Kategori: <span>Samfunn og verden</span>

Et argument som har dukket opp flere ganger den siste uken er at data fra Afrika viser at ivermectin virker. Land hvor ivermectin har vært i bruk i forbindelse med et forsøk på å bekjempe parasitt-infeksjonen elveblindhet har lavere covid-dødelighet enn land som ikke deltok i ivermectin-forsøket. Men stemmer dette? Og kan vi egentlig stole på disse dataene?

Et gjennomgående fenomen hos de som sprer ideen om at ivermectin er en vidundermedisin mot covid-19, er at de baserer seg på særdeles dårlige studier, anekdotiske data, og tvilsomme statistiske analyser.

Jeg har allerede skrevet om dette i et par tidligere bloggposter:

Den siste tiden har jeg sett folk dele et bilde med en graf som skal vise at ivermectin har hatt en betydelig effekt på covid-dødelighet i mange afrikanske land. Argumentet som fremmes er at i land hvor mange har brukt ivermectin har dødeligheten vært lavere enn i land hvor ivermectin ikke har vært utbredt.

Bildet som ofte deles er dette:

E 5haxRUcBcC2c2

Dataene bak grafen er hentet fra en preprint, altså en studie som ikke er fagfellevurdert eller publisert ennå, som heter «Why COVID-19 is not so spread in Africa: How does Ivermectin affect it?«

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg har nå hatt denne bloggen i over 15 år. For litt over ti år siden begynte jeg å skrive om vaksiner. Den viktigste årsaken til at jeg har brukt hundrevis av timer på å lese forskningsrapporter og sette meg inn i dette temaet er at jeg alltid har lyst til å forstå hva som mest sannsynlig er riktig og sant.

Når jeg ser noen servere en påstand om vaksiner, for eksempel at de er farlige på ulike vis, trenger jeg å sjekke om det kan være hold i påstanden. Da må jeg gå til forskningen og gå vitenskapelig til verks, fordi den vitenskapelige metode er den beste måten menneskeheten har funnet til å skille sant fra usant.

Hypoteser må testes. Menneskelig bias må elimineres så godt som mulig. Data må analyseres statistisk. Resultater må kritiseres og granskes og testes på nytt. Bare slik kan vi finne ut hva som egentlig er riktig i en kompleks verden.

I denne research-prosessen ender jeg ofte opp med å skrive en bloggpost, fordi det gjør det enklere for meg å systematisere kunnskapen – i tillegg til at jeg kan videreformidle dette til andre som da også kan lære noe nytt.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Vi er i sluttfasen av den mest intense delen av en pandemi hvor et massivt vaksineprogram er den viktigste årsak til at vi nå kan se et lys i enden av tunnelen. Det er derfor ikke rart at folk blir interessert i vaksiner, noe som i utgangspunktet burde være en god ting.

Mer interesse for vitenskap, og ikke minst for det som kanskje vil stå som den største vitenskapelige bragd de siste hundre år, nemlig utviklingen av mRNA-baserte vaksiner, er positivt.

Men vitenskap er vanskelig. I min bok «Håndbok i krisemaksimering» forklarer jeg hvorfor vitenskap og forskning er grumsete. Og hvorfor media og sosiale medier ofte er den rake motsetning av det vitenskapen står for. For mens media vil ha det umiddelbare, aktuelle og sensasjonistiske, er vitenskapen er treig prosess som ofte går to skritt frem og ett tilbake, med noen omveier her og der, før man etter mange år nærmer seg noe som er troverdig nok til å utbasunere til folk flest.

Dermed er også vitenskap «farlig». Hvis man ikke forstår disse prosessene er det lett å gå i fella. Akkurat det har MDG-politiker Susanne Heart gjort så til de grader. Og det på en måte som er utilgivelig fra en fylkespolitiker.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Den 20. januar 2021 ble det lastet opp en video på YouTube. Videoen heter «Covidfilmen 2020 – Historien om hvordan tall og ord lammet en hel verden.»

Skjermbilde 2021 01 23 kl 04 13 25

Videoen, som er laget av en eller noen anonyme som kaller seg ViktigViten, spres for tiden som et pandemisk virus i sosiale medier, og innledes på følgende vis:

Denne film inneholder ingen egne påstander. Den inneholder bare informasjon med referanser. Hensikten er å skape åpenhet og debatt. Gjør viktig informasjon tilgjengelig og forståelig. Håpet er også at filmen vil redusere frykt.

Det er flott at filmen forsøker å basere seg på «informasjon med referanser», men når ViktigViten ikke selv forstår referansene de viser til, blir det hele et sammensurium av faktafeil og pinlig vås.

Og når de har til hensikt å «skape åpenhet og debatt» – og så lanserer filmen med stengt kommentarfelt, så gir ikke det særlig troverdighet…

* Les også: Faktisk.no – En rekke feil i viral korona-film (publisert noen dager etter denne bloggposten)

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Foreningen for Fritt Vaksinevalg har den siste tiden distribuert en brosjyre hvor de vil advare nordmenn mot en kommende koronavirus-vaksine. Brosjyren er et vanvittig sammensurium av misvisende og rare påstander som jeg vil se litt nærmere på i denne bloggposten.

Skjermbilde 2020 12 11 kl 00 08 50

Foreningen for Fritt Vaksinvalg, heretter kalt FFV, med slagordet «- Min kropp, – mitt samtykke» har i følge sine nettsider følgende formål:

Foreningens formål er å fremme og forsvare individets rett til egne frie medisinske valg på vegne av seg selv og sine barn i samsvar med en moderne rettsstat.

Vi kan vel alle være enige om at dette er prisverdig, og måten den norske stat tvinger i oss legemidler, utfører kirugiske inngrep på tilfeldige mennesker uten samtykke, og straffer folk som ikke frivillig inntar alle vaksinene de vil ha, er jo helt…

Nei, vent litt. Alt dette er jo frivillig i dag? Ingen vaksiner er obligatoriske for folk flest her i landet. Barnevaksinasjonsprogrammet er et frivillig og gratis tilbud til alle norske foreldre og barn. Så spørsmålet blir: Hva er egentlig hensikten med FFV?

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2020 11 29 kl 15 12 43

Tidligere i år ble det kjent at en representant for Mannegruppa Ottar reiste rundt i landet for å advare folk om tidligere overgrepsdømte som bor i nabolaget. En del mennesker støtter dette, og det kan være lett å forstå hvorfor. Men er dette egentlig en fornuftig strategi for å forebygge overgrep?

For de fleste av oss så er overgrep mot barn noe av det verste vi kan tenke oss. Kanskje spesielt vi som selv er foreldre. Ideen om at noen skal sette barnet i en situasjon som kan oppleves som skremmende, krenkende og smertefull som konsekvens av tvang eller manipulasjon, uten at vi kan beskytte det, er vondt og vanskelig for folk å håndtere. Derfor er også hatet mot overgripere så sterkt, og man ønsker å føle seg trygg og skjermet fra mennesker man tror kan utgjøre en risiko for barn.

IMG 0072  1Av denne grunn har en representant for Mannegruppa Ottar, så vidt jeg har forstått er dette 39 år gamle Aron Jahnsen, valgt å ta saken i sine egne hender ved å reise rundt i landet for å oppsøke steder hvor det bor tidligere overgrepsdømte og så ringe på hos naboer og fortelle dem hvor overgrepsdømte bor.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Jeg fikk et tips om denne teksten som visstnok har sitt opphav hos Steigan, men som jeg ser mange har delt som ren copy/paste i ulike poster i sosiale medier. Det er en liste med spørsmål rundt smitteverntiltak og covid-19, og jeg tenkte derfor jeg ville forsøke å svare så godt jeg kan ut fra den informasjonen jeg har funnet.

Det varierer litt hvem spørsmålene er rettet til i ulike versjoner av teksten. I den versjonen jeg fikk tilsendt er spørsmålene rettet til Faktisk.no (som om det var én person), så jeg mistenker at opphavet er noe helt annet, men at ulike mennesker som deler spørsmålene bare erstatter mottaker med det som passer dem.

Spørsmålene er også ganske nye da de omtaler pandemien som å ha vart i over 6 måneder, og jeg helst finner dem postet fra slutten av oktober, så det er ikke noe unnskyldning for spørsmålsstiller at informasjonen som etterspørres ikke var kjent da spørsmålene ble skrevet.

Det starter slik:

Jeg har noen spørsmål til FAKTISK…Kan du forklare meg dette?

OK, jeg er ikke faktisk.no (jeg har tross alt gjort denne faktasjekkingsjobben i 15 år helt gratis), men la meg se litt på spørsmålene og om det finnes gode svar.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2020 10 13 kl 03 12 34

Jeg kom i går over en tekst skrevet av Camara Lundestad Joof i Dagbladet: Som barn ble jeg ikke vaksinert. Det er en god tekst som du burde lese, og nå som en vaksine mot SARS-CoV-2 forhåpentligvis ikke er så alt for mange måneder unna, er en diskusjon om obligatorisk vaksinering spesielt viktig.

Dette er del 3 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?

I teksten får vi høre om hvordan det var for Joof å oppdage i 6. klasse at hun ikke hadde fått sine barnevaksiner som de aller fleste barn heldigvis får. Hennes mor er åpenbart ikke noen fan av vaksiner, og først i en alder av 28 år fikk hun endelig sine barnevaksiner.

La meg starte med å kommentere deler av teksten hennes, før jeg går over i en mer generell drøfting av spørsmålet om obligatorisk vaksinering.

Svineinfluensa og narkolepsi

Hun skriver:

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Det jobbes nå på spreng for å utvikle en effektiv og trygg vaksine mot SARS-CoV-2, og en del legemiddelselskaper er nå i gang med fase-3-studier på sine vaksiner. Men hvordan lages disse vaksinene, og hvordan virker de? Og kan vi føle oss trygge på at vaksinene vil være frie for alvorlige bivirkninger og beskytte oss mot covid-19?

Dette er del 2 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

Placebodefekten squareNye legemidler testes grundig. I min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» har jeg et kapittel om utprøving av legemidler og kliniske studier, hvor jeg skriver:

Det første trinnet i en klinisk studie kalles fase 0. Her gir man en lav dose av medikamentet til 10−15 personer for å se hvordan det oppfører seg i menneskekroppen. Basert på disse dataene kan man gå til fase 1, hvor medikamentet gis i en terapeutisk dose til 20−80 mennesker. Her forsøker man å finne ut hvilken dose som har terapeutisk effekt, og hvilke bivirkninger som oppstår i ulike doseringer.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Vi er midt oppe i en pandemi. Denne gangen er det viruset SARS-CoV-2 som herjer, og som kan gi sykdommen covid-19 hos de som blir smittet. Men det er bare 11 år siden sist vi opplevde en pandemi, og erfaringene fra å vaksinere mot svineinfluensa kan naturlig nok gjøre enkelte skeptiske til å si ja til en ny pandemivaksine. Det er forståelig, men er det likevel rasjonelt?

Dette er del 1 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

612px H1N1 influenza virusDa svineinfluensapandemien dukket opp tidlig i 2009 ble arbeidet med å utvikle en influensavaksine for å bekjempe viruset raskt iverksatt. Dette burde i utgangspunktet være ganske uproblematisk da vi har mange tiår med erfaring som viser at sesonginfluensavaksinen er særdeles trygg, selv om dens effektivitet i snitt bare ligger på et sted rundt 60 prosent.

* Les også: Virker influensavaksinen? (Saksynt)

Årsaken til dette er ikke at vaksinen i seg selv er «mislykket», men at den må tilpasses hvert år for å målrettes mot de varianter av influensavirus man antar vil være rådende kommende sesong på vår del av kloden.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Mennesker er lette å lure, og vi blir lurt hver eneste dag. Årsakene til dette er mange: Vi mangler god forståelse av hvordan statistikk kan misbrukes til å lure oss. Vår hjerne tar snarveier for å fatte raske beslutninger – som ofte er upresise eller direkte feil. Media vinkler nyheter for å selge ved å krisemaksimere og skape unødvendig frykt. Sosiale medier inneholder fryktelig mye feilinformasjon basert på dårlige kilder – som vi alt for ofte ukritisk deler videre. Vi tror ofte mer på det vi ønsker skal være sant, enn det som er i konflikt med vårt eksisterende verdensbilde. Enkeltstudier innen vitenskapelig forskning er upålitelige. Folk som presenteres som eksperter på et felt er ofte ikke det. Og mye, mye mer…

De siste årene har jeg holdt over 130 foredrag for alt fra ungdomsskoleelever til pensjonister, leger og psykologer, medisinstudenter og tannleger, filosofi-nerder og bibilotekarer, film-entusiaster og offentlige ansatte, IT-bedrifter og kvinneforeninger, forskere og studenter av alle slag, nordiske helsemyndigheter og idrettsmedisinske spesialister, og mange flere.

Les resten av denne bloggposten »

Foredrag Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Følgende tekst er hentet fra første manusutkast til min bok «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Det meste av denne teksten ble kuttet da det ble for lite relevant for norske forhold og bokens øvrige kontekst, men i disse dager føles det passende å publisere hele den uredigerte teksten for å kanskje kunne belyse situasjonen i USA noe bedre.


Den amerikanske rasismen

Handbok i krisemaksimeringJeg har debattert innvandring, islam, terror og risikoopplevelse grundig og lenge i sosiale medier og i bloggen min. I den debatten har jeg blant annet hevdet at media burde slutte å oppgi landbakgrunn eller etnisitet til gjerningsperson eller mistenkte i kriminalsaker. Det tjener ingen hensikt annet enn å skape fremmedfrykt.

Ikke alle kjøper det argumentet. De hevder at folk flest skjønner at ikke alle innvandrere er kriminelle selv om media gir oss informasjon om etnisk opprinnelse. Det høres vel og bra ut, men som vi allerede har sett har forskning på risikoopplevelse vist at vi sjelden er så rasjonelle av oss. Hadde mine motdebattanter hatt rett, ville ingen av oss egentlig vært redde for å fly. Og vi ville sett på terror som en liten parantes i historien. Det gjør vi ikke, fordi vårt fryktsenter opererer på et mye mer primitivt nivå.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.

Waatlands argumentasjon for hvorfor det var riktig å trykke annonsen kan du lese i artikkelen «Det er lov å være så klin kokos man bare vil. Og ingenting hindrer deg i å rope det ut til alle.», og oppsummeres greit i ingressen:

«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.

Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:

Skjermbilde 2020 05 18 22 48 24

Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.

Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Vitenskap

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

«Svenskene tar feil. Volden går ned. Dagsavisen vet sannheten», skriver Kjetil Rolness i en kommentarartikkel på Medier24.no.

Han kritiserer en artikkel i Dagsavisen som skriver:

Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminaliteten går opp – mens den går ned.

Rolness har nok rett i mye av sin kritikk av Dagsavisens kildebruk. Å bruke statistikk som ikke er oppdatert, eller ikke er nyansert nok, kan være misvisende i denne konteksten. Likevel bommer Rolness selv på flere punkter.

Faktisk.no

Men før jeg tar for meg Rollnes må jeg si noen ord om Faktisk.no som publiserte sin egen faktasjekk etter at jeg hadde skrevet ferdig brorparten av denne bloggposten, men før jeg fikk publisert.

Faktisk.no konkluderer med at Dagsavisen tar delvis feil i at kriminaliteten i Sverige går ned. De gjør likevel dette på en merkelig måte. Faktisk.no mener at kriminaliteten er gått opp siden 90-tallet, og at Rolness derfor har rett i sin kritikk av Dagsavisen. Samtidig påpeker de at kriminaliteten riktignok er gått ned i nyere tid.

Og strengt tatt er det de siste årene som er relevant da Rolness eksplisitt knytter hans påståtte økning i kriminalitet mot den store innvandringen til Sverige de siste årene:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

I sommer har jeg sett en del på YouTube-videoer med foredrag og debatter av noen av internettets nye helter. Folk som Jordan Peterson, Sam Harris, Maajid Nawaz, Weinstein-brødrene og flere, gjerne samlet til debatt og dialog i podcastene til Joe Rogan.

I går kveld så jeg på en av Rogans relativt nye episoder fra april 2018, hvor Sam Harris og Maajid Nawaz er i studio. Og la meg umiddelbart si at selv om jeg ikke er enig med hverken Rogan, Peterson, Weinstein, Harris eller Nawaz om alt, så har jeg enorm respekt for deres evne kunnskap og perspektiver, samt brilliante evne til å tenke og argumentere. Det er ingen tvil om at dette er mennesker som er milevis fra å være både rasister, homofobe, transfobe eller innehar noen av de egenskapene som ofte brukes til å diskreditere dem. De ønsker virkelig å finne svar og løsninger for å skape en bedre verden.

Les resten av denne bloggposten »

Media Podcast Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Nylig delte Facebook-siden Rasjonalitet en artikkel hvor en student beskriver sine opplevelser med å få sine ytringer motsagt på universiteter hun har gått på. Motsagt fordi hun er hvit og dermed ikke kan mene noe om andre etniske gruppers problemer, eller om problemene til mennesker med andre utfordringer, fordi hun kommer fra en privilegert gruppe selv.

Samfunnsdebattant og forfatter av boken «Vikeplikt for høyre», Espen Goffeng, delte noen dager tidligere samme artikkel på sin Facebookprofil:

Skjermbilde 2018 07 08 14 45 06

Ikke rart, da dette har vært en av hans kjepphester over lengre tid. Kjepphesten deler han med flere som i dag er blitt internasjonale internett-helter fordi de hevder å kjempe for ytringsfrihet og mot det de gjerne omtaler som den «regressive venstresiden» med «snowflakes» som på grunn av sin «identitetspolitikk» og i sin rolle som «Social Justice Warriors» ikke lenger tåler ytringer som kan støte, utfordre eller fornærme ulike grupper, enten gruppen er kvinner, transpersoner, minoriteter eller annet. Og kommentarfeltet på Goffengs post viser at disse bekymringene også preger mange her til lands.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Terje Svaerd delte i går, 15. juni 2018, et bilde med noen påstander om britiske muslimer. Bildet er hans oversettelse av et tilsvarende bilde med engelsk tekst, og den norske versjonen har i skrivende stund, bare et døgn senere, blitt delt nesten 1200 ganger fra Svaerds konto alene.

Skjermbilde 2018 06 16 13 06 34

Responsen fra hans Facebook-venner og -følgere er som forventet ikke særlig intelligent eller kritisk.

Skjermbilde 2018 06 16 13 06 49

Ikke minst så er det viktig å huske at når folk flest avgir sin stemme på en politisk kandidat de liker, så kalles det demokrati. Men når muslimer stemmer på en muslim, er det en konspirasjon:

Skjermbilde 2018 06 16 13 07 44

Skjermbilde 2018 06 16 13 08 51

Før jeg går løs på å faktasjekke påstandene, kan det være greit å se litt på Svaerds forhold til fakta og sannhet.

I kommentartråden under bildet er det et par personer som forsøker å påpeke at disse tallene ikke nødvendigvis er helt korrekte.

Skjermbilde 2018 06 16 13 09 23

Boom! Go Kristin!

Men i verdenen til denne muslimredde gjengen er media fienden, og faktasjekk og pålitelig dokumentasjon bare en «mening» med like stor eller liten verdi som alle andre meninger. Sannheten er relativ, og bare det som støtter et allerede subjektiv verdensbilde er Sant.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

12970966 10154071189625979 1733398377118078388 o

Dette bildet (uten min FEIL-stempling) er delt 11.720 ganger på det ene stedet jeg fant det. Det er sikkert delt mange flere ganger i andre Facebook-poster. Han som delte det der jeg kom over det skriver:

Hvordan kan en totalt fremmed Asylsøker være mer verd for landet Norge,enn enn en 100% etnisk nordmann som har arbeidet og bygget landet Norge i hele sitt voksne liv?Bare spør?Forstå det den som vil !!?? En stor skam og et hån mot våre eldre!!

Blant kommentarene på Facebook finner vi ting som dette:

Ønsker ikke skrive likes på det for det er GALSKAP. De rødgrønne har ødelagt landet vårt . Stopper vi ikke nå har vi musliner som styrer landet vårt.

…utrolig urettferdig! Viktig at befolkningen får vite dette! Har delt!!

15.000 i måneden?, det er jo 5.000 mer en en kameldriver har i året?

Tragisk. Dette landet blir ødelagt innen 10 år.

Man blir bare rasende på hvordan det er blitt i dette sinnsyke landet, og som holder på å skifte ut sin egen befolkning.

Norge og Europa har 3 valg: Underkastelse,Repatriering eller Borgerkrig! Hva velger du?

Og selvsagt mye generelt AP- og politikerhat.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2018 04 20 13 11 33

I går (19.04.2018) deltok jeg i en debatt om mikroplast, plastproblemet og plastforbud i NRK Debatten.

Bakgrunnen for min deltakelse er at jeg tidligere har skrevet noen bloggposter hvor jeg har stilt meg kritisk til miljøeffekten av materialgjenvinning og kildesortering (se lenker nedover i teksten). Jeg har også deltatt i en episode av Schrødingers katt som hadde fokus på om effekten av å gjenvinne drikkekartonger egentlig var verdt bryet, og en tidligere episode av NRK Debatten i fjor høst der vi også diskuterte kildesortering.

* Les også: Saksynt: Resirkulering – på tide å modernisere?

En slik deltakelse krever mye forberedelser, så jeg brukte mye tid på å lese meg opp på forskning og artikler om temaene vi skulle diskutere. I denne bloggposten har jeg oppsummert noe av de mer interessante tingene jeg fant.

Har miljøorganisasjonene feil fokus?

Et spørsmål Debatten-redaksjonen ønsket at jeg skulle svare på – selv om spørsmålet egentlig aldri dukket opp direkte i sendingen – var om miljøorganisasjonene «lurer» folk når de maner til søppelrydding av norske strender? Er det virkelig dette som bør være vårt fokus?

Svaret på det er selvsagt både ja og nei.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2017 12 12 kl 12 05 13

En sak som går igjen i nesten enhver debatt jeg har hatt om statistikk for innvandring og kriminalitet de siste årene, er en manglede forståelse hos motdebattanter for hvorfor det er viktig å bruke tall som er justert for sosiodemografiske faktorer.

Som jeg skrev i gårsdagens bloggpost kan man argumentere med at sosioøkonomiske faktorer er mindre interessante enn de kjønn og alder. De slår også vesentlig mindre ut på tallene enn hva kjønn og alder gjør. Så la oss fokusere på dette.

M1 og M2

Dette er et bilde fra den nyeste SSB-rapporten om innvandring og kriminalitet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 32 56

Med utgangspunkt i dette skrev jeg blant annet følgende tweet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 35 44

Hvordan fikk jeg disse tallene? Jo, som man ser i tabellen var 44,9 per tusen norske bosatte, 15 år eller eldre, siktet i en kriminalsak i løpet av perioden 2010-2013. Det betyr at 955,1 per 1000 ikke var siktet, ergo 95,5 % av befolkningen.

Samme øvelse kan man gjøre med innvandrere. Men her oppstår debatten, fordi noen mener jeg burde brukt tallet 67 per 1000, kalt M1 i tabellen, heller enn 58,4, kalt M2. M2 er det tallet hvor man har justert for kjønn og alder, og bruker man det finner man at 94,2 % av innvandrere totalt ikke var siktet i løpet av de aktuelle årene.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2017 12 11 kl 10 16 32

Noen kjappe take-aways fra dagens SSB-rapport om innvandring og kriminalitet, relevant for ting jeg har blogget om og skrevet om i boken min «Håndbok i krisemaksimering» (hvor alt dette gjennomgås ganske så grundig):

1) Ser man på perioden 2010-2013 var 8 per 10.000 nordmenn uten innvandrerbakgrunn dømt for seksuallovbrudd. Hvor mange av de med innvandrerbakgrunn? Ni.

Og ser man på norskfødte med innvandrerforeldre, er det ingen forskjell. Det er 8 per 10.000 både i den gruppen og i den øvrige befolkningen etter at man har justert for kjønn og alder.

Jeg synes akkurat den forskjellen er verdt å merke seg. Det fremstår noe mindre dramatisk enn det bildet innvandringskritikerne ønsker å fremme i debatten. Ikke minst viser det hvorfor nettopp det å justere for kjønn og alder er så viktig. Det er nemlig en overrepresentasjon om man ikke tar høyde for dette, men det skyldes at det er flere menn hos innvandrere i den aldersgruppen som voldtar mest. Da vil det naturlig være en overrepresentasjon selv om det ikke sier noe om kriminell tilbøyelighet i gruppen i seg selv.

2) Hos norskfødte med innvandrerbakgrunn fører en justering for sosiodemografiske årsaker, da primært kjønn og alder, til en 40 % reduksjon i andelen gjerningspersoner.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden

Dialogisk podcast med Dag Sørås og Gunnar Tjomlid

Jeg har lenge gått med et ønske om å starte en ny podcast. En podcast hvor jeg kan prate. Og prate. Og prate. Om alt som interesserer meg, fascinerer meg, og irriterer meg. Hvor jeg kan ha friheten til å synse og mene, til å tenke høyt og filosofere, til å si smarte ting og dumme ting, til å ha rett og til å ta feil, til å mene noe – og endre mening fem episoder senere.

Men for at det skal funke, trengte jeg en partner. En person som er smart, men ikke formell. Morsom, men ikke forutsigbar. Tøff, men også passe ydmyk.

Den ene personen jeg kunne komme på som hadde alle disse kvaliteter, var komiker Dag Sørås. Han er bad-ass, kunnskapsrik, smart, morsom og upretensiøs. En fyr jeg deler mange meninger med, men som jeg også er passe uenig med i en del saker. Det tenkte jeg ville være perfekt til å gjøre at vi sannsynligvis kunne klare å prate sammen om ting vi begge er engasjert i, men også ha nok uenigheter til at det skaper litt friksjon.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Media Musikk Podcast Samfunn og verden Skepsis

As part of the European Immunization Week I was asked to publish a blog post about vaccines, as this is a topic I have written extensively about, and also travelled around Norway and other European countries to talk about for lay people and health authorities.

A while ago the World Health Organization (WHO) did an interview with me which today has been published here. You can both read the text and listen to the audio.

The following is a blog post I originally published in Norwegian back in October 2014, but with the help of freelance journalist Malin Bring, who has been hired by WHO to work on this project, I can now present this English version. Some of the links are unfortunately in Norwegian, but I have linked to Google Translate versions of the blog posts and articles.

It is an honour for me to be part of this important campaign to promote vaccines, and I hope you’ll enjoy the read and also read and listen to the interview on the WHO’s website.

www.immunize-europe.org


Screenshot 2014 10 10 14 12 09

Toddler mothers view yet another vaccine with sceptisicm: ”It is preventive to be allowed to be ill”

Norway has introduced a rotavirus vaccine; the eleventh vaccine in the recommended childhood immunization schedule. Not everyone likes it.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2017 03 04 kl 14 39 55

Politiet og tollere beslagla nylig en rekke «sexdukker» utformet som barn. Kripos gikk umiddelbart til aksjon mot en rekke adresser på grunnlag av at de mente dukkene bryter med straffelovens § 311 som omhandler «Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn».

Dette er interessant, og jeg har skrevet og problematisert dette loverket i over ti år her i bloggen. Derfor skremmer deg meg å se at den utvikling jeg fryktet i 2006 nå ser ut til å ha blitt en realitet. For hva er egentlig konsekvensene av å straffe folk for handlinger som ikke er begått? Hvordan kan vi tillate forbud mot folks private tanker og følelser? Hva slags samfunn skaper vi når vi straffer folks fantasier og lyster?

Tankekriminalitet

Det kanskje største overgrepet mot individets frihet jeg har sett i moderne tid er at enkelte i senere tid er blitt dømt for å ha lest eller chattet om sex med barn med andre voksne:

Både Høgberg og politiadvokat Anne Merete Evenrud i Kripos sier at seksualiserende fremstillinger av barn ikke trenger å publiseres for å være straffbare.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet