Kjetil Rolness har skrevet et svar på Facebook til min forrige bloggpost. Den er verdt å kommentere, fordi det dessverre er litt for mange blinde følgere som bare sluker hans påstander uten å faktisk sjekke eller tenke litt selv.
Han skriver:
Den utrettelige «faktasjekkeren» Gunnar Roland Tjomlid advarer nok en gang mot at jeg får slippe til i avisene med min «grumsete agenda». Denne gangen skriver han en hel avhandling om min lørdagsspalte i Aftenposten om islam og homofobi etter terrorangrepet i Oslo. Hovedanklage: Analysen er UNYANSERT.
Rolness mener altså det er uproblematisk å være unyansert i en så pass betent og kompleks debatt. Jeg er uenig. Det er nettopp nyanser man trenger, og man skulle tro også hans plattform Aftenposten mente det. Dessverre er aviser mindre opptatt av faktasjekking og redaksjonelt ansvar enn å publisere tekster som engasjerer og provoserer.
Hans kommentarartikkel bringer tross alt ingenting nytt til bordet, nettopp fordi han aktivt ignorerer nyansene for å lettere glede sitt faste publikum. Men er det Aftenpostens misjon å villede sine lesere med sleivete statistikkbruk og lettvinte analyser? Jeg håper da inderlig ikke det.
Han fortsetter:
I den nyeste læreplanen for skolen har «
Varighet ca 1.5 timer (2×45 min)
For det første handlet altså det meste av bloggposten min om noe helt annet enn Nettavisens kommende konferanse. Deres arrangement var en knagg å hekte et større poeng på, for å gjøre det dagsaktuelt. Det er alltid en risikosport, fordi om noen finner en svakhet i denne koblingen, drukner som regel tekstens egentlige poeng i støyen av alle som skal gjøre et nummer ut av nettopp det.
Jeg har lyst å kunne spise alt som er ufarlig og som smaker greit, uansett hva det er og hvordan det ser ut.
En kommentar