Kategori: Media

Skjermbilde 2016 01 31 11 58 15

Debatten om innvandring har de siste måneder handlet mye om at den må være åpen, ærlig og faktabasert. Innvandringskritikere som Kjetil Rolness har frontet dette synet, og gjør det igjen i sin helgekommentar i Dagbladet med tittelen «Importert voldtektrisiko».

Rolness hevder at politiforsker Marianne Sætre og undertegnede bedriver «aktiv tåkelegging» og at vi ikke kan ha en situasjon «der ideologi overstyrer forskning og risikogrupper ikke defineres».

La meg se litt nærmere på akkurat det.

Jeg er helt enig i at debatten må være fundamentert i fakta, statistikker og gode data. Nettopp derfor har jeg blogget om dette temaet flere ganger, alltid basert på de beste tilgjengelige rapporter fra politiet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse rapporter og statistikker er nyttige, fordi de presenterer råtallene, men går så videre i å drøfte hva disse tallene betyr gitt de forhold vi kjenner til som påvirker dem. Dette er forhold som sosiodemografisk fordeling, anmeldelsestilbøyelighet, hvordan begrepet «landbakgrunn» må tolkes, og andre forhold.

Man skulle derfor tro at når vi har disse gode statistikkene og rapportene, så hadde vi et grunnlag for en åpen, ærlig og faktabasert debatt.

De ubehagelige fakta

Dessverre har det vist seg å være naivt. Når jeg har blogget om disse rapportene, har jeg blant annet trukket frem viktige konklusjoner fra forfatterne som dette, sakset fra rapporten «Voldtekt i den globale byen» utarbeidet av Oslo politidistrikt (med blant annet Marianne Sætre) i 2011:

Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.

Eller dette fra «Voldtekt i den globale byen – 2011» utgitt året etter:

Sakstilfanget og –behandlingen ved Oslo politidistrikt kan heller ikke være utgangspunkt for generaliseringer om hvordan situasjonen er andre steder i landet.

Det er ganske klokkeklart fra politiet selv. Og ettersom dette er en tolkning basert på de beste tall vi har, og en rekke internasjonal forskning som er lagt til grunn for å kvalifisere disse tallene, skulle man tro at vi var på trygg grunn.

Dette er nettopp grunnlaget for en slik faktabasert debatt som Rolness og co roper etter.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Etterforskning8 ayua9EfcRv

Etter avsløringene av de organiserte overgrepene mot kvinner i blant annet Köln og svenske byer, har norske menn på alvor blitt opptatt av overgrepsproblematikken. Det er ganske typisk.

Vi frykter det ukjente, og et fenomen som er helt vanlig i vår kultur blir en massiv trussel straks det opptrer på en måte vi ikke er vant til. Fordi da kan norske menn omsider peke på en annen gruppe som ikke inkluderer dem selv, og si at disse menneskene, det er de som er problemet.

Stakkars kvinnene våre.

Vi har lenge sett det samme i voldtektsdebatten. I enhver debatt om enten innvandring eller voldtekt, dukker det opp en påstand om at «alle overfallsvoldtekter er begått av ikke-vestlige innvandrere». Det er jo et faktum. Daværende leder for Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, Hanne Kristin Rohde, sa jo det. Ergo må det være sant.

Vel, for det første er det ikke sant. Flere av gjerningsmennene i overfallsvoldtektssaker fra perioden Rohde spesifikt omtalte ble beskrevet som lyse i huden. Noen var etnisk norske.

Det er likevel en massiv overvekt av ikke-vestlige innvandrere som er gjerningsmenn i saker som omhandler overfallsvoldtekter. De fleste gjerningsmenn er av ikke-vestlig opprinnelse. Det er et faktum. Men antall overfallsvoldtekter begrenser seg til noen titalls i året. Det er noen titalls for mye, og en forferdelig handling med tragiske konsekvenser for offeret.

Men likevel.

Etniske nordmenn begår sannsynligvis over 10 000 voldtekter i året. Du vet, sånne norske voldtekter. På fest. I fylla. Mot partneren som sover. Eller med litt hardhendt maktbruk mot hun venninna som jo innerst inne egentlig vil. Ellers hadde hun vel ikke flørtet sånn tidligere på kvelden?

Men overfallsvoldtekter er vel verre enn en uskyldig sovevoldtekt, forsvarer Ola Nordmann seg. Nei, det er ikke gitt. For offeret kan en sove- eller festvoldtekt være minst like traumatiserende.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2015 12 29 19 24 39

Jeg liker Sophie Elise. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Hun er en kvinne som har vært tøff, gått sine egne veier, og ikke latt seg knekke på tross av mye motgang og kritikk. Det heier jeg på.

Likevel kan jeg ikke dy meg for å atter en gang ta tak i dette med palmeolje. Ja, du husker kanskje debatten fra tidligere i år? Her er den, kort oppsummert:

* Sophie Elise skriver blogginnlegg om at vi bør boikotte Freia Påskeegg fordi de inneholder palmeolje som ødelegger regnskogen.

* Jeg skriver blogginnlegg hvor jeg forsøker å se litt nærmere på fenomenet palmeolje, og om en boikott egentlig er til det beste for regnskogen.

* Jeg skriver deretter en bloggpost hvor jeg påpeker en viss dobbeltmoral i at Sophie Elise tidligere har promotert mange produkter, primært hudpleie og sminke, som inneholder nettopp palmeolje.

* Dette blir oppfattet som veldig slemt og urettferdig av Sophie Elise selv, som påpeker at hun skal delta på både TV og radio for å snakke om palmeolje. (Den ene debatten på NRK P1 hvor hun skulle møte meg, trakk hun seg plutselig fra rett før sending.)

* Dagbladet plukker opp debatten og kjører den som toppsak.

Skjermbilde 2015 12 29 20 12 20* Dagbladet følger opp med et par kommentarer hvor Sophie Elise hylles for sitt engasjement, og åpenbart forstår politikk bedre enn jeg gjør. Underforstått: Fakta er ikke så nøye. Det viktige er å ha den rette innstillingen og appellere til følelser. Du vet, slik politikk så ofte gjør.

* En satireblogg ser humoren i dette, og påpeker det absurde i måten debatten har blitt fremstilt.

Skjermbilde 2015 12 29 19 09 01

* Regnskogfondet tar også Sophie Elise i forsvar.

* Jeg svarer Regnskogfondet med enda mer data og argumenter for at en boikott av palmeolje neppe er til det beste for regnskogen.

Så blir det ganske stille. Folk er drittlei palmeoljedebatt, påsken 2015 kommer og går, og Freia Påskeegg selger like godt som før.

Fortjent palmeolje-goodwill?

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 12 23 15 39 33

Jeg vokste opp i et kristent miljø, midt i bibelbeltet på åtti- og nittitallet. Jeg jobbet i kirken, var leder og musiker for Sirdal Ten Sing, Sirdal blandakor og Sirdal barnekor i mange år. Jeg arrangerte fester og aktiviteter for ungdommer, i kirkelig regi. Jeg var så heldig at jeg fikk være med på å gjøre mye for mange i min oppvekst.

Det er jeg glad for den dag i dag. Men i det arbeidet samarbeidet jeg med mange konservative kristne. Veldig konservative kristne. Kvinner og menn som helt uten skam kunne fortelle at homofili var synd. At abort var drap. At onani var en vederstyggelighet. At psykisk sykdom skyldtes onde ånder som bare Gud kunne fordrive. At samboerskap gjorde at man var ukvalifisert til å lede kristelig arbeid. At skilsmisse var syndig.

Forkastelige holdninger, gode gjerninger

Dengang som nå synes jeg slike holdninger og ytringer er forferdelige. Jeg tror det skadet en del unge som slet med usikkerhet rundt egen seksualitet eller mentale helse. Jeg synes det er forkastelig at disse kirkens menn og kvinner kunne tro og mene noe så middelaldersk og menneskefiendtlig.

Det la jeg heller aldri skjul på. Jeg skrev mange innlegg om dette i lokalavisen, og da jeg startet min blogg tilbake i 2006, var det mye hard religionskritikk der. Jeg følte for å ta avstand fra disse holdningene, og si tydelig fra om at det ikke var greit for kirken å fronte slike syn.

Og likevel synes jeg mange av disse menneskene er fantastiske folk. Likevel har jeg alltid gitt min uforbeholdne hyllest til de som ga så mye av sin tid for å jobbe for lokalmiljøet, for ungdom, for vanskeligstilte og for de svake.

Det finnes folk jeg jobbet med i kirken som jeg er så uenig med at jeg nesten får akutt hjernesvulst av å tenke på det. Evolusjonsfornektere, konspiratorikere, homofober, og mennesker med et foreldet syn på likestilling. Likevel står deres gjerninger støtt. Likevel anser jeg dem som fundamentalt gode mennesker. Mennesker med et større hjerte enn meg selv.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 11 29 16 20 10

Kjetil Rolness fikk nylig mange delinger og likes for sin kronikk i Dagbladet: «Godhet for de få». Her gjentar han det samme mantra som vi har hørt i månedsvis fra blant annet Frp om å «hjelpe dem der de er». Dessverre er denne strategien minst like korttenkt som strategien til de han kritiserer.

Et sentralt poeng i kronikken er at UNCHR bruker rundt 293 millioner svenske kroner på sine 2,5 millioner flyktninger i Pakistan. Dette tilsvarer kostnadene ved 300 asylbarn (enslig mindreårig asylsøker) i Sverige, hevder Rolness.

Det er ikke så langt unna sannheten, selv om de nøyaktige kostnadene varierer litt avhengig av kilde. Sveriges justisdepartement sier at det koster 800 000 i året for ett asylbarn. Da vil 300 asylbarn koste 240 millioner.

Tar man utgangspunkt i Rolness sitt poeng om at private aktører får inntil 2000 kroner per asylbarn de huser, vil det gi en årlig pris på 219 millioner for 300 barn.

Uansett er kjernen i hans poeng korrekt i rent økonomisk perspektiv. Det koster omtrent like mye å ta vare på 300 asylbarn i Sverige som det UNCHR mottar til 2,5 millioner flyktninger i Pakistan.

Argumentet til Rolness er derfor at kronene vi bruker på asylbarn i Norge og Sverige ville hatt vesentlig større effekt brukt «for å hjelpe dem der de er», for å bruke Frp-retorikk.

Skjermbilde 2015 11 29 16 23 02

Sykler og luksusbiler

For å understreke sitt poeng, siterer Rolness APs Sylo Taraku som har sagt:

Det er bedre å kjøpe sykler til mange, enn Rolls-Royce til få.

De som her kalles for en Rolls Royce, er å gi disse barna de samme grunnleggende goder som alle barn skal ha rett til: Trygghet. Tak over hodet. Mat. Skole. Det er kort sagt de rettigheter som er nedfelt i FNs Barnekonvensjon.

Og her er det egentlige problemet som ser ut til å glemmes hos de som argumenterer slik Rolness og Frp gjør: Det å sette kostnadene ved å ta imot flyktninger opp mot å hjelpe dem der de er, er at man ender opp med å sammenligne helt ulike størrelser.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 11 10 kl 02 21 10

Jeg ser at en del dessverre deler denne artikkelen, «Norge på vei mot borgerkrig?», fra NorgesAvisen.no for tiden. Kjære vene. Dette er virkelig pinlige saker.

Artikkelen er rett og slett et sammensurium av oppdiktede kilder, manglende forståelse for statistikken det vises til, anekdoter, og rene løgner. Ja, det er så åpenbart tøv at du ikke engang trenger være enig med meg i innvandringsspørsmålet for å måtte innse at dette er renspikket vrøvl.

La meg gi deg noen eksempler.

Voldtekter

I artikkelen kan vi lese:

Selv om 9 av 10 voldtekter utføres av menn med minoritetsbakgrunn rapporteres gjerningsmannens etnisitet aldri i media. Hvordan kan norsk kvinner da beskytte seg? Og om ingen får vite om denne store skjevfordelingen av hvem som voldtar, vil ikke dette påvirke folks oppfatning av innvandring på en feil måte?

Skjermbilde 2015 11 10 11 56 33Oisann. Her har den eminente forfatteren visstnok dokumentert at 9 av 10 voldtekter i Norge utføres av menn med minoritetsbakgrunn. Det er spenstig. Hvorfor har vi aldri hørt om det? Jo, fordi «NRK, TV2, Aftenposten og andre politisk korrekte medier er programforpliktet til å rapportere innvandring til landet på en positiv måte», hevdes det, og så viser forfatteren til nettopp NRK som kilde for sin egen påstand om etnisitet.

Auda.

Men jaja, la oss se bort fra det åpenbare selvskuddet og se hva artikkelen hans viser.

Det første vi ser er at dette kun gjelder voldtekter i Stavangerregionen i perioden 2009-2012. Og det gjelder 20 dømte personer. Videre kan vi lese at «blant de 20 dømte er tre etnisk norske, en polakk, ti afrikanere og fem asiater.» Det gir altså 19 personer, ikke 20. Femten av dem er fra minoritetsbakgrunner av den type NorgesAvisen drøfter. Det er i så fall 3 av 4, ikke 9 av 10.

Men det egentlige problemet ligger ikke der. Nei, problemet er det som etterforskningsleder Kristian Johansen sier avslutningsvis i artikkelen:

– Når vi ser på det totale antallet anmeldelser vi behandler, er det et større antall etnisk norske i disse sakene. Det overrasker meg at så få etnisk norske er dømt, sier han.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2015 11 06 11 30 26

Huff da. Dette er pinlig, MDG. Her må noen i ledelsen ta en liten prat med lokalpolitiker Katrine Aalstad og lære henne litt om hvordan man ikke skal hente informasjon fra konspiratoriske koko-nettsteder.

Aalstad har nemlig foreslått at Pepsi Max må fjernes fra de politiske møter på Hamar fordi hun er skeptisk til aspartam. Og hennes skepsis er av en helt ny og ekstra tåpelig art. Hun tror nemlig at aspartam passerer gjennom kroppen uten å brytes ned, og dermed havner i avløpet og til slutt i elver og hav hvor det ødelegger reproduksjonsevnen hos dyr og mennesker, og spesielt fisk.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Jeg sliter alltid med å forstå hvordan mennesker som Aalstad fungerer. Hadde jeg skulle reist meg opp og laget oppstyr på denne måten ville jeg først forsikret meg om at jeg virkelig hadde rett. Jeg ville ha sjekket den vitenskapelige litteratur og forsøkt å finne hva som faktisk skjer med aspartam i kroppen.

Det har åpenbart ikke Aalstad gjort, og det blir ekstra ille når hun er politiker. Burde vi ikke kunne forvente at politikere som foreslår endringer i samfunnet baserer disse på vitenskapelig kunnskap om mulig? Jeg blir livredd når politikere begynner å kreve endringer basert på noe de «bare tror er sånn fordi de leste det på internett et sted».

Aspartame Undeserved Reputation
(Klikk på bildet for å se full størrelse og kontekst.)

* Les også: Rent vann er giftigere enn aspartam

Her er litt fakta til deg, Aalstad. Aspartam brytes fullstendig ned i kroppen:

All the scientific studies to date in animals and human volunteers have shown that the breakdown of aspartame in the gut is very rapid and complete.

Ingen aspartam kommer ut med urinen eller avføringen. Vi vet akkurat hva som skjer med aspartam i kroppen, ned til den minste detalj:

Upon ingestion, aspartame is completely metabolized to two amino acids and methanol (approximately 50% phenylalanine, 40% aspartic acid, and 10% methanol).

Asparaginsyre/aspartat (aspartic acid) finnes og dannes helt naturlig i kroppen fra før:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Politikk Skepsis Vitenskap

På Dagsnytt Atten i går uttalte programleder Anne Grosvold at hver asylsøker får 31000 i lommepenger. Det skapte selvsagt furore i sosiale medier. Se fem minutter ut i sendingen for å høre hva hun sa.

Her er noen eksempler på reaksjonene dette medførte:

Skjermbilde 2015 10 27 11 08 49

Skjermbilde 2015 10 27 11 04 52

Skjermbilde 2015 10 27 11 05 25

Skjermbilde 2015 10 27 11 05 59

Skjermbilde 2015 10 27 11 06 19

Skjermbilde 2015 10 27 11 06 42

Skjermbilde 2015 10 27 11 07 02

Skjermbilde 2015 10 27 11 07 24

Skjermbilde 2015 10 27 11 07 48

Skjermbilde 2015 10 27 11 08 06

Skjermbilde 2015 10 27 11 08 27

… og så videre.

Det er lett å forstå at folk reagerer. Om hver asylsøker fikk tusen kroner dagen i lommepenger her i Norge, ville det være en skandale.

Men slik er det selvsagt ikke. Det disse menneskene tror er 31 000 kroner hver måned, er i virkeligheten 31 000 per år. En ikke ubetydelig forskjell.

Kilden Grosvold ser ut til å ha brukt, er en artikkel på nrk.no lagt ut samme dag: «Dette betaler Norge for én flyktning». Her kan vi finne følgende tabell:

Skjermbilde 2015 10 27 11 10 55

Penger de får til å leve av er altså i snitt kr 31 832 per år.

En voksen i ordinært mottak mottar inntil kr 940,- per måned pluss fri kost. En voksen i ordinært mottak med selvhushold mottar inntil kr 2920,- pr måned, men må da altså betale mat og annet selv. En beboer i asylmottak som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse, mottar inntil kr 1980,- pr måned. En person i transittmottak får inntil kr 490,- pr måned og fri kost. Og til slutt får en person i transittmottak med selvhushold inntil kr 2350,- pr måned, men må da altså betale mat og annet selv.

Det gir et noe annet bilde enn de 31 000 kroner per måned som folk nå er rasende over.

Skjermbilde 2015 10 27 11 16 13

Den økonomiske situasjonen til asylsøkere er slettes ikke god. Med en knapp tusenlapp i lommepenger hver måned, eller rundt 30 kroner dagen, for de som bor på asylmottak med kost inkludert, sier det seg selv at de har lite å rutte med.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2015 10 27 09 29 03

Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som «sannsynligvis kreftfremkallende», og bearbeidet kjøtt som «fuckings garantert kreftfremkallende».

Det mange hører når de leser dette er «styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft»! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.

Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.

Om bananer og biler

La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.

Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, «fuckings garantert ulykkesfremkallende». Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.

Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori – akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.

Les resten av denne bloggposten »

Media Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 25 12 37 49

I juni begynte det å sirkulere et markedsføringsskriv for «sølvvann», signert Kjetil Dreyer, leder av AltShop, på Facebook. Jeg fulgte opp dette med å skrive bloggposten «Kjetil Dreyer forteller tullete ting rundt «vidundermiddelet» Sølvvann», og klaget samtidig markedsføringen inn for Forbrukerombudet, ettersom den helt klart bryter med regelverket for markedsføring av alternativ behandling. Nesten 30 andre personer gjorde det samme. Nå har det omsider gitt resultater.

TV2 hjelper deg la merke til min bloggpost, og kontaktet meg i sommer fordi de ønsket å gjøre en reportasje rundt produktet sølvvann. Jeg ble intervjuet i august, og programmet kommer på lufta kl 20:30 førstkommende torsdag (29. oktober)kl 20:30 torsdag 12. november (programmet er flyttet). Tune in!

Forbrukerombudet tar grep

I bloggposten min pekte jeg blant annet på at det ikke er lov å vise til autoriteter eller «vitenskapelig forskning» i markedsføring av alternativ behandling. Det er ikke lov å antyde at det har en effekt mot sykdommer. Det er ikke lov å anbefale alternativ behandling over skolemedisin, eller snakke ned effekten av evidensbasert medisin.

Dreyer gjør alt dette i sitt markedsføringsskriv, men prøver å fraskrive seg ansvaret ved å påpeke at dette bare er «hans personlige mening», ikke noe som hans bedrift Alternativ Netthandel AS (AltShop), som selger sølvvannet, reklamerer med. Likevel legges altså skrivet ut på AltShops egne nettsider, og han lenker til AltShops produktside for sølvvann, sammen med et spesialtilbud for produktet, i slutten av markedsføringsteksten sin.

Skjermbilde 2015 10 25 13 46 08

Da jeg snakket med TV2 hjelper deg, hadde ennå ikke Forbrukerombudet behandlet alle klagene, og de signaliserte til journalistene at de nok ikke hadde kapasitet til å følge det opp. Heldigvis viste det seg å være feil, for nylig fikk jeg, og alle andre klagere, tilsendt kopi av brevet Forbrukerombudet har sendt til Dreyer/AltShop.

Dette er et offentlig dokument, så det kan du lese i sin helhet her.

Kort sagt så sier Forbrukerombudet at markedsføringen hans er ulovlig, og at den må endres i løpet av et par uker, ellers kan det pålegges tvangsmulkt. Bra!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 04 16 52 33

VG har skapt mye debatt med sin serie om «Nedlasterne», norske menn som laster ned barneporno. Og med rette. Det er et svært interessant journalistisk arbeid, og VG synes å ha løst det på en tilnærmet forbilledlig måte. De har vært varsomme, samarbeidet med politiet, og tatt hensyn til mennene de har identifisert og oppsøkt.

Det er likevel et par skrikende problemer med rapporteringen:

  • Påstanden om at nedlasting av barneporno skaper et marked for mer produksjon av barneporno.
  • Påstanden om at en betydelig andel av de som laster ned barneporno selv er overgripere, eller i det minste potensielle overgripere.

Hva er barneporno?

Jeg bruker her begrepet «barneporno», selv om det kan argumenteres for å være misvisende. Dette er i mange tilfeller dokumentasjon på overgrep mot barn, og har sånn sett ikke noe med pornografi å gjøre i ordets rette forstand.

Samtidig er det viktig å minne på definisjonen av barneporno. De fleste synes å tro at barneporno alltid er bilder eller video av voksne mennesker som har seksuell omgang med små barn, eller i hvert fall barn under seksuell lavalder. Slik er det ikke. I følge straffelovens § 204 a («barnepornoparagrafen»), og fra 01.10.20015 erstattet av § 311, er barneporno seksualiserte fremstillinger av «personer som er eller fremstår som under 18 år».

Merk deg det siste. Barneporno kan også være fremstillinger av voksne mennesker, så lenge de «fremstår som» å være under 18 år. En kvinne på 22 år som jobber profesjonelt i pornobransjen, men som i en video sitter på et rom med plakater av Justin Bieber, har musefletter og skoleuniform, kan altså rammes av barnepornolovgivningen. Dette er heller ikke bare teoretisk. Norske menn er blitt dømt for å besitte videoer med voksne skuespillere som «fremstår som» om de under 18 år – selv om de beviselig var voksne.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2015 09 21 15 57 40

VG skriver i dag om en norsk mamma som stiller spørsmålet om hennes datter kan ha blitt syk av HPV-vaksinen. Det er viktig å få klarlagt, men er det riktig av VG å slå dette opp på forsiden?

Etter flere rapporter om sykdommene POTS og CRPS fra Danmark, vil nå det europeiske legemiddelkontoret (EMA) granske vaksinen. Det er bra. Mistanker om alvorlige og hittil ukjente bivirkninger skal man ta på alvor, og det er viktig å avdekke en eventuell sammenheng for å kunne forhindre flere tilfeller.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

12009789 10153549534677254 5366949702882534854 nFør vi går videre kan det være fristende å vise til Betteridge’s law of headlines som sier at:

«Any headline that ends in a question mark can be answered by the word no.»

OK, det vet vi ikke ennå, men som regel vil man finne at svaret på denne type spørsmål i titler kan besvares med nei når man leser resten av teksten.

Hva er POTS/CRPS?

Folkehelseinstituttet skriver følgende om POTS:

POTS kjennetegnes av svimmelhet, besvimelser, trøtthet og stigende puls og blodtrykk når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling. Symptomene må vare i minst 3-6 måneder for å klassifiseres som POTS. Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi symptomene er uspesifikke. POTS er vanligst hos kvinner (80 % av tilfellene), og rammer oftest i aldersgruppen 15-50 år. Årsaken til POTS er fortsatt ikke avklart, men det er kjent at det kan oppstå etter større kirurgiske inngrep, traumer eller graviditet. Sykdomsgraden kan variere fra lett til alvorlig avhengig av hvor sterkt man er plaget.

FHI har på grunnlag av rapportene fra Danmark sendt ut brev til norske leger og bedt dem være ekstra observante på disse symptomene. I den sammenheng skriver de også følgende om POTS/CRPS:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 09 06 12 30 02

I går kveld begynte det å dukke opp flere statusmeldinger på Facebook hvor folk kritiserte Petter Stordalen for å tjene penger på å tilby hotellrom til flyktninger.

Reaksjonen kom som følge av opplysninger fra bl.a. Aftenposten:

– Vi betaler 650 kroner pr. person per døgn, dette innebærer kveldsmat når de kommer i kveld, overnatting og frokost i to døgn før de transporteres tilbake til Politiets utlendingsenhet for å bli registrert mandag morgen. På mandag jobber vi med å finne andre løsninger, sier Willberg.

Stordalen3

Stordalen2

Stordalen1

Stordalen4

Jeg lurer på om noen av disse har bodd på hotell nær hovedstaden de siste 30 år? Jeg bor mye på hoteller i forbindelse med jobbreiser og foredrag, og det er vanskelig å finne hotellrom til under tusenlappen, nesten uansett hvor i landet man er. Enda mindre hvis du skal ha rommet på dagen. I dette tilfellet inkluderer det også en ekstra kveldsmat.

Det Stordalen her kanskje vil fakturere, er altså kostpris. Det er mulig man må ha jobbet en stund i det private næringsliv for å skjønne at å få betalt kostpris er å gå i null, og i så fall er jeg glad for at jeg har drevet firma i 16 år slik at jeg forstår enkel bedriftsøkonomi.

Jeg skriver også «kanskje vil fakturere», fordi Stordalen sier følgende til Aftenposten (min utheving):

– Min avtale med UDI går på at vi nå først og fremst tar imot disse menneskene og organiserer dette så godt vi kan. Så skal vi ha et møte tirsdag, hvor vi skal diskutere disse tingene. Alt er avhengig av omfanget og lengden. Hvis dette strekker seg over veldig lang tid, har jeg sagt at en kostpris vil ligge på 650 kroner, men UDI har ennå ikke fått noen faktura, sier Stordalen.

Foreløpig har altså rommene vært gitt gratis, og kostpris faktureres i utgangspunktet bare hvis avtalen strekker seg over lang tid. Det skulle da bare mangle at de grunnleggende utgifter ikke ble dekket av staten.

Aftenposten skriver videre:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 08 07 14 54 51

Finansnestor Jan Petter Sissener trør til med en bloggpost som ville gitt meg bakoversveis hadde jeg ikke barbert hodeskallen min jevnlig.

I bloggposten skriver han:

Om 24 dager går kanskje verdens mest lukrative pengestøttetilbud til ulovlige innvandrere ut. De heldigste får tilbud om 330.000 kroner hvis de reiser hjem frivillig før 1. september.

Jeg har hørt denne påstanden bli fremmet flere ganger, og formuleringen gir inntrykk av at en flyktning som søker om hjemreisestøtte innen 1. september får 330 000 kroner med seg på turen.

Slik er det selvsagt ikke. Sissener utdyper lenger nede i teksten at dette beløpet gjelder for en familie på fem, ikke per person, men det er flere problemer enn bare det i uttalelsen hans.

Fordelingen i praksis er som følger:

Skjermbilde 2015 08 07 13 37 08

Og fordelingen skjer på følgende vis:

  • Du kan få 30 000 kroner i kontanter. Dette er 20 000 kroner mer enn tidligere.
  • Støtte til arbeidsformidling, opplæring, næringsetablering, skole eller utdanning til en verdi av 25 000 kroner.
  • I tillegg kan du søke International Organization for Migration (IOM) om bostøtte på inntil 3 000 US dollar etter at du har kommet til Irak.
  • Er du mellom 18 og 23 år kan du også få betalt utdanning eller arbeidstrening i Irak i inntil 6 måneder (VTY) til en verdi av 1 200 dollar.
  • Barnefamilier kan få 10 000 kroner ekstra per barn. Dette gjelder uavhengig av om de søker før eller etter utreisefristen.

Totalt kan dette altså hypotetisk sett bli kr 330 000 om et foreldrepar har tre barn under 18 år og får innvilget maks støtte fra alle parter.

Men hver av de voksne får bare 30 000 kroner i kontanter – når de lander i Irak. Øvrig støtte gis kun ved egne søknader og utbetales ikke direkte til personen selv. Knut Henrik Berntsen i UDI forklarer (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Samfunn og verden

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

1haftercoke 1024x1024

Denne «infografikken» går nå sin seiersgang i sosiale medier, og Side2.no har også valgt å lage en ukritisk sak på den. Men er Coca-Cola virkelig så skummelt som bildet påstår?

Som jeg har skrevet en del ganger er sukkerholdig brus absolutt noe man skal begrense inntaket av. Mye tyder på at høyt inntak av sukkerholdig brus fører til vektøkning, økt risiko for diabetes type 2, uheldige nivåer av det usunne kolesterolet, og økt risiko for metabolsk syndrom.

Likevel skal man være på vakt når man ser slik bilde, fordi virkeligheten er som regel mer kompleks og nyansert. Her er en kjapp gjennomgang av påstandene:

(Oversettelsene er hentet fra Side2 sin artikkel.)

1. De første ti minuttene

Ti teskjeer med sukker kommer inn i systemet, noe som egentlig tilsvarer hele dagsbehovet ditt. Grunnen til at du ikke automatisk kaster opp på grunn av den overvelmende søtheten er fosfotsyren, som hjelper til med å kutte smaken.

Det er riktig at en colaboks inneholder mye sukker. I en boks på 0,33 liter er det ca 35 gram sukker. En teskje er 5 gram sukker, så en colaboks inneholder rundt syv teskjeer sukker, ikke ti som bildet hevder.

Inntaket av tilsatt sukker bør ikke overskride 10 energiprosent, noe som tilsvarer 60-70 gram tilsatt sukker per dag for menn og 50-55 gram per dag for kvinner ved normal aktivitet. Det betyr at en colaboks vil gi en voksen mann rundt halvparten av dagsbehovet, ikke 100% av dagsbehovet, slik bildet sier.

(Å kalle det dagsbehov er også noe upresist ettersom dette er snakk om anbefalt øvre grense for hvor mye tilsatt sukker man bør innta, ikke hvor mye tilsatt sukker man anbefales å innta daglig.)

Snakker vi derimot om barn og unge, vil nok bildet være mer korrekt, da de har lavere kroppsmasse. I rettferdighetens navn har også nylig WHO og blant annet britiske myndigheter anbefalt en ny grense på 5 energiprosent tilsatt sukker daglig. I så fall vil en colaboks faktisk dekke hele dagsbehovet av sukker.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Samplegardasil1

Jeg publiserte nylig et tilsvar fra VG etter min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen.

Her er mine kommentarer til deres punkter. Jeg har stort sett utelatt mange av mine egne sitater for å spare plass, men disse kan altså leses i VGs tilsvar:

1.
VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

Problemet her er at Harper ikke har ytret noen vesentlige forbehold med hensyn til vaksinens sikkerhet. Det er en konstruksjon VG selv gjør, basert på ett seks år gammelt sitat skrevet av en kjent vaksinemotstander som dengang jobbet i CBS News.

Ingenting av det VG siterer henne på fra eget intervju med henne, sier noe om at hun er usikker på vaksinens sikkerhet. Ved å blande inn gamle sitater som Harper selv har imøtegått, skaper VG derfor et feilaktig bilde av Harpers syn på HPV-vaksinering.

Harper har ytret spørsmål rundt langtidseffekt av vaksinen, og samfunnsøkonomiske spørsmål av vaksinering sammenlignet med screening, men har i flere egne fagvellevurderte medisinske forsknigsartikler skrevet at hun anser vaksinen som trygg, og at hun mener den vil være en betydelig bonus for folkehelsa – gitt at immuniteten varer lenge nok.

(Nå er vel heller ikke Harper virolog, så vidt jeg vet. Hun er gynekolog.)

2.
VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

While researchers aren’t certain that grievances like these stem from direct Gardasil side effects (Cervarix hasn’t been around long enough to amass complaints), «it’s critical to note that more than 70 healthy young girls have died from a neurological reaction that occurred soon after getting Gardasil,» says Harper. (The FDA is not required to act in response to any side effect that occurs in fewer than one in 10,000 people.) So if you’re really concerned, she says, «you can avoid the risks by opting for a lifetime of Pap smear screening rather than vaccination.»

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I kjølvannet av min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen, har VG nå sendt meg et tilsvar de ønsker jeg skal publisere.

Her er deres tilsvar i sin helhet:

Vi er for et fritt og åpent samfunn der debattanter kan «daske» oss journalister verbalt så mye de vil. Så også Gunnar Tjomlid. Men innlegget som tar utgangspunkt i vår artikkel om HPV-vaksinen Gardasil og mulige bivirkninger et inneholder feil, unøyaktigheter og logiske brister.

Vi skal ta for oss disse punkt for punkt.

1.
Tjomlid: Hun er klar og tydelig på at hun anbefaler vaksinen, men likevel klarer VG å fremstille henne som en regelrett vaksinemotstander.

VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

2.
Tjomlid: Harper har blant annet fremhevet at det har vært like mange alvorlige bivirkninger av Gardasil som det har vært dødsfall av livmorhalskreft hvert år.

Nei. Dette er sitatfusk. Harper har selv uttalt følgende da hun ble konfrontert med slike påstander:

I did not say that Cervarix was as deadly as cervical cancer. I did not say that Cervarix could be riskier or more deadly than cervical cancer. I did not say that Cervarix was controversial, I stated that Cervarix is not a ‘controversial drug’. I did not ‘hit out’ – I was contacted by the press for facts. And this was not an exclusive interview.

Merk også at Harpers tidligere uttalelser har omhandlet Cervarix, en annen HPV-vaksine enn Gardasil. Det er Gardasil som brukes i Norge, og det eneste som burde være relevant for VG-saken.

VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 25 15 32 18

Det er lenge siden jeg har kjørt en skikkelig bloggdask av norsk presse, men i dag var det et par journalister i VG som kom på døra mi og ba så fint om å bli dasket litt i bloggen min. Og hvem er vel jeg til å nekte dem det?

Søknaden deres ble levert gjennom artikkelen «HPV-vaksinerte norske jenter undersøkes for ny sykdom», publisert på VG.no i dag, 25. juni. Journalistene bak artikkelen er Kari Aarstad Aase og Jorunn Stølan, og de må omgående stille seg i Pressens Paranormale Skammekrok.

La meg gjøre dette klart allerede med en gang: Dette er noe av det største makkverket jeg har lest om vaksiner i norsk presse på lenge. Ikke bare er det spekket med faktafeil og slurvete formidling av saken, men artikkelen er også direkte farlig for folkehelsa.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis en slik nyhetsartikkel skremmer fem hundre foreldre fra å vaksinere sine døtre, vil en av disse statistisk sett dø av livmorhalskreft. Det er ren matematikk.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Denne type desinformasjon kan koste liv. Journalister som formidler helsenyheter så uvørent som dette, har blod på hendene. Så alvorlig er det faktisk.

Dette blir forresten en lang bloggpost, men det er fordi:

Bpgpidiigaafji1 large  1

HPV-vaksinen og POTS

Så la meg forklare hvorfor jeg reagerer så hardt på denne artikkelen.

Artikkelens hovedtema er en del oppstyr rundt sykdommen POTS (postural orthostatic tachycardia syndrome) og HPV-vaksinen Gardasil den siste tiden. Det hele startet kanskje med den kanadiske avisen The Toronto Star som i februar dro til med artikkelen «A wonder drug’s dark side».

Hvis du klikker på lenken vil du komme til en side som ikke finnes. Årsaken til det er at avisen ble så filleristet av fagpersoner på feltet at de rett og slett måtte gjøre noe så sjeldent i pressesammenheng som å trekke tilbake og fjerne hele artikkelen. (Les redaktørens kommentar til dette her.)

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 05 31 17 09 50

Vi lever i en tid med parabenoia. Vi har fått det for oss at parabener er farlige. Det tragiske er at denne frykten i stor grad er dyttet frem av de som burde være en pålitelig kilde, nemlig Forbrukerrådet. Og enda mer tragisk er det at de stoffene vi erstatter parabener med, ofte viser seg å være vesentlig verre.

Gang på gang har Forbrukerrådet gått ut og advart oss om disse skumle parabenene, i nyere tid spesielt i forbindelse med solkrem. Ja, de lanserte i 2011 til og med en app for å hjelpe oss forbrukere å identifisere produkter med parabener, slik at vi kunne velge bort disse i butikken. Det har skadet produsenter og ført til unødvendig helsefrykt hos nordmenn.

Parabener er ikke noe å bekymre seg for

Tanken har nok vært god, men det er ett stort problem: Parabener utgjør ikke noe helseproblem. Forbrukerrådet har klart å konstruere en falsk frykt. De bygger opp under kjemofobi, en lidelse som er minst like farlig som det å faktisk innta eller påføre seg enkelte kjemikalier som er stemplet som farlige.

Eller rettere sagt: Muligens farlige. Fordi dette handler som vanlig om å være føre-var. Et prisverdig prinsipp i mange sammenhenger, men i dette tilfellet strekker Forbrukerrådet det alt for langt.

For hva er definisjonen av «farlig» for de tilsetningsstoffer de advarer mot? Jo, at det finnes minst én dyrestudie som har antydet at stoffet kan være farlig:

Forbrukerrådet har testet kremer for stoffer som står på EUs kandidatliste over hormonforstyrrende kjemikalier. Alle stoffene har dokumentert hormonforstyrrende effekt på minst en dyreart og mistenkes å ha lignende effekter på mennesker.

Det er altså aldri vist at parabener er farlige for mennesker i de doser vi får det i oss.

Forbrukerrådet har i forbindelse med solkremer spesifikt advart mot propylparaben, et stoff som for øvrig også er tillatt tilsatt i maten (E216). Folkehelseinstituttet (FHI) skriver:

Flere studier viser imidlertid at parabenene er meget svake hormonhermere. De er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 05 12 15 19 41

Debatten om norsk flyktningepolitikk har rast i kjølvannet av de vanvittige tragediene som utspiller seg i Middelhavet, hvor tusenvis av desperate flyktninger drukner i sin kamp for å komme seg bort fra det helvetet de flykter fra.

Enkelte partier har foreslått at vi burde ta inn 10 000 syriske flyktninger for å hjelpe, og det er et utspill som skaper harme i andre kretser.

Forleden dag endte jeg atter en gang opp i en Facebook-diskusjon om flyktningepolitikk etter at jeg leste denne statusmeldingen fra en av mine Facebookvenner:

Jeg er snill. Det kan alle rundt meg bekrefte.
Jeg er litt kristen også. Var i Raufoss kirke 1.mai.
Men jeg vil ikke ha 10000 båtflyktninger hit.
Jeg vil ikke ha 10000 ufaglærte, som ikke kan språket, som ikke har den samme moralen, som ikke har de samme oppfatningene om rett og galt.
Jeg vil begrense innvandringen drastisk.
Jeg vil at alle skal bidra til vår felles velferdsstat. Gjør din plikt, krev din rett.
Jeg vil ikke at Rom-folk skal stå og tigge på gatehjørnene. Den kulturen er uforenelig med våre verdier om et godt samfunn, for det er vel det vi vil?
Jeg vil at det stilles tydelige krav til innvandrere om hva vi forventer.
Jeg vil at mine barn arver et politisk stabilt land med en solid velferdsstat.
Jeg vil at vi i Norge skal bestemme over oss selv. Ikke EU eller EØS.
Jeg vil ikke at vi skal ha universelle lover som fratar oss selvråderett.
Dessuten vil jeg at Rockheim nedlegges.

Både i denne statusmeldingen og i kommentarene i tråden under kunne jeg lese at det sentrale argument mot økt inntak av flyktninger blant annet er at det ville gjøre Norge mer utrygt for oss som allerede bor her.

En påstand, som ble fremmet av et par sentrale skribenter hos Human Rights Service, Rita Karlsen og Nina Hjerpset-Østlie, var at det vil bli mer kriminalitet og spesielt flere voldtekter hvis vi tar inn flere flyktninger.

Screenshot 2015 05 12 15 53 07

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Samfunn og verden

Snasamannen grafer full

I mine yngre dager hadde jeg en liten drøm om å bli journalist. Helt siden barndommen hadde jeg likt å leke detektiv. Løse mysterier. Grave etter fakta. Lære og forstå. Kikke under overflaten for å se om det var noe som gjemte seg der som ingen hadde undersøkt ennå.

I 2006 startet jeg denne bloggen, og i starten skrev jeg mange ganger om mirakler og uforklarlige fenomener omtalt i media – som ved nærmere ettersyn viste seg å ikke være så uforklarlige likevel.

Det spennende med å være journalist måtte være det å tilnærme seg enhver sak med et kritisk blikk og prøve å fortelle noe som ikke var blitt sagt før.

Bygdedoktoren

Produksjonsselskapet TMM Produksjon fikk sin dokumentar om Joralf Gjerstad, Bygdedoktoren, sendt på TV Norge i går kveld. Programleder Marte Hallem er også journalist, men dessverre ser det ikke ut til at hun og produsentene bak dokumentaren har hatt det samme ønsket om å forstå, granske og opplyse, som det jeg hadde som barn – og fortsatt har i godt voksen alder.

TV Norge stod selv for brorparten av finansieringen, men TMM Produksjon fikk i 2013 også bevilget 200 000 kroner fra Midtnorsk filmsenter til å lage dokumentaren.

Den gang uttalte filmkonsulent i Midtnorsk filmsenter, Kalle Løchen, til FriTanke.no at han ikke trodde det ville bli noen spesielt kritisk dokumentar, men heller ikke noe «koseportrett»:

– Målet er å komme bak fasaden. Jeg håper de greier å gjøre noe mer enn bare å gjengi spekulative påstander og at det blir et nært og ærlig portrett, sier Løchen.

Vel, der tok han beklageligvis feil. Det ble en tankeløs og uintelligent repetisjon av alt vi har hørt tusen ganger før: Joralf sitter og forteller om hvor ydmyk han er, bare avbrutt av en rekke anekdoter om hans egen innbilte fortreffelighet.

Produsent Dag Rune Johansen uttalte i 2013 følgende til FriTanke.no:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Paranormalt Religion/overtro Skepsis

1x1

Media Politikk Samfunn og verden

Kellogg revamps palm oil policy after months of protests

La oss snakke litt mer om palmeolje.

Denne bloggposten kommer som et resultat av mange diskusjoner i sosiale medier, og gjennompløying av utallige artikler og rapporter. Det er komplisert, og Regnskogfondet har mange viktige nyanseringer i sitt tilsvar til min forrige bloggpost om palmeolje.

De har rett i at måten RSPO-sertifiseringen brukes av enkelte aktører kan være en form for «grønnvasking» av produktene, altså at de ikke er fullt så miljøvennlige eller bærekraftige de gir uttrykk for.

En viktig årsak til dette er at mesteparten av den påståtte bærekraftige palmeoljen egentlig er vanlig, ikke-bærekraftig palmeolje som de bare har betalt litt «avlat» for gjennom såkalte Green Palm-sertifikater. Det er ikke godt nok, men kan likevel være et nyttig middel for å finansiere infrastrukturen som må til for å produsere mer bærekraftig palmeolje.

Det er også viktig å understreke at vi er fullstendig enige om målet, nemlig å stoppe rasering av regnskog og utnyttelse av arbeidere i produksjonen av palmeolje.

Men så er vi likevel uenige på ett viktig punkt, og det er veien til dette målet. Regnskogfondet mener at man bør slutte å kjøpe palmeoljeholdige produkter inntil disse kan garanteres å være bærekraftige, altså ha full RSPO-sertifisering (eller tilsvarende) som sikrer at oljen kan garanteres å være produsert bærekraftig. Jeg mener at en slik boikott ikke vil ha noe for seg, og rett og slett kan gjøre vondt verre.

Hvorfor jeg mener det skal jeg forsøke å argumentere for her.

Å bytte ut et onde med et større onde

Vi lever i en kultur hvor folk vil ha enkle løsninger og tydelige budskap. Det å appellere til frykt og følelser er alltid effektiv kommunikasjon. Det kan brukes riktig, og det kan brukes feil.

10632067 717788648315041 198994283 nAmerikanske FoodBabe er et eksempel der det brukes fryktelig feil.

Ved å forvrenge vitenskap skaper hun frykt rundt ingredienser i mat som egentlig er fullstendig trygge. På den måten får hun folket med seg til å presse ulike produsenter til å legge om produksjonen. Det koster penger og fører til tapt salg – for ingenting.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden

Screenshot 2015 03 22 15 05 43

De siste dagene har sosiale medier handlet om Freia og palmeolje. Så hva er egentlig greia?

Jeg skal ikke drøfte selve markedssføringsstuntet til Freia utover å si at jeg vil påstå det har vært en gedigen suksess. Måten den er blitt misbrukt på har gitt enorm oppmerksomhet og spredning av Freias design, logo og farger.

Ja, vi ler av Freia og reklamebyrået som stod bak kampanjen deres i dag, men om en uke er det påske, og jeg tør vedde på at en slik fadese tross alt bare gir økt salg på sikt. Tiden vil vise…

Screenshot 2015 03 22 17 25 45Men over til poenget. Mye av hetsen mot Freia har vært fokusert på deres bruk av palmeolje. Bloggeren Sophie Elise fikk mye oppmerksomhet da hun skrev en bloggpost hvor hun oppfordret til boikott av Freia påskeegg fordi deres påskeegg inneholder palmeolje.

Sophie Elise har nok gode hensikter, men har i kjent rosabloggerstil ikke tatt seg bryet til å egentlig sette seg inn i saken. Hun reagerer rent emosjonelt, basert på «noe hun har hørt», og det er nesten alltid farlig, dog så alt for vanlig i nåtidens feelgood-aktivisme i sosiale medier.

Freias respons var dessverre ikke spesielt imponerende den heller:

Pressekontakt i Mondelez International, selskapet som eier Freia, har liten tro på at Isachsens advarsel vil gå utover salget.

– Nei, jeg har ingen stor kommentar til det, det er en blogger vi ikke har noe forhold til, sier Celin Huseby til Dagbladet.

Den tilsynelatende bagatelliseringen av Sophie Elise, hvis bloggpost har hatt enorme lesertall, skapte en del storm. Det er egentlig synd, fordi her er det Dagbladet som blingset. De tok nemlig en uttalelse relatert til et spørsmål om Mondelez samarbeidet med ulike navn på en liste over kjente bloggere, og plasserte i feil kontekst i nyhetssaken.

Likevel burde nok Freia/Mondelez ha fokusert mer på å få frem at deres palmeolje er basert på en bærekraftig produksjon og at de har forpliktet seg til en «no deforestation policy», altså at regnskog ikke skal raseres i produksjonen av palmeolje.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap