Kategori: Media

Mennesker er lette å lure, og vi blir lurt hver eneste dag. Årsakene til dette er mange: Vi mangler god forståelse av hvordan statistikk kan misbrukes til å lure oss. Vår hjerne tar snarveier for å fatte raske beslutninger – som ofte er upresise eller direkte feil. Media vinkler nyheter for å selge ved å krisemaksimere og skape unødvendig frykt. Sosiale medier inneholder fryktelig mye feilinformasjon basert på dårlige kilder – som vi alt for ofte ukritisk deler videre. Vi tror ofte mer på det vi ønsker skal være sant, enn det som er i konflikt med vårt eksisterende verdensbilde. Enkeltstudier innen vitenskapelig forskning er upålitelige. Folk som presenteres som eksperter på et felt er ofte ikke det. Og mye, mye mer…

De siste årene har jeg holdt over 130 foredrag for alt fra ungdomsskoleelever til pensjonister, leger og psykologer, medisinstudenter og tannleger, filosofi-nerder og bibilotekarer, film-entusiaster og offentlige ansatte, IT-bedrifter og kvinneforeninger, forskere og studenter av alle slag, nordiske helsemyndigheter og idrettsmedisinske spesialister, og mange flere.

Jeg har reist rundt i hele landet, og til og med holdt foredrag i ulike europeiske land. Men etter at pandemien slo inn over landet for fullt har det vært vanskelig å holde foredrag, og tidligere bookede foredrag er blitt avlyst. I tillegg er det vanskelig å besøke enhver krik og krok i dette landet, så for å bøte på det ønsker jeg nå å kjøre et foredrag direkte på internett.

IMG 2140

Foredraget kjøres altså som livestream søndag 2. august kl 17:00 og vil vare i rundt en time.

I foredraget viser jeg høyaktuelle eksempler på hvordan statistikk misbrukes, hvordan media i blant prioriterer sensasjonisme fremfor nøktern sannhet, hvorfor eksperter ofte ikke er det, hvordan sosiale medier lurer oss, hvorfor man skal være forsiktig med å tro på all forskning, og ikke minst hvordan vår hjerne er «designet» for å lure oss.

Ønsker du å se foredraget kan du støtte meg på Patreon. Besøk patreon.com/tjomlid og bli medlem. Du kan velge mellom følgende medlemsnivåer:

IMG 1890

IMG 1891

IMG 1892

Les resten av denne bloggposten »

Foredrag Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Følgende tekst er hentet fra første manusutkast til min bok «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Det meste av denne teksten ble kuttet da det ble for lite relevant for norske forhold og bokens øvrige kontekst, men i disse dager føles det passende å publisere hele den uredigerte teksten for å kanskje kunne belyse situasjonen i USA noe bedre.


Den amerikanske rasismen

Handbok i krisemaksimeringJeg har debattert innvandring, islam, terror og risikoopplevelse grundig og lenge i sosiale medier og i bloggen min. I den debatten har jeg blant annet hevdet at media burde slutte å oppgi landbakgrunn eller etnisitet til gjerningsperson eller mistenkte i kriminalsaker. Det tjener ingen hensikt annet enn å skape fremmedfrykt.

Ikke alle kjøper det argumentet. De hevder at folk flest skjønner at ikke alle innvandrere er kriminelle selv om media gir oss informasjon om etnisk opprinnelse. Det høres vel og bra ut, men som vi allerede har sett har forskning på risikoopplevelse vist at vi sjelden er så rasjonelle av oss. Hadde mine motdebattanter hatt rett, ville ingen av oss egentlig vært redde for å fly. Og vi ville sett på terror som en liten parantes i historien. Det gjør vi ikke, fordi vårt fryktsenter opererer på et mye mer primitivt nivå.

Media former vårt syn på minoriteter. Dette forstår vi ut fra tilsvarende fenomener som flyskrekk og terrorfrykt, men vi kan også se til andre land og historie for å bekrefte at dette er en reell utfordring som også norske medier burde ta konsekvensene av. USA er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når media ikke er nyanserte og korrekte nok.

Selv om rasediskriminering i form av segregering og ideer om genetiske ulikheter i USA har blitt betydelig redusert de siste 70 år, har det i stor grad blitt erstattet av en «mykere rasisme». Så sent som på nittitallet uttrykte en majoritet av hvite at svarte var mindre intelligente, latere, mer tilbøyelige til vold og mer tilbøyelige til å ville leve på trygd enn hvite. Ja, til og med i 2008 fant en studie at hele 40 prosent av hvite så på seg selv som mer hardtarbeidende enn svarte, og en fjerdedel mente at hvite var mer intelligente enn svarte.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.

Waatlands argumentasjon for hvorfor det var riktig å trykke annonsen kan du lese i artikkelen «Det er lov å være så klin kokos man bare vil. Og ingenting hindrer deg i å rope det ut til alle.», og oppsummeres greit i ingressen:

«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.

Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:

Skjermbilde 2020 05 18 22 48 24

Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.

Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:

Etter å ha laget videoen, tenkte jeg ikke mye mer på saken, men i dag kom altså Lysholm med et debattinnlegg i egen avis: Ytringsfrihetens omkostninger.

Misbruk av ytringsrett-forsvaret

Waatland tagget meg på Facebook et par ulike steder og sa at denne teksten i praksis også var hans svar til min video, men heller enn å starte en diskusjon i ulike tråder hvor svarene må gjentas og det bare blir rot, tenkte jeg å skrive et lite svar her i bloggen.

For jeg er ikke særlig imponert over forsvaret og argumentasjon til sjefsredaktør Lysholm. Allerede i ingressen snubler han på samme måte som jeg mener Waatland gjorde i sin tekst. Lysholm skriver:

Kostnaden for at nettopp du skal kunne ytre deg fritt, er at også dem du anser for å være idioter skal ha den samme retten.

Og, som jeg sier i videoen min: Dette er vi helt enige om!

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Vitenskap

Jeg har laget en liten presentasjonsvideo for ting jeg driver med, både foredrag, blogg, debatter, bokskriving og podcast. Ta gjerne en kikk:

Les mer om mine foredrag og Dialogisk-liveinnspillinger her.

IMG 0826

For å gjøre bestilling av signerte bøker enklere, har jeg også laget en bestillingsside. Ønsker du å bestille noen av bøkene mine til deg selv eller som gave, kan du gå hit for å bestille, så sender jeg deg i posten!

Sjekk også ut den nye YouTube-kanalen jeg har laget med Tone Sabro. Den heter «Greit nok for en fisk», og her vil vi legge ut videoer med både tull og alvor. Abonner gjerne for å få med deg videoer etterhvert som de slippes!

Første video er et kurs i kiwi-spising:

Foredrag Humor Media Podcast

Skjermbilde 2018 10 02 23 24 10

NRK kan i kveld melde at honning i følge britiske helsemyndigheter har en medisinsk effekt som demper hoste.

Det er det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) i England som nå anbefaler honning. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.

Helsedirektoratet har likevel valgt å avvente å endre sine retningslinjer for behandling av akutt hoste til det foreligger mer forskning. Og det virker fornuftig, for la oss se litt på hva NICE og forskningen egentlig sier.

Forskningen

Studiene som ligger til grunn for NICE sine nye anbefalinger er tre kontrollerte studier (RCTer) oppsummert i en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse. Deltakerne i studiene omfattet 568 barn i alderen 1 til 18 år med akutt hoste forårsaket av infeksjon i øvre luftveier.

Barna fikk én dose med honning. I den ene studien var dosen på 10 gram, mens i de to andre var det ingen informasjon om dose. I to av studiene ble det rapportert at honningen ble gitt før leggetid, mens tidspunkt ikke kom frem i den siste studien. Det ble brukt ulike typer honning i de ulike studiene.

To av studiene ble gjort med honning sammenlignet med ingen behandling. I den ene RCTen fikk alle deltakerne (barna) beskjed om å benytte seg av støttebehandling etter behov. Dette kunne være nesedråper, vanndamp, å rense nesen/snyte seg, og paracetamol om nødvendig.

Her er det viktig å skyte inn at studier gjort med en behandlingsmetode sammenlignet med ingen behandling, i praksis bare demonstrerer en eventuell effekt som like gjerne kan være placeboeffekt. Slike studier forteller oss fryktelig lite og er egentlig meningsløse. Men la oss likevel se på resultatet av de to første RCTene:

Les resten av denne bloggposten »

  • Honning ga en statistisk signifikant reduksjon i hyppigheten av hosten.
  • Alvorlighetsgraden av hostingen hadde også en statistisk signifikant reduksjon.
  • Det var ingen forskjell i graden av den udefinerte klassifiseringen «brysom hoste» mellom gruppen som fikk honning og gruppen som ikke fikk noen behandling.
  • Søvnkvaliteten viste også en statistisk signifikant bedring hos både barna selv og foreldrene deres.

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Mye av den tidlige forskningen på frykt og risiko la likevel til grunn at så lenge folk hadde korrekt informasjon, ville de kunne foreta veloverveide vurderinger av risiko. Hvis man bare ga folk vitenskapelige fakta og korrekt statistikk, ville folk forstå og forholde seg rasjonelt til risiko. En mengde forskning har i senere tid vist at dette er feil. Vi er ikke så rasjonelle vesener.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

«Svenskene tar feil. Volden går ned. Dagsavisen vet sannheten», skriver Kjetil Rolness i en kommentarartikkel på Medier24.no.

Han kritiserer en artikkel i Dagsavisen som skriver:

Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminaliteten går opp – mens den går ned.

Rolness har nok rett i mye av sin kritikk av Dagsavisens kildebruk. Å bruke statistikk som ikke er oppdatert, eller ikke er nyansert nok, kan være misvisende i denne konteksten. Likevel bommer Rolness selv på flere punkter.

Faktisk.no

Men før jeg tar for meg Rollnes må jeg si noen ord om Faktisk.no som publiserte sin egen faktasjekk etter at jeg hadde skrevet ferdig brorparten av denne bloggposten, men før jeg fikk publisert.

Faktisk.no konkluderer med at Dagsavisen tar delvis feil i at kriminaliteten i Sverige går ned. De gjør likevel dette på en merkelig måte. Faktisk.no mener at kriminaliteten er gått opp siden 90-tallet, og at Rolness derfor har rett i sin kritikk av Dagsavisen. Samtidig påpeker de at kriminaliteten riktignok er gått ned i nyere tid.

Og strengt tatt er det de siste årene som er relevant da Rolness eksplisitt knytter hans påståtte økning i kriminalitet mot den store innvandringen til Sverige de siste årene:

Ingen vet hvordan man skal stoppe gjengvolden og utviklingen av parallellsamfunn i de mest utsatte forstedene. Og imens fortsetter innvandringen i Sverige på høyt nivå.

Som vi skal se bruker Rolness en cherry-picking av data, som i samtlige tilfeller er feil, misrepresentert eller misforstått. Men selv om vi ser bort fra dette har han ingen dekning for å hevde at kriminaliteten har økt på grunn av innvandring.

Dagsavisen vs Rolness

Mens Faktisk.no bare har sett på hovedpåstanden om at kriminaliteten er gått ned i Sverige, har jeg sett også på hans individuelle påstander og i hvilken grad disse er riktige. For uansett hva man måtte mene om utviklingen i Sverige, bør man i det minste bruke skikkelige data når man argumenterer mot en påstand og kritiserer andre for bruk av dårlige data.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2018 07 16 11 31 18

Etter Bjørn Vassnes sin hårreisende uvitenskapelige og villedende spalte i Klassekampen om WiFi og kreft hos barn, fulgte Marit Simonsen opp med et strålende tilsvar. Her pekte hun på flere av problemene med Vassnes sine påstander, momenter jeg stort sett har gjennomgått ganske så grundig i tidligere bloggposter selv.

Nylig kom det et nytt forsvar av Vassnes i avisen, denne gang skrevet av Solveig Glomsrød, seniorforsker ved Cicero. Og det var nesten enda mer hårreisende, for maken til merkverdig bruk av statistikk er det lenge siden jeg har sett.

Resized 20180713 095759

NORDCAN og kreft-statistikk

Glomsrød skriver:

Databasen Nordcan har samlet kreft-data for de nordiske landene. De viser at kreft i hjernen og sentralnervesystemet hos norske kvinner økte med 29 prosent fra 1995 til 2015, for menn 22 prosent.

Dette er fort gjort å sjekke. Her ser vi dataene fra Nordcan som jeg antar at Glomsrød sikter til:

Skjermbilde 2018 07 15 02 06 07

Grafen viser helt riktig en betydelig økning fra 1995 til 2015, og ser vi på tallene i seg selv, finner vi at insidensen («antall nye tilfeller») av kreft var 16,35 per 100 000 kvinner i 1995, og 20,95 per 100 000 kvinner i 2015, en økning på 28,13 prosent. Dette er tall som er justert for aldersfordeling representativt for Norden, og det er verdt å merke seg hvor ekstremt sjeldent kreft i hjernen er, og at variasjoner over tid derfor lett kan påvirkes av et utall faktorer av lav risiko.

Men det er minst to problemer med denne bruken av statistikken. For det første må man spørre seg hvorfor hun valgte akkurat 1995-2015. Vel, endepunktet er gitt fordi Nordcan ikke har data lenger enn til 2015. Men hvorfor starte med 1995? Kanskje fordi det var da vi begynte å se mobiltelefoner i Norge? Men utbredelsen av mobiltelefoner har endret seg drastisk over tid.

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

Bare fra 2011 til 2016 økte andelen nordmenn med mobiltelefon fra 46 til 89 prosent. Tallet i 1997 var rundt 38 prosent.

Lysbilde1

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

I sommer har jeg sett en del på YouTube-videoer med foredrag og debatter av noen av internettets nye helter. Folk som Jordan Peterson, Sam Harris, Maajid Nawaz, Weinstein-brødrene og flere, gjerne samlet til debatt og dialog i podcastene til Joe Rogan.

I går kveld så jeg på en av Rogans relativt nye episoder fra april 2018, hvor Sam Harris og Maajid Nawaz er i studio. Og la meg umiddelbart si at selv om jeg ikke er enig med hverken Rogan, Peterson, Weinstein, Harris eller Nawaz om alt, så har jeg enorm respekt for deres evne kunnskap og perspektiver, samt brilliante evne til å tenke og argumentere. Det er ingen tvil om at dette er mennesker som er milevis fra å være både rasister, homofobe, transfobe eller innehar noen av de egenskapene som ofte brukes til å diskreditere dem. De ønsker virkelig å finne svar og løsninger for å skape en bedre verden.

Og selv om jeg i blant er uenig med dem, og stadig vekk ser at de åpenbart overser en hel rekke faktorer som er ubeleilige for deres argumentasjon, som f.eks. i en sak som Evergreen/Weinstein-episoden, eller har en fascinerende evne til å argumentere med skylappene til en hvit professor, eller hvordan slike problemer de engasjerer seg i først er blitt problemer verdt å diskutere når det rammer dem, så tviler jeg ikke på deres gode motiver. Mye av kritikken mot dem er urettferdig, selv om man kan forstå hvor noe av den kommer fra.

Samtidig var det et segment i denne Rogan-episoden som jeg syntes var verdt å trekke frem, fordi det viser på mange måter hvor lett statistikk kan brukes for å krisemaksimere hvis man ikke tar seg tid til å se litt på nyansene. Det er primært dette jeg har vært kritisk til hos folk som Harris, Dawkins eller Nawaz, nemlig at de så lett kan vinne folk over, spesielt rasjonelle skeptikere som elsker hard logikk og data, ved å servere tall som virker overbevisende og bekrefter følelsen av mot og rå ærlighet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Podcast Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Nylig delte Facebook-siden Rasjonalitet en artikkel hvor en student beskriver sine opplevelser med å få sine ytringer motsagt på universiteter hun har gått på. Motsagt fordi hun er hvit og dermed ikke kan mene noe om andre etniske gruppers problemer, eller om problemene til mennesker med andre utfordringer, fordi hun kommer fra en privilegert gruppe selv.

Samfunnsdebattant og forfatter av boken «Vikeplikt for høyre», Espen Goffeng, delte noen dager tidligere samme artikkel på sin Facebookprofil:

Skjermbilde 2018 07 08 14 45 06

Ikke rart, da dette har vært en av hans kjepphester over lengre tid. Kjepphesten deler han med flere som i dag er blitt internasjonale internett-helter fordi de hevder å kjempe for ytringsfrihet og mot det de gjerne omtaler som den «regressive venstresiden» med «snowflakes» som på grunn av sin «identitetspolitikk» og i sin rolle som «Social Justice Warriors» ikke lenger tåler ytringer som kan støte, utfordre eller fornærme ulike grupper, enten gruppen er kvinner, transpersoner, minoriteter eller annet. Og kommentarfeltet på Goffengs post viser at disse bekymringene også preger mange her til lands.

Dette er i prinsippet en viktig kamp. Om det handler om ytringsfrihet, er derimot mer uklart, da ytringsfrihet per definisjon handler om at staten ikke skal begrense folks rett til å ytre seg. Men hvis lærere mister jobben på skoler og universiteter for å ha ytret seg kontroversielt, eller folk ikke får lov til å holde foredrag eller forelesninger på universiteter fordi deres ytringer anses som for kontroversielle, kan man kanskje hevde det er i gråsonen av det man kan kalle et angrep på selve ytringsfriheten.

Det er uansett problematisk hvis terskelen for å kunne føre viktige debatter om ideer begrenses fordi noen synes ideene i seg selv er støtende for seg selv eller andre.

Skjermbilde 2018 07 07 15 17 03

Jeg fant det likevel noe merkverdig at en side som kaller seg Rasjonalitet og som kjemper for rasjonell tenking og skeptisisme, velger å sitere følgende fra artikkelen de delte:

Some journalists and professors have dismissed the phenomenon as a form of moral panic, invented by right-wing provocateurs. They cite studies and statistics to reassure us that The Kids Are Alright.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2018 04 20 13 11 33

I går (19.04.2018) deltok jeg i en debatt om mikroplast, plastproblemet og plastforbud i NRK Debatten.

Bakgrunnen for min deltakelse er at jeg tidligere har skrevet noen bloggposter hvor jeg har stilt meg kritisk til miljøeffekten av materialgjenvinning og kildesortering (se lenker nedover i teksten). Jeg har også deltatt i en episode av Schrødingers katt som hadde fokus på om effekten av å gjenvinne drikkekartonger egentlig var verdt bryet, og en tidligere episode av NRK Debatten i fjor høst der vi også diskuterte kildesortering.

* Les også: Saksynt: Resirkulering – på tide å modernisere?

En slik deltakelse krever mye forberedelser, så jeg brukte mye tid på å lese meg opp på forskning og artikler om temaene vi skulle diskutere. I denne bloggposten har jeg oppsummert noe av de mer interessante tingene jeg fant.

Har miljøorganisasjonene feil fokus?

Et spørsmål Debatten-redaksjonen ønsket at jeg skulle svare på – selv om spørsmålet egentlig aldri dukket opp direkte i sendingen – var om miljøorganisasjonene «lurer» folk når de maner til søppelrydding av norske strender? Er det virkelig dette som bør være vårt fokus?

Svaret på det er selvsagt både ja og nei.

Miljøeffekten av plast kan deles i to. Det første er forsøpling. Ingen av oss ønsker å se masse søppel ligge slengt i naturen. Av den grunn alene er søppelrydding et godt tiltak. Men enda verre er selvsagt effekten dette har på dyrelivet. Vi har alle sett bildene av en strandet hval med buken full av plast, eller seler viklet inn i et gammel tau eller garn som har grodd inn i kroppen deres over lang tid.

Dette er vondt og se, og det er håpløst at mennesker ikke klarer å holde styr på søppelet sitt. Slikt søppel skal selvsagt ryddes etter beste evne.

Den andre miljøeffekten av plast handler mer om klima og langsiktige miljøonsekvenser av plastsøppel. Er plastprodukter klimavennlige? Er plast i naturen giftig for dyr og mennesker? Her er svaret mer komplekst, og noen av løsningene som iverksettes er i beste fall kortsiktige og kan bidra til å gjøre problemene verre på sikt.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2018 02 20 16 58 08

Fredag 16. februar satte avisen Dag og Tid en merkverdig tekst på trykk, «Tarmen vert stadig meir trøblete» (bak betalingsmur). Den er skrevet av Jon Hustad, og serverer flere særdeles tvilsomme påstander om blant annet glyfosat og tarmhelse.

Det overordnede problemet med teksten er Hustads bastante påstander. Påstander fremmes som om det er etablerte vitenskapelige fakta og teorier, men som vi skal se er det meste i beste fall hypoteser, og hans kjerneargumenter er basert på svake kilder.

Når man baserer påstander på et fåtall studier av forskere som er kjent for svært uvitenskapelige metoder og meninger, så bør man i det minste ta med alle forbeholdene om nettopp dette. Som journalist burde Jon Hustad være mer kildekritisk, og ikke minst mer ærlig om hva forskningsmiljøene utover hans få, perifere forskere mener. Han burde som minimum nevne all forskning som taler mot hans egne påstander og konklusjoner.

En slik fremstilling av «fakta» som Hustad bedriver her er ikke opplysende, men direkte villedende for leserne.

Så la oss da se litt nærmere på noen av disse påstandene.

Havre og gluten

Hustad starter med å fortelle om hvor mange som sliter med mage og tarmer for tiden. Han peker også på alle intoleranser folk sliter med, ikke minst folk som påstår de har glutenintoleranse. Nå peker en del forskning i retning av at glutenintoleranse (eller «ikke-cøliakisk glutensensitivitet») ikke er noe reelt fenomen (det er andre stoffer i maten folk reagerer på, f.eks, hvete eller fruktaner), men glutenallergi, eller cøliaki, er en medisinsk anerkjent og godt dokumentert autoimmun lidelse.

No gluten bread 1905736 1280

Min datter har cøliaki, så jeg kjenner godt til hvilke tilpasninger som må gjøres i matveien for henne, og har brukt mye tid på å nilese innholdsdeklarasjoner for å finne matvarer hun tåler.

Det er viktig for cøliakiere å kunne finne gode, glutenfrie alternativer i dagligvarebutikkene, og sånn sett har de nytt godt av alle «glutenintolerante» som har skapt et marked for at butikker kan tjene penger på å selge slike varer. Hustad peker korrekt på denne mekanismen, men drar det litt langt når han skriver:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Vitenskap

Dialogisk podcast med Dag Sørås og Gunnar Tjomlid

Jeg har lenge gått med et ønske om å starte en ny podcast. En podcast hvor jeg kan prate. Og prate. Og prate. Om alt som interesserer meg, fascinerer meg, og irriterer meg. Hvor jeg kan ha friheten til å synse og mene, til å tenke høyt og filosofere, til å si smarte ting og dumme ting, til å ha rett og til å ta feil, til å mene noe – og endre mening fem episoder senere.

Men for at det skal funke, trengte jeg en partner. En person som er smart, men ikke formell. Morsom, men ikke forutsigbar. Tøff, men også passe ydmyk.

Den ene personen jeg kunne komme på som hadde alle disse kvaliteter, var komiker Dag Sørås. Han er bad-ass, kunnskapsrik, smart, morsom og upretensiøs. En fyr jeg deler mange meninger med, men som jeg også er passe uenig med i en del saker. Det tenkte jeg ville være perfekt til å gjøre at vi sannsynligvis kunne klare å prate sammen om ting vi begge er engasjert i, men også ha nok uenigheter til at det skaper litt friksjon.

Høsten 2015 hadde jeg for øvrig gleden av å prate med Sørås i hans program Sannhetsministeriet på NRK radio, og det syntes vi begge var veldig moro. Det var nok også en av årsakene til at vi begge følte vi kunne funke sammen i en podcast.

Så i februar sendte jeg ham en melding på Facebook hvor jeg kjapt presenterte min ide og spurte om han kunne tenke seg å bli med. Jeg var 73 % sikker på at han ville si nei, fordi jeg antok han var for opptatt med andre prosjekter – som Mandagsklubben på TV Norge, eller bundet opp av kontrakter som gjorde at det ikke ville være mulig for ham å involvere seg i mitt podcast-prosjekt.

Men til min store glede svarte han ganske umiddelbart at han likte ideen, og gjerne ville prate mer om den.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Media Musikk Podcast Samfunn og verden Skepsis

As part of the European Immunization Week I was asked to publish a blog post about vaccines, as this is a topic I have written extensively about, and also travelled around Norway and other European countries to talk about for lay people and health authorities.

A while ago the World Health Organization (WHO) did an interview with me which today has been published here. You can both read the text and listen to the audio.

The following is a blog post I originally published in Norwegian back in October 2014, but with the help of freelance journalist Malin Bring, who has been hired by WHO to work on this project, I can now present this English version. Some of the links are unfortunately in Norwegian, but I have linked to Google Translate versions of the blog posts and articles.

It is an honour for me to be part of this important campaign to promote vaccines, and I hope you’ll enjoy the read and also read and listen to the interview on the WHO’s website.

www.immunize-europe.org


Screenshot 2014 10 10 14 12 09

Toddler mothers view yet another vaccine with sceptisicm: ”It is preventive to be allowed to be ill”

Norway has introduced a rotavirus vaccine; the eleventh vaccine in the recommended childhood immunization schedule. Not everyone likes it.

Toddler mother Vigdis Gammelsæther is one of the opposers. Gammelsæther thinks that it is beneficial for her children to get sick. She may not be an outright vaccine denier, but seemingly appears to be a disease advocate:

Yesterday, the 11-month-old boy was discharged from hospital, after being hospitalized for two days as a result of dehydration. It was caused by the rotavirus.

Mum Vigdis Gammelsæther has been worried about her son and the pains the rota virus have caused him. Yet she is not convinced about the necessity of a vaccine.

”The vaccine must be given during the first six months, so Stein was too old. Now that he has been through this ordeal, I think he would have avoided the strain, had he been vaccinated beforehand. At the same time, I think being allowed to have a childhood disease acts as a prevention later on in life. It strengthens the immune system in the long run,” says Gammelsæther.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2017 03 04 kl 14 39 55

Politiet og tollere beslagla nylig en rekke «sexdukker» utformet som barn. Kripos gikk umiddelbart til aksjon mot en rekke adresser på grunnlag av at de mente dukkene bryter med straffelovens § 311 som omhandler «Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn».

Dette er interessant, og jeg har skrevet og problematisert dette loverket i over ti år her i bloggen. Derfor skremmer deg meg å se at den utvikling jeg fryktet i 2006 nå ser ut til å ha blitt en realitet. For hva er egentlig konsekvensene av å straffe folk for handlinger som ikke er begått? Hvordan kan vi tillate forbud mot folks private tanker og følelser? Hva slags samfunn skaper vi når vi straffer folks fantasier og lyster?

Tankekriminalitet

Det kanskje største overgrepet mot individets frihet jeg har sett i moderne tid er at enkelte i senere tid er blitt dømt for å ha lest eller chattet om sex med barn med andre voksne:

Både Høgberg og politiadvokat Anne Merete Evenrud i Kripos sier at seksualiserende fremstillinger av barn ikke trenger å publiseres for å være straffbare.

– Slike skriftlige fremstillinger kan straffes selv om det er fantasi. Det er også uten betydning for straffbarheten at beskrivelser er fremsatt i et lukket chatteforum, eller en til en, sier Evenrud til NRK.

At det kan være straffbart er helt i tråd med lovverket slik det er skrevet. Loven rundt «barneporno», eller seksualisering av barn, er nemlig medienøytral. Det er ikke bare bilder og videoer som er straffbare, men også tegninger, tale og tekst. Loven skiller heller ikke mellom ikke-eksisterende, virtuelle barn og fysiske, levende barn. Så hvis en 25 år gammel kvinne sitter hjemme og snakker med sin venninne om en 17 år gammel gutt hun kunne tenke seg å ha sex med, så har hun per definisjon produsert barneporno og kan straffes for dette. Sitter hun i et chatterom eller diskusjonsforum på nett og diskuterer seksuelle erfaringer, hvor kanskje en mann forteller at han hadde sex med en jente på 16 da han var 21 år, så har de produsert barneporno og kan straffes for dette.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Nettavisens Erik Stephansen skrev i går et innlegg hvor han kritiserer min bloggpost om islam og ytringsfrihet. Han primære kritikk går på at konferansen ikke skal drøfte ytringsfrihet, men ytringsklima. Det har han helt rett i, og jeg grep nok for raskt til kanonen når jeg fant det hensiktsmessig å diskutere folks holdning til ytringsfrihet i lys av denne konferansen.

Likevel er det et par viktigere momenter som synes å gå Stephansen hus forbi.

Det større poenget

Skjermbilde 2016 12 08 kl 10 02 51For det første handlet altså det meste av bloggposten min om noe helt annet enn Nettavisens kommende konferanse. Deres arrangement var en knagg å hekte et større poeng på, for å gjøre det dagsaktuelt. Det er alltid en risikosport, fordi om noen finner en svakhet i denne koblingen, drukner som regel tekstens egentlige poeng i støyen av alle som skal gjøre et nummer ut av nettopp det.

For all del, kritikken mot min «svaksynte» lesing av konferansens navn og tema er berettiget. Men jeg skulle ønske at en tungvekter som Stephansen likevel ville ofret noen linjer til mine primære poeng, og mine andre eksempler, som tross alt fyller det meste av bloggposten min.

Selv om Nettavisen er brukt som innledende og avsluttende eksempel, trekker jeg frem flere ferske eksempler fra samfunnsdebatten og medier for å vise hvordan ytringsfrihet så ofte problematiseres utelukkende i tilknytning til nettopp islam.

Det interessante poenget er nemlig mye større enn Nettavisens konferanse. Det handler om hvordan vi så ofte er blinde for våre egne holdninger så lenge vi kan låse debatten til en utpekt problemgruppe. Og de undersøkelsene som er gjort på området, både fra Norge, USA og Europa, er således særdeles interessante. De er også nedslående, fordi de viser at et er en svært utbredt holdning at ytringer som kan krenke bør forbys – enten man er muslim eller ikke.

Vi burde kunne ta den debatten. Vi bør kunne snakke litt høyere om hvordan de holdningene som gang på gang på gang blir knyttet til islam, egentlig gjelder folk flest. Et flertall av nordmenn ønsker ikke at for provoserende ytringer skal være lov. Halvparten av europeere ønsker ikke at sårende og krenkende ytringer skal være lov.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

img-alternative-text

Nettavisen arrangerer i februar en konferanse om «Islam og ytringsfrihet». Her skal samfunnsdebattanter, politikere og bloggere delta, og vi finner navn som Tino Sanandaji, Bård Vegar Solhjell, Unni Wikan, Jon Hustad, Sylo Taraku og flere. Konferansen skal ledes av Kjetil Rolness.

En slik konferanse fremstilles som viktig, men i praksis medfører den bare til at det fiktive premisset som det Rolness kaller «vårt viktigste stridstema» bare forsterkes. Det er uheldig, og det er farlig.

Premisset synes nemlig å være at islam har et stort problem med ytringsfrihet. Islam er derfor en fare for vårt sekulære samfunn som er bygget på pillarer om den uinnskrenkede rett til å ytre seg, noe nordmenn flest er enige i. Norske nordmenn fra Norge, eller vestlig befolkning for øvrig, enten det er europeere eller amerikanere, ønsker stort sett full ytringsfrihet. Vi er ikke begrenset av den religiøse tvang slik som disse muslimene er, og det må vi våge å diskutere. Vi er ikke så hårsåre, og tåler at vår tro og våre meninger utfordres i den offentlige debatt.

Eller?

Skylapper og Det falske nullpunkt

Ja, det er lite tvil om at religion kan legge bånd på ytringer. Religion kan også bidra til ekstreme reaksjoner når religiøse føler seg alvorlig krenket av andres ytringer. Det har vi sett tragiske eksempler på gjennom brutale terrorangrep de siste årene.

Men er en debatt om ytringsfrihet likevel egentlig et spørsmål om religion? Er det virkelig islam og muslimer som er det sentrale problemet her? Det er et interessant spørsmål, og i debatten om islam og ytringsfrihet har jeg til gode å se noen drøfte ikke-muslimers forhold til ytringsfrihet. For skal vi først snakke om ytringsfrihet i konteksten av en spesifikk og snever gruppe nordmenn, bør vi også se på den andre siden; hva nordmenn flest egentlig mener.

I min bok «Håndbok i krisemaksimering» (2016) skriver jeg om dette i et kapittel jeg kaller «Skylapper». Det er nemlig ikke slik at debatten om ytringsfrihet nesten alltid burde handle om islam alene. Når vi glemmer å ta et steg tilbake og se hva folk flest mener, ender vi opp med å fokusere så snevert at vi ikke er i stand til å adressere det egentlige problemet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Juletilbud bøker

(Se bildet i full størrelse her.)

Det nærmer seg jul, og jeg vet du er på desperat jakt etter julegaven som har det lille ekstra. Vel, her er løsningen.

Hvis du kjøper en av mine bøker, den smårykende nestenferske «Håndbok i krisemaksimering», eller min forrige bok, «Placebodefekten», slår du tre fluer i ett smekk!

  1. Du får kjøpt en julegave mottakeren enten vil elske eller hate.
  2. Du får gitt en gave som gir både kunnskap og underholdning.
  3. Du hjelper noen som virkelig trenger det i disse juletider.

Og nei, med punkt 3 tenker jeg ikke på meg selv, men alle de mennesker i krig og nød som trenger vår hjelp og støtte. Om du kjøper bøkene mine i julegave gir jeg nemlig hele fortjenesten min til Leger uten grenser!

«Håndbok i krisemaksimering» koster kr 299,-, og «Placebodefekten» i pocket-utgave koster kr 169,-.

Du kan bestille dem ved å sende en e-post til [email protected] hvor du oppgir hvilke bøker du ønsker å bestille, antall, og hvilken adresse de skal sendes til. Ønsker du å få bok/bøker signert må du oppgi hvem jeg skal skrive hilsen til.

Hvis du er i Oslo kan du få bok/bøker overlevert personlig. Har du ikke anledning til det, kan du få bok/bøker tilsendt i posten. I så fall kommer et forsendelsesgebyr på kr 70,- i tillegg.

Postens frist for å sende pakker som skal nå frem til jul er 16. desember. Ønsker du bok overlevert personlig i Oslo, er siste mulighet 20. desember.

Du kan betale enten med Vipps, med kreditt-/bankkort om du kan møte meg personlig for overlevering av bøker, eller ved kontooverføring. Betalingsinformasjon får du per mail etter bestilling.

God jul og god bok!

Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

15032132 10154565398905619 1262524061098504099 n

Hva som skremmer meg med USAs tiltredende president Donald J. Trump? Jo, det skal jeg si deg.

Det som skremmer meg er at retorikken med «oss og dem» fungerer så bra politisk. Enten «dem» er muslimer, innvandrere, fargede, homofile, transpersoner, kvinner, handicappede, psykisk syke, alenemødre, fattige, pedofile, terrorister eller kommunister.

Det som skremmer meg er at man kan få gjennomført nesten hva som helst av frihetsinnskrenkende, kvasitotalitære samfunnsendringer så lenge man klarer å bygge opp en frykt mot «dem». Trump er en mester i faktafusk og løgnaktig statistikk. Men gjenta en løgn mange nok ganger, og folket vil til slutt tro på det. Folk ønsker å tro på det, så lenge man kan stemple «dem» som problemet. Gi «dem» skylden for våre problemer. Gi folk troen på at de vil få det bedre bare vi får bukt med «dem».

Det funker i USA, men det funker like godt i Norge. Frp har bygget store deler av sin politiske agenda på det, og den sittende regjeringen er flinke til å videreføre denne retorikken. Ikke minst ser vi hvordan enkelte samfunnsdebattanter med sosiale medier og avisenes debattsider som talerstol snakker samme splittende språk. Oss og dem. Vi gode nordmenn mot de andre.

* Les også: Om flyktninger og perspektiver: Min datter er ikke alt for meg

For det er «de andre» som er problemet. Det er de andre som voldtar. Det er de andre som koster oss penger og gjør at vi må bruke 1,83 % mindre på julegavene i år, eller ta 2,4 timer kortere sydenferie enn før. Det er de andre som står i veien for at vår enorme luksus ikke kan vokse til å bli enda mer kvalmende. Det er de andre som gjør «kvinnene våre» utrygge.

Det er alltid de andre som har onde hensikter og gjør oss vondt. Det er de andre, hvem som helst som kan defineres som annerledes enn oss, som har skylda.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2016 08 11 23 31 11

Politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Thomas Utne Pettersen, mottar i dag hyllester etter å ha skrevet et innlegg i Haugesunds avis, senere også gjengitt hos Nettavisen. Her oppsummerer han kriminalitetsbildet som at «Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktninginstituttets alter.» La meg se litt nærmere på akkurat det.

Det er flere problemer med hans utspill, men det første som slår meg er hvor uprofesjonelt det er for en høytstående representant for politiet med en slik ensidig, subjektiv, kildeløs og surrete tekst som bygger opp under fremmedfrykt. Arbeiderpartiets Stein-Erik Lauvås omtaler også kronikken som «useriøs». Det holder jeg med ham i.

La oss se litt på noen av politiinspektørens påstander.

Anekdoter, anekdoter, anekdoter

Pettersen starter med å beskrive en vanlig arbeidsuke. Her peker han på alle sakene i løpet av en uke hvor personer med opphav fra andre land er involvert. Selv om han i utgangspunktet skriver om flyktninger og asylsøkere, er eksemplene fra hans arbeidsuke mer diffuse.

På mandagen er det visst tre (ikke så vise) menn fra Midtøsten i arresten på grunn av narkotikalovbrudd. En av disse har ulovlig opphold i Norge. En har blitt norsk statsborger, mens den tredje vet vi ikke noe om. Så én av tre er altså flyktning og relevant for saken. Svak start, Pettersen.

På tirsdagen får vi høre om to nye narkotikalovbrudd, igjen med utlendinger som vi ikke vet hvorfor er i Norge. Norsk statsborgerskap har de i hvert fall ikke.

Onsdagen er visst en rolig dag for Pettersen. Eller kanskje han bare ikke fant det verdt å nevne de personer i arresten som ikke hadde utenlandsk opphav. Kanskje var det femten? Fire? Ingen? Vi aner ikke.

På torsdag blir tre personer innbrakt i arresten for knivstikking. To av dem er utlendinger. Som betyr hva? Er de svensker? Polakker? Irakere? Somaliere? Amerikanere? Vi vet ikke. Men det er ikke så nøye for Pettersen, fordi gitt at han har startet sitt innlegg med å peke på asylsøkere og flyktninger, antar nok de fleste at det også her er asylsøkere og flyktninger det er snakk om, og da er hensikten hans oppfylt.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Skjermbilde 2016 07 14 12 21 11

Høyrepolitiker Mahmoud Farahmand blogget for et par dager siden om voldtekter under tittelen: «Sexovergripere må straffes, ikke ofrene». Her argumenterer han mot forslaget om å innføre egne soner for kvinner på Gothenburg Culture Festival senere i sommer. Det er jeg fullstendig enig med han i. Det er å angripe problemet i feil ende, og å legge ansvaret på feil gruppe.

Farahmand sin bloggpost har mange gode poenger, kort oppsummert i følgende utdrag:

Kjønnssegregering og tildekking er ikke en løsning for noe som helst. Det er en del av problemet.

Nettopp. Denne bloggposten er derfor en liten avsporing fra hans sentrale poeng. Likevel er det nødvendig å diskutere hans bruk av voldtektsstatistikk, fordi han gjør dessverre samme feil som så mange andre. Vi er nødt til å slutte med denne krisemaksimeringen basert på selektivt utvalg av data, overdrivelser og rene faktafeil.

Han skriver:

I Norge har nesten hver fjerde voldtektsforbryter opprinnelse fra Asia og Afrika. I Oslo hadde 32 av 50 dømte voldtektsforbrytere innvandrerbakgrunn.

I går ble dette avsnittet fjernet fra bloggposten hans, men jeg velger likevel å kommentere det da bloggposten hadde ligget ute et døgn og var lest og delt mange ganger i sin opprinnelige versjon.

Det ser ut til at Farahmand har hentet sine tall fra en av Kjetil Rolness sine tidligere tekster, som igjen er basert på TV2 sine voldtektstall, men mangel på kildehenvisninger i teksten er nedslående.

Uansett, la oss se kjapt på tallene som brukes. TV2 sine tall kommenterte jeg utførlig tidligere i år, og jeg anbefaler å lese den bloggposten for mer bakgrunnsstoff, men det er verdt å gjenta noen hovedpoeng.

De to store feilene

Påstanden om at afrikanere og asiater begår hver fjerde voldtekt i landet ser altså ut til å være hentet rett fra TV2 sin overskrift, som lød «Hver fjerde dømte seksualforbryter i fjor hadde innvandringsbakgrunn». Men det er to store feil med dette.

Les resten av denne bloggposten »

  1. TV2 henviser til innvandrere, ikke asiater og afrikanere.
  2. TV2 henviser til seksualforbrytelser, ikke voldtekter alene.

Media Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 07 06 14 22 30

Jeg havnet i en interessant diskusjon i går. Diskusjonen gikk på dette med om media skal rapportere informasjon om gruppetilhørigheten til gjerningspersoner ved ulike kriminelle handlinger. Det er et svært viktig spørsmål som jeg mener har et klart svar om vi ønsker å bevare et sivilisert samfunn.

Det som utløste diskusjonen var selvsagt den rapporterte seksuelle trakasseringen på den svenske festivalen Putte i Parken i Karlstad forrige helg.

Nettavisen slo det (selvsagt) opp slik:

Skjermbilde 2016 07 06 01 59 28

I teksten kunne vi lese:

Han [vakthavende hos politiet i Värmland, Per-Arne Eriksson] sier til SVT at guttene det dreier seg om skal være enslige mindreårige asylsøkere, og at de i grupper på mellom sju og åtte stykker skal ha nærmet seg jentene på festivalen og befølt dem.

Flere norske aviser omtalte naturlig nok også saken, og mens de var noe mer nøkterne i sin omtale, kunne vi i mange tilfeller lese at hovedmistanken gikk mot enslige, mindreårige asylsøkere (EMA).

Dagbladet skrev for eksempel:

Blant de mistenkte er minst to svenske statsborgere. Det skal også være flere enslige asylsøkere blant gjerningsmennene.

– Dette er alvorlige lovbrudd. Vi har 27 anmeldelser som vi etterforsker akkurat nå, og det er foreløpig syv mistenkte gjerningsmenn inne i bildet, sier Bengtsson

I VG kunne vi lese:

To unge gutter ble fredag kveld pågrepet etter å ha blitt utpekt som gjerningspersoner. Begge guttene er ifølge politiet enslige mindreårige asylsøkere. De to ble løslatt og tatt hånd om av personell fra det svenske barnevernet.

Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) skrev en sak med tittelen «Kvinners frihet reverseres – mer ‘tafsing'» og følgende ingress:

Jenter ned i 12-årsalderen utsettes for seksuelle overgrep på festivaler i Sverige. I Karlstad foreligger det så langt 24 anmeldelser om overgrep. Unge asylsøkere i flokker på syv til åtte personer, skal stå bak. Vi lever i nye tider, pent sagt.

Kjetil Rolness var raskt ute med å poste en svensk artikkel fra Sveriges Radio om dette på sin Facebookprofil, og skrev:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

På tross av det som tidsvis minner om katastrofebeskrivelser og kriselignende tilstander når enkelte snakker om innvandring, kan det være greit å se litt på realitetene. Jeg har gjort det flere ganger før, f.eks. da jeg skrev om at «Jeg flytter fra dette jævla landet» på slutten av fjoråret.

Siden den gang har vi fått oppdatert statistikk, og jeg tok derfor nettopp en kikk på Politiets rapport over kriminaliteten i Oslo i 2015.

Det første å merke seg er en ganske så betydelig nedgang i anmeldt kriminalitet de siste tre årene etter et toppår i 2012, som likevel var lavere enn i 2003:

Skjermbilde 2016 06 28 10 02 21

Anmeldte tilfeller av ran/utpressing er nå nede på et nivå vi må tilbake 30 år for å finne:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 04

Anmeldte persontyveri har også hatt en nedgang de siste tre år, og ligger nå like lavt som for ti år siden:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 20

Grovt tyveri fra bolig har sunket og sunket, etter en topp i 2009-09, og er nå nede på halvparten av hva det var for 12 år siden:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 31

Det er også gledelig å se at det blir stadig mindre ungdomskriminalitet:

Skjermbilde 2016 06 28 10 05 23

Seksualkriminalitet

Etter en nedgang i perioden 2011-2014 (hvem skulle trodd det med medias krisemaksimering rundt voldtekter de siste 2-3 år?) i anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk, var det en økning i 2015. Men i følge politiet er en av årsakene til denne økningen «avdekkingen av enkelte store seriesaker med overgrep mot barn begått via internett».

Tre av de anmeldte voldtektene kom også etter en lovendring i oktober 2015 (primært relatert til at all seksuell kontakt med barn under 14 år nå automatisk klassifiseres som voldtekt), og var derfor ikke sammenlignbare med tidligere år.

Skjermbilde 2016 06 28 10 05 53

Ser vi nærmere på dette i politirapporten «Voldtektssituasjonen i Norge 2015», finner vi nærmere forklaring på økningen, som de på landsbasis estimerer til å være i underkant av 12% fra 2014 til 2015:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 02 24 21 19 06

TV 2 kjører for tiden en sak hvor de har gått gjennom alle dømte seksualforbytere i Norge i 2015. Det har selvsagt gitt både Kjetil Rolness og Human Rights Service (HRS) blod på tann. Dessverre er omgangen med statistikk og fakta like lettvint og overfladisk som alltid.

Rolness skriver på sin Facebookprofil:

Honnør til TV2 som har fått et helt team av journalister til å jobbe i en måned på fulltid med å undersøke seksualforbrytelsene begått i Norge i 2015. Funnene vil bli presentert etter hvert. Men Nina Hjerpset-Østlie har allerede hentet ut og regnet på tallene om voldtekt og innvandringsbakgrunn i Oslo, siden det nylig har stått strid om dem. Og hva sier de? Det samme som står i politirapporten ”Voldtekt i den globale byen”, men som politiforsker Marianne Sætre ikke vil si. Det samme som blogger Gunnar Tjomlid burde har fått med seg, men ikke vil si. Det samme som tidligere norsk og skandinavisk statistikk har vist: Gjerningmenn med innvandringsbakgrunn er svært overrepresenterte. Særlig menn med opphav fra Asia, Afrika og Midt-Østen. Så igjen spør man: Hvorfor skal norske sosiologer og debattanter nedtone dette åpenbare faktum – eller bortforklare det med usikkerhet i metode og utvalg? Og hvorfor i utgangspunktet utelukke kulturbakgrunn som forklaring? Ingen har påstått at kultur er eneforklaringen. Men noen påstår hardnakket at kultur overhodet ikke er noen årsak. Og det før den er veid mot andre faktorer (alder, sosioøkonomi, osv.). Denne uviljen krever selv en forklaring.

Det er mye å ta fatt i her.

Statistikk og misbruk

Først kan vi se på selve statistikken. HRS har valgt å ta utgangspunkt kun i Oslo-tallene, og ignorerer resten. Det i seg selv blir misvisende, da Oslo på ingen som helst måte er representativt for landet for øvrig.

Man kan skape mange artige statistikker ved å velge og vrake i dataene først etter at man har bestemt seg for man hva vil vise. Jeg kan for eksempel bevise at innvandrere aldri voldtar ved å plukke ut data fra fylkene Oppland (7 saker, 7 norske), Sogn og Fjordane (4 saker, 4 norske), Nordland (16 saker, 16 norske), Finnmark (15 saker, 15 norske) og Møre og Romsdal (14 saker, 14 norske).

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden