Kategori: <span>Media</span>

Screenshot 2015 05 12 15 19 41

Debatten om norsk flyktningepolitikk har rast i kjølvannet av de vanvittige tragediene som utspiller seg i Middelhavet, hvor tusenvis av desperate flyktninger drukner i sin kamp for å komme seg bort fra det helvetet de flykter fra.

Enkelte partier har foreslått at vi burde ta inn 10 000 syriske flyktninger for å hjelpe, og det er et utspill som skaper harme i andre kretser.

Forleden dag endte jeg atter en gang opp i en Facebook-diskusjon om flyktningepolitikk etter at jeg leste denne statusmeldingen fra en av mine Facebookvenner:

Jeg er snill. Det kan alle rundt meg bekrefte.
Jeg er litt kristen også. Var i Raufoss kirke 1.mai.
Men jeg vil ikke ha 10000 båtflyktninger hit.
Jeg vil ikke ha 10000 ufaglærte, som ikke kan språket, som ikke har den samme moralen, som ikke har de samme oppfatningene om rett og galt.
Jeg vil begrense innvandringen drastisk.
Jeg vil at alle skal bidra til vår felles velferdsstat. Gjør din plikt, krev din rett.
Jeg vil ikke at Rom-folk skal stå og tigge på gatehjørnene. Den kulturen er uforenelig med våre verdier om et godt samfunn, for det er vel det vi vil?
Jeg vil at det stilles tydelige krav til innvandrere om hva vi forventer.
Jeg vil at mine barn arver et politisk stabilt land med en solid velferdsstat.
Jeg vil at vi i Norge skal bestemme over oss selv. Ikke EU eller EØS.
Jeg vil ikke at vi skal ha universelle lover som fratar oss selvråderett.
Dessuten vil jeg at Rockheim nedlegges.

Både i denne statusmeldingen og i kommentarene i tråden under kunne jeg lese at det sentrale argument mot økt inntak av flyktninger blant annet er at det ville gjøre Norge mer utrygt for oss som allerede bor her.

En påstand, som ble fremmet av et par sentrale skribenter hos Human Rights Service, Rita Karlsen og Nina Hjerpset-Østlie, var at det vil bli mer kriminalitet og spesielt flere voldtekter hvis vi tar inn flere flyktninger.

Screenshot 2015 05 12 15 53 07

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Samfunn og verden

Snasamannen grafer full

I mine yngre dager hadde jeg en liten drøm om å bli journalist. Helt siden barndommen hadde jeg likt å leke detektiv. Løse mysterier. Grave etter fakta. Lære og forstå. Kikke under overflaten for å se om det var noe som gjemte seg der som ingen hadde undersøkt ennå.

I 2006 startet jeg denne bloggen, og i starten skrev jeg mange ganger om mirakler og uforklarlige fenomener omtalt i media – som ved nærmere ettersyn viste seg å ikke være så uforklarlige likevel.

Det spennende med å være journalist måtte være det å tilnærme seg enhver sak med et kritisk blikk og prøve å fortelle noe som ikke var blitt sagt før.

Bygdedoktoren

Produksjonsselskapet TMM Produksjon fikk sin dokumentar om Joralf Gjerstad, Bygdedoktoren, sendt på TV Norge i går kveld. Programleder Marte Hallem er også journalist, men dessverre ser det ikke ut til at hun og produsentene bak dokumentaren har hatt det samme ønsket om å forstå, granske og opplyse, som det jeg hadde som barn – og fortsatt har i godt voksen alder.

TV Norge stod selv for brorparten av finansieringen, men TMM Produksjon fikk i 2013 også bevilget 200 000 kroner fra Midtnorsk filmsenter til å lage dokumentaren.

Den gang uttalte filmkonsulent i Midtnorsk filmsenter, Kalle Løchen, til FriTanke.no at han ikke trodde det ville bli noen spesielt kritisk dokumentar, men heller ikke noe «koseportrett»:

– Målet er å komme bak fasaden. Jeg håper de greier å gjøre noe mer enn bare å gjengi spekulative påstander og at det blir et nært og ærlig portrett, sier Løchen.

Vel, der tok han beklageligvis feil. Det ble en tankeløs og uintelligent repetisjon av alt vi har hørt tusen ganger før: Joralf sitter og forteller om hvor ydmyk han er, bare avbrutt av en rekke anekdoter om hans egen innbilte fortreffelighet.

Produsent Dag Rune Johansen uttalte i 2013 følgende til FriTanke.no:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Paranormalt Religion/overtro Skepsis

1x1

Media Politikk Samfunn og verden

Kellogg revamps palm oil policy after months of protests

La oss snakke litt mer om palmeolje.

Denne bloggposten kommer som et resultat av mange diskusjoner i sosiale medier, og gjennompløying av utallige artikler og rapporter. Det er komplisert, og Regnskogfondet har mange viktige nyanseringer i sitt tilsvar til min forrige bloggpost om palmeolje.

De har rett i at måten RSPO-sertifiseringen brukes av enkelte aktører kan være en form for «grønnvasking» av produktene, altså at de ikke er fullt så miljøvennlige eller bærekraftige de gir uttrykk for.

En viktig årsak til dette er at mesteparten av den påståtte bærekraftige palmeoljen egentlig er vanlig, ikke-bærekraftig palmeolje som de bare har betalt litt «avlat» for gjennom såkalte Green Palm-sertifikater. Det er ikke godt nok, men kan likevel være et nyttig middel for å finansiere infrastrukturen som må til for å produsere mer bærekraftig palmeolje.

Det er også viktig å understreke at vi er fullstendig enige om målet, nemlig å stoppe rasering av regnskog og utnyttelse av arbeidere i produksjonen av palmeolje.

Men så er vi likevel uenige på ett viktig punkt, og det er veien til dette målet. Regnskogfondet mener at man bør slutte å kjøpe palmeoljeholdige produkter inntil disse kan garanteres å være bærekraftige, altså ha full RSPO-sertifisering (eller tilsvarende) som sikrer at oljen kan garanteres å være produsert bærekraftig. Jeg mener at en slik boikott ikke vil ha noe for seg, og rett og slett kan gjøre vondt verre.

Hvorfor jeg mener det skal jeg forsøke å argumentere for her.

Å bytte ut et onde med et større onde

Vi lever i en kultur hvor folk vil ha enkle løsninger og tydelige budskap. Det å appellere til frykt og følelser er alltid effektiv kommunikasjon. Det kan brukes riktig, og det kan brukes feil.

10632067 717788648315041 198994283 nAmerikanske FoodBabe er et eksempel der det brukes fryktelig feil.

Ved å forvrenge vitenskap skaper hun frykt rundt ingredienser i mat som egentlig er fullstendig trygge. På den måten får hun folket med seg til å presse ulike produsenter til å legge om produksjonen. Det koster penger og fører til tapt salg – for ingenting.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden

Screenshot 2015 03 22 15 05 43

De siste dagene har sosiale medier handlet om Freia og palmeolje. Så hva er egentlig greia?

Jeg skal ikke drøfte selve markedssføringsstuntet til Freia utover å si at jeg vil påstå det har vært en gedigen suksess. Måten den er blitt misbrukt på har gitt enorm oppmerksomhet og spredning av Freias design, logo og farger.

Ja, vi ler av Freia og reklamebyrået som stod bak kampanjen deres i dag, men om en uke er det påske, og jeg tør vedde på at en slik fadese tross alt bare gir økt salg på sikt. Tiden vil vise…

Screenshot 2015 03 22 17 25 45Men over til poenget. Mye av hetsen mot Freia har vært fokusert på deres bruk av palmeolje. Bloggeren Sophie Elise fikk mye oppmerksomhet da hun skrev en bloggpost hvor hun oppfordret til boikott av Freia påskeegg fordi deres påskeegg inneholder palmeolje.

Sophie Elise har nok gode hensikter, men har i kjent rosabloggerstil ikke tatt seg bryet til å egentlig sette seg inn i saken. Hun reagerer rent emosjonelt, basert på «noe hun har hørt», og det er nesten alltid farlig, dog så alt for vanlig i nåtidens feelgood-aktivisme i sosiale medier.

Freias respons var dessverre ikke spesielt imponerende den heller:

Pressekontakt i Mondelez International, selskapet som eier Freia, har liten tro på at Isachsens advarsel vil gå utover salget.

– Nei, jeg har ingen stor kommentar til det, det er en blogger vi ikke har noe forhold til, sier Celin Huseby til Dagbladet.

Den tilsynelatende bagatelliseringen av Sophie Elise, hvis bloggpost har hatt enorme lesertall, skapte en del storm. Det er egentlig synd, fordi her er det Dagbladet som blingset. De tok nemlig en uttalelse relatert til et spørsmål om Mondelez samarbeidet med ulike navn på en liste over kjente bloggere, og plasserte i feil kontekst i nyhetssaken.

Likevel burde nok Freia/Mondelez ha fokusert mer på å få frem at deres palmeolje er basert på en bærekraftig produksjon og at de har forpliktet seg til en «no deforestation policy», altså at regnskog ikke skal raseres i produksjonen av palmeolje.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 03 21 13 40 16

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Foredrag1

Jeg har de siste par-tre år holdt snart 70 foredrag i inn- og utland. Det har vært for et vidt spekter av oppdragsgivere, både lokallag i HEF, medisinstudenter, Legeforeningen, Folkehelseinstituttet, psykologistudenter, forskere, Sex og samfunn, konfirmanter, Røde Kors, Norsk Filminstitutt, Universitetet i Nordland, NTNU, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Østfold, Norsk folkehjelp, Norsk tannvern, Norsk revmatikerforbund, LHL, Kreftforeningen, Diabetesforbundet, Oslo døveforening, Ladies Circle, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og flere.

Her finner du en oversikt over tidligere og kommende foredrag.

Kanskje du er lærer og kunne tenke deg å gi elevene en underholdende innføring i kritisk tenking? Eller kanskje du trenger et underholdende foredrag på neste firmafest, julebord eller frokostseminar? Jobber du innen helsevesenet og ønsker å stimulere til debatt om etikken rundt placeboeffekt og bruk av alternative behandlingsmetoder? Kanskje du er student og trenger en spennende foredragsholder på neste seminar? Eller trenger du og dine kollegaer i det offentlige litt tips til bruk av sosiale medier i informasjons- og kunnskapsformidling?

Tema for foredragene har mine er varierte, og her er en liste over ting jeg gjerne foredrar/foreleser om:

Screenshot 2015 03 13 12 13 01

Placebodefekten – hvordan vi lurer oss selv

Et foredrag om hvorfor vi opplever at behandling som ikke virker, virker likevel. Logiske tankefeil, psykologiske mekanismer, upålitelig hukommelse og placeboeffekten.

Jeg demonstrerer også hvordan vi ikke kan stole på egne opplevelser og sanseinntrykk i morsomme og sjokkerende eksempler – og så forklarer jeg hvorfor hjernen vår lurer oss på denne måten.

Passer best for studenter og voksne.

Sosiale medier og kunnskapsformidling

Jeg har en av Norges mest leste blogger, og forteller om hvordan jeg har jobbet for å nå ut og bli hørt.

Hva gjør en bloggpost god? (Tips og triks!) Hvordan får man mange til å lese bloggen? Hvordan kan sosiale medier brukes? Hva skal man skrive om? Er det farlig å ha sterke meninger? Her får du gode tips og praktiske eksempler.

Foredraget passer bra til både unge og voksne.

Screenshot 2015 03 13 12 15 31

Vaksiner og vaksinemotstand

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Diverse Foredrag IT/Internett Konspirasjonsteorier Media Paranormalt Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 03 12 23 04 56

Fascinerende sak fra Der Spiegel.

En tysk vaksinemotstander utlovet i 2011 en belønning på 100 000 euro til den som kunne bevise at meslingeviruset faktisk eksisterer:

«Because we know that the «measles virus» doesn’t exist, and according to biology and medical science can’t exist, and because we know the real cause of measles, we want the reward to get people to enlighten themselves, for the enlightened to help the less enlightened and for the enlightened to influence those in power.»

Ja, du leste riktig. Den tyske biologen Stefan Lanka mener at meslingeviruset ikke finnes, og la derfor ut en utfordring på internett: Den som klarer å bevise eksistensen av meslingeviruset og bekrefte dets størrelse ved hjelp av medisinske journaler og forskningsrapporter, vil motta 100.000 euro.

Legen David Bardens tok utfordringen, og samlet sammen en rekke vitenskapelige publikasjoner som han sendte til Lanka. Men, i god antivaxxer-ånd, nektet biologen å akseptere disse artiklene og forskningsrapportene – selv om de var publisert i anerkjente medisinske journaler. Bardens fikk derfor, som forventet, aldri «dusøren» som var lovet.

Vel, Bardens ville ikke gi seg. En lovnad er en lovnad, mente han, og tok saken til retten i april 2014 – og nå er dommen falt. Rettsdomstolen i Ravensburg brukte en ekspert til å vurdere om det vitenskapelige materialet Bardens hadde sendt til Lanka var tilstrekkelig til å bevise eksistensen av meslingeviruset, og konkluderte med at utfordringen var blitt oppfylt i form og innhold.

Lanka ble derfor dømt til å betale legen de 100 000 euroene, noe som tilsvarer rundt 862 000 norske kroner.

I blant er det tilfredsstillende å se at vitenskapelig fornektelse ende opp med å svi litt.


Og nå oppdaget jeg at NRK gjorde en sak på dette en knapp time før meg. Dammit.

Takk til Martin Scherer med hjelp til oversettelse av den tyske artikkelen, og til Christian Kjellmo for tipset.

Alternativ medisin Media Vitenskap

Screenshot 2015 03 10 14 57 52

Aftenposten kjører for tiden en web-TV-serie som heter «Bærekraftig brukerhåndbok». Dette ser ut til å være en serie som skal lære deg å leve mer «bærekraftig» og miljøvennlig. Du kan for eksempel lære å lage ditt eget sykkelstativ, ditt eget vaskemiddel og din egen majones.

De har nok gode intensjoner, men dessverre går de i en av miljøbevegelsens feller: De baserer seg på dårlig vitenskap, eller gjengir vitenskapelig kunnskap feil. Dette er fryktelig uheldig, fordi det skaper en helt unødvendig kjemikaliefrykt i befolkningen.

La meg vise noen eksempler:

Deodorant

I en episode hvor de skal lære deg å lage «din egen naturlige deodorant» forteller de seerne innledningsvis at de deodoranter du kjøper i butikken ofte inneholder mange skumle stoffer, blant annet aluminium. De fortsetter:

«…problemet med aluminium er at det kan være kreftfremkallende»

Vel, for det første er det litt upresist å bruke betegnelsen deodorant. En deodorant har som sin primære oppgave å lukte godt for å kamuflere svettelukt. Noen deodoranter er også antiperspiranter, og disse inneholder aluminiumssalter som demper svetteproduksjon og bakterievekst.

Det er altså egentlig antiperspiranter som problematiseres i videoen, mens det er en vanlig deodorant de prøver å lage. To ulike ting. De lager altså en «naturlig erstatning» for et produkt som ikke inneholder det stoffet de problematiserer, og dermed heller ikke de egenskapene de skal erstatte.

Et mye større problem er selvsagt påstanden om at aluminium i slike antiperspiranter kan gi kreft. Det er det ingen gode holdepunkter for å hevde. Jeg har gått gjennom forskningen på dette i denne bloggposten.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) skriver også følgende i sin risikovurdering av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter:

Langvarig inntak av aluminium er ikke vist å føre til utvikling av kreft.

Cancer Research UK sier det samme:

There is no evidence that aluminium in deodorants could increase the risk of cancer in animals or humans. This was confirmed by a review of all the available evidence in 2014 that found no link.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 02 28 12 05 24Jeg hadde forleden dag gleden av å bli intervjuet av avisen Vårt Land for deres faste spalte kalt «Min tro» hvor «kjendiser snakker om sin tro».

I dag stod saken på trykk, og jeg har fått tillatelse til å legge ut intervjuet til de som ønsker å lese det i sin helhet.

Du kan se en liten teaser-video hvor jeg veldig kort forsøker å si hva jeg mener er meningen med livet.

Her er PDFer av de tre sidene fra avisen:

Del 1
Del 2
Del 3

Her er sidene i bildeversjon (png). Klikk på miniatyrene for å åpne fullversjon av bildene i ny fane:

Side26 thumbSide27 thumbSide28 thumb

Oppdatering 02.03.2015:
Nå ligger saken også åpent ute i Vårt Lands nettavis: Skeptisk til sin egen skepsis

Media Personlig Religion/overtro Skepsis

Screenshot 2015 02 14 16 59 55

Det har vært et enormt oppstyr rundt vaksiner de siste dagene. Jeg har kanskje vært påfallende taus, og noe av grunnen til det er vel at jeg føler jeg har sagt det som er å si om saken. Jeg har blogget aktivt om vaksiner i flere år, og sitter litt med en trist «hva var det jeg sa»-følelse når vi nå ser utbrudd av både meslinger og kikhoste i inn- og utland.

Dessverre gjør denne debatten at også vaksinemotstanderne får sine femten minutter i rampelyset, fordi media selvsagt må skape «balanse» i debatten. Men å skape balanse i en sak som ikke er en reell faglig debatt, har lite for seg. Å sette skrotinger som drar løgner ut av egen rompe for å forsvare sitt syn, opp mot medisinsk konsensus, gjør mer skade enn nytte, frykter jeg.

Disse pro-sykdom-folkene er immune mot fakta, logikk og vitenskapelig metode, så heller enn å skrive atter en bloggpost hvor jeg hamrer inn at vaksinene vi gir våre barn både er trygge, effektive og svært så nødvendige for folkehelsa, tenkte jeg å se litt på den manglende forståelse for risikovurdering disse menneskene utviser.

* Les også: 31 løgner om vaksiner

Pandemrix/narkolepsi vs meslinger

La oss starte med svineinfluensavaksinen og narkolepsi. En del mennesker utviklet dessverre narkolepsi etter å ha fått Pandemrix-vaksinen i 2009. Vaksinemotstandere ynder derfor å bruke pandemivaksinen som bevis for at vaksiner er farlige.

Ja, de har rett i at denne ene vaksinen var et sjeldent unntak i en ellers fantastisk historie av trygge vaksiner som har reddet millioner av menneskeliv.

Vi kan selvsagt kverulere og påpeke at det ser ut til å være H1N1-viruset som egentlig trigger narkolepsien, sannsynligvis godt hjulpet av adjuvansen i Pandemrix og genetikk, slik at å bruke Pandemrix som bevis for at vaksineingrediensene i seg selv er farlige, rett og slett er en bommert.

For ikke å snakke om hvor tåpelig det er å sammenligne en hurtigutviklet pandemivaksine med vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet som kun godkjennes etter å kunne vise til solide og langvarige data for sikkerhet og virkning.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2014 12 10 kl 16 23 18

Det var mange som reagerte hardt og kjapt på at Hans K Gaarder fikk delta som en av to parter i en debatt om vaksiner på NRK Her og Nå, 8. desember. Jeg skrev en bloggpost samme kveld, som i skrivende stund er delt nesten 9000 ganger og lest rundt 60.000 ganger.

I bunnen av nevnte bloggpost lenket jeg til Kringkastingsrådet sitt klageskjema og oppfordret de som ønsket å klage på NRK sin avgjørelse om å benytte seg av dette. Det har ført til rekordmange klager til NRK.

Etter en samtale med rådssekretær Erik Berg-Hansen i Kringkastingsrådet, ble vi enige om at NRK kunne publisere et felles tilsvar til alle klagere her i bloggen min, i håp om å nå flest mulig av de over 500 personer som har sendt inn klage:

Kringkastingsrådet rapporterer at rådet har mottatt mer enn 500 klagebrev på innslaget i Her og Nå 8. desember som omhandlet den såkalte HPV-vaksinen. I følge rådssekretæren i Kringkastingsrådet er det åpenbart at mange klagene er utløst av kommentaren Gunnar Tjomlid skrev i sin egen bloggpost samme kveld om Hans Kristian Gaarder. Ettersom det er for tidkrevende for Kringkastingsrådet å gi tilbakemelding til hver og en av klagerne, ønsker rådet å benytte denne noe uvanlige kanalen til en kort informasjon:

Kringkastingsrådet takker for det store engasjementet rundt denne saken. Klagebrevene blir nå rutinemessig videresendt redaksjonsledelsen i Her og Nå for tilsvar. Deretter vil Kringkastingsrådet på fritt grunnlag ta stilling til videre oppfølging. Rådet har for øvrig merket seg at NRK allerede har beklaget offentlig bruken av Gaarder i vaksinedebatten. Et konsentrat av klagene blir lagt ved saksdokumentene til neste rådsmøte som er torsdag 22. januar. I tillegg til rådets 14 medlemmer, er også NRKs øverste ledelse alltid til stede på disse møtene.

Erik Berg-Hansen
Rådssekretær
Kringkastingsrådet

Del gjerne denne bloggposten til folk du vet har klaget, slik at de får lese svaret og får informasjon om saksgangen videre.


Dagbladet: Skapte rekordstor klagestorm til Kringkastingsrådet

Media Skepsis

Falskbalanse

I ettermiddag kunne vi høre en debatt om HPV-vaksinen på NRK Her og nå. Debattantene bestod av Hans K Gaarder, presentert som «uavhengig forsker» av programleder (og som «helseforsker» av seg selv), og Sveinung W Sørbye, presentert som overlege og forsker ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

To forskere skal altså debattere om det å gi HPV-vaksinen til norske jenter er å spille russisk rulett med deres liv. Vi har en «forsker» som er kritisk, og en forsker som er positiv. Det høres rettferdig ut. Det er viktig å ha en representant for begge sider av en sak. Det vet enhver god journalist.

Hans K Gaarder

I det røde hjørnet finner vi den vaksinekritiske helseforskeren, Hans K Gaarder, redaktør på konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet. Han har aldri utført noe medisinsk forskning, har aldri publisert en eneste vitenskapelig artikkel, og kan bare kalle seg forsker i den betydning av ordet som man finner i den ordboken hvor «murstein» er definert som «grønt, sfærisk objekt som er lettere enn luft».

Gaarder er ingen helseforsker. Han har derimot skrevet mye om mangt, bl.a. følgende artikler på Nyhetsspeilet:

Screenshot 2014 12 08 20 42 24

Her kan vi lese at det finnes hvertfall fem typer fri energi, altså energi som kommer ut av ingenting, noe som er en umulighet i den virkelige verden. I Gaarders verden undertrykkes slik kunnskap av en global konspirasjon slik at vi stakkarer fortsatt må betale for energien vi bruker.

Screenshot 2014 12 08 20 47 53

Gaarder er overbevist om at myndighetene dusjer befolkningen med gifter blandet inn i flybensin og modifiserer været ved hjelp av avansert (ikke-eksisterende) teknologi. Den samme teknologien som også forårsaker tsunamier og jorskjelv og sånt. Vi er så lettlurte.

Screenshot 2014 12 08 20 49 52

Gaarder mener at terroraksjonen 22. juli 2011 var iscenesatt og at Breivik ikke var alene om handlingene. Folket er ført bak lyset atter en gang!

Screenshot 2014 12 08 20 51 06

«Riksavisene Aftenposten, Dagsavisen, VG og Dagbladet vil bli slått sammen til én blekke ved navn CIA-Nytt», skriver Gaarder. Artikkelen er publisert 1. april, men er det ment som en aprilspøk? En kikk i kommentarfeltet gjør at det som åpenbart virket som satire, viser seg å være seriøst ment likevel.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 12 05 19 05 18

Min datter Maya er 7 år. For noen dager siden kom hun med følgende hjertesukk til sin mor:

«Mamma, nå som jeg tross alt går i andre klasse synes jeg det er på tide at dere slutter å si til meg at tannféen og julenissen finnes.»

Hun har visst lenge at de bare er oppspinn og fantasi, men nå gidder hun ikke være med på leken lengre. En andreklassing bør tross alt ikke måtte nedverdige seg til å høre på sånt vrøvl.

Det har hun helt rett i. Det er ingen grunn til at vi skal fornærme hennes intelligens på den måten.

Inspirert av min kloke datter vil jeg derfor også komme med mitt lille hjertesukk. Denne gangen rettet til den norske pressen:

«Journalister og redaktører, nå som vi tross alt lever i 2014 synes jeg det er på tide at dere slutter å si til meg at klarsynte finnes.»

Jeg blir helt matt av å lese ordet klarsynt i media. Selv om mange journalister er blitt flinke til å skrive «selverklærte klarsynte» eller tilsvarende vendinger for å vise at det er snakk om en subjektiv påstand, ikke et faktum, så blir jeg matt. Matt fordi man burde ikke trenge å nevne konseptet klarsyntet i det hele tatt. Det er vrøvl. Fiksjon. Selvbedrag og lureri. Voksne mennesker skal virkelig ikke trenge å forholde seg til slike fantasier når de leser nyheter.

Det finnes ingen klarsynte. Det kan vi slå fast med sikkerhet. Når det gjelder ideer om synske, dyretolker og fjernhealere, så føler jeg ikke noe behov for å ikle meg den ydmyke hatten og late som om vi ikke kan vite.

Jeg gjør ikke det når jeg snakker om tannféen. Jeg gjør ikke det når jeg snakker om enhjørninger. Jeg gjør ikke det når jeg snakker om spøkelser. Da sier jeg det som det er. De finnes ikke. Det vet vi. Case closed. Så hvorfor i all verden skulle jeg plutselig være mer ydmyk når jeg uttaler meg om noe som er enda mindre sannsynlig enn at det finnes enhjørninger?

Les resten av denne bloggposten »

Media Paranormalt Religion/overtro Skepsis

Screenshot 2014 12 04 02 48 04

OK, her er greia: Kjent person opplever at familiemedlem blir syk. Sykdom inntreffer etter at en vaksine er tatt. Kjent person føler det må være en sammenheng mellom de to hendelsene. Kjent person googler. Kjent person behersker ikke kildekritikk. Kjent person tror på det han leser. Kjent person raser til media.

Kort oppsummert står vi her overfor to kjente fenomener:

1) Post hoc ergo propter hoc.
2) «Det står på internett, så det må være sant.»

Øystein Stray Spetalen er sint, i følge en artikkel på nettavisen i går. Han raser faktisk mot myndighetene fordi han mener at hans 12 år gamle datter er blitt syk av å ha mottatt første dose av HPV-vaksinen Gardasil.

Ikke bare syk etter vaksinen, men syk av vaksinen, skal vi tro investoren:

– Ikke mange dagene etter at hun hadde tatt den første vaksinen, begynte hun å bli slapp og klarte nesten ikke å komme seg ut av senga. Den dagen hun skulle ta vaksine nummer to, ble hun dårlig på skolen og gikk heldigvis hjem. Jeg tør ikke å tenke på hvordan hun hadde hatt det nå, sier Spetalen til Nettavisen.

– Vi forsto raskt at noe var galt. Dette er tross alt en veldig aktiv jente, som er blant de beste i sitt årskull i tennis, fortsetter investoren.

HPV-vaksinen gis i tre doser. Den andre ca 2 måneder etter den første, og den tredje mellom 4-6 måneder etter den andre dosen. Spetalens datter stoppet etter den første. Pappa Spetalen mener vaksinen har skylden.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Post Hoc

Post hoc ergo propter hoc

Dette er et klassisk tilfelle av den logiske tankefeilen ofte kalt «post hoc ergo propter hoc»*. Det er latin for: Etter det, derfor på grunn av det.

Jeg har skrevet om dette mange ganger i denne bloggen. Det handler kort og greit om at selv om en hendelse skjer tidsmessig før en annen, gjerne ganske nært hverandre i tid, trenger ikke det bety at den første hendelsen forårsaket den andre.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Skepsis Vitenskap

Nrk Debatten

På torsdag kveld deltok jeg i NRK Debatten hvor tema var alternativ behandling. I løpet av sendingen presterte leder av Helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp), å uttale følgende:

«Når det gjelder dette med kolikk og spedbarn, så sier man at man ikke kan dokumentere at det hjelper, men jeg tror at foreldre som har hatt babyer med kolikk kan fortelle noe annet, og det er ikke mulig å stikke under en stol at det blir stille.»

Med andre ord: Leder av Helse- og omsorgskomiteen sier i klartekst at det er ikke så viktig at kliniske studier ikke klarer å finne at kiropraktikk virker mot spedbarnskolikk, så lenge noen føler at det virker for dem. Anekdoter veier for henne tyngre enn vitenskapelig evidens.

Det er ganske alvorlig at en politiker som skal lede arbeidet med landets helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler har en slik holdning til vitenskapelig forskning.

Vi må kunne forvente at de offentlige helsetjenester er basert på en evidensbasert politikk. En politikk hvor vitenskapen sitter i høysetet og legger grunnlaget for de avgjørelser som tas. Straks man setter vitenskapelig forskning til side, og heller begynner å gi politisk støtte til det noen føler at virker for dem – i strid med hva kliniske studier viser, er vi på ville veier. Det vil til syvende og sist skade pasienter og føre til sløsing med offentlige midler.

Tilhenger av alternativ behandling

Kari Kjønaas Kjos er ikke spesielt kritisk til alternativ behandling. Hun har selv en datter som lever med kroniske smerter etter en ryggmargsskade. Datteren valgte å prøve noen alternative behandlingsmetoder etter at helsevesenet ikke kunne hjelpe henne mer, men opplevde ingen særlig effekt av dette. Kjos støtter sin datters valg, og uttaler at selv om det ikke hjalp hennes datter, så har mange andre fått hjelp av alternativ medisin.

Jeg har delvis forståelse for Kjos sitt syn her. Lever man med kronisk sykdom og har kommet til veis ende i det skolemedisinen kan tilby av hjelp, er det lett å forstå at en del vil prøve alternative metoder. Det er klart Kjos vil støtte sin datter i dette valget. Men Kjos sitt engasjement for alternativ behandling går noen hakk lenger enn det.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Politikk Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 10 19 13 25 18

TV2 utfordret i går Frps stortingsrepresentant Ulf Leirstein med netthets og skumle holdninger fra medlemmer i hans Rettssikkerhetsgruppe. Resultatet ble at Ulf avviklet gruppen på flekken.

Det er bra. Medlemmene i den gruppen representerte noe av de mørkere sidene av internett, og de burde ikke ha noen som helst tillit i politisk eller juridisk sammenheng.

Det som derimot skurrer er hvordan Leirstein hevdet at medlemmenes oppførsel var helt nytt for ham:

For etter å ha blitt konfrontert med hva medlemmene i gruppens hans mener sier han følgende.

– Hadde jeg visst at noen av medlemmene hadde sagt dette hadde jeg aldri villet ønske dem i en sånn gruppe.

– Betyr det et at du angrer på at du opprettet gruppen?

– Nei, jeg er overrasket over at noen av disse medlemmene har sagt det du nå hevder. Hvis man har den typen meninger vil jeg selvfølgelig ikke ha noen råd fra den typen mennesker. Selvfølgelig ikke, sier Leirstein.

Nei, selvfølgelig ikke. Problemet er bare at Leirstein har visst om dette i lang tid.

Da gruppen ble opprettet i begynnelsen av juni blogget Ulf Leirstein om sitt møte med disse representantene. Allerede dengang kom det innspill i kommentarfeltet om hva en del av disse gruppemedlemmene stod for. Et par eksempler:

Screenshot 2014 10 19 14 39 29

Screenshot 2014 10 19 14 40 13

Dagen etter Leirsteins blogginnlegg, den 5. juni 2014, skrev jusprofessor Hans F. Marthinussen et debattinnlegg i Aftenposten hvor medlemmenes fortid og holdninger ble trukket frem:

I dette tilfellet er det imidlertid særlig alvorlig, fordi gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget og andre statlige institusjoner.

Ifølge nettsiden ledes gruppen av Leirstein selv, mens en eks-advokat er leder for arbeidsgruppen. Dette er en eks-advokat som er straffedømt og fratatt sin advokatbevilling for blant annet motarbeidelse av rettsvesenet og trusler mot en annen advokat (dommen er trykket i Rettens Gang 2011 side 1397).

Gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Konspirasjonsteorier Media Politikk Samfunn og verden

Screenshot 2014 10 16 13 48 23

Nettstedet Frie Ord publiserer navn og bilder av seksualforbrytere. En av de identifiserte er den voldtektsdømte danseren og deltaker i Norske Talenter, som media så langt har skjult identiteten til.

Frem til i dag.

I dag går Nettavisen ut med navn og bilde på danseren. Nyhetsredaktør Erik Stephansen begrunner dette slik:

– Vi velger å identifisere [navn fjernet av bloggforfatter] på grunn av alvoret og omfanget i saken, men også informasjonsbehovet til kvinner som kan tenkes å komme eller har kommet i kontakt med ham har veid tungt, sier nyhetsredaktør Erik Stephansen.

[…]

– Identifisering kan medføre at flere kvinner skjønner at de ikke er alene og velger å gå til anmeldelse, sier Stephansen.

Det er en god tanke, men rettferdiggjør det å gå ut med navn og bilde?

Voldtektsmannen sitter i dag i fengsel for voldtekter han tidligere er dømt for. Nå står flere saker i kø, og det er ikke urimelig å anta at han vil sitte inne lenge. Påtalemyndigheten vil ha 15 års forvaring, med minstetid på 10 år.

Denne mannen er farlig. Det er det ingen tvil om. Men gjør vi verden bedre ved å identifisere ham? Jeg er usikker. Stephansen mener kvinner har et informasjonsbehov for å kunne beskytte seg selv mot mannen den dag han slippes fri. Men det ligger sannsynligvis langt frem i tid. I dag er han innelåst og utgjør derfor ingen trussel for noen frie mennesker.

Kan identifisering bidra til at flere kvinner han har forgrepet seg på vil tørre å stå frem og anmelde? Kanskje. Samtidig finner jeg det rart om ikke disse kvinnene allerede skulle ha lagt sammen to og to når det lenge har vært kjent at det er en danser fra Norske Talenter og andre TV-show. Det burde vel begrense antall potensielle gjerningsmenn ganske betydelig, slik at jeg har vanskelig for å se at det å vite navn og å se bilde er avgjørende. Mye tyder også på at hans identitet lenge har vært kjent i de miljøer han vanket, så å offentliggjøre navnet for alle, har neppe stor nytte.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden

Screenshot 2014 10 10 14 12 09

Norge innfører nå en vaksine mot rotavirus. Den ellevte vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Ikke alle liker det.

Småbarnsmoren Vigdis Gammelsæther synes for eksempel at det er gunstig at barna hennes blir syke. Hun er kanskje ikke en vaksinemotstander, men synes åpenbart å være en sykdomsforkjemper:

I går ble den 11 måneder gamle gutten skrevet ut fra sykehus, etter å ha vært innlagt i to dager som følge av dehydrering. Den ble forårsaket av rotavirus.

Mamma Vigdis Gammelsæther har vært bekymret for sønnen og de plagene rotaviruset har medført. Likevel er hun ikke overbevist om nødvendigheten av en vaksine.

– Vaksinen må gis de første seks månedene, så Stein var for gammel. Nå som han har vært gjennom dette, tenker jeg at han hadde sluppet unna den påkjenningen disse dagene har vært, om han hadde fått vaksinen. Samtidig tror jeg det er forebyggende for kroppen å få lov til å være syk som barn. Dette styrker nok immunforsvaret i det lande [sic] løp, sier Gammelsæter.

Dette er en utbredt påstand hos en del som er kritiske til å la barna få noen eller alle vaksiner de får tilbud om. «Vi har godt av å være litt syke», sier de. «Immunforsvaret styrkes av det.»

Misforstått virkning?

Når jeg hører denne påstanden mistenker jeg at disse foreldrene kanskje ikke helt vet hvordan vaksiner virker. Jeg mistenker rett og slett at noen tror en vaksine er «kjemikalier» sprøytet inn i kroppen for å ligge der og beskytte mot spesielle viruser og bakterier. At vaksinen virker i steden for, eller i tillegg til, kroppens naturlige immunforsvar. Derfor får ikke immunforsvaret trent seg slik det skal i en ung kropp.

Slik er det selvsagt ikke. Ingrediensene i vaksinen forsvinner ut av kroppen i løpet av få dager. Det er ikke vaksinens ingredienser i seg selv som beskytter oss. Det er immunforsvaret vårt. Det eneste vaksinen gjør er å trene immunforsvaret til å gjenkjenne en spesiell sykdomsfremkallende organisme, slik at hvis vi en dag smittes, så står immunforsvaret klar til å bekjempe det.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 10 08 16 45 22

Side3.no kunne nylig fortelle oss om det gigantiske edderkoppnettet som dekket garasjeporten til en britisk pensjonist. Og edderkoppnettet ser massivt ut. Det dekker jo hele garasjeporten! For ikke å snakke om at edderkoppen selv ser ut til å være 20 cm lang, eller så.

Mange aviser verden rundt kjørte tilsvarende sak:

Screenshot 2014 10 08 16 56 28

Screenshot 2014 10 08 16 57 16

Bilde fra Daily Mail:

1412585348542 wps 2 The incredible spider s w

Med tittelen:

Screenshot 2014 10 08 17 03 34

Det er likevel rart at ikke Side3 merker noe som skurrer når de i sin artikkel også skriver at edderkoppen mest sannsynlig er en korsedderkopp som blir opp til to centimeter lang (pluss ben). Men det kan jo ikke stemme. Da må jo garasjeporten være bare rundt en meter høy!

Dette handler selvsagt om perspektiv og relativ avstand. Edderkoppnettet er ikke plassert rett foran garasjeporten. Pensjonisten sier selv at det var festet til ene speilet på bilen hans, og da vil jo dette bildet få det til å skurre litt:

The incredible spiders web

Bilen står jo flere meter foran garasjen. Og bildet tatt fra denne vinkelen viser at edderkoppnettet straks ser en del mindre ut enn i det første bildet. Men det ser fortsatt ut til å være festet til garasjeporten.

Sannheten er likevel at dette er en slags optisk illusjon. Edderkoppnettet strekker seg mellom hjørnet på husveggen og bilen. Det henger altså mange meter foran garasjen, og er omtrent like stort som det de fleste av oss ser stadig vekk, kanskje 30-40 cm i diameter, eller noe sånt. Ikke de 6 fot (nesten 2 meter) som avisene omtalte det som. Edderkoppen selv var nok heller ikke større enn korsedderkopper flest.

Spider harding 3063508c

Dette må være noe av det teiteste jeg har sett bli omtalt i internasjonale medierr på lang tid… sukk.

Media Skepsis

10689733 10152637731610861 4582032708349382363 nAndre episode av årets sesong av NRK Folkeopplysningen er nettopp ferdig, og kveldens tema står meg nært. Jeg har blogget grundig og langt om mobilstråling i flere bloggposter, og jeg har vært i heftige debatter med Folkets Strålevern sin leder, Sissel Halmøy.

Folkets Strålevern sin reaksjon dengang var selvsagt å blokkere meg fra deres Facebookside straks jeg våget å stille kritiske spørsmål eller vise til god forskning. Denne måten å reagere på var mye av det samme vi fikk se i kveldens episode av Folkeopplysningen. Kort sagt kan deres standpunkt oppsummeres slik:

Vi godkjenner bare forskning som viser det vi vil at den skal vise.

Av denne grunn nektet de å delta i en skikkelig dobbeltblindet test som skulle avdekke om såkalte el-overfølsomme kunne føle mobilstråling under kontrollerte, blindede omstendigheter. De ville kun la NRK filme hvis de fikk det resultatet de ønsket, noe de ikke gjorde etter selv å ha gjennomført to «generalprøver» uten NRK til stede.

Avslørende.

Psykosomatiske plager

De såkalte el-overfølsomme har åpenbare plager. Hva som forårsaker disse plagene varierer nok helt sikkert, men det er ikke urimelig å anta at en stor del av dem er såkalte psykosomatiske plager. Det er somatiske, altså kroppslige, reaksjoner på psykologiske forhold, for eksempel tanker, forventninger, frykt, angst, stress etc.

Det handler kort og godt om noceboeffekt, placeboeffektens onde tvilling. Hvis de frykter og tror at mobilstråling, wifi og lignende elektromagnetiske felt kan gi dem plager, så vil de også oppleve disse plagene.

Dette gjelder oss alle. Jeg er eksempelvis litt redd sprøyter. Jeg misliker å få en sprøytespiss stukket inn i kroppen min, enten det er for å få en vaksine eller for å ta blodprøve. Og denne frykten gjør at jeg ofte føler ubehag og får vondt i armen allerede før sprøytespissen har berørt huden min. Jeg kan kjenne at noe skjer, lenge før det faktisk skjer. Jeg blir varm, det prikker og jeg føler meg slapp og svimmel. Det rare er at dette fortsetter selv om jeg gang på gang får bekreftet at det gjorde jo ikke vondt likevel.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Dette er noe av det morsommere jeg har sett på Facebook i dag. Eller tragiske. Dagbladet postet denne artikkelen på sin Facebookside:

Screenshot 2014 09 11 12 06 40

Kommentarfeltet under er omtrent som forventet. Men så kommer Sissel og tar kaka:

Screenshot 2014 09 11 12 08 16

Screenshot 2014 09 11 12 10 59

«Jeg er ikke rasist, men … de fleste av dem er barbarer» er jo kostelig nok i seg selv. Men det blir enda bedre når man klikker seg inn på profilen til Sissel og ser hva hun har som forsidebilde:

10171247 10152315143527836 8515174152977811215 n

Ord blir fattige.

Humor Media Samfunn og verden

Screenshot 2014 09 01 18 08 38

På lørdag 30. august hadde jeg gleden av å få holde et foredrag på Samfundet i Trondheim. Temaet for dette «Samfundsmøtet» var Vaksinehysteri, og i foredraget tok jeg for meg en rekke myter rundt vaksiner. Jeg snakket om både «farlige ingredienser» i vaksiner, om HPV-vaksinen, om massevaksinasjonen i 2009, om farene ved vaksinemotstand, og mye mer. Foredraget varte rundt en time, og etterpå ble det en liten spørsmålsrunde.

Og om du ikke orker å se hele foredraget anbefaler jeg at du spoler frem til 103 minutter og noen sekunder ut i videoen og får med deg en herlig sketsj om vaksinemotstand.

Opptaket av hele Samfundsmøtet kan du se ved å gå til denne siden hos dusken.no. Foredraget mitt startet et par minutter uti videoen.

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Niels Christian Geelmuyden har de siste dagene forsøkt å svare på noe av kritikken i min forrige bloggpost ved å poste en serie med statuser på Facebook som skal vise at jeg tar feil.

Før jeg tar for meg disse er det likevel interessant å merke seg at han har fått seg noen «interessante» venner. Som vi har sett så mange ganger før, tiltrekkes antisemitter, pedosvertere, vaksinemotstandere og alternativekstremister av folk jeg kritiserer i bloggen. De er plutselig bestevenner med vedkommende, og starter personangrepene mot meg på veggen til den jeg har kritisert.

Jeg antar det etterhvert dukker opp noen bloggposter fra andre bloggere som dokumenterer de verste utspillene inne på Geelmuydens åpne Facebookprofil, så jeg skal ikke ta de for meg her. Men det er interessant å merke seg at Geelmuyden aksepterer disse gærningene som venner og lar dem poste grove, sjikanerende kommentarer uten noen form for moderering. Jeg tror ikke det får ham til å fremstå i noe særlig bedre lys. Hans tap.

Glyfosat og korn

Men, over til Geelmuydens egne utspill. Først har vi denne blunderen:

Screenshot 2014 08 19 11 20 44

Geelmuyden hevder jeg har sagt at ikke noe norsk korn sprøytes med Roundup (glyfosat). Vel, la oss se hva jeg skrev i forrige bloggpost:

Det er heller ikke lov å sprøyte norsk korn med glyfosat. (Eneste unntak er bygg til fôrkorn hvor det kan forekomme.)

Jeg skriver altså at bygg kan sprøytes med glyfosat, men ikke annet korn. Geelmuyden, og den lange debattråden under hans status, hoverer over at Tjomlid tok feil. Jeg mener, Geelmuyden har tross alt en lite spesifikk artikkel fra forskning.no som dokumentasjon!

I artikkelen uttaler forsker Kirsten Semb Tørresen ved Bioforsk Plantehelse seg om at hun er bekymret over mer bruk av glyfosat i korn. Det står ikke spesifisert hvilket korn det er snakk om, bare «korn». Men tar vi en kikk på etiketten til Roundup Eco kan vi lese hva den er tillatt brukt til:

Screenshot 2014 08 21 10 15 34

Eller vi kan se hva Mattilsynet skrev i sin godkjenning av Glyphogan Eco (som har samme godkjenning og bruksområde som Roundup Eco):

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap