene betraktelig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Kan du ikke finne det du søker etter? Prøv å forenkle søket ditt: