Vi er i sluttfasen av den mest intense delen av en pandemi hvor et massivt vaksineprogram er den viktigste årsak til at vi nå kan se et lys i enden av tunnelen. Det er derfor ikke rart at folk blir interessert i vaksiner, noe som i utgangspunktet burde være en god ting.
Mer interesse for vitenskap, og ikke minst for det som kanskje vil stå som den største vitenskapelige bragd de siste hundre år, nemlig utviklingen av mRNA-baserte vaksiner, er positivt.
Men vitenskap er vanskelig. I min bok «Håndbok i krisemaksimering» forklarer jeg hvorfor vitenskap og forskning er grumsete. Og hvorfor media og sosiale medier ofte er den rake motsetning av det vitenskapen står for. For mens media vil ha det umiddelbare, aktuelle og sensasjonistiske, er vitenskapen er treig prosess som ofte går to skritt frem og ett tilbake, med noen omveier her og der, før man etter mange år nærmer seg noe som er troverdig nok til å utbasunere til folk flest.
Dermed er også vitenskap «farlig». Hvis man ikke forstår disse prosessene er det lett å gå i fella. Akkurat det har MDG-politiker Susanne Heart gjort så til de grader. Og det på en måte som er utilgivelig fra en fylkespolitiker.
La meg forklare hvorfor. Hvis vi skal måle dødelighet kan man se på f.eks. case fatality rate, CFR. Dette er andel som dør ut fra alle bekreftede tilfeller av en sykdom, i dette tilfellet covid-19.
Eller sagt med 
4 kommentarer