Kategori: <span>Samfunn og verden</span>

Kjære ytringsfrihets-kriger,

Ytringsfrihet er viktig. Det er faktisk livsviktig. Uten ytringsfrihet har vi ingen frihet. Uten ytringsfrihet har vi ikke et fungerende demokrati.

Norge ligger øverst i verden på pressefrihet og blant topp ti i ytringsfrihet, og det er verdt å feire og passe på som et lite barn.

Men kampen for ytringsfrihet kan også misbrukes. I debatten om «lavgradig terrorisme», transpersoner, og Subjekt.no sitt redaksjonelle ansvar som har rast de siste ukene, er det fremsatt en del påstander som det er viktig å adressere.

Ytringsfrihet vs publiseringsrett

Danby Choi skrev for noen dager siden et tilsvar til min kritikk av Subjekt.no. Det var en interessant øvelse i å ikke ta til seg kritikk og å rasere stråmenn.

Subjekt-redaktøren er veldig opptatt av ytringsfrihet, noe han selvsagt skal være. Men retten til å få uttale seg i media eller å uttrykke seg på andre privateide plattformer er ikke beskyttet av ytringsfriheten. Det tror jeg også Choi er glad for, ellers ville det være umulig fungere som redaktør og fortsatt kunne sove om natten.

I en tidligere tekst fra 2019 hvor han redegjør for sin publisering av en transkritisk tekst ført i pennen av Tonje Gjevjon, skriver han:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Skepsis

I kjølvannet av min kontroversielle bloggpost etter det dødelige angrepet i Oslo for tre uker siden, har avisen Subjekt atter en gang forsøkt å posisjonere seg som ytringsfrihetens ridder. Det gjør de på en særdeles problematisk måte.

Subjekt og sjefredaktør Danby Choi har en litt «tenåringsopprørsk» ide om at alle ytringer er like mye verdt. En slags postmodernistisk tanke om at alt er like sant, og derfor har de en forpliktelse til å publisere «alt», uansett hvor tåpelig det er, så lenge det kan ha nyhetens interesse. For det kan jo hende at skribenten har et poeng, og det kan man bare finne ut gjennom debatt.

Sannheten avgjøres altså av antall «likes», «views» og at folk stemmer med lommeboken sin for å kjøpe et abonnement.

Men nei, slik er det jo ikke. Det finnes en hel del ting vi faktisk vet uten at vi trenger en ikke-faglig debatt om det. Og ved å ukritisk publisere desinformasjon styrker man ikke ytringsfriheten, man svekker den. Fordi ved å gjøre alt til et spørsmål om sterke meninger, ender vi opp med et relativistisk debattklima hvor vitenskap og fakta er underordnet.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Skepsis

George Gooding er igjen ute for å gi Ingeborg Senneset og meg skylden for at det har vært en markant nedgang i barnevaksinasjoner de siste to pandemiårene. Det er en interessant beskyldning, så la oss se om argumentene for det holder vann.

Gooding skriver:

Skjermbilde 2022 07 17 kl 03 59 01

Han første påstand er følgende:

Strenge tiltak har medført at langt færre barn har fått gjennomført det ordinære vaksinasjonsprogrammet.

Ja, FN/WHO melder om en slik nedgang på rundt 5 prosentpoeng globalt fra 2019 til 2021. Men gjelder det Norge? Nei. Ser man på FHI sine statistikker for vaksinedekning finner man at det var like høy dekning i for barn i 2020 og 2021 som i 2019.

Ser vi på datagrunnlaget for WHO sin pressemelding, ser vi at Norge, og det meste av den vestlige verden, hadde svært høy vaksinedekning i 2021.

Skjermbilde 2022 07 17 kl 04 47 05

Og for Norge spesielt:

Skjermbilde 2022 07 17 kl 04 52 19

Administrerende direktør i UNESCO, Catherine Russell, uttaler:

While a pandemic hangover was expected last year as a result of COVID-19 disruptions and lockdowns, what we are seeing now is a continued decline. COVID-19 is not an excuse. We need immunization catch-ups for the missing millions or we will inevitably witness more outbreaks, more sick children and greater pressure on already strained health systems.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Kjetil Rolness har skrevet et svar på Facebook til min forrige bloggpost. Den er verdt å kommentere, fordi det dessverre er litt for mange blinde følgere som bare sluker hans påstander uten å faktisk sjekke eller tenke litt selv.

Han skriver:

Den utrettelige «faktasjekkeren» Gunnar Roland Tjomlid advarer nok en gang mot at jeg får slippe til i avisene med min «grumsete agenda». Denne gangen skriver han en hel avhandling om min lørdagsspalte i Aftenposten om islam og homofobi etter terrorangrepet i Oslo. Hovedanklage: Analysen er UNYANSERT.

Rolness mener altså det er uproblematisk å være unyansert i en så pass betent og kompleks debatt. Jeg er uenig. Det er nettopp nyanser man trenger, og man skulle tro også hans plattform Aftenposten mente det. Dessverre er aviser mindre opptatt av faktasjekking og redaksjonelt ansvar enn å publisere tekster som engasjerer og provoserer.

Hans kommentarartikkel bringer tross alt ingenting nytt til bordet, nettopp fordi han aktivt ignorerer nyansene for å lettere glede sitt faste publikum. Men er det Aftenpostens misjon å villede sine lesere med sleivete statistikkbruk og lettvinte analyser? Jeg håper da inderlig ikke det.

Han fortsetter:

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden

I kjølvannet av årets Pride-feiring, eller Pride-tragedie grunnet en antatt islamistisk terrorhandling mot det skeive miljøet i Oslo natt til 25. juni, har det vært mye fokus på holdninger til homofili innen islam. Og med rette. Islam er en religion med en høy andel troende som har et svært negativt syn på homofili. Det er et problem.

Sosiolog og skribent Kjetil Rolness var raskt på ballen etter terrorangrepet med å fokusere på hvor problematisk syn på homofili muslimer gjerne har. I Aftenposten den 2. juli skrev han en tekst hvor han stilte spørsmålet: «Hvordan ser muslimer på homofili?»

* Les også: Tilsvar til Rolness sin kritikk av denne bloggposten

I kommentaren sin peker han på reelle problemer med homofobi innen islam. Men han cherry-picker data og unnlater å inkludere tall som gjør bildet vesentlig mer nyansert – og komplekst. Derfor er det verdt å bruke litt tid på å se det store bildet, og om det skremselsbildet han som vanlig tegner rundt ikke-vestlige innvandrere er så ensidig som han vil ha det til.

Dødsstraff for homofili

Rolness legger frem noen tall om islam og holdninger til homofili som virker avskrekkende. Han skriver:

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden

Rådgiver i Civita, Eirik Løkke, hadde nylig en tekst på trykk i avisen Vårt Land med tittelen «Liberal ytringskultur er viktig – også for minoriteter». Denne teksten eksemplifiserer hva som svikter i denne debatten, og hvorfor den privilegerte arroganse som Løkke representerer er så uheldig.

Løkkes tekst starter med å sitere den tyske filosofen Jürgen Habermas sin fine ide om «kraften i det bedre argument» og en åpen debatt. Men han skriver videre at han har «de siste årene observert en økende tendens til at man, fremfor å argumentere mot innholdet i debattinnlegg man er uenig i, snarere argumenterer for at innlegget aldri burde vært publisert.»

Skjermbilde 2022 07 07 kl 02 22 11

Dette synet karakteriserer han som «woke» og mener at det begrenser ytringsrommet. Han viser deretter til undersøkelser fra USA og Storbritannia som viser at veldig mange er redde for å ytre meningen sin. Og videre at over halvparten av de spurte i UNG2022-rapporten til Opinion sier at «de ikke lenger kan si det de mener som følge av at samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt.»

Løkke karakteriserer dette som tegn på en kansellerings-kultur.

Kansellerings-kultur?

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden

Min bloggpost om terrorhandlingen i Oslo 25. juni skapte furore. Den er blitt lest over 30.000 ganger og delt over 8000 ganger på Facebook, og reaksjonene var særdeles splittet. Det har både vært en storm av kritikk fra folk som mente det jeg skrev var skivebom, samtidig som det har vært en tilsvarende flom av positive tilbakemeldinger.

I sistnevnte grupper har det vært veldig mange skeive, transpersoner eller foreldre til barn med kjønnsinkongruens, samt aktive støttespillere av disse gruppene, som har takket meg for at jeg har sagt noe de selv har tenkt på lenge. Det betyr mye for meg.

Og mens noen tror at bloggposten min var en spontant reaksjon på terrorhandlingen, så var den bare en konkretisering av noe jeg også har tenkt på lenge, og har snakket om i podcaster mange uker før dette skjedde.

Er moderate ytringer farlige?

Kjernen i kritikken mot meg har handlet om min påstand om at selv moderate ytringer kan bidra til hatkriminalitet. La meg utdype hva jeg mener med det og hvorfor reaksjonene på min bloggpost ser ut til å springe ut fra en skummel naivitet rundt hvordan disse debattene foregår.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden

Jeg hører Morten Hegseth si til NRK Nyheter at i dag er det rom for alle følelser. Det er selvsagt lov å være lei seg, men det også er lov å være sint.

Takk, Morten. Fordi jeg er føkkings sint.

Jeg er sint på gjerningsmannen. Dette patetiske krapylet som måtte beskytte sin skjøre maskulinitet med kuler. Som frarøvet mennesker livet og muligheten til å elske større og bredere enn de fleste av oss klarer.

* Les også min tekst i Nettavisen: Det er ikke synd på deg, Danby Choi. Ei heller på meg.

Men jeg er også sint på mange andre. Lasse Josephsen snakket på nyhetene om stokastisk terrorisme:

The use of mass public communication, usually against a particular individual or group, which incites or inspires acts of terrorism which are statistically probable but happen seemingly at random.

Fordi dette handler ikke bare om ekstremister som Tucker Carlson på Fox News. Eller pride-hatende skrotinger på Document.no. Det handler også om alle norske «intellektuelle» kulturkrigere som i flere år har brukt Facebook, Twitter og avisspalter for å fremme sin «bekymring» overfor fremskrittene i verden. Bekymring over for mye innvandring. Bekymring over at #metoo har gått for langt. Bekymring over at transpersoner tar seg for mye til rette.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

I juli 2020 ble jeg kontaktet av filmskaper Iver Neset med spørsmål om å delta i en dokumentar han jobbet med. Ettersom jeg oppfattet ham som genuint interessert i mine synspunkter og min kritikk av konspirasjonsteorier rundt covid-pandemien, samt faktasjekking av antivaksine-påstander, takket jeg ja til å delta.

Nylig ble dokumentaren publisert, og jeg ble ganske nedslått. Et langt intervju med mange spørsmål og svar var (naturlig nok) klippet ned til nesten ingenting, men de ingenting som ble tatt med i filmen besvarte ingen av påstandene som vaksinemotstandere og pandemifornektere fremmet i samme dokumentar.

Derfor valgte jeg å lage en tilsvars-video hvor jeg kommenterer mange av påstandene i dokumentaren. Ting jeg i stor grad allerede sa under intervjuet, men som aldri ble tatt med i klippen.

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

4 001I den nyeste læreplanen for skolen har «kritisk tenkning og etisk bevissthet» fått en plass som del av opplæringens verdigrunnlag. Men det er opp til skolen og lærerne selv å «bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet«. Hvordan kan man som lærer gjøre dette på en god måte?

Jeg har holdt over 130 foredrag om kritisk tenkning i inn- og utland i over ti år, skrevet et par tusen bloggposter om kritisk tenkning over de siste femten år, skrevet to bøker om kritisk tenkning, og snakket mye om dette i podcaster og YouTube-videoer.

Mine erfaringer og kunnskap rundt temaet har jeg nå kokt ned til et inspirasjonsforedrag og workshop for lærere som jeg tilbyr skoler over hele landet. Ta kontakt for pris og mer informasjon!

Foredrag

Tenk kritisk2 001Varighet ca 1.5 timer (2×45 min)

I foredraget tar for meg hvor lett det er å la seg lure av sosiale medier, falske eksperter, dårlig forskning, villedende statistikk, et sensasjonistisk media, og ikke minst av vår egen hjerne.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Diverse Foredrag IT/Internett Konspirasjonsteorier Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Et argument som har dukket opp flere ganger den siste uken er at data fra Afrika viser at ivermectin virker. Land hvor ivermectin har vært i bruk i forbindelse med et forsøk på å bekjempe parasitt-infeksjonen elveblindhet har lavere covid-dødelighet enn land som ikke deltok i ivermectin-forsøket. Men stemmer dette? Og kan vi egentlig stole på disse dataene?

Et gjennomgående fenomen hos de som sprer ideen om at ivermectin er en vidundermedisin mot covid-19, er at de baserer seg på særdeles dårlige studier, anekdotiske data, og tvilsomme statistiske analyser.

Jeg har allerede skrevet om dette i et par tidligere bloggposter:

Den siste tiden har jeg sett folk dele et bilde med en graf som skal vise at ivermectin har hatt en betydelig effekt på covid-dødelighet i mange afrikanske land. Argumentet som fremmes er at i land hvor mange har brukt ivermectin har dødeligheten vært lavere enn i land hvor ivermectin ikke har vært utbredt.

Bildet som ofte deles er dette:

E 5haxRUcBcC2c2

Dataene bak grafen er hentet fra en preprint, altså en studie som ikke er fagfellevurdert eller publisert ennå, som heter «Why COVID-19 is not so spread in Africa: How does Ivermectin affect it?«

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg har nå hatt denne bloggen i over 15 år. For litt over ti år siden begynte jeg å skrive om vaksiner. Den viktigste årsaken til at jeg har brukt hundrevis av timer på å lese forskningsrapporter og sette meg inn i dette temaet er at jeg alltid har lyst til å forstå hva som mest sannsynlig er riktig og sant.

Når jeg ser noen servere en påstand om vaksiner, for eksempel at de er farlige på ulike vis, trenger jeg å sjekke om det kan være hold i påstanden. Da må jeg gå til forskningen og gå vitenskapelig til verks, fordi den vitenskapelige metode er den beste måten menneskeheten har funnet til å skille sant fra usant.

Hypoteser må testes. Menneskelig bias må elimineres så godt som mulig. Data må analyseres statistisk. Resultater må kritiseres og granskes og testes på nytt. Bare slik kan vi finne ut hva som egentlig er riktig i en kompleks verden.

I denne research-prosessen ender jeg ofte opp med å skrive en bloggpost, fordi det gjør det enklere for meg å systematisere kunnskapen – i tillegg til at jeg kan videreformidle dette til andre som da også kan lære noe nytt.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Vi er i sluttfasen av den mest intense delen av en pandemi hvor et massivt vaksineprogram er den viktigste årsak til at vi nå kan se et lys i enden av tunnelen. Det er derfor ikke rart at folk blir interessert i vaksiner, noe som i utgangspunktet burde være en god ting.

Mer interesse for vitenskap, og ikke minst for det som kanskje vil stå som den største vitenskapelige bragd de siste hundre år, nemlig utviklingen av mRNA-baserte vaksiner, er positivt.

Men vitenskap er vanskelig. I min bok «Håndbok i krisemaksimering» forklarer jeg hvorfor vitenskap og forskning er grumsete. Og hvorfor media og sosiale medier ofte er den rake motsetning av det vitenskapen står for. For mens media vil ha det umiddelbare, aktuelle og sensasjonistiske, er vitenskapen er treig prosess som ofte går to skritt frem og ett tilbake, med noen omveier her og der, før man etter mange år nærmer seg noe som er troverdig nok til å utbasunere til folk flest.

Dermed er også vitenskap «farlig». Hvis man ikke forstår disse prosessene er det lett å gå i fella. Akkurat det har MDG-politiker Susanne Heart gjort så til de grader. Og det på en måte som er utilgivelig fra en fylkespolitiker.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Den 20. januar 2021 ble det lastet opp en video på YouTube. Videoen heter «Covidfilmen 2020 – Historien om hvordan tall og ord lammet en hel verden.»

Skjermbilde 2021 01 23 kl 04 13 25

Videoen, som er laget av en eller noen anonyme som kaller seg ViktigViten, spres for tiden som et pandemisk virus i sosiale medier, og innledes på følgende vis:

Denne film inneholder ingen egne påstander. Den inneholder bare informasjon med referanser. Hensikten er å skape åpenhet og debatt. Gjør viktig informasjon tilgjengelig og forståelig. Håpet er også at filmen vil redusere frykt.

Det er flott at filmen forsøker å basere seg på «informasjon med referanser», men når ViktigViten ikke selv forstår referansene de viser til, blir det hele et sammensurium av faktafeil og pinlig vås.

Og når de har til hensikt å «skape åpenhet og debatt» – og så lanserer filmen med stengt kommentarfelt, så gir ikke det særlig troverdighet…

* Les også: Faktisk.no – En rekke feil i viral korona-film (publisert noen dager etter denne bloggposten)

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Foreningen for Fritt Vaksinevalg har den siste tiden distribuert en brosjyre hvor de vil advare nordmenn mot en kommende koronavirus-vaksine. Brosjyren er et vanvittig sammensurium av misvisende og rare påstander som jeg vil se litt nærmere på i denne bloggposten.

Skjermbilde 2020 12 11 kl 00 08 50

Foreningen for Fritt Vaksinvalg, heretter kalt FFV, med slagordet «- Min kropp, – mitt samtykke» har i følge sine nettsider følgende formål:

Foreningens formål er å fremme og forsvare individets rett til egne frie medisinske valg på vegne av seg selv og sine barn i samsvar med en moderne rettsstat.

Vi kan vel alle være enige om at dette er prisverdig, og måten den norske stat tvinger i oss legemidler, utfører kirugiske inngrep på tilfeldige mennesker uten samtykke, og straffer folk som ikke frivillig inntar alle vaksinene de vil ha, er jo helt…

Nei, vent litt. Alt dette er jo frivillig i dag? Ingen vaksiner er obligatoriske for folk flest her i landet. Barnevaksinasjonsprogrammet er et frivillig og gratis tilbud til alle norske foreldre og barn. Så spørsmålet blir: Hva er egentlig hensikten med FFV?

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2020 11 29 kl 15 12 43

Tidligere i år ble det kjent at en representant for Mannegruppa Ottar reiste rundt i landet for å advare folk om tidligere overgrepsdømte som bor i nabolaget. En del mennesker støtter dette, og det kan være lett å forstå hvorfor. Men er dette egentlig en fornuftig strategi for å forebygge overgrep?

For de fleste av oss så er overgrep mot barn noe av det verste vi kan tenke oss. Kanskje spesielt vi som selv er foreldre. Ideen om at noen skal sette barnet i en situasjon som kan oppleves som skremmende, krenkende og smertefull som konsekvens av tvang eller manipulasjon, uten at vi kan beskytte det, er vondt og vanskelig for folk å håndtere. Derfor er også hatet mot overgripere så sterkt, og man ønsker å føle seg trygg og skjermet fra mennesker man tror kan utgjøre en risiko for barn.

IMG 0072  1Av denne grunn har en representant for Mannegruppa Ottar, så vidt jeg har forstått er dette 39 år gamle Aron Jahnsen, valgt å ta saken i sine egne hender ved å reise rundt i landet for å oppsøke steder hvor det bor tidligere overgrepsdømte og så ringe på hos naboer og fortelle dem hvor overgrepsdømte bor.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Jeg fikk et tips om denne teksten som visstnok har sitt opphav hos Steigan, men som jeg ser mange har delt som ren copy/paste i ulike poster i sosiale medier. Det er en liste med spørsmål rundt smitteverntiltak og covid-19, og jeg tenkte derfor jeg ville forsøke å svare så godt jeg kan ut fra den informasjonen jeg har funnet.

Det varierer litt hvem spørsmålene er rettet til i ulike versjoner av teksten. I den versjonen jeg fikk tilsendt er spørsmålene rettet til Faktisk.no (som om det var én person), så jeg mistenker at opphavet er noe helt annet, men at ulike mennesker som deler spørsmålene bare erstatter mottaker med det som passer dem.

Spørsmålene er også ganske nye da de omtaler pandemien som å ha vart i over 6 måneder, og jeg helst finner dem postet fra slutten av oktober, så det er ikke noe unnskyldning for spørsmålsstiller at informasjonen som etterspørres ikke var kjent da spørsmålene ble skrevet.

Det starter slik:

Jeg har noen spørsmål til FAKTISK…Kan du forklare meg dette?

OK, jeg er ikke faktisk.no (jeg har tross alt gjort denne faktasjekkingsjobben i 15 år helt gratis), men la meg se litt på spørsmålene og om det finnes gode svar.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2020 10 13 kl 03 12 34

Jeg kom i går over en tekst skrevet av Camara Lundestad Joof i Dagbladet: Som barn ble jeg ikke vaksinert. Det er en god tekst som du burde lese, og nå som en vaksine mot SARS-CoV-2 forhåpentligvis ikke er så alt for mange måneder unna, er en diskusjon om obligatorisk vaksinering spesielt viktig.

Dette er del 3 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?

I teksten får vi høre om hvordan det var for Joof å oppdage i 6. klasse at hun ikke hadde fått sine barnevaksiner som de aller fleste barn heldigvis får. Hennes mor er åpenbart ikke noen fan av vaksiner, og først i en alder av 28 år fikk hun endelig sine barnevaksiner.

La meg starte med å kommentere deler av teksten hennes, før jeg går over i en mer generell drøfting av spørsmålet om obligatorisk vaksinering.

Svineinfluensa og narkolepsi

Hun skriver:

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Det jobbes nå på spreng for å utvikle en effektiv og trygg vaksine mot SARS-CoV-2, og en del legemiddelselskaper er nå i gang med fase-3-studier på sine vaksiner. Men hvordan lages disse vaksinene, og hvordan virker de? Og kan vi føle oss trygge på at vaksinene vil være frie for alvorlige bivirkninger og beskytte oss mot covid-19?

Dette er del 2 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

Placebodefekten squareNye legemidler testes grundig. I min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» har jeg et kapittel om utprøving av legemidler og kliniske studier, hvor jeg skriver:

Det første trinnet i en klinisk studie kalles fase 0. Her gir man en lav dose av medikamentet til 10−15 personer for å se hvordan det oppfører seg i menneskekroppen. Basert på disse dataene kan man gå til fase 1, hvor medikamentet gis i en terapeutisk dose til 20−80 mennesker. Her forsøker man å finne ut hvilken dose som har terapeutisk effekt, og hvilke bivirkninger som oppstår i ulike doseringer.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Vi er midt oppe i en pandemi. Denne gangen er det viruset SARS-CoV-2 som herjer, og som kan gi sykdommen covid-19 hos de som blir smittet. Men det er bare 11 år siden sist vi opplevde en pandemi, og erfaringene fra å vaksinere mot svineinfluensa kan naturlig nok gjøre enkelte skeptiske til å si ja til en ny pandemivaksine. Det er forståelig, men er det likevel rasjonelt?

Dette er del 1 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

612px H1N1 influenza virusDa svineinfluensapandemien dukket opp tidlig i 2009 ble arbeidet med å utvikle en influensavaksine for å bekjempe viruset raskt iverksatt. Dette burde i utgangspunktet være ganske uproblematisk da vi har mange tiår med erfaring som viser at sesonginfluensavaksinen er særdeles trygg, selv om dens effektivitet i snitt bare ligger på et sted rundt 60 prosent.

* Les også: Virker influensavaksinen? (Saksynt)

Årsaken til dette er ikke at vaksinen i seg selv er «mislykket», men at den må tilpasses hvert år for å målrettes mot de varianter av influensavirus man antar vil være rådende kommende sesong på vår del av kloden.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Mennesker er lette å lure, og vi blir lurt hver eneste dag. Årsakene til dette er mange: Vi mangler god forståelse av hvordan statistikk kan misbrukes til å lure oss. Vår hjerne tar snarveier for å fatte raske beslutninger – som ofte er upresise eller direkte feil. Media vinkler nyheter for å selge ved å krisemaksimere og skape unødvendig frykt. Sosiale medier inneholder fryktelig mye feilinformasjon basert på dårlige kilder – som vi alt for ofte ukritisk deler videre. Vi tror ofte mer på det vi ønsker skal være sant, enn det som er i konflikt med vårt eksisterende verdensbilde. Enkeltstudier innen vitenskapelig forskning er upålitelige. Folk som presenteres som eksperter på et felt er ofte ikke det. Og mye, mye mer…

De siste årene har jeg holdt over 130 foredrag for alt fra ungdomsskoleelever til pensjonister, leger og psykologer, medisinstudenter og tannleger, filosofi-nerder og bibilotekarer, film-entusiaster og offentlige ansatte, IT-bedrifter og kvinneforeninger, forskere og studenter av alle slag, nordiske helsemyndigheter og idrettsmedisinske spesialister, og mange flere.

Les resten av denne bloggposten »

Foredrag Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Følgende tekst er hentet fra første manusutkast til min bok «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Det meste av denne teksten ble kuttet da det ble for lite relevant for norske forhold og bokens øvrige kontekst, men i disse dager føles det passende å publisere hele den uredigerte teksten for å kanskje kunne belyse situasjonen i USA noe bedre.


Den amerikanske rasismen

Handbok i krisemaksimeringJeg har debattert innvandring, islam, terror og risikoopplevelse grundig og lenge i sosiale medier og i bloggen min. I den debatten har jeg blant annet hevdet at media burde slutte å oppgi landbakgrunn eller etnisitet til gjerningsperson eller mistenkte i kriminalsaker. Det tjener ingen hensikt annet enn å skape fremmedfrykt.

Ikke alle kjøper det argumentet. De hevder at folk flest skjønner at ikke alle innvandrere er kriminelle selv om media gir oss informasjon om etnisk opprinnelse. Det høres vel og bra ut, men som vi allerede har sett har forskning på risikoopplevelse vist at vi sjelden er så rasjonelle av oss. Hadde mine motdebattanter hatt rett, ville ingen av oss egentlig vært redde for å fly. Og vi ville sett på terror som en liten parantes i historien. Det gjør vi ikke, fordi vårt fryktsenter opererer på et mye mer primitivt nivå.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.

Waatlands argumentasjon for hvorfor det var riktig å trykke annonsen kan du lese i artikkelen «Det er lov å være så klin kokos man bare vil. Og ingenting hindrer deg i å rope det ut til alle.», og oppsummeres greit i ingressen:

«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.

Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:

Skjermbilde 2020 05 18 22 48 24

Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.

Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Vitenskap

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

«Svenskene tar feil. Volden går ned. Dagsavisen vet sannheten», skriver Kjetil Rolness i en kommentarartikkel på Medier24.no.

Han kritiserer en artikkel i Dagsavisen som skriver:

Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminaliteten går opp – mens den går ned.

Rolness har nok rett i mye av sin kritikk av Dagsavisens kildebruk. Å bruke statistikk som ikke er oppdatert, eller ikke er nyansert nok, kan være misvisende i denne konteksten. Likevel bommer Rolness selv på flere punkter.

Faktisk.no

Men før jeg tar for meg Rollnes må jeg si noen ord om Faktisk.no som publiserte sin egen faktasjekk etter at jeg hadde skrevet ferdig brorparten av denne bloggposten, men før jeg fikk publisert.

Faktisk.no konkluderer med at Dagsavisen tar delvis feil i at kriminaliteten i Sverige går ned. De gjør likevel dette på en merkelig måte. Faktisk.no mener at kriminaliteten er gått opp siden 90-tallet, og at Rolness derfor har rett i sin kritikk av Dagsavisen. Samtidig påpeker de at kriminaliteten riktignok er gått ned i nyere tid.

Og strengt tatt er det de siste årene som er relevant da Rolness eksplisitt knytter hans påståtte økning i kriminalitet mot den store innvandringen til Sverige de siste årene:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden