Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her:
Cookie-erklæring
Jeg hører Morten Hegseth si til NRK Nyheter at i dag er det rom for alle følelser. Det er selvsagt lov å være lei seg, men det også er lov å være sint.
Takk, Morten. Fordi jeg er føkkings sint.
Jeg er sint på gjerningsmannen. Dette patetiske krapylet som måtte beskytte sin skjøre maskulinitet med kuler. Som frarøvet mennesker livet og muligheten til å elske større og bredere enn de fleste av oss klarer.
Men jeg er også sint på mange andre. Lasse Josephsen snakket på nyhetene om stokastisk terrorisme:
The use of mass public communication, usually against a particular individual or group, which incites or inspires acts of terrorism which are statistically probable but happen seemingly at random.
Fordi dette handler ikke bare om ekstremister som Tucker Carlson på Fox News. Eller pride-hatende skrotinger på Document.no. Det handler også om alle norske «intellektuelle» kulturkrigere som i flere år har brukt Facebook, Twitter og avisspalter for å fremme sin «bekymring» overfor fremskrittene i verden. Bekymring over for mye innvandring. Bekymring over at #metoo har gått for langt. Bekymring over at transpersoner tar seg for mye til rette.
«Alle muslimer er ikke terrorister, men de fleste terrorister er muslimer.»
Du har sikkert hørt dette, eller varianter av dette. Kanskje du også har nikket litt, nesten usynlig, da du leste det. Ja, du er jo ikke rasist, og du har ikke noe mot muslimer. Du er bare religionskritisk. Du er mot islam.
Det må du gjerne være. Jeg er også sterkt kritisk til deler av denne religionen, som jeg er til de fleste religioner.
Men islam er ekstra ille, fordi den gjør en del mennesker villige til å dø for sin tro, sier du kanskje. Og de vil at alle skal følge samme tro som dem. Derfor avler islam terrorister i sin natur. Islam er derfor den største trussel mot vestlig frihet og demokrati.
Tenker kanskje du. Og du har mange med deg.
Men så var det dette med fakta da. Dette med statistikk. Virkeligheten. Det er ikke alltid den stemmer overens med klikkgivende nyhetsartikler og salgbare avisforsider. Disse nyhetene former oss. De definerer virkeligheten for oss. Men de er ikke alltid helt korrekte, disse avisforsidene. De er ikke skrevet for å gi oss et balansert og statistisk korrekt bilde av verden der ute. De er skrevet for å apellere til vår frykt og fordommer vi liker å få bekreftet. Vi liker å lese om at de andre, de som ser annerledes ut, er problemet. Det er enkelt. Da kan vi lage grupper og kategorier. Skille vondt fra godt. Det gjør virkeligheten håndterbar.
De som leser bloggen har fått med seg at jeg er litt overdrevent opptatt av at man skal bruke korrekt tidspunkt for når bomben smalt i Oslo 22. juli. Dette er en viktig historisk hendelse, og da synes jeg man må få tidspunktet nøyaktig all den tid denne informasjonen foreligger.
Dagen etter terroraksjonen 22. juli her i Oslo skrev jeg i frustrasjon og sinne mot gjerningsmannen bloggposten «Jeg er sint!«, min mest populære bloggpost noensinne. I bloggposten listet jeg opp en rekke momenter som provoserte meg i forbindelse med terroraksjonen, og en av punktene lød slik:
Jeg blir sint på såkalte “synske” som later som om dere kan se inn i fremtiden, men som ikke en eneste gang er i stand til å se noe dere kan rapportere før det faktisk skjer. Det hjelper oss fryktelig lite at dere nå i ettertid vil hevde at dere så dette komme. Dere vet hvem dere er, enten dere har solgt bøker fylt av vrangforestillinger og løgner for millioner av kroner i dette landet, eller vunnet synskhetskonkurranser på TV. Over 100 menneskeliv er gått tapt, og dere inkompetente rasshøl av noen svindlere vil likevel påstå i ukene og årene som kommer at dere kan se inn i fremtiden. Hold for evig kjeft for faen.
Jeg hadde rett.
Tidligere i dag blogget jeg om astrologen Sol som mente å ha sett at noe spesielt ville skje denne tragiske fredagen. Hun så selvsagt ingenting før etter at det hadde skjedd, slik det alltid er med astrologiske spådommer.
Artikkelforfatteren har sett på de siste års rapporter om terror-situasjonen i Europa (eller mer presist EU) fra Europol, og laget noen grafer og tabeller som viser hvem som stod bak ulike terrorangrep i perioden 2006-2008. Tabellene og kildene finner du på nettsiden, men jeg gjengir en graf som viser summering for de tre årene her:
Europol konkluderer sin 2009-rapport slik:
Islamist terrorism is still perceived as being the biggest threat worldwide, despite the fact that the EU only faced one Islamist terrorist attack in 2008. This bomb attack took place in the UK.
[…]
Separatist terrorism remains the terrorism area which affects the EU most. This includes Basque separatist terrorism in Spain and France, and Corsican terrorism in France.
[…]
Past contacts between ETA and the FARC illustrate the fact that also separatist terrorist organizations seek cooperation partners outside the EU on the basis of common interests. In the UK, dissident Irish republican groups, principally the RIRA and the CIRA, and other paramilitary groups may continue to engage in crime and violence.
Her gjengir han resultatene fra en dansk undersøkelse:
Et overveldende flertall av den danske befolkningen tar klart avstand fra terror. Men i gruppen av muslimer er tallet ikke så høyt som i resten af befolkningen, melder Dansk Radio torsdag.
Spør man den ikke-muslimske delen av befolkningen sier 97 prosent at terror er uakseptabelt, men kun 82 prosent av muslimene tar klar avstand fra terror, viser en måling som Capacent har utført for DR Nyheter.
Resten av muslimene vil derimot ikke direkte ta avstand fra terror. Seks prosent er enig i at terror kan være akseptabelt, melder radiostasjonen.
Skremmende, ikke sant? Vel, det Simonsen ikke tar med er følgende nyansering av resultatet:
Terrorforsker Jørgen Staun fra Dansk Institut for Internationale Studier er dog knap så bekymret som ministeren.
– Det kan være, at dem, der er spurgt, har en anden opfattelse end det, man har her i landet af, hvad der er terror. Det kan være, de ikke synes, det er terror, men befrielseskamp, siger han til Radioavisen.
Ah, for en overskrift! Her får man inn de tre store hatgruppene i den vestlige verden i en og samme tittel: Muslimer, terrorister og de som er involvert i barnepornografi. Det må være enhver journalists våte drøm.
En rekke politiaksjoner i Storbritannia, Italia og Spania har avslørt forbindelser mellom planlagte terrorangrep og grov barnepornografi, skriver den britiske avisen The Times.
Etter aksjonene skal det ha blitt funnet kodede meldinger skjult i barnepornografiske bilder. Politiet tror at internettsider for pedofile blir brukt som en sikker måte for terrorister å kommunisere med hverandre.
Ifølge avisen har den britiske sikkerhetstjenesten kjent til at terrorister i økende grad har tatt i bruk denne kommunikasjonsformen.
For meg høres dette utrolig lite troverdig ut. Hvorfor vil noen som planlegger ulovlige handlinger (terroraksjoner) utveksle informasjon via et ulovlig forum som det åpenbart brukes store politiressurser fra alle vestlige land for å knuse? Ville det ikke være vesentlig mer fornuftig å utveksle meldinger via åpne, lovlig forum? Hvis meldingene uansett er kodet i bildene (og fortrinnsvis kryptert), skal det være totalt irrelevant om noen skulle oppdage meldingene, noe som likevel er lite sannsynlig om de rette forum benyttes.
Dagbladet og VG rapporterer at den britiske sikkerhetstjenesten MI5 har gått gjennom bakgrunnen til flere hundre kjente og antatte britiske ekstremister og terrorister og slår fast at
terrorister er en uensartet gruppe som ikke passer inn i noen demografisk profil, og som heller ikke følger samme vei til voldelig ekstremisme.
De konkluderer med at kun et fåtall er islamistiske fundamentalister, få er ulovlige innvandrere og folk med mentale sykdommer ikke er overrepresentert i forhold til befolkningen generelt. Terroristene er ikke mindre intelligent og har ofte høyere utdannelse enn gjennomsnittet, om enn med dårlig betalte jobber. Kun få av de som er født i storbritannina har vokst opp i strengt religiøse familier, og de fleste som har innvandret ble først radikalisert etter flere år i landet.
Deres etniske bakgrunn er ikke ensartet og MI5 slår derfor fast at
det er derfor ingen vits å legge hudfarge, etnisk bakgrunn eller nasjonalitet til grunn for eventuelle mistanker
The U.S terrorist watch list has hit one million names. I sure hope we’re giving our millionth terrorist a prize of some sort.
Who knew that a million people are terrorists. Why, there are only twice as many burglars in the U.S. And fifteen times more terrorists than arsonists.
Is this idiotic, or what?
Some people are saying fix it, but there seems to be no motivation to do so. I’m sure the career incentives aren’t aligned that way. You probably get promoted by putting people on the list. But taking someone off the list…if you’re wrong, no matter how remote that possibility is, you can probably lose your career. This is why in civilized societies we have a judicial system, to be an impartial arbiter between law enforcement and the accused. But that system doesn’t apply here.
Norge trenger en skikkelig terroraksjon. Situasjonen i dag er uutholdelig. Andre europeiske land som England og Spania har hatt sine terroraksjoner. I Danmark og Tyskland er terroraksjoner blitt avverget i siste liten. I Norge? Ingenting. Ikke så mye som en forbanna kinaputt har eksplodert i nærheten av statsministeren eller Mette-Marit.
Hva er galt med oss? Er vi kanskje ikke gode nok? Eller enda verre – er vi for gode? Har vi for mye respekt for Islam? Er vi rett og slett ikke i stand til å fucke opp stemningen hardt nok til at en muslimsk fundamentalist får nok og sprenger seg selv rett inn i en evigvarende orgie med toogsøtti jomfruer?
Vi er tross alt en moderne nasjon med mange potensielle mål. Vi har fly, tog, hurtigrute og busser som andre europeiske land. Vi har kraftstasjoner, telekommunikasjonssentraler og datasentre som ved hjelp av en turist med TNT-fetisj i undertøysavdelingen enkelt kan blåse til himmels og på den måten lamme hverdagen for titusenvis eller hundretusenvis av mennesker. Vi har kritiske fiberkabler som kan kuttes med et øksehugg, vannforsyninger som kan forgiftes med et lite glass av den rette kjemiske mikstur og stadige ansamlinger av store folkemasser som kan kverkes på et utall mer eller mindre kreative måter.
Den såkalte «kampen mot terror» er i all hovedsak en blanding av politisk populisme/feighet, og et politisk maktspill som utnyttes til sitt fulle for å fremme ulike nasjoners og grupperingers egeninteresser. Den blir dessverre ofte brukt som et skalkeskjul til å overvåke og diskriminere mennesker. Den såkalte «kampen mot terror» er et hysterisk, lite veloverveid og særdeles lite effektivt pengesluk som ikke hører hjemme i en moderne og opplyst verden.
Faren for å bli rammet av et terrorangrep er mikroskopiske. I USA dør det hvert år flere av drukning i sitt eget badekar enn det antall mennesker som dør som et resultat av terrorisme på verdensbasis. Selv om man tar med dødsfallene 11/9-2001, så har omtrent like mange amerikanere blitt drept av lynet, av uhell påført av hjortedyr eller av allergiske reaksjoner fra peanøtter, som av terroristhandlinger. Med unntak av 2001 så har bare noen få hundre mennesker på verdensbasis blitt drept av internasjonal terrorisme. Samtidig har flere titalls millioner mennesker blitt drept i bilulykker.
Vi lever i en tid preget av terrorfrykt. Gjennom stort sett meningsløse og ineffektive virkemidler blir vår frihet stadig mer begrenset på grunn av myndighetenes såkalte «kamp mot terror», en kamp som i tillegg til å innfri terroristenes hensikt ved å ødelegge vår frihet, også fører til både rasisme og økt statlig kontroll over individet.
Mine personlige synspunkter ble ytterligere styrket etter å ha lest A False Sense of Insecurity?, en avhandling skrevet av John Mueller fra Ohio State University. Her argumenterer Mueller for at terrorisme er en minimal trussel for menneskeheten og at skrekkvisjoner om eksempelvis biologisk eller kjemisk terror har liten rot i virkeligheten.
Jeg synes Muellers avhandling er så viktig at jeg har valgt å skrive et oversatt sammendrag for å fremheve det jeg mener er de viktigste punktene, men for all del, les originalen da den utdyper og underbygger argumentene. Husk også at teksten i alle hovedsak er basert på amerikanske forhold, men jeg mener likevel at de fleste poeng er svært relevante også i Europa og Norge.
Mueller starter med å oppsummere to ofte oversette aspekter ved terrorisme:
Men kampen for ytringsfrihet kan også misbrukes. I debatten om «lavgradig terrorisme», transpersoner, og Subjekt.no sitt redaksjonelle ansvar som har rast de siste ukene, er det fremsatt en del påstander som det er viktig å adressere.
Ytringsfrihet vs publiseringsrett
Danby Choi skrev for noen dager siden et tilsvar til min kritikk av Subjekt.no. Det var en interessant øvelse i å ikke ta til seg kritikk og å rasere stråmenn.
Subjekt-redaktøren er veldig opptatt av ytringsfrihet, noe han selvsagt skal være. Men retten til å få uttale seg i media eller å uttrykke seg på andre privateide plattformer er ikke beskyttet av ytringsfriheten. Det tror jeg også Choi er glad for, ellers ville det være umulig fungere som redaktør og fortsatt kunne sove om natten.
I en tidligere tekst fra 2019 hvor han redegjør for sin publisering av en transkritisk tekst ført i pennen av Tonje Gjevjon, skriver han:
I kjølvannet av min kontroversielle bloggpost etter det dødelige angrepet i Oslo for tre uker siden, har avisen Subjekt atter en gang forsøkt å posisjonere seg som ytringsfrihetens ridder. Det gjør de på en særdeles problematisk måte.
Subjekt og sjefredaktør Danby Choi har en litt «tenåringsopprørsk» ide om at alle ytringer er like mye verdt. En slags postmodernistisk tanke om at alt er like sant, og derfor har de en forpliktelse til å publisere «alt», uansett hvor tåpelig det er, så lenge det kan ha nyhetens interesse. For det kan jo hende at skribenten har et poeng, og det kan man bare finne ut gjennom debatt.
Sannheten avgjøres altså av antall «likes», «views» og at folk stemmer med lommeboken sin for å kjøpe et abonnement.
Men nei, slik er det jo ikke. Det finnes en hel del ting vi faktisk vet uten at vi trenger en ikke-faglig debatt om det. Og ved å ukritisk publisere desinformasjon styrker man ikke ytringsfriheten, man svekker den. Fordi ved å gjøre alt til et spørsmål om sterke meninger, ender vi opp med et relativistisk debattklima hvor vitenskap og fakta er underordnet.
George Gooding er igjen ute for å gi Ingeborg Senneset og meg skylden for at det har vært en markant nedgang i barnevaksinasjoner de siste to pandemiårene. Det er en interessant beskyldning, så la oss se om argumentene for det holder vann.
Strenge tiltak har medført at langt færre barn har fått gjennomført det ordinære vaksinasjonsprogrammet.
Ja, FN/WHO melder om en slik nedgang på rundt 5 prosentpoeng globalt fra 2019 til 2021. Men gjelder det Norge? Nei. Ser man på FHI sine statistikker for vaksinedekning finner man at det var like høy dekning i for barn i 2020 og 2021 som i 2019.
Ser vi på datagrunnlaget for WHO sin pressemelding, ser vi at Norge, og det meste av den vestlige verden, hadde svært høy vaksinedekning i 2021.
Administrerende direktør i UNESCO, Catherine Russell, uttaler:
While a pandemic hangover was expected last year as a result of COVID-19 disruptions and lockdowns, what we are seeing now is a continued decline. COVID-19 is not an excuse. We need immunization catch-ups for the missing millions or we will inevitably witness more outbreaks, more sick children and greater pressure on already strained health systems.
Kjetil Rolness har skrevet et svar på Facebook til min forrige bloggpost. Den er verdt å kommentere, fordi det dessverre er litt for mange blinde følgere som bare sluker hans påstander uten å faktisk sjekke eller tenke litt selv.
Han skriver:
Den utrettelige «faktasjekkeren» Gunnar Roland Tjomlid advarer nok en gang mot at jeg får slippe til i avisene med min «grumsete agenda». Denne gangen skriver han en hel avhandling om min lørdagsspalte i Aftenposten om islam og homofobi etter terrorangrepet i Oslo. Hovedanklage: Analysen er UNYANSERT.
Rolness mener altså det er uproblematisk å være unyansert i en så pass betent og kompleks debatt. Jeg er uenig. Det er nettopp nyanser man trenger, og man skulle tro også hans plattform Aftenposten mente det. Dessverre er aviser mindre opptatt av faktasjekking og redaksjonelt ansvar enn å publisere tekster som engasjerer og provoserer.
Hans kommentarartikkel bringer tross alt ingenting nytt til bordet, nettopp fordi han aktivt ignorerer nyansene for å lettere glede sitt faste publikum. Men er det Aftenpostens misjon å villede sine lesere med sleivete statistikkbruk og lettvinte analyser? Jeg håper da inderlig ikke det.
I kjølvannet av årets Pride-feiring, eller Pride-tragedie grunnet en antatt islamistisk terrorhandling mot det skeive miljøet i Oslo natt til 25. juni, har det vært mye fokus på holdninger til homofili innen islam. Og med rette. Islam er en religion med en høy andel troende som har et svært negativt syn på homofili. Det er et problem.
Sosiolog og skribent Kjetil Rolness var raskt på ballen etter terrorangrepet med å fokusere på hvor problematisk syn på homofili muslimer gjerne har. I Aftenposten den 2. juli skrev han en tekst hvor han stilte spørsmålet: «Hvordan ser muslimer på homofili?»
I kommentaren sin peker han på reelle problemer med homofobi innen islam. Men han cherry-picker data og unnlater å inkludere tall som gjør bildet vesentlig mer nyansert – og komplekst. Derfor er det verdt å bruke litt tid på å se det store bildet, og om det skremselsbildet han som vanlig tegner rundt ikke-vestlige innvandrere er så ensidig som han vil ha det til.
Dødsstraff for homofili
Rolness legger frem noen tall om islam og holdninger til homofili som virker avskrekkende. Han skriver:
Rådgiver i Civita, Eirik Løkke, hadde nylig en tekst på trykk i avisen Vårt Land med tittelen «Liberal ytringskultur er viktig – også for minoriteter». Denne teksten eksemplifiserer hva som svikter i denne debatten, og hvorfor den privilegerte arroganse som Løkke representerer er så uheldig.
Løkkes tekst starter med å sitere den tyske filosofen Jürgen Habermas sin fine ide om «kraften i det bedre argument» og en åpen debatt. Men han skriver videre at han har «de siste årene observert en økende tendens til at man, fremfor å argumentere mot innholdet i debattinnlegg man er uenig i, snarere argumenterer for at innlegget aldri burde vært publisert.»
Dette synet karakteriserer han som «woke» og mener at det begrenser ytringsrommet. Han viser deretter til undersøkelser fra USA og Storbritannia som viser at veldig mange er redde for å ytre meningen sin. Og videre at over halvparten av de spurte i UNG2022-rapporten til Opinion sier at «de ikke lenger kan si det de mener som følge av at samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt.»
Løkke karakteriserer dette som tegn på en kansellerings-kultur.
Min bloggpost om terrorhandlingen i Oslo 25. juni skapte furore. Den er blitt lest over 30.000 ganger og delt over 8000 ganger på Facebook, og reaksjonene var særdeles splittet. Det har både vært en storm av kritikk fra folk som mente det jeg skrev var skivebom, samtidig som det har vært en tilsvarende flom av positive tilbakemeldinger.
I sistnevnte grupper har det vært veldig mange skeive, transpersoner eller foreldre til barn med kjønnsinkongruens, samt aktive støttespillere av disse gruppene, som har takket meg for at jeg har sagt noe de selv har tenkt på lenge. Det betyr mye for meg.
Og mens noen tror at bloggposten min var en spontant reaksjon på terrorhandlingen, så var den bare en konkretisering av noe jeg også har tenkt på lenge, og har snakket om i podcaster mange uker før dette skjedde.
Er moderate ytringer farlige?
Kjernen i kritikken mot meg har handlet om min påstand om at selv moderate ytringer kan bidra til hatkriminalitet. La meg utdype hva jeg mener med det og hvorfor reaksjonene på min bloggpost ser ut til å springe ut fra en skummel naivitet rundt hvordan disse debattene foregår.
Susanne Heart, fylkespolitiker for MDG i Rogaland, er på banen igjen. I den grad et jorde kan kalles en bane. Denne gang hevder hun at det nye koronaviruset egentlig ikke er nytt, fordi, basert på hennes særdeles tvilsomme kilder som med påstander som ble tilbakevist for allerede 18 måneder siden, så ble viruset og behandling mot viruset patentert mange år før pandemien startet. Dette er selvsagt feil. Pinlig feil.
I en ny bloggpost stilet som et brev til NRK begynner Heart slik:
Den 9. juli ble Dr. David Martin intervjuet av advokat Dr Reiner Fuellmich i den 60. høringen i Det internasjonale koronautvalget. Dr. Martin er en internasjonalt anerkjent ekspert på patenter; brukt av både myndigheter, banker og forsikringsselskaper. Det som fremkommer i høringen, summerer gjennomgangen av rundt 4000 patenter i forbindelse med koronavirus. I korte trekk vises det til at SARS-CoV-2 ikke er nytt i 2019/2020, men derimot ble laget og patentert lenge før 2019. Det hevdes at det finnes rundt 120 patenter som beviser dette.
Jeg kan gjøre denne bloggposten veldig kort med å enkelt og greit påpeke at disse patentene omhandler SARS-CoV. Ikke SARS-CoV-2. Det er altså patenter på virus og behandling mot det opprinnelige SARS-viruset som man oppdaget i 2003. Ikke det nye SARS-CoV-2 som førte til pandemien som startet i slutten av 2019.
Jeg fikk et tips om denne teksten som visstnok har sitt opphav hos Steigan, men som jeg ser mange har delt som ren copy/paste i ulike poster i sosiale medier. Det er en liste med spørsmål rundt smitteverntiltak og covid-19, og jeg tenkte derfor jeg ville forsøke å svare så godt jeg kan ut fra den informasjonen jeg har funnet.
Det varierer litt hvem spørsmålene er rettet til i ulike versjoner av teksten. I den versjonen jeg fikk tilsendt er spørsmålene rettet til Faktisk.no (som om det var én person), så jeg mistenker at opphavet er noe helt annet, men at ulike mennesker som deler spørsmålene bare erstatter mottaker med det som passer dem.
Spørsmålene er også ganske nye da de omtaler pandemien som å ha vart i over 6 måneder, og jeg helst finner dem postet fra slutten av oktober, så det er ikke noe unnskyldning for spørsmålsstiller at informasjonen som etterspørres ikke var kjent da spørsmålene ble skrevet.
Det starter slik:
Jeg har noen spørsmål til FAKTISK…Kan du forklare meg dette?
OK, jeg er ikke faktisk.no (jeg har tross alt gjort denne faktasjekkingsjobben i 15 år helt gratis), men la meg se litt på spørsmålene og om det finnes gode svar.
Jeg kom i går over en tekst skrevet av Camara Lundestad Joof i Dagbladet: Som barn ble jeg ikke vaksinert. Det er en god tekst som du burde lese, og nå som en vaksine mot SARS-CoV-2 forhåpentligvis ikke er så alt for mange måneder unna, er en diskusjon om obligatorisk vaksinering spesielt viktig.
I teksten får vi høre om hvordan det var for Joof å oppdage i 6. klasse at hun ikke hadde fått sine barnevaksiner som de aller fleste barn heldigvis får. Hennes mor er åpenbart ikke noen fan av vaksiner, og først i en alder av 28 år fikk hun endelig sine barnevaksiner.
La meg starte med å kommentere deler av teksten hennes, før jeg går over i en mer generell drøfting av spørsmålet om obligatorisk vaksinering.
Vi lever i en tid preget av terrorfrykt. Gjennom stort sett meningsløse og ineffektive virkemidler blir vår frihet stadig mer begrenset på grunn av myndighetenes såkalte «kamp mot terror», en kamp som i tillegg til å innfri terroristenes hensikt ved å ødelegge vår frihet, også fører til både rasisme og økt statlig kontroll over individet.
6 kommentarer