43 search results for "mobilstråling"

Screenshot 2015 03 08 16 22 44

Europakommisjonen og Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) har nylig gått gjennom all forskning rundt helsefarer ved elektromagnetisk stråling. Dette er ment som en oppdatering av tidligere uttalelser fra 2009:

The purpose of this Opinion is to update the SCENIHR Opinions of 2009 in light of newly available information and to give special consideration to areas where important knowledge gaps were identified in the previous Opinions. In addition, biophysical interaction mechanisms and the potential role of co-exposures to environmental stressors have been addressed

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

De har nå gått gjennom mer enn 700 nye studier (de fleste publisert etter 2008) for å se om det er dukket opp nye data som gir grunnlag for å endre tidligere konklusjon. Det har det ikke, og deres oppdaterte konklusjoner kan deles i fire:

The results of current scientific research do not link exposure to electromagnetic fields below the limits suggested by the EU legislation with adverse health problems.

Generelt sett viser summen av alle studier at ingenting tyder på at elektromagnetisk stråling under nåværende grenseverdier medfører noen helserisiko.

Overall, the epidemiological studies on mobile phone radiofrequency EMF exposure do not show an increased risk of brain tumours. Furthermore, they do not indicate an increased risk for other cancers of the head and neck region.

De finner ingen tegn på at mobilstråling kan gi kreft i hjernen. De finner heller ingen tegn på forhøyet risiko for andre typer kreft i hode eller hals/nakkeområde.

* Les også: Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig

The association of EMF with an increased risk of Alzheimer’s disease that was suggested by previous studies was not confirmed by new studies that did not find any link.

De finner ingen tegn på at elektromagnetisk stråling kan forårsake Alzheimers sykdom.

Epidemiological studies link exposure to Extremely Low Frequency (ELF) fields, from long-term living in close proximity to power lines for example, to a higher rate of childhood leukaemia, which is a rare blood cancer. This correlation has neither been explained nor supported by animal and cellular studies. So far, research findings were not able to find a possible mechanism to explain this association. More research is needed to confirm or exclude a possible causal association.

Les resten av denne bloggposten »

Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 07 kl 23 11 21

Det er ingen fred å få i disse dager. Er det ikke vaksinefrykt, så er det strålefrykt. Nyeste mediaoppslag som har dukket opp er om en rapport som hevder at mobilstråling er farlig likevel. Og nettavisene kaster seg over det. De mest oppegående journalistene skjønner kanskje at dette er skrot, men det vekker oppsikt og gir lesere, så da publiseres det. Og så må jo media vise balanse, må vite. Det er viktig at dårlig forskning vies like mye spalteplass som god forskning. Skulle bare mangle. Noe annet ville være utrolig urettferdig!

Rapporten heter Bioinitiative 2012 og er forfattet av 29 såkalte alternative forskere. Vent nå litt. Alternative forskere? Hva betyr det? Her tror jeg journalisten har vært litt kreativ, og kudos til ham for det! Betegnelsen er også i aller høyeste grad korrekt, fordi disse forskerne har en litt alternativ tilnærming til vitenskap. I forordet til rapporten kan vi nemlig lese (min utheving):

The great strength of the BioInitiative Report (www.bioinitiative.org) is that it has been done independent of governments, existing bodies and industry professional societies that have clung to old standards. Precisely because of this, the BioInitiative Report presents a solid scientific and public health policy assessment that is evidence-based.

Eh, ja. Dette er altså en gruppe forskere som har redefinert hvilke forskningsmessige standarder som skal gjelde. Normalt pleier det å bety: «Vi fant ingen negativ helseeffekt da vi gjorde dette på skikkelig måte, så da endrer vi heller på kriteriene slik at vi klarer å fremskaffe det resultat vi ønsker.» Det funker alltid, bare spør homeopatene!

Dette er i utgangspunktet heller ingen ny rapport. Bioinitiative-rapporten kom første gang i 2007, og denne 2012-versjonen er oppdatert med en del ny forskning, hevder forskerne. Problemet er at 2007-rapporten var søppel fra perm til perm, og det er liten grunn til å tro at denne nye versjonen er noe bedre, ettersom det stort sett er de samme forskerne/forfatterne som står bak.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Alle de store nettavisene klasket i går kveld til med budskapet om at Verdens Helseorganisasjon, WHO, nå har konkludert med at mobilstråling kan gi kreft.

Dagbladet skriver:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 09 22

VG:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 10 28

NRK:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 11 01

Aftenposten:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 11 30

Nettavisen:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 12 03

Så da er det vel slått fast da. Bruker man mobiltelefon, kan det føre til kreft i hjernen.

Nettavisen skriver videre:

– Hjernen blir kokt, sier lege.

Bruk av mobiltelefoner og annen trådløs kommunikasjon kan være kreftfremkallende, ifølge forskning fra Verdens helseorganisasjon (WHO), melder NTB.

Organisasjonen definerer nå helsefaren ved mobilbruk i samme kategori som bly, eksos og kloroform når det gjelder kreftfremkallende stoffer, skriver CNN.

Aftenposten skriver:

Etter å ha gjennomgått et titalls publiserte rapporter på området, har et internasjonal ekspertpanel i Verdens Helseorganisasjon konkludert med at mobiltelefonbruk kan være kreftfremkallende.

Konklusjonen ble lagt frem i Lyon i Frankrike tirsdag av WHOs eget kreftpanel, Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC), bestående av i alt 31 forskere fra 14 land.

I uttalelsen blir mobiltelefonbruk oppgradert til samme fareskala som bly, eksos og kloroform, ifølge CNN.

NRK skriver:

Kommunikasjon gjennom mobiltelefoner og andre trådløse apparater «er muligens kreftfremkallende for mennesker», opplyser kreftforskningsavdelingen hos Verdens helseorganisasjon ifølge nyhetsbyrået AFP.

Disse apparatenes radiofrekvens skaper elektromagnetiske felter som kan være kreftfremkallende og gi økt fare for hjernesvulst, en ondartet type hjernekreft, går det fram av uttalelsen fra Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC).

Fra VG:

Helseorganisasjonen lister nå bruk av mobiltelefon på en liste over stoffer og atferd som kan bety kreftfare. På den samme listen står allerede kloroform og eksos, melder CNN.

Det er stråling fra mobiltelefon som muligens kan fremkalle kreft, ifølge WHO.

Mulig, ikke sannsynlig, risiko

Som vanlig i formidling av denne type nyheter finner vi at saken nyanseres når man leser lenger ned i teksten. For WHO sin rapport sier ikke at mobiltelefoner kan føre til kreft. Den sier derimot at man ikke kan utelukke at mobilstråling kan være kreftfremkallende. En ganske liten forskjell i ord, men enorm i betydning.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.

Waatlands argumentasjon for hvorfor det var riktig å trykke annonsen kan du lese i artikkelen «Det er lov å være så klin kokos man bare vil. Og ingenting hindrer deg i å rope det ut til alle.», og oppsummeres greit i ingressen:

«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.

Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:

Skjermbilde 2020 05 18 22 48 24

Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.

Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:

Etter å ha laget videoen, tenkte jeg ikke mye mer på saken, men i dag kom altså Lysholm med et debattinnlegg i egen avis: Ytringsfrihetens omkostninger.

Misbruk av ytringsrett-forsvaret

Waatland tagget meg på Facebook et par ulike steder og sa at denne teksten i praksis også var hans svar til min video, men heller enn å starte en diskusjon i ulike tråder hvor svarene må gjentas og det bare blir rot, tenkte jeg å skrive et lite svar her i bloggen.

For jeg er ikke særlig imponert over forsvaret og argumentasjon til sjefsredaktør Lysholm. Allerede i ingressen snubler han på samme måte som jeg mener Waatland gjorde i sin tekst. Lysholm skriver:

Kostnaden for at nettopp du skal kunne ytre deg fritt, er at også dem du anser for å være idioter skal ha den samme retten.

Og, som jeg sier i videoen min: Dette er vi helt enige om!

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2018 07 16 11 31 18

Etter Bjørn Vassnes sin hårreisende uvitenskapelige og villedende spalte i Klassekampen om WiFi og kreft hos barn, fulgte Marit Simonsen opp med et strålende tilsvar. Her pekte hun på flere av problemene med Vassnes sine påstander, momenter jeg stort sett har gjennomgått ganske så grundig i tidligere bloggposter selv.

Nylig kom det et nytt forsvar av Vassnes i avisen, denne gang skrevet av Solveig Glomsrød, seniorforsker ved Cicero. Og det var nesten enda mer hårreisende, for maken til merkverdig bruk av statistikk er det lenge siden jeg har sett.

Resized 20180713 095759

NORDCAN og kreft-statistikk

Glomsrød skriver:

Databasen Nordcan har samlet kreft-data for de nordiske landene. De viser at kreft i hjernen og sentralnervesystemet hos norske kvinner økte med 29 prosent fra 1995 til 2015, for menn 22 prosent.

Dette er fort gjort å sjekke. Her ser vi dataene fra Nordcan som jeg antar at Glomsrød sikter til:

Skjermbilde 2018 07 15 02 06 07

Grafen viser helt riktig en betydelig økning fra 1995 til 2015, og ser vi på tallene i seg selv, finner vi at insidensen («antall nye tilfeller») av kreft var 16,35 per 100 000 kvinner i 1995, og 20,95 per 100 000 kvinner i 2015, en økning på 28,13 prosent. Dette er tall som er justert for aldersfordeling representativt for Norden, og det er verdt å merke seg hvor ekstremt sjeldent kreft i hjernen er, og at variasjoner over tid derfor lett kan påvirkes av et utall faktorer av lav risiko.

Men det er minst to problemer med denne bruken av statistikken. For det første må man spørre seg hvorfor hun valgte akkurat 1995-2015. Vel, endepunktet er gitt fordi Nordcan ikke har data lenger enn til 2015. Men hvorfor starte med 1995? Kanskje fordi det var da vi begynte å se mobiltelefoner i Norge? Men utbredelsen av mobiltelefoner har endret seg drastisk over tid.

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

Bare fra 2011 til 2016 økte andelen nordmenn med mobiltelefon fra 46 til 89 prosent. Tallet i 1997 var rundt 38 prosent.

Lysbilde1

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2018 02 20 16 58 08

Fredag 16. februar satte avisen Dag og Tid en merkverdig tekst på trykk, «Tarmen vert stadig meir trøblete» (bak betalingsmur). Den er skrevet av Jon Hustad, og serverer flere særdeles tvilsomme påstander om blant annet glyfosat og tarmhelse.

Det overordnede problemet med teksten er Hustads bastante påstander. Påstander fremmes som om det er etablerte vitenskapelige fakta og teorier, men som vi skal se er det meste i beste fall hypoteser, og hans kjerneargumenter er basert på svake kilder.

Når man baserer påstander på et fåtall studier av forskere som er kjent for svært uvitenskapelige metoder og meninger, så bør man i det minste ta med alle forbeholdene om nettopp dette. Som journalist burde Jon Hustad være mer kildekritisk, og ikke minst mer ærlig om hva forskningsmiljøene utover hans få, perifere forskere mener. Han burde som minimum nevne all forskning som taler mot hans egne påstander og konklusjoner.

En slik fremstilling av «fakta» som Hustad bedriver her er ikke opplysende, men direkte villedende for leserne.

Så la oss da se litt nærmere på noen av disse påstandene.

Havre og gluten

Hustad starter med å fortelle om hvor mange som sliter med mage og tarmer for tiden. Han peker også på alle intoleranser folk sliter med, ikke minst folk som påstår de har glutenintoleranse. Nå peker en del forskning i retning av at glutenintoleranse (eller «ikke-cøliakisk glutensensitivitet») ikke er noe reelt fenomen (det er andre stoffer i maten folk reagerer på, f.eks, hvete eller fruktaner), men glutenallergi, eller cøliaki, er en medisinsk anerkjent og godt dokumentert autoimmun lidelse.

No gluten bread 1905736 1280

Min datter har cøliaki, så jeg kjenner godt til hvilke tilpasninger som må gjøres i matveien for henne, og har brukt mye tid på å nilese innholdsdeklarasjoner for å finne matvarer hun tåler.

Det er viktig for cøliakiere å kunne finne gode, glutenfrie alternativer i dagligvarebutikkene, og sånn sett har de nytt godt av alle «glutenintolerante» som har skapt et marked for at butikker kan tjene penger på å selge slike varer. Hustad peker korrekt på denne mekanismen, men drar det litt langt når han skriver:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Vitenskap

Ganske nylig lanserte jeg nettstedet KortOppsummert.no. Bakgrunnen for at jeg ønsket å lansere et slikt nettsted kan du lese i denne Facebookposten.

Kort sagt fungerer KortOppsummert.no slik at hvem som helst kan stille spørsmål, og så kan hvem som helst svare på dette. Eneste begrensening er at de kan bruke maks 1000 tegn og maks 3 linker i svaret. Poenget er altså å gi korte oppsummeringer og bakgrunnsstoff for spørsmål og saker som er nyhetsaktuelle.

Skjermbilde 2017 10 11 kl 14 25 31

For noen dager siden kom følgende spørsmål inn på siden:

Hva er egentlig fakta om disse nye strømmålerne? Så snart man ser en nyhetsartikkel om disse blir kmtfelt fylt med linker om farlig stråling osv..

Ettersom det er et tema jeg har skrevet en del om før, og interesserer meg for, valgte jeg å skrive et svar selv hvor jeg kort sagt sa at ingenting tydet på at slike «smartmålere» er helsefarlige.

Dette ble tydeligvis fanget opp av Flydal, og han har nå skrevet en bloggpost med tittelen «Kort oppsummert: Tøv fra Tjomlid». La oss se hva han har å si.

Konspiratorisk tøv

Flydal starter med følgende innledning:

Sara Evjeb har sendt inn et spørsmål om smartmålere som Tjomlid har besvart på usedvanlig tøvete vis. Jeg måtte undre meg over hvordan han får det til, for så uinformert er han vel ikke at han ikke ser hvor dårlig og tendensiøst svaret er?

Til det er det bare å si: Hansken er kastet. Flydal er selvsagt velkommen til å skrive sitt eget svar på under 1000 tegn. Ja, jeg oppfordrer ham faktisk til å gjøre det. Ethvert svar vil bli overfladisk når man har så lite plass å boltre seg på med bokstaver og ord, men det er også poenget. Man skal kunne få en kjapp oppsummering på veldig kort tid, og så kan man dykke ned i lenker og andre artikler hvis man vil ha mer informasjon.

Jeg håper Flydal vil bidra med sin korte oppsummering, og så kan brukere stemme svarene opp/ned for å gi tilbakemelding om hvilket de mener er best. Jeg venter spent.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

Brad Pitt fight club body2

Jeg har nettopp lagt til et nytt toppmenypunkt kalt «Arkiv». Her listes automatisk alle mine bloggposter ut.

Siden bloggen ble startet for 9 år siden, har jeg publisert rundt 1800 bloggposter. Men for at du skal slippe å lese alt, har jeg oppsummert en del av de viktigste poengene – og litt til – her.

Denne listen burde kunne glede og provosere alle. Velbekomme.

Les resten av denne bloggposten »


  1. GMO er ikke farlig.
  2. Sukker er ikke avhengighetsskapende gift.
  3. Barn med ADHD har ofte nytte av medisinering.
  4. Vaksiner virker og er trygge.
  5. Menneskeskapt global oppvarming er en realitet.
  6. Vi har en medmenneskelig forpliktelse til å ta imot mange flyktninger.
  7. Lavkarbo er ikke bedre enn andre typer kosthold/dietter. Kanskje verre.
  8. Mobilstråling er ufarlig.
  9. Kreft er ikke én sykdom som kan helbredes med alternativ behandling.
  10. Chemtrails er ren fantasi.
  11. Frp er et drittparti.
  12. Det finnes ingen gud.
  13. Dyretolking og telepati er vrangforestillinger.
  14. Snåsamannen er en millionær uten paranormale evner.
  15. Beatles er bedre enn Stones.
  16. Rå løk kurerer ikke influensa.
  17. Himalayasalt er bare salt.
  18. Sukker gjør ikke barn hyperaktive.
  19. Aspartam er helt trygt.
  20. Oppdrettslaks er sunt å spise.
  21. Økologisk mat er ikke sunnere, mer smakfullt eller mer næringsrikt enn annen mat.
  22. Detox-fotbad er lureri.
  23. Det finnes ingen naturlig kreftkur som myndighetene og Big Pharma holder skjult for deg.
  24. Psykiatrien er ikke ond.
  25. Krystaller suger ikke til seg «negative frekvenser».
  26. Jonas Gahr Støre er ikke en biorobot.
  27. 9/11 var ikke en inside-job.
  28. Det er ikke mer autisme i dag enn for 30 år siden.
  29. Meslingvaksinen fører ikke til meslingsmitte.
  30. Kvikksølv i vaksiner er ikke helsefarlig.
  31. Aluminium i antiperspirant gir deg ikke brystkreft.
  32. Sølvvann hjelper ikke mot annet enn tørste.
  33. HPV-vaksinen redder liv.
  34. Kvinner er like morsomme som menn.
  35. Beyonce og Michael Jackson er/var ikke agenter for Illuminati.
  36. Europa står ikke overfor en islamsk invasjon.
  37. «Kronisk borreliose» og «lekk tarm» er ikke reelle diagnoser.
  38. Michael Winger er ikke klarsynt.

Diverse

10559762 10155752280185637 7590068331988545199 n

Innehaver av AltShop, som «tilbyr produkter og løsninger for din helhetlige helse innen hovedkategoriene Kropp, Sinn og Sjel», samt leder av Vaksineaksjonen og Barnevernaksjonen, Kjetil Andreas Dreyer, la for et par dager siden ut et BRØL av en artikkel om vidundermiddelet sølvvann.

Og jeg må gi ham rett. Artikkelen frembrakte i aller høyeste grad brøl. Men det var nok mest LATTERBRØL fra et samlet norsk publikum.

De eneste ringvirkningene av artikkelen er nok at enda færre klarer å ta Dreyer seriøst. Og det er jo bra for folkehelsa, tross alt.

Skjermbilde 2015 06 14 17 26 08

Markedføringsartikkelen hans er for øvrig bare en omskrevet og omklippet versjon av en like sprø artikkel om sølvvann som han publiserte i 2009 på konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet. Ja, du vet, der de tror at Jonas Gahr Støre er en «biorobot» og at AP stod bak 22/7.

Dreyers nye artikkel har samme form som det meste han skriver: Først etablere seg selv som et offer. Alle er slemme med ham, må vite. Å kritisere ham når han bare vil tjene penger på å selge ineffektive produkter med ulovlige helsepåstander til overpris, og forsvarer seg ved å forsøke å diskreditere meningsmotstandere gjennom spredning av ondsinnede løgner (se f.eks. her, her, her, her, her, her og her), er skikkelig urettferdig. Dette er Dreyer i kjent stil, og det overbeviser nok ingen.

Deretter følger han på med masse fancy prat og henvisning til døde autoriteter, skrevet på et språk med mange engelske ord som viser at han bedriver primært copy/paste-virksomhet av påstander han ikke helt forstår selv. Kjemi og biologi er ikke kremmeren Dreyers sterkeste sider.

Til slutt påpeker han at han bare sprer budskapet for å redde verden, hjertegod og uselvisk som han er, før han kommer med noen «kanontilbud» hvor du tilfeldigvis kan kjøpe produktet i hans egen nettbutikk.

Han forsøker å gi inntrykk av at dette er en vitenskapelig robust artikkel, noe vi skal se at det selvsagt ikke er. Det understreker han spesielt ved å hevde at han har 120 referanser å vise til som underforstått dokumenterer på vitenskapelig vis at det han skriver er korrekt. Det må da være noe å slå i bordet med?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Skepsis

Screenshot 2015 03 21 13 40 16

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Aspartame packets

Myten om at det kunstige søtningsstoffet aspartam er farlig ser aldri ut til å dø.

Jeg har blogget om det mange ganger, og det blir stadig vekk gjort nye gjennomganger av forskningen som alltid konkluderer med det samme: Alt tyder på at det er fullstendig trygt å innta aspartam i doser under anbefalt daglig inntak (ADI) – en grenseverdi de færreste er i nærheten av, og som uansett er satt med enormt romslig margin.

Likevel dukker det opp anekdoter i kommentarfeltet mitt hele tiden. Folk som mener at de selv reagerer veldig på aspartam. De vet at aspartam er skadelig, fordi de har opplevd det selv.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Om å lure seg selv

Vel, et budskap som er vanskelig for de fleste å svelge er at selv om man har opplevd noe selv, så betyr ikke det at fenomenet er reellt. Dette er hovedtemaet i noen av mine foredrag og i boken min, Placebodefekten.

Vi kan ikke stole blindt på egne opplevelser, fordi vi har en hjerne som konstruerer falske årsakssammenhenger hele tiden, dag ut og dag inn. Alle er ofre for dette, og det krever en del aktivt tenkearbeid å gjennomskue selvbedraget.

Det kanskje mest vanlige fenomenet hvor folk bare vet at de reagerer på noe, er nok de såkalte «el-overfølsomme». De bare vet at mobilstråling er skadelig, fordi de opplever selv å bli syke av det.

Likevel klarer man aldri å demonstrere dette i blindede studier. Når de selvdiagnostiserte «el-overfølsomme» ikke vet om de utsettes for mobilstråling eller ikke, opptrer symptomene helt tilfeldig.

Mange av dem vil hevde at de likevel har opplevd å bli dårlige i hverdagen og først senere fått vite at det var en strålingskilde i nærheten, derfor kan det ikke være noceboeffekt. Hevder de. Men da er vi over på bekreftelsesskjevhet. Man tilpasser minner, komprimerer tidsaspektet, og husker kun de gangene man følte det var noe galt. Alle de tusenvis av gangene de uvitende passerer strålingskilder uten å ha blitt dårlige, noenlunde sammenfallende i tid, vet de ikke om, og dermed tas ikke disse med i regnestykket.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 03 10 14 57 52

Aftenposten kjører for tiden en web-TV-serie som heter «Bærekraftig brukerhåndbok». Dette ser ut til å være en serie som skal lære deg å leve mer «bærekraftig» og miljøvennlig. Du kan for eksempel lære å lage ditt eget sykkelstativ, ditt eget vaskemiddel og din egen majones.

De har nok gode intensjoner, men dessverre går de i en av miljøbevegelsens feller: De baserer seg på dårlig vitenskap, eller gjengir vitenskapelig kunnskap feil. Dette er fryktelig uheldig, fordi det skaper en helt unødvendig kjemikaliefrykt i befolkningen.

La meg vise noen eksempler:

Deodorant

I en episode hvor de skal lære deg å lage «din egen naturlige deodorant» forteller de seerne innledningsvis at de deodoranter du kjøper i butikken ofte inneholder mange skumle stoffer, blant annet aluminium. De fortsetter:

«…problemet med aluminium er at det kan være kreftfremkallende»

Vel, for det første er det litt upresist å bruke betegnelsen deodorant. En deodorant har som sin primære oppgave å lukte godt for å kamuflere svettelukt. Noen deodoranter er også antiperspiranter, og disse inneholder aluminiumssalter som demper svetteproduksjon og bakterievekst.

Det er altså egentlig antiperspiranter som problematiseres i videoen, mens det er en vanlig deodorant de prøver å lage. To ulike ting. De lager altså en «naturlig erstatning» for et produkt som ikke inneholder det stoffet de problematiserer, og dermed heller ikke de egenskapene de skal erstatte.

Et mye større problem er selvsagt påstanden om at aluminium i slike antiperspiranter kan gi kreft. Det er det ingen gode holdepunkter for å hevde. Jeg har gått gjennom forskningen på dette i denne bloggposten.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) skriver også følgende i sin risikovurdering av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter:

Langvarig inntak av aluminium er ikke vist å føre til utvikling av kreft.

Cancer Research UK sier det samme:

There is no evidence that aluminium in deodorants could increase the risk of cancer in animals or humans. This was confirmed by a review of all the available evidence in 2014 that found no link.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Media Skepsis Vitenskap

Liar liar2

Er det riktig å kalle noe for svindel eller løgn hvis vedkommende oppriktig tror på det selv?

Det er et spørsmål, eller kritikk, jeg møter med jevne mellomrom. Jeg har kalt folk løgnere i bloggposter hvor jeg deretter mener å ha dokumentert med konkrete eksempler og dokumentasjon at de faktisk har løyet. For eksempel når Snåsamannen hevder å ha gitt en blind jente synet tilbake, selv om han strengt tatt visste at jenta ikke var blind. Eller når Niels Chr. Geelmuyden sier europeiske menns sædkvalitet har blitt dramatisk dårligere og baserer dette på et selektivt utvalg av studier hvor han utelater alle som viser det motsatte. Eller når Folkets Strålevern bruker studier som skal vise at mobilstråling er farlig som senere er blitt replikert flere ganger med negativt resultat.

Men selv om man kan vise at disse personene har løyet, vil noen forsvare dem med at det ikke kan kalles en løgn hvis de virkelig tror på det selv.

Det er jeg i prinsippet enig i. Men det finnes en grense for hvor langt dette forsvaret strekker seg.

Hvis jeg mener å huske at bilen mine foreldre hadde da jeg var 7 år gammel var hvit og forteller dette til en venn, men så finner noen et bilde av bilen og den viser seg å ha vært blå, så kan man ikke si jeg har løyet. Jeg trodde virkelig bilen var hvit, men husket åpenbart feil. Det er heller ingen vektige grunner til å anta at jeg husket feil. En hvit bil er ikke svært usannsynlig.

Hvis jeg derimot sier at jeg kan fly ved å flakse med armene, uten noen teknologiske hjelpemidler, så er det en løgn uansett hvor mye jeg tror på det selv.

Hvorfor dette skillet? Vel, det kommer et punkt hvor man som voksent menneske faktisk er forpliktet til å forholde seg til en viss virkelighetsoppfatning. Hvis man påstår noe som strider mot naturlovene, uten å inneha et fnugg av saklig dokumentasjon som viser at man nettopp har revolusjonert menneskets forståelse av verden, så er det en løgn man fremsetter. Påstår jeg noe som åpenbart bryter med det vi vet er mulig, kan man ikke kalle det annet enn en løgn.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Kortpost Paranormalt Skepsis

10689733 10152637731610861 4582032708349382363 nAndre episode av årets sesong av NRK Folkeopplysningen er nettopp ferdig, og kveldens tema står meg nært. Jeg har blogget grundig og langt om mobilstråling i flere bloggposter, og jeg har vært i heftige debatter med Folkets Strålevern sin leder, Sissel Halmøy.

Folkets Strålevern sin reaksjon dengang var selvsagt å blokkere meg fra deres Facebookside straks jeg våget å stille kritiske spørsmål eller vise til god forskning. Denne måten å reagere på var mye av det samme vi fikk se i kveldens episode av Folkeopplysningen. Kort sagt kan deres standpunkt oppsummeres slik:

Vi godkjenner bare forskning som viser det vi vil at den skal vise.

Av denne grunn nektet de å delta i en skikkelig dobbeltblindet test som skulle avdekke om såkalte el-overfølsomme kunne føle mobilstråling under kontrollerte, blindede omstendigheter. De ville kun la NRK filme hvis de fikk det resultatet de ønsket, noe de ikke gjorde etter selv å ha gjennomført to «generalprøver» uten NRK til stede.

Avslørende.

Psykosomatiske plager

De såkalte el-overfølsomme har åpenbare plager. Hva som forårsaker disse plagene varierer nok helt sikkert, men det er ikke urimelig å anta at en stor del av dem er såkalte psykosomatiske plager. Det er somatiske, altså kroppslige, reaksjoner på psykologiske forhold, for eksempel tanker, forventninger, frykt, angst, stress etc.

Det handler kort og godt om noceboeffekt, placeboeffektens onde tvilling. Hvis de frykter og tror at mobilstråling, wifi og lignende elektromagnetiske felt kan gi dem plager, så vil de også oppleve disse plagene.

Dette gjelder oss alle. Jeg er eksempelvis litt redd sprøyter. Jeg misliker å få en sprøytespiss stukket inn i kroppen min, enten det er for å få en vaksine eller for å ta blodprøve. Og denne frykten gjør at jeg ofte føler ubehag og får vondt i armen allerede før sprøytespissen har berørt huden min. Jeg kan kjenne at noe skjer, lenge før det faktisk skjer. Jeg blir varm, det prikker og jeg føler meg slapp og svimmel. Det rare er at dette fortsetter selv om jeg gang på gang får bekreftet at det gjorde jo ikke vondt likevel.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 07 13 18 43 23

(21.11.2017: Ettersom enkelte lenker er tatt ned etter at bloggposten ble skrevet, har jeg oppdatert disse til å peke til Wayback Machine sine cachede versjoner.)

Jeg sitter og rydder i gamle mailer, og kom over et tips om en liten bloggpost hos Carina Dahl. En rask gjennomlesning ga meg lyst til å skrive et par ord om Carinas opplevelser fordi bloggposten hennes så tydelig viser hvordan man lar seg lure av tullete alternativ behandling om man ikke aktivt passer på å tenke kritisk rundt de påstander man møter.

Å evne å tenke kritisk krever kunnskap og trening. Det kommer ikke av seg selv, og jeg håper jeg her kan gi deg noen verktøy slik at ikke også du lar deg lure slik Carina ble lurt.

I sin korte bloggpost viser hun i praksis de 3 gylne regler for alternativbehandlere:

1) Styrke immunforsvaret

Carina skriver i sin bloggpost fra mai 2013 om «The Light Clinic» drevet av Jan Ronny Kullebund. Han tilbyr blant annet noe som heter Biophoton Lysbehandling:

Med Biophoton Lysbehandling behandles ikke sykdommer og symptomer, men gjenoppretter kroppens immunforsvar til å kunne kjenne igjen og løse problemene på egen hånd.

Jepp. Selvsagt brukes den mest utslitte klisjé i hele alternativriket: «gjenopprette kroppens immunsforsvar».

Hvorfor er alternativbehandlere så glade i å vise til at behandlingen de selger styrker eller gjenoppretter kroppens immunforsvar? Vel, svaret på det er enkelt. De aller fleste lidelser og symptomer går over av seg selv, eller går inn i bedre perioder av varierende varighet. Så ved å ta betalt for å gjøre noe, hva som helst, og så la pasienten vente, vil de aller, aller fleste lidelser og symptomer bli bedre. Kortvarig eller permanent. Og så kan alternativbehandleren ta æren for dette og hevde at det var deres behandling som «styrket immunforsvaret» og sørget for bedringen.

Det er akkurat diffust nok, og lekmannmedisinsk nok, til at pasienten svelger agnet og lar seg overbevise.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis

Screenshot 2014 06 09 13 51 54

Aftenposten publiserte for noen dager siden en flott artikkel opprinnelig skrevet på engelsk av Jennifer Raff: Dear parents, you are being lied to. Den norske versjonen kan du lese her: Kjære foreldre. Dere blir løyet til

NB: Før du leser resten av denne bloggposten bør du lese Raff sin tekst ettersom den allerede inneholder en del informasjon og kilder som er nyttige som grunnlag i tillegg til alt jeg skal drøfte i denne bloggposten.

Pro-sykdom-nettstedet Kilden.info synes ikke det er noe stas at en anti-sykdom- og pro-barn-skal-få-vokse-opp-friske-artikkel fikk nasjonal publisitet, og var raskt ute med å publisere et slags forsøk på motsvar til denne artikkelen. Jeg sier «et slags forsøk», fordi jeg utviklet spontan hjernekreft som reaksjon på alle de åpenbare faktafeilene de lirer av seg.

Jeg har derfor valgt å skrive et mot-motsvar og vil her ta for meg artikkelen fra Kilden.info påstand for påstand. Jeg starter med Kildens egen innledning til originalartikkelen:

1 Paul Offit

Aftenposten har i dag publisert en amerikansk vaksineartikkel som deres journalist har oversatt til norsk. Den har gått sin seiersgang på internett hos de selverklærte skeptikere og inneholder dermed mye ekstrem «dokumentasjon» – deriblant fra Paul Offit, mannen som sa et barn kan kan tåle 10 000 vaksiner på en gang. Offit har og patent på en rotavirusvaksine som det sies han har tjent i størrelsesorden 30-46 millioner USD på.

Paul Offit brukte 25 år av sitt liv til å utvikle en rotavirusvaksine som man regner med vil redde flere hundre menneskeliv hver eneste dag. Ved å selge patentet til et firma som ville produsere vaksinen, fikk han noen millioner dollar i økonomisk gevinst. Et engangsbeløp. Han tjener ikke penger på vaksinen nå, så han har ingen økonomiske interesser i at det blir brukt mest mulig av den. Dette har han vært helt åpen om, og det er en selvfølge at han får betalt for patentet sitt. Hvis det å ha gjort en av de viktigste humanitære bragder i moderne tid gjør at han er positiv til vaksiner, så tror jeg ikke det er et problem i seg selv.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Et spørsmål jeg får innimellom er varianter av dette:

Screenshot 2014 05 19 16 13 10

Det er et viktig spørsmål, fordi man skal være kritisk til hva jeg skriver i bloggen min. Spørsmålsstilleren peker på at mitt fagfelt er IT, og at jeg derfor kanskje ikke har den nødvendige kunnskap om «alternativ medisin, antioksidanter og lignende» til å uttale meg om dette.

Det er helt korrekt, men det gjelder strengt tatt de aller fleste mennesker. En lege vil ikke nødvendigvis ha noe ekspertise på antioksidanter eller akupunktur. En som er utdannet innen kjernefysikk vil ikke nødvendigvis være kompetent til å uttale seg med faglig autoritet innen spørsmålet om mobilstrålingens påståtte skadevirkninger. En nevrolog vet ikke nødvendigvis så mye om effekten aspartam på kroppen. En psykolog er ingen ekspert på ernæring. Er man tungt skolert innen et fagfelt, betyr ikke det at man automatisk vet så mye mer enn menigmann om andre fagfelt.

Derfor skal vi alltid være kritiske til «eksperter» som uttaler seg om temaer utenfor deres eget fagfelt. Og ettersom jeg ikke har noe formell kompetanse innen hverken biologi, medisin, ernæring, fysikk eller annet utenfor IT-sfæren – og knapt nok der, er det en naturlig reaksjon å være spesielt skeptisk til hva jeg ytrer meg om.

Mitt svar

Likevel er det ikke helt irrelevant hva jeg har å si. Det fine med vitenskapen er nemlig at den er tilgjengelig for alle om man behersker litt kildekritikk og har en forståelse for hvordan man skal lese forskning kritisk. Men ingen skal stole utelukkende på det jeg skriver, og derfor lenker jeg alltid til kilder. Jeg forsøker også å ikke servere påstander som er i strid med vitenskapelig konsensus.

Konsekvensen av dette er at mine lesere vanskelig vil finne noe i mine bloggposter om temaer som helse/medisin/alternativ medisin, ernæring, vaksiner, mobilstråling, global oppvarming, evolusjon etc, som de aller fleste relevante fagpersoner ikke er enige i. Årsaken til dette er nettopp at jeg ikke synser i strid med forskningen og vitenskapelig konsensus, men derimot forsøker å presentere denne på en enkel måte for et bredt publikum.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 22 15 10 45

En bekjent av meg delte i natt en artikkel om en ny studie på sammenheng mellom inntak av lettbrus og risiko for hjertesykdom inne i en gruppe på Facebook. Jeg ser at flere har delt denne artikkelen i dag, og føler derfor det er på sin plass med et kritisk blikk.

Studien ble gjort på nesten 60 000 friske kvinner etter overgangsalder, snittalder 62,8 år, med en oppflgingsperiode på litt over 8 år.

Aspartam?

Først og fremst er det interessant at de som deler artikkelen trekker frem Aspartam som synderen. «Endelig er det bevist at Aspartam er helsefarlig!», lizm. Men Aspartam nevnes ikke med et ord i noe av det jeg har lest om studien. Det snakkes bare om lett-drikker, og Aspartam er slettes ikke det eneste kunstige søtningsmiddelet som brukes.

Disse drikkene vil også inkludere produkter søtet med for eksempel Stevia, Acesulfam K og Sukralose. Likevel trekkes Aspartam frem som synderen. Det er ganske påfallende, og jeg ser det i alle debatter omkring Aspartam. Folk kommer og forteller om hvilke helseproblemer de fikk av å drikke lettbrus. Men ikke en eneste av dem peker på Acesulfam K som en mulig kilde til problemene, selv om dette stoffet nesten alltid finnes i kombinasjon med Aspartam.

Hvorfor mistenker ingen Acesulfam K? Jo, fordi nesten ingen har hørt om det. Det faller dem ikke inn. De har derimot hørt masse skummelt om Aspartam, og hvis de da opplever helseproblemer som de mener skyldes lettbrus, så må Aspartam være synderen. Det er ganske ulogisk og korttenkt, og de som trekker frem denne nye studien som bevis for at aspartam er farlig går i nøyaktig samme felle.

Artiklene som er skrevet om studien ser alle ut til å være basert på samme pressemelding, som igjen er knyttet til en presentasjon av studien på en konferanse i mars. Det er i utgangspunktet alltid litt problematisk, fordi man bør sjelden legge mye vekt på forskning som ikke har passert fagfellevurdering for publisering i et medisinsk tidsskrift. Det er ganske vanlig at folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO viser til forskningsresultater som kun er presentert på en konferanse for folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO. Det veier svært lite tungt som dokumentasjon.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 08 08 39 56

ABC Nyheter kunne i går kveld melde at en ny studie hevder det kan være en sammenheng mellom jevnlig eksponering for mobilstråling og impotens.

Før jeg kommer til detaljene vil jeg slå fast følgende med en gang: Studien de omtaler kan ikke brukes til å vise en slik sammenheng. Studien er ikke i nærheten av å kunne slå fast en slik sammenheng. En av årsakene til dette er kausalitetsproblemet. Her er en alternativ tittel til nyheten:

Impotens gjør deg mobilavhengig!

Om studiens resultater i noen som helst grad er pålitelige, så kan årsakssammenhegen altså like gjerne snus på hodet. Kanskje impotente menn kompenserer for sin «manglende maskulinitet» ved å være mer opptatt av sin mobiltelefon og andre gadgets? Kanskje mobilinteresserte nerder har større risiko for impotens fordi de er mindre fysisk aktive enn andre? Denne type studier kan ikke vise en årsakssammenheng.

Pilotstudier gir oss ingen sannheter

ABC Nyheter beskriver studien slik:

Forskerne kom til konklusjonen ved å studere to grupper av menn i løpet av seks år. 20 menn i den første gruppen led av impotens, mens ti menn i den andre gruppen ikke hadde noen form for seksuelle helseproblemer.

Hver deltaker i studien fylte ut et spørreskjema om sitt daglige bruk av mobiltelefonen.

Etter å ha gravd litt fant jeg originalstudien, «Cell phone usage and erectile function», men den sier ingenting om at studien ble gjort over 6 år. Så vidt jeg kan lese ut av rapporten ble disse 30 menn bedt om å gjennomføre noen helseundersøkelser og så svare på et enkelt spørreskjema om deres eksponering for elektromagnetisk stråling i mikrobølgeområdet.

Resultatet viste at det ikke var noen statistisk signifikant forskjell på hvor mye mennene med impotens hadde snakket i mobiltelefon («mobilbruk») sammenlignet med de menn som ikke slet med impotens. Forskerne fant derimot en liten forskjell i hvor mye de hadde mobiltelefonen påslått nær kroppen («mobilbæring»).

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Utgitt på Humanist forlag, 2013

På denne siden vil jeg samle informasjon om boken min «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker».

Du kan kjøpe boken hos de fleste bokhandlere enten i butikk eller på nett, eller bestille rett fra Humanist Forlag – hvor du også kan kjøpe og laste ned e-bok-versjoner for iBooks og Kindle (epub og mobi). Boken kan også kjøpes i iTunes Store.

Boken ble i desember 2013 bestemt kjøpt inn av Kulturrådet gjennom deres innkjøpsordning for ny norsk sakprosa for voksne, og vil derfor vært bredt tilgjengelig også i biblioteker landet rundt!

Du kan også bestille bøker med eller uten signatur/hilsen rett fra forfatteren her.


Sagt om boken

«Den er mesterlig! Jeg er forelsket i den.»

Erik Tunstad på lanseringsfesten for Placebodefekten på Litteraturhuset, 9. oktober 2013


«Anbefalt lesing – endelig en ikke-arrogant god bok om alternativ behandling!»

– Psykologistudent @eivorb (Eivor Berg) på Twitter


«Anbefaler Placebodefekten av @CiViX. Norges svar på Ben Goldacre. Imponerende grundig og godt formidlet.»

– Psykolog og forsker Silje Endresen Reme på Twitter


«Skal man bare lese en skeptikerbok i livet, må det bli denne.»

– Ole Erik Thingstad


«Har lest ut #Placebodefekten av @CiViX. Fantastisk godt skrevet, morsom og opplysende. Anbefales til absolutt alle.»

@nesrhten på Twitter


Kriminelt spennende! […] Fantastisk viktig bok – især for oss helsearbeidere!

– Ulf Borthen, Redaktør i Helsefagarbeideren


«Skal du kun kjøpe én bok i år, må det bli #Placebodefekten av @CiViX»

– Lege @WasimZahid på Twitter


«Placebodefekten av @CiViX er en glimrende bok, folkens! Smart skrevet, lærerik, tankevekkende og ofte morsom! Anbefales varmt! #kvalitet»

– Lege @HegeBreivik på Twitter


«Placebodefekten var en positiv overraskelse. Forbausende få frådende rants, behagelig mange veloverveide argumenter. Bra arbeid, @CiViX!»

@morten_lode på Twitter


«Helt klart en av de beste bøkene jeg har lest.»

Petter Orvik Grønningsæter på Facebook

Les resten av denne bloggposten »


Bokanmeldelser

Skjermbilde 2013 07 28 kl 09 35 05

Det er på tide å dele ut litt bloggdask igjen. I dag må den deles ut dobbelt opp, fordi to journalister har skrevet håpløst ukritiske saker om noe som er stikk i strid med den beste vitenskap på området. Journalist Ingvill Bryn Rambøl har skrevet for Mamma, og Trude Brænne Larssen har skrevet for Gjengangeren. Disse to journalistene må jeg dessverre kaste inn i «Pressens paranormale skammekrok» (PPS) fordi de ukritisk opptrer som mikrofonstativ for potensielt farlige og udokumenterte påstander.

Grunnen til at bloggdaskene deles ut samtidig, er at begge journalistene har skrevet om samme sak og samme person, den selverklærte «el-overfølsomme» Lene Hannisdal Haug. Lene er et offer for et alvorlig tilfelle av noceboeffekt. Hun har gjennom en serie feilslutninger kommet frem til at hennes helseplager skyldes trådløse nettverk og mobilstråling, og i en selvforsterkende negativ forventningseffekt har hun nå blitt så redd mikrobølgestråling at hun blir syk bare av å tro hun blir utsatt for det.

El-overfølsomhet

El-overfølsomhet er en fiktiv diagnose. Det er utført flere titalls blindstudier som viser med all tydelighet at såkalte el-overfølsomme ikke klarer å oppdage slik stråling når de er blindet for om de er utsatt for det eller ikke.

Innvendingen fra de som tror de er el-overfølsomme, er at disse studiene har mangler fordi ulike personer reagerer på ulik stråling, og forskerne kan ikke nok om fenomenet til å gjøre testene realistiske nok. Dette argumentet er et viktig motargument, men holder i dette tilfellet ikke vann. I studiene har man nemlig som regel også testet forsøkspersonene ublindet. Det vil si at de innledningsvis ble fortalt at apparatet som strålte var slått på, noe det også var, og forsøkspersonene rapporterte da ubehag. De opplevde en klar sammenheng mellom stråling fra apparatet og ulike symptomer. Når de visste at de ble utsatt for stråling, ble de altså dårlige.

Straks forsøket ble startet og de ikke lenger fikk vite om det strålende apparatet var slått på eller av på gitte tidspunkter, så klarte de bare å identifisere om apparatet var på like ofte som man ville forvente gjennom ren gjetning. Dette peker sterkt i retning av at vi snakker om en såkalt noceboeffekt. Når de tror de utsettes for stråling, får de vondt i hodet og andre symptomer, uavhengig av om de faktisk utsettes for stråling eller ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

En Facebookvenn gjorde meg oppmerksom på dette innslaget fra nyhetene på NRK1 tilbake i 2006 (?):

Det er flere ting å merke seg her. Det første er at nyhetsankeret sier at dette forbudet vil bety mye «for de som er allergiske mot elektromagentisk stråling». Der går hun i den fellen jeg kritiserte i min bloggpost om Pressens paranormale skammekrok. Hun presenterer påstanden om el-allergi som om det er en realitet. Det er det absolutt ikke. Det meste av forskningen peker klart i retning av at dette er en innbilt allergi, og at årsaken til problemene mest sannsynlig er av psykosomatisk art. Som vanlig må jeg presisere at det ikke gjør symptomene noe mindre reelle eller ubehagelige for de syke, men årsaken er ikke elektromagnetisk stråling.

Nyhetsankeret burde sagt: «for de som hevder at de er allergiske mot elektromagnetisk stråling». Når hun unnlater å formulere dette på en måte som understreker at det er en strengt subjektiv vurdering og i strid med den beste vitenskap, så villeder hun seerne og presenterer en usannhet. Det er ikke bra for et nyhetsprogram.

I selve sendingen får vi møte Frøydis Johansen som kjempet gjennom dette mobilforbudet i Farsund, og det vi får se eksemplifiserer bedre enn noe annet hvor åpenbart psykosomatisk denne innbilte allergien er. Hun reagerer altså på videokameraet til nyhetsteamet, og beskytter seg med en tynn trebit. Fordi som vi alle vet, tre stopper elektromagnetisk stråling i bølgelengden som elektronisk utstyr gir fra seg. Det er derfor hverken radio og TV virker inni hus. Man må sitte på balkongen og se. Det er sabla kaldt for oss nordmenn, spesielt på lille julaften når vi alle sitter ute og fryser mens vi ler av Grevinnen og hovmesteren.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Skepsis Vitenskap

Kan du ikke finne det du søker etter? Prøv å forenkle søket ditt: