Kategori: <span>Arkiv</span>

En bekymret far skriver i et leserinnlegg i Aftenposten at hans datter på 12 får flere seksuelle henvendelser i uken via MSN, og politiet gjør ingenting.

Min datter på 12 år er på nettet. Og prater med klassekompiser på Facebook, der det er 13-årsgrense. Eller på MSN. Der min datter ikke én, ikke to, men tre ganger er blitt kontaktet av menn mellom 20 og 50 år. Tre ganger ukentlig, altså! Av menn som vil ha virtuell sex med henne, selv om profilen hennes klart sier at hun er 12 år gammel.

La meg først si at det ikke er akseptabelt at voksne menn oppsøker så unge jenter med den hensikt å få dem til å utføre seksuelle handlinger på webcam eller møte dem i det vanskelige rommet som kalles den virkelige verden.

Men jeg stusser likevel på denne farens bekymring. Seksuelle henvendelser via MSN? MSN er da ikke en åpen chattekanal hvor hvem som helst kan kontakte hans datter. På MSN legger man selv til de menneskene man ønsker å kommunisere med. Hvis hans datter plages av menn som vil snakke om sex på MSN, må hun selv ha lagt dem til der. Frivillig.

Og dette er et viktig poeng, fordi det er så alt for vanlig å beskrive internett som et sted hvor man har null kontroll, og overgripere kan om ønskelig krype gjennom bredbåndet (hvis det er bredt nok), ut gjennom skjermen, og forgripe seg på våre små uskyldige barn som sitter maktesløse bak sitt tastatur. Men slik er det ikke. Det krever en aktiv deltakelse av barnet selv. Hvis noen har plaget kronikkforfatterens datter på MSN, er det altså hun selv som har lagt til rette for at de skal kunne gjøre det.

Hvordan kan dette ha seg? Kan det hende, gud forby, at jenta faktisk synes det er spennende å prate om sex? At en gryende pubertet vekker nysgjerrigheten for dette spennende tema som får det til å krible litt rundtomkring når hun snakker om det? Kan det hende at det å oppleve at voksne menn finner henne attraktiv og spennende gir henne et kick? Noe som hun ikke kan finne andre steder, og noe hun føler hun kan utforske trygt på nettet heller enn på fest med tafsende, uvitende skolekamerater?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

Både VG og Dagbladet kjørte i går saken om den «pedofile» britiske mannen som hadde forgrepet seg på hundrevis av ungjenter ved å lure dem med falske Facebook-profiler de siste årene.

Dagbladet skriver:

Postmannen Michael Williams (28) er tiltalt for flere grove overgrep i England, og i dag kjente han seg skyldig på 27 tiltalepunkter. Williams ba også Truro Crown Court om å se på 460 andre tilfeller der han har vært i kontakt med barn og unge over internett, melder Telegraph.

Og dette må virkelig være en grusom mann, for bare hør hva Dagbladet skriver om skumlingen:

Williams ble tatt i en politiaksjon for ti år siden da han sammen med en kamerat planla å bortføre og drepe minst åtte unge jenter. Politiet avslørte planene etter en 18 måneder lang undercover-operasjon. Williams, 19 år på den tiden, hadde plottet ut huler han planla å skjule likene i.

Jupp, klassisk pedofil. De vil ikke annet enn å myrde småjenter. Her pusher Dagbladet denne karakteristikken av pedofile atter en gang. Men, det er noe som skurrer. Ingen andre aviser, hverken engelske eller norske, nevner dette aspektet ved saken. Kan det ha noe å gjøre med at den mord-planleggende Michael Williams som Dagbladet i sin journalistiske research (les: et googlesøk på navn og litt skumlesing) kobler til saken er en helt annen person? Leser man artikkelen fra The Independent som Dagbladet selv lenker til som referanse, ser man at den Michael Williams som er omtalt i den gamle saken var 49 år gammel i år 2000. Han er altså 59 år gammel nå, mens postmannen Michael Williams er 28 år!

Melding til Dagbladet-journalist Jørgen M. Gilbrant: Navn er ikke unike identifikatorer for mennesker! Man må ikke være den skarpeste skribent i redaksjonen for å anta at opptil flere mennesker i England kan hete noe så ordinært som Michael Williams.

Hovedvinklingen til de fleste aviser er likevel at om man bare hadde hatt en varslingsknapp på Facebook, så kunne disse overgrep vært avverget:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

Jeg har blitt kraftig provosert av overskriftene som har florert i flere nettaviser de siste dagene:

Skjermbilde 2010-05-21 kl. 17.34.48.png

Skjermbilde 2010-05-21 kl. 17.35.46.png

Skjermbilde 2010-05-21 kl. 17.36.19.png

Alle avisene får det til å høres ut som en pedofil er siktet for å ha drept to småbarn. For som vi alle vet så er det ingenting pedofile liker bedre enn å drepe småbarn. Det er derfor vi kaller dem pedofile. Fordi de dreper småbarn over en lav sko.

Eller kanskje ikke.

Leser man saken ser man at det er moren til barna som har drept dem. Den pedofile mannen er visstnok barnas far, og har ingen direkte sammenheng med drapene å gjøre:

Ifølge Sky News var det kvinnen selv som tilkalte politiet og ambulanse, og kilder i Spania opplyser til fjernsynsstasjonen at hun i avhør har tilstått å ha drept barna med plastposer.

Motivet for drapene skal være at hun fryktet at myndighetene ville ta barna fra henne etter pågripelsen av Smith.

Barnefaren er derimot siktet (ikke dømt) for seksuelle overgrep mot andre barn, men har overhodet ingenting med drapene av sine egne barn å gjøre. Men det er klart at en overskrift hvor man kobler barnedrap med pedofili selger bedre enn det noe mer kjedelige faktum at en mor drepte sine egne barn. Vi husker jo alle Madeleine-saken hvor gjerningspersonen ennå ikke er identifisert, men hvor svært mange ynder å tro at en pedofil selvsagt må stå bak. For hvem andre enn pedofile kan vel være så onde?

Avisene kan hevde å ha sitt på det rene ved at de faktisk aldri sier direkte at den «pedofile» mannen (som så vidt jeg vet ikke har fått noen pedofil diagnose, men bare er siktet for overgrep/blotting mot barn under 16 år) har drept barna, men det er likevel ingen tvil om at de benytter den diffuse forumleringen bevisst i håp om å fenge lesere. Og overskriftene følges opp med en ingress som går enda lenger i å antyde at den pedofile mannen er morderen. Først mot slutten av artiklene avklares det at det faktisk er moren selv som har innrømmet å ha drept sine barn.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Samfunn og verden Seksualitet

Jeg klarer ikke dy meg fra å litt kjapt kommentere en påstand fra NRK sine nettsider i nyheten «Får ikke tatt overgriperne«. Her skriver de:

I fjor kom det inn 3005 henvendelser fra barn og foreldre til Kripos. Nesten 1800 av dem gjaldt seksuell utnytting av barn.

Økningen på nesten tusen henvendelser de siste to årene skyldes hovedsakelig ”rød knapp”, som gjør det lettere å henvende seg til Kripos.

I følge Kripos sine tall fikk de hele 4174 tips i 2004 da de åpnet sitt tipsmottak. Det gikk deretter kraftig ned, men begynte så å stige igjen. I 2007 fikk de 2393 tips. I 2008 økte antall tips til 2735, mens det altså var 3005 i 2009.

Skjermbilde 2010-04-21 kl. 00.52.01.png

Økningen er altså på 612 tips i løpet av to år, ikke tusen, som NRK hevder. I tillegg ble ikke den røde knappen lansert før september 2008, midt i en trend som allerede var stigende, så den reelle effekten av Den Røde Knappen er altså helt marginal.

Antall tips er heller ikke korrigert mot en økning i antall unge nettbrukere i samme periode. I følge SSB sine tall brukte 43 prosent av barn i alderen 9-12 år internett en gjennomsnittsdag i 2006. I aldersgruppen 13-15 år var tilsvarende tall 73 prosent. I 2008 er tallene henholdsvis 65 og 84 prosent. Det alene borger for en merkbar økning i antall brukere og mest sannsynlig dermed også i antall tips. En kanskje 5-10 prosents økning i antall brukere, samt en befolkningsvekst på rundt 2 prosent i samme periode, vil alene bidra til 2-300 nye tips uten at det har vært noen relativ økning i tipsmengde overhodet.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dagbladet melder i dag at professor Susanne Knudsen ved Høgskolen i Vestfold har vurdert bilder av lettkledde ungdommer på nettstedet deiligst.no og konkluderer med at dette ikke kan kalles pornografi.

960x.jpg

– Dette er ikke «pornografisering». Bildene er seksualiserte, men ungdommene viser ikke frem kjønnsorganer og de opptrer alene på bildene. Derfor mener jeg man ikke kan kalle denne formen for selvrepresentasjon for pornografi, sier Knudsen.

Det hun faktisk sier er at dette ikke kan kalles barnepornografi. Barnepornografi er definert som seksualiserte fremstillinger av barn som er eller fremstår som under 18 år. Men hvis hun mener at bildene på deiligst.no, som i høyeste grad er seksualiserte fremstillinger av barn under 18 år, ikke er pornografi, underbygger hun mitt argument om at barnepornobegrepet må redefineres.

Litt bakgrunnsinformasjon. Barnepornografi finnes i flere ulike alvorlighetsgrader, og spørsmålet er i hvilken grad det mildeste materialet som i dag klassifiseres som barneporno faktisk burde legaliseres. COPINE laget mot slutten av nittitallet en klassifisering av barneporno delt i 10 alvorlighetsgrader:

Les resten av denne bloggposten »

1 Indicative Non-erotic and non-sexualised pictures showing children in their underwear, swimming costumes from either commercial sources or family albums. Pictures of children playing in normal settings, in which the context or organisation of pictures by the collector indicates inappropriateness.
2 Nudist Pictures of naked or semi-naked children in appropriate nudist settings, and from legitimate sources.
3 Erotica Surreptitiously taken photographs of children in play areas or other safe environments showing either underwear or varying degrees of nakedness.
4 Posing Deliberately posed pictures of children fully clothed, partially clothed or naked (where the amount,context and organisation suggests sexual interest).
5 Erotic Posing Deliberately posed pictures of fully, partially clothed or naked children in sexualised or provocative poses.
6 Explicit Erotic Posing Pictures emphasising genital areas, where the child is either naked, partially clothed or fully clothed.
7 Explicit Sexual Activity Pictures that depict touching, mutual and self-masturbation, oral sex and intercourse by a child, not involving an adult.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

EU presenterte for noen dager siden et forslag til regler i kampen mot barnepornografi og seksuelt misbruk av barn.

The European Commission today proposed new rules obliging EU countries to impose more severe punishment on those who sexually abuse children. The proposal also calls for criminal prosecution of activities like ‘grooming’ (befriending children with the intention of sexually abusing them) and «sex tourism», even if the child abuse has taken place outside the EU. The Commission also wants more to be done to prevent these offences and to protect the victims. It particularly wants to make sure that offenders can get tailor-made treatment so that they don’t abuse again.

Pressemeldingen kan leses i sin helhet her. Og den er fullstendig hårreisende. Nesten hver eneste setning er en grov overforenkling og forvrengning av virkeligheten.

Definisjoner

Pressemeldingen starter med noen tilsynelatende definisjoner av begrepene som brukes. Problemet er bare at de såkalte definisjonene i praksis er grovt villedende.

«Child sexual abuse» means children being subjected to horrendous crimes that leave deep scars for their whole lives.

Dette kan man lese på to måter. I dagligspråket er dette en tautologi (sirkulær definisjon), fordi hvis et barn involveres i seksuelle handlinger uten å ta skade av det, så er det ikke lenger et overgrep (abuse) i folks ordinære oppfatning av ordet. For å være et overgrep må det innebære en krenkelse av «offeret». Hvis en 14 år gammel gutt har sex med sin 19 år gamle kjæreste, så vil gutten neppe oppleve dette som en krenkelse eller et overgrep.

Den andre måten å lese begrepet «child sexual abuse» er den juridiske definisjonen. Rent juridisk er enhver seksuell handling mot en person under 16 år (i Norge) et seksuelt overgrep. Er personene noenlunde jevnaldrende kan man velge å se bort fra lovbruddet, men er den eldre part 4-5 år eldre, er det altså et overgrep uansett frivillighet og «offerets» opplevelse av handlingen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

I sommer skrev jeg en bloggpost som skapte en del reaksjoner, se Loven er ikke lik for alle – fjern rasismeparagrafen!. Et av poengene i bloggposten var at Knut Storberget gikk ut og varslet en endring i Straffeloven som ville medføre at hatvold i fremtiden skulle straffes hardere enn annen type vold. Vanlig vold. Den type vold som ikke gjør fullt så vondt som den volden man opplever hvis man er homofil og dermed litt sartere enn andre.

Argumentasjonen bak denne lovendringen er at det skal bidra til å beskytte spesielt utsatte grupper mot hatmotivert vold. Så hvis noen banker meg opp fordi de hater meg som person, så skal det straffes litt mindre enn om de banket meg opp fordi de trodde jeg var homofil. Forstå det den som kan. Som offer ville jeg føle det som en krenkelse.

Tidligere forskning tydet på at unge norske homofile og lesbiske var spesielt utsatt for vold, og for et par år siden ble dette slått stort opp i mange aviser. Se f.eks. Aftenposten, Dagsavisen og Nettavisen. Nå kritiseres denne undersøkelsen for metodiske svakheter, og en ny og bedre undersøkelse viser at homofile og lesbiske ungdommer slettes ikke er mer utsatt for grov vold enn andre ungdommer (les rapporten her (pdf)).

Så hva da med dette lovforslaget om hatvold som nå skal tre i kraft i 2010? Hvis det ikke finnes empiri som tilsier at unge homofile og lesbiske er spesielt utsatt, hvorfor skal de da ha spesielt vern? Er loven utdatert allerede før den har trådt i kraft? Er den basert på helt feilaktige premisser og som resultat av press fra interessegrupper heller enn solid forskning? Denne loven også?

(Undersøkelser fra utlandet tyder på at homofile og lesbiske virkelig er mer utsatt for vold enn andre, men vi har altså ingen dokumentasjon på at dette er tilfelle her i Norge, og derfor virker det rart å innføre en lovendring basert på en hypotese.)

Men lovendringen har etter mitt syn flere problemer. Hensikten er altså å gi ekstra vern til utsatte grupper. Men hvem er så disse utsatte gruppene?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Mange nettaviser har i dag gjengitt, helt ukritisk, en pressemelding med utspring i en FN-rapport om barneporno på Internett. Se f.eks. dagbladet.no, adressa.no og vg.no. Rapporten er egentlig fra juli, men dukket først opp i nyhetene i går.

Se f.eks. hva VG skriver:

750.000 personer sitter konstant på internett på jakt etter barneporno eller barn de kan kontakte. Nå slår FN alarm.

– 750.000 potensielle overgripere er på nett til enhver tid, advarer Najat Maala, FNs spesialrapportør for barneprostitusjon og barneporno.

Ifølge Maala blir 200 nye bilder publisert hver eneste dag. FN-rapporten anslår at industrien omsetter for svimlende 140 milliarder i året.

[…]

Hvor mange barn som er ofre er vanskelig å fastslå, men ifølge FN dreier det som et sted mellom 10 og 100.000 barn.

Hva er så problemet med rapporten? Vel, alle tall den legger frem er komplett fiktive uten noen relle kilder i det hele tatt! Dette følger god tradisjon når det gjelder rapporter om barneporno. Man har liten kunnskap, og derfor dikter man opp tall som virker skremmende og sørger for at interesseorganisasjonene lettere får tildelt midler til å fortsette sitt arbeid. De oppblåste tallene gjør det også lettere for myndighetene å få aksept for ulike former for inngrep i nettbrukeres privatliv og ytringsfrihet.

La oss først se hvordan rapporten definerer barneporno:

[…] child pornography shall include pornographic material that visually depicts a minor engaged in sexually explicit conduct. The same article defines the term “minor” as including all persons under 18 years of age (para. 3).

Men hva er «sexually explicit conduct»? La oss se hva rapporten sier (mine uthevinger):

29. The term “sexually explicit conduct” covers not only images depicting children engaged in sexual activities with other children or with adults, or hard-core pornography, but also lewdly depicting naked children with an emphasis on sexualizing the child (soft-core pornography).

30. Pursuant to the Convention on Cybercrime, material that visually depicts “a person appearing to be a minor engaged in sexually explicit conduct” (art. 9, para. 2 (b)) is likewise considered to be child pornography and, therefore, to be illegal.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Blogger IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

epic_pedobear_costume.jpgStakkars, dumme James Daniel.

I 2006 begynte mannen å chatte med Amanda_13 på nettet. De chattet bl.a. om sex og etter en tid fikk James overtalt Amanda_13 til å møte ham i en park i Valparaiso, Indiana, for å ha sex. Han var veldig opptatt av at de måtte bruke kondom, og at hun skulle ha med seg dette. Da han møtte opp i parken, viste det seg at Amanda_13 var en politimann, og han ble arrestert for å ha «groomet» en mindreårig til å ha sex.

Secret Service beslagla hans datautstyr, og ved en gjennomgang av loggene fant de to andre saker hvor han hadde chattet med mindreårige. Han hadde ikke møtt noen av disse, kun pratet med dem om sex. Den ene chattepartneren var daisy13_Indiana.

Etter at James var blitt dømt for saken med Amanda_13 oppdaget politet at daisy13_Indiana også var en politimann som jobbet for den samme Secret Service-operasjonen som den falske Amanda_13. James hadde altså chattet med to politimenn som begge utga seg for å være mindreårige jenter for å prøve å fange overgripere.

James’ advokat anket dermed saken hans på grunnlag av at han mente informasjonen om daisy13_Indiana var blitt holdt tilbake av politiet og kunne ha bevist at James var et offer for en lokkedue-taktikk som påvirket hans forsett. Og så kommer det virkelig absurde. Da dommerpanelet som skulle vurdere ankesaken gikk gjennom saken på nytt, oppdaget de at den tredje jenta han hadde chattet med, blonddt, var kjent fra en tidligere sak. Blonddt var nemlig også en politimann i samme lokkedue-operasjon!

Selv med denne informasjonen for hånd, ble anken forkastet, og James’ dom på 17,5 år i fengsel ble opprettholdt. Etter løslatelse vil han være registrert som seksualforbryter resten av livet, og være under konstant overvåking.

Denne straffen, som er strengere enn for mange mordsaker, fikk han altså for å ha chattet med tre voksne politimenn som alle utga seg for å være ungjenter med den hensikt å føre «potensielle overgripere» bak lyset. De fant ingen logger på mannens datamaskin som viste at han hadde chattet med noen andre mindreårige enn disse tre «jentene».

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

the_fifth_element___milla_jovovich.jpgVia Twitter ble jeg i dag oppmerksom på en artikkel jeg vil anbefale alle å lese fra bloggen PRO-PORN ACTIVISM:

Child Porn Menace as Propaganda Tool

Innledningen oppsummerer temaet bra:

A favorite trick of the censors in this country is to blur the lines between protected speech, in the form of adult erotica on the one hand, with patently illegal material, in the form of child pornography on the other, by mixing the two at every opportunity.

Artikkelen er skrevet av Lawrence Walters, en jurist med ytringsfrihet, sensur og andre «First Amendment»-temaer som sin spesialitet.

Jeg bet meg spesielt merke i følgende par avsnitt (min utheving):

Nonetheless, despite such a presumption, just about anybody involved in the commercial production or distribution of adult material can be prosecuted for obscenity. That is one of the (many) reasons the obscenity laws are unfair, unconstitutional and inhumane in modern society. There is no fair warning as to what material might result in serious felony charges, with implications and innuendo of child pornography to boot. Denitto’s felony obscenity case remains pending, and no proof of child pornography ever came to light.

Law enforcement and prosecutors know that as soon as the specter of child pornography is raised, the defendant loses public sympathy, support of friends, and jury appeal. So they try to throw it in any time they can.

Problemet slik det er fremstilt her er nok mer utbredt i USA enn i Europa og Norge. Men vi har et parallellt problem når det kommer til barneporno, fordi heller ikke her vet vi nøyaktig hva som kan karakteriseres som barneporno før en dommer har gjort opp sin mening. Problemet ligger i lovtekstens definisjon av «barn», hvor de skriver (min utheving):

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Det betyr at en vanlig pornosurfende norsk mann aldri helt kan vite om det materialet han ser på er ulovlig eller ikke. Det kommer helt an på øyet som ser og hvilken hensikt man ønsker å tillegge den siktede. Dette er, som Walters skriver ovenfor, urettferdig og inhumant. Og mens man venter på dommerens kjennelse, mister man jobb, venner, familie og i praksis sitt liv.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Blogger IT/Internett Personlig Politikk Seksualitet

Sånt som dette gjør at jeg får lyst til å stemme Venstre i september…
fabianvoldtektsfm.jpg

Arkiv Personlig Politikk Seksualitet

usb_panic_1.pngNettstedet Teknofil.no melder i dag at Kripos sin lille røde er flittig brukt:

– Tjenesten blir helt klart brukt. I første kvartal i 2009 var 88 0000 personer innom våre tipssider og vi fikk inn 872 tips. Av disse handlet 465 seg om seksuell utnytting av barn, 161 om rasistiske ytringer og 67 om menneskehandel. Kripos mottok også 179 spørsmål av generell karakter knyttet til internettrelatert atferd, forteller informasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully til Teknofil.

Den Røde Knappen ble lansert 3. september 2008, og frem til 1. mai 2009 hadde Kripos mottatt totalt 2335 tips. I snitt gir dette i underkant av 300 tips hver måned, eller 10 tips hver dag.

Hvis dette fortsetter vil man nå rundt 3500 tips i løpet av 2009. Da Kripos åpnet sitt tipsmottak i 2004 fikk de inn hele 4000 tips. Det var fire år før Den Røde Knappen ble lansert. De to påfølgende år gikk tipstallet drastisk ned, men i 2007 gikk det kraftig opp igjen og Kripos mottok 2270 tips. Fortsatt uten noen Rød Knapp. I 2008 økte tallet enda mer, i følge Kripos, uten at de sier noe om hvor høyt tallet var før Den Røde Knappen ble lansert. Med andre ord har neppe Den Røde Knappen medført så mange flere nye tips. Kripos skiller ikke på hvilke tips som i dag kommer via et trykk på Den Røde Knappen, og hvilke som kommer etter at folk har besøkt tips.kripos.no via andre omveier. Dermed er det umulig å si hvor stor effekt Den Røde Knappen har hatt på besøksmengden til tipssentralen. Men når Kripos uttaler seg i media snakker de som om ALLE besøk kommer på grunn av Den Røde Knappen. Det er åpenbart svært viktig for dem å gi inntrykk av at dette har vært et vellykket og viktig tiltak i deres kamp for å gi en illusjon av at barn beskyttes mot «internettovergripere».

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

Lovene som omhandler barn og seksualitet i dette landet blir stadig strengere og er etter mitt syn i flere tilfeller direkte absurde. Likevel er vi fortsatt liberale i forhold til et land som USA. Men vi nærmer oss stadig deres ekstreme hykleri, noe utkastet til ny straffelov med all tydelighet viser. Når denne snart vedtas vil enhver seksuell omgang mellom to kjærester hvor den ene part er yngre enn 14 år og den andre er noen år eldre, defineres som voldtekt og straffes deretter.

Og hvis du tror jeg er overdrevent hysterisk, bør du lytte til dette foredraget av Judith Levine hvor hun forteller om situasjonen i USA i dag, hvor tusenvis av unge får sine liv ødelagt av rettsvesenet fordi de har eksperimentert seksuelt i sin barndom/ungdom:

Judith Levine – Kids, Sex & the State

Lytt til foredraget direkte på nettsiden eller last ned lydfilen og sleng den inn på din mobiltelefon eller mp3-spiller for å lytte til mens du går til jobb eller løper en tur.

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

En leser av bloggen gjorde meg oppmerksom på følgende fascinerende fenomen hva gjelder lovverket omkring barneporno. La meg først minne deg på hva straffelovens paragraf 204a sier (min utheving):

Den som
a) produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
b) befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som
c) forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 204 annet ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Tenk deg at en jente på 16 år tar et bilde av seg selv hvor hun er naken og beføler seg selv, og sender dette på mail til sin 17 år gamle kjæreste. Dette er i følge loven helt greit ettersom de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling og bilde tas helt frivillig.

Gutten lagrer dette bildet på sin eksterne harddisk og glemmer med tiden bort hele bildet. Tiden går og gutten og jentas veier skilles. Fem år senere får gutten, som nå er mann, politiet på døra i forbindelse med en narkotikasak han er mistenkt for, hvor de også tar med seg datautstyret hans for å sikre seg bevismateriale. På den eksterne harddisken finner de tilfeldigvis bildet av den nakne 16 år gamle jenta, og mannen siktes derfor for besittelse av «materiale som dokumenterer overgrep mot barn«, også kjent som barneporno.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Medietilsynet har sendt en bekymringsmelding til Justis- og politidepartementet:

I et brev til Justis- og politidepartementet uttrykker tilsynet bekymring knyttet til henleggelse av saker med fremstillinger som seksualiserer barn.

Siden høsten 2006 har Medietilsynet anmeldt ulike videogramdistributører for antatte brudd på Straffelovens paragraf 204a som gjelder framstillinger som seksualiserer barn.

Sakene gjelder forsøk på å registrere og omsette filmer med seksuelt eller pornografisk innhold, og hvor aktører som skildres i filmene tydelig framstår som sunderårige pga. utseende, kroppslig utvikling, adferd og/eller klesdrakt, eller er framstilt som barn ved hjelp av animasjon. Enkelte scener/kapitler i filmene skildrer overgrepsituasjoner med unge jenter og betydelig eldre menn.

Sakene det gjelder har, uten unntak, blitt henlagt av politiet.

Dette gjelder altså IKKE saker som omhandler overgrep mot barn. Det handler derimot om saker som omhandler overgrep mot seksualmoralen til en gruppe mennesker som ikke orker tanken på at sex mellom en voksen og en 17-åring kan være fint og godt for begge parter.

Men tidligere justisminister Odd Einar Dørum er likevel bekymret:

–Jeg frykter at dette henger sammen med konflikten mellom politiet og Regjeringen. Det er ille hvis striden i politiet fører til at personer som står bak barneporno, går fri, sier Dørum.

Som står bak barneporno? Ja, den juridiske definisjonen av barneporno kanskje, men dette dreier seg ikke om mennesker som på noe som helst vis har forgrepet seg mot barn.

Dette er et direkte angrep på ytringsfriheten. Straffelovens §204a fratar voksne mennesker retten til å tenke hva de selv ønsker! Hvis jeg ønsker å se noen leve ut, gjennom skuespill, en fantasi om noe som er strengt ulovlig, så vil jeg ha min fulle rett til det. Jeg vil ikke at myndighetene skal bestemme hva jeg kan og ikke kan tenke eller tenne seksuelt på. Hvis en kvinne tenner på fantasien om å bli voldtatt, og ønsker å se sexscener på film hvor dette spilles ut fiktivt, så skal hun sin fulle rett til det, selv om voldtekt både er forkastelig og strengt ulovlig i praksis. Filmer som skildrer fiktive mord, bankran og grov vold omsettes helt lovlig hver dag. Det samme må gjelde fantasien om sex med barn uansett alder, så lenge ingen mindreårige barn involveres i produksjonen av dette materialet.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Denne saken opprører meg:

Mannen trodde at han chattet med en 12-åring. Derimot onanerte han foran web-kameraet til Kripos, og ble i retten dømt til 90 dagers fengsel.

Episoden skjedde i august for snart to år siden. Sogningen logget seg på chat.no og tok der kontakt med «pernille12». De to utvekslet e-post adresser og fortsatte chattingen via msn.

Ifølge dommen hadde meldingene fra den 48 år gamle mannen en klart seksuell karakter, skriver Bergens Tidende.

Politimannen som skjulte seg bak «pernille12» gav 48-åringen inntrykk av at han var 12 år. Sogningen skal ha tvilt på om dette var tilfelle, og da spurte han om «pernille12» var homse. Det avkreftet politimannen.

En mann er altså her dømt for en handling han ikke har begått. Han har ikke chattet med en 12 år gammel jente, men er likevel dømt for dette.

Problemet med å bruke «agn» for å ta denne type mennesker, er at en voksen politimann som utgir seg for å være en 12 år gammel jente, tillegger den unge jenta en oppførsel som ikke nødvendigvis er reell. Hvis mannen hadde kommet i kontakt med en virkelighetens «pernille12», ville hun kanskje ha avvist samtalen omgående. Hadde hun videreført chatten etter de første seksuelle signaler, vil hun kanskje ikke ha chattet på en måte som fenget mannens videre interesse. En voksen politimann som derimot konstruerer en karikatur av en 12 år gammel jente som passer nøyaktig inn i fantasien til denne mannen, vil derimot naturlig nok «stimulere» mannen til videre seksuell prat, og fremprovosere en «kriminell handling» som kanskje ellers ikke ville blitt begått.

Dette blir litt som å forby jakt på enhjørninger og deretter straffe mennesker som skyter hester man har sluppet ut i skogen med en pålimt gulrot i pannen.

I dommen diskuteres det om politiet gikk for for langt i å framprovosere den straffbare handlingen. Men konklusjonen er at kriminaliteten i dette tilfelle er så alvorlig at metoden med agn kan forsvares, skriver BT. Retten mener 48-åringen gikk inn på chattesiden bevisst for å få kontakt med mindreåringe jenter, og at han tilfeldig tok kontakt med med polititjenestemannen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

En ny undersøkelse utført som et ledd i Medietilsynets Trygg Bruk-prosjekt viser at mange unge gutter ser på nettporno.

Bombe.

Organisasjonen Barnevakten er som vanlig svært redde på barnas vegne:

– I det siste har vi hørt om barn helt nede i 11-årsalderen som via nettet får tilbud om å selge sex mot betaling. Det er også en helt ny type barneporno der unge selv lager sexfilmer og bilder i bytte mot penger, sier rådgiver Tønnesen.

Men dette er vel en avsporing og har ingenting med selve undersøkelsen å gjøre? Barnevakten har en agenda hvor de hele tiden fremstille Internett som farlig for barn, og tolker konsevent forskningsresultater i den retning uansett hva resultatene egentlig viser.

La oss heller høre på forskeren bak studien, Elisabeth Staksrud (Universitetet i Oslo):

Forskeren legger vekt på at hvordan barna håndterer det de ser er viktigere enn hva de ser.

– Veldig mange utsettes for ting vi voksne ikke liker. Det er ikke til å unngå så lenge de er på nettet. En viss grad av ubehagelige opplevelser bør vi akseptere. Det handler om å utvikle motstandskraft og evne til å håndtere risiko. Barn er i stor grad overlatt til seg selv når de surfer på nettet, sier Staksrud til Dagbladet.

Nettopp. Dette er uhyre viktig å få frem. Internett er og blir en del av barns mediehverdag. Det viktige er ikke å fokusere på hvordan man skal beskytte barn fra å se det voksne kan se på som «skadelig» innhold. Det viktige er å undersøke hvordan barn faktisk reagerer på slikt innhold, ikke hvordan forskremte, overbeskyttende voksne, tror de reagerer. Vi må tilpasse virkemidlene til realitetene.

I referatet fra undersøkelsen sies følgende (mine uthevinger):

Research on the risks associated with children’s use of the internet often aims to inform policies of risk prevention. Yet paralleling the effort to map the nature and extent of online risk is a growing unease that the goal of risk prevention tends to support an over-protective, risk-averse culture that restricts the freedom of online exploration that society encourages for children in other spheres. It is central to adolescence that teenagers learn to anticipate and cope with risk – in short, to become resilient.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Jan Simonsen skrev i går om de høye voldtektstallene i Sverige:

I Sverige rapporteres det om 46 tilfeller av voldtekter per 100 000 innbyggere. Tallene er dobbelt så høye som i Storbritannia, som har 23 tilfeller, og fire ganger høyere enn land som Danmark, Norge, Tyskland og Frankrike, skriver den britiske nettavisen The Sikh Times, med referanse til Europe News.

Hans vinkling av saken er at dette skyldes stor muslimsk innvandring i Sverige:

En fersk undersøkelse foretatt av det svenske kriminalforebyggende rådet konkluderer med at det er fire ganger mer sannsynlig at en kjent voldtektsmann er født utenfor Sverige, sammenliknet med en person født i Sverige. Innvandrere med bakgrunn fra Algeria, Libya, Marokko og Tunis dominerer gruppen av voldtektsmistenkte.

Merk at de fire nevnte landene alle er muslimske land. Merk også at vi snakker om «mistenkte», ikke dømte. Det er ikke unaturlig at fargede mennesker anmeldes og mistenkes i større grad enn hvite svensker, men det er en annen argumentasjon som jeg ikke skal komme inn på her.

Det Simonsen ikke sier noe om, er tolkningen svenske fagfolk har gjort av voldtekstsstudien. VG melder derimot følgende:

Fagfolkene mener at når voldtekter er så utbredt i Sverige, har det mye med festkulturen blant svenske ungdommer å gjøre. Tidlige seksuelle debuter, et høyt alkoholkonsum og sterk vekt på jenters rett til å si nei selv etter en heftig flørt, bidrar til å trekke tallet opp.

Men dette provoserer Human Rights Service, som irriterer seg over at ikke skylden legges på innvandrerne, ettersom HRS mener de fleste problemer bør tillegges nettopp denne befolkningsgruppen. HRS skriver:

Denne ”forklaringen” synes mer enn enkel. Hva skiller for eksempel den svenske festkulturen fra den norske, for ikke å snakke om den danske? Det har i årevis vært advart mot en økende andel voldtekter i land med høy innvandring fra land der kvinnesynet er radikalt forskjellig fra det vest-europeiske. Land som Sverige og Storbritannia vært spesielt trukket frem. Likevel synes det ikke som fagfolkene som har utarbeidet denne rapporten har hatt dette perspektivet med seg. Det kan heller synes som om det er svenske jenter sin egen feil. Dette lukter bare pinlig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Blogger Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Jeg synes denne saken er mildt sagt litt sær (men på ingen måte overraskende):

En jente på tretten år opptrådte naken for to gutter via sitt webkamera. Guttene gjorde opptak, og publiserte filmen på Internett. Nå må guttene betale jenta 60 000 kroner etter et rettsforlik.

Filmen av jenta ble spredt både i og utenfor lokalmiljøet. Dette var en stor belastning for henne, som bare ønsket å få bildene fjernet. Belastningen ble tilslutt så stor at jenta måtte skifte skole og bytte navn.

Jenta, hennes advokat og andre støttespillere innså at bildene ville kunne bli kvalifisert som barnepornografiske. Ingen andre enn politiet, som ledd i en etterforskning, kan lovlig søke frem slike bilder. Dersom man ikke systematisk kan søke frem materialet, er man effektivt avskåret fra å kunne få det fjernet. I stedet for å hjelpe barnet, henla politiet saken.

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

På oppfordring fra en bloggleser tenkte jeg i dag at jeg skulle maile mine kritiske spørsmål omkring Kripos sine oppblåste tall for antall «barnepornosøk» som stoppes av deres «barnepornofilter». Men hverken Kripos eller Politiet tar i mot mail. Ingen av dem offentliggjør noen mailadresser man kan kontakte dem på. Ei heller noe toveis kontaktskjema.

Jeg er også mildt sagt overrasket over at Kripos har valgt å gjøre sitt eget domene, kripos.no, inaktivt. De eier domenet, noe et oppslag hos Norid viser, men IP-adressen det peker til i DNS (213.239.78.152) svarer ikke. Det samme gjelder www.kripos.no.

Derimot er subdomenet tips.kripos.no aktivt, og det er her man havner når man klikker på Den Røde Knappen.

Jeg finner dette litt merkelig. Hensikten med den røde knappen er å gjøre det lett for folk å sende inn tips til Kripos. Ettersom Kripos er et såpass innarbeidet «merkenavn», finner jeg det rart at de ikke forwarder kripos.no og www.kripos.no til tips.kripos.no. Er ikke poenget å gjøre det enkelt for folk å finne dem og sende inn tips? Hvorfor da legge deres eget hoveddomene helt dødt? Rare greier.

Uansett, gjennom å søke på domenet hos Norid, fant jeg at Kripos likevel har en mailadresse ([email protected]). Jeg aner ikke om den er betjent, men jeg forsøker å sende dem en mail, så får vi se om jeg får noe svar.

Arkiv IT/Internett Samfunn og verden

NRK melder at Kripos har fått inn 2335 tips siden den røde knappen ble lansert i september i fjor.

Politiet får tips om både rasisme, menneskehandel og mer generelle spørsmål, men klart flest av tipsene som er kommet til Kripos via den røde knappen, 1231 i antall foreløpig, går på seksuell utnytting av barn.

Politioverbetjent i Kripos, John Ståle Stamnes, synes det er et høyt tall:

– Jeg tror det skyldes både økt bevissthet hos barn og unge rundt det å varsle om ulovlig innhold og adferd, men også at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena, nemlig Internett.

Jeg klarer ikke å følge dette resonnementet. For det første har man ikke noe historisk sammenligningsgrunnlag. Hvordan man da kan konkludere med at tipstallet skyldes «økt bevissthet», er merkverdig. Enda merkeligere er det at man konkluderer med at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena på internett. Igjen – sammenlignet med hva og når?

Det ville også være utrolig merkelig om ikke plassering av en direktelink til Kripos sin tipsside rett i åsynet på brukerne skulle føre til en eksplosjon av tips. Men har noen ennå blitt dømt på grunnlag tips via den røde knappen? Har det vært en eneste etterforskning? Det får vi ikke vite, og jeg tror at om noen var blitt etterforsket eller dømt, så ville media fråtset i det.

Det interessante er tross alt ikke det totale antallet tips, men derimot det totale antallet tips som viser seg å ha noe substans, kontra falske og feilaktige tips. Det sier seg selv at en del av tipsene vil være falske, men av en eller annen grunn ser ikke Kripos ut til å ha noen interesse av å nyansere dette tallet overhodet. De ønsker å kunne gå ut med et høyest mulig tall, og ville vel strengt tatt bare satt pris på noen titalls flere falske tips i døgnet slik at knappen så enda mer effektiv ut når de skulle presentere sine tall.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

En bloggleser tipset meg om denne videoen:

Denne fyren peker på noen viktige poeng omkring vårt syn på pedofili. Samtidig kommer an innpå noen tanker som jeg også har tenkt bl.a. i denne bloggposten.

Arkiv Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

kissbooth.jpgProstituerte utfører seksuelle tjenester mot betaling. Ulike prosituerte har ulike grenser. Mens noen aksepterer analsex, sier andre nei til dette. Mens noen tar på seg rollen som underdanig, skolepike, eller datter, så sier andre nei til denne type rollespill. Noen krever kondom for alt, noen gir en blowjob uten kondom, mens noen desperate få tilbyr sex helt uten beskyttelse.

Grensene er forskjellige. Men ting har de aller fleste prostituerte til felles: De nekter å kysse sin klient. Et kyss anses som for intimt til at man ønsker å dele det med den tilfeldige mannen som betaler for sex.

Knull meg gjerne i rompa. Men kysser du meg, krysser du en grense for intimitet.

Forbudet mot prostitusjon er visstnok til for å verne kvinnen. Forbudet sier at dette yrket er så nedverdigende for kvinnen at det ikke skal være lov. Det er et overgrep mot kvinnen å la henne selge sin kropp. Å ta betalt for å selge sex, er en handling samfunnet derfor ikke lenger kan godta

Likevel er det fullt lovlig å ta betalt for kyssing.

Mange prostituerte synes ikke at det å selge sex er nedverdigende eller for intimt til å kunne utføre med stoltheten i behold. Men å kysse en kunde, vil ødelegge noe i dem. Det er å tråkke over en grense. Det ville de ikke klare uansett hvor mye de fikk betalt.

Likevel er det fullt lovlig å ta betalt for kyssing.

Det forstår jeg ikke.

Arkiv Diverse Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Det er bare å gi seg ende over:

En 14 år gammel jente i USA er siktet for distribusjon av barneporno etter at hun la ut nakenbilder av seg selv på MySpace.

Praktisering av lovverket rundt barneporno har mistet helt fokus. Lovens hensikt, å beskytte barn mot misbruk, har helt blitt borte. Barnepornoen er blitt målet i seg selv. Om det finnes noe offer betyr ikke noen ting lenger. Det som er viktig er å beskytte mot «moralsk forfall» og sørge for å straffe de som kan finne på å tenne på noe så fullstendig unaturlig som en naken tenåringsjente.

I Norge har vi eksempler på folk som er dømt for tegnet barneporno og for å ha sett film av voksne som så unge ut. Måten loven blir praktisert har ført til en utvanning av barnepornobegrepet med et så feilrettet fokus at den opprinnelige hensikt med loven, nemlig å beskytte små barn mot å bli seksuelt misbrukt, ikke lenger har noen prioritet. Ressursene blir brukt på å finne og straffe de uheldige, nysgjerrige eller naive «kikkerne», heller enn å finne de kyniske bakmenn som skader barn.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dette gjør meg glad.

Most parents don’t want to know about their children’s sex lives – but one mother is doing all she can to help her Down’s Syndrome son lose his virginity.

Lucy Baxter is even considering paying for adopted son Otto to go to a prostitute and has signed the 21-year-old up to dating agencies.

‘I would have no problem if he went to a brothel in Amsterdam,’ she said.

Arkiv Media Samfunn og verden Seksualitet