Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her:
Cookie-erklæring
Mye av det Witoszek skriver i sin kronikk er de samme gamle påstandene som jeg og andre har kommentert gjentatte ganger tidligere, men det virker ikke som om kronikøren har brukt særlig mye tid på å undersøke fakta før hun kastet seg over tastaturet.
La oss se hva hun skriver.
Hun starter med å vise til Folkets Strålevern sin helsides annonse som enkelte aviser valgte å trykke tidligere i år, til mye kritikk fra meg og andre. Witoszek trekker frem både Human-Etisk Forbund som kalte Aftenposten «vitenskapsfornektere», og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som forsikret leserne om at trådløs teknologi er trygt.
Dette synes likevel ikke å betrygge Witoszek som visstnok jobber med en «øko-thriller» som har fått henne til å google mobilstråling og oppdaget at internett er full av desinformasjon om dette temaet. Who knew?
Europakommisjonen og Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) har nylig gått gjennom all forskning rundt helsefarer ved elektromagnetisk stråling. Dette er ment som en oppdatering av tidligere uttalelser fra 2009:
The purpose of this Opinion is to update the SCENIHR Opinions of 2009 in light of newly available information and to give special consideration to areas where important knowledge gaps were identified in the previous Opinions. In addition, biophysical interaction mechanisms and the potential role of co-exposures to environmental stressors have been addressed
De har nå gått gjennom mer enn 700 nye studier (de fleste publisert etter 2008) for å se om det er dukket opp nye data som gir grunnlag for å endre tidligere konklusjon. Det har det ikke, og deres oppdaterte konklusjoner kan deles i fire:
The results of current scientific research do not link exposure to electromagnetic fields below the limits suggested by the EU legislation with adverse health problems.
Generelt sett viser summen av alle studier at ingenting tyder på at elektromagnetisk stråling under nåværende grenseverdier medfører noen helserisiko.
Det er ingen fred å få i disse dager. Er det ikke vaksinefrykt, så er det strålefrykt. Nyeste mediaoppslag som har dukket opp er om en rapport som hevder at mobilstråling er farlig likevel. Og nettavisene kaster seg over det. De mest oppegående journalistene skjønner kanskje at dette er skrot, men det vekker oppsikt og gir lesere, så da publiseres det. Og så må jo media vise balanse, må vite. Det er viktig at dårlig forskning vies like mye spalteplass som god forskning. Skulle bare mangle. Noe annet ville være utrolig urettferdig!
Rapporten heter Bioinitiative 2012 og er forfattet av 29 såkalte alternative forskere. Vent nå litt. Alternative forskere? Hva betyr det? Her tror jeg journalisten har vært litt kreativ, og kudos til ham for det! Betegnelsen er også i aller høyeste grad korrekt, fordi disse forskerne har en litt alternativ tilnærming til vitenskap. I forordet til rapporten kan vi nemlig lese (min utheving):
The great strength of the BioInitiative Report (www.bioinitiative.org) is that it has been done independent of governments, existing bodies and industry professional societies that have clung to old standards. Precisely because of this, the BioInitiative Report presents a solid scientific and public health policy assessment that is evidence-based.
Alle de store nettavisene klasket i går kveld til med budskapet om at Verdens Helseorganisasjon, WHO, nå har konkludert med at mobilstråling kan gi kreft.
Så da er det vel slått fast da. Bruker man mobiltelefon, kan det føre til kreft i hjernen.
Nettavisen skriver videre:
– Hjernen blir kokt, sier lege.
Bruk av mobiltelefoner og annen trådløs kommunikasjon kan være kreftfremkallende, ifølge forskning fra Verdens helseorganisasjon (WHO), melder NTB.
Organisasjonen definerer nå helsefaren ved mobilbruk i samme kategori som bly, eksos og kloroform når det gjelder kreftfremkallende stoffer, skriver CNN.
Aftenposten skriver:
Etter å ha gjennomgått et titalls publiserte rapporter på området, har et internasjonal ekspertpanel i Verdens Helseorganisasjon konkludert med at mobiltelefonbruk kan være kreftfremkallende.
Konklusjonen ble lagt frem i Lyon i Frankrike tirsdag av WHOs eget kreftpanel, Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC), bestående av i alt 31 forskere fra 14 land.
I uttalelsen blir mobiltelefonbruk oppgradert til samme fareskala som bly, eksos og kloroform, ifølge CNN.
Men kampen for ytringsfrihet kan også misbrukes. I debatten om «lavgradig terrorisme», transpersoner, og Subjekt.no sitt redaksjonelle ansvar som har rast de siste ukene, er det fremsatt en del påstander som det er viktig å adressere.
Ytringsfrihet vs publiseringsrett
Danby Choi skrev for noen dager siden et tilsvar til min kritikk av Subjekt.no. Det var en interessant øvelse i å ikke ta til seg kritikk og å rasere stråmenn.
Subjekt-redaktøren er veldig opptatt av ytringsfrihet, noe han selvsagt skal være. Men retten til å få uttale seg i media eller å uttrykke seg på andre privateide plattformer er ikke beskyttet av ytringsfriheten. Det tror jeg også Choi er glad for, ellers ville det være umulig fungere som redaktør og fortsatt kunne sove om natten.
I en tidligere tekst fra 2019 hvor han redegjør for sin publisering av en transkritisk tekst ført i pennen av Tonje Gjevjon, skriver han:
Den 22. juni tok Dagsnytt Atten opp temaet om homeopatiske midler i apoteket. Homeopatiske remedier er klassifisert som legemidler, og derfor har norske apoteker lovfestet leveringsplikt. Men ettersom homeopatisk remedier ikke har noen klinisk effekt, og heller ikke kan ha noen effekt, ettersom de ikke inneholder noe virkestoff, er det kanskje ikke så fornuftig å la apoteker selge disse. Bør loven derfor endres?
For rundt ti år siden medvirket jeg til en artikkel for Klikk.no hvor jeg forklarte hva homeopati er, hvorfor det ikke virker, og går også gjennom en del myter om homeopati. Les gjerne den først hvis du ikke vet så mye om homeopati fra før. Det vil gi deg et greit utgangspunkt for å forstå denne diskusjonen.
I Nettavisen den 4. september 2021 skriver George Gooding om Joe Rogan og ivermectin. Jeg har selv skrevet og snakket om ivermectin tidligere, men mye har skjedd siden den gang, så det er på tide med en oppdatering.
Jeg har i enkelte tidligere bloggposter omtalt ormekuren ivermectin og drøftet påstander om at det skal være et vidundermiddel mot covid-19 som myndighetene undertrykker.
Her i bloggen har jeg likevel ikke gått så grundig inn på dette, fordi jeg gjorde et dypdykk i en podcastepisode som du kan høre nedenfor. Her går jeg gjennom hva ivermectin er, hvorfor man begynte å tenke at det kunne virke mot covid-19, og hva status på forskningen var så langt – i mai 2021:
Men dette er noen måneder siden, og siden den gang har mye av forskningen som lå til grunn for disse påståtte positive forskningsresultatene rundt ivermectin gått opp i limingen.
En kjapp liten bloggpost for å «set the record straight», som det heter på godt norsk.
Som mange av dere vet har jeg en podcast som gis ut to ganger hver uke. Den heter Tomprat, og jeg har nå gitt ut over 200 episoder av denne. Jeg har også i snart et år hatt livestreams på YouTube (og tidvis Facebook, Twitter og Twitch) 1-2 ganger per uke.
Det betyr at jeg i sum har gitt ut nærmere 300 episoder av podcast og livestreams i løpet av det siste året.
Hver uke produserer jeg rundt ti timer med innhold. Tre podcastepisoder (Tomprat + podcasten «Virkelig Grusomt» som jeg har sammen med min samboer, Tone Sabro), og to livestreams (som gjerne varer 2-3 timer hver gang). I tillegg skriver jeg denne bloggen, noe som ofte tar flere timer per bloggpost, og jeg har skrevet snart to tusen bloggposter de siste 15 år. I tillegg til dette har jeg laget en del videoer til YouTube.
Men de ti timene med innhold, pluss blogg og videoer, er bare sluttproduktene. Det tar gjerne mange timer å researche og forberede disse podcastepisodene, videoene og bloggpostene, i tillegg til at de skal redigeres og publiseres, noe som også tar tid.
En episode av en podcast som kaller seg «Faktisk» har spredt seg i sosiale medier det siste døgnet. I episoden hevder en mikrobiolog at mRNA-vaksiner er svært farlig, og at PCR-tester ikke virker. Problemet er at hun baserer dette på å gjengi forskningsstudier feil, og misforstår hvordan PCR-tester gjennomføres.
PS: Hvis du ikke orker å lese en lang tekst kan du høre meg gjenfortelle de viktigste momentene fra denne bloggposten i min nyeste episode av podcasten Tomprat:
Hun har en «Bachelor of Science» i mikrobiologi fra Utrecht, Nederland, som hun fullførte for 50 år siden, og har jobbet med forskning i over 30 år, i følge podcastverten.
I 2014 ble Øyvind Bergh saksøkt av Tore B Krudtaa for æreskrenkelser. Krudtaa hadde drevet med «pedofilisverting» av Bergh, Human-Etisk Forbund og meg, og Bergh saksøkte derfor Krudtaa.
Mine bloggposter om kontroversielle og vanskelige temaer som pedofili og «barneporno»* ble et sentralt tema i rettssaken. Blant vitnene som Krudtaa hadde innkalt var også blogger og frisør Dag Fallet, som i rettssalen forsøkte å forsvare sine bloggposter og forklare hvorfor han hadde skrevet det han gjorde om meg og min blogg.
Slik retten ser det har Tjomlid skrevet relativt nyansert omkring en del temaer som f.eks. seksuell lavalder, om tegninger med barnepornografisk innhold skal være forbudt o.l. Dette er vanskelige temaer, men det er selvfølgelig helt legitimt å diskutere dem uten at man selv skal risikere å bli fremstilt som pedofil.
[…]
Til tross for at enkelte uttalelser og oppfatninger Tjomlid gir uttrykk for kan virke provoserende, er retten ikke i tvil om at dersom man leser innleggene i sin helhet, og ikke bare trekker ut enkeltstående deler, er det på det rene at Tjomlid ikke fremmer eller forsvarer pedofili.
Videoen, som er laget av en eller noen anonyme som kaller seg ViktigViten, spres for tiden som et pandemisk virus i sosiale medier, og innledes på følgende vis:
Denne film inneholder ingen egne påstander. Den inneholder bare informasjon med referanser. Hensikten er å skape åpenhet og debatt. Gjør viktig informasjon tilgjengelig og forståelig. Håpet er også at filmen vil redusere frykt.
Det er flott at filmen forsøker å basere seg på «informasjon med referanser», men når ViktigViten ikke selv forstår referansene de viser til, blir det hele et sammensurium av faktafeil og pinlig vås.
Og når de har til hensikt å «skape åpenhet og debatt» – og så lanserer filmen med stengt kommentarfelt, så gir ikke det særlig troverdighet…
Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.
«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.
Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:
Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.
Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:
Nylig kom det et nytt forsvar av Vassnes i avisen, denne gang skrevet av Solveig Glomsrød, seniorforsker ved Cicero. Og det var nesten enda mer hårreisende, for maken til merkverdig bruk av statistikk er det lenge siden jeg har sett.
NORDCAN og kreft-statistikk
Glomsrød skriver:
Databasen Nordcan har samlet kreft-data for de nordiske landene. De viser at kreft i hjernen og sentralnervesystemet hos norske kvinner økte med 29 prosent fra 1995 til 2015, for menn 22 prosent.
Fredag 16. februar satte avisen Dag og Tid en merkverdig tekst på trykk, «Tarmen vert stadig meir trøblete» (bak betalingsmur). Den er skrevet av Jon Hustad, og serverer flere særdeles tvilsomme påstander om blant annet glyfosat og tarmhelse.
Det overordnede problemet med teksten er Hustads bastante påstander. Påstander fremmes som om det er etablerte vitenskapelige fakta og teorier, men som vi skal se er det meste i beste fall hypoteser, og hans kjerneargumenter er basert på svake kilder.
Når man baserer påstander på et fåtall studier av forskere som er kjent for svært uvitenskapelige metoder og meninger, så bør man i det minste ta med alle forbeholdene om nettopp dette. Som journalist burde Jon Hustad være mer kildekritisk, og ikke minst mer ærlig om hva forskningsmiljøene utover hans få, perifere forskere mener. Han burde som minimum nevne all forskning som taler mot hans egne påstander og konklusjoner.
En slik fremstilling av «fakta» som Hustad bedriver her er ikke opplysende, men direkte villedende for leserne.
Så la oss da se litt nærmere på noen av disse påstandene.
Ganske nylig lanserte jeg nettstedet KortOppsummert.no. Bakgrunnen for at jeg ønsket å lansere et slikt nettsted kan du lese i denne Facebookposten.
Kort sagt fungerer KortOppsummert.no slik at hvem som helst kan stille spørsmål, og så kan hvem som helst svare på dette. Eneste begrensening er at de kan bruke maks 1000 tegn og maks 3 linker i svaret. Poenget er altså å gi korte oppsummeringer og bakgrunnsstoff for spørsmål og saker som er nyhetsaktuelle.
Hva er egentlig fakta om disse nye strømmålerne? Så snart man ser en nyhetsartikkel om disse blir kmtfelt fylt med linker om farlig stråling osv..
Ettersom det er et tema jeg har skrevet en del om før, og interesserer meg for, valgte jeg å skrive et svar selv hvor jeg kort sagt sa at ingenting tydet på at slike «smartmålere» er helsefarlige.
Dette ble tydeligvis fanget opp av Flydal, og han har nå skrevet en bloggpost med tittelen «Kort oppsummert: Tøv fra Tjomlid». La oss se hva han har å si.
Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.
Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.
Om korrelasjon og kausalitet
TV2 skriver:
Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.
En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.
Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.
Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.
Jeg har nettopp lagt til et nytt toppmenypunkt kalt «Arkiv». Her listes automatisk alle mine bloggposter ut.
Siden bloggen ble startet for 9 år siden, har jeg publisert rundt 1800 bloggposter. Men for at du skal slippe å lese alt, har jeg oppsummert en del av de viktigste poengene – og litt til – her.
Denne listen burde kunne glede og provosere alle. Velbekomme.
Innehaver av AltShop, som «tilbyr produkter og løsninger for din helhetlige helse innen hovedkategoriene Kropp, Sinn og Sjel», samt leder av Vaksineaksjonen og Barnevernaksjonen, Kjetil Andreas Dreyer, la for et par dager siden ut et BRØL av en artikkel om vidundermiddelet sølvvann.
Og jeg må gi ham rett. Artikkelen frembrakte i aller høyeste grad brøl. Men det var nok mest LATTERBRØL fra et samlet norsk publikum.
De eneste ringvirkningene av artikkelen er nok at enda færre klarer å ta Dreyer seriøst. Og det er jo bra for folkehelsa, tross alt.
Dreyers nye artikkel har samme form som det meste han skriver: Først etablere seg selv som et offer. Alle er slemme med ham, må vite. Å kritisere ham når han bare vil tjene penger på å selge ineffektive produkter med ulovlige helsepåstander til overpris, og forsvarer seg ved å forsøke å diskreditere meningsmotstandere gjennom spredning av ondsinnede løgner (se f.eks. her, her, her, her, her, her og her), er skikkelig urettferdig. Dette er Dreyer i kjent stil, og det overbeviser nok ingen.
Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.
Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.
Det er to problemer med IARC sin konklusjon:
1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.
2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.
Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.
Myten om at det kunstige søtningsstoffet aspartam er farlig ser aldri ut til å dø.
Jeg har blogget om det mange ganger, og det blir stadig vekk gjort nye gjennomganger av forskningen som alltid konkluderer med det samme: Alt tyder på at det er fullstendig trygt å innta aspartam i doser under anbefalt daglig inntak (ADI) – en grenseverdi de færreste er i nærheten av, og som uansett er satt med enormt romslig margin.
Likevel dukker det opp anekdoter i kommentarfeltet mitt hele tiden. Folk som mener at de selv reagerer veldig på aspartam. De vet at aspartam er skadelig, fordi de har opplevd det selv.
Vel, et budskap som er vanskelig for de fleste å svelge er at selv om man har opplevd noe selv, så betyr ikke det at fenomenet er reellt. Dette er hovedtemaet i noen av mine foredrag og i boken min, Placebodefekten.
Vi kan ikke stole blindt på egne opplevelser, fordi vi har en hjerne som konstruerer falske årsakssammenhenger hele tiden, dag ut og dag inn. Alle er ofre for dette, og det krever en del aktivt tenkearbeid å gjennomskue selvbedraget.
Aftenposten kjører for tiden en web-TV-serie som heter «Bærekraftig brukerhåndbok». Dette ser ut til å være en serie som skal lære deg å leve mer «bærekraftig» og miljøvennlig. Du kan for eksempel lære å lage ditt eget sykkelstativ, ditt eget vaskemiddel og din egen majones.
De har nok gode intensjoner, men dessverre går de i en av miljøbevegelsens feller: De baserer seg på dårlig vitenskap, eller gjengir vitenskapelig kunnskap feil. Dette er fryktelig uheldig, fordi det skaper en helt unødvendig kjemikaliefrykt i befolkningen.
La meg vise noen eksempler:
Deodorant
I en episode hvor de skal lære deg å lage «din egen naturlige deodorant» forteller de seerne innledningsvis at de deodoranter du kjøper i butikken ofte inneholder mange skumle stoffer, blant annet aluminium. De fortsetter:
«…problemet med aluminium er at det kan være kreftfremkallende»
Vel, for det første er det litt upresist å bruke betegnelsen deodorant. En deodorant har som sin primære oppgave å lukte godt for å kamuflere svettelukt. Noen deodoranter er også antiperspiranter, og disse inneholder aluminiumssalter som demper svetteproduksjon og bakterievekst.
Er det riktig å kalle noe for svindel eller løgn hvis vedkommende oppriktig tror på det selv?
Det er et spørsmål, eller kritikk, jeg møter med jevne mellomrom. Jeg har kalt folk løgnere i bloggposter hvor jeg deretter mener å ha dokumentert med konkrete eksempler og dokumentasjon at de faktisk har løyet. For eksempel når Snåsamannen hevder å ha gitt en blind jente synet tilbake, selv om han strengt tatt visste at jenta ikke var blind. Eller når Niels Chr. Geelmuyden sier europeiske menns sædkvalitet har blitt dramatisk dårligere og baserer dette på et selektivt utvalg av studier hvor han utelater alle som viser det motsatte. Eller når Folkets Strålevern bruker studier som skal vise at mobilstråling er farlig som senere er blitt replikert flere ganger med negativt resultat.
Men selv om man kan vise at disse personene har løyet, vil noen forsvare dem med at det ikke kan kalles en løgn hvis de virkelig tror på det selv.
Det er jeg i prinsippet enig i. Men det finnes en grense for hvor langt dette forsvaret strekker seg.
Andre episode av årets sesong av NRK Folkeopplysningen er nettopp ferdig, og kveldens tema står meg nært. Jeg har blogget grundig og langt om mobilstråling i flere bloggposter, og jeg har vært i heftige debatter med Folkets Strålevern sin leder, Sissel Halmøy.
Folkets Strålevern sin reaksjon dengang var selvsagt å blokkere meg fra deres Facebookside straks jeg våget å stille kritiske spørsmål eller vise til god forskning. Denne måten å reagere på var mye av det samme vi fikk se i kveldens episode av Folkeopplysningen. Kort sagt kan deres standpunkt oppsummeres slik:
Vi godkjenner bare forskning som viser det vi vil at den skal vise.
Av denne grunn nektet de å delta i en skikkelig dobbeltblindet test som skulle avdekke om såkalte el-overfølsomme kunne føle mobilstråling under kontrollerte, blindede omstendigheter. De ville kun la NRK filme hvis de fikk det resultatet de ønsket, noe de ikke gjorde etter selv å ha gjennomført to «generalprøver» uten NRK til stede.
Avslørende.
Psykosomatiske plager
De såkalte el-overfølsomme har åpenbare plager. Hva som forårsaker disse plagene varierer nok helt sikkert, men det er ikke urimelig å anta at en stor del av dem er såkalte psykosomatiske plager. Det er somatiske, altså kroppslige, reaksjoner på psykologiske forhold, for eksempel tanker, forventninger, frykt, angst, stress etc.
Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.
Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.
Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.
Myte 1: Maten i Norge er ren
Geelmuydens påstand:
I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.
Jeg har skrevet mye om mobilstråling tidligere, og laget en del videoer om forskningen på påståtte helsefarer ved mobilstråling, wifi og 5G som du kan finne på min YouTube-kanal Tvilsomt med Tjomlid.
Legg inn en kommentar