Kategori: <span>Musikk</span>

Dialogisk podcast med Dag Sørås og Gunnar Tjomlid

Jeg har lenge gått med et ønske om å starte en ny podcast. En podcast hvor jeg kan prate. Og prate. Og prate. Om alt som interesserer meg, fascinerer meg, og irriterer meg. Hvor jeg kan ha friheten til å synse og mene, til å tenke høyt og filosofere, til å si smarte ting og dumme ting, til å ha rett og til å ta feil, til å mene noe – og endre mening fem episoder senere.

Men for at det skal funke, trengte jeg en partner. En person som er smart, men ikke formell. Morsom, men ikke forutsigbar. Tøff, men også passe ydmyk.

Den ene personen jeg kunne komme på som hadde alle disse kvaliteter, var komiker Dag Sørås. Han er bad-ass, kunnskapsrik, smart, morsom og upretensiøs. En fyr jeg deler mange meninger med, men som jeg også er passe uenig med i en del saker. Det tenkte jeg ville være perfekt til å gjøre at vi sannsynligvis kunne klare å prate sammen om ting vi begge er engasjert i, men også ha nok uenigheter til at det skaper litt friksjon.

Høsten 2015 hadde jeg for øvrig gleden av å prate med Sørås i hans program Sannhetsministeriet på NRK radio, og det syntes vi begge var veldig moro. Det var nok også en av årsakene til at vi begge følte vi kunne funke sammen i en podcast.

Så i februar sendte jeg ham en melding på Facebook hvor jeg kjapt presenterte min ide og spurte om han kunne tenke seg å bli med. Jeg var 73 % sikker på at han ville si nei, fordi jeg antok han var for opptatt med andre prosjekter – som Mandagsklubben på TV Norge, eller bundet opp av kontrakter som gjorde at det ikke ville være mulig for ham å involvere seg i mitt podcast-prosjekt.

Men til min store glede svarte han ganske umiddelbart at han likte ideen, og gjerne ville prate mer om den.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Media Musikk Podcast Samfunn og verden Skepsis

Mizz Nokia phone logos

Jeg har en innrømmelse å komme med. Dere kommer ikke til å like det, men vis raushet, vis omtanke, vis forståelse.

Jeg har nemlig sannsynligvis vært en person du virkelig, virkelig hatet. En person du skulle ønske du kunne ha dyppet i tjære og rullet i fjær. En person som plaget deg dag ut og dag inn, uten at du engang vsste hvem jeg var.

Musikalsk fortid

La oss skru tiden tilbake til høsten 2002. På den tiden bodde jeg i Sirdal med min kjæreste Eirin og drev datafirmaet mitt SirCon i det små. Jeg laget litt hjemmesider og hjalp folk med PCene sine, men det var ikke de travleste tider.

Jeg har alltid jobbet med musikk. Begynte å spille piano da jeg var 8 år. Ble etterhvert fast pianist for både barnekor og blandakor, og satt mang en søndag år etter år i Tonstad kirke for å vente på at koret skulle synge slik at jeg kunne akkompagnere.

621365 10151211745510861 658823263 o

Etter et par turer innom skolekorps, både på Tonstad og på den norske skolen i Nairobi, begynte jeg i ungdomsskolealder å spille i band. Bandet var ledet av min eldre bror Robert, og vi kalte oss The Electrodes. Jeg spilte primært synth og koret litt.

199240 10151211744615861 1149846215 nSå ble det startet et Ten Sing-kor på slutten av åttitallet, og jeg ble fort veldig involvert i det, både som leder og pianist. Etter noen år ble jeg selv leder for koret, og holdt det gående i flere år. I tillegg til å ha ansvar for selve koret, spilte jeg piano, ledet bandet og arrangerte mye populærmusikk for flerstemt kor.

Vi skriver nå tidlig nittitall, og jeg brukte mesteparten av fritiden min på musikk. Jeg laget mye elektronisk musikk på PCen min, arrangerte og fremførte musikk til ulike teaterstykker som ble fremført av den lokale dramagruppen, og var involvert i det meste av forestillinger som skjedde i kommunen.

Les også: TEKNO featuring «The Sound of CiViX»

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig

I min forrige bloggpost spekulerte jeg i om han som oppdaget kornsirkelen på Orre på Jæren for fem dager siden også var han som hadde laget den. Vel, nå har det dukket opp en video på YouTube som hevder å avsløre sannheten. Det vil si, en artist som kaller seg Alien Ken hevder å stå bak kornsirkelen.

This is Alien Ken from planet Melmac speaking.

I am giving you this message regarding the resent events in the southwest of Norway.

As you may know, a crop circle has been found in a field near Orre.

I made this crop cricle, and I will now put an end to all speculations.

Much pain, but still time.

Men hvem er Alien Ken? Det vet jeg ikke. Kjenner han kornsirkeloppdager Jon Helge Hesby? Er han Jon Helge Hesby? Er Hesby bare en tilfeldig oppdager? Er virkelig Alien Ken mannen bak kornsirkelen, eller hijacker han bare medieoppmerksomheten til egen vinning?

Jeg vet ikke. Denne bloggpost skrives på en iPhone fra Gardermoen flyplass, så muligheten for research er litt begrenset. Men jeg velger å likevel legge ut videoen, så følger jeg opp med mer straks jeg finner ut noe.

Og ja, hvis dette er et rent PR-stunt for musikken til Alien Ken (som jeg aldri har hørt), så lykkes han med det. Jeg lar meg gjerne bruke i den sammenheng :-) Vet du noe om dette, så fyr gjerne løs i kommentarfeltet.

Videotipset kom for øvrig fra en Linn Fiksdal fra e-postadressen [email protected] Hmmm…


Oppdatering: Et søk på alienkeninc gir meg treff på firmaet Alien Ken Inc som drives av Ken Ove Gunvaldsen Johansen. En kikk på hans Facebookprofil bekrefter at dette er Alien Ken, og at også andre spekulerer i om kornsirkelen er laget for å promotere hans nye singel.

Og Linn ser ut til å være hans… kone?

Well played.


Og slik ble den laget. Video.

Humor IT/Internett Media Musikk

Kunst Musikk Seksualitet

Musikk Religion/overtro Skepsis

Media Musikk Vitenskap

Dette er så bra at jeg nesten omkommer. Herregud.

Se den i fullskjerm og skru opp lyden. Herregud.

Kunst Musikk

OK, siden det er dagen for end-of-year-wrap-ups så tar jeg med en liten oversikt over hvilken musikk jeg har hørt mest på i 2011. Jeg tar med de 35 øverste plasseringer på de ulike listene fordi det var det jeg fikk plass til på skjermen da jeg skulle ta screenshots. Komplette lister kan dere se på min profilside hos last.fm.

Disse statistikken er basert på logging av musikk jeg har hørt på i Spotify, Wimp og delvis iTunes de siste 12 måneder. Klikk på bildene for å se hele listen.

Først en oversikt over de 35 artister jeg har lyttet mest til:

Skjermbilde 2011 12 31 kl 16 32 56

Den overlegne vinner her er visst Fink, men en liten periode i nostalgihjørnet hvor jeg gjenoppdaget Eurythmics har visst blåst dem opp på en andreplass. En tidligere sirdøl, Elin Furubotn, ligger på en hederlig 12. plass og anbefales for de som liker nydelige visepop med gode tekster. Min ultimate favorittartist, Nik Kershaw, ligger bare på en 15. plass, og favorittartist nr to, Imogen Heap, på en 25. plass. For øvrig anbefales selvsagt alt på denne listen…

Neste liste er de 35 album jeg har lyttet mest til:

Skjermbilde 2011 12 31 kl 16 34 43

Naturlig nok vinner også Fink her, men det var moro å se at norske Øystein Sevåg lå som nummer to. Hørte mye på det albumet tidligere i år, men hadde glemt det vekk litt. På tide å lytte til det igjen. Def Leppard er et band jeg har vært fan av siden tidlig nittitall, og Ellie Goulding sitt album er fantastisk bra. For øvrig avslører jeg en temmelig kommersiell musikksmak…

Til slutt de 35 sangene jeg har hørt mest på i 2011:

Skjermbilde 2011 12 31 kl 16 35 18

Noen av disse sangene vet jeg knapt hva er, for eksempel den ene førsteplassen med Quantic, men det aner meg at de finnes på noen spillelister i Spotify som jeg lytter mye til uten helt å vite hva jeg hører på. Den jeg kanskje har hørt mest på i 2011 er denne spillelisten med soft ambient på Spotify som anbefales på det sterkeste. (Takk Kent Hamm!) I tillegg anbefaler jeg @MonaFims sin MusicMonday som oppdateres med ny godmusikk hver mandag morgen. Et must for alle Spotifybrukere!

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Musikk Personlig

Den 27. mai 2007 opprettet jeg en konto på tjenesten last.fm med brukernavnet civix74. Ved hjelp av last.fm-scrobbling av musikk jeg lytter til i iTunes, på iPhone, på iPod, i Wimp og i Spotify har tjenesten nå logget 32.207 plays.

Etter snart 4 år med logging av så godt som all musikk jeg har lyttet til danner det seg et ganske representativt bilde av min musikksmak.

OK. Here you go:

Skjermbilde 2011 04 06 kl 20 21 32

Det kan jeg nok stå inne for. Mer besynderlig er listen over de låtene jeg har lyttet mest til…

Skjermbilde 2011 04 06 kl 20 25 15

Weird.

Basert på mine fire år med lytting vil last.fm definere min musikksmak og mine mine favorittartister som følgende:

I’m into electronic, pop, female vocalists, norwegian and rock, including:
Imogen Heap, Nik Kershaw, Erik Truffaz, Peter Cincotti, a-ha, Porcupine Tree, Natasha Bedingfield, Tori Amos, Ladyhawke, Herbie Hancock, D’Sound, Pet Shop Boys, Justice, Sigvart Dagsland, Röyksopp, Fink, Avril Lavigne, La Roux, Paramore, Elin Furubotn, Kari Bremnes, Coldcut, A Perfect Circle, Superfamily, Sunscreem, Karin Park, Natalie Imbruglia, Trentemøller, Fountainheads, DJ Food, Magne F, Marillion, Hello Saferide, Peter Gabriel, K’s Choice, Robyn, DJ Shadow, Timo Maas, Ellie Goulding, Huey Lewis & The News, Morcheeba, Owl City, Lily Allen, Regina Spektor, Kate Havnevik, Lissie, Suzanne Vega, Shawn Colvin, Kent, The Ting Tings.

Fair enough.

Er du også på last.fm? Bli gjerne min venn! Jeg er som nevnt civix74. See ya!

IT/Internett Musikk Personlig

En ny «musikkvideo» fra Symphony of Science. Denne gangen en hyllest til vår fantastiske hjerne.

Sjekk ut de andre åtte videoene laget så langt på SymphonyOfScience.com. Selv liker jeg nok best denne så langt:

Kunst Media Musikk Vitenskap

Fikk lyst å dele noe av musikken jeg har lyttet til i det siste. Litt tilfeldig utvalg, men det er bare noen artister og sanger som har fenget meg de siste ukene…

Fink

Denne artisten oppdaget jeg ved en tilfeldighet da jeg lyttet til et samlealbum med artister fra fra Ninja Tunes-labelen hvor Fink var representert. Fink har en fortid som DJ og produsent av elektronisk musikk, men har nå gått over i singer-songwriter-genren og skaper den nydeligste musikk med sin kassegitar og fantastiske medmusikanter.

This is the Thing

Sort of Revolution

Her med Manu Catche:

Sjekk ut mer av Fink på Spotify eller YouTube (samleliste).

Øystein Sevåg

Sevåg har jeg likt helt siden jeg ved en tilfeldighet kjøpte albumet Link tidlig på nittitallet en gang. Jeg har likevel ikke hørt på så mye annet av det han har laget, men fikk lyst å høre på hans siste album, The Red Album (WiMP-lenke), forleden dag, og det har jeg ikke angret på. Dette er fantastiske saker!

Her er et liveopptak i forbindelse med lanseringen av albumet:

Glass Candy

Disse oppdaget jeg i går og ble umiddelbart betatt.

Feeling Without Touching

Dette er ikke den beste låten (men den jeg fant video til fra siste album), så sjekk heller ut hele albumet på Spotify.

Erik Truffaz

Denne jazz-trompetisten har jeg lyttet til en hel stund nå, og han kommer stadig ut med nytt materiale. Jeg ble først kjent med ham på det nydelige albumet Arkhangelsk. For en smakebit av Arkhgangelsk kan du se The Making Of-filmen om albumet som finnes i 6 deler på YouTube:

Del 1:

Del 2Del 3Del 4Del 5Del 6

Det finnes mye liveopptak av Truffaz på YouTube i sterkt varierende kvalitet, men jeg ville først og fremst dele denne nydelige saken fra Mexico-albumet, et lite album (EP?) i en litt annen stil enn Arkhangelsk. Truffaz er definitivt en svært bredspektret artist, så sjekk gjerne ut mer av hans omfattende materiale. I mangel av noe bedre blir det en stillbilde-video for å presentere låten… men det betyr at du kan lukke øynene og bare nyte musikken:

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig

Jeg er ivrig bruker av både Spotify og Wimp og veksler litt mellom dem da begge har sine styrker og svakheter. I forfjor høst satt jeg på jobb og lyttet til en samleplate med Sophie B Hawkins og oppdaget at det var fullt kaos i sangene, så jeg sendte en mail til Spotify support:

Hi!

On the album «Sophie B. Hawkins – If I Was Your Girl: The Best of» (spotify:album:1NTr84dd257d1WgSW78Bq5) the songs are completely mixed up. The titles don’t match up with the actual music.


Gunnar Roland Tjomlid

Denne mailen ble sendt 29. september 2009. I dag fikk jeg svar:

Hi,

Thanks for reporting this, we appreciate the feedback. The information you have supplied will be recorded and used.

We are aware that there are metadata errors in our catalog, and we are looking into creating a system to help us manage reports like yours and to fix the errors in a fast and efficient way.

Best,
Tom

Spotify support team
[email protected]

Det tok «bare» 1 år og 4 måneder, og problemet er enda ikke fikset.

Stusselig.

Godt da at hennes album Whaler funker fint, så heller enn å deppe anbefaler jeg at også du lytter til f.eks. sangen Right Beside You. Den er ikke så dum ser du, og finnes også i en deilig dansbar versjon om du er i det humøret i dag…

IT/Internett Musikk

En liten kuriositet. Min mor er engelsk og vokste opp i utkanten av London. Hun var naturlig nok stor Beatles-fan og hadde George Harrison som sin favoritt.

Som den ivrige dagbokskribent hun var har hun tettskrevne dagbøker tykke av utklipp og minner fra den tiden. I 1964-dagboken, da hun var 16 år, finner man en Beatlesbillett når man blar opp på desember. En ekte Beatlesbillett. Jeg får litt åndenød av å se og ta på den.

Her er den:

beatlesbillett.jpg

Den 28. desember 1964 har mamma skrevet i dagboken:

Woke up and lazed in bed till 11ish with «Beatles for sale» L.P. Bath. Sarah & I spent morn. making Beatles banner. […] Sarah & I went to Hammersmith shops. Celia came 7ish. John took us to «Odeon». Heavenly. George waved at Sarah & I. Held up our banner. Screamed, went mad. People fighting with stewards. Fabulous. Other artists – Freddie & Yardbirds. Dreamy!

Jeg googlet datoen, og fant følgende informasjon om denne konserten på beatlesbible.com:

Skjermbilde 2010-12-28 kl. 22.52.45.png

*sukk*

Musikk

Fra albumet ved samme navn som bloggen, unfiltered perception. En sang vi spilte inn i, tja, 1997 tror jeg. Slagverk ble vel spilt inn på musikkrommet på Tonstad skule, mens bass, gitarer og vokal ble spilt inn i stua i leiligheten jeg bodde i dengang. Innspilt og mikset i Cakewalk på min dengang så stolte PC.

Det er vel en slags kjærlighetssang. Selv om jeg har en stygg mistanke om at den kniven som trekkes et sted i refrenget ikke er så bra… strange how we come… and go.

http://tjomlid.com/audio/02 Strange How We Come and Go.mp3

Strange How We Come and Go

T/M: Gunnar R Tjomlid

you talk down to me, don’t you?
you talk down to me, don’t you?
…and then you’re gone

you ask me questions, don’t you?
you ask me questions, don’t you?
…and then you’re gone, then you’re gone!

you call me crazy, don’t you?
you call me crazy, don’t you?
…and then you’re gone

you beg for mercy, don’t you?
you beg for mercy, don’t you?
…and then you’re gone, then you’re gone!

Ref:
and how could I know when you came into my life?
how could I know that you’d make me pull my knife?
how could I know when you came into my life?
isn’t it strange how we come and go?

you talk down to me, don’t you?
you talk down to me, don’t you?
…’cause now you’re gone

you’ll wait up for me, won’t you?
you’ll wait up for me, won’t you?
…until I’m gone, ’til I’m gone!

Vokal/kor: Gunnar R Tjomlid
Slagverk: Svein Frode Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Gitarer: Tor Sindre Tjomlid

Media Musikk

1. januar 2010 la jeg ut en bloggpost med en nyttårshilsen til en veldig spesiell jente. Det var videoen til en av de vakreste sangene noensinne laget, «Don’t Give Up», av Peter Gabriel, fremført i en overjordisk nydelig duett med Kate Bush.

Det er snart gått et år, og siden den gang har Herbie Hancock tolket sangen sammen med P!nk og John Legend.

Det er gått snart et år, og om bare tre dager er hun her hos meg. Hun ga aldri opp. Det gjorde ikke jeg heller.

Jeg gleder meg til jul i år. For første gang på veldig lenge :-)

Jeg anbefaler for øvrig albumet The Imagine Project med Herbie Hancock. Sjekk det ut på Spotify, Wimp eller iTunes.

Som en ekstra bonus slenger jeg også med Imagine, fremført sammen med P!nk, Seal og India.Arie.

Media Musikk Personlig

Tihihi :-) Jeg fant igjen cover-CDen fra det norske databladet TEKNO, utgave 1/1998, hvor min elektroniske musikk var featured. Bladet ble gitt ut i hele Skandinavia så vidt jeg husker, og jeg fikk fanmail helt fra Finland! Wheeeeeee!

TeknoCD.jpg

Noen av sangene på CDen var disse:

Elucidate

Pleasure in Motion

Song for P

(og min tidligere kjæreste/samboer Pernille har bursdag i dag – gratulerer!)

Song for P vant jeg for øvrig IBM sin «Leonardo daVinci»-pris i 1994 (?) for kreativ bruk av datamaskin med. Premien ble delt ut på Chateu Neuf av selveste Dag Kolsrud og bestod av valgfri programvare til en verdi av kr 10.000,-. Valgfri programvare for OS/2, that is… :-S

Hurry

Thoughts of…

(Dedikert til Nina.)

Got to Laugh!

Thin Ones

Finally

(Dedikert til Kathrine.)

Lost

Emptyheaded

Dæng!

Cables ‘R’ Cool

After

Growing Soya

Det var min produktive ungdomstid. Etter at denne cover-CDen kom ut laget jeg også en remix av temaet fra Orions Belte:

Ginny’s Belte

Og så har jeg en jazza remix av Seinfeld-temaet som jeg ikke helt husker om ble tatt med på CDen grunnet rettighetsgreier…

Theme from Seinfeld (Jazzy G Mix)

Media Musikk Personlig

De av dere som har lyttet til vår nye skeptiske podcast Saltklypa har også hørt noe musikk i starten og slutten av sendingen. For de som måtte være nysgjerrige legger jeg her ut sangen i sin helhet.

Låten har det kryptiske navnet Growing Soya og er noe jeg laget under artistnavnet CiViX på PCen på «gutterommet» tilbake i det Herrens år 1995. En 386SX (?), Cakewalk, Roland CM300, et lite MIDI-keyboard… Ah, those were the days… Jeg husker jeg plukket trommeloopen fra en CD med loops, og innbilte meg at sangen var litt «trip-hop»-aktig. Du vet, sånn nittitallsgreie. Meg om det.

Her er hvertfall låten i sin helhet. Enjoy!

Mer av min musikk, både instrumental elektronika og pop/rock med ulike bandprosjekter, finner du for eksempel på slickerball.com, på den lett ironiske men akk så innholdsrike mimre-Facebooksiden eller her i bloggen under kategorien Musikk. Du kan også søke på DRAFT, slickerball og CiViX – de ulike band-/prosjekt-/artistnavnene. Her i bloggen vil hver sang jeg har lagt ut også være ledsaget av sangtekst og litt historie rundt sangens tilblivelse.

IT/Internett Musikk Personlig

Media Musikk

En gammel sangtekst jeg skrev i 93/94. Jeg spilte den også inn på min gamle firesporsopptaker, men vet ikke om den kassetten finnes noe sted lenger. Har den hvertfall ikke som mp3 til å legge ut. Kanskje like greit ;-) Men jeg synes teksten er morsom uansett. Enjoy:

I Haven’t Seen You Naked Yet

I’m a man who likes to think I’ve seen a lot
Some would say I’ve seen it all
I’ve seen corpses left behind to rot
I’ve even seen the Berlin-wall

I’ve seen elephants from the underside
– even seen a scary ghost
I don’t mean to sound unsatisfied
but this makes it hard to boast
’cause

Ref:
I haven’t seen you naked yet
It really makes me sad
‘Cause I don’t care about elephants
if you turn out bad

Saw the shots that killed young JFK
and it sure was more than one
Saw when Beatles recorded «Yesterday»
and I saw when John was gone

Yeah, I’ve seen spacemen and I’ve seen UFOs
and they sure as hell are real
Sure saw that Robin Hood shooting his longbow
now I’m making you a deal
’cause

Ref:
I haven’t seen you naked yet
It really makes me sad
‘Cause I don’t care about JFK
if you turn out bad

Get me right I want your mind as well
but it doesn’t count that much
Just a glimpse – I promise I won’t tell
and I certainly won’t touch

Oh, it’s a matter of life and death
at least my reputy
I’m waiting – I can’t hold my breath
Can’t you do this just for me
’cause

Ref:
I haven’t seen you naked yet
It really makes me sad
‘Cause I don’t care about UFOs
if you turn out bad

Ref:
I haven’t seen you naked yet
It really makes me sad
‘Cause I don’t care about Robin Hood
if you turn out bad

Kunst Musikk Personlig

Det kommer mer fra Sør-Afrika enn bare fotball for tiden. Et bedre alternativ enn å glo på kortbuksemenn er å sjekke ut Die Antwoord som også kommer på Øyafestivalen i august. Gleder meg! Bare hør denne herlige gjengen!

«We’re fuckin’ Antwoord.»

«What does that mean?»

«The answer…»

«The answer to what?»

«Whatever, man….. fuck.»

På denne sykt catchy låten får de også litt hjelp av progeria-syke Leon Botha:

Et herlig intervju med disse herlige folkene. Er det tull eller the real deal?

Live i taxi… å som jeg elsker den afrikaaaaaaaans-dialekten! Gale folk!

Sjekk ut mer på YouTube :-)

Humor IT/Internett Media Musikk

Fantastisk! Gåsehuden spratt og tårene rant! Et minneverdig og nydelig TV-øyeblikk og ikke minst en svært bra låt fra Madcon.

Slik gjorde de det:

Og så er det bare å øve for å være klar til dansegulvet i sommer:

IT/Internett Kunst Media Musikk

En av de tekstene jeg er mest fornøyd med er kanskje denne. Noen vil hevde den er arrogant, selvforherligende, nedlatende osv osv. Kanskje det. Men det er slik jeg ofte har følt det. Og det overrasker meg ikke om du som leser denne bloggen ofte har følt det likedan.

Simple Minds

they come to life with their simple minds
fight and cry with their simple minds
drink and laugh with their simple minds
oh God sometimes I wish I had a simple mind

I watch them grow with their simple minds
get well paid with their simple minds
find pretty girls with their simple minds
oh God sometimes I wish I had a simple mind

but where is love in a simple mind?
no moral pains in a simple mind?
so where is life in a simple mind?
oh God I’m glad I never had a simple mind

Sangen finnes på slickerball sitt album unfiltered perception.

Tekst/melodi: Gunnar R Tjomlid
Vokal/akustiske gitarer: Gunnar R. Tjomlid
Elektriske gitarer, djembe: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

Media Musikk Personlig

Slenger ut en sang fra mitt gamle band slickerball. Soleil er en av de tidlige sangene som vi øvde inn, og i etterpåklokskapens lys skulle den definitivt vært kortet ned med et vers eller to før første refreng.

Oppgave for den musikkinteresserte: Bassgangen er egentlig stjålet fra en kjent norsk hit fra tidlig nittitall (1991?). Hører du hvilken?

Tekst og melodi: Gunnar R Tjomlid

Vokal/kor/akustisk gitar: Gunnar R. Tjomlid
Elektriske gitarer: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

Soleil

do you think I don’t know you?
do you think I can’t see?
don’t you know that every word you say
is a message straight to me?

do you think I can’t feel it?
do you think it’s OK?
don’t you know that every time you turn
you change my time of day?

so come on, come on

do you feel like a shadow?
do you feel like a ghost?
do you have to act like someone else
when I say I love you most?

do you take me for granted?
do you think it’s OK?
do you know that every time you sneeze
you give yourself away?

so come on, come on

Soleil
don’t you lie to me
just lie with me for a minute
Soleil
don’t you lie ’bout me
just lie down here for a minute
Soleil
please be true to yourself
Soleil
and be youself

now put up your antennas
and adjust to my vibe
now then can you sense those feelings that
divorce you from my tribe?

is it too much to ask for?
is it too much to crave?
is this anti-mood you put me in
a cool way to behave?

so come on, come on

Media Musikk

I går outet jeg «Ingen Kims, ingen kos»-duden. Du vet han litt stakkarslige hjelmbeslåtte fyren som sitter mellom de to andre røslige karene i bilen i Kims-reklamen og trør til med strofen «Ingen Kims, ingen kos!» med en stemme som man aldri skulle trodde hørte til den lille mannen.

Han har egen Facebook-gruppe må vite.

Skjermbilde 2010-04-10 kl. 15.39.44.jpg

Gruppen har rundt 20.000 medlemmer. Yup. Tjuetusen. Og ingen visste hvem fyren var. Før nå.

Et typisk utdrag fra veggen i gruppa er omtrent som dette:

Skjermbilde 2010-04-10 kl. 15.41.59.png

Folk ville vite hvem han var. Fyren med denne råe stemmen. Og jeg visste det heller ikke, før jeg ved en tilfeldighet oppdaget det i går gjennom en serie tilfeldigheter som startet for nesten 10 år siden. Du ser, for 8-10 år siden chattet jeg med en fyr på IRC. Han het Ketil Schei og jobbet i musikkbransjen. En spennende fyr på flere plan, og jeg elsket det lille innblikket jeg fikk inn i musikkbransjens spennende miljø gjennom hans beretninger. Vi holdt kontakten en periode, men så ble han etterhvert borte og glemt.

Da vi hadde kontakt jobbet han med noen norske blondiner i poptrioen Grace som skulle ta over verden med sin kommersielle popmusikk, platinablonde hår og struttende pupper. Fascinerende syntes jeg. Og noen år senere, da både han og blondinene var glemt, fikk jeg en uventet telefon. Vel, rettere sagt, min daværende samboer fikk den. Jeg var nede på serverrommet til firmaet og jobbet med noe, og da jeg kom opp på kontoret sa min kjæreste at det hadde ringt en kvinne og spurt etter meg. Jeg skjønte ingenting, men ringte henne straks tilbake. Det viste seg at det var en av de platinablonde som etter en dødperiode musikalsk sett nå skulle satse på nytt, og hun ringte derfor desperat rundt til alle hun hadde telefonnummeret til i musikkbransjen for å høre om de kunne hjelpe. Joda, jeg drev riktignok med musikk, men jeg var ikke rette mannen til å bidra med produksjon av hennes nye album, noe jeg sa til henne. Og så ble også hun glemt.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Media Musikk Personlig

Jeg ønsker å være 100% meg selv i mitt private liv. Alltid. Kompromissløst. Gjennomsiktig. Ingen falsk fasade. Ingen Gunnar 1, Gunnar 2 og Gunnar 3. Jeg vil være mest mulig den samme Gunnar uansett hvor jeg er og hvem jeg er med. Når jeg en gang forhåpentligvis er gammel nok til å være mett av dage, vil jeg kunne se tilbake og føle at folk visste hvem Gunnar var. Den samme Gunnar som jeg kjenner, skal andre kjenne. Så langt det lar seg gjøre. På godt og vondt.

Men det er ikke enkelt. Og jeg lykkes aldri så fullstendig som jeg skulle ønske. Men jeg er bevisst på det og jobber med det hver dag. Jobber med å være meg selv. Fullt og helt.

Først og fremst må jeg tørre å vise meg selv hvem jeg er. Å innrømme mine egne lyster og behov ovenfor meg selv. Være komfortabel med at det er dette jeg vil, og det skal jeg ikke skamme meg over. Dette er mitt liv. Dette er hva jeg trenger for å bli lykkelig. Er det dumt? Kanskje. Er det pinlig? Kanskje. Er det noe helt annet enn det jeg skulle ønske jeg trengte? Kanskje. Men det er meg. Heller enn å plage meg selv over å ikke være den jeg skulle ønske jeg var, er jeg heller den jeg er. Heller enn å mislykkes hver dag i å skamme meg over at jeg ikke er den personen jeg burde ha vært, er jeg heller den jeg er. Uten skam. Uten nederlag. Uten sorg. Det føles så mye bedre, og er tross alt det eneste jeg kan være. Den eneste måten å bli lykkelig på er ved å passe inn i sin egen form.

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig