21 search results for "tanker om barneporno"

Barneporno
Noen kjappe og til dels ustrukturert tanker skrevet under sterk inspirasjon:

Pedofili.info
Jeg fant i dag en webside som virkelig har gått grundig til verks å i studere historien og status på «kampen mot barneporno» i Norge. Det er en lag artikkel, men den viser utviklingen i lovverket over de siste 20 år, og viser uttalelser og hvilken tankegang som ligger bak lovendringene.

[NB: Jeg går IKKE god for pedofili-apologetismen på dette nettstedet! Jeg tar sterk avstand fra deres forsøk på å romantisere seksuelle forhold mellom voksne og unge barn. De har likevel en grundig historisk gjennomgang av lovverket rundt barnepornografi i Norge, og derfor lenker jeg til denne artikkelen her.]

Jeg vil her presentere et svært viktig sitat fra artikkelen. Sitatet oppsummerer på en veldig fin måte hva som er problemet med dagens lovgivning:

Og her er vi fremme ved hva som gjør barnepornografi til en klasse for seg. Dette er det endelige resultatet av en prosess som har tatt 20 år. Det vesentligste er ikke bildet som sådan, men hvem som besitter det. Fordi det er ‘de pedofile’ som seksualiserer barn, vil bilder som pedofile besitter være barnepornografi. Det finnes en seksualpolitisk sannhet om mennesker under 18 år, og den er at mennesker under 18 år ikke er seksuelle. Enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen er vranglære. Derfor er ‘fremstilling som seksualiserer barn’ straffbart. Videre: enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen må være kunstig frembrakt (ved vold, tvang, dop, etc). Derfor er barnepornografi det samme som fremstilling av seksuelle overgrep mot barn.

Det er de pedofile man vil til livs, og barnepornografiloven er midlet til å oppnå dette. Man kriminaliserer ideen om at barn kan fremstilles og oppfattes som seksuelle individer. Dermed kriminaliserer man også pedofili.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2012 07 31 kl 20 13 15

Ta det spirituelle alvorlig er budskapet forfatter og journalist Harald Garmannslund serverte oss i Aftenposten 31. juli i år. Jeg hadde tenkt å skrive om det dagen det ble publisert, men fullførte aldri bloggposten. Siden den gang har vi hatt Folkeopplysningen på NRK1, og en debattorkan i kjølvannet av den serien. Diskusjonen har ikke direkte handlet om livet etter døden, men argumentene til forsvar for alt fra healing til å snakke telepatisk med dyr har vært i samme stil som det denne kronikkforfatteren lirer av seg.

Det er mye å ta tak i denne teksten, en tekst som er et oppkok av logiske feilslutninger og tendensiøse påstander. Kort oppsummert baserer den seg på argumentet om at summen av mange anekdoter og dårlige data peker i retning av at det finnes et liv etter døden, ergo er det sannsynligvis sant. Den samme argumentasjonen kan brukes til å hevde at utenomjordiske vesener til stadighet besøker planeten vår og sender oss budskap via kornåkre eller analmutilerte kyr, at jomfru Maria til med ujevne mellomrom blotter seg for uskyldige katolske barn, og at Elvis lever.

Nok om det.

Det jeg fikk lyst å skrive noen ord om tar utgangspunkt i tekstens innledning som lyder slik:

I Norge finnes det i dag hundrevis av klarsynte mennesker, og mange påberoper seg mediale evner. Det vil si at de er i stand til å kommunisere med de avdøde. Men dette blir av mange, spesielt innen akademia og «det offisielle Norge», sett på som en umulighet. For; vi lever i et gjennomgående ateistisk samfunn, hvor døden regnes som det endelige punktum for vår eksistens, der bevisstheten er knyttet til vår biologiske hjerne, uten at det finnes noe som helst vitenskapelig bevis for det!

Indisiene på det motsatte er derimot mange.

Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at vår bevissthet er knyttet til vår biologiske hjerne, hevder Garmannslund. Vel, la oss se litt på akkurat den påstanden. De to viktigste måtene å se på sammenhengen mellom hjerne og bevissthet kan kort oppsummeres slik:

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 06 15 kl 15 01 39

For en måneds tid siden blogget jeg om en sak hvor svensken Simon Lundström var dømt til straff for besittelse av barneporno. Denne barnepornoen var såkalt manga, altså japanske tegneserier, som Lundström jobbet med å oversette til svensk. Han ble dømt i både tingretten og «lagmannsretten» i Sverige, og mistet også jobben som en konsekvens av dommen.

Lundström hevdet at disse tegneseriene var beskyttet av ytringsfriheten, og fikk støtte for dette synet av både den svenske PEN-klubben, Forfatterforbundet og Journalistforbundet. Saken gikk til høyesterett for å avklares, og det er gledelig å kunne registrere at han der ble frikjent i dag!

I domen konstateras att teckningarna i och för sig får anses pornografiska och att de föreställer barn. Men det rör sig om fantasifigurer som inte kan misstas för verkliga barn. En kriminalisering av innehav av teckningarna skulle därför gå utöver vad som är nödvändigt med hänsyn till det ändamål som har föranlett den begränsning i yttrandefriheten och informationsfriheten som straffbestämmelsen innebär (den s.k. proportionalitetsprincipen). Enligt en tolkning av straffbestämmelsen i överensstämmelse med regeringsformen ogillas därför åtalet.

Svensk høyesterett er altså enige i at disse tegningene er så «urealistiske» at de ikke kan forveksles med ekte barn, og dermed må tegningene anses som beskyttet av ytringsfriheten. Ett av de 39 bildene ble likevel definert som barneporno av høyesterett fordi det visstnok var «virkelighetstro», men Lundström ble likevel ikke straffet for besittelse av denne ene tegningen.

Det er etter mitt syn en viktig og gledelig dom, men jeg synes ikke den går langt nok. Prinsippet om at tegningene ikke kan være virkelighetstro er for meg merkelig og irrelevant. Hva om tegningene var realistiske? Er det likevel slik at man skal straffe folk for tanker og lyster som ikke leves ut i praksis? I tegninger, malerier og datagenererte bilder så finnes ikke noe barn som er utnyttet eller misbrukt i fremstillingen. Likevel blir dette regnet som straffbar barnepornografi her til lands. Det betyr i praksis at vi begrepsmessig likestiller det at en talentfull person sitter på et rom alene og tegner et realistisk pornografisk bilde av et barn, og at en person som tar bilder mens han fysisk forgriper seg på et barn. For meg er det like absurd som å sikte regissøren av en James Bond film for overlagt drap fordi fiktive mord er en del av filmen han har laget.

Les resten av denne bloggposten »

Kunst Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Der kom det endelige beviset på hvor tragisk lovverket omkring barnepornografi er. En 43 år gammel mann er nylig dømt for besittelse av barnepornografiske filmer selv om aktørene på filmene beviselig var over 18 år. Problemet er at lovverket (straffelovens §204a) definerer «barn» på følgende måte:

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Med andre ord er det likegyldig om den avbildede/filmede er under 18 år, så lenge hun/han fremstår som å være det. I de aktuelle filmene hadde de voksne skuespillerne musefletter og speiderpikeuniformer, og opptakene er gjort på «barnerom». I følge dommen har

politiet estimert at de befinner seg i aldersgruppen 12-17 år

Dermed ble mannen dømt til 90 dagers fengsel, derav 30 dager betinget. Og for hva? Jo, for å ha tenkt tanker vi ikke aksepterer i dette samfunnet. Hvis en voksen mann våger å se på en 17 år gammel jente som noe seksuelt opphissende, så har vi altså et lovverk som sykeliggjør og kriminaliserer dette naturlige og uskyldige instinktet. Det er rett og slett helt grotesk, og politiet må være grovt inkompetente for å ikke innse at disse skuespillerne var myndige.

Er det ikke noe som heter at tvilen skal komme tiltalte til gode? Slike er det visst ikke når det gjelder barnepornografi. Da skal tvilen komme myndighetene til gode. Lovverket er nemlig utformet for å kunne slå ned på enhver mistenkelig aktivitet, uansett om det viser seg å ikke være noe reellt offer inne i bildet. Dette beskytter ingen barn, men sørger effektivt for å frita myndighetene for ansvaret med å faktisk måtte finne ut den korrekte alder til avbildet person. Man trenger bare å anta at den avbildede er under 18 år, så kan bildenes besitter straffes. Målet er åpenbart å straffe og skremme og gjøre politiets jobb enklest mulig, ikke å faktisk beskytte barn. Man straffer altså noen for en «kriminell handling» uten offer.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet

BarneVakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier i et forsøk på å verne barn mot alt det fryktelige på internett og TV. Nylig omtalte de en interessant sak på sine websider hvor noen ungdommer var tiltalt for produksjon og distribusjon av barneporno fordi de hadde tatt bilder av seg selv med mobiltelefonene og sendt til noen bekjente:

I den amerikanske delstaten Pennsylvania er seks ungdommer nå tiltalt for bruk og besittelse av barneporno.

Det skjedde etter at tre jenter tok naken- eller halvnaken-bilder av seg selv på mobilen og sendte dem til tre eldre gutter som var 16-17 år gamle. Jentene, som er mellom 14 og 15 år gamle er tiltalt for å produsere, spre og besitte barneporno, mens guttene er tiltalt for besittelse av barneporno, skriver Klikk.no

Det er selvsagt en absurd situasjon når man kan siktes for produksjon av barneporno fordi man tar nakenbilder av seg selv når man er under 18 år, men slik er altså lovverket. Likevel er ikke slik barnepornoproduksjon uvanlig:

En amerikansk undersøkelse viser at fenomenet er veldig vanlig. 20 prosent av de spurte tenåringene oppgir at de har sendt naken/halvnaken-bilder eller –videoer av seg selv til andre.

Klikk skrivet at fenomenet er ganske utbredt også i Norge. I følge en fersk undersøkelse har 14 prosent av 17-18-åringene tatt nakenbilder av seg selv og sendt dem til andre. Undersøkelsen er en studie av nettbruk blant 838 barn i alderen 8-18 år gjort av Trygg bruk-prosjektet ved Medietilsynet og medieforsker Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo.

– Mens det før var vanligst at jenter sendte bilder av seg selv til gutta, er det nå like vanlig at bildene går den andre veien, sier Elisabeth Staksrud til Klikk.no og legger til at hun ikke har hørt om andre politisaker som den som er nevnt her.

Merk at i den norske undersøkelsen gjelder det kun nakenbilder. Andelen bilder hvor man ikke er helt naken, men likevel har et fokus på kjønnsorgan/bryster eller er seksuelt utfordrende på annet vis, er naturlig nok vesentlig høyere. En høy prosentandel av norske ungjenter har publisert utfordrende bilder av seg selv på nettstedet som deiligst.no, NettBy, Facebook, penest.no, MySpace eller tilsvarende.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Flere nettaviser går i dag ut med melding om at det er funnet mer barnepornografi i år enn tidligere. Se bl.a. IT-avisen og VG.

Den engelske organisasjonen Internet Watch Foundation leverte nedslående tall i sin siste rapport. Mellom januar og juni fant gruppa 14313 meldinger om barneporno. Dette er en 25 prosent mer enn på samme tid i fjor. Etterforskere har avdekket opp mot 5000 saker med ulovlig besittelse, som er en økning på nesten 50 prosent.

Internet Watch Foundation uten å ta seg tid til å lese den korte rapporten og se hva som egentlig står der.

Reuters påpeker helt korrekt at den påståtte økningen faktisk ikke må leses som «mer barneporno på internett«, men heller «økt innrapportering av barneporno på internett«. Dette er en vesensforskjell, og allerede her faller egentlig rapporten sammen. Men det er mer å ta tak i. Mye mer.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Seksualitet

Child PornKampen mot barneporno har de siste årene nådd nye høyder. Samfunnet aksepterer relativt ukritisk at myndighetene bruker særdeles tvilsomme argumenter og metoder i sin kamp mot dette ondet. De fleste av oss er enige i at misbruk av barn er fryktelig, fryktelig galt. Barn må og skal beskyttes mot voksnes egoistiske lyster, og mennesker som utnytter eller skader barn skal selvsagt straffes hardt for dette. Hardpornografi med barn i hovedrollene er et onde, men likevel er saken så mye, mye mer kompleks enn det folk flest synes å ha tenkt over.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Politikk Seksualitet

Lyskilden hageblogg

Samtidig som jeg skrev på «En historie om sitatfusk og løgner – del 1», dukket det opp atter en bloggpost skrevet av Dag Fallet. Denne bloggposten er enda en variant av samme bloggpost han i praksis har skrevet ørten ganger nå, og den inneholder også så grove feil at den må kommenteres.

Bloggposten innledes med en tragisk historie om en ung jente som ble misbrukt i produksjon av barnepornografi og døde som resultat av dette. Dag Fallet og jeg er helt på linje med at dette er dypt tragisk. Enhver produksjon av barnepornografi, eller som Fallet og andre korrekt omtaler som dokumentasjon på overgrep mot barn, må straffes hardt. Barn skal ikke være involvert i produksjon av denne type materiale, og dessverre lider mange barn verden over under dette.

(Jeg kommer likevel til å bruke begrepet «barnepornografi» som fellesbetegnelse i bloggposten, fordi det er enklere og folk vet hva man mener.)

Men så skjærer Fallet ut i en lang tirade av grove personangrep og løgner rundt ting jeg skal ha skrevet i bloggen min. Dette gjør han på tre måter:

  1. Han siterer meg feil.
  2. Han siterer ordrett korrekt, men plasserer sitatet i en kontekst han selv skaper i egen blogg.
  3. Han tillegger meg meninger jeg slettes ikke har, basert på vranglesing av løsrevne bruddstykker av noe jeg har skrevet i blogg eller kommentarfelt, ofte i en helt annen sammenheng.

Eksempel på det første avslører jeg i denne bloggposten og i denne bloggposten, hvor han altså utelater sentrale deler av sitater for å forvrenge budskapet mitt.

Videre i denne bloggposten skal vi se flere eksempler på punkt 2 og 3.

Besittelse av barneporno

Dag Fallet skriver:

Nettavisens blogg Saksynt støtter pedofiles kamp for å besitte bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn

Som jeg viste i del 1 er dette feil. Her har han altså tatt et sitat hvor jeg peker på at det er mer nyttig å rette ressursene mot å ta de som produserer, distribuerer, eller anskaffer seg slikt materiale mot betaling, heller enn å ta de som har slike bilder i nettlesercachen fordi de har besøkt en pornoside som inneholdt bilder som i følge norsk straffelov kan defineres som barneporno. Det kan for eksempel være bilder av voksne kvinner som poserer i skoleuniformer.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

EU presenterte for noen dager siden et forslag til regler i kampen mot barnepornografi og seksuelt misbruk av barn.

The European Commission today proposed new rules obliging EU countries to impose more severe punishment on those who sexually abuse children. The proposal also calls for criminal prosecution of activities like ‘grooming’ (befriending children with the intention of sexually abusing them) and «sex tourism», even if the child abuse has taken place outside the EU. The Commission also wants more to be done to prevent these offences and to protect the victims. It particularly wants to make sure that offenders can get tailor-made treatment so that they don’t abuse again.

Pressemeldingen kan leses i sin helhet her. Og den er fullstendig hårreisende. Nesten hver eneste setning er en grov overforenkling og forvrengning av virkeligheten.

Definisjoner

Pressemeldingen starter med noen tilsynelatende definisjoner av begrepene som brukes. Problemet er bare at de såkalte definisjonene i praksis er grovt villedende.

«Child sexual abuse» means children being subjected to horrendous crimes that leave deep scars for their whole lives.

Dette kan man lese på to måter. I dagligspråket er dette en tautologi (sirkulær definisjon), fordi hvis et barn involveres i seksuelle handlinger uten å ta skade av det, så er det ikke lenger et overgrep (abuse) i folks ordinære oppfatning av ordet. For å være et overgrep må det innebære en krenkelse av «offeret». Hvis en 14 år gammel gutt har sex med sin 19 år gamle kjæreste, så vil gutten neppe oppleve dette som en krenkelse eller et overgrep.

Den andre måten å lese begrepet «child sexual abuse» er den juridiske definisjonen. Rent juridisk er enhver seksuell handling mot en person under 16 år (i Norge) et seksuelt overgrep. Er personene noenlunde jevnaldrende kan man velge å se bort fra lovbruddet, men er den eldre part 4-5 år eldre, er det altså et overgrep uansett frivillighet og «offerets» opplevelse av handlingen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2017 03 04 kl 14 39 55

Politiet og tollere beslagla nylig en rekke «sexdukker» utformet som barn. Kripos gikk umiddelbart til aksjon mot en rekke adresser på grunnlag av at de mente dukkene bryter med straffelovens § 311 som omhandler «Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn».

Dette er interessant, og jeg har skrevet og problematisert dette loverket i over ti år her i bloggen. Derfor skremmer deg meg å se at den utvikling jeg fryktet i 2006 nå ser ut til å ha blitt en realitet. For hva er egentlig konsekvensene av å straffe folk for handlinger som ikke er begått? Hvordan kan vi tillate forbud mot folks private tanker og følelser? Hva slags samfunn skaper vi når vi straffer folks fantasier og lyster?

Tankekriminalitet

Det kanskje største overgrepet mot individets frihet jeg har sett i moderne tid er at enkelte i senere tid er blitt dømt for å ha lest eller chattet om sex med barn med andre voksne:

Både Høgberg og politiadvokat Anne Merete Evenrud i Kripos sier at seksualiserende fremstillinger av barn ikke trenger å publiseres for å være straffbare.

– Slike skriftlige fremstillinger kan straffes selv om det er fantasi. Det er også uten betydning for straffbarheten at beskrivelser er fremsatt i et lukket chatteforum, eller en til en, sier Evenrud til NRK.

At det kan være straffbart er helt i tråd med lovverket slik det er skrevet. Loven rundt «barneporno», eller seksualisering av barn, er nemlig medienøytral. Det er ikke bare bilder og videoer som er straffbare, men også tegninger, tale og tekst. Loven skiller heller ikke mellom ikke-eksisterende, virtuelle barn og fysiske, levende barn. Så hvis en 25 år gammel kvinne sitter hjemme og snakker med sin venninne om en 17 år gammel gutt hun kunne tenke seg å ha sex med, så har hun per definisjon produsert barneporno og kan straffes for dette. Sitter hun i et chatterom eller diskusjonsforum på nett og diskuterer seksuelle erfaringer, hvor kanskje en mann forteller at han hadde sex med en jente på 16 da han var 21 år, så har de produsert barneporno og kan straffes for dette.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Screenshot 2013 12 29 18 03 44

Tore B. Krudtaa liker meg ikke. Han begynte å mislike meg da jeg skrev bloggposter hvor jeg viste til at aspartam er trygt som tilsetningsstoff i mat – noe som er fullstendig korrekt. Siden den gang har han fylt kommentarfelt etter kommentarfelt med dritt om meg, uansett hva som diskuteres.

For en tid tilbake oppdaget han at frisøren fra Cambridge, Dag Fallet, har produsert en rekke bloggposter hvor han hevder å gå grundig til verks for å avsløre min påståtte «pro-pedofile» agenda i bloggen min. Det er ikke så rart at Krudtaa og Fallet har funnet hverandre, fordi begge lever på en rosa sky konstruert av villfarelser som springer ut av dårlige kildekritikk og sitatfusk.

Krudtaa har en blogg han har oppkalt etter sitt store hatobjekt, Monsanto, og der skriver han hovedsakelig om hvor farlig og forferdelig det er med genmodifisert mat. Igjen en påstand fullstendig løsrevet fra det vitenskapelig forskning viser. Men når han finner noen andre å hate, så vier han gjerne en bloggpost til dette. Både Øivind Bergh og John Færseth har fått gjennomgå i hans nye bloggserie som han kaller «På tiltalebenken».

For å sette ting i perspektiv så er Krudtaas to fanesaker Wakefields sin MMR-vaksine/autisme-studie (som senere ble trukket tilbake) og den såkalte Seralini-studien om GMO/kreft (som senere ble trukket tilbake). De to sakene han roper høyest om er altså basert på så dårlig vitenskapelig forskning at studiene er blitt universelt slaktet, og senere trukket tilbake fordi de ikke anses som verdige publisering. Det sier vel en hel del om Krudtaas vitenskapelige troverdighet.

Nå har han altså begynt å republisere Fallet sine bloggposter, etter i flere uker å ha delt hans bloggposter om meg i sosiale medier og kommentarfelt rundtomkring på nettet. Her er han i godt selskap. De eneste andre som vil ta i disse artiklene er Fri Presse og Kilden Nyheter. To nettsteder som kun sprer antivitenskapelige artikler om vaksinemotstand og konspirasjonsteorier, som raser mot effektiv skolemedisin og promoterer alternativ ineffektiv behandling. Det er dette alle disse skribentene har til felles. De hater vitenskap og elsker pseudovitenskap. Og ettersom jeg er pro-vitenskap, misliker de også meg. Veldig. Så mye at de knapt har tid til annet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Den mest ekstreme gruppen alternativtilhengere er ute etter å ta meg. Igjen. Jeg kaller dem ekstreme, fordi mainstream-alternative synes å ha tatt avstand fra denne gjengen og de grovt injurierende påstandene de fremsetter. Det har de siste ukene dukket opp flere blogger og diskusjonstråder hvor de mest hårreisene påstander om meg legges frem. Forfatterne er uten unntak profilerte vaksinemotstandere. Det er ikke helt tilfeldig.

Om dyresex og nekrofili

Det er helt grotesk hva de klarer å lire av seg, for eksempel sånt som dette fra Rolf Erik Hanssen:

Gunnar R Tjomlid er direkte farlig for barn og vi foreldre bør passe ekstra godt på hvilke voksne personer våre barn omgåes!!!

Men det er i blant moro å diskutere med dem, fordi de er så utrolig enkle å avkle. La meg gi noen eksempler.

I en diskusjonstråd inne på ekstrem-altiesiden «I Lyskilden» på Facebook skriver Dag Fallet følgende:

Skjermbilde 2012 12 09 kl 16 30 41

Jeg argumenterer altså for at både dyresex og nekrofili burde være tillatt. Huff, jeg må være en grusom person. Problemet er bare at Fallet lyver. For jeg har nøyaktig én bloggpost om hvert av disse temaene. I bloggposten om nekrofili skriver jeg:

Men det er vel i de fleste tilfeller en overveiende risiko for at pårørende vil kunne få vite om handlingen, og med hensyn til disse bør nok nekrofile handlinger være forbudt.

Sier jeg her at nekrofili burde være lovlig? Nei, jeg sier nøyaktig det motsatte. Jeg sier at det bør være ulovlig. Jeg stiller dog noen spørsmål om hvorfor vi har denne loven, men argumenterer ikke for at den bør fjernes.

Ren løgn fra Fallet der altså.

Hva sier jeg så om dyresex? Har jeg argumentert for at dette bør legaliseres? La oss se hva jeg skriver i den eneste bloggposten jeg har om dyresex:

Jeg er glad vi får en lov som i enda større grad beskytter dyr mot menneskelig vold

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Personlig Seksualitet Skepsis

Jeg ble utfordret av Anna Tostrup Worsley om å blogge noen ord om bloggetikk, og her kommer noen av mine tanker om temaet.


Debatten om bloggetikk er interessant, men preges av et Norge som i større og større grad synes å helle i retning av at ytringsfrihet handler om retten til å ytre seg uten å bli motsagt eller kritisert for ytringen. Eller som jeg formulerte i en tweet for en tid tilbake:

Skjermbilde 2012 06 16 kl 16 47 49

Jeg har ofte selv blitt kritisert for måten jeg blogger på, bl.a. ved at jeg siterer andres uttalelser, eller nevner folk ved navn, for deretter å argumentere mot deres påstander. Denne kritikken har som regel vært uforståelig for meg, men det skyldes kanskje at jeg har blitt formet av et bloggmiljø så langt fra norsk rosablogging og norsk offermentalitet som det er mulig å komme, nemlig den amerikanske og britiske skeptikerbloggingen.

I dette internasjonale bloggmiljøet utkjempes det harde kamper nesten daglig. Alternativbransjen, vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere tyr til ekstremt skitne metoder for å sverte sine kritikere, og dette blir ofte belyst gjennom bloggene til de som angripes. Det skjer ved at man siterer og motargumenterer, retter søkelys mot andres uttalelser, og er ofte ganske nådeløse i responsen. Folks meninger er fritt vilt, og det skal de være. De de være, i et demokratisk og fritt samfunn.

Jeg har blitt utsatt for groteske angrep selv, noe som nok har herdet meg betydelig, og som dermed kanskje gjør at jeg ofte ikke forstår sutringen til folk hvis ytringer belyses eller motsies. Noen av de mest rabiate promotørene av alternativ medisin er ikke så glad for at jeg skrutinerer forskningen og argumentene de legger frem til støtte for sitt syn, og dermed går de til angrep med skitne metoder. Det har blitt opprettet falske Facebookprofiler som sprer hatefulle påstander om meg. Det er opprettet kampanjer for å rapportere meg til både Kripos og Barnevernet fordi jeg har våget å blogge nyansert om barneporno og pedofili. Det spres rykter om at jeg har mottatt gigantiske pengebeløp fra legemiddelindustrien for å blogge positivt om vaksiner. Det skrives jevnlig løgnaktige påstander om meg i flere ulike blogger forfattet av vaksinemotstandere.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Personlig Samfunn og verden

Skjermbilde 2012 05 18 kl 17 46 54

Dette provoserer meg noe helt hinsides. Saken er fra Sverige, men norsk lovverk er tilsvarende. Straffelovens behandling av barnepornografi er i en særstilling hva gjelder pornografi. La oss starte med å se på hva den sier:

Skjermbilde 2012 05 18 kl 18 27 58

La meg peke på noen punkter som gjør at loven rundt barnepornografi er problematisk i mine øyne:

1) Medienøytral

Definisjonen av barneporno er medienøytral. Det betyr at både tegninger, lydopptak, malerier, datagrafikk og tekst kan alle være barneporno og dermed ulovlig. All annen pornografilovgivning omfatter kun «visuelle fremstillinger», mens med barneporno er det altså ett fett hvilken medieform pornografien tar.

Dette betyr at om du har sex med din 17 år gamle kjæreste, og deretter skriver om det i dagboken din, så har du per definisjon produsert barnepornografi. Du ville neppe bli straffet for det, men om din dagbok er en blogg på nettet, og historien din lastes ned eller leses av en i politiets søkelys, så kan plutselig denne skildringen bidra til å få vedkommende dømt.

Jeg tror aldri det har skjedd at noen har blitt dømt for tekstlig barneporno i Norge, men poenget er at det formelt sett er ulovlig, noe ikke alle vet.

Ettersom definisjonen av barneporno er medienøytral får vi også problemstillinger som i saken fra Sverige hvor tegnet barneporno er i søkelyset. Dette er altså seksuelle skildringer hvor barn er involvert. Alt kokt sammen i hodet på en manusforfatter og/eller tegner. Hendelser som aldri har skjedd i virkeligheten, og som naturlig nok aldri har rammet noen barn. Å straffe produksjon og/eller besittelse av dette er å straffe noen for å ha påført fiktiv skade til et offer som ikke eksisterer i virkeligheten. Du må gjerne skrive om drap, eller lage bilder og filmer som viser drap og trotur i sin mest grusomme form, helt lovlig – ja du kan til og med ha det som din faste jobb og få støtte fra staten, men å skrive eller tegne et barn involvert i sex er kriminelt.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Politikk Seksualitet

Birthday FiveDen 9. juli 2006 la jeg ut en bloggpost ved navn «En pedofil jævel?«. Det var starten på denne bloggen, og siden den gang er min første bloggpost blitt lest 48.485 ganger. Det er omtrent like mange visninger som Fotballfrue har på sin blogg hver dag.

Oh well.

Da jeg startet bloggen min var det som et slags testamente. Oppvokst, med unntak av fire år i Afrika, på det lille stedet Tonstad med bare noen hundre innbyggere, solid plantet i Bibelbeltet, var det vanskelig å få utløp for tanker på kanten av det trygge og uprovoserende. Jeg har alltid vært en rolig fyr. Lite festing. Lite bøll. Litt tilbaketrukket og stille. Utenpå. Mens inni hodet mitt flommet det av tanker og følelser om så uendelig mye rart. Tanker det ikke fantes noe naturlig arena å dele med andre i, og tanker som mine venner fort ble drittleie av å høre meg snakke om fordi deres interesser lå et helt annet sted en seksualpolitikk, evolusjon og terrorhysteri.

Jeg fikk litt panikk. Tenk om jeg dør i morgen, og ingen vet hvem Gunnar egentlig er? Tenk om jeg dør med et ettermæle om at jeg var en fyr uten særlig meninger, en fyr som ikke stakk seg frem på noe vis, en fyr som var stort sett flink gutt og som sikkert ikke hadde så mye å by på?

Men jeg hadde mye å by på. Jeg trengte bare en talerstol og noen som ville lytte. Jeg ville fucke opp stemingen litt. Fordi det var det jeg var inni meg. En oppfucker. En som tenkte tanker kanskje litt ved siden av de tanker andre tenker. Jeg ville at minneordene på min gravstøtte ikke skulle være:

«Fred over minnet«

men

«Fuck yeah!«

Det var målet med denne bloggen. Så jeg startet med å skrive om de mest kontroversielle temaene jeg kunne komme på: Pedofili og barneporno. Ikke bare for å stikke meg frem, men også fordi det var temaer som symboliserte det engasjementet jeg hadde inni meg. Det handlet om avvikere, rettferdighet, seksualitet, skepsis, jus, media, empati, politikk og logikk alt på en gang. Perfekte temaer for målet jeg hadde med denne bloggen!

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Personlig

De siste dagene har det vært mye skriverier om telesex-tjenesten Koseprat.no og påstander om at de har simulert pedo- og dyresex med innringende kunder. I dag har Dagbladet.no kjørt en sak om en mann som innrømmer å ha fantasert om en 14 år gammel jente sammen med kvinnene på telesex-tjenesten, og kaller dette «pedosex», noe nettredaksjonen sannsynligvis får kollektiv orgasme av.

Tjenestens eier, Jennie Røyert, vil prate med Kripos om saken, og det er her det begynner å skurre for meg. For hva er egentlig ulovlig med dette? Jeg kan ikke se noe paragraf i straffeloven som tilsier at to voksne mennesker ikke har lov å fantasere sammen om sex med dyr eller barn, eller for den saks skyld å fantasere sammen om å kastrere sine bestemødre med gaffel mens de masturberer i hjernene til tvangsaborterte fostre marinert i blodet til små slavebarn fra Filippinene.

Det er mye motbydelig vi kan fantasere om. Det er mange ulovlige handlinger vi kan tenne på og prate med andre om, og de fleste har nok sine mørke fantasier. Fantasier som de kun ønsker å beholde som fantasier, alene – eller delt med en annen part. Og dette er vår fulle rett. Hvertfall delvis. En del tanker er allerede kriminalisert hvis de materialiseres indirekte, for eksempel å tenne på voksne mennesker som ser unge ut på bilder eller film. Men når mistet vi ytringsfriheten til å snakke sammen om det vi måtte ønske så lenge det ikke innebærer noen tydelig og umiddelbar fare for et annet individ?

Koseprat.no, eller eierselskapet Abacom, høres ut som et drittselskap etter mine vurderinger. De driver en kynisk utnyttelse av mennesker, og jeg har selv sett en del representanter fra dette selskapet på Facebook, og sett hvordan de lyver og manipulerer sine åpenbart faste kunder. Det er et trist skue. At de kan ha gjort noe straffbart i måten de driver selskapet på, ser jeg ikke bort fra. Men at selve innholdet i telefonsamtalene skal være i strid med lovverket har jeg vanskelig for å se, og jeg fatter derfor ikke hvorfor det vinkles som om Kripos sin barnepornoavdeling trenger å blandes inn i denne saken.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

the_fifth_element___milla_jovovich.jpgVia Twitter ble jeg i dag oppmerksom på en artikkel jeg vil anbefale alle å lese fra bloggen PRO-PORN ACTIVISM:

Child Porn Menace as Propaganda Tool

Innledningen oppsummerer temaet bra:

A favorite trick of the censors in this country is to blur the lines between protected speech, in the form of adult erotica on the one hand, with patently illegal material, in the form of child pornography on the other, by mixing the two at every opportunity.

Artikkelen er skrevet av Lawrence Walters, en jurist med ytringsfrihet, sensur og andre «First Amendment»-temaer som sin spesialitet.

Jeg bet meg spesielt merke i følgende par avsnitt (min utheving):

Nonetheless, despite such a presumption, just about anybody involved in the commercial production or distribution of adult material can be prosecuted for obscenity. That is one of the (many) reasons the obscenity laws are unfair, unconstitutional and inhumane in modern society. There is no fair warning as to what material might result in serious felony charges, with implications and innuendo of child pornography to boot. Denitto’s felony obscenity case remains pending, and no proof of child pornography ever came to light.

Law enforcement and prosecutors know that as soon as the specter of child pornography is raised, the defendant loses public sympathy, support of friends, and jury appeal. So they try to throw it in any time they can.

Problemet slik det er fremstilt her er nok mer utbredt i USA enn i Europa og Norge. Men vi har et parallellt problem når det kommer til barneporno, fordi heller ikke her vet vi nøyaktig hva som kan karakteriseres som barneporno før en dommer har gjort opp sin mening. Problemet ligger i lovtekstens definisjon av «barn», hvor de skriver (min utheving):

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Det betyr at en vanlig pornosurfende norsk mann aldri helt kan vite om det materialet han ser på er ulovlig eller ikke. Det kommer helt an på øyet som ser og hvilken hensikt man ønsker å tillegge den siktede. Dette er, som Walters skriver ovenfor, urettferdig og inhumant. Og mens man venter på dommerens kjennelse, mister man jobb, venner, familie og i praksis sitt liv.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Blogger IT/Internett Personlig Politikk Seksualitet

Medietilsynet har sendt en bekymringsmelding til Justis- og politidepartementet:

I et brev til Justis- og politidepartementet uttrykker tilsynet bekymring knyttet til henleggelse av saker med fremstillinger som seksualiserer barn.

Siden høsten 2006 har Medietilsynet anmeldt ulike videogramdistributører for antatte brudd på Straffelovens paragraf 204a som gjelder framstillinger som seksualiserer barn.

Sakene gjelder forsøk på å registrere og omsette filmer med seksuelt eller pornografisk innhold, og hvor aktører som skildres i filmene tydelig framstår som sunderårige pga. utseende, kroppslig utvikling, adferd og/eller klesdrakt, eller er framstilt som barn ved hjelp av animasjon. Enkelte scener/kapitler i filmene skildrer overgrepsituasjoner med unge jenter og betydelig eldre menn.

Sakene det gjelder har, uten unntak, blitt henlagt av politiet.

Dette gjelder altså IKKE saker som omhandler overgrep mot barn. Det handler derimot om saker som omhandler overgrep mot seksualmoralen til en gruppe mennesker som ikke orker tanken på at sex mellom en voksen og en 17-åring kan være fint og godt for begge parter.

Men tidligere justisminister Odd Einar Dørum er likevel bekymret:

–Jeg frykter at dette henger sammen med konflikten mellom politiet og Regjeringen. Det er ille hvis striden i politiet fører til at personer som står bak barneporno, går fri, sier Dørum.

Som står bak barneporno? Ja, den juridiske definisjonen av barneporno kanskje, men dette dreier seg ikke om mennesker som på noe som helst vis har forgrepet seg mot barn.

Dette er et direkte angrep på ytringsfriheten. Straffelovens §204a fratar voksne mennesker retten til å tenke hva de selv ønsker! Hvis jeg ønsker å se noen leve ut, gjennom skuespill, en fantasi om noe som er strengt ulovlig, så vil jeg ha min fulle rett til det. Jeg vil ikke at myndighetene skal bestemme hva jeg kan og ikke kan tenke eller tenne seksuelt på. Hvis en kvinne tenner på fantasien om å bli voldtatt, og ønsker å se sexscener på film hvor dette spilles ut fiktivt, så skal hun sin fulle rett til det, selv om voldtekt både er forkastelig og strengt ulovlig i praksis. Filmer som skildrer fiktive mord, bankran og grov vold omsettes helt lovlig hver dag. Det samme må gjelde fantasien om sex med barn uansett alder, så lenge ingen mindreårige barn involveres i produksjonen av dette materialet.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

NRK melder at Kripos har fått inn 2335 tips siden den røde knappen ble lansert i september i fjor.

Politiet får tips om både rasisme, menneskehandel og mer generelle spørsmål, men klart flest av tipsene som er kommet til Kripos via den røde knappen, 1231 i antall foreløpig, går på seksuell utnytting av barn.

Politioverbetjent i Kripos, John Ståle Stamnes, synes det er et høyt tall:

– Jeg tror det skyldes både økt bevissthet hos barn og unge rundt det å varsle om ulovlig innhold og adferd, men også at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena, nemlig Internett.

Jeg klarer ikke å følge dette resonnementet. For det første har man ikke noe historisk sammenligningsgrunnlag. Hvordan man da kan konkludere med at tipstallet skyldes «økt bevissthet», er merkverdig. Enda merkeligere er det at man konkluderer med at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena på internett. Igjen – sammenlignet med hva og når?

Det ville også være utrolig merkelig om ikke plassering av en direktelink til Kripos sin tipsside rett i åsynet på brukerne skulle føre til en eksplosjon av tips. Men har noen ennå blitt dømt på grunnlag tips via den røde knappen? Har det vært en eneste etterforskning? Det får vi ikke vite, og jeg tror at om noen var blitt etterforsket eller dømt, så ville media fråtset i det.

Det interessante er tross alt ikke det totale antallet tips, men derimot det totale antallet tips som viser seg å ha noe substans, kontra falske og feilaktige tips. Det sier seg selv at en del av tipsene vil være falske, men av en eller annen grunn ser ikke Kripos ut til å ha noen interesse av å nyansere dette tallet overhodet. De ønsker å kunne gå ut med et høyest mulig tall, og ville vel strengt tatt bare satt pris på noen titalls flere falske tips i døgnet slik at knappen så enda mer effektiv ut når de skulle presentere sine tall.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Hver dag voldtas og drepes hundrevis av små norske uskyldige barn, og tusenvis suges ufrivillig gjennom webkameraet rett inn i fanget på 50 år gamle, nakne, kåte pedoer, mens et ukjent antall barn blir seksuelt misbrukt via bokstaver fra a til å i alle slags fonter på chattekanaler. Internett ødelegger flere liv i Norge enn malaria gjør i Øst-Afrika, og det er på tide at Politiet gjør et fremstøt for å få has på dette gigantiske problemet.

Så nå er den endelig her, det lille GIF-bildet med teksten «POLITI» på rød bakgrunn som med et klikk får pedofile til å fordampe i en sky av illeluktende testosterongass mens pikken spontant faller av på alle voksne menn som spør en jente på 15 om hun er jomfru.

Takk Politiet. Takk Kripos.

OK, nok spøk. Dette er faktisk alvor. Hvis verden noensinne har sett en mer tafatt løsning på et i prinsippet alvorlig problem, så vil jeg gjerne høre om det.

Den kikkbare knappen kan plassere på en hver nettside – helt gratis – og håpet er å få inn så mange tips som mulig om barnepornografi og seksuelt misbruk av barn.

Flott! Da gjenstår det bare å vente på at alle som legger ut banrepornografi på web passer på å samtidig legge ut den røde knappen slik at vi som ufraværende kommer over en slik webside på vår daglige surferunde umiddelbart kan klikke på knappen og, etter å ha rotet litt rundt på Kripos sine websider, rapportere funnet vårt. Genialt!

Og hvorfor er denne røde knappen så viktig?

– Hvordan vi tar vare på våre barn er målet på hvordan en rettsstat fungerer. Og vi i Norge vil jo gjerne være en rettsstat, sier John Ståle Stamnes, politioverbetjent hos Kripos og sentral i utviklingen av den nye tjenesten.

Nei politioverbetjent Stamnes. Målet på hvordan en rettstat fungerer er hvordan vi tar var på de svakeste i samfunnet, og en hevngjerrig 15 år gammel jente er ikke den svakeste part i et forhold hvor hun har makten til å beskylde en enslig mann for seksuelle tilnærminger.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Diverse Humor IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Jeg ble tipset av en leser om at bloggen min diskuteres på nett. Det er jo hyggelig å se at mine skriverier skaper debatt – en debatt som jeg tror er svært viktig.

Det er dessverre trist å se hvor mange som prøver å avfeie mine tanker ved å kalle meg pedofil og på den måten ugyldiggjøre mine argumenter. Det burde ikke være nødvendig å presisere, men jeg er altså ikke pedofil. Jeg er heller ikke terrorist, selv om jeg synes de norske terrorlovene og terrorberedskapen er latterlig. Jeg er heller ikke homofil selv om jeg mener homofile bør ha nøyaktig de samme rettigheter som alle andre i samfunnet. Dessverre blir noen lesere så overstadig provoserte av å lese en tekst som ikke umiddelbart fordømmer pedofili, at de slutter å lese det som står men heller leser det de frykter står. Heldigvis finnes noen mer oppvakte mennesker som har tatt seg tid til å sette seg inn i mine ideer og argumenter, og forsvarer mine standpunkt veldig saklig og fint.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Kan du ikke finne det du søker etter? Prøv å forenkle søket ditt: