Kategori: <span>Personlig</span>

Den 1. juli trådte en ny lov i kraft i Norge. Forbrukertilsynet oppsummerer det kort slik:

Fra og med 1. juli 2022 krever markedsføringsloven § 2 at all reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes med et standardmerke.

Og hvorfor?

Formålet med regelen er å motvirke kroppspress, særlig blant barn og unge. Kravet om å merke retusjert reklame skal bidra til å bevisstgjøre forbrukere i alle aldre om at reklamen ikke alltid viser personer slik de ser ut i virkeligheten.

Målet er å redusere bruken av idealiserte kropper som er retusjert i reklame.

Jeg synes dette i prinsippet er en god lov. Som far til en tenåringsdatter synes jeg det er flott at Norge går foran i kampen mot det enorme trykket av idealiserte kropper og utseende som barn eksponeres for hele tiden. Det er viktig å bevisstgjøre både unge og voksne på at de bildene du ser influensere poste eller som brukes i reklame for klær, sminke, hudpleieprodukter og alt annet ofte ikke representerer virkeligheten.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Fotografi Personlig

Jeg hører Morten Hegseth si til NRK Nyheter at i dag er det rom for alle følelser. Det er selvsagt lov å være lei seg, men det også er lov å være sint.

Takk, Morten. Fordi jeg er føkkings sint.

Jeg er sint på gjerningsmannen. Dette patetiske krapylet som måtte beskytte sin skjøre maskulinitet med kuler. Som frarøvet mennesker livet og muligheten til å elske større og bredere enn de fleste av oss klarer.

* Les også min tekst i Nettavisen: Det er ikke synd på deg, Danby Choi. Ei heller på meg.

Men jeg er også sint på mange andre. Lasse Josephsen snakket på nyhetene om stokastisk terrorisme:

The use of mass public communication, usually against a particular individual or group, which incites or inspires acts of terrorism which are statistically probable but happen seemingly at random.

Fordi dette handler ikke bare om ekstremister som Tucker Carlson på Fox News. Eller pride-hatende skrotinger på Document.no. Det handler også om alle norske «intellektuelle» kulturkrigere som i flere år har brukt Facebook, Twitter og avisspalter for å fremme sin «bekymring» overfor fremskrittene i verden. Bekymring over for mye innvandring. Bekymring over at #metoo har gått for langt. Bekymring over at transpersoner tar seg for mye til rette.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2021 01 30 kl 22 48 14I 2014 ble Øyvind Bergh saksøkt av Tore B Krudtaa for æreskrenkelser. Krudtaa hadde drevet med «pedofilisverting» av Bergh, Human-Etisk Forbund og meg, og Bergh saksøkte derfor Krudtaa.

Mine bloggposter om kontroversielle og vanskelige temaer som pedofili og «barneporno»* ble et sentralt tema i rettssaken. Blant vitnene som Krudtaa hadde innkalt var også blogger og frisør Dag Fallet, som i rettssalen forsøkte å forsvare sine bloggposter og forklare hvorfor han hadde skrevet det han gjorde om meg og min blogg.

Krudtaa tapte saken på alle punkter, og i dommen kan vi lese følgende:

Slik retten ser det har Tjomlid skrevet relativt nyansert omkring en del temaer som f.eks. seksuell lavalder, om tegninger med barnepornografisk innhold skal være forbudt o.l. Dette er vanskelige temaer, men det er selvfølgelig helt legitimt å diskutere dem uten at man selv skal risikere å bli fremstilt som pedofil.

[…]

Til tross for at enkelte uttalelser og oppfatninger Tjomlid gir uttrykk for kan virke provoserende, er retten ikke i tvil om at dersom man leser innleggene i sin helhet, og ikke bare trekker ut enkeltstående deler, er det på det rene at Tjomlid ikke fremmer eller forsvarer pedofili.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Konspirasjonsteorier Personlig Skepsis

I denne bloggposten finner du all informasjon om «Tvilsom Jul med Gunnar og Tone» som vi kjører i gang i morgen, julaften!

Vi setter veldig pris på om dere deler dette med flest mulig, og tipser folk som kan trenge litt selskap i morgen.

Diverse Personlig

I vår startet jeg opp min egen Patreon for å skape et fellesskap av kritiske tenkere og folk som ønsker å støtte meg i arbeidet for å drive folkeopplysning og spre vitenskapelig skeptisisme.

Skjermbilde 2020 12 11 kl 19 13 33

Du finner min Patreon her, og hvis du vil støtte meg vil det bety veldig mye for arbeidet jeg gjør. Støtten går til å både hjelpe meg med å dekke kostnader til programvare, lisenser og teknisk utstyr, samt gjøre det mulig for meg å prioritere tid til å lage flere videoer, skrive bloggposter, produsere foredrag, og kanskje på sikt også skrive nye bøker.

Ved å bli patron får du både video og lydbok/podcast av mine bøker, Placebodefekten og Håndbok i krisemaksimering, som jeg har lest inn selv. Du finner også flere av mine foredrag som videoer, du får spesialrabatter, du får automatisk tilgang til min Discord-server, og i blant dukker det også opp noe annet ekslusivt snacks til mine patrons.

Velger du å bli «Blodfan» får du også en ukentlig spesial-livestream – Samboerprat – som jeg har hver søndag kveld sammen med min samboer Tone Sabro.

Går du får det høyeste nivået av støtte, såkalt «VIP-medlem», får du også tilsendt en av mine bøker signert og med en personlig hilsen rett i posten.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Foredrag Personlig Podcast Skepsis

I 2001 besøkte jeg Kenya på en kort ferie. Det var mitt første besøk til landet siden jeg bodde der i perioden 1984-1986. Vi badet i Det indiske hav, kjørte på safari i Tsavo vest, og opplevde utrolig mye som jeg skulle ønske jeg kunne ha tatt fine bilder av. Jeg hadde med meg et lite digitalt kompaktkamera, men det var tidlige tider innen digitalfoto, og bildene er i dag lite å skryte av. Ikke var det mulig å ta bilder av dyr eller fugler på litt avstand heller…

Da jeg kom hjem til Norge igjen bestilte jeg meg et Canon digitalkamera. Jeg tror kamerahuset kostet rundt 18.000 kroner, og jeg fant noen brukte objektiver på nettet som jeg kjøpte. Kvaliteten var dårligere enn de billigste mobilkameraene i dag, og interessen holdt bare noen måneder før jeg mistet gnisten. Å håndtere et speilreflekskamera ble for komplisert og slitsomt.

Skjermbilde 2020 07 16 01 26 51

Først på tampen av 2018 kom basillen krypende tilbare og bet meg på nytt, og jeg løp ned til Scandinavian Photo og kjøpte meg et Sony A7iii. I de ca 18 månedene som er gått har jeg sett hundrevis av timer med YouTube-videoer om foto, og brukt alt for mye penger på objektiver og kamerautstyr. Men interessen har ikke blitt mindre – tvert imot.

Les resten av denne bloggposten »

Fotografi Kunst Personlig

Det blir lite blogging for tiden, men til gjengjeld jobber jeg med å produsere videoer med skeptisk innhold til min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid. Det er tidkrevende og kostbart arbeid, men store investeringer i teknisk utstyr, og mange timer med forarbeid, filming og redigering.

Hvis du ønsker å støtte dette arbeidet kan du nå bli en Patreon! Jeg har tre ulike medlemsnivåer, og for hvert nivå får du ulike fordeler:

IMG 1890

IMG 1891

IMG 1892

Alle medlemmer får allerede nå tilgang til videoopptak av et foredrag om dommedag og konspirasjonsteorier som jeg holdt i 2012. Det vil med tiden postes mer slikt ekslusivt innhold, og som Patreon vil du også få tilgang til å forhåndskjøpe ulike produkter jeg tilbyr i fremtiden.

Om kort tid vil jeg også gjennomføre en høytlesning av boken min «Placebodefekten» ekslusivt for Patreon-medlemmer, og høytlesning av «Håndbok i krisemaksimering» er allerede tilgjengelig som 6 episoder for alle medlemmer.

Er du minst Blodfan får du også tilgang til å delta i livestreams på YouTube hvor jeg ranter, svarer på spørsmål og vi koser oss sammen. Første livestream går av stabelen 9. mai kl 20:00!

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Personlig

Jeg har lenge tenkt på å forlate Facebook, slik sikkert mange har. Men det har ikke vært så lett da jeg har mange ulike tjenester knyttet mot Facebook, bruker det i jobben, og har hatt mye glede av det. Men jeg har også følt på at det er på tide å stikke av. I hvert fall som et prøveprosjekt for å se hvordan det går. Det kan hende jeg er tilbake i løpet av kort tid om jeg ikke klarer presset, så dette er ikke noen bombastisk «JEG FORLATER FACEBOOK FOR ALLTID»-varsel, mer en heads-up om at jeg for tiden ikke er å finne på Facebook. Ingen dramatikk, bare et personlig valg.

Så jeg skriver bare dette slik at folk vet hvor de kan finne meg om de trenger å ta kontakt, og slik at folk forstår hvorfor hvis de plutselig ikke finner meg på Facebook. Jeg er tilgjengelig på WhatsApp, Signal eller SMS/iMessage for de som har mitt nummer. Jeg er også fortsatt på Instagram som @civix, og på Twitter som @civix. Du kan selvsagt også sende meg e-post på gunnar ætt tjomlid.com.

Årsakene til at jeg forlater Facebook, midlertidig eller helt – time will show, er primært tre:

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Personlig

Juletilbud bøker

(Se bildet i full størrelse her.)

Det nærmer seg jul, og jeg vet du er på desperat jakt etter julegaven som har det lille ekstra. Vel, her er løsningen.

Hvis du kjøper en av mine bøker, den smårykende nestenferske «Håndbok i krisemaksimering», eller min forrige bok, «Placebodefekten», slår du tre fluer i ett smekk!

  1. Du får kjøpt en julegave mottakeren enten vil elske eller hate.
  2. Du får gitt en gave som gir både kunnskap og underholdning.
  3. Du hjelper noen som virkelig trenger det i disse juletider.

Og nei, med punkt 3 tenker jeg ikke på meg selv, men alle de mennesker i krig og nød som trenger vår hjelp og støtte. Om du kjøper bøkene mine i julegave gir jeg nemlig hele fortjenesten min til Leger uten grenser!

«Håndbok i krisemaksimering» koster kr 299,-, og «Placebodefekten» i pocket-utgave koster kr 169,-.

Du kan bestille dem ved å sende en e-post til [email protected] hvor du oppgir hvilke bøker du ønsker å bestille, antall, og hvilken adresse de skal sendes til. Ønsker du å få bok/bøker signert må du oppgi hvem jeg skal skrive hilsen til.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

15032132 10154565398905619 1262524061098504099 n

Hva som skremmer meg med USAs tiltredende president Donald J. Trump? Jo, det skal jeg si deg.

Det som skremmer meg er at retorikken med «oss og dem» fungerer så bra politisk. Enten «dem» er muslimer, innvandrere, fargede, homofile, transpersoner, kvinner, handicappede, psykisk syke, alenemødre, fattige, pedofile, terrorister eller kommunister.

Det som skremmer meg er at man kan få gjennomført nesten hva som helst av frihetsinnskrenkende, kvasitotalitære samfunnsendringer så lenge man klarer å bygge opp en frykt mot «dem». Trump er en mester i faktafusk og løgnaktig statistikk. Men gjenta en løgn mange nok ganger, og folket vil til slutt tro på det. Folk ønsker å tro på det, så lenge man kan stemple «dem» som problemet. Gi «dem» skylden for våre problemer. Gi folk troen på at de vil få det bedre bare vi får bukt med «dem».

Det funker i USA, men det funker like godt i Norge. Frp har bygget store deler av sin politiske agenda på det, og den sittende regjeringen er flinke til å videreføre denne retorikken. Ikke minst ser vi hvordan enkelte samfunnsdebattanter med sosiale medier og avisenes debattsider som talerstol snakker samme splittende språk. Oss og dem. Vi gode nordmenn mot de andre.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2016 09 04 14 51 07

Kjære Kjetil Rolness,

Kan du slutte å fremstille menn som så lettkrenkede? Kan du slutte med den sutringen din? Kan du rope mindre og lytte litt mer? #Ikkeallemenn er så lettkrenkede og sarte som deg. Heldigvis.

Her er greia: Du vet, når en kvinne, ti kvinner, hundre kvinner står frem i media og forteller om sine opplevelser med menn, om tafsing, tilrop, forskjellsbehandling, seksuell trakassering og voldtekt, så blir jeg glad. Det vil si, det gjør meg ulidelig trist å høre om deres opplevelser, men det gjør meg glad at de forteller meg om verden fra sitt perspektiv. Fordi det gjør at jeg kan lære og bli bedre. Det gjør at jeg kan forstå mer om hvordan tilsynelatende uskyldige handlinger i mitt perspektiv kan oppleves som skremmende eller ubehagelig fra noen andres perspektiv.

Når så godt som samtlige av mine venninner forteller at de siden de var barn har opplevd at menn seksualiserer dem, klår på dem, frarøver dem sitt intellekt og likeverd ved å se på dem først og fremst som et potensielt knull, eller i det minste som en seksuell bekreftelse, så gjør det meg glad. Ikke for fordi jeg liker det jeg hører, men fordi det er et speil jeg som mann trenger for å kunne se meg selv.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

ICCJz

Røyker du? Jeg gjør ikke. Det vil si, jeg har røyket. For mange år siden røyket jeg sigaretter og rullings jevnlig. Men i dag er det utenkelig. Tobakk altså. E-sigg derimot, det liker jeg. Men jeg røyker ikke sigaretter lengre.

Enten du røyker eller ikke røyker, så ber jeg deg likevel tenke på følgende: Du går inn i et fly. Kanskje en SAS-flyvning fra Oslo til Bergen. Du setter deg til rette, fester setebeltet, og ser ut av vinduet. Du kjenner akselerasjonen trykke deg mot seteryggen, og like etter er du i luften. Gardermoen blir mindre og mindre under deg.

Så gjør du noe veldig, veldig rart. Straks flyet har nådd marsjhøyde stikker du hånden ned i lommen, fisker opp en tyvepakning Marlboro, dunker ut en sigg og fyrer den opp. Du tar et drag, ser ut av det lille vinduet på det hvite teppet under deg, og pakker deg inn i din egen lille sky av tobakksrøyk.

Kunne du gjort det? Nei, selvsagt ikke. Det er utenkelig i dag. Helt fullstendig moralsk forkastelig. Men vi skal ikke mer enn rundt 30 år tilbake, før det var helt vanlig. Folk røykte på fly. Det virker helt absurd i dag. Galskap. Ja, faktisk umoralsk. Men det var sånn det var.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Omtrent på denne tiden for 3 år siden innledet jeg et samarbeid med Nettavisen. I dag har jeg valgt å avslutte det samarbeidet.

Samarbeidet med Nettavisen har vært fruktbart. Det ga meg muligheten til å nå ut til flere lesere og nye lesergrupper, og det skapte ganske betydelige inntekter gjennom en deling av annonseinntekter med Nettavisen. Det er jeg glad for.

Likevel har jeg det siste året gått og følt på at noe var feil.

Men først litt bakgrunn. Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, kontaktet meg høsten 2012 for å høre om jeg var interessert i å innlede et samarbeid med dem.

Avtalen var ryddig og grei: De la ingen føringer på hverken bloggefrekvens, form eller innhold. Jeg kunne blogge akkurat om det jeg ønsket, så kort eller langt jeg ønsket, og om hvilke temaer jeg ønsket.

Det Nettavisen fikk ut av dette var at jeg måtte endre til et Nettavisen-design med lenke til dem i toppen, samt at de fikk servere annonser til bloggen min. Inntektene på disse annonsene, som Nettavisen styrte i sin helhet, delte vi mellom oss.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Personlig

150420 democracy

Det finnes endel lesere som mener jeg er for ukritisk til islam, og for positiv til muslimsk innvandring. Vel, la meg si noen ord om det.

Jeg hater radikal islam. La det aldri være noen tvil om det. Vi står overfor en uunngåelig økning av antall muslimer i dette landet, hvorav noen vil ha ideer som ikke er forenlige med demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Og det bekymrer meg. Ikke fordi jeg frykter muslimer. Ikke fordi jeg er redd for å åpne grensene for annerledestenkende. Men fordi jeg er redd for de Gode Nordmenn som paradoksalt nok vil snu vårt samfunn på hodet for å bevare vårt samfunn slik det er.

Når jeg hører islamister forsvare det å kappe av folks hender som straff for tyveri, eller å steine kvinner til døde for utroskap, blir jeg rasende. Når radikale islamister protesterer mot ytringsfrihet og demokrati, blir jeg oppgitt. Når jeg ser muslimske ledere ønske seg menneskefiendtlige sharialover i vår del av verden, blir jeg skremt.

Men det er ikke som om horrible ideer i strid med menneskerettighetene er noe nytt i dette landet.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 10 16 12 35 54

I går kunne vi lese et hjertesukk fra Ida Landberg i Aftenposten: «Skeptikerbevegelsens ekkokammer: Når de rasjonelle blir irrasjonelle». Det er viktig at skeptikerbevegelsen møter kritikk, men noen av Idas poenger var skivebom.

I leserinnlegget hennes skriver hun om en sak som kort kan oppsummeres slik: Ida ble blokkert fra Facebook-siden «Rasjonalitet». Dette tok hun så opp i Facebook-gruppen «Vi som er blokkert fra Fri Presse». Tråden hennes ble slettet, noe som ble kommentert i en post av gruppens administrator. Ida fortsatte å poste sine hjertesukk i den nye tråden, noe som endte opp med at hun til slutt ble blokkert også der.

(Jeg velger å være på fornavn med Ida, da jeg kjenner henne personlig.)

Tåler ikke skeptikerbevegelsen uenighet?

Ida mener dette viser at skeptikerbevegelsen ikke tåler kritiske røster og at nevnte grupper er blitt et «ekkokammer». Hun skriver:

Som over gjennomsnittet glad i å diskutere, har jeg hatt stor glede og nytte av dette. Dessverre synes jeg å merke en økende tendens til at flere av disse sidene og gruppene går i retning av å være klubber for innvidde heller enn arenaer for åpen diskusjon.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Konspirasjonsteorier Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 09 16 23 50 39

For en liten uke siden våknet jeg opp og følte meg frisk og fin. I om lag ti minutter. Så begynte det å verke nederst i ryggen, litt på venstre side.

Smerten økte fort i intensitet, og selv om det normalt sitter langt inne hos meg å ringe legen, så endte jeg opp med å søke opp nummeret til legevakten i Oslo og ringe en tjeneste jeg heldigvis aldri hadde trengt å ringe før.

Men først etter å ha utført et kjapt Google-søk, selvsagt. Mens jeg stod i undertøyet på alle fire i et smertehelvete, googlet jeg «nyrestein». Jeg har aldri før hatt gleden av å hilse på en slik piggete røver i nyren, men det virket som en sannsynlig diagnose. I løpet av få sekunders lesing fikk jeg bekreftet at symptomene stemte.

Mellom krampeaktige og støtvise åndedrag, fikk jeg beskrevet problemet mitt til mannen i telefonen, og i det han spurte meg om jeg kunne komme meg til legevakten selv, kastet jeg opp av smerter. Lekkert.

De sendte ambulanse.

Ambulansepersonellet var flinke. De var oppmerksomme, omsorgsfulle, undersøkte meg fort, og fikk meg levert til legevakten. På veien ned målte de blodtrykk og blodsukker, og da jeg ble «sjekket inn» på legevakten, ble blodtrykket målt på nytt.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 08 21 14 28 29

Som et lite avbrekk i blogging om sånne uvesentlige ting som flyktningepolitikk og god, norsk rasisme, må jeg nå fokusere på det som er viktig her i livet: kropp.

I midten av juni blogget jeg om mitt «Prosjekt: Vinterkroppen 2016». Jeg ønsker å gå ned i vekt, og gjør det ved hjelp av en app som heter Lifesum.

Strategien er enkel: Spise hva jeg vil, men innta færre kalorier (og kanskje forbrenne noen flere også).

Det har funket. Det er nå rett over 10 uker siden jeg startet å bruke Lifesum, og i dag viste baderomsvekten at jeg er gått ned 10 kg. Fra 102 kg den 6. juni, til 91,8 kg i dag.

Skjermbilde 2015 08 21 14 29 32

(Bildet viser at jeg startet på 103 kg, men det var fordi jeg la inn dette i appen basert på gjetning. Jeg hadde ingen baderomsvekt på det tidspunkt. Da jeg veide meg få dager senere, var vekta 102 kg, så det er nok mitt egentlige utgangspunkt.)

Jeg har stilt inn appen på at jeg til daglig har lav aktivitet, altså en mye stillesittende kontorjobb. Basert på dette, samt min alder og vekt, fant den ut at jeg må spise rundt 1300 kcal daglig for å gå ned 1 kg per uke i vekt. Det ser ut til å ha stemt bra.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

Railroad 111919 640

En deilig manneparfyme blandet med tobakk. Det er hva jeg husker best. Eller, ikke deilig. Behagelig. Deilig blir kanskje litt homo. En behagelig manneparfyme. Blandet med tobakk.

Og til slutt en klem.

– Hvor skal du da?, spurte jeg. Kontrollspørsmål.

– Stavanger, svarte han. – Jeg bor på Hundvåg.

Han snakket lavmælt. Litt gebrokkent. Men Hundvåg var et godt svar. Troverdig. Det er ikke bare noe en tilfeldig tigger i Oslo lirer av seg spontant. Ett poeng.

– Hvor mye koster billetten?

– Nihundreogførtifem kroner.

Han så meg inn i øynene. Underleppen vibrerte svakt. I hodet mitt var det storm.

Den blå Adidas-jakken var typisk afrikaner å gå med. Olabukser. Jeg tror han må ha vært fra Somalia. Kanskje Eritrea. Svart, krusete hår med en tendens til afro. Ikke mye. Bare 3-4 centimeter. Afro light. Slim. Høyt nikotininnhold.

– Hvor mye har du nå da?

Han strakte frem hånden og åpnet den. I håndflaten lå en rekke mynter. Noen femmere og kronestykker. Det kan ikke ha vært mer enn kanskje førti kroner. Han manglet minst ni hundre kroner. Tusen, om han skulle få seg en matbit på den lange reisen også.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

Skjermbilde 2015 07 27 12 38 27

Om en uke fyller jeg 41 år. For å markere det vil jeg i år, som tidligere, oppfordre folk til å gi en «bursdagsgave» til meg til en god sak.

I dag lanserer Leger uten grenser en ny kampanje om de glemte krisene. Følge emneknaggene: #detkunneværtmeg og #glemtekriser.

Se den sterke videoen:

Og det er viktig. Det kunne faktisk vært deg. I all selvgodhet og fremmedfrykt i dette landet glemmer vi så lett at vi bare er heldige. Vi er superheldige. Hver og en av oss har vunnet i Lotto ved å tilfeldigvis bli født i et av verdens rikeste og tryggeste og mest likestilte land.

Nå ble jeg riktignok født i et lite sykehus ute i bushen i Tanzania, i et rom med én lyspære, en seng og lite annet. Men de fleste av oss ble født under trygge omstendigheter her i landet. Og vi har fått all den helsehjelp, skole og sosiale goder vi trenger i vår oppvekst.

Vi er heldige. Det er flaks. Fordi vi kunne like gjerne vært født til lyden av maskingevær og bomber. Vi kunne vært født i en kald kjeller uten medisinsk utstyr og kompetent personell. Vi kunne vokst opp uten mat, skole og trygghet.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 06 12 16 06 15

Æsj. Jeg er blitt en av de personene jeg hater. En av de som faktisk ser på innholdsfortegnelsen på matvarene i butikken. En av de som faktisk har begynt å avsky sukkerholdig brus. En av de som alltid velger det sunneste alternativet. En av de som faktisk veier maten de spiser på en sånn liten, nett kjøkkenvekt.

Er det en midtlivskrise? Jeg blir tross alt 41 år om få uker. Nei, jeg tror ikke det. Det er nok heller en kombinasjon av følgende faktorer:

Les resten av denne bloggposten »

  1. Jeg vil se bedre ut. Dammit, jeg er singel, og på tross av at jeg føler jeg har mye å tilby fra mitt indre, er det vel ikke dumt å ha noe bedre å tilby fra det ytre også.
  2. Jeg har hatt en del problemer med mage/tarm de siste årene, uten at noen av uttallige tester og undersøkelser, fra blodprøver til koloskopi, har funnet en årsak, og jeg vil se om det å legge om kostholdet vil hjelpe.
  3. Jeg har ikke-alkoholisk fettlever. Ja, en nylig ultralyd av magen viste at leveren min har mye fett rundt seg. No shit. Med en mage som min er vel det å forvente. Fettlever er ikke farlig i seg selv, men et uheldig signal om at ting kanskje bør skjerpes.

Personlig Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 05 25 12 19 29

Det finnes følelser og instinkter hos oss mennesker som det kan være vanskelige å overvinne.

I mine foredrag om hvordan vi lurer oss selv, viser jeg eksempler på hvordan hjernens forventningsbaserte tolkning av sanseinntrykk gjør at vi kan se, høre, smake, lukte og føle noe annet enn det vi rasjonelt sett vet at vi sanser.

Vi kan se en firkant med en kjent farge/nyanse, og likevel se en helt annen farge/nyanse. Og vi klarer ikke å overstyre denne automatikken som får hjernen til å lure oss, selv om vi vet hva som foregår og hva vi egentlig burde se.

Screenshot 2015 05 25 12 24 26

Men det samme gjelder på mange flere subtile plan. Det er spesielt tre områder hvor jeg lar meg irritere over at mine instinkter overstyrer mine ønsker og rasjonelle vurderinger:

Ekkel mat

2768071283 c6286dd53b oJeg har lyst å kunne spise alt som er ufarlig og som smaker greit, uansett hva det er og hvordan det ser ut.

Men jeg klarer det ikke.

Jeg hadde slitt med å spise en grillet gresshoppe eller en stekt larve selv om det var tilberedt slik at det smakte godt. Jeg klarer det ikke, fordi det er et insekt, og da stritter noe i meg imot.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Personlig Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Claustrophobia 2

Jeg er 40 år gammel. Snart 41. Jeg kom sent i gang med det meste. Hadde hverken kjæreste eller sex før jeg var 20 år. Smakte ikke alkohol eller tobakk før et par-tre år etter det. Klarte aldri å engasjere meg nok til å gjennomføre en skikkelig utdannelse.

Men jeg har rukket å være samboer i en del år, vært gift en kort periode, skilt meg, og fått verdens beste datter. Jeg har startet et par firmaer, gitt ut bok, skrevet over 1,2 millioner ord i bloggen min, har gode venner, har ivaretatt gode relasjoner til mine ekser, og har det egentlig veldig, veldig bra.

Det kom likevel ikke av seg selv. Før bodde jeg nemlig i feil rom. Det måtte jeg rive, og bygge et nytt. Mitt eget rom. Et rom som passet meg.

Da jeg bodde på Tonstad, hvor jeg vokste opp, var jeg engasjert i mye forskjellig. Jeg har alltid jobbet med musikk. Ledet kor, spilt i band og undervist i musikkskole. Jeg har jobbet med drama og teater, vært kommunal fritidsklubbleder, og vært initiativtaker til og leder av mange arrangementer og forestillinger. Jeg var aktiv i lokalpolitikk, drev (og driver) eget firma, bidro i lokal nærings- og eiendomsutvikling, og hadde generelt sett alltid mange jern i ilden.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Personlig

Nei, nå har jeg holdt dere på pinebenken lenge nok, alle dere Saksynt-fans som har ligget våkne om nettene, badet i svette, frådende om kjeften, mens dere febrilsk har refreshet tjomlid.com i nettleseren i håp om at jeg endelig skulle svare på alle De Viktige Spørsmålene i #SaksyntAMA 1.

Kjære leser, nå kan refresh-tasten få hvile. Endelig kommer svarene. Endelig skal du få tilfredsstilt ditt behov for å vite hva jeg tenker om det du lurer på.

Db225 tarzan vs the phantom by morgrag d65avns

@Arkivsatan på Twitter spør:

Hvem ville ha vunnet en nevekamp mellom Fantomet og Tarzan?

Fantomet.

Tarzan er sterk og har vunnet slåsskamper med en rekke ville dyr. Men det at han overvinner det kanskje sterkeste landrovdyret på planeten, selveste tigeren, betyr kanskje bare at han har litt mer enn styrken til en tiger.

Fantomet har derimot «ti tigres styrke», skal vi tro et gammelt jungelord.

Etter mitt syn taler det klart i favør av at Fantomet ville ha vunnet over Tarzan.

(Disclaimer: Jeg er medlem i Fantometklubben og er dermed muligens inhabil.)


@ErlendBjornson på Twitter spør:

Brillestyrke?

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Personlig

Screenshot 2015 05 12 15 19 41

Debatten om norsk flyktningepolitikk har rast i kjølvannet av de vanvittige tragediene som utspiller seg i Middelhavet, hvor tusenvis av desperate flyktninger drukner i sin kamp for å komme seg bort fra det helvetet de flykter fra.

Enkelte partier har foreslått at vi burde ta inn 10 000 syriske flyktninger for å hjelpe, og det er et utspill som skaper harme i andre kretser.

Forleden dag endte jeg atter en gang opp i en Facebook-diskusjon om flyktningepolitikk etter at jeg leste denne statusmeldingen fra en av mine Facebookvenner:

Jeg er snill. Det kan alle rundt meg bekrefte.
Jeg er litt kristen også. Var i Raufoss kirke 1.mai.
Men jeg vil ikke ha 10000 båtflyktninger hit.
Jeg vil ikke ha 10000 ufaglærte, som ikke kan språket, som ikke har den samme moralen, som ikke har de samme oppfatningene om rett og galt.
Jeg vil begrense innvandringen drastisk.
Jeg vil at alle skal bidra til vår felles velferdsstat. Gjør din plikt, krev din rett.
Jeg vil ikke at Rom-folk skal stå og tigge på gatehjørnene. Den kulturen er uforenelig med våre verdier om et godt samfunn, for det er vel det vi vil?
Jeg vil at det stilles tydelige krav til innvandrere om hva vi forventer.
Jeg vil at mine barn arver et politisk stabilt land med en solid velferdsstat.
Jeg vil at vi i Norge skal bestemme over oss selv. Ikke EU eller EØS.
Jeg vil ikke at vi skal ha universelle lover som fratar oss selvråderett.
Dessuten vil jeg at Rockheim nedlegges.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Samfunn og verden

SaksyntAMA

Det er jo populært hos bloggere å la leserne stille litt spørsmål som de kan få svar på, så i god rosablogg slæsj Reddit Ask Me Anything (AMA)-stil tenkte jeg å gjøre det samme her i Saksynt.

(Vel, helt Reddit-AMA blir det ikke, da dette ikke vil skje «live», men jeg vil i hvert fall svare på spørsmål fra lesere om (nesten) alt.)

Er det noe du lurer på om meg? Favorittkjole? Daglige workout-rutiner? Eller av mer seriøs art? Kanskje du har spørsmål som handler om noe helt annet enn meg, men som du ønsker å høre mine tanker om?

Fyr løs i kommentarfeltet under denne bloggposten, så lager jeg etterhvert en bloggpost hvor jeg skal prøve å besvare noen av spørsmålene som kommer.

Du kan også stille meg spørsmål via Twitter ved å bruke emneknagg #SaksyntAMA.


Husk å formulere et spørsmål som kan besvares rimelig kort, ikke bare ta opp et tema du vil jeg skal blogge mer utførlig om. Slike forespørsler kan du heller sende meg på e-post.

Ja, jeg gjør dette bare fordi jeg er lat og trenger noe enkelt å fylle bloggen med…

Blogger Personlig