Kategori: <span>Personlig</span>

0adb5c2e23c2f338823c57ecbe169d46Jeg mistet julen en gang for kanskje 10 år siden. Nå får jeg ikke til jul lenger.

Jeg føler ingenting for jul. Julen er omtrent like oppløftende som et tannlegebesøk. Ikke sånne årlige kontroller hvor tannlegen bare pirker litt og sier at alt ser greit ut. Nei. Julen er mer som den gang du var for å rotfylle en jeksel helt der bak. Da du måtte sitte i evigheter og observere at noe ubehagelig skjedde, men heldigvis er du bedøvet nok til å ikke egentlig merke så mye til det.

Julen bare skjer rundt meg. Men jeg er ikke i julen. Og julen er definitivt ikke i meg.

Det er mange år siden jeg har kjøpt gaver til voksne. Julegaver er noe av det mest motbydelige jeg kan tenke meg. Når jeg leser på Facebook at folk handler gaver, pakker inn og styrer, så knyter det seg i magen min. Jeg synes det er ekkelt. De kunne like gjerne skrevet at de var ute og kaldkvelte uskyldige kattunger.

Og jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det slik. Kanskje det gjør meg stresset. Kanskje det er fordi jeg oppfatter det som noe påtvunget. Et slags rituale. Noe man må gjøre bare fordi det er sånn. Og hvis det er en ting jeg hater, så er det ting folk gjør bare fordi det er sånn. Jeg hater tradisjoner og ritualer.

Grøss.

Misforstå meg ikke. Jul kan være koselig. Jeg sitter ikke og har det vondt inni meg med familien på julaften. Spesielt ikke de julaftener jeg er med min datter. Jeg har verdens beste familie, og en oppvekst med fantastiske julfeiringer bak meg. Men de siste årene har hele julegreiene bare blitt ekstremt kjedelig og intetsigende. Når man er singel, familie er spredt litt rundtomkring, og man generelt sett synes folk er litt slitsomme, så har ikke julen så veldig mye å tilby.

Når noen spør meg om hva jeg ønsker meg, så synes jeg det er utelukkende ubehagelig. Jeg får et snev av panikkangst. Jeg blir stresset. Kanskje fordi jeg ikke ønsker meg noe som helst som noen kan gi meg innpakket i gavepapir. Jeg har alt jeg trenger og mer.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

Screenshot 2013 12 10 15 15 18

Før helgen hvisket en fugl meg i øret at Kulturrådet hadde valgt å kjøpe inn boken min, «Placebodefekten», under sin innkjøpsordning for «Ny norsk sakprosa for voksne». I dag ble det offisielt, og jeg roper: Hurra!

Innkjøpsordninga for sakprosa skal stimulere til skriving, utgiving, spreiing og lesing av ny norsk sakprosa. Bøkene som blir kjøpte inn, kjem fram til lesarane gjennom utlån i norske folkebibliotek, for meir info, sjå sakprosaavtalen.

Innkjøpsordninga garanterer forlaga eit minstesal på 1 000 eksemplar av dei innkjøpte sakprosabøkene. Ordninga er såkalla selektiv, det vil seie at det er budsjettet som avgjer kor mange sakprosabøker som kan kjøpast inn årleg. Kulturrådet tar sikte på å kunne kjøpe inn inntil hundre titlar innan nokre få år.

Dei innkjøpte sakprosabøkene blir sende til folkebiblioteka saman med dei skjønnlitterære bøkene. Publikum kan slik gjere seg kjent med mange interessante utgivingar innanfor ei rekkje samfunnsområde.

Det er en hyggelig anerkjennelse, og det er flott at det vil gjøre boken tilgjengelig for enda flere lesere gjennom biblioteker landet over.

Informasjon om hvor boken kan kjøpes, samt bokanmeldelser og mer snacks, kan du finne på denne siden: «Placebodefekten»

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Screenshot 2013 11 13 10 58 30

I dag var jeg onsdagsgjest hos NRK Ekko på P2. Der snakket jeg om boken min, Placebodefekten, såvel som om denne bloggen, mitt liv som skeptiker, og litt andre ting. I motsetning til de litt hektiske intervjuene/debattene jeg har deltatt i den siste tiden, så var det deilig å få god tid til å svare på spørsmålene.

Hvis du ikke fikk hørt det direkte, kan du høre det på nett ved å gå hit.

Du kan også laste ned intervjuet i podcast-format (mp3) ved å klikke her.

Vi du abonnere på Ekko sin podcast, kan du finne dem på iTunes eller i NRK sin egen RSS-feed.

Håper intervjuet ga deg et lite innblikk i hvem jeg er, og ikke minst hva boken min handler om.

Placebodefekten

Husk at du kan kjøpe Placebodefekten ved å gå til Humanist Forlag sine nettsider og bestille den der. Der finner du den også som nedlastbar e-bok til både iBooks og Kindle. Du kan også kjøpe den rett fra iTunes, eller besøke en hvilken som helst nettbokhandel og bestille den der. Er du heldig, finner du den også i din lokale bokhandel.

Jeg har samlet alle bokanmeldelser, sitater og informasjon om Placebodefekten på denne siden. Ta gjerne en kikk! Der finner du også klikkbare lenker til alle kildehenvisninger i boken.

Alternativ medisin Media Personlig Skepsis

Voldtekt 365 285830sDenne bloggposten skulle egentlig handle om noe annet. Den skulle handle om hvor vanskelig det er å diskutere voldtekt. Men mens jeg skrev oppdaget jeg av det finnes et viktigere poeng her. Heller enn å diskutere og kverulere rundt hvordan voldtekt oppfattes og debatteres av kvinner og menn, begynte jeg å skrive om hvordan jeg som mann aktivt unngår å bli en voldtektsforbryter selv.

Jepp. Det går nemlig an ser du. Mange tusen norske menn feiler hvert år, men med noen enkle grep kan man holde seg på matta.

Jeg var tidligere en særdeles usikker gutt og mann når det kom til kvinner og sex. Jeg debuterte seksuelt først da jeg var 20 år gammel, og hadde ikke hatt kjæreste, kysset eller tatt på en pupp før jeg gikk inn i to lange monogame forhold bare avbrutt av en liten singelpause. Jeg følte meg derfor ganske uerfaren, på tross av min alder. Og jeg syntes synd på meg selv.

Først da jeg ble singel igjen i en alder av 34 år begynte jeg å finne ut av meg selv og min seksualitet. I løpet av de rundt 20 kjønnsmodne år før dette hadde jeg mange mislykkede forsøk på å finne fysisk nærhet hos kvinner. Jeg gjorde ting jeg slettes ikke er stolt av. Aldri noe i nærheten av en voldtekt, men håpløse tilnærmelser og «tafsing» jeg aldri ville gjort i dag.

Hvorfor gjorde jeg noe så tåpelig og potensielt sårende og skremmende? Fordi jeg var usikker. Fordi jeg var redd. Fordi jeg desperat ønsket å føle den fysiske nærhet og det begjær jeg følte at andre opplevde rundt meg hele tiden. Jeg ville også være en del av dette. Og så prøvde jeg meg frem. På mitt eget fomlende og urutinerte vis. Jeg ville også smake den frukt jeg følte alle andre slafset i seg.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

De mest ekstreme av alternativtilhengerne, konspirasjonsteoretikere og vaksinemotstandere har det moro om dagen. Etter først å ha kjørt den sedvanlige runden med pedofili-beskyldninger mot meg i regi av Kjetil Dreyer, en mann som også har vist seg frem som Holocaustfornekter i det siste, dukker dette bildet opp hos «Fri Presse»:

Screenshot 2013 10 19 20 52 39

Et døgn senere velger, sjokkerende nok, Kvinnegruppa Ottar å legge ut bildet på sin Facebookside og Twitterkonto:

Screenshot 2013 10 19 19 40 10

Reaksjonene lar seg ikke utebli. Dette er sånt som er utrolig slitsomt å måtte forsvare seg mot og som skader den offentlige debatt om vanskelige tema som blant annet seksualitet og voldtekt.

Kontekst, kontekst, kontekst

Først og fremst gir bildet inntrykk av at dette er noe jeg har sagt i en NRK-debatt. Det er feil. Bildet er fra en debatt i alternativ behandling på Dagsnytt atten. Sitatet er fra en diskusjon inne på en Facebookgruppe. Denne type bruk av NRK-bilder er ikke lov i utgangspunktet, og hvertfall ikke lov når det tas ut av kontekst og manipuleres på dette vis.

Det andre problemet er at sitatet selvsagt er tatt ut av sin kontekst, i kjent stil fra de ekstremalternative. Hele sitatet lyder slik (og dette kommer midt i en lengre debatt som selvsagt også inneholder mye nyanseringer og kontekst):

Jeg kjenner kvinner som er blitt voldtatt både en og to og tre ganger uten å oppleve det som noe big deal. For andre så rakner hele livet fordi noen befølte puppen deres i søvne. Folk har svært ulike opplevelser og bagasje, ulikt syn på sex og kropp, og det former deres opplevelser. Poenget mitt er at vi må respektere hele bredden av opplevelser. Vi skal ikke fortelle de som er voldtatt og går videre med livet helt uproblematisk at de er ofre som har fått livet sitt ødelagt, og vi skal heller ikke le av de som vi kanskje føler overreagerer for noe vi kanskje synes er bagateller.

[…]

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Personlig Seksualitet

Screenshot 2013 10 14 16 49 48

Litt tilfeldig oppdaget jeg at boken min «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker» i dag ligger som nr 3 nr 2 nr 1 på listen over mest kjøpte bøker i norske iTunes Store. Like bak foran nobelprisvinner Munro – uten sammenligning for øvrig… ;-)

Det synes jeg er ganske kult!

Jeg vil samtidig minne på at du gjerne må skrive en anmeldelse og/eller gi en rating til boken i iTunes når du har lest den. Det samme kan du gjøre i flere nettbokhandler, og jeg hører gjerne hva du synes om boken på Twitter, Facebook eller på e-post.

Hvis du skriver en anmeldelse av boken i egen blogg eller annet sted, så setter jeg pris på om du tipser meg om det.

Boken var for øvrig den mest forhåndsbestilte boken i forlagets historie, noe jeg også synes er moro. Det er vel fordelen med å ha brukt mange år på å opparbeide seg en relativt stor leserkrets i bloggsammenheng allerede før man gir ut bok.

Det har begynt å komme litt tilbakemeldinger på boken, og jeg vil forsøke å samle disse på denne siden etterhvert som de dukker opp. Det som så langt har gledet meg mest er selvsagt at en av mine store inspirasjoner fra da jeg selv var ung og gryende skeptiker, nemlig biolog, vitenskapsjournalist og forfatter Erik Tunstad, uttalte følgende om Placebodefekten:

«Den er mesterlig! Jeg er forelsket i den.»

Les mer om hans reaksjoner, og noen av mine egne tanker rundt boken, i denne artikkelen på FriTanke.no: Lansering av «Placebodefekten»: – Dette er meisterleg skrivi!

Håper du også vil lese boken min!

IT/Internett Personlig Skepsis

Det har vært travelt i det siste, så det har blitt lite blogging dessverre. Jeg kommer sterkere tilbake snart. Men jeg må bare skrive en kjapp bloggpost for å dele noen nyheter og informasjon med dere:

Korrigerte e-bøker

De som har kjøpt e-bok-versjoner (mobi/epub) av «Placebodefekten» oppdaget at det var mange rare orddelinger der. En feil hos de som produserer filene gjorde at myke bindestreker var blitt endret til mellomrom. De har nå korrigert filene og oppdaterte filer ligger ute hos forlaget.

Hvis du vil ha ny fil, kan du logge deg inn på Humanist Forlag sine nettsider og laste ned ny fil.

Husk at for kun kr 199,- får du både mobi- og epub-fil til nedlasting. Disse gjør altså at du kan lese Placebodefekten på f.eks. din Kindle eller iBooks.

Screenshot 2013 10 08 11 15 45

Papirutgaven kan du finne i de fleste bokhandler, og hvis de ikke har den i butikken er det fint om du spør om de kan bestille den inn. Jeg ser eksempelvis at Ark Bokhandel har en fin «Klikk og hent»-funksjon på sine nettsider hvor du kan bestille boken og hente den i nærmeste Ark-butikk innen en time.

Vil du ha den tilsendt i posten kan du bestille den via de fleste andre nettbokhandlere, eller direkte fra forlaget – hvor du også kan be om signert utgave hvis du oppgir dette i meldingsfeltet i bestillingen din.

Screenshot 2013 10 08 11 12 17
Dagsnytt atten

I går var jeg i en kort debatt med homeopat og akupunktør Andreas Bjørndal i NRK Dagsnytt atten. Hvis du ikke fikk med deg dette kan du se det her. (Mitt segment starter ca 49 minutter uti sendingen.)

I den anledning kan det være interessant å se hva Bjørndal selv skriver på sin Facebookside etter debatten:

Men det utrolige er hvordan disse stadig kategorisk avviser alt som ikke stemmer med deres verdensbilde og på toppen av dette direkte motarbeider det. Hadde de enda arbeidet for å fremme vitenskap, forskning og skeptiske holdninger.

I stedet fremtrer de som moderne heksejegere der latterliggjøring dominerer innspillene.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Diverse Personlig Skepsis

Placebodefekten bokstabelEndelig er min første bok, «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker», i ordinært salg. Hvis du vil bestille den rett fra forlaget, eller ønsker å lese mer om boken, kan du klikke deg inn på presentasjonssiden for boken hos Humanist Forlag.

Papirutgaven av boken koster kr 369,- (sendes portofritt), men du kan også kjøpe og laste ned ulike elektroniske formater. Du finner den både som ePub-fil og mobi-fil (Kindle) som kan kjøpes og lastes ned rett fra forlaget. I tillegg kan den også kjøpes rett i iTunes Store. Pris for de elektroniske formatene er kr 199,-.

Signert bok

Vil du ha en signert utgave av papirboken, så kan det anskaffes på flere måter. Den beste måten er å møte opp på Litteraturhuset i Oslo den 9. oktober på lanseringsfest for boken. Da blir det mulig å kjøpe og/eller få signert boken etterpå.

Hvis du ikke har anledning til å komme på lanseringsfesten, så kan du også bestille signert utgave rett fra forlaget. Skriv i så fall dette i meldingsfeltet til bestillingen.

Siste mulighet for signert bok er ved å møte meg i en eller annen sammenheng. Hvis du bort i Oslo er det normalt mulig å sende meg en melding via en eller annen kanal, og så kan jeg sikkert får til å signere boken din. Ellers kan du ta en kikk på oversikten over fremtidige foredrag, og møte opp på eller utenfor en av disse for å få boken signert.

Foredrag

I forbindelse med boken holder jeg også foredrag hvor jeg gjennomgår hovedpunktene i boken. En underholdende innføring i kritisk tenkning og hvorfor behandling som ikke virker oppleves å virke likevel. Dette kan tilpasses alt fra ungdomsskoleelever til fagpersoner, fra en halvtime til en time, og gjerne med spørsmålsrunde eller debatt i etterkant.

Jeg har tidligere holdt foredrag for humanistiske konfirmanter, Legeforeningen, Folkehelseinstituttet, medisinstudenter ved ulike norske universiteter, medisinske forskere og ulike faggrupper innen medisin og helse.

Se denne siden for oppdatert liste over foredrag, og kontakt meg gjerne hvis du vil booke meg inn til et foredrag hvor som helst på kloden.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Tøyen, søndag 8. september.

Det er kveld, og jeg har vært på Wasabi Sushi på Tøyen Senter og handlet mat til meg selv og en venninne. En mann med indisk utseende kommer ut fra grønnsaksmarkedet like foran meg. Han bærer på en grønn plastpose.

I motsatt retning kommer en krokrygget mann i fillete klær. Han ser veldig sliten ut, og går sakte over den åpne plassen. Ansiktet hans er grått og trist. Jeg tenker ikke så mye over det. Slike mennesker ser man hver dag i Oslo. Og jeg var sulten. Jeg hadde hastverk.

Men heldigvis finnes det bedre mennesker enn meg.

I det jeg passerer dem, ser jeg at den mørkhudede mannen stopper opp. Han setter handleposen ned på en benk, åpner den og tar ut en stor, gul pakistansk mango som han holder ut til den hjemløse. Den krokryggede mannen stanser, ser opp og tar imot den gylne frukten med begge hender.

Smilet som brer seg utover ansiktet hans: Ubetalelig.

Diverse Personlig Samfunn og verden

Skjermbilde 2013 09 06 kl 10 02 17

Noen har kanskje fått med seg at jeg kommer ut med en bok om kort tid. Det kommer jeg til å mase mye om de neste ukene. Bær over med meg. Vil du lese mer om prosessen og hva boken handler om, kan du sjekke ut denne bloggposten.

Bokmanuset er nå gått i trykken, og den er i salg om en liten måned. Hvis du likevel vil være en av de første som får tak i boken, så kan du nå forhåndsbestille den på nettsidene til Humanist Forlag! For å forhåndsbestille går du bare til denne siden og klikker på «Forhåndsbestill boken!» under bildet til venstre på nettsiden.

Lurer du på hva du får i denne boken på 454 sider, så gir jeg deg herved innholdsfortegnelsen:


Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker

Prolog

Kapittel en – Innledning
Alternativmessen 2011
Healer Henriksen
Alternativ-klisjé 1: Du tror ikke hardt nok!
Tall og fakta
Hva er alternativ medisin?

Kapittel to – Hvordan vet vi om en behandling virker?
Om å lure seg selv
Årelating
Alternativ-klisjé 2: Alternativ medisin har ingen bivirkninger
Det blir bedre
Post hoc ergo propter hoc
Hukommelse og falske minner
Alternativ-klisjé 3: Styrker immunsystemet!
Anekdoter
Kontrollerte studier
Klinisk forskning

Kapittel tre – Kan alternativ behandling virke uten å virke?
Placeboeffekten
Alternativ-klisjé 4: Det er naturlig, derfor er det trygt og bra
Stress og mestring
Noceboeffekten
Alternativ-klisjé 5: Det blir verre før det blir bedre
Dopamin og overtro
Statistikk og psykologi

Kapittel fire – Tre alternative behandlingsmetoder
Hva viser forskningen?
Homeopati
Akupunktur
Kiropraktikk

Kapittel fem – Hvorfor apellerer alternativ behandling til mange?
Tid, empati og kjendiser
Alternativ-klisjé 6: Det virker for meg!
Kontroll, belønning og mening
Stockholm-syndrom
Alternativ-klisjé 7: Det ville ikke vært så populært om det ikke virket!
Legemiddelindustrien

Kapittel seks – Kan det skade?
Skader på enkeltindivider
Alternativ-klisjé 8: Placeboeffekten kan ikke virke på dyr og barn!
Skader på samfunnet
Informert helsevalg
Alternativ-klisjé 9: Vitenskapen avviser det fordi den ikke kan forklare det
Vaksinemotstand

Kapittel syv – Placebodefekten
Placebodefekten

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Jeg ville bare dele en liten gledelig nyhet med dere alle, og det er dette:

Skjermbilde 2013 08 21 kl 11 26 00

Manus til boken min, «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker», er nå helt ferdig skrevet og korrekturlest, og det eneste som gjenstår er å trykke selve boken. Det er Humanist forlag som gir ut boken min, og i tillegg til at du kan få den på døde trær, vil den nå også bli tilgjengelig i alle kjente e-bok-formater!

Det betyr at du vil kunne laste ned Placebodefekten og nyte den på din Kindle eller i iBooks om ønskelig. Wo-hoo!

Boken blir tilgjengelig i starten av oktober, så vidt jeg vet, og jeg minner på at det blir lanseringsfest på Litteraturhuset den 9. oktober. Da blir det nok anledning til å få kjøpt boken, og til og med få den signert – for de som måtte føle for det. Og husk: Dette er den perfekte julegave til alle dine venner og familie som trenger å få forklart hvorfor kritisk tenking er så viktig, så kjøp gjerne fem eksemplarer når du først er i gang!

(Mer informasjon om lanseringsfesten og boksalg kommer så snart det er avklart.)


Oppdatering 05.09.2013: Boken kan nå forhåndsbestilles her!

Personlig Skepsis Vitenskap

PlaceboSkisse2Endelig er bokprosjektet mitt i havn. Det vil si, litt finpuss gjenstår før den går i trykken, men manuset er godkjent av forlaget og lanseringsdato er satt.

Wohoooo! :-D

Prosessen

Høsten 2010 ble jeg spurt av Humanist Forlag om jeg ville skrive en bok om alternativ behandling. På det tidspunktet manglet en slik bok på norsk, og Humanist Forlag ønsket å fylle dette tomrommet. Forlaget hadde lenge forsøkt å få noen til å skrive en bok om alternativ behandling, men ingen hadde tid eller vilje til å gjennomføre prosjektet. Det var da Arnfinn Pettersen foreslo at kanskje jeg burde skrive en slik bok. Som lekmann og vitenskapsblogger kunne jeg kanskje formidle stoffet på en mer tilgjengelig måte enn det en «akademiker» ville kunne gjøre. Det syntes forlaget var en god idé, og en kontrakt ble inngått.

I kontrakten står det at manuset skulle være ferdig 1. april 2011. Ja, det kan nok høres ut som en aprilsnarr, for det gikk nesten tre år før manuset endelig var ferdig. Heldigvis har forlaget vært rause og tålmodige og latt meg bruke den tid jeg trengte. I starten gikk det veldig trått fordi jeg manglet selvtillit og var veldig usikker på hvordan jeg skulle angripe prosjektet. Jeg har tross alt aldri skrevet en bok før, og det er milevis forskjell på hvordan man nærmer seg det å skrive en bloggpost og det å skrive en bok.

Jeg fikk likevel skrevet litt i rykk og napp, men alt ble bedre da de i begynnelsen av 2012 fikk Steffen Fjærvik, en journalist fra NRK, til å være min redaktør og følge meg opp i skriveprosessen. Steffen har vært en fantastisk god hjelp, både til å diskutere idéer med, og som pådriver i skriveprosessen. Den 1. april 2013 hadde jeg omsider ferdig et førsteutkast hvorav rundt 70-80% var skrevet de siste ukene. Sånn kan det gå når det plutselig løsner!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 06 06 kl 12 53 02

I disse Michael Douglas-tider kan jeg si med stolthet: Jeg er en av få norske menn som har vaksinert seg mot HPV.

Det gjorde jeg fordi:

…og ikke minst fordi jeg gjennom å ha vaksinert meg bidrar til flokkimmunitet og ikke risikerer å føre HPV-smitte mellom sexpartnere. På den måten beskytter jeg ikke bare meg selv, men også andre.

Det er nå ca et år siden jeg satte tredje og siste dose. I løpet av de kommende måneder vil jeg statistisk sett være fri fra HPV-typene vaksinen beskytter mot, om jeg i det hele tatt hadde disse virusene i meg fra før. Sjansen er stor for at jeg hadde det, fordi for hver ny seksualpartner man har er det ca 10 prosent risiko for at man smittes av HPV. Mellom 70 og 80 prosent av alle mennesker vil bli smittet av HPV-viruset en eller flere ganger i løpet av sitt seksuelt aktive liv.

Vaksinen bekjemper ikke eksisterende HPV-smitte, men kroppen vil i rundt 90 prosent av tilfeller selv kvitte seg med en slik infeksjon i løpet av 6-24 måneder. Mens vanlig smitte ikke gjør at man blir immun, vil vaksinen sannsynligvis gi livslang immmunitet. Så snart eksisterende smitte derfor er nedkjempet av mitt immunsystem, vil jeg som vaksinert ha redusert risikoen for ny smitte til nesten null. Dermed reduserer jeg også risiko for ulike krefttyper som HPV kan gi.

Dessverre er vaksinen dyr, men jeg synes det er en investering verdt å gjøre, selv om jeg aldri vil få vite om den beskyttet meg direkte. Jeg vet likevel at det er et lite bidrag til å beskytte mennesker rundt meg, et brudd i en potensiell smittekjede, og det føles viktig og godt.

Vaksinen Gardasil har vist seg å være svært trygg. Overlege Sveinung Sørbye skriver i dag en kronikk hos NRK Ytring hvor han argumenterer for at HPV-vaksinen også bør tilbys til gutter. Det er jeg helt enig i.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Vitenskap

Eidsvold1814

I «flaggdebatten» er det et argument som går igjen hos de som mener det er galt å bære andre nasjoners flagg. Trumfkortet deres er at vi tross alt feirer den norske Grunnlov og dermed norske verdier. Ettersom det er den norske grunnlovsdagen vi feirer, er det naturlig å kun tillate norske flagg.

Når jeg tidligere har blogget om at jeg ikke føler noen stor nasjonalfølelse, så får jeg høre at det er noe alvorlig galt med meg. At jeg må feile noe ettersom jeg ikke forstår hvor unikt og fantastisk dette landet er. At jeg er kvalm og ekkel som ikke vil kjempe for den norske Grunnloven, norske verdier, og at dette naturligvis forutsetter at vi fokuserer på det spesifikt norske, ikke alle andre nasjoner og flagg.

Vel, jeg har et stort problem med akkurat den tankegangen.

Norge eksisterer ikke i et vakuum. Vi er del av et verdenssamfunn med innbyggere fra et stort antall nasjonaliteter. Vår Grunnlov ble heller ikke dratt ut av rompa på folk på Eidsvoll den 16. mai 1814. Grunnlovens verdier og prinsipper kom ikke fra vikingene. De kom ikke fra Christianer og Fredriker. De var resultatet av andre nasjoners filosofer, politikere, nasjonalforsamlinger og ledere. Vår Grunnlov bygger på en lang internasjonal prosess og tradisjon, og den er på ingen som helst måte unik i sine grunnverdier og prinsipper.

USAs uavhengighetserklæring fra 1776 og den franske revolusjonen i 1789 var viktige forløpere og inspirasjonskilder til den norske Grunnlov. Svenskene kom før oss med sin regjeringsform i 1809, og den spanske konstitusjon fra 1812 slo også fast prinsipper som var avgjørende for det norske styresettet. Den norske Grunnlov var inspirert av opplysningstidens idealer, blant annet maktfordelingsprinsippet fra den franske filosofen Montesquieu.

Det er altså ikke norske verdier vi feirer på 17. mai. Det er moderne demokratiske verdier vi feirer. Og de er ikke spesifikt norske. De har vi blant annet hentet fra den største multikulturelle gryten av dem alle, nemlig USA. Vi har hentet det fra franskmennene, spanjolene og svenskene, og helt sentralt finner vi demokratiet som stammer fra grekerne.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Samfunn og verden

Jeg må bare komme med et par kjappe tanker om denne flaggdebatten. En Facebook-venn postet i dag følgende status:

Skjermbilde 2013 05 02 kl 19 16 55

Jeg er så enig, så enig. Det er et av de argumentene som har gått igjen gang på gang i debatten. I kommentarfeltet på min forrige bloggpost om nasjonalfølelse finner vi for eksempel:

Hvorfor skal man bære andre lands flagg på Norges «bursdag»? Forventer du feiring av deg selv når du går i andres bursdagsselskap? Bannere med ditt navn på? Navnet ditt på kortene? Det er slik jeg ser hele flaggdebatten (som jeg antar er hvor innlegget ditt er inspirert fra). Vi feirer Norge, og da er det vel rett og rimelig at det er det norske flagget som benyttes?

Snørrunge.

Jeg har selv en datter på 6 år, og når vi inviterer barn i hennes fødselsdag så passer vi på at alle føler seg velkomne og verdifulle. Vi passer på å ha leker hvor alle kan vinne premier slik at flere enn bare min datter får gave. Selv om hun er hovedpersonen er det viktig at alle føler de blir sett og at ikke alt gavefokuset skal være kun på bursdagsbarnet.

Det handler om å lære henne opp til å kunne dele, ikke være egoistisk, og forstå at man alltid skal ta vare på alle gjestene. Det handler om å oppdra henne til å bli et inkluderende og raust menneske.

Det samme ønsker jeg for Norge. Jeg vil ikke at Norge skal være som en fem år gammel bortskjemt drittunge. Jeg vil ha et Norge som vil dele. Som vil feire fellesskapet, ikke bare seg selv. Som vil hedre alle gjestene i dette nasjonale fødselsdagsselskapet. Som vil la alle bli sett, og som vil la alle gjestene skinne i sin egenart.

Og så er det jo slik at Norge, ja, det er oss det. Det er vi som bor i dette landet som er landet. Nasjonen Norge eksisterer ikke uavhengig av folket. Så om vi skal få et inkluderende Norge, så må vi, folket, være inkluderende. Det får man bare til ved å oppdra folk til å være inkluderende. Oppdra folk til å kunne dele. Oppdra folk til å kunne løfte blikket og se lenger enn sin egen navle. Det må starte i barnehagen. I hjemmene. I barneselskapene.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

77443 10151211734715861 2075002293 o

Det er så mye prat om nasjonalfølelse i disse dager. «Nasjonalfølelse.» Jeg smaker på ordet, men merker at det minner mer om en Paracet som smelter på tungen enn et nyplukket jordbær. Og jeg er usikker på om jeg har det. Nasjonalfølelse altså, ikke jordbær. Jordbær kan jeg kjøpe i butikken. Nasjonalfølelse vet jeg egentlig ikke hvor jeg kjøper. Hvordan jeg anskaffer. Jeg forstår ikke konseptet. Jeg tror ikke jeg helt kjenner følelsen.

Er jeg glad i landet mitt? Ja, om man med «landet mitt» mener det landet jeg bor i nå, Norge, så er jeg jo det. Det er et flott land, og vi har mye å være stolte av. Men Kenya er også landet mitt. Jeg er stolt av Kenya hvor jeg bodde og gikk på skole i fjerde og femte klasse. Og jeg er glad i Tanzania, landet jeg ble født i og bodde mine første to leveår på denne kloden. En del av mitt hjerte hører Øst-Afrika til. Kanskje det vakreste sted på jord, med de vakreste menneskene som har gitt meg de vakreste minner.

Likevel, jeg heier på Norge i landskamper, og jeg synes det er stas om Norge vinner Melodi Grand Prix. Det er kult når New York Times skriver fint om Norge, eller en europeisk statsleder roser oss for våre politiske veivalg. Betyr det at jeg har nasjonalfølelse? Er nasjonalfølelse bare det at man foretrekker at det landet man tilfeldigvis bor i utmerker seg på ulike måter?

Kanskje det. Det er i så fall ikke noen egenskap verdt å pryde seg med. Eller opphøye. Det bare er.

Nasjonalfølelse er kanskje litt som musikksmak. Jeg har et spesielt forhold til hardrock-bandet Def Leppard fordi jeg begynte å høre på dem i ung alder. Anbefalt av en venn. Det er egentlig en tilfeldighet. Jeg kunne kanskje like gjerne følt noe spesielt for KISS eller AC/DC, men det gjør jeg ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Playground1

Playground2

Playground3

Det finnes gode og dårlige måter å håndtere en salatitråkking på. Da jeg for noen dager siden blogget om at solariumskjeden Brun og Blid brukte den kjente kvakksalveren Joseph Mercola som vitenskapelig alibi for sitt syn om at solarium er bra for helsen, valgte de feil strategi.

De kunne, og burde, ha valgt å svare med at de ikke var klar over hvem han var, at dette var en glipp og de ville gjennomgå interne rutiner, at Brun og Blid er en seriøs aktør som ikke ønsker å videreformidle informasjon fra tvilsomme kilder, og at de ville fjerne henvisninger til mercola.com omgående.

Det gjorde de ikke.

De valgte heller å legge ut en artikkel hvor de angrep meg som person, kalte meg inkompetent, synsende, drevet utelukkende av et ønske om mange blogglesere, at jeg forvrengte fakta, og at jeg var uvitende. Etter et par timer ble artikkelen fjernet fra nettsidene til Brun og Blid.

Denne artikkelen valgte jeg å belyse i en ny bloggpost som jeg la ut i går formiddag. Her kritiserte jeg at Brun og Blid viste til en medlemsforening de selv er den største aktøren i som «objektiv tredjepart», og at de viser til ensidig forskning i sin påstand om at solariebruk er sunt. Jeg viste også til enda mer forskning som gikk i mot deres og Mercolas syn, og påpekte at personangrep kanskje ikke var beste strategi å velge som svar på kritikk.

De kunne, og burde, da valgt å svare med at de beklaget tilsvaret som ble lagt ut, at dette var en glipp og de ville gjennomgå interne rutiner, og at Brun og Blid er en seriøs aktør som ikke ønsker å svare flåsete på kritikk.

Det gjorde de ikke.

Hva de faktisk valgte er jeg litt usikker på. Kanskje de tok påskeferie. Kanskje de glemte hele saken. Men én mann gjorde ikke det, og som den korte mailkorrespondansen gjengitt øverst viser, så var han ivrig på å få tak i meg. På sin særdeles uprofesjonelle måte.

Playground

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Miss denti lilla str 2Oslo Lufthavn Gardermoen. Gate 26. Søndag, 10. februar 2013 kl 16:56.

Jeg sitter fremoverbøyd og ser på min iPhone 5. Oppslukt av en Twitterdialog. Eller kanskje det var noe på Facebook. Eller hadde jeg fått en melding fra en potensiell date på Sukker?

Jeg husker ikke. Men jeg satt fremoverbøyd. I synsfeltet var kun en fire tommers skjerm. Det var egentlig mer der, men hjernen konsentrerte seg om skjermen. Det var også litt gulv, husker jeg. Og noen føtter fra folkene som satt på stolene vendt mot meg. En bag, en koffert.

Rett foran meg manglet det føtter. Flyet til Kristiansand var ferdig boardet og det var mange tomme seter ved gaten nå. Jeg satt der for å vente til flyet var i luften. Flyet med min datter. Min seks år gamle datter som var på sin fjerde flytur alene.

Mens jeg fingret en tweet, eller en statusmelding, eller en potensielt fremtidig date, vandret to føtter inn i synsfeltet mitt. Jeg kikket ikke opp. Mobilen var min verden der og da. Slik den så ofte er.

Et lite minutt gikk, og plutselig ramlet noe inn i sidesynet mitt. Noe lilla. På gulvet. Det trillet litt bortover og slo seg til ro på en arrogant og litt småprovoserende måte. Jeg lot blikket dras fort til side for å fokusere på forstyrrelsen, og så at det var en smokk. En lilla smokk.

En lilla smokk? Så rart.

Vedkommende som mistet den plukker den vel straks opp, tenkte jeg. Det gikk et par sekunder. Ingen bevegelse. Ingen hånd som strakte seg frem for å gripe den lilla provokasjonen. Jeg kikket på smokken igjen. Inni hodet mitt hadde hjernen begynt å analysere situasjonen. Hvorfor plukket ikke noen opp smokken? Burde jeg ta den opp? Men er ikke det teit når den ligger nærmere motstående stol enn min? Hvis jeg begynner å strekke meg etter den nå vil det garantert kræsje med eieren som selv skal plukke den opp. Beste å vente to sekunder til.

Men ingen plukket opp smokken. Jeg får gjøre det.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Personlig

«Jeg syns du er en ekkel person og at du kan dra tilbake til Afrika.» (kilde)

…pedoblogger… (kilde)

…en slik person er pedofil og trenger behandling i psykiatrien… (kilde)

Gunnar R Tjomlid er direkte farlig for barn… (kilde)

Tjomlid, du skulle vært buret inne i mine øyne, du er blitt en avsky og et korrupt ledd i samfunnet… (kilde)

…kanskje er han pedofil selv, hvem vet, men jeg hadde aldri sluppet mine barn nær denne fyren… (kilde)

Fy faen Tjomlid, din j…. gris (kilde)

Tjomlid du bør fengsles for slike uttalelser… (kilde)

Send bekymringmelding [til barnevernet] umiddelbart! (kilde)

…pedofiliforkjemper Tjomlid kjemper for at negroider skal få voldta unge norske jenter… (parafrasert, kilde)

En del mennesker i dette landet har lagt meg for hat. Navnet Tjomlid er blitt et skjellsord. Årsaken er at jeg har blogget kritisk om alternativ behandling, kanskje spesielt homeopati, at jeg skriver positivt om vaksiner og aspartam, at jeg argumenterer mot rasisme og for innvandring, og at jeg har skrevet om kontroversielle temaer som seksuelle avvik og barnepornografi. Det faller ikke i god jord, og når man ikke kan møtes på sak blir det viktig for meningsmotstanderne å ta min person.

I tillegg til det lille utdraget av hatmeldinger nevnt ovenfor (en dråpe i havet av alt som er skrevet om meg), blir jeg beskyldt for å ha mottatt store økonomiske midler («en million», «flere hundre tusen») fra legemiddelindustrien for å blogge positivt om vaksiner, jeg blir beskyldt for å være medlem i sataniske nettverk som driver rituelle sexovergrep mot småbarn, og det opprettes egne blogger som kun har til hensikt å sverte navnet mitt, samt at Facebookgrupper og -sider fylles med kvalmende beskyldninger og løgner om min person. Enkelte sprer løgner om at «de har snakket med noen som står meg nær» og at de kan bekrefte at jeg er en farlig person som er så grusom at vedkommende ikke kan stå frem ved navn av frykt for sin egen sikkerhet.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig Samfunn og verden

Sånn, da har jeg fått på plass Nettavisen sitt bloggdesign på bloggen min. Jeg tror alt skal være på plass, men om noen skulle savne noe, eller se noen innholdselementer som ser rare ut (feil formatering/design), så er det fint om dere melder fra.

Som dere ser har jeg brukt anledningen til å endre navn på bloggen fra unfiltered perception til SAKSYNT. La meg forklare litt av bakgrunnen for den navneendringen.

Unfiltered Perception var et begrep jeg hentet fra Douglas Adams sin klassiker «Hitchhikers Guide to the Galaxy» og brukte som navn på bloggen da jeg opprettet den for snart 7 år siden. Nå som bloggen har fått litt popularitet har jeg oppdaget at dette navnet er vanskelig å bruke i praksis. Når jeg møter folk ute som får høre at jeg blogger, så spør de meg som regel om navnet på bloggen. Når jeg svarer, gjerne i et rom med litt bakgrunnsstøy; «unfiltered perception», så hører nok de fleste bare «ehfiller pessepsjin».

Alternativt har jeg sagt at de finner den på tjomlid.com, men også Tjomlid er vanskelig å stave og huske. Tro meg, jeg vet. Hilsen Gunnar Tjomslid, Gunnar Tjomland, Gunnar Tjomli, Gunnar Kjomlie og Mr Cham Lee.

Derfor ville jeg finne et nytt navn. Et navn som sier litt om innholdet, eller hvertfall bloggestilen min. Et navn som klinger godt norsk. Et navn som er unikt. Et navn som lett huskes og lett kan søkes opp.

Jeg hadde en del runder inne på Facebook hvor jeg ba folk om innspill, og jeg fikk mye god hjelp og forslag (takk!). Det fikk tankene til å surre, men ingen forslag traff helt det jeg ønsket meg. Men så plutselig en uke senere falt ordet SAKSYNT ned i hodet mitt. Det oppfylte alle mine krav, og ettersom en deadline nærmet seg for navnevalg, så klasket jeg til og sa at jeg fra nå av kaller jeg rett og slett bloggen for SAKSYNT. Og ja, at det er en feilstavelse av «svaksynt» er bevisst og tilsiktet, jamfør undertittelen «La meg se litt nærmere på akkurat det…»

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig

den kaffen vi skulle ta
du vet
den invitasjonen jeg aldri sendte deg på SMS over nyttår
fordi det virket som om du hadde det fint
uten min hjelp
fordi jeg trodde det kanskje bare ville være mas
til bry
det gikk bedre med deg nå
trodde jeg

den kaffen
kommer nå til å bli kald

og jeg må drikke den
alene
for alltid

Kunst Personlig

NettavisenUPJeg har i dag inngått en samarbeidsavtale med Mediehuset Nettavisen AS.

For en tid tilbake ble jeg spurt av Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum om jeg kunne tenke meg å inngå et samarbeid med dem. Stavrum selv oppdaget bloggen min gjennom den såkalte «sjokogate», en sak han selv skrev veldig bra om, og ønsket nå å ha meg med i stallen av bloggere for Nettavisen, sammen med blant annet Elin Ørjasæter. Det takket jeg selvsagt ja til.

Dette synes jeg er veldig spennende av flere årsaker. Det ene er at jeg rent personlig anser det som en tillitserklæring til min bloggvirksomhet. Når man sitter og diller med en blogg på fritiden så føles det i blant litt diffust hva man egentlig driver med. Det er selvsagt mye hyggelig feedback i kommentarfelt, på mail og i sosiale medier, men den store og tunge anerkjennelsen av at det man bruker time etter time på faktisk har en verdi kommer gjerne når en kommersiell aktør ønsker å inngå et samarbeid. Det føles godt at skriveriene mine blir lagt merke til og at en stor medieaktør ser verdien i tekstene jeg produserer.

Det andre er at det vil medføre flere lesere, noe som selvsagt er svært hyggelig!

Det tredje er at jeg heretter vil tjene noen kroner på annonseinntekter fra bloggen. Bloggingen tar fryktelig mye av min fritid, både den research jeg gjør mer eller mindre daglig, og skriveøktene når nye bloggposter produseres, så å få litt betalt for den tiden er etterlengtet. Det er likevel viktig å understreke at jeg ikke selv styrer eller selger annonsene i bloggen, det gjøres av Nettavisen helt uavhengig av meg, så det vil derfor aldri være noen direkte innvirkning på innholdet fra annonsører.

Rent praktisk betyr altså dette nye samarbeidet at bloggen om kort tid vil få annonser og kanskje noen designmessige endringer, men utover det er det nøyaktig samme blogg som før. Nettavisen legger ingen redaksjonelle føringer på innholdet, og jeg blogger fritt om de tema jeg ønsker å blogge om, i den form jeg selv ønsker å skrive. Med andre ord vil innholdet i bloggen være som det alltid har vært, både bloggarkivet og innholdet i nye bloggposter. Jeg blogger når jeg vil, og om hva jeg vil. Og domenet er selvsagt det samme som det alltid har vært. Du trenger ikke endre noen bokmerker eller RSS-feeds.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig Skepsis

New year wallpaper 2013 8

I år har jeg ikke orket å lage noen årskavalkade for bloggen, men ønsker bare å sende en hilsen til alle mine trofaste lesere og støttespillere og ønske dere alle et godt nytt år!

I 2012 har bloggen hatt rundt 770.000 visninger, og jeg har lagt ut 182 nye bloggposter. Årets beste dag var naturlig nok 27. juni hvor jeg hadde 65.000 visninger i forbindelse med Xocai-saken, men i det jevne tikker det inn i snitt rundt 1500 visninger om dagen selv når jeg ikke legger ut noe nytt. Det er en av fordelene med å ha et rikt bloggarkiv og relativt høy Google-rank.

Dette året har også gitt bloggen mer oppmerksomhet enn noensinne tidligere, med flere toppsaker i nettaviser som NRK.no, Dagbladet.no, VG.no, Nettavisen.no m.fl., et stort oppslag i fredagsbilaget til VG, et portrettintervju i Fri Tanke, et par kronikker på NRK Ytring, et par artikler publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, og til og med et par runder på TV-nyhetene. Bloggen har gitt meg muligheten til å holde foredrag for ulike aktører som Legeforeningen, Folkehelseinstituttet, Human-Etisk Forbund, Norsk Filminstitutt og Humanistisk Ungdom, og jeg håper selvsagt det blir enda mer av alt dette i året som kommer!

Jeg vil minne om at du finner en oversikt over de fleste av mine bloggposter etter tema under Lesbart i toppmenyen. Bruk den oversikten flittig for å finne bloggposter om ulike tema!

Husk også å følge meg på bloggens Facebookside og som @CiViX på Twitter.

Om kort tid vil jeg også avsløre en spennende endring for bloggen som jeg håper vil bidra til å føre kritisk tenking og skeptisisme ut til enda flere!

Ha en fortreffelig aften, og så sees vi til neste år! :-)

Blogger Personlig

(En liten spontan «rant» skrablet ned i full fart mens jeg hadde disse tankene i hodet. Ta det for hva det er.)


Jeg har alltid ansett meg selv som et godt menneske. Det gjør nok de aller fleste av oss. Vi ser på oss selv om gode mennesker. Vi ser på oss selv som over gjennomsnittet mer opptatt av rettferdighet enn vår neste. Over gjennomsnittet mer godhjertet enn vår neste. Over gjennomsnittet mer empatisk enn vår neste.

Det er derfor horoskoper og spådommer av typen «du er normalt en sindig person, men når du opplever at noen blir urettferdig behandlet reagerer du kraftig» resonnerer hos de fleste av oss. Fordi det er sånn vi ser på oss selv. Som forkjempere for rettferdighet. Vi er alle på det gode laget i kampen mot det onde. Uansett hvilket lag vi er på.

Dette så vi veldig tydelig i den såkalte «sjokogate» tidligere i år. Folk så den lille mann bli forsøkt sparket av den store kjempen, og det tåler vi ikke. Folk reagerte ved å retweete og dele min bloggpost hvor saken ble avslørt. Og som folk retweetet og delte! Dette er den moderne versjon av fakkeltog og protestaksjoner. Vi trykker retweet og deler på Facebook. Det er vårt bidrag til rettferdigheten.

Og det er vel og bra. Engasjement er bra. Men det gjør oss ikke til gode mennesker. Det å tenke godt, og ville godt, gjør oss ikke gode.

Det slo meg plutselig i dag at avstanden mellom likegyldighet og de gode hensikter er uendelig mye kortere enn avstanden fra de gode hensikter til de gode gjerninger. Ja, avstanden fra ren ondskap til de gode hensikter er faktisk kortere enn fra de gode hensikter til de gode gjerninger.

Det er ikke nok å ville vel. Man må gjøre vel.

Dette har slått meg ekstra kraftig det siste året. Et år som for min egen del har vært svært turbulent i de sosiale medier.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Samfunn og verden

Det er julaften, og for meg føles det som en hvilken som helst annen dag i året. Kanskje bare litt mer ensom. Men det er fin snø ute, jeg har cola i kjøleskapet og trekker English Breakfast te i en kopp, så livet er ikke så alt for ille.

Jeg sitter i Oslo alene i min leilighet fordi jeg i år ønsket å bruke julaften til å hjelpe noen som ikke har det privilegiet jeg har hatt hele mitt liv, nemlig å feire jul sammen med en god familie. En venn og partikollega fra den gang jeg var noenlunde aktiv i Sirdal SV pleide i sin singeltilværelse å dra til Bergen for å hjelpe til med å arrangere julefest for fattige hvert år, og det tente gnisten som etterhvert gjorde at jeg følte jeg også ønsket å bidra med noe nå som jeg er singel og min datter feirer jul hos sin mor.

For noen uker siden spurte jeg derfor litt rundt på Twitter om tips til frivillig arbeid som kunne gjøres på julaften, og den godeste Ingeborg Senneset sa at hun skulle være gløggvertinne på Unge DUERs julefest, og at kanskje jeg også ville hjelpe til der? Det hørtes ut til å være midt i blinken, så jeg sendte en tweet til hun som er ansvarlig, den flinke Cecilia Dinardi, og fikk positiv tilbakemelding.

Hun sendte meg en liste over oppgaver de trengte hjelp til, og et av punktene på listen var å være ansvarlig for lyd, lys og musikk. Det passet meg perfekt da jeg har jobbet i mange år som lydansvarlig i Sirdal kommune, og har sånn passe peiling på å kjøre lyd og lys. Cecilia skrev en liten presentasjon av meg som du kan lese her: Årets musikk og lyd-ansvarlig i Unge Duers julefest: Gunnar Roland Tjomlid. Til denne presentasjonen skrev jeg et par avsnitt om hvorfor jeg ønsket å bidra:

Les resten av denne bloggposten »

Kunst Personlig Samfunn og verden