Kategori: Politikk

Følgende tekst er hentet fra første manusutkast til min bok «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Det meste av denne teksten ble kuttet da det ble for lite relevant for norske forhold og bokens øvrige kontekst, men i disse dager føles det passende å publisere hele den uredigerte teksten for å kanskje kunne belyse situasjonen i USA noe bedre.


Den amerikanske rasismen

Handbok i krisemaksimeringJeg har debattert innvandring, islam, terror og risikoopplevelse grundig og lenge i sosiale medier og i bloggen min. I den debatten har jeg blant annet hevdet at media burde slutte å oppgi landbakgrunn eller etnisitet til gjerningsperson eller mistenkte i kriminalsaker. Det tjener ingen hensikt annet enn å skape fremmedfrykt.

Ikke alle kjøper det argumentet. De hevder at folk flest skjønner at ikke alle innvandrere er kriminelle selv om media gir oss informasjon om etnisk opprinnelse. Det høres vel og bra ut, men som vi allerede har sett har forskning på risikoopplevelse vist at vi sjelden er så rasjonelle av oss. Hadde mine motdebattanter hatt rett, ville ingen av oss egentlig vært redde for å fly. Og vi ville sett på terror som en liten parantes i historien. Det gjør vi ikke, fordi vårt fryktsenter opererer på et mye mer primitivt nivå.

Media former vårt syn på minoriteter. Dette forstår vi ut fra tilsvarende fenomener som flyskrekk og terrorfrykt, men vi kan også se til andre land og historie for å bekrefte at dette er en reell utfordring som også norske medier burde ta konsekvensene av. USA er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når media ikke er nyanserte og korrekte nok.

Selv om rasediskriminering i form av segregering og ideer om genetiske ulikheter i USA har blitt betydelig redusert de siste 70 år, har det i stor grad blitt erstattet av en «mykere rasisme». Så sent som på nittitallet uttrykte en majoritet av hvite at svarte var mindre intelligente, latere, mer tilbøyelige til vold og mer tilbøyelige til å ville leve på trygd enn hvite. Ja, til og med i 2008 fant en studie at hele 40 prosent av hvite så på seg selv som mer hardtarbeidende enn svarte, og en fjerdedel mente at hvite var mer intelligente enn svarte.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Mye av den tidlige forskningen på frykt og risiko la likevel til grunn at så lenge folk hadde korrekt informasjon, ville de kunne foreta veloverveide vurderinger av risiko. Hvis man bare ga folk vitenskapelige fakta og korrekt statistikk, ville folk forstå og forholde seg rasjonelt til risiko. En mengde forskning har i senere tid vist at dette er feil. Vi er ikke så rasjonelle vesener.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

«Svenskene tar feil. Volden går ned. Dagsavisen vet sannheten», skriver Kjetil Rolness i en kommentarartikkel på Medier24.no.

Han kritiserer en artikkel i Dagsavisen som skriver:

Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminaliteten går opp – mens den går ned.

Rolness har nok rett i mye av sin kritikk av Dagsavisens kildebruk. Å bruke statistikk som ikke er oppdatert, eller ikke er nyansert nok, kan være misvisende i denne konteksten. Likevel bommer Rolness selv på flere punkter.

Faktisk.no

Men før jeg tar for meg Rollnes må jeg si noen ord om Faktisk.no som publiserte sin egen faktasjekk etter at jeg hadde skrevet ferdig brorparten av denne bloggposten, men før jeg fikk publisert.

Faktisk.no konkluderer med at Dagsavisen tar delvis feil i at kriminaliteten i Sverige går ned. De gjør likevel dette på en merkelig måte. Faktisk.no mener at kriminaliteten er gått opp siden 90-tallet, og at Rolness derfor har rett i sin kritikk av Dagsavisen. Samtidig påpeker de at kriminaliteten riktignok er gått ned i nyere tid.

Og strengt tatt er det de siste årene som er relevant da Rolness eksplisitt knytter hans påståtte økning i kriminalitet mot den store innvandringen til Sverige de siste årene:

Ingen vet hvordan man skal stoppe gjengvolden og utviklingen av parallellsamfunn i de mest utsatte forstedene. Og imens fortsetter innvandringen i Sverige på høyt nivå.

Som vi skal se bruker Rolness en cherry-picking av data, som i samtlige tilfeller er feil, misrepresentert eller misforstått. Men selv om vi ser bort fra dette har han ingen dekning for å hevde at kriminaliteten har økt på grunn av innvandring.

Dagsavisen vs Rolness

Mens Faktisk.no bare har sett på hovedpåstanden om at kriminaliteten er gått ned i Sverige, har jeg sett også på hans individuelle påstander og i hvilken grad disse er riktige. For uansett hva man måtte mene om utviklingen i Sverige, bør man i det minste bruke skikkelige data når man argumenterer mot en påstand og kritiserer andre for bruk av dårlige data.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

I sommer har jeg sett en del på YouTube-videoer med foredrag og debatter av noen av internettets nye helter. Folk som Jordan Peterson, Sam Harris, Maajid Nawaz, Weinstein-brødrene og flere, gjerne samlet til debatt og dialog i podcastene til Joe Rogan.

I går kveld så jeg på en av Rogans relativt nye episoder fra april 2018, hvor Sam Harris og Maajid Nawaz er i studio. Og la meg umiddelbart si at selv om jeg ikke er enig med hverken Rogan, Peterson, Weinstein, Harris eller Nawaz om alt, så har jeg enorm respekt for deres evne kunnskap og perspektiver, samt brilliante evne til å tenke og argumentere. Det er ingen tvil om at dette er mennesker som er milevis fra å være både rasister, homofobe, transfobe eller innehar noen av de egenskapene som ofte brukes til å diskreditere dem. De ønsker virkelig å finne svar og løsninger for å skape en bedre verden.

Og selv om jeg i blant er uenig med dem, og stadig vekk ser at de åpenbart overser en hel rekke faktorer som er ubeleilige for deres argumentasjon, som f.eks. i en sak som Evergreen/Weinstein-episoden, eller har en fascinerende evne til å argumentere med skylappene til en hvit professor, eller hvordan slike problemer de engasjerer seg i først er blitt problemer verdt å diskutere når det rammer dem, så tviler jeg ikke på deres gode motiver. Mye av kritikken mot dem er urettferdig, selv om man kan forstå hvor noe av den kommer fra.

Samtidig var det et segment i denne Rogan-episoden som jeg syntes var verdt å trekke frem, fordi det viser på mange måter hvor lett statistikk kan brukes for å krisemaksimere hvis man ikke tar seg tid til å se litt på nyansene. Det er primært dette jeg har vært kritisk til hos folk som Harris, Dawkins eller Nawaz, nemlig at de så lett kan vinne folk over, spesielt rasjonelle skeptikere som elsker hard logikk og data, ved å servere tall som virker overbevisende og bekrefter følelsen av mot og rå ærlighet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Podcast Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Nylig delte Facebook-siden Rasjonalitet en artikkel hvor en student beskriver sine opplevelser med å få sine ytringer motsagt på universiteter hun har gått på. Motsagt fordi hun er hvit og dermed ikke kan mene noe om andre etniske gruppers problemer, eller om problemene til mennesker med andre utfordringer, fordi hun kommer fra en privilegert gruppe selv.

Samfunnsdebattant og forfatter av boken «Vikeplikt for høyre», Espen Goffeng, delte noen dager tidligere samme artikkel på sin Facebookprofil:

Skjermbilde 2018 07 08 14 45 06

Ikke rart, da dette har vært en av hans kjepphester over lengre tid. Kjepphesten deler han med flere som i dag er blitt internasjonale internett-helter fordi de hevder å kjempe for ytringsfrihet og mot det de gjerne omtaler som den «regressive venstresiden» med «snowflakes» som på grunn av sin «identitetspolitikk» og i sin rolle som «Social Justice Warriors» ikke lenger tåler ytringer som kan støte, utfordre eller fornærme ulike grupper, enten gruppen er kvinner, transpersoner, minoriteter eller annet. Og kommentarfeltet på Goffengs post viser at disse bekymringene også preger mange her til lands.

Dette er i prinsippet en viktig kamp. Om det handler om ytringsfrihet, er derimot mer uklart, da ytringsfrihet per definisjon handler om at staten ikke skal begrense folks rett til å ytre seg. Men hvis lærere mister jobben på skoler og universiteter for å ha ytret seg kontroversielt, eller folk ikke får lov til å holde foredrag eller forelesninger på universiteter fordi deres ytringer anses som for kontroversielle, kan man kanskje hevde det er i gråsonen av det man kan kalle et angrep på selve ytringsfriheten.

Det er uansett problematisk hvis terskelen for å kunne føre viktige debatter om ideer begrenses fordi noen synes ideene i seg selv er støtende for seg selv eller andre.

Skjermbilde 2018 07 07 15 17 03

Jeg fant det likevel noe merkverdig at en side som kaller seg Rasjonalitet og som kjemper for rasjonell tenking og skeptisisme, velger å sitere følgende fra artikkelen de delte:

Some journalists and professors have dismissed the phenomenon as a form of moral panic, invented by right-wing provocateurs. They cite studies and statistics to reassure us that The Kids Are Alright.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Terje Svaerd delte i går, 15. juni 2018, et bilde med noen påstander om britiske muslimer. Bildet er hans oversettelse av et tilsvarende bilde med engelsk tekst, og den norske versjonen har i skrivende stund, bare et døgn senere, blitt delt nesten 1200 ganger fra Svaerds konto alene.

Skjermbilde 2018 06 16 13 06 34

Responsen fra hans Facebook-venner og -følgere er som forventet ikke særlig intelligent eller kritisk.

Skjermbilde 2018 06 16 13 06 49

Ikke minst så er det viktig å huske at når folk flest avgir sin stemme på en politisk kandidat de liker, så kalles det demokrati. Men når muslimer stemmer på en muslim, er det en konspirasjon:

Skjermbilde 2018 06 16 13 07 44

Skjermbilde 2018 06 16 13 08 51

Før jeg går løs på å faktasjekke påstandene, kan det være greit å se litt på Svaerds forhold til fakta og sannhet.

I kommentartråden under bildet er det et par personer som forsøker å påpeke at disse tallene ikke nødvendigvis er helt korrekte.

Skjermbilde 2018 06 16 13 09 23

Boom! Go Kristin!

Men i verdenen til denne muslimredde gjengen er media fienden, og faktasjekk og pålitelig dokumentasjon bare en «mening» med like stor eller liten verdi som alle andre meninger. Sannheten er relativ, og bare det som støtter et allerede subjektiv verdensbilde er Sant.

Skjermbilde 2018 06 16 13 10 01

Joda, Svaerd, artikkelen avkrefter så til de grader tallene. Dette er faktafornektelse av Trumpske dimensjoner.

Og til slutt:

Skjermbilde 2018 06 16 13 10 18

Eh, ja Svaerd, det må du faktisk. Når du legger frem en rekke påstander ligger bevisbyrden på deg. Det er du som må underbygge, dokumentere og legge frem kilder og dokumentasjon.

Faktasjekkene

På samme måte som Kristin, så har jeg også tatt meg bryet med å sjekke påstandene Svaerd serverer oss, og gjennom et par enkle Googlesøk viser det seg at bildet hans farer med rene løgner.

Et av de første søketreff er nettopp en artikkel om dette bildet skrevet av fullfact.org, en britisk versjon av norske faktisk.no. Denne bloggposten baserer seg primært på deres faktasjekk, men med norske oversettelser, flere kilder, noen oppdaterte tall, og noen egne betraktninger.

Faktasjekk påstand 1: Åtte muslimske ordførere – FEIL

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

12970966 10154071189625979 1733398377118078388 o

Dette bildet (uten min FEIL-stempling) er delt 11.720 ganger på det ene stedet jeg fant det. Det er sikkert delt mange flere ganger i andre Facebook-poster. Han som delte det der jeg kom over det skriver:

Hvordan kan en totalt fremmed Asylsøker være mer verd for landet Norge,enn enn en 100% etnisk nordmann som har arbeidet og bygget landet Norge i hele sitt voksne liv?Bare spør?Forstå det den som vil !!?? En stor skam og et hån mot våre eldre!!

Blant kommentarene på Facebook finner vi ting som dette:

Ønsker ikke skrive likes på det for det er GALSKAP. De rødgrønne har ødelagt landet vårt . Stopper vi ikke nå har vi musliner som styrer landet vårt.

…utrolig urettferdig! Viktig at befolkningen får vite dette! Har delt!!

15.000 i måneden?, det er jo 5.000 mer en en kameldriver har i året?

Tragisk. Dette landet blir ødelagt innen 10 år.

Man blir bare rasende på hvordan det er blitt i dette sinnsyke landet, og som holder på å skifte ut sin egen befolkning.

Norge og Europa har 3 valg: Underkastelse,Repatriering eller Borgerkrig! Hva velger du?

Og selvsagt mye generelt AP- og politikerhat.

Det er visst på tide med litt voksenopplæring igjen, fordi her er det mange feil å ta tak i.

«Gunnar»

Facebook-posteren burde ane at noe skurret når bildet snakker om en minstepensjonist, mens han i statusteksten beskriver «Gunnar» som en som har «arbeidet og bygget landet Norge i hele sitt voksne liv». Hvis man har vært arbeidsfør hele sitt voksne liv, så ender man som hovedregel ikke opp med minstepensjon. (Unntak kan være f.eks. frilansere som ikke har opptjent seg noe tilleggspensjon, og ikke har spart pensjon selv.)

Akkurat hvordan pensjonsordningen (Folketrygden) fungerer, har jeg tidligere skrevet grundig om i min mye delte bloggpost «Flyktninger og pensjonsordningen – igjen». Les gjerne den først.

Kort sagt så består pensjonsordningen primært av av grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. Hvis man ikke har jobbet, men bodd i Norge i 40 år, mottar man grunnpensjon og særtillegg, i sum også gjerne omtalt som «minstepensjon«.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2018 04 20 13 11 33

I går (19.04.2018) deltok jeg i en debatt om mikroplast, plastproblemet og plastforbud i NRK Debatten.

Bakgrunnen for min deltakelse er at jeg tidligere har skrevet noen bloggposter hvor jeg har stilt meg kritisk til miljøeffekten av materialgjenvinning og kildesortering (se lenker nedover i teksten). Jeg har også deltatt i en episode av Schrødingers katt som hadde fokus på om effekten av å gjenvinne drikkekartonger egentlig var verdt bryet, og en tidligere episode av NRK Debatten i fjor høst der vi også diskuterte kildesortering.

* Les også: Saksynt: Resirkulering – på tide å modernisere?

En slik deltakelse krever mye forberedelser, så jeg brukte mye tid på å lese meg opp på forskning og artikler om temaene vi skulle diskutere. I denne bloggposten har jeg oppsummert noe av de mer interessante tingene jeg fant.

Har miljøorganisasjonene feil fokus?

Et spørsmål Debatten-redaksjonen ønsket at jeg skulle svare på – selv om spørsmålet egentlig aldri dukket opp direkte i sendingen – var om miljøorganisasjonene «lurer» folk når de maner til søppelrydding av norske strender? Er det virkelig dette som bør være vårt fokus?

Svaret på det er selvsagt både ja og nei.

Miljøeffekten av plast kan deles i to. Det første er forsøpling. Ingen av oss ønsker å se masse søppel ligge slengt i naturen. Av den grunn alene er søppelrydding et godt tiltak. Men enda verre er selvsagt effekten dette har på dyrelivet. Vi har alle sett bildene av en strandet hval med buken full av plast, eller seler viklet inn i et gammel tau eller garn som har grodd inn i kroppen deres over lang tid.

Dette er vondt og se, og det er håpløst at mennesker ikke klarer å holde styr på søppelet sitt. Slikt søppel skal selvsagt ryddes etter beste evne.

Den andre miljøeffekten av plast handler mer om klima og langsiktige miljøonsekvenser av plastsøppel. Er plastprodukter klimavennlige? Er plast i naturen giftig for dyr og mennesker? Her er svaret mer komplekst, og noen av løsningene som iverksettes er i beste fall kortsiktige og kan bidra til å gjøre problemene verre på sikt.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2017 12 12 kl 12 05 13

En sak som går igjen i nesten enhver debatt jeg har hatt om statistikk for innvandring og kriminalitet de siste årene, er en manglede forståelse hos motdebattanter for hvorfor det er viktig å bruke tall som er justert for sosiodemografiske faktorer.

Som jeg skrev i gårsdagens bloggpost kan man argumentere med at sosioøkonomiske faktorer er mindre interessante enn de kjønn og alder. De slår også vesentlig mindre ut på tallene enn hva kjønn og alder gjør. Så la oss fokusere på dette.

M1 og M2

Dette er et bilde fra den nyeste SSB-rapporten om innvandring og kriminalitet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 32 56

Med utgangspunkt i dette skrev jeg blant annet følgende tweet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 35 44

Hvordan fikk jeg disse tallene? Jo, som man ser i tabellen var 44,9 per tusen norske bosatte, 15 år eller eldre, siktet i en kriminalsak i løpet av perioden 2010-2013. Det betyr at 955,1 per 1000 ikke var siktet, ergo 95,5 % av befolkningen.

Samme øvelse kan man gjøre med innvandrere. Men her oppstår debatten, fordi noen mener jeg burde brukt tallet 67 per 1000, kalt M1 i tabellen, heller enn 58,4, kalt M2. M2 er det tallet hvor man har justert for kjønn og alder, og bruker man det finner man at 94,2 % av innvandrere totalt ikke var siktet i løpet av de aktuelle årene.

Men hvorfor brukes ikke M1? Det viser jo hvor mange som faktisk var siktet?

Vel, det kommer an på hvilket spørsmål man ønsker å besvare. Hvis spørsmålet er:

Hva betyr innvandring for kriminalitetsbildet?

– da er M1 interessant. Det sier oss noe om hvor mange som faktisk ble siktet. Hvor mange som har utøvd kriminalitet.

Men hvem er dette interessant for? Hva kan vi gjøre med dette tallet? Ikke mye. Det sier ikke noe om risiko. Det sier ikke noe om hvor man må rette tiltak for å bekjempe kriminalitet. Det eneste det sier noe om er hvem politiet identifiserte og siktet. Det er bare tall, men kan ikke brukes til noe konstruktivt.

Et spørsmål som derfor er mer interessant, er:

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2017 12 11 kl 10 16 32

Noen kjappe take-aways fra dagens SSB-rapport om innvandring og kriminalitet, relevant for ting jeg har blogget om og skrevet om i boken min «Håndbok i krisemaksimering» (hvor alt dette gjennomgås ganske så grundig):

1) Ser man på perioden 2010-2013 var 8 per 10.000 nordmenn uten innvandrerbakgrunn dømt for seksuallovbrudd. Hvor mange av de med innvandrerbakgrunn? Ni.

Og ser man på norskfødte med innvandrerforeldre, er det ingen forskjell. Det er 8 per 10.000 både i den gruppen og i den øvrige befolkningen etter at man har justert for kjønn og alder.

Jeg synes akkurat den forskjellen er verdt å merke seg. Det fremstår noe mindre dramatisk enn det bildet innvandringskritikerne ønsker å fremme i debatten. Ikke minst viser det hvorfor nettopp det å justere for kjønn og alder er så viktig. Det er nemlig en overrepresentasjon om man ikke tar høyde for dette, men det skyldes at det er flere menn hos innvandrere i den aldersgruppen som voldtar mest. Da vil det naturlig være en overrepresentasjon selv om det ikke sier noe om kriminell tilbøyelighet i gruppen i seg selv.

2) Hos norskfødte med innvandrerbakgrunn fører en justering for sosiodemografiske årsaker, da primært kjønn og alder, til en 40 % reduksjon i andelen gjerningspersoner.

Jeg har ofte påpekt at sosiodemografiske årsaker er viktig å ta hensyn til når man diskuterer kriminalitet. De ferske tallene fra SSB bekrefter atter en gang at dette har mye å si. For innvandrere fra enkelte land gir en justering for sosiodemografiske årsaker så mye som 50 % reduksjon i andel gjerningspersoner.

Samtidig er det verdt å merke seg at dette primært handler om kjønn og alder – og spesielt alder. Unge menn begår mest kriminalitet uavhengig av bakgrunn. Når da også unge er betydelig overrepresentert hos kanskje spesielt ikke-vestlige innvandrere, vil det alene føre til en overrepresentasjon selv om det ikke sier noe om kriminell tilbøyelighet i gruppen som helhet. Det er viktig.

Fra rapporten:

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2017 03 04 kl 14 39 55

Politiet og tollere beslagla nylig en rekke «sexdukker» utformet som barn. Kripos gikk umiddelbart til aksjon mot en rekke adresser på grunnlag av at de mente dukkene bryter med straffelovens § 311 som omhandler «Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn».

Dette er interessant, og jeg har skrevet og problematisert dette loverket i over ti år her i bloggen. Derfor skremmer deg meg å se at den utvikling jeg fryktet i 2006 nå ser ut til å ha blitt en realitet. For hva er egentlig konsekvensene av å straffe folk for handlinger som ikke er begått? Hvordan kan vi tillate forbud mot folks private tanker og følelser? Hva slags samfunn skaper vi når vi straffer folks fantasier og lyster?

Tankekriminalitet

Det kanskje største overgrepet mot individets frihet jeg har sett i moderne tid er at enkelte i senere tid er blitt dømt for å ha lest eller chattet om sex med barn med andre voksne:

Både Høgberg og politiadvokat Anne Merete Evenrud i Kripos sier at seksualiserende fremstillinger av barn ikke trenger å publiseres for å være straffbare.

– Slike skriftlige fremstillinger kan straffes selv om det er fantasi. Det er også uten betydning for straffbarheten at beskrivelser er fremsatt i et lukket chatteforum, eller en til en, sier Evenrud til NRK.

At det kan være straffbart er helt i tråd med lovverket slik det er skrevet. Loven rundt «barneporno», eller seksualisering av barn, er nemlig medienøytral. Det er ikke bare bilder og videoer som er straffbare, men også tegninger, tale og tekst. Loven skiller heller ikke mellom ikke-eksisterende, virtuelle barn og fysiske, levende barn. Så hvis en 25 år gammel kvinne sitter hjemme og snakker med sin venninne om en 17 år gammel gutt hun kunne tenke seg å ha sex med, så har hun per definisjon produsert barneporno og kan straffes for dette. Sitter hun i et chatterom eller diskusjonsforum på nett og diskuterer seksuelle erfaringer, hvor kanskje en mann forteller at han hadde sex med en jente på 16 da han var 21 år, så har de produsert barneporno og kan straffes for dette.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Nettavisens Erik Stephansen skrev i går et innlegg hvor han kritiserer min bloggpost om islam og ytringsfrihet. Han primære kritikk går på at konferansen ikke skal drøfte ytringsfrihet, men ytringsklima. Det har han helt rett i, og jeg grep nok for raskt til kanonen når jeg fant det hensiktsmessig å diskutere folks holdning til ytringsfrihet i lys av denne konferansen.

Likevel er det et par viktigere momenter som synes å gå Stephansen hus forbi.

Det større poenget

Skjermbilde 2016 12 08 kl 10 02 51For det første handlet altså det meste av bloggposten min om noe helt annet enn Nettavisens kommende konferanse. Deres arrangement var en knagg å hekte et større poeng på, for å gjøre det dagsaktuelt. Det er alltid en risikosport, fordi om noen finner en svakhet i denne koblingen, drukner som regel tekstens egentlige poeng i støyen av alle som skal gjøre et nummer ut av nettopp det.

For all del, kritikken mot min «svaksynte» lesing av konferansens navn og tema er berettiget. Men jeg skulle ønske at en tungvekter som Stephansen likevel ville ofret noen linjer til mine primære poeng, og mine andre eksempler, som tross alt fyller det meste av bloggposten min.

Selv om Nettavisen er brukt som innledende og avsluttende eksempel, trekker jeg frem flere ferske eksempler fra samfunnsdebatten og medier for å vise hvordan ytringsfrihet så ofte problematiseres utelukkende i tilknytning til nettopp islam.

Det interessante poenget er nemlig mye større enn Nettavisens konferanse. Det handler om hvordan vi så ofte er blinde for våre egne holdninger så lenge vi kan låse debatten til en utpekt problemgruppe. Og de undersøkelsene som er gjort på området, både fra Norge, USA og Europa, er således særdeles interessante. De er også nedslående, fordi de viser at et er en svært utbredt holdning at ytringer som kan krenke bør forbys – enten man er muslim eller ikke.

Vi burde kunne ta den debatten. Vi bør kunne snakke litt høyere om hvordan de holdningene som gang på gang på gang blir knyttet til islam, egentlig gjelder folk flest. Et flertall av nordmenn ønsker ikke at for provoserende ytringer skal være lov. Halvparten av europeere ønsker ikke at sårende og krenkende ytringer skal være lov.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

img-alternative-text

Nettavisen arrangerer i februar en konferanse om «Islam og ytringsfrihet». Her skal samfunnsdebattanter, politikere og bloggere delta, og vi finner navn som Tino Sanandaji, Bård Vegar Solhjell, Unni Wikan, Jon Hustad, Sylo Taraku og flere. Konferansen skal ledes av Kjetil Rolness.

En slik konferanse fremstilles som viktig, men i praksis medfører den bare til at det fiktive premisset som det Rolness kaller «vårt viktigste stridstema» bare forsterkes. Det er uheldig, og det er farlig.

Premisset synes nemlig å være at islam har et stort problem med ytringsfrihet. Islam er derfor en fare for vårt sekulære samfunn som er bygget på pillarer om den uinnskrenkede rett til å ytre seg, noe nordmenn flest er enige i. Norske nordmenn fra Norge, eller vestlig befolkning for øvrig, enten det er europeere eller amerikanere, ønsker stort sett full ytringsfrihet. Vi er ikke begrenset av den religiøse tvang slik som disse muslimene er, og det må vi våge å diskutere. Vi er ikke så hårsåre, og tåler at vår tro og våre meninger utfordres i den offentlige debatt.

Eller?

Skylapper og Det falske nullpunkt

Ja, det er lite tvil om at religion kan legge bånd på ytringer. Religion kan også bidra til ekstreme reaksjoner når religiøse føler seg alvorlig krenket av andres ytringer. Det har vi sett tragiske eksempler på gjennom brutale terrorangrep de siste årene.

Men er en debatt om ytringsfrihet likevel egentlig et spørsmål om religion? Er det virkelig islam og muslimer som er det sentrale problemet her? Det er et interessant spørsmål, og i debatten om islam og ytringsfrihet har jeg til gode å se noen drøfte ikke-muslimers forhold til ytringsfrihet. For skal vi først snakke om ytringsfrihet i konteksten av en spesifikk og snever gruppe nordmenn, bør vi også se på den andre siden; hva nordmenn flest egentlig mener.

I min bok «Håndbok i krisemaksimering» (2016) skriver jeg om dette i et kapittel jeg kaller «Skylapper». Det er nemlig ikke slik at debatten om ytringsfrihet nesten alltid burde handle om islam alene. Når vi glemmer å ta et steg tilbake og se hva folk flest mener, ender vi opp med å fokusere så snevert at vi ikke er i stand til å adressere det egentlige problemet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Juletilbud bøker

(Se bildet i full størrelse her.)

Det nærmer seg jul, og jeg vet du er på desperat jakt etter julegaven som har det lille ekstra. Vel, her er løsningen.

Hvis du kjøper en av mine bøker, den smårykende nestenferske «Håndbok i krisemaksimering», eller min forrige bok, «Placebodefekten», slår du tre fluer i ett smekk!

  1. Du får kjøpt en julegave mottakeren enten vil elske eller hate.
  2. Du får gitt en gave som gir både kunnskap og underholdning.
  3. Du hjelper noen som virkelig trenger det i disse juletider.

Og nei, med punkt 3 tenker jeg ikke på meg selv, men alle de mennesker i krig og nød som trenger vår hjelp og støtte. Om du kjøper bøkene mine i julegave gir jeg nemlig hele fortjenesten min til Leger uten grenser!

«Håndbok i krisemaksimering» koster kr 299,-, og «Placebodefekten» i pocket-utgave koster kr 169,-.

Du kan bestille dem ved å sende en e-post til [email protected] hvor du oppgir hvilke bøker du ønsker å bestille, antall, og hvilken adresse de skal sendes til. Ønsker du å få bok/bøker signert må du oppgi hvem jeg skal skrive hilsen til.

Hvis du er i Oslo kan du få bok/bøker overlevert personlig. Har du ikke anledning til det, kan du få bok/bøker tilsendt i posten. I så fall kommer et forsendelsesgebyr på kr 70,- i tillegg.

Postens frist for å sende pakker som skal nå frem til jul er 16. desember. Ønsker du bok overlevert personlig i Oslo, er siste mulighet 20. desember.

Du kan betale enten med Vipps, med kreditt-/bankkort om du kan møte meg personlig for overlevering av bøker, eller ved kontooverføring. Betalingsinformasjon får du per mail etter bestilling.

God jul og god bok!

Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

15032132 10154565398905619 1262524061098504099 n

Hva som skremmer meg med USAs tiltredende president Donald J. Trump? Jo, det skal jeg si deg.

Det som skremmer meg er at retorikken med «oss og dem» fungerer så bra politisk. Enten «dem» er muslimer, innvandrere, fargede, homofile, transpersoner, kvinner, handicappede, psykisk syke, alenemødre, fattige, pedofile, terrorister eller kommunister.

Det som skremmer meg er at man kan få gjennomført nesten hva som helst av frihetsinnskrenkende, kvasitotalitære samfunnsendringer så lenge man klarer å bygge opp en frykt mot «dem». Trump er en mester i faktafusk og løgnaktig statistikk. Men gjenta en løgn mange nok ganger, og folket vil til slutt tro på det. Folk ønsker å tro på det, så lenge man kan stemple «dem» som problemet. Gi «dem» skylden for våre problemer. Gi folk troen på at de vil få det bedre bare vi får bukt med «dem».

Det funker i USA, men det funker like godt i Norge. Frp har bygget store deler av sin politiske agenda på det, og den sittende regjeringen er flinke til å videreføre denne retorikken. Ikke minst ser vi hvordan enkelte samfunnsdebattanter med sosiale medier og avisenes debattsider som talerstol snakker samme splittende språk. Oss og dem. Vi gode nordmenn mot de andre.

* Les også: Om flyktninger og perspektiver: Min datter er ikke alt for meg

For det er «de andre» som er problemet. Det er de andre som voldtar. Det er de andre som koster oss penger og gjør at vi må bruke 1,83 % mindre på julegavene i år, eller ta 2,4 timer kortere sydenferie enn før. Det er de andre som står i veien for at vår enorme luksus ikke kan vokse til å bli enda mer kvalmende. Det er de andre som gjør «kvinnene våre» utrygge.

Det er alltid de andre som har onde hensikter og gjør oss vondt. Det er de andre, hvem som helst som kan defineres som annerledes enn oss, som har skylda.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2016 09 09 13 14 22

Etter at NRK Folkeopplysningen rettet fokus på narkotikapolitikk og spesielt hva forskningen sier om risiko ved bruk av cannabis, tenkte jeg det kunen være nyttig å samle en liten oversikt over det jeg har skrevet om dette i løpet av de siste årene.

Selv er jeg ingen tilhenger av narkotiske stoffer. Jeg har aldri vært ruset på illegale stoffer, og drikker svært sjelden alkohol. Likevel opplever jeg at dagens narkotikapolitikk ikke er veldig rasjonell eller evidensbasert, og støtter kampen for å endre denne i retning av mer legalisering og dermed også mer kontroll og regulering.

Kanskje noen lesere finner nyttig stoff i disse bloggpostene, skrevet over en periode på rundt ti år. Here goes:

30. august 2006: Fordomsfull narkotikapolitikk

10. februar 2007: I take illegal drugs for inspiration

24. mars 2007: Alkohol og tobakk mer skadelig enn cannabis og ecstacy.

28. juli 2007: En joint er nok?

2. oktober 2008: Alko mer skadelig enn cannabis

30. juni 2009: På tide å legalisere tunge narkotiske stoffer?

31. oktober 2009: Fikk sparken for å si sannheten om narkotika

20. februar 2011: Ny studie viser at ecstasy er ufarlig

7. juli 2014: Brus vs marijuana


Og, for ordens skyld, jeg har også skrevet en del om skadevirkningene ved alkohol:

10. juni 2012: Noen tanker om alkohol og foreldreansvar

18. juni 2012: Sitering og alkodebatt

16. desember 2012: Noen flere tanker og forskning rundt alkohol og foreldreansvar

23. desember 2012: Gruer 300 000 barn seg til jul?

19. desember 2014: Fem grunner til å ikke drikke alkohol foran barna dine

13. januar 2015: Et tilsvar til CasaKaos om alkohol og foreldreansvar.

Enjoy!

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

ICCJz

Røyker du? Jeg gjør ikke. Det vil si, jeg har røyket. For mange år siden røyket jeg sigaretter og rullings jevnlig. Men i dag er det utenkelig. Tobakk altså. E-sigg derimot, det liker jeg. Men jeg røyker ikke sigaretter lengre.

Enten du røyker eller ikke røyker, så ber jeg deg likevel tenke på følgende: Du går inn i et fly. Kanskje en SAS-flyvning fra Oslo til Bergen. Du setter deg til rette, fester setebeltet, og ser ut av vinduet. Du kjenner akselerasjonen trykke deg mot seteryggen, og like etter er du i luften. Gardermoen blir mindre og mindre under deg.

Så gjør du noe veldig, veldig rart. Straks flyet har nådd marsjhøyde stikker du hånden ned i lommen, fisker opp en tyvepakning Marlboro, dunker ut en sigg og fyrer den opp. Du tar et drag, ser ut av det lille vinduet på det hvite teppet under deg, og pakker deg inn i din egen lille sky av tobakksrøyk.

Kunne du gjort det? Nei, selvsagt ikke. Det er utenkelig i dag. Helt fullstendig moralsk forkastelig. Men vi skal ikke mer enn rundt 30 år tilbake, før det var helt vanlig. Folk røykte på fly. Det virker helt absurd i dag. Galskap. Ja, faktisk umoralsk. Men det var sånn det var.

Busser også. Jeg husker den groteske, inngrodde lukten av sur tobakk i bussene til Sirdal og Gyland Bilruter, de gangene jeg måtte dra med buss til Flekkefjord eller Egersund. Den satt i setene lenge etter at røykeforbudet ble innført. Men det var jo bare sånn det var. Folk røyket overalt.

Overalt, ja. Jeg husker en gang jeg var liten og satt på venterommet til legen. Det var bare lille meg og en voksen mann. Han røykte. På venterommet. Jeg husker at jeg kikket på ham i fascinasjon, og spurte etter en stund hvordan man slukket røyken. Han så meg inn i øynene og fortalte meg med verdens største oppriktighet at sigarettene hadde en knapp på baksiden som man trykket på for å slukke dem. En sigarettløgn jeg trodde på i mange, mange år.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2016 07 06 14 22 30

Jeg havnet i en interessant diskusjon i går. Diskusjonen gikk på dette med om media skal rapportere informasjon om gruppetilhørigheten til gjerningspersoner ved ulike kriminelle handlinger. Det er et svært viktig spørsmål som jeg mener har et klart svar om vi ønsker å bevare et sivilisert samfunn.

Det som utløste diskusjonen var selvsagt den rapporterte seksuelle trakasseringen på den svenske festivalen Putte i Parken i Karlstad forrige helg.

Nettavisen slo det (selvsagt) opp slik:

Skjermbilde 2016 07 06 01 59 28

I teksten kunne vi lese:

Han [vakthavende hos politiet i Värmland, Per-Arne Eriksson] sier til SVT at guttene det dreier seg om skal være enslige mindreårige asylsøkere, og at de i grupper på mellom sju og åtte stykker skal ha nærmet seg jentene på festivalen og befølt dem.

Flere norske aviser omtalte naturlig nok også saken, og mens de var noe mer nøkterne i sin omtale, kunne vi i mange tilfeller lese at hovedmistanken gikk mot enslige, mindreårige asylsøkere (EMA).

Dagbladet skrev for eksempel:

Blant de mistenkte er minst to svenske statsborgere. Det skal også være flere enslige asylsøkere blant gjerningsmennene.

– Dette er alvorlige lovbrudd. Vi har 27 anmeldelser som vi etterforsker akkurat nå, og det er foreløpig syv mistenkte gjerningsmenn inne i bildet, sier Bengtsson

I VG kunne vi lese:

To unge gutter ble fredag kveld pågrepet etter å ha blitt utpekt som gjerningspersoner. Begge guttene er ifølge politiet enslige mindreårige asylsøkere. De to ble løslatt og tatt hånd om av personell fra det svenske barnevernet.

Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) skrev en sak med tittelen «Kvinners frihet reverseres – mer ‘tafsing'» og følgende ingress:

Jenter ned i 12-årsalderen utsettes for seksuelle overgrep på festivaler i Sverige. I Karlstad foreligger det så langt 24 anmeldelser om overgrep. Unge asylsøkere i flokker på syv til åtte personer, skal stå bak. Vi lever i nye tider, pent sagt.

Kjetil Rolness var raskt ute med å poste en svensk artikkel fra Sveriges Radio om dette på sin Facebookprofil, og skrev:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

640px Pripyat Bumper cars

Dette kommer ikke til å vare, vet du. Den privilegerte tilværelsen nordmenn lever i, kommer ikke til å vare evig.

Vi ser verden med 2016-øyne, hvor folk i Syria og Somalia og Afghanistan har det jævlig, mens vi har det bra. Og de trenger å flykte fra faenskapen. Komme seg i trygghet. Skape seg et nytt liv uten å måtte leve i fattigdom og frykt.

Norge er den trygge havn. Vi har penger. Vi har trygghet. I 2016. Og det ønsker vi å ta vare på. Deler vi for mye, blir det for lite igjen til oss. Drysser vi for mange smuler på flyktningene, får vi ingen stor kakebit selv. Så vi vokter grensene. Slipper inn bare de som absolutt må. Hjelper dem heller der de er.

Livredde for å miste oss selv. Enda mer redde for å miste vår rikdom. Det er tross alt vi som har skapt den. Vi har naturens rett til å ha det godt, så flinke som vi har vært.

Vi fortjener å ha det best. Joda, litt skal vi nok kunne hjelpe, men det stopper der hvor det går utover vår egen velstand og trygghet. Et sted må grensen gå, og den går ganske tydelig ved selvoppofrelsen. Å hjelpe skal ikke koste oss noe. I det øyeblikk vi merker det på kroppen, må vi sette ned foten.

Det skulle bare mangle.

Vi kan ikke svikte våre etterkommere, har jeg hørt noen si. Tenk på barna våre. Barnebarna! Hvis vi tar inn for mange flyktninger vil ikke de kunne nyte av den rikdom og trygghet som vi selv har hatt. Det er et svik overfor våre etterkommere. Vi må ta ansvar i dag!

Gammel visdom sier at man skal gjøre mot andre det man ønsker at andre skal gjøre mot oss selv. Den gyldne regel.

Eller enda bedre, den omvendt gyldne regel: Ikke gjør mot andre, det du ikke ønsker at andre skal gjøre mot deg.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden

På tross av det som tidsvis minner om katastrofebeskrivelser og kriselignende tilstander når enkelte snakker om innvandring, kan det være greit å se litt på realitetene. Jeg har gjort det flere ganger før, f.eks. da jeg skrev om at «Jeg flytter fra dette jævla landet» på slutten av fjoråret.

Siden den gang har vi fått oppdatert statistikk, og jeg tok derfor nettopp en kikk på Politiets rapport over kriminaliteten i Oslo i 2015.

Det første å merke seg er en ganske så betydelig nedgang i anmeldt kriminalitet de siste tre årene etter et toppår i 2012, som likevel var lavere enn i 2003:

Skjermbilde 2016 06 28 10 02 21

Anmeldte tilfeller av ran/utpressing er nå nede på et nivå vi må tilbake 30 år for å finne:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 04

Anmeldte persontyveri har også hatt en nedgang de siste tre år, og ligger nå like lavt som for ti år siden:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 20

Grovt tyveri fra bolig har sunket og sunket, etter en topp i 2009-09, og er nå nede på halvparten av hva det var for 12 år siden:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 31

Det er også gledelig å se at det blir stadig mindre ungdomskriminalitet:

Skjermbilde 2016 06 28 10 05 23

Seksualkriminalitet

Etter en nedgang i perioden 2011-2014 (hvem skulle trodd det med medias krisemaksimering rundt voldtekter de siste 2-3 år?) i anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk, var det en økning i 2015. Men i følge politiet er en av årsakene til denne økningen «avdekkingen av enkelte store seriesaker med overgrep mot barn begått via internett».

Tre av de anmeldte voldtektene kom også etter en lovendring i oktober 2015 (primært relatert til at all seksuell kontakt med barn under 14 år nå automatisk klassifiseres som voldtekt), og var derfor ikke sammenlignbare med tidligere år.

Skjermbilde 2016 06 28 10 05 53

Ser vi nærmere på dette i politirapporten «Voldtektssituasjonen i Norge 2015», finner vi nærmere forklaring på økningen, som de på landsbasis estimerer til å være i underkant av 12% fra 2014 til 2015:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 01 24 13 20 54

Denne teksten skrev jeg flere dager før jeg skrev tilsvaret til Kjetil Rolness i forrige bloggpost. Det mer spontane tilsvaret fikk prioritet, fordi det ble så mye debatt om hans helgekommentar i sosiale medier, og jeg måtte komme med en respons. Men denne teksten du nå skal lese ble i all hovedsak forfattet først.

Derfor blir det noen gjentagelser, ettersom jeg brukte noen avsnitt fra denne bloggposten i den forrige teksten. Men jeg synes likevel denne bloggposten også er viktig, fordi den drøfter litt andre sider av saken enn hva den forrige gjorde.

Mens forrige bloggpost drøftet om forskjellene i voldtektsrisiko var knyttet til landbakgrunn, etnisitet, kultur eller religion, og konkluderte med at det er liten grunn til å vektlegge disse merkelappene, så handler denne bloggposten om realkonsekvensene av at virkeligheten nå en gang er som den er. Og ikke minst, hva jeg tror vi kan gjøre med det.


Å blogge til et stort publikum hvor folk har ulike fanesaker, bakgrunner og livssyn er krevende. Å anta at leserne allerede vet hva jeg mener om en sak, basert på det jeg har skrevet tidligere, er naivt, og her har jeg mang en gang tråkket feil.

Den tidligere bloggposten om «Den unorske voldtekten» handlet om hvordan vi så mye lettere reagerer på og fordømmer det ukjente. Vi legger mer vekt på farene ved det nye og fremmede, selv om det kanskje er et mindre problem i utstrekning enn det kjente og «kjære».

Og i forlengelsen av dette fenomenet kritiserte jeg de som er blinde for nettopp denne mekanismen og plutselig er blitt brennende engasjerte i kvinnesak nå som trusselen kommer utenfra heller enn fra våre egne.

Dessverre valgte en del å lese dette som at jeg hevdet at Norge og nordmenn var like ille som en del andre land og kulturer når det kommer til overgrep mot kvinner. Det skrev jeg ikke noe sted, og er langt fra det jeg mener.

Tvert imot har vi det usedvanlig bra i dette landet. Likestillingen, den kanskje viktigste faktoren for å redusere seksualisert vold mot kvinner, er blant de fremste i verden.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 01 31 11 58 15

Debatten om innvandring har de siste måneder handlet mye om at den må være åpen, ærlig og faktabasert. Innvandringskritikere som Kjetil Rolness har frontet dette synet, og gjør det igjen i sin helgekommentar i Dagbladet med tittelen «Importert voldtektrisiko».

Rolness hevder at politiforsker Marianne Sætre og undertegnede bedriver «aktiv tåkelegging» og at vi ikke kan ha en situasjon «der ideologi overstyrer forskning og risikogrupper ikke defineres».

La meg se litt nærmere på akkurat det.

Jeg er helt enig i at debatten må være fundamentert i fakta, statistikker og gode data. Nettopp derfor har jeg blogget om dette temaet flere ganger, alltid basert på de beste tilgjengelige rapporter fra politiet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse rapporter og statistikker er nyttige, fordi de presenterer råtallene, men går så videre i å drøfte hva disse tallene betyr gitt de forhold vi kjenner til som påvirker dem. Dette er forhold som sosiodemografisk fordeling, anmeldelsestilbøyelighet, hvordan begrepet «landbakgrunn» må tolkes, og andre forhold.

Man skulle derfor tro at når vi har disse gode statistikkene og rapportene, så hadde vi et grunnlag for en åpen, ærlig og faktabasert debatt.

De ubehagelige fakta

Dessverre har det vist seg å være naivt. Når jeg har blogget om disse rapportene, har jeg blant annet trukket frem viktige konklusjoner fra forfatterne som dette, sakset fra rapporten «Voldtekt i den globale byen» utarbeidet av Oslo politidistrikt (med blant annet Marianne Sætre) i 2011:

Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.

Eller dette fra «Voldtekt i den globale byen – 2011» utgitt året etter:

Sakstilfanget og –behandlingen ved Oslo politidistrikt kan heller ikke være utgangspunkt for generaliseringer om hvordan situasjonen er andre steder i landet.

Det er ganske klokkeklart fra politiet selv. Og ettersom dette er en tolkning basert på de beste tall vi har, og en rekke internasjonal forskning som er lagt til grunn for å kvalifisere disse tallene, skulle man tro at vi var på trygg grunn.

Dette er nettopp grunnlaget for en slik faktabasert debatt som Rolness og co roper etter.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2015 11 20 15 58 18

«Er vi alle mordere?», spør Nils August Andresen i et Minerva-tilsvar til min bloggpost «Vi er alle mordere».

Andresens tilsvar er en interessant tekst som du bør ta deg tid til å lese, men jeg mener den feiler på et par sentrale premisser.

Det er synd, fordi Andresen er utvilsomt kunnskapsrik og reflektert. Men her har han gått i fellen av å føle seg personlig, moralsk angrepet på et eller annet plan, og dermed ender han opp i et forsvar basert i stor grad på å rasere stråmenn og tolke inn politiske poenger som aldri er skrevet av meg.

Tekstanalyse

Han skriver nemlig følgende:

Selv om Bjørneboe og Bestialitetens historie har sluppet taket i meg, kan det fortsatt være interessant og produktivt å tenke på vår egen skyld i verdens grusomheter, snarere enn å plassere den hos alle andre. Ikke fordi alle andre har mindre skyld, men dels fordi det alltid er konstruktivt å se hva man selv kan gjøre annerledes, dels for å oppveie for tendensen vi alle har til å se flisen i vår brors øye så mye tydeligere enn vi ser bjelken i vårt eget.

Det er imidlertid forskjell på å se etter bjelken i sitt eget øye, og å bruke den bjelken som et balltre man slår i øynene på alle som ikke vil se det man selv mener å ha funnet ut.

Og det er det siste jeg stusser med. Denne offermentaliteten hvor han føler seg grusomt hardt angrepet fordi jeg våget å stille spørsmål ved konsekvensene av våre veivalg med tanke på flyktningkrisen. Han er enig i at det er viktig å reflektere over skyld og ansvar, men mener at jeg i min selvrefleksjon har valgt å innta en holdning av moralsk fortreffelighet som jeg bruker til å slå i hjel meningsmotstandere.

Det Andresen reagerer på er tilsynelatende at jeg skal ha skrevet følgende:

«Alle som ikke er enige med meg i flyktningepolitikken er større mordere enn terrorister!»

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 11 15 11 44 27

Tenk deg et cruiseskip med 1000 passasjerer. Nær skipet er et annet skip med redningsbåter nok til minst 500 personer. Der har de fest og det er god stemning.

På cruiseskipet går det også en morder løs. Han skyter og dreper kaldblodig en familie inne i en lugar.

Cruiseskipet begynner plutselig å synke, noe kapteinen og mannskapet på det andre skipet ser. De har mulighet til å sende ut sine egne redningsbåter, men ettersom stemningen blant passasjerene er høy, og de vil tape penger på å stanse festen og skape misfornøyde gjester, velger de å ikke gjøre noe.

Fordi naboskipet ikke bistår, drukner til slutt 200 personer fra cruiseskipet, passasjerer som ville overlevd om naboskipet hadde prioritert å hjelpe. Festen ville blitt ødelagt, og noen passasjerer ville til og med fått våte festklær og fått et mer utrivelig cruise, men 200 liv ville blitt reddet.

Hvem er egentlig den største morder? Han som skjøt familien, eller bemanningen på naboskipet som velger å bare se på at cruiseskipet synker og passasjerer drukner?

Et spørsmål om ansvar

Her kan man argumentere seg blå om intensjoner og direkte vs indirekte årsak til død, men jeg synes det bare blir litt triste forsøk på å fraskrive oss ansvaret.

Jeg har tidligere drøftet dette i min bloggpost om dødsstraff, hvor jeg også refererte til «the trolley problem». Er det etisk sett bedre å la noen dø gjennom en indirekte handling, enn gjennom en direkte handling?

Vi straffer mord på en enkelt person vesentlig hardere enn mer indirekte handlinger som kan livet av mange flere, f.eks. en bedriftsleder som med vilje og vitende velger å slippe ut miljøgifter som hun vet vil føre til mange dødsfall de neste 20 år. Den måten å tildele skyld, ansvar og straff på er et dilemma, synes jeg. Jeg har ingen svar på hvordan det skal løses, men vi er tjent med å reflektere over det.

* Les også: Our terrorism double standard: After Paris, let’s stop blaming Muslims and take a hard look at ourselves

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 11 10 kl 02 21 10

Jeg ser at en del dessverre deler denne artikkelen, «Norge på vei mot borgerkrig?», fra NorgesAvisen.no for tiden. Kjære vene. Dette er virkelig pinlige saker.

Artikkelen er rett og slett et sammensurium av oppdiktede kilder, manglende forståelse for statistikken det vises til, anekdoter, og rene løgner. Ja, det er så åpenbart tøv at du ikke engang trenger være enig med meg i innvandringsspørsmålet for å måtte innse at dette er renspikket vrøvl.

La meg gi deg noen eksempler.

Voldtekter

I artikkelen kan vi lese:

Selv om 9 av 10 voldtekter utføres av menn med minoritetsbakgrunn rapporteres gjerningsmannens etnisitet aldri i media. Hvordan kan norsk kvinner da beskytte seg? Og om ingen får vite om denne store skjevfordelingen av hvem som voldtar, vil ikke dette påvirke folks oppfatning av innvandring på en feil måte?

Skjermbilde 2015 11 10 11 56 33Oisann. Her har den eminente forfatteren visstnok dokumentert at 9 av 10 voldtekter i Norge utføres av menn med minoritetsbakgrunn. Det er spenstig. Hvorfor har vi aldri hørt om det? Jo, fordi «NRK, TV2, Aftenposten og andre politisk korrekte medier er programforpliktet til å rapportere innvandring til landet på en positiv måte», hevdes det, og så viser forfatteren til nettopp NRK som kilde for sin egen påstand om etnisitet.

Auda.

Men jaja, la oss se bort fra det åpenbare selvskuddet og se hva artikkelen hans viser.

Det første vi ser er at dette kun gjelder voldtekter i Stavangerregionen i perioden 2009-2012. Og det gjelder 20 dømte personer. Videre kan vi lese at «blant de 20 dømte er tre etnisk norske, en polakk, ti afrikanere og fem asiater.» Det gir altså 19 personer, ikke 20. Femten av dem er fra minoritetsbakgrunner av den type NorgesAvisen drøfter. Det er i så fall 3 av 4, ikke 9 av 10.

Men det egentlige problemet ligger ikke der. Nei, problemet er det som etterforskningsleder Kristian Johansen sier avslutningsvis i artikkelen:

– Når vi ser på det totale antallet anmeldelser vi behandler, er det et større antall etnisk norske i disse sakene. Det overrasker meg at så få etnisk norske er dømt, sier han.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis