71 search results for "snåsamannen"

Etter mange år med blogging, har jeg, som mange følgere nok har merket, gått litt lei, og følte for å utforske litt andre arenaer for å spre kritisk tenkning. Derfor startet jeg på tampen av 2018 en egen YouTube-kanal som heter «Tvilsomt med Tjomlid».

Etter å ha kjøpt inn en del produksjonsutstyr som kamera, objektiver, lys og annet stæsj, samt lært meg Final Cut Pro X til redigering, har jeg så smått begynt å legge ut litt videoer.

Mitt første store prosjekt er en serie på 11 episoder hvor jeg retter et kritisk blikk på Snåsamannen. De som har fulgt bloggen min lenge vet at jeg har skrevet kritisk om Snåsamannen i mange, mange år, men det er spennende å kunne forsøke å presentere noe av argumentene på en litt mer tilgjengelig og kompakt måte.

Det er ti episoder som tar for seg ti myter eller vanlige påstander om Snåsamannen, samt en bonusepisode hvor jeg kommer med et lite hjertesukk om pressens behandling av Gjerstad, samt noen tips til hvordan de kunne dekket fenomenet Snåsamannen på en mer kritisk og samfunnsnyttig måte.

Så langt er de tre første episodene ute, og planen er å slippe de resterende episodene med noen få dagers mellomrom.

Vil du få med deg når nye episoder slippes, bør du abonnere på YouTube-kanalen, og gjerne også trykke på varslingsikonet så du får varslinger når det skjer noe nytt. Jo flere som abonnerer, dess mer spredning og prioritet får jeg på YouTube, og kan på den måten nå ut til flere mennesker som kanskje trenger litt kritisk tenkning i livet sitt. Halleluja!

Alternativ medisin Paranormalt Religion/overtro Skepsis

Snasamannen grafer full

I mine yngre dager hadde jeg en liten drøm om å bli journalist. Helt siden barndommen hadde jeg likt å leke detektiv. Løse mysterier. Grave etter fakta. Lære og forstå. Kikke under overflaten for å se om det var noe som gjemte seg der som ingen hadde undersøkt ennå.

I 2006 startet jeg denne bloggen, og i starten skrev jeg mange ganger om mirakler og uforklarlige fenomener omtalt i media – som ved nærmere ettersyn viste seg å ikke være så uforklarlige likevel.

Det spennende med å være journalist måtte være det å tilnærme seg enhver sak med et kritisk blikk og prøve å fortelle noe som ikke var blitt sagt før.

Bygdedoktoren

Produksjonsselskapet TMM Produksjon fikk sin dokumentar om Joralf Gjerstad, Bygdedoktoren, sendt på TV Norge i går kveld. Programleder Marte Hallem er også journalist, men dessverre ser det ikke ut til at hun og produsentene bak dokumentaren har hatt det samme ønsket om å forstå, granske og opplyse, som det jeg hadde som barn – og fortsatt har i godt voksen alder.

TV Norge stod selv for brorparten av finansieringen, men TMM Produksjon fikk i 2013 også bevilget 200 000 kroner fra Midtnorsk filmsenter til å lage dokumentaren.

Den gang uttalte filmkonsulent i Midtnorsk filmsenter, Kalle Løchen, til FriTanke.no at han ikke trodde det ville bli noen spesielt kritisk dokumentar, men heller ikke noe «koseportrett»:

– Målet er å komme bak fasaden. Jeg håper de greier å gjøre noe mer enn bare å gjengi spekulative påstander og at det blir et nært og ærlig portrett, sier Løchen.

Vel, der tok han beklageligvis feil. Det ble en tankeløs og uintelligent repetisjon av alt vi har hørt tusen ganger før: Joralf sitter og forteller om hvor ydmyk han er, bare avbrutt av en rekke anekdoter om hans egen innbilte fortreffelighet.

Produsent Dag Rune Johansen uttalte i 2013 følgende til FriTanke.no:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Paranormalt Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2012 11 04 kl 14 26 41

Som lesere av denne bloggen vet så er jeg ikke spesielt imponert over Snåsamannens påståtte evner. Ingenting tyder på at hans suksessrate for helbredelser er større enn den raten sykdommer går over av seg selv, og han har aldri dokumentert en eneste helbredelse eller overnaturlig handling. De helbredelsene som har vært mulig å sjekke opp i, f.eks. den «blinde» jenta han ga synet tilbake, har vist seg å være fullstendig feil.

Hans evner som klarsynt er åpenbart god, gammeldags cold reading, noe som lett kan demonstreres ved å analysere hans fremgangsmåte. Når han blir konfrontert med disse korreksjonene av egne påstander, påstander som har dannet fundamentet i markedføringen av bøker som har gjort ham til mangemillionær, så svarer han med personangrep og en bastant uvilje mot å innrømme feil.

Likevel tror nesten halvparten av nordmenn på at Joralf Gjerstad har «uforklarlige evner som kan hjelpe folk».

Selv skeptikere har ofte vært positivt innstilte til Snåsamannen av to grunner:

1) Han tar ikke betalt.

Vel, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Historiene er mange om at det var forventet at man hadde med «en hundrelapp» når man oppsøkte Gjerstad for hjelp, og han innrømmer selv å ha fått til dels ganske store gaver som takk for hjelpen.

Jeg tror ikke betaling har vært en motivasjon eller drivkraft bak hans gjerninger, men rett skal være rett og Gjerstad har nok ganske sikkert fått en del gaver fra takknemlige gjester opp gjennom årene. Hvis han har hatt besøk av over 50 000 mennesker og halvparten av disse hadde med en hundrelapp i snitt, så utgjør det 2,5 millioner kroner som jeg tviler på at han har skattet av noengang… Hvis bare en av ti ga ham penger, så er det fortsatt kanskje en halv million kroner vi snakker om.

2) Han støtter skolemedisin.

Denne har jeg aldri forstått at rasjonelle mennesker har bitt på, fordi det er så åpenbart at dette ikke er korrekt. Hvis man går ut og sier man kan helbrede lammelser og kreft ved å bare ta på noen, så er det åpenbart at dette vil lokke folk bort fra skolemedisin. Hvem velger vel ikke en varm hånd på skulderen fremfor en ekstremt ubehagelig cellegiftkur?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Joralf Gjerstad, aka Snåsamannen, stilte nylig opp til en nettprat på VG Nett. Det ramlet visstnok inn flere tusen spørsmål, men han rakk naturlig nok bare å svare på noen svært få av disse. Jeg fikk lyst å kommentere noen av spørsmålene og svarene hans, fordi, vel, en del av det denne fyren klarer å lire av seg er mildt sagt sjokkerende idiotisk, og ikke så rent lite motbydelig.

La oss ta noen av svarene i kronologisk rekkefølge.

Skjermbilde 2012 10 24 kl 21 05 53

Det står i Bibelen, sier Joralf. Det er hans dokumentasjon. Dette baserer han sin sannhet på. Bibelen.

Gjerstad får ofte ros for å gi sin støtte til «skolemedisinen», men hvorfor gjør han egentlig det hvis han fullstendig underkjenner verdien av vitenskapelig forskning? Man kan nemlig ikke bare velge å vrake i hva man vil tro på. Hvis «det står i Bibelen» er godt nok for å avgjøre spørsmålet om en åndeverden finnes, så blir hans støtte til skolemedisin ganske så meningsløs, for hva skiller skolemedisin fra homeopati hvis sannheten avgjøres av det noen har synset om en eller annen gang i historien, enten det er Samuel Hahnemann eller apostelen Paulus?

Skjermbilde 2012 10 24 kl 21 11 14

Jeg har tidligere skrevet om hvordan Snåsamannen liker å «spå» utfall av spørsmål hvor det er 50% eller mer sjanse for at han får rett. Derfor undrer det meg litt at han ikke gir sin spådom i dette tilfellet. Å svare «Barack Obama» ville være en ganske trygg spådom, men kanskje han ikke har satt seg så inn i det amerikanske presidentvalget at han tør mene noe? For det er tross alt dette det koker ned til. Hva han mener om noe. Ikke hva han kan se om fremtiden, fordi denne evnen har han selvsagt ikke, men hva han mener og tror.

Senest i går valgte han å spå utfallet av serierundene i fotball, og sa at Rosenborg ville vinne. Kanskje fordi han interesserer seg for fotball, men ikke for utenrikspolitikk? Eller er det slik at ettersom han nå sier han er i ferd med å «miste kraften», inklusiv sine klarsynte evner, så rekker de ikke lenger over Atlanterhavet. Kanskje bare til Lerkendal?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Skjermbilde 2012 08 26 kl 10 19 52

I går skrev jeg en kjapp bloggpost om Snåsamannens sutring over at første program i den nye NRK-serien Folkeopplysningen bruker et 6 sekunders klipp fra en tidligere NRK-dokumentar om ham for å illustrere et poeng. I den bloggposten henviste jeg til en artikkel om Snåsamannen som ble trykket i Morgenbladet for et par år siden, og der er det en annen ting å ta tak i som jeg vil belyse litt her i denne bloggposten.

Artikkelen starter med at journalisten fra Morgenbladet oppsøker Joralf Gjerstad hjemme hos seg selv. Når hun ankommer vet ennå ikke Gjerstad at det er en journalist som kommer på besøk. Dermed utspiller følgende scene seg:

– Kommer du for kreften?

– Eh, jeg håper da ikke det.

Norges mest etterspurte mann står foran meg i døråpningen til huset sitt. Kjent for sine evner til å se rett gjennom folk – og nå ser han meg og sier kreft? Det går et stort nei gjennom hodet. For en time siden ringte jeg fastlegen; jeg hadde sittet og kjedet meg på toget fra Trondheim og kommet over en kul under armen. Men jeg har da ikke tenkt så konkret på det?

– Du har ikke kreft. Men du er nervøs for kreft. Du har nerver.

Snåsamannen dumper ned på en benk utenfor inngangsdøren og gjør plass ved siden av seg, med armen ut, klar til å ta et godt tak rundt skulderen min, «Velkommen inn i varmen». Han er jo kjent for sine varme hender.

– Er det nervene du kommer for?

Merk deg hva Snåsamannen gjør her. Dette er klassisk cold reading, noe jeg har pekt på i flere tidligere bloggposter. Han starter med en spesifikk påstand som har høy sjanse for å være korrekt. En stor andel av nordmenn vil oppleve å få kreft i løpet av livet, og en enda større andel av dem som oppsøker Snåsamannen i sitt eget hjem vil nok ha denne sykdommen. Man drar ikke til Snåsa med mindre man er ganske desperat, og da er det som regel noe kronisk eller uhelbredelig. Å kaste frempå kreftdiagnosen er derfor en påstand med en ikke ubetydelig sjanse for å være treff. Og hvis det hadde vært treff hadde den besøkende vært solgt og brukt resten av sitt liv til å fortelle at Snåsamannen er synsk. Resten av sitt liv med kreft da, fordi Snåsamannen helbreder ingen med en slik diagnose selv om han sier at han gjør det.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2012 08 25 kl 17 10 12

Joralf Gjerstad sutrer fordi NRK snart drar i gang en programserie kritisk til alternativ behandling hvor første episode handler om Gjerstads egen spesialitet – healing – og bruker ham som eksempel på psykologisk «priming»:

Temaet rundt det aktuelle innslaget er såkalt «priming», som går ut på at man kan påvirke hjernen til å reagere på en bestemt måte – bevisst eller ubevisst.

[…]

I innslaget ser man Snåsamannen behandle to personer. Deretter kommenterer psykolog Hesselberg:

– Hvis du for eksempel har sett Snåsamannen i aksjon, så sier han ofte «Kjenner du varmen, kjenner du varmen, kjenner du varmen?». Men det han egentlig gjør da, er å be hjernen din om å kjenne etter varmen. Han stiller ikke bare spørsmålet, men han påvirker hjernen til å rette fokuset mot dette, slik at du skal kjenne varmen.

Psykologen forklarer deretter at det er veldig mange behandlere som benytter seg av dette, bevisst og ubevisst.

Dette har jeg selv sett flere eksempler på. Ikke bare kan man kjenne en varme gjennom slik priming som Jan-Ole Hesselberg her omtaler, men selv om man ikke kjenner noe varme, noe mange ofte ikke gjør, så vil man jo helst ikke skuffe gamlingen. Et eksempel kommer fra Morgenbladets journalist som i 2010 fikk møte Gjerstad:

– Kjenner du varmen?

Den gamle mannen med stokken har lagt en av sine viden omtalte hender på min vonde skulder; en riktig museskulder har den vært de siste fire–fem årene. Men jeg kjenner ingen varme – likevel svarer jeg et nølende «ja». Tenker at den manglende varmen har noe med meg å gjøre.

Det samme dilemmaet var jeg selv i da healer Gunnar Henriksen skulle heale meg, og stilte meg det samme spørsmålet. «Kjenner du varmen?» Heller ikke jeg kjente noe spesiell varme fra hendene, men det var vanskelig å svare helt ærlig, fordi også jeg fikk vondt i magen av å skuffe den gamle håndspåleggeren. Hadde jeg ikke vært i en situasjon hvor jeg satt med en NRK-mikrofon i ansiktet og måtte svare ærlig, hadde jeg kanskje falt for fristelsen å bare svare «ja» for å slippe å skuffe ham.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Skjermbilde 2012 04 22 kl 12 07 45

Hvorfor, Aftenposten? Hvorfor, Adresseavisen? Hvorfor trykker dere dette mølet? Det at en gammel mann hevder å ha overnaturlige evner, noe vi vet at ikke er sant (vi er da voksne mennesker, er vi ikke?), gjør ikke at han bør eksponeres mest mulig. Nei, det betyr heller at han burde ties i hjel som en del av nasjonens kollektive skam over at forskrudde mennesker skal utvise en slik virkelighetsarroganse og tjene millioner av kroner på det atpåtil.

Det verste av alt er at denne saken ikke inneholder noe som helst av verifiserbart innhold. Det er bare hjernedøde referater fra et forkvaklet sinn, uten kritiske innspill, uten bakgrunnssjekk, uten noen som helst form for saklig kontekst. Det er som om journalisten har vært på fylla kvelden før, våknet opp i senga med Joralf Gjerstad ved sin side, og så har de gjennomført en spyduett rett inn i nettavisens publiseringssystem.

Journalisten ønsker selvsagt å få eksempler på Gjerstads fantastiske spådomsevner, og følgende spørsmål og svar forsøpler tid-rom-kontinuumet i noen sekunder:

– Kommer Steffen og Rosenborg til å vippe Tromsø ned fra tabelltoppen?

– Jeg vet at det beste laget vinner. Og så ønsker jeg Rosenborg lykke til, sier Gjerstad med et ertende smil når Adresseavisen møter ham og kona Signe i Snåsa.

Det beste laget vinner. Merk dere det, folkens. Joralfs spådom er at det laget som vinner, og dermed er best, også vinner kampen. Implisitt ligger det enda en stor spådom i svaret hans, nemlig at det dårligste laget taper. Her får du to innsiktsfulle spådommer for prisen av en. Og for en pris. Hjernen smelter.

Merk også at han føyer til et «lykke til» til Rosenborg, slik at hvis de vinner vil det se ut som om han spådde det, og hvis de taper så kan han si at han egentlig ikke spådde noen av lagene som vinner. Dette trikset mestrer Gjerstad til fingerspissene, og vi ser det igjen og igjen. Diffuse spådommer krydret med spesifikke, slik at han enten kan få feil uten å tape ansikt, få rett i noe som har høy sannsynlighet i en del tilfeller (hvor de spesifikke spådommene overses og glemmes), og en sjelden gang kanskje også få inn en usannsynlig fulltreffer (som da blir slått stort opp).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Jeg tok meg friheten til å oppsummere litt av Joralf Gjerstads karriere så langt. Bildet må gjerne deles.

Snasamannen grafer

Klikk på bildet for full størrelse.

Alternativ medisin Humor Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2012 03 09 kl 13 51 51
Dagens Snåsavås fra mange aviser må selvsagt kommenteres. Utgangspunktet for saken er at politiinspektør Hanne Kristin Rohde mener at Snåsamannen kurerte hennes sønn for magesmerter, at han er synsk, og generelt sett har paranormale evner.

Dagbladet har heldigvis hatt vett til å snakke med noen fornuftige røster, og både Asbjørn Dyrendal og Even Gran har fått uttale seg.

Det jeg ville si litt om er påstandene i artikkelen om at Snåsamannen har vist seg å ha imponerende evner før. Dagbladet nevner flere eksempler, fra Bjarne Håkon Hansen til Petter Northug. Men la oss se litt på dette. Fakta er nemlig at i hver eneste offentlige sak Snåsamannen har vært involvert i, så har det vært svært gode forklaringer på hva som har skjedd, forklaringer som ikke krever noe «overnaturlig» i det hele tatt.

Bjarne Håkon Hansen

Først nevner Dagbladet den kjente historien hvor Bjarne Håkon Hansen hevdet at Snåsamannen helbredet hans sønn for kolikksmerter. Denne saken snakker jeg om i dette foredraget jeg holdt for Human Etisk Forbund sitt ideologiseminar i Haugesund i høst. Her peker jeg på at dette er et klassisk eksempel på post hoc ergo propter hoc, altså at fordi A skjer før B, så antar man at A må ha forårsaket B. Dette er nesten alltid feil. Når Hansen sier at han ringte til Snåsamannen, og 15 minutter senere begynte den lille sønnen å slippe ut gass og dermed roet seg etter en halvtime, så antar han at telefonsamtalen til Snåsamannen forårsaket bedringen hos gutten. I følge Hansen så ble gutten dårligere igjen noen dager senere, men han gjentok samme prosedyre, og gutten ble igjen bedre, og etter det var han frisk.

Vel, det er utrolig mange problemer med denne historien:

1) Det at gutten ble bedre etter at Hansen snakket med Snåsamannen kan ha vært en tilfeldighet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2012 01 09 kl 11 20 31
Ettersom det finnes en hel del kålhoder i dette landet som faktisk tror at Joralf Gjerstad, den såkalte Snåsamannen, faktisk kan spå om fremtiden med stor treffsikkerhet, så er det greit å bare holde litt orden på utfallet av de offentlige spådommene han kommer med.

For få dager siden kom han med en ny offentlig spådom:

85-årige Gjerstad har gjennom hele sitt liv hjulpet tusenvis av mennesker med sine helbredende og synske evner, og de siste dagene har han også fått en følelse av hvordan Tour de Ski ender.

– Jeg har god tro på at Petter vinner hele Tour de Ski. Jeg har tenkt på at han kommer til å vinne i flere dager, sier han.

Snåsamannen følte altså for fem dager siden med stor sikkerhet at Northug ville vinne hele Tour de Ski. I går ble det hele avgjort, og Northug kom på tredje plass. Snåsamannens følelser omkring utfallet av denne tevlingen var altså feil.

Hvordan har Snåsamannens spådommer slått ut så langt? La oss oppsummere:

1) Han spådde feil vinner av Fotball-VM 2010.
2) Han spådde feil om sitt boksalg.
3) Han spådde rett om hvilket politisk parti som ville få ordføreren i Bodø etter valget i 2011 (en 50/50-spådom ettersom bare Høyre og Ap har hatt ordførerplassen i Bodø siden 1945).
4) Han spådde delvis rett om utfallet av cupfinalen i 2011.
5) Han spådde feil om vinner av Tour de Ski.

De to spådommene han har hatt rett i har begge vært spådommer hvor han har hatt omtrent 50% sjanse for å ha rett. De han har spådd feil i har vært spådommer hvor han har hatt mindre sjanse for å spå rett, selv om han som regel har gått for de sikreste utfallene heller enn «outsidere».

Resultatet av Snåsamannens offentlig dokumenterte spådommer er altså 3 feil, 1 rett og 1 delvis rett av totalt 5 spådommer. Og folk tror fortsatt at denne mannen er synsk. Sukk.

Alternativ medisin Media Skepsis

Skjermbilde 2011 11 06 kl 11 29 43
NRK hyller i dag Joralf Gjerstad, aka Snåsamannen, for å ha tippet riktig cupvinner i oppgjøret mellom Brann og Aalesund i dag. Avisen Sunnmørsposten spurte ham nemlig i går om hvem han trodde ville vinne, og han tippet da Aalesund, blant fordi han hadde lyst at de skulle vinne, trivelige karer som de er.

Det er imponerende å tippe riktig når man bare har 50% sjanse for å gjøre nettopp det. Det er faktisk så oppsiktsvekkende at NRK altså følte behovet for å lage en sak om det. I morgen kan NRK kjøre en ny sak hvor journalisten sitter med et kronestykke og ber Snåsamannen tippe mynt eller krone i det journalisten kaster mynten i været, og hvis Gjerstad tipper riktig kan NRK pryde nettsidene sine med et stort bilde av et kronestykke og den viktige informasjonen om at denne mannen må ha spesielle evner siden han klarte å tippe riktig.

Men Snåsamannen tippet ikke bare riktig vinner, han sa også mer:

– Det blir en knapp seier, kanskje til og med etter straffesparkkonkurranse, sa Joralf Gjerstad til avisa.

Oops. Her tippet han feil. Det ble aldri straffesparkkonkurranse. Men han sa jo bare «kanskje», så det var vel ikke helt feil likevel? Og det er nettopp det smarte trikset. Han gjør en konkret hovedspådom, og krydrer så denne med flere vage antagelser. Det har han ingenting å tape på, for om han får rett så vil det bare styrke hans hovedspådom, men om han tar feil så bryr ingen seg. Slik som i dette tilfellet. NRK kjører tross alt ikke overskriften om at Joralf tippet feil om straffesparkkonkurranse. Det er glemt. Bygones. Og hvis Brann hadde vunnet etter straffesparkkonkurranse, så hadde han jo da hatt litt rett likevel, selv om hovedspådommen var feil. Da kunne de kjørt en slik sak. «Snåsamannen spådde straffesparkkonkurransen«. Jo flere vage spådommer, jo større sjanse for å få litt rett. Smart, Joralf.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis

Skjermbilde 2011 09 02 kl 17 51 37

Hva feiler det folk? Hvordan kan en mann dikte opp historier og gjengi sine vrangforestillinger i bokform og faktisk selge i bøtter og spann? Og hvordan kan media spille med fullstendig ukritisk i år etter år? Dette er et fascinerende eksempel på en symbiose hvor media tjener penger på å lage saker om Snåsamannen fordi de vet trynet og navnet hans selger, og Snåsamannen selv tjener penger på all den gratis PR han får for bøkene sine.

Den «ydmyke» mannen fra Snåsa kommer nå snart med sin sjette bok, den fjerde i rekken av selvbiografier som skal dokumentere hvor utrolig lite interessert han er i å få noe som helst oppmerksomhet rundt sitt virke, og nå skal han «bevise» alle mirakuløse historier rundt sin egen person. Gåseøynene rundt «bevise» burde være skrevet i fontstørrelse 72 fordi de kan nesten ikke bli store nok. Når Snåsamannen snakker om «bevis» så mener han selvsagt ikke kontrollert testing av sine evner, eller dokumenterte tilfeller hvor noe overnaturlig har skjedd. Nei, han mener at han selv skriver historier om ting han har opplevd, beskrevet fra sitt eget subjektive synspunkt, uten noen kontroller og objektiv verifisering av sannhetsinnholdet i historiene. Hvis folk ikke aksepterer Snåsamannens ord som bevis, så er de arrogante og lukkede. Dette er Snåsamannens ydmykhet.

NRK melder at Snåsamannen hevder å ha gjort mye fantastisk:

Han forutser fiskefangst, lokaliserer mennesker som er blitt utsatt for skred og helbreder kreft, og på hjemplassen florerer fortellingene om små og store møter med den klarsynte 85-åringen.

Historien om å ha lokalisert en kvinne som var tatt av skred har en svært naturlig forklaring, men når man skriver fantasy blir man ikke rik av naturlige forklaringer. Her må historiene vrenges og fakta utelates til de fremstår som mirakuløse. Først da triller pengene inn på konto. Denne kunsten behersker Joralf Gjerstad godt.

Han hevder også å ha helbredet kreft. Vel, det er en liten hake ved denne påstanden. Av de titusenvis av mennesker Snåsamannen hevder å ha hjulpet, så finnes det nemlig ikke et eneste dokumentert tilfelle av at en person med en alvorlig sykdom har blitt frisk. Ikke ett tilfelle. Kommer Snåsamannen til å nevne det i boken? Neppe. Han lurer både seg selv og andre.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

320x.jpgSom et ledd i markedsføringen av sin nye bok, ja du vet, den femte selvbiografien til den ydmyke jeg-ønsker-ikke-oppmerksomhet-og-alle-andre-er-egoister mangemillionæren fra Snåsa, har Dagbladet i dag noen utdrag fra boka. Jeg har skrevet mye om Snåsamannen tidligere, men tenkte at som mitt lille bidrag til å balansere hans noe svevende påstander, og det trengs virkelig, kan jeg skrive noen ord atter en gang.

La meg derfor bare kommentere to av påstandene som trekkes frem i artikkelen.

1) Ga døv gutt hørselen tilbake

Gjerstad skriver at det er slitsomt å leve med kraften, men at det er en bør han tar med glede. Grunnen til det er evnen til å hjelpe mennesker, som en døv gutt han en dag fikk på besøk:

«Et ektepar hadde fått en sønn som var døv. (…) Ingen lege kunne gjøre noe med guttens hørsel. En dag oppsøkte de meg, og jeg behandlet ham på ti minutter. Etter dette møtet begynte gutten å høre, og det gjør han fortsatt, nesten 30 år etter,» står det i boka.

Det er vanskelig eller kanskje umulig å verifisere en historie som er 30 år gammel, men det er mulig å sette det inn i en kontekst av tilsvarende påstander Snåsamannen har servert tidligere. I markedsføringen av sin forrige biografi var det historien om den blinde jenta som han ga synet tilbake som ble servert om og om igjen. Men da jeg tidligere gikk litt nærmere inn i historien viste deg seg at det var en påstand som krevde ganske så store modifikasjoner. Jenta var aldri blind i ordets rette forstand, men led av diagnosen Stargardt Disease som rammer tenåringer og gir dårligere skarpsyn og fargesyn over tid. Les mer om dette her og her.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Snåsamannen er i vinden igjen fordi han nå har sagt han omsider vil la seg teste for å bevise sine overnaturlige evner. Nå legger nok mannen fra Snåsa litt andre forutsetninger til grunn for dette enn hva vi skeptikere mener med «testing», noe Skepsisbloggen har skrevet vel og bra om. Løp og les!

Det kan være verdt å minne noen og enhver på at James Randi allerede tidlig 2009 inviterte Joralf Gjerstad til å la seg teste for å vinne den berømte millionen som Randis organisasjon JREF har utlovet:

At JREF, we offer a one-million-dollar prize to anyone who can show, under proper observing conditions, evidence of any paranormal, supernatural, or occult power or event.

Det er bare for Snåsamannen å melde seg på. Klarer han dette vil han tjene omtrent like mye som han gjorde på sin forrige bok…

Det er vel for øvrig ikke helt tilfeldig at dette utspillet i media om å la seg teste kommer bare noen uker før hans nye selvbiografi er i salg. Hans *kremt* femte selvbiografi. Mannen har visst mye på hjertet om seg selv…

Når det gjelder boksalg kom jeg også til å tenke på hans forrige bestselger, en bok han selv spådde kom til å selge i 72.000 eksemplarer, eller som han mer presist uttalte:

Jeg tror boka vil selge i 72000 eksemplarer. Kanskje så mye som 100000.

Ikke sånn cirka 70.000, men helt presist 72.000. Eller kanskje så mye som 100.000. Både absurd presist, og samtidig med et merkelig raust slingringsmonn sånn for sikkerhets skyld. Så vidt jeg vet er dette Snåsamannens eneste dokumenterte og konkrete spådom.

Og fikk han rett? Selvsagt ikke. Det siste salgstallet jeg har funnet for boken er 120.000. En grov bommert etter alle målestokker.

[Oppdatering: Jeg glemte at Snåsamannen tidligere i år spådde Tyskland som vinner av Fotball-VM 2010. Der bommet han også. Virkeligheten – Snåsamannen: 2 – 0]

Alternativ medisin Media Skepsis

Snåsamannen, a.k.a. Joralf Gjerstad, har opplevd sitt livs høydepunkt ved å få delta i en samtale med biskop Tor Singsaas i Nidarosdomen. To gamle menn med alvorlige vrangforestillinger møtes altså til samtale om sitt forskrudde verdensbilde – og folk betaler for å lytte… Hey, hvorfor ikke ta inngangsbilletter til samtaleterapi på psykiatriske institusjoner like godt?

Denne «ydmyke» helbrederen fra Snåsa trenger sjelden vektige oppfordringer for å begynne å fortelle om sine mirakuløse evner. Som regel holder det å stikke et kamera eller en mikrofon i ansiktet hans, og han er straks i gang med å i all ydmykhet fortelle verden om helbredelser, syn og andre mirakler han har utført. Og han svikter ikke biksopen heller. Straks han får muligheten, trekker han frem favoritthistorien sin:

– En gang kom en blind jente. Trua mi var svak i forhold til om jeg kunne hjelpe henne, men hun reiste seg og så. Hun ser ennå og bor i Levanger. Kanskje er hun her i kirken nå, sa Gjerstad.

Men som jeg tidligere har dokumentert, så var slettes ikke jenta blind. Hun lider av Stargardt Disease, en arvelig øyesykdom som over flere år gir gradvis dårligere skarpsyn og tap av fargesyn. Sidesyn og nattsynet påvirkes sjelden, og total blindhet skjer bare unntaksvis. Så å kalle henne blind er en grov overdrivelse. Og hvis hun har blitt bedre, har vi ingen objektiv måling på hvor mye bedre, og om dette har vedvart.

I tillegg rapporterer andre med samme sykdom at de opplever sitt syn som bedre etter å ha fått alternativ behandling som f.eks. akupunktur. Med andre ord vil placeboeffekten kunne bedre synet, eller hvertfall opplevelsen av synet, og livskvaliteten, i noen grad.

«Hun ser ennå«, sier Gjerstad. Ja, det ville hun også gjort uten Snåsamannens «hjelp». Men det unnlater han selvsagt å påpeke, fordi det vil gjøre mirakelhistorien hans ufattelig mye mindre interessant. Og når man skal selge bøker for noen millioner, bør historiene være bra.

Det finnes også noen hundre andre ungdommer i Norge med Stargardt Disease. Hvor mange av disse har besøkt Snåsamannen uten forbedring? Det får vi selvsagt aldri vite.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

Professor i fysiologi, Kristian Gundersen, har i dag et usedvanlig bra innlegg i Dagbladet om fenomenet Snåsamannen. De som har fulgt debattene om Snåsamannen i bl.a. Dagsnytt 18 og ulike debattproram på NRK og TV2 har vel fått med seg Gundersens standpunkt, et standpunkt jeg deler fullt ut.

Jeg liker spesielt godt at også Gundersen påpeker at ideen om Snåsamannens ydmykhet bare er en myte:

Aftenposten spurte 14. desember Snåsamannen Joralf Gjerstad hva han er, og han svarer «Et medmenneske, en som er interessert i å hjelpe andre – og stille meg sjøl til side». Det er ingen grunn til å tvile på at Gjerstad er interessert i å hjelpe andre, og det er heller ingen grunn til å tvile på at mange føler seg hjulpet av ham. Men stiller han seg «sjøl til side»? Gjerstad har skrevet 6 bøker, to av dem om seg selv, og han har bidratt til to andre biografier. Den fjerde boka er Ingar Sletten Kolloens bok «Snåsamannen – kraften som helbreder», og der har Gjerstad selv arbeidet så mye med utgivelsen og markedsføringen at han mottar royalty av salget. Gjennom snart et tiår har Snåsamannen således systematisk bygget opp en myte om seg selv. Denne mytedannelsen har utvilsomt bidratt til å befeste troen på hans overnaturlige evner, og til det hysteriet vi har sett i Snåsa.

Det er et poeng jeg også har prøvd å trekke frem, om noe mindre elegant, i mine bloggposter om Snåsamannen bl.a. her og her.

Han knuser også myten om at skolemedisinen er «lukket» og ikke ønsker å forske på healing fordi vi er redde for å måtte anerkjenne den positive effekten (mine uthevinger):

Vår skepsis skal også skyldes at vi er redde for at vårt reduksjonistiske verdensbilde skal splintres, men dette har ikke hindret oss i å undersøke virkningen av en rekke alternative behandlingsformer slik som healing, akupunktur, homøopati, astrologi osv. Det er skrevet om lag 13 000 vitenskapelige artikler om akupunktur, og 10 000 om healing. Kostnadene for verdens healingforskning alene ville til eksempel være nok til å gjenoppbygge Gazastripen. Oppsummert er resultatene meget svake: utover placeboeffekten er det små eller ingen virkning av de fleste former for alternativ behandling.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Snåsamann-hysteriet vil visst ingen ende ta. Nå kaster den ene politikeren etter den andre seg på healer-bølgen for å vise hvor folkelige de er, og vi som fortsatt er i stand til å tenke noenlunde kritisk blir sett på som «de rare».

Hvis du ønsker å støtte kritisk undersøkelse av uforklarlige fenomen, og bidra til å ivareta siste rest av rasjonalitet i det norske folk, bør du snarest melde deg inn i foreningen Skepsis.

SKEPSIS er en uavhengig sammenslutning av engasjerte mennesker med det formål å fremme og publisere resultater av kritiske undersøkelser av fenomener som moderne sagn, mirakelberetninger, astrologi, parapsykologi, UFOer og andre ”okkulte” emner.

SKEPSIS skal være et kritisk korrektiv til fantastiske og dårlig begrunnede påstander i norsk offentlighet.

Medlemskap koster kun kr 160,- per år, og da får du tilsendt omtrent en bok i året.

I tillegg til Skepsis sine hovedsider som publiserer en større artikkel om lag en gang i måneden, har de også en blogg som bl.a. retter et skeptisk søkelys på saker i media. Denne bloggen oppdateres daglig.

Blogger IT/Internett Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Aftenposten slår i dag til meg den sensasjonelle nyheten om at det var Snåsamannen som fikset helsen til Petter Northug slik at han gjorde et strålende løp i Val di Fiemme på søndag:

Da Petter Northug ble syk og trodde Tour de Ski var over, ringte han Snåsamannen for hjelp. Og plutselig ble luftveiene helt frie.

– Petter er mye, mye bedre i dag, sa Åge Skinstad før langrennsløperne skulle ut på 20 kilometer klassisk fellesstart i Val di Fiemme lørdag. Dagen før hadde Northug vært potte tett i bihulene og hatt hodepine. Dagen etter knuste han Axel Teichmann i Monsterbakken i Val di Fiemme, nesten helt frisk. Hva hadde skjedd? Det svaret har bare en mann fra Snåsa.

Aftenposten vet nemlig at Northug ringte Joralf Gjerstad, også kalt Snåsamannen, tre ganger i løpet av Touren for å få hjelp med helseproblemene.

Flere andre aviser har plukket opp saken og gjengir den merkelig nok helt ukritisk.

Den «ydmyke» Snåsamannen nøler ikke et sekund med å ta på seg æren for dette:

– Jeg forstod at han var en veldig flott type, som ville noe. Et vidunderlig menneske. Da får man en stor vilje til å hjelpe han, sier han. At telefonsamtalene hjalp Northug til å finne tilbake formen, både i skisporet og utenfor, synes han er flott.

– Da han ringte første gangen, hadde han nesten gitt opp å bli frisk. Det gjør det enda større at det ble resultater av det, mener Gjerstad.

Men Petter Northug har selv ikke nevnt Snåsamannen med en eneste ord. Hvis vi kaster et blikk på Nettavisen fra søndag, altså lenge før denne nye Snåsamann-historien dukket opp, får vi nemlig en helt annen historie:

Ekstra fornøyd er han fordi han hadde en del odds mot seg i årets Tour de Ski. For det første var programmet langt fra skreddersydd, med tre distanserenn i klassisk. Før femteetappen i Nove Mesto våknet han dessuten opp med tette luftveier.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Det var vel ikke særlig overraskende, men Snåsamannen har takket nei til å la seg teste av NRK-programmet Schrødingers Katt. Det er vel forståelig at en mann som har tjent store penger på å lyve om sine overnaturlige evner ikke ønsker å knuse lesernes illusjoner om hans storhet.

– Jeg vært framme i lyset i et helt år, og vært med på alt.

Alt unntatt det som virkelig er interessant, nemlig å bli vitenskapelig testet.

Hvis de skal begynne å teste meg nå, er de for seint ute. Jeg synes det er meningsløst at de skal begynne å forske på dette nå, når jeg har hjulpet folk i 60 år, sier Gjerstad.

Det er milevis forskjell på å ha hjulpet folk og på å ha faktiske overnaturlige evner. Jeg tror det er svært få som tviler på at Snåsamannen helbreder folk, meg inkludert. Men med «helbredelse» mener jeg da ingenting overnaturlig, bare en evne til å trigge kroppens selvreparerende mekanismer og en evne til å påvirke folks psyke gjennom samtale, tillit, berøring, forståelse, varme og omtanke.

Kjenner du varmen?

Det er også ganske påfallende å se hvilket argument han bruker for å ikke la seg teste. Han har nemlig blitt testet av NRK en gang tidligere og da med 100% fulltreff! Det han henviser til er et program NRK laget i serien «Faktor» som de kalte «Kjenner du varmen?». Programmet kan sees på NRK sitt web-TV.

Gjerstad forklarer at han på forhånd ikke hadde noen informasjon om ekteparet Gerd og Frode Myran, som skulle få behandling med kamera på slep. Dette bekreftes av videojournalist Kjartan Trana, som filmet seansen i Oslo. Han forteller at Gjerstad på uforklarlig vis forutså parets plager.

– Det var nesten skremmende, sier Trana.

Forutså parets plager? Hvis man ser programmet vil man se at Gjerstad bruker klassisk cold reading-teknikker. Han lar pasienten selv fortelle om sine plager, men svarer bekreftende og fullfører noen setninger her og der slik at pasienten sitter igjen med inntrykket av at det var Gjerstad som ga spesifikk informasjon om plagene, mens han egentlig ikke tilførte samtalen noenting.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Joralf Gjerstad, også kjent som «Snåsamannen», har fått enorm medieeksponering den siste tiden. Årsaken er boken om han som nylig er gitt ut og som selger som homeopatiske tabletter for tiden.

Alle liker Snåsamannen. Selv skeptikerne og tvilerne synes han er en likandes fyr. Han ser koselig ut, er laidback og behagelig, og ikke minst så tar han like mye avstand fra profesjonelle healere som enhver god skeptiker gjør. Han har skapt et image av seg selv som en oppofrelsens mann, som har viet sitt liv til andre. En mann som aldri har snakket store ord om seg selv, som aldri vil ta betalt for sine tjenester, og som egentlig ikke liker så mye oppmerksomhet som han nå får. En beskjeden mann med store helbredende krefter.

Men er dette egentlig sannheten? Jeg tviler på det. Jeg tror denne mannen er mer kynisk enn det vi ønsker å tro.

Selvbedrag eller løgn?

Kan han helbrede? Selvsagt kan han ikke det, annet enn gjennom placeboeffekten. Han hevder å ha behandlet over 50.000 mennersker. Hvor mange helbredelser er vitenskapelig dokumentert? Ingen så vidt jeg vet. Og selv om det skulle være en noen titalls «mirakuløse» helbredelser, altså helbredelser placeboeffekten i seg selv ikke umiddelbart vil kunne forklare, så vil det ikke være noe annet enn statistisk forventet.

Er han da en løgner? Nei, sier mange. Kanskje han ikke kan helbrede, men han vil folk vel og lurer kanskje bare seg selv. Det er ikke lureri, men selvbedrag. Jasså? Problemet er at hans påstander om overnaturlige evner ikke stanser der. Han hevder nemlig også å være synsk. Han sier han kan lese et kort som er skjult for ham. Dette er heller ikke sant, og jeg kan med ekstremt høy grad av sikkerhet si at han aldri vil bestå en kontrollert test på dette. Ingen har klart det før ham, og det er ingen grunn til å tro at akkurat Snåsamannen kan oppheve de fysiske lover. Når han derfor hevder å ha lest skjulte kort, som i tilfellet med advokat Cato Schiøtz, så er det juks. De samme triks som enhver flink tryllekunstner benytter seg av. Dermed Snåsamannen vite at han lyver, og da rakner hele fasaden. Hadde han holdt seg til healingen, så kunne man unnskyldt ham med at det var selvbedrag, men når han hevder å i tillegg være synsk, telepatisk, kunne lese menneskets aura/vibrasjoner og til og med se inn i fremtiden, så vet vi at vi har med en løgner å gjøre. Det er derfor også nærliggende å tro at han også bevisst lyver om troen på sine helbredende evner. Han overdriver dem hvertfall betydelig. Jeg tror han vet hva han gjør, men at han nok også har blitt tatt på senga en hel del ganger av placeboeffektens kraft, og dermed kanskje selv tror han har noen ekstraordinære evner på toppen av det hele.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Skepsis

Skjermbilde 2020 10 13 kl 03 12 34

Jeg kom i går over en tekst skrevet av Camara Lundestad Joof i Dagbladet: Som barn ble jeg ikke vaksinert. Det er en god tekst som du burde lese, og nå som en vaksine mot SARS-CoV-2 forhåpentligvis ikke er så alt for mange måneder unna, er en diskusjon om obligatorisk vaksinering spesielt viktig.

Dette er del 3 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?

I teksten får vi høre om hvordan det var for Joof å oppdage i 6. klasse at hun ikke hadde fått sine barnevaksiner som de aller fleste barn heldigvis får. Hennes mor er åpenbart ikke noen fan av vaksiner, og først i en alder av 28 år fikk hun endelig sine barnevaksiner.

La meg starte med å kommentere deler av teksten hennes, før jeg går over i en mer generell drøfting av spørsmålet om obligatorisk vaksinering.

Svineinfluensa og narkolepsi

Hun skriver:

Moren min er vaksineskeptiker. Såkalt anti-vaxxer. Det er vanskelig å skrive om, for moren min og jeg er nære, men akkurat dette, dette kan vi ikke enes om, hun og jeg. Etter at bivirkningene fra svineinfluensavaksinen Pandemrix ble kartlagt i en studie i 2017 ble det enda vanskeligere. Det er forståelig at folk blir redde.

Ja, det er lett å forstå at bivirkningen fra vaksinen mot svineinfluensa kan gjøre folk skeptiske til vaksiner. Samtidig er dette en frykt som statistisk sett ikke holder vann, men ettersom mennesker sjelden baserer sin frykt på fullstendig rasjonelle vurderinger, er det vanskelig å komme utenom en slik konsekvens av erfaringene fra 2009.

Men jeg skal ikke gjenta meg selv da jeg drøftet nettopp dette spørsmålet i del 1 av denne bloggserien.

Antivaksere og latterliggjøring

Videre kan vi lese:

Anti-vaksere blir ofte latterliggjort eller framstilt som hensynsløse idioter, og det spekuleres fort i om de er uegnede foreldre. Jeg har ingen tvil om at min mors overbevisninger kommer fra et ønske om å beskytte barna sine. Beskytte meg. Jeg har alltid vært dypt elsket. Bare ikke vaksinert.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Brad Pitt fight club body2

Jeg har nettopp lagt til et nytt toppmenypunkt kalt «Arkiv». Her listes automatisk alle mine bloggposter ut.

Siden bloggen ble startet for 9 år siden, har jeg publisert rundt 1800 bloggposter. Men for at du skal slippe å lese alt, har jeg oppsummert en del av de viktigste poengene – og litt til – her.

Denne listen burde kunne glede og provosere alle. Velbekomme.

Les resten av denne bloggposten »


  1. GMO er ikke farlig.
  2. Sukker er ikke avhengighetsskapende gift.
  3. Barn med ADHD har ofte nytte av medisinering.
  4. Vaksiner virker og er trygge.
  5. Menneskeskapt global oppvarming er en realitet.
  6. Vi har en medmenneskelig forpliktelse til å ta imot mange flyktninger.
  7. Lavkarbo er ikke bedre enn andre typer kosthold/dietter. Kanskje verre.
  8. Mobilstråling er ufarlig.
  9. Kreft er ikke én sykdom som kan helbredes med alternativ behandling.
  10. Chemtrails er ren fantasi.
  11. Frp er et drittparti.
  12. Det finnes ingen gud.
  13. Dyretolking og telepati er vrangforestillinger.
  14. Snåsamannen er en millionær uten paranormale evner.
  15. Beatles er bedre enn Stones.
  16. Rå løk kurerer ikke influensa.
  17. Himalayasalt er bare salt.
  18. Sukker gjør ikke barn hyperaktive.
  19. Aspartam er helt trygt.
  20. Oppdrettslaks er sunt å spise.
  21. Økologisk mat er ikke sunnere, mer smakfullt eller mer næringsrikt enn annen mat.
  22. Detox-fotbad er lureri.
  23. Det finnes ingen naturlig kreftkur som myndighetene og Big Pharma holder skjult for deg.
  24. Psykiatrien er ikke ond.
  25. Krystaller suger ikke til seg «negative frekvenser».
  26. Jonas Gahr Støre er ikke en biorobot.
  27. 9/11 var ikke en inside-job.
  28. Det er ikke mer autisme i dag enn for 30 år siden.
  29. Meslingvaksinen fører ikke til meslingsmitte.
  30. Kvikksølv i vaksiner er ikke helsefarlig.
  31. Aluminium i antiperspirant gir deg ikke brystkreft.
  32. Sølvvann hjelper ikke mot annet enn tørste.
  33. HPV-vaksinen redder liv.
  34. Kvinner er like morsomme som menn.
  35. Beyonce og Michael Jackson er/var ikke agenter for Illuminati.
  36. Europa står ikke overfor en islamsk invasjon.
  37. «Kronisk borreliose» og «lekk tarm» er ikke reelle diagnoser.
  38. Michael Winger er ikke klarsynt.

Diverse

Liar liar2

Er det riktig å kalle noe for svindel eller løgn hvis vedkommende oppriktig tror på det selv?

Det er et spørsmål, eller kritikk, jeg møter med jevne mellomrom. Jeg har kalt folk løgnere i bloggposter hvor jeg deretter mener å ha dokumentert med konkrete eksempler og dokumentasjon at de faktisk har løyet. For eksempel når Snåsamannen hevder å ha gitt en blind jente synet tilbake, selv om han strengt tatt visste at jenta ikke var blind. Eller når Niels Chr. Geelmuyden sier europeiske menns sædkvalitet har blitt dramatisk dårligere og baserer dette på et selektivt utvalg av studier hvor han utelater alle som viser det motsatte. Eller når Folkets Strålevern bruker studier som skal vise at mobilstråling er farlig som senere er blitt replikert flere ganger med negativt resultat.

Men selv om man kan vise at disse personene har løyet, vil noen forsvare dem med at det ikke kan kalles en løgn hvis de virkelig tror på det selv.

Det er jeg i prinsippet enig i. Men det finnes en grense for hvor langt dette forsvaret strekker seg.

Hvis jeg mener å huske at bilen mine foreldre hadde da jeg var 7 år gammel var hvit og forteller dette til en venn, men så finner noen et bilde av bilen og den viser seg å ha vært blå, så kan man ikke si jeg har løyet. Jeg trodde virkelig bilen var hvit, men husket åpenbart feil. Det er heller ingen vektige grunner til å anta at jeg husket feil. En hvit bil er ikke svært usannsynlig.

Hvis jeg derimot sier at jeg kan fly ved å flakse med armene, uten noen teknologiske hjelpemidler, så er det en løgn uansett hvor mye jeg tror på det selv.

Hvorfor dette skillet? Vel, det kommer et punkt hvor man som voksent menneske faktisk er forpliktet til å forholde seg til en viss virkelighetsoppfatning. Hvis man påstår noe som strider mot naturlovene, uten å inneha et fnugg av saklig dokumentasjon som viser at man nettopp har revolusjonert menneskets forståelse av verden, så er det en løgn man fremsetter. Påstår jeg noe som åpenbart bryter med det vi vet er mulig, kan man ikke kalle det annet enn en løgn.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Kortpost Paranormalt Skepsis

DagbladetEssay

I dag fyller jeg 40 år og det feirer jeg med å legge ut dette essayet som stod på trykk i Dagbladet i går, lørdag 2. august 2014. Her er også litt flere lenker enn i deres versjon som lå som en Pluss-sak på nett.


Som tenåring lå jeg i senga hver kveld med øynene hardt knepet igjen. Ikke for å sove, men fordi jeg ønsket å projisere min bevissthet inn til min engelsklærerinnes soverom og se henne naken. Åh, gud som min pubertale kropp ønsket å se henne naken. Jeg hadde lest om slike ut-av-kroppen-opplevelser i tidsskriftet «Det Beste», og jeg var dypt fascinert.

Til glede for min lærerinne kan jeg informere om at jeg aldri klarte å løsrives fra min kropp og fly over hustakene for å smugkikke på henne. Men jeg var oppslukt av tanken. Jeg ville så gjerne. Ikke bare fordi tenåringshormonene røsket i meg, men fordi jeg ville oppleve det mystiske. Det magiske.

En dag oppsøkte jeg det lokale biblioteket og plukket med meg boken «Dying to live» av Susan Blackmore. Jeg trodde den ville gi meg mer innsikt i dette overnaturlige fenomenet. Vise meg mer magi. Det skulle forandre livet mitt. Boken handlet nemlig ikke om de mystiske sidene ved nær døden-opplevelser. Den bygget ikke opp under et overnaturlig verdensbilde. Den handlet derimot om de fysiologiske mekanismer som gjør at dødende mennesker kan se et «lys i enden av en tunnel» og føle at de mister kontakt med sitt egen fysiske legeme. Susan forsøkte å gi meg skikkelige svar der «Det Beste» bare hadde fylt meg med nye spørsmål.

Jeg oppdaget at de naturlige forklaringene var mye mer spennende og tilfredsstillende enn de overnaturlige. Jeg var blitt en skeptiker.

Mange år senere begynte jeg å skrive blogg. Jeg pøste ut mine tanker og kritiske blikk på samfunn, seksualitet, media og politikk, og sakte men sikkert vokste leserskaren. De siste årene har mye av bloggingen handlet om overtro og alternativ behandling. Jeg har skrevet kritisk om homeopati, akupunktur, klarsynte, Snåsamannen, healere, kosttilskudd og ikke minst påstander fra antivaksine-miljøer. Med opp mot en halv million sidevisninger hver måned ble jeg en torn i øyet for den mest fanatiske delen av alternativ-bevegelsen. Jeg var blitt en trussel, og jeg skulle tas.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Skepsis

Screenshot 2014 06 26 14 20 34

I dag har vi kunnet lese at politiet gjenopptar letingen etter den savnede Dung Tran Larsen som forsvant sporløst i 2007. I følge NRK Hordaland er noe av årsaken til at letingen gjenopptas at den selverklærte klarsynte Michael Winger kom med tips i saken for noen uker siden.

Dette bekreftes visstnok av politiinspektør Tore Salvesen:

– Det er med bakgrunn i konkrete tips. Det ene er blant annet med tips fra denne synske, sier Salvesen.

Dette er vanskelig. Jeg uttalte meg om dette til Bergensavisen i slutten av mai:

Gunnar Tjomlid, som står bak skeptikerbloggen «Saksynt» på Nettavisen, sier at det finnes utallige saker hvor klarsynte bare har villedet politiet og kastet bort deres tid. Han har ingen eksempler på at tips fra klarsynte har oppklart noen saker.

Likevel mener han at politiet bør sjekke ut tipset til Winger.

– De må vel nesten det, ettersom de ikke kan vite hvor han har informasjonen fra. Selv om han sier at det kommer fra et «syn», kan det jo ha kommet på et annet vis. Slik setter de såkalte klarsynte politiet i et dilemma, der de er «damned if you do, og damned if you don’t», sier Tjomlid til BA.

Han mener at dersom man visste at Winger hadde informasjonen fra et «syn», så burde ikke politiet kaste bort ressurser på det.

– Men vi vet ikke om han har fått eller kjøpt informasjon som faktisk er korrekt, og bruker det for å markedsføre seg selv ved å tipse politiet, sier Tjomlid.

Og der har vi dilemmaet. Det er vanskelig for politet å ikke følge opp spor fra klarsynte i tilfelle deres tips kommer fra andre kilder enn de selv hevder. Kanskje de klarsynte kan bli brukt av folk med tips i saken som ikke ønsker å stå frem selv, og som dermed kan videreformidle disse anonymt via såkalte klarsynte? Det er vanskelig for politiet å vite og de kan gå glipp av verdifull informasjon ved å avfeie alle slike tips.

Bergens Tidende nyanserer likevel NRK-saken:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis

Kan du ikke finne det du søker etter? Prøv å forenkle søket ditt: