Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her:
Cookie-erklæring
Mye av det Witoszek skriver i sin kronikk er de samme gamle påstandene som jeg og andre har kommentert gjentatte ganger tidligere, men det virker ikke som om kronikøren har brukt særlig mye tid på å undersøke fakta før hun kastet seg over tastaturet.
La oss se hva hun skriver.
Hun starter med å vise til Folkets Strålevern sin helsides annonse som enkelte aviser valgte å trykke tidligere i år, til mye kritikk fra meg og andre. Witoszek trekker frem både Human-Etisk Forbund som kalte Aftenposten «vitenskapsfornektere», og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som forsikret leserne om at trådløs teknologi er trygt.
Dette synes likevel ikke å betrygge Witoszek som visstnok jobber med en «øko-thriller» som har fått henne til å google mobilstråling og oppdaget at internett er full av desinformasjon om dette temaet. Who knew?
Europakommisjonen og Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) har nylig gått gjennom all forskning rundt helsefarer ved elektromagnetisk stråling. Dette er ment som en oppdatering av tidligere uttalelser fra 2009:
The purpose of this Opinion is to update the SCENIHR Opinions of 2009 in light of newly available information and to give special consideration to areas where important knowledge gaps were identified in the previous Opinions. In addition, biophysical interaction mechanisms and the potential role of co-exposures to environmental stressors have been addressed
De har nå gått gjennom mer enn 700 nye studier (de fleste publisert etter 2008) for å se om det er dukket opp nye data som gir grunnlag for å endre tidligere konklusjon. Det har det ikke, og deres oppdaterte konklusjoner kan deles i fire:
The results of current scientific research do not link exposure to electromagnetic fields below the limits suggested by the EU legislation with adverse health problems.
Generelt sett viser summen av alle studier at ingenting tyder på at elektromagnetisk stråling under nåværende grenseverdier medfører noen helserisiko.
Det antivitenskapelige nettstedet iLyskilden klarer til og med å beskrive forsøket slik:
I Danmark har nylig 5 jenter i 9. klasse bevist skadevirkningene fra elektromagnetisk stråling.
Jepp, intet mindre enn bevist. Og mens jeg skrev dette kom en tweet hvor en kvinne viste til artikkelen og hevdet at strålefaren nå var dokumentert. Wow. Folk jeg ellers anser som oppegående deler denne artikkelen på Facebook og oppfordrer folk til å slå av mobilen om de har den ved siden av seg mens de sover.
Ærlig talt, mennesker. Hva er dette for noe? Vi har rundt 60 år med forskning publisert i minst 1300 fagfellevurderte studier som i all hovedsak ikke klarer å finne noen effekt på celler fra EM-stråling i det aktuelle frekvensområdet. Ingenting. Verdens helseorganisasjon (WHO) gikk gjennom 25 000 artikler om temaet publisert de siste 30 år uten å finne noe som tydet på at slik stråling kan ha en biologisk effekt. Skal et skoleforsøk velte dette? Tvilsomt.
Det er ingen fred å få i disse dager. Er det ikke vaksinefrykt, så er det strålefrykt. Nyeste mediaoppslag som har dukket opp er om en rapport som hevder at mobilstråling er farlig likevel. Og nettavisene kaster seg over det. De mest oppegående journalistene skjønner kanskje at dette er skrot, men det vekker oppsikt og gir lesere, så da publiseres det. Og så må jo media vise balanse, må vite. Det er viktig at dårlig forskning vies like mye spalteplass som god forskning. Skulle bare mangle. Noe annet ville være utrolig urettferdig!
Rapporten heter Bioinitiative 2012 og er forfattet av 29 såkalte alternative forskere. Vent nå litt. Alternative forskere? Hva betyr det? Her tror jeg journalisten har vært litt kreativ, og kudos til ham for det! Betegnelsen er også i aller høyeste grad korrekt, fordi disse forskerne har en litt alternativ tilnærming til vitenskap. I forordet til rapporten kan vi nemlig lese (min utheving):
The great strength of the BioInitiative Report (www.bioinitiative.org) is that it has been done independent of governments, existing bodies and industry professional societies that have clung to old standards. Precisely because of this, the BioInitiative Report presents a solid scientific and public health policy assessment that is evidence-based.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, har utdannet mange av landets ingeniører og fremste fagpersoner innen tekniske fag og naturvitenskap. Man skulle derfor tro at det var en slags katedral for den rasjonelle tenking med vitenskapelige metode som sin Bibel.
Dessverre syndes det også i kirken.
Den 3. september i år sendte jeg en mail til universitetes IT-tjeneste, den såkalte Orakeltjenesten, etter et tips fra en følger på Facebooksiden til bloggen. Jeg skrev:
Hei!
På Facebook ser jeg at en fyr skriver følgende:
«Har hatt trøbbel med det trådløse nettet på NTNU en stund. Etter litt feilsøking har jeg blitt fortalt av Orakeltjenesten at problemene kan skyldes at enkelte selverklært EM-overfølsomme klager over at de blir syke av basestasjonene. HMS har tatt dette til etterretning og fått fjernet en del basestasjoner, slik at de resterende er til tider totalt overbelastet. I 2012. På et teknisk universitet.»
Kan dere bekrefte at dere faktisk har fjernet aksesspunkter grunnet enkelte menneskers strålefrykt og påståtte el-allergier?
Den ser ut som en helt vanlig bokser, men den er litt spesiell.
– Det er sydd inn et stoff som heter nanosilver og består av tolv prosent sølv. Dette stoffet beskytter mot 99 prosent av elektromagnetisk stråling fra mobil og pc, sier Andreas Hamstad.
Ifølge guttene er testikkelkreft et stort og oversett problem som de vil gjøre noe med.
– Testikkelkreft er den vanligste krefttypen blant gutter og menn mellom 15 og 49 år. Denne bokseren er en billig forsikring av din fremtid, Aamo.
Ja, Aamo har rett i at testikkelkreft er den vanligste krefttypen hos unge menn, men antyder samtidig at årsaken til denne kreften er elektromagnetisk stråling. Det finnes det ingen dokumentasjon på, tvert i mot tyder 20 år med data på at det ikke finnes noen sammenheng mellom mobilstråling og kreft.
Ergo er denne bokseren fullstendig meningsløs, og kun en gimmick for å tjene penger fra lettlurte strålehysterikere.
Men det er et problem. Nanosølvet i bomullsstoffet er nemlig ikke ufarlig. NRK meldte for få uker siden følgende:
Alle de store nettavisene klasket i går kveld til med budskapet om at Verdens Helseorganisasjon, WHO, nå har konkludert med at mobilstråling kan gi kreft.
Så da er det vel slått fast da. Bruker man mobiltelefon, kan det føre til kreft i hjernen.
Nettavisen skriver videre:
– Hjernen blir kokt, sier lege.
Bruk av mobiltelefoner og annen trådløs kommunikasjon kan være kreftfremkallende, ifølge forskning fra Verdens helseorganisasjon (WHO), melder NTB.
Organisasjonen definerer nå helsefaren ved mobilbruk i samme kategori som bly, eksos og kloroform når det gjelder kreftfremkallende stoffer, skriver CNN.
Aftenposten skriver:
Etter å ha gjennomgått et titalls publiserte rapporter på området, har et internasjonal ekspertpanel i Verdens Helseorganisasjon konkludert med at mobiltelefonbruk kan være kreftfremkallende.
Konklusjonen ble lagt frem i Lyon i Frankrike tirsdag av WHOs eget kreftpanel, Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC), bestående av i alt 31 forskere fra 14 land.
I uttalelsen blir mobiltelefonbruk oppgradert til samme fareskala som bly, eksos og kloroform, ifølge CNN.
Er vi tilstrekkelig beskyttet mot all den elektromagnetiske strålingen som omgir oss i hverdagen? Nei, mener «Folkets Strålevern». Ja, sier Statens strålevern.
Folkets strålevern representeres av Sissel Halmøy, en kvinne som lever av å fyre opp under folks frykt for stråling, for deretter å ta godt betalt for å måle stråling i folks hjem og arbeidsplasser. Et genialt konsept i all sitt kvalmende hykleri.
Sissel Halmøy står i skolegården på Slemdal skole i Oslo. Hun måler det vi ikke ser – strålingen fra elektromagnetiske felt. Fra mobilmaster, nødnettmaster, trådløse nettverk og mobiltelefoner.
– Hvis strålingen hadde vært utstyrt med en fargekode i luften, da ville folk blitt kjempeskremt over hvor mye stråling vi er omgitt av. Men strålingen har ingen farge, gir ingen lyd. Vi kan ikke se den, ikke lukte eller høre den. Men den er der – over alt.
Men Sissel – strålingen har farger. Vanlig synlig lys er elektromagnetisk stråling med høyere energi enn de strålingskildene hun peker på, og lys finner vi i alle tenkelige farger. Det omgir oss overalt, og vi kan se det reflektere fra alt rundt oss. Det er selvsagt dritskummelt å se alle fargene i naturen. Det minner oss stadig på hvor mye elektromagnetisk stråling vi er omgitt av. Sissel holder nok på å dø på seg hver gang hun ser en rød rose.
Men kampen for ytringsfrihet kan også misbrukes. I debatten om «lavgradig terrorisme», transpersoner, og Subjekt.no sitt redaksjonelle ansvar som har rast de siste ukene, er det fremsatt en del påstander som det er viktig å adressere.
Ytringsfrihet vs publiseringsrett
Danby Choi skrev for noen dager siden et tilsvar til min kritikk av Subjekt.no. Det var en interessant øvelse i å ikke ta til seg kritikk og å rasere stråmenn.
Subjekt-redaktøren er veldig opptatt av ytringsfrihet, noe han selvsagt skal være. Men retten til å få uttale seg i media eller å uttrykke seg på andre privateide plattformer er ikke beskyttet av ytringsfriheten. Det tror jeg også Choi er glad for, ellers ville det være umulig fungere som redaktør og fortsatt kunne sove om natten.
I en tidligere tekst fra 2019 hvor han redegjør for sin publisering av en transkritisk tekst ført i pennen av Tonje Gjevjon, skriver han:
Den 22. juni tok Dagsnytt Atten opp temaet om homeopatiske midler i apoteket. Homeopatiske remedier er klassifisert som legemidler, og derfor har norske apoteker lovfestet leveringsplikt. Men ettersom homeopatisk remedier ikke har noen klinisk effekt, og heller ikke kan ha noen effekt, ettersom de ikke inneholder noe virkestoff, er det kanskje ikke så fornuftig å la apoteker selge disse. Bør loven derfor endres?
For rundt ti år siden medvirket jeg til en artikkel for Klikk.no hvor jeg forklarte hva homeopati er, hvorfor det ikke virker, og går også gjennom en del myter om homeopati. Les gjerne den først hvis du ikke vet så mye om homeopati fra før. Det vil gi deg et greit utgangspunkt for å forstå denne diskusjonen.
I Nettavisen den 4. september 2021 skriver George Gooding om Joe Rogan og ivermectin. Jeg har selv skrevet og snakket om ivermectin tidligere, men mye har skjedd siden den gang, så det er på tide med en oppdatering.
Jeg har i enkelte tidligere bloggposter omtalt ormekuren ivermectin og drøftet påstander om at det skal være et vidundermiddel mot covid-19 som myndighetene undertrykker.
Her i bloggen har jeg likevel ikke gått så grundig inn på dette, fordi jeg gjorde et dypdykk i en podcastepisode som du kan høre nedenfor. Her går jeg gjennom hva ivermectin er, hvorfor man begynte å tenke at det kunne virke mot covid-19, og hva status på forskningen var så langt – i mai 2021:
Men dette er noen måneder siden, og siden den gang har mye av forskningen som lå til grunn for disse påståtte positive forskningsresultatene rundt ivermectin gått opp i limingen.
En kjapp liten bloggpost for å «set the record straight», som det heter på godt norsk.
Som mange av dere vet har jeg en podcast som gis ut to ganger hver uke. Den heter Tomprat, og jeg har nå gitt ut over 200 episoder av denne. Jeg har også i snart et år hatt livestreams på YouTube (og tidvis Facebook, Twitter og Twitch) 1-2 ganger per uke.
Det betyr at jeg i sum har gitt ut nærmere 300 episoder av podcast og livestreams i løpet av det siste året.
Hver uke produserer jeg rundt ti timer med innhold. Tre podcastepisoder (Tomprat + podcasten «Virkelig Grusomt» som jeg har sammen med min samboer, Tone Sabro), og to livestreams (som gjerne varer 2-3 timer hver gang). I tillegg skriver jeg denne bloggen, noe som ofte tar flere timer per bloggpost, og jeg har skrevet snart to tusen bloggposter de siste 15 år. I tillegg til dette har jeg laget en del videoer til YouTube.
Men de ti timene med innhold, pluss blogg og videoer, er bare sluttproduktene. Det tar gjerne mange timer å researche og forberede disse podcastepisodene, videoene og bloggpostene, i tillegg til at de skal redigeres og publiseres, noe som også tar tid.
En episode av en podcast som kaller seg «Faktisk» har spredt seg i sosiale medier det siste døgnet. I episoden hevder en mikrobiolog at mRNA-vaksiner er svært farlig, og at PCR-tester ikke virker. Problemet er at hun baserer dette på å gjengi forskningsstudier feil, og misforstår hvordan PCR-tester gjennomføres.
PS: Hvis du ikke orker å lese en lang tekst kan du høre meg gjenfortelle de viktigste momentene fra denne bloggposten i min nyeste episode av podcasten Tomprat:
Hun har en «Bachelor of Science» i mikrobiologi fra Utrecht, Nederland, som hun fullførte for 50 år siden, og har jobbet med forskning i over 30 år, i følge podcastverten.
Er det vaksiner som har redusert dødeligheten i den vestlige verden de siste hundre år? Kan vi takke vaksiner for at vi lever så lenge som vi gjør i dag? En video publisert på YouTube hevder at vaksiner ikke spilte noen rolle i nedgang i dødelighet, og det er en påstand som er både riktig og samtidig veldig feil. La oss se litt nærmere på akkurat det.
For en tid tilbake tok jeg for meg Covidfilmen og viste at den var spekkfull av feilaktige påstander, misforståelser og regelrette løgner, alt basert på særdeles dårlige kilder. De som laget Covidfilmen kaller seg ViktigViten og publiserte tilbake i januar en ny video om Vaksinasjon og dødelighetskurver.
I denne videoen hevder de at det er en løgn at vaksiner reduserte dødeligheten utover på 1900-tallet, og at Folkehelseinstituttet (FHI) og leger som Jørgen Skavlan farer med løgn når de hevder at vaksiner har økt levealderen vår.
Disse påstandene er ikke nye, og på internett florerer det av artikler og videoer med det samme budskapet. Ja, jeg blogget til og med selv om dette tilbake i 2013, så denne bloggposten blir litt gjentakelse av det jeg skrev da, men også med mye nytt. I tillegg har jeg snakket om denne misforståelsen rundt vaksiner og dødelighet i foredrag i både inn- og utland i mange år.
I 2014 ble Øyvind Bergh saksøkt av Tore B Krudtaa for æreskrenkelser. Krudtaa hadde drevet med «pedofilisverting» av Bergh, Human-Etisk Forbund og meg, og Bergh saksøkte derfor Krudtaa.
Mine bloggposter om kontroversielle og vanskelige temaer som pedofili og «barneporno»* ble et sentralt tema i rettssaken. Blant vitnene som Krudtaa hadde innkalt var også blogger og frisør Dag Fallet, som i rettssalen forsøkte å forsvare sine bloggposter og forklare hvorfor han hadde skrevet det han gjorde om meg og min blogg.
Slik retten ser det har Tjomlid skrevet relativt nyansert omkring en del temaer som f.eks. seksuell lavalder, om tegninger med barnepornografisk innhold skal være forbudt o.l. Dette er vanskelige temaer, men det er selvfølgelig helt legitimt å diskutere dem uten at man selv skal risikere å bli fremstilt som pedofil.
[…]
Til tross for at enkelte uttalelser og oppfatninger Tjomlid gir uttrykk for kan virke provoserende, er retten ikke i tvil om at dersom man leser innleggene i sin helhet, og ikke bare trekker ut enkeltstående deler, er det på det rene at Tjomlid ikke fremmer eller forsvarer pedofili.
Som «respons» på dette har nå flere sendt meg en link til Viktig Viten sin nettside med en liste over referanser for filmen. Dette skal da fungere som et slags «motsvar» til kritikken i min bloggpost. Det er en usedvanlig merkelig respons, så jeg må nesten si litt om akkurat det.
Først må det påpekes at denne referanselisten ikke er ny. Den lenket de til under videoen da den ble publisert, og jeg var fullstendig klar over den og har lest den før. Ja, i bloggposten min drøfter jeg hva disse kildene sier – og hva de ikke sier.
Jeg forstår derfor ikke hva hensikten skulle være med å vise til en liste med referanser som jeg allerede har gjennomgått grundig i en laaaang bloggpost full av egne referanser.
Videoen, som er laget av en eller noen anonyme som kaller seg ViktigViten, spres for tiden som et pandemisk virus i sosiale medier, og innledes på følgende vis:
Denne film inneholder ingen egne påstander. Den inneholder bare informasjon med referanser. Hensikten er å skape åpenhet og debatt. Gjør viktig informasjon tilgjengelig og forståelig. Håpet er også at filmen vil redusere frykt.
Det er flott at filmen forsøker å basere seg på «informasjon med referanser», men når ViktigViten ikke selv forstår referansene de viser til, blir det hele et sammensurium av faktafeil og pinlig vås.
Og når de har til hensikt å «skape åpenhet og debatt» – og så lanserer filmen med stengt kommentarfelt, så gir ikke det særlig troverdighet…
Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.
«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.
Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:
Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.
Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:
Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.
Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:
Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.
Nylig kom det et nytt forsvar av Vassnes i avisen, denne gang skrevet av Solveig Glomsrød, seniorforsker ved Cicero. Og det var nesten enda mer hårreisende, for maken til merkverdig bruk av statistikk er det lenge siden jeg har sett.
NORDCAN og kreft-statistikk
Glomsrød skriver:
Databasen Nordcan har samlet kreft-data for de nordiske landene. De viser at kreft i hjernen og sentralnervesystemet hos norske kvinner økte med 29 prosent fra 1995 til 2015, for menn 22 prosent.
En slik deltakelse krever mye forberedelser, så jeg brukte mye tid på å lese meg opp på forskning og artikler om temaene vi skulle diskutere. I denne bloggposten har jeg oppsummert noe av de mer interessante tingene jeg fant.
Har miljøorganisasjonene feil fokus?
Et spørsmål Debatten-redaksjonen ønsket at jeg skulle svare på – selv om spørsmålet egentlig aldri dukket opp direkte i sendingen – var om miljøorganisasjonene «lurer» folk når de maner til søppelrydding av norske strender? Er det virkelig dette som bør være vårt fokus?
Fredag 16. februar satte avisen Dag og Tid en merkverdig tekst på trykk, «Tarmen vert stadig meir trøblete» (bak betalingsmur). Den er skrevet av Jon Hustad, og serverer flere særdeles tvilsomme påstander om blant annet glyfosat og tarmhelse.
Det overordnede problemet med teksten er Hustads bastante påstander. Påstander fremmes som om det er etablerte vitenskapelige fakta og teorier, men som vi skal se er det meste i beste fall hypoteser, og hans kjerneargumenter er basert på svake kilder.
Når man baserer påstander på et fåtall studier av forskere som er kjent for svært uvitenskapelige metoder og meninger, så bør man i det minste ta med alle forbeholdene om nettopp dette. Som journalist burde Jon Hustad være mer kildekritisk, og ikke minst mer ærlig om hva forskningsmiljøene utover hans få, perifere forskere mener. Han burde som minimum nevne all forskning som taler mot hans egne påstander og konklusjoner.
En slik fremstilling av «fakta» som Hustad bedriver her er ikke opplysende, men direkte villedende for leserne.
Så la oss da se litt nærmere på noen av disse påstandene.
Ganske nylig lanserte jeg nettstedet KortOppsummert.no. Bakgrunnen for at jeg ønsket å lansere et slikt nettsted kan du lese i denne Facebookposten.
Kort sagt fungerer KortOppsummert.no slik at hvem som helst kan stille spørsmål, og så kan hvem som helst svare på dette. Eneste begrensening er at de kan bruke maks 1000 tegn og maks 3 linker i svaret. Poenget er altså å gi korte oppsummeringer og bakgrunnsstoff for spørsmål og saker som er nyhetsaktuelle.
Hva er egentlig fakta om disse nye strømmålerne? Så snart man ser en nyhetsartikkel om disse blir kmtfelt fylt med linker om farlig stråling osv..
Ettersom det er et tema jeg har skrevet en del om før, og interesserer meg for, valgte jeg å skrive et svar selv hvor jeg kort sagt sa at ingenting tydet på at slike «smartmålere» er helsefarlige.
Dette ble tydeligvis fanget opp av Flydal, og han har nå skrevet en bloggpost med tittelen «Kort oppsummert: Tøv fra Tjomlid». La oss se hva han har å si.
Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.
Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.
Om korrelasjon og kausalitet
TV2 skriver:
Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.
En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.
Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.
Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.
Jeg har skrevet mye om mobilstråling tidligere, og laget en del videoer om forskningen på påståtte helsefarer ved mobilstråling, wifi og 5G som du kan finne på min YouTube-kanal Tvilsomt med Tjomlid.
Legg inn en kommentar