Kategori: <span>Skepsis</span>

Mennesker er lette å lure, og vi blir lurt hver eneste dag. Årsakene til dette er mange: Vi mangler god forståelse av hvordan statistikk kan misbrukes til å lure oss. Vår hjerne tar snarveier for å fatte raske beslutninger – som ofte er upresise eller direkte feil. Media vinkler nyheter for å selge ved å krisemaksimere og skape unødvendig frykt. Sosiale medier inneholder fryktelig mye feilinformasjon basert på dårlige kilder – som vi alt for ofte ukritisk deler videre. Vi tror ofte mer på det vi ønsker skal være sant, enn det som er i konflikt med vårt eksisterende verdensbilde. Enkeltstudier innen vitenskapelig forskning er upålitelige. Folk som presenteres som eksperter på et felt er ofte ikke det. Og mye, mye mer…

De siste årene har jeg holdt over 130 foredrag for alt fra ungdomsskoleelever til pensjonister, leger og psykologer, medisinstudenter og tannleger, filosofi-nerder og bibilotekarer, film-entusiaster og offentlige ansatte, IT-bedrifter og kvinneforeninger, forskere og studenter av alle slag, nordiske helsemyndigheter og idrettsmedisinske spesialister, og mange flere.

Jeg har reist rundt i hele landet, og til og med holdt foredrag i ulike europeiske land. Men etter at pandemien slo inn over landet for fullt har det vært vanskelig å holde foredrag, og tidligere bookede foredrag er blitt avlyst. I tillegg er det vanskelig å besøke enhver krik og krok i dette landet, så for å bøte på det ønsker jeg nå å kjøre et foredrag direkte på internett.

IMG 2140

Foredraget kjøres altså som livestream søndag 2. august kl 17:00 og vil vare i rundt en time.

I foredraget viser jeg høyaktuelle eksempler på hvordan statistikk misbrukes, hvordan media i blant prioriterer sensasjonisme fremfor nøktern sannhet, hvorfor eksperter ofte ikke er det, hvordan sosiale medier lurer oss, hvorfor man skal være forsiktig med å tro på all forskning, og ikke minst hvordan vår hjerne er «designet» for å lure oss.

Ønsker du å se foredraget kan du støtte meg på Patreon. Besøk patreon.com/tjomlid og bli medlem. Du kan velge mellom følgende medlemsnivåer:

IMG 1890

IMG 1891

IMG 1892

Les resten av denne bloggposten »

Foredrag Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Etter mange år med blogging, har jeg, som mange følgere nok har merket, gått litt lei, og følte for å utforske litt andre arenaer for å spre kritisk tenkning. Derfor startet jeg på tampen av 2018 en egen YouTube-kanal som heter «Tvilsomt med Tjomlid».

Etter å ha kjøpt inn en del produksjonsutstyr som kamera, objektiver, lys og annet stæsj, samt lært meg Final Cut Pro X til redigering, har jeg så smått begynt å legge ut litt videoer.

Mitt første store prosjekt er en serie på 11 episoder hvor jeg retter et kritisk blikk på Snåsamannen. De som har fulgt bloggen min lenge vet at jeg har skrevet kritisk om Snåsamannen i mange, mange år, men det er spennende å kunne forsøke å presentere noe av argumentene på en litt mer tilgjengelig og kompakt måte.

Det er ti episoder som tar for seg ti myter eller vanlige påstander om Snåsamannen, samt en bonusepisode hvor jeg kommer med et lite hjertesukk om pressens behandling av Gjerstad, samt noen tips til hvordan de kunne dekket fenomenet Snåsamannen på en mer kritisk og samfunnsnyttig måte.

Så langt er de tre første episodene ute, og planen er å slippe de resterende episodene med noen få dagers mellomrom.

Vil du få med deg når nye episoder slippes, bør du abonnere på YouTube-kanalen, og gjerne også trykke på varslingsikonet så du får varslinger når det skjer noe nytt. Jo flere som abonnerer, dess mer spredning og prioritet får jeg på YouTube, og kan på den måten nå ut til flere mennesker som kanskje trenger litt kritisk tenkning i livet sitt. Halleluja!

Alternativ medisin Paranormalt Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2018 10 02 23 24 10

NRK kan i kveld melde at honning i følge britiske helsemyndigheter har en medisinsk effekt som demper hoste.

Det er det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) i England som nå anbefaler honning. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.

Helsedirektoratet har likevel valgt å avvente å endre sine retningslinjer for behandling av akutt hoste til det foreligger mer forskning. Og det virker fornuftig, for la oss se litt på hva NICE og forskningen egentlig sier.

Forskningen

Studiene som ligger til grunn for NICE sine nye anbefalinger er tre kontrollerte studier (RCTer) oppsummert i en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse. Deltakerne i studiene omfattet 568 barn i alderen 1 til 18 år med akutt hoste forårsaket av infeksjon i øvre luftveier.

Barna fikk én dose med honning. I den ene studien var dosen på 10 gram, mens i de to andre var det ingen informasjon om dose. I to av studiene ble det rapportert at honningen ble gitt før leggetid, mens tidspunkt ikke kom frem i den siste studien. Det ble brukt ulike typer honning i de ulike studiene.

To av studiene ble gjort med honning sammenlignet med ingen behandling. I den ene RCTen fikk alle deltakerne (barna) beskjed om å benytte seg av støttebehandling etter behov. Dette kunne være nesedråper, vanndamp, å rense nesen/snyte seg, og paracetamol om nødvendig.

Her er det viktig å skyte inn at studier gjort med en behandlingsmetode sammenlignet med ingen behandling, i praksis bare demonstrerer en eventuell effekt som like gjerne kan være placeboeffekt. Slike studier forteller oss fryktelig lite og er egentlig meningsløse. Men la oss likevel se på resultatet av de to første RCTene:

Les resten av denne bloggposten »

  • Honning ga en statistisk signifikant reduksjon i hyppigheten av hosten.
  • Alvorlighetsgraden av hostingen hadde også en statistisk signifikant reduksjon.
  • Det var ingen forskjell i graden av den udefinerte klassifiseringen «brysom hoste» mellom gruppen som fikk honning og gruppen som ikke fikk noen behandling.
  • Søvnkvaliteten viste også en statistisk signifikant bedring hos både barna selv og foreldrene deres.

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2018 07 16 11 31 18

Etter Bjørn Vassnes sin hårreisende uvitenskapelige og villedende spalte i Klassekampen om WiFi og kreft hos barn, fulgte Marit Simonsen opp med et strålende tilsvar. Her pekte hun på flere av problemene med Vassnes sine påstander, momenter jeg stort sett har gjennomgått ganske så grundig i tidligere bloggposter selv.

Nylig kom det et nytt forsvar av Vassnes i avisen, denne gang skrevet av Solveig Glomsrød, seniorforsker ved Cicero. Og det var nesten enda mer hårreisende, for maken til merkverdig bruk av statistikk er det lenge siden jeg har sett.

Resized 20180713 095759

NORDCAN og kreft-statistikk

Glomsrød skriver:

Databasen Nordcan har samlet kreft-data for de nordiske landene. De viser at kreft i hjernen og sentralnervesystemet hos norske kvinner økte med 29 prosent fra 1995 til 2015, for menn 22 prosent.

Dette er fort gjort å sjekke. Her ser vi dataene fra Nordcan som jeg antar at Glomsrød sikter til:

Skjermbilde 2018 07 15 02 06 07

Grafen viser helt riktig en betydelig økning fra 1995 til 2015, og ser vi på tallene i seg selv, finner vi at insidensen («antall nye tilfeller») av kreft var 16,35 per 100 000 kvinner i 1995, og 20,95 per 100 000 kvinner i 2015, en økning på 28,13 prosent. Dette er tall som er justert for aldersfordeling representativt for Norden, og det er verdt å merke seg hvor ekstremt sjeldent kreft i hjernen er, og at variasjoner over tid derfor lett kan påvirkes av et utall faktorer av lav risiko.

Men det er minst to problemer med denne bruken av statistikken. For det første må man spørre seg hvorfor hun valgte akkurat 1995-2015. Vel, endepunktet er gitt fordi Nordcan ikke har data lenger enn til 2015. Men hvorfor starte med 1995? Kanskje fordi det var da vi begynte å se mobiltelefoner i Norge? Men utbredelsen av mobiltelefoner har endret seg drastisk over tid.

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

Bare fra 2011 til 2016 økte andelen nordmenn med mobiltelefon fra 46 til 89 prosent. Tallet i 1997 var rundt 38 prosent.

Lysbilde1

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2017 10 19 kl 11 30 30

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en Facebook-venn som var litt bekymret fordi en venninne av henne drev og utdannet seg innen IKYA, eller «vibrational medicine», og hun følte venninnen kastet bort pengene på dette. Hun lurte på hva jeg mente om IKYA, men jeg kunne ikke svare så mye da det var ganske ukjent for meg.

Jeg undersøkte litt mer, og fant ikke noe spesifikt om IKYA, annet enn promotering av opplegget fra folk som tjener penger på dette. Men et par kritiske artikler om «vibrational medicine» dukket opp.

Skeptics Dictionary definerer «vibrational medicine» slik:

Vibrational medicine is a type of energy medicine. Energy medicine is based on vitalism, the metaphysical doctrine that living organisms possess a non-physical inner force or energy that gives them the property of life.

Dette er i praksis det fryktelig mye alternativ behandling handler om, altså ideen om en «livskraft» som skaper liv og helse i kroppen. Fra tradisjonell kinesisk medisin kjenner vi det gjerne som «chi» eller» «qi». Akupunktur baserer seg på å manipulere qi ved bruk av nåler. Den opprinnelige kiropraktikken baserte også behandlingen på å «justere ryggraden» ettersom livskraften strømmet gjennom denne, og «blokkeringer» («subluksasjoner») kunne forstyrre eller hindre denne strømmen. De fleste norske kiropraktorer har forlatt denne tankegangen.

(Les en grundig gjennomgang av både akupunktur, kiropraktikk og qi i boken min «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker».)

Mystisisme og kommersialisert fornektelse

Det er fascinerende at ideen om qi fortsatt lever i beste velgående i alternativindustrien, ettersom dette er en ide som hører til fra en tid vi ikke visste noe om menneskets biologi og fysiologi. Det var forklaringen på liv og helse før vi visste noe som helst om hva liv og helse egentlig var. Omtrent som at lyn og torden ble forklart med Tor med hammeren i norrøn mytologi fordi vi ikke visste noe om meteorologi, fysikk og elektrisitet. Jeg antar disse alternative behandlerne ikke lenger tror på guden Tor nå som vi har fått bedre forklaringer, men likevel tviholder de på tusen år gamle uvitenskapelige ideer om qi selv i en tid hvor vi vet bedre.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Ganske nylig lanserte jeg nettstedet KortOppsummert.no. Bakgrunnen for at jeg ønsket å lansere et slikt nettsted kan du lese i denne Facebookposten.

Kort sagt fungerer KortOppsummert.no slik at hvem som helst kan stille spørsmål, og så kan hvem som helst svare på dette. Eneste begrensening er at de kan bruke maks 1000 tegn og maks 3 linker i svaret. Poenget er altså å gi korte oppsummeringer og bakgrunnsstoff for spørsmål og saker som er nyhetsaktuelle.

Skjermbilde 2017 10 11 kl 14 25 31

For noen dager siden kom følgende spørsmål inn på siden:

Hva er egentlig fakta om disse nye strømmålerne? Så snart man ser en nyhetsartikkel om disse blir kmtfelt fylt med linker om farlig stråling osv..

Ettersom det er et tema jeg har skrevet en del om før, og interesserer meg for, valgte jeg å skrive et svar selv hvor jeg kort sagt sa at ingenting tydet på at slike «smartmålere» er helsefarlige.

Dette ble tydeligvis fanget opp av Flydal, og han har nå skrevet en bloggpost med tittelen «Kort oppsummert: Tøv fra Tjomlid». La oss se hva han har å si.

Konspiratorisk tøv

Flydal starter med følgende innledning:

Sara Evjeb har sendt inn et spørsmål om smartmålere som Tjomlid har besvart på usedvanlig tøvete vis. Jeg måtte undre meg over hvordan han får det til, for så uinformert er han vel ikke at han ikke ser hvor dårlig og tendensiøst svaret er?

Til det er det bare å si: Hansken er kastet. Flydal er selvsagt velkommen til å skrive sitt eget svar på under 1000 tegn. Ja, jeg oppfordrer ham faktisk til å gjøre det. Ethvert svar vil bli overfladisk når man har så lite plass å boltre seg på med bokstaver og ord, men det er også poenget. Man skal kunne få en kjapp oppsummering på veldig kort tid, og så kan man dykke ned i lenker og andre artikler hvis man vil ha mer informasjon.

Jeg håper Flydal vil bidra med sin korte oppsummering, og så kan brukere stemme svarene opp/ned for å gi tilbakemelding om hvilket de mener er best. Jeg venter spent.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Dialogisk podcast med Dag Sørås og Gunnar Tjomlid

Jeg har lenge gått med et ønske om å starte en ny podcast. En podcast hvor jeg kan prate. Og prate. Og prate. Om alt som interesserer meg, fascinerer meg, og irriterer meg. Hvor jeg kan ha friheten til å synse og mene, til å tenke høyt og filosofere, til å si smarte ting og dumme ting, til å ha rett og til å ta feil, til å mene noe – og endre mening fem episoder senere.

Men for at det skal funke, trengte jeg en partner. En person som er smart, men ikke formell. Morsom, men ikke forutsigbar. Tøff, men også passe ydmyk.

Den ene personen jeg kunne komme på som hadde alle disse kvaliteter, var komiker Dag Sørås. Han er bad-ass, kunnskapsrik, smart, morsom og upretensiøs. En fyr jeg deler mange meninger med, men som jeg også er passe uenig med i en del saker. Det tenkte jeg ville være perfekt til å gjøre at vi sannsynligvis kunne klare å prate sammen om ting vi begge er engasjert i, men også ha nok uenigheter til at det skaper litt friksjon.

Høsten 2015 hadde jeg for øvrig gleden av å prate med Sørås i hans program Sannhetsministeriet på NRK radio, og det syntes vi begge var veldig moro. Det var nok også en av årsakene til at vi begge følte vi kunne funke sammen i en podcast.

Så i februar sendte jeg ham en melding på Facebook hvor jeg kjapt presenterte min ide og spurte om han kunne tenke seg å bli med. Jeg var 73 % sikker på at han ville si nei, fordi jeg antok han var for opptatt med andre prosjekter – som Mandagsklubben på TV Norge, eller bundet opp av kontrakter som gjorde at det ikke ville være mulig for ham å involvere seg i mitt podcast-prosjekt.

Men til min store glede svarte han ganske umiddelbart at han likte ideen, og gjerne ville prate mer om den.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Media Musikk Podcast Samfunn og verden Skepsis

As part of the European Immunization Week I was asked to publish a blog post about vaccines, as this is a topic I have written extensively about, and also travelled around Norway and other European countries to talk about for lay people and health authorities.

A while ago the World Health Organization (WHO) did an interview with me which today has been published here. You can both read the text and listen to the audio.

The following is a blog post I originally published in Norwegian back in October 2014, but with the help of freelance journalist Malin Bring, who has been hired by WHO to work on this project, I can now present this English version. Some of the links are unfortunately in Norwegian, but I have linked to Google Translate versions of the blog posts and articles.

It is an honour for me to be part of this important campaign to promote vaccines, and I hope you’ll enjoy the read and also read and listen to the interview on the WHO’s website.

www.immunize-europe.org


Screenshot 2014 10 10 14 12 09

Toddler mothers view yet another vaccine with sceptisicm: ”It is preventive to be allowed to be ill”

Norway has introduced a rotavirus vaccine; the eleventh vaccine in the recommended childhood immunization schedule. Not everyone likes it.

Toddler mother Vigdis Gammelsæther is one of the opposers. Gammelsæther thinks that it is beneficial for her children to get sick. She may not be an outright vaccine denier, but seemingly appears to be a disease advocate:

Yesterday, the 11-month-old boy was discharged from hospital, after being hospitalized for two days as a result of dehydration. It was caused by the rotavirus.

Mum Vigdis Gammelsæther has been worried about her son and the pains the rota virus have caused him. Yet she is not convinced about the necessity of a vaccine.

”The vaccine must be given during the first six months, so Stein was too old. Now that he has been through this ordeal, I think he would have avoided the strain, had he been vaccinated beforehand. At the same time, I think being allowed to have a childhood disease acts as a prevention later on in life. It strengthens the immune system in the long run,” says Gammelsæther.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Juletilbud bøker

(Se bildet i full størrelse her.)

Det nærmer seg jul, og jeg vet du er på desperat jakt etter julegaven som har det lille ekstra. Vel, her er løsningen.

Hvis du kjøper en av mine bøker, den smårykende nestenferske «Håndbok i krisemaksimering», eller min forrige bok, «Placebodefekten», slår du tre fluer i ett smekk!

  1. Du får kjøpt en julegave mottakeren enten vil elske eller hate.
  2. Du får gitt en gave som gir både kunnskap og underholdning.
  3. Du hjelper noen som virkelig trenger det i disse juletider.

Og nei, med punkt 3 tenker jeg ikke på meg selv, men alle de mennesker i krig og nød som trenger vår hjelp og støtte. Om du kjøper bøkene mine i julegave gir jeg nemlig hele fortjenesten min til Leger uten grenser!

«Håndbok i krisemaksimering» koster kr 299,-, og «Placebodefekten» i pocket-utgave koster kr 169,-.

Du kan bestille dem ved å sende en e-post til [email protected] hvor du oppgir hvilke bøker du ønsker å bestille, antall, og hvilken adresse de skal sendes til. Ønsker du å få bok/bøker signert må du oppgi hvem jeg skal skrive hilsen til.

Hvis du er i Oslo kan du få bok/bøker overlevert personlig. Har du ikke anledning til det, kan du få bok/bøker tilsendt i posten. I så fall kommer et forsendelsesgebyr på kr 70,- i tillegg.

Postens frist for å sende pakker som skal nå frem til jul er 16. desember. Ønsker du bok overlevert personlig i Oslo, er siste mulighet 20. desember.

Du kan betale enten med Vipps, med kreditt-/bankkort om du kan møte meg personlig for overlevering av bøker, eller ved kontooverføring. Betalingsinformasjon får du per mail etter bestilling.

God jul og god bok!

Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 11 10 kl 02 21 10

Jeg ser at en del dessverre deler denne artikkelen, «Norge på vei mot borgerkrig?», fra NorgesAvisen.no for tiden. Kjære vene. Dette er virkelig pinlige saker.

Artikkelen er rett og slett et sammensurium av oppdiktede kilder, manglende forståelse for statistikken det vises til, anekdoter, og rene løgner. Ja, det er så åpenbart tøv at du ikke engang trenger være enig med meg i innvandringsspørsmålet for å måtte innse at dette er renspikket vrøvl.

La meg gi deg noen eksempler.

Voldtekter

I artikkelen kan vi lese:

Selv om 9 av 10 voldtekter utføres av menn med minoritetsbakgrunn rapporteres gjerningsmannens etnisitet aldri i media. Hvordan kan norsk kvinner da beskytte seg? Og om ingen får vite om denne store skjevfordelingen av hvem som voldtar, vil ikke dette påvirke folks oppfatning av innvandring på en feil måte?

Skjermbilde 2015 11 10 11 56 33Oisann. Her har den eminente forfatteren visstnok dokumentert at 9 av 10 voldtekter i Norge utføres av menn med minoritetsbakgrunn. Det er spenstig. Hvorfor har vi aldri hørt om det? Jo, fordi «NRK, TV2, Aftenposten og andre politisk korrekte medier er programforpliktet til å rapportere innvandring til landet på en positiv måte», hevdes det, og så viser forfatteren til nettopp NRK som kilde for sin egen påstand om etnisitet.

Auda.

Men jaja, la oss se bort fra det åpenbare selvskuddet og se hva artikkelen hans viser.

Det første vi ser er at dette kun gjelder voldtekter i Stavangerregionen i perioden 2009-2012. Og det gjelder 20 dømte personer. Videre kan vi lese at «blant de 20 dømte er tre etnisk norske, en polakk, ti afrikanere og fem asiater.» Det gir altså 19 personer, ikke 20. Femten av dem er fra minoritetsbakgrunner av den type NorgesAvisen drøfter. Det er i så fall 3 av 4, ikke 9 av 10.

Men det egentlige problemet ligger ikke der. Nei, problemet er det som etterforskningsleder Kristian Johansen sier avslutningsvis i artikkelen:

– Når vi ser på det totale antallet anmeldelser vi behandler, er det et større antall etnisk norske i disse sakene. Det overrasker meg at så få etnisk norske er dømt, sier han.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Det kan ikke være lett å være Dag Fallet nå om dagen. Frisøren fra Cambridge er en iherdig vaksinemotstander, og antivaksinekampen gikk på en solid smell i vinter da meslingeepidemier og medieskriverier førte til at foreldre oppsøkte helsestasjoner og legekontor en masse for å få vaksinert barna sine.

Så da faller Fallet tilbake til det han egentlig ser ut til å like best, bedrive pedosverting mot de som er for vaksiner – eller enda verre – er medlem i Human-Etisk Forbund.

I går kom han på banen med en ny bloggpost. Denne gangen en lenge forventet reaksjon på min bloggpost om VG-serien «Nedlasterne». Min bloggpost, ««Nedlasterne» – spennende journalistikk med store svakheter», er en grundig gjennomgang av debatten rundt barneporno, spesielt animert barneporno, og konklusjonene der faller ikke i smak hos Fallet.

Så hva gjør han når forskning ikke viser det han ønsker, sånn som med vaksiner? Jo, han cherry-picker, friserer sitater, forvrenger forskningsresultater, og maler det bildet som passer ham selv.

Så også her. Det kunne nesten vært sjarmerende om det ikke var for at bloggen hans allerede har vært gjenstand for en rettsprosess hvor dommeren totalslaktet den. I rettssaken var Tore Krudtaa blant annet anklaget for å ha bedrevet «pedohetsing» ved å spre bloggpostene til Fallet.

La meg sitere fra dommen, hvor dommeren altså skriver:

Krudtaa har linket til flere innlegg av bloggeren Dag Fallet, som har engasjert seg sterkt i debatt med Tjomlid, men uten å være like nyansert.

Ut fra gjennomgangen av Fallets og mine bloggposter, så altså dommeren at Fallets skriverier var mindre nyanserte. Dommeren skriver videre om Fallets bloggposter:

Samlet sett kan det ikke være noen tvil om at innleggene Krudtaa linker til gir inntrykk av at Tjomlid fremmer pedofili. Retten er ikke enig med Krudtaa i at det dreier seg om en ordinær debatt med forskjellige standpunkt i pedofilidebatten. Med overskrifter som «Normalisering av pedofili i den sekulære bevegelse», «Seksuelt misbruk av barn – no big deal?» og «Vitenskapelig pro- pedofil fra Human-Etisk Forbund» kan det ikke være noen tvil om at man fremstiller det slik at Tjomlid og Human-Etisk Forbund fremmer pedofili. Retten finner derfor at Bergh har ført sannhetsbevis for sine uttalelser om at Krudtaa driver med pedofilisverting. Svertingen fremstår som et forsøk på å stanse debatten eller debattantene, og Bergh hadde derfor en aktverdig grunn til å fremsette disse uttalelsene. Det var heller ikke utilbørlig av ham å fremsette dem.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 11 06 11 30 26

Huff da. Dette er pinlig, MDG. Her må noen i ledelsen ta en liten prat med lokalpolitiker Katrine Aalstad og lære henne litt om hvordan man ikke skal hente informasjon fra konspiratoriske koko-nettsteder.

Aalstad har nemlig foreslått at Pepsi Max må fjernes fra de politiske møter på Hamar fordi hun er skeptisk til aspartam. Og hennes skepsis er av en helt ny og ekstra tåpelig art. Hun tror nemlig at aspartam passerer gjennom kroppen uten å brytes ned, og dermed havner i avløpet og til slutt i elver og hav hvor det ødelegger reproduksjonsevnen hos dyr og mennesker, og spesielt fisk.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Jeg sliter alltid med å forstå hvordan mennesker som Aalstad fungerer. Hadde jeg skulle reist meg opp og laget oppstyr på denne måten ville jeg først forsikret meg om at jeg virkelig hadde rett. Jeg ville ha sjekket den vitenskapelige litteratur og forsøkt å finne hva som faktisk skjer med aspartam i kroppen.

Det har åpenbart ikke Aalstad gjort, og det blir ekstra ille når hun er politiker. Burde vi ikke kunne forvente at politikere som foreslår endringer i samfunnet baserer disse på vitenskapelig kunnskap om mulig? Jeg blir livredd når politikere begynner å kreve endringer basert på noe de «bare tror er sånn fordi de leste det på internett et sted».

Aspartame Undeserved Reputation
(Klikk på bildet for å se full størrelse og kontekst.)

* Les også: Rent vann er giftigere enn aspartam

Her er litt fakta til deg, Aalstad. Aspartam brytes fullstendig ned i kroppen:

All the scientific studies to date in animals and human volunteers have shown that the breakdown of aspartame in the gut is very rapid and complete.

Ingen aspartam kommer ut med urinen eller avføringen. Vi vet akkurat hva som skjer med aspartam i kroppen, ned til den minste detalj:

Upon ingestion, aspartame is completely metabolized to two amino acids and methanol (approximately 50% phenylalanine, 40% aspartic acid, and 10% methanol).

Asparaginsyre/aspartat (aspartic acid) finnes og dannes helt naturlig i kroppen fra før:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Politikk Skepsis Vitenskap

På Dagsnytt Atten i går uttalte programleder Anne Grosvold at hver asylsøker får 31000 i lommepenger. Det skapte selvsagt furore i sosiale medier. Se fem minutter ut i sendingen for å høre hva hun sa.

Her er noen eksempler på reaksjonene dette medførte:

Skjermbilde 2015 10 27 11 08 49

Skjermbilde 2015 10 27 11 04 52

Skjermbilde 2015 10 27 11 05 25

Skjermbilde 2015 10 27 11 05 59

Skjermbilde 2015 10 27 11 06 19

Skjermbilde 2015 10 27 11 06 42

Skjermbilde 2015 10 27 11 07 02

Skjermbilde 2015 10 27 11 07 24

Skjermbilde 2015 10 27 11 07 48

Skjermbilde 2015 10 27 11 08 06

Skjermbilde 2015 10 27 11 08 27

… og så videre.

Det er lett å forstå at folk reagerer. Om hver asylsøker fikk tusen kroner dagen i lommepenger her i Norge, ville det være en skandale.

Men slik er det selvsagt ikke. Det disse menneskene tror er 31 000 kroner hver måned, er i virkeligheten 31 000 per år. En ikke ubetydelig forskjell.

Kilden Grosvold ser ut til å ha brukt, er en artikkel på nrk.no lagt ut samme dag: «Dette betaler Norge for én flyktning». Her kan vi finne følgende tabell:

Skjermbilde 2015 10 27 11 10 55

Penger de får til å leve av er altså i snitt kr 31 832 per år.

En voksen i ordinært mottak mottar inntil kr 940,- per måned pluss fri kost. En voksen i ordinært mottak med selvhushold mottar inntil kr 2920,- pr måned, men må da altså betale mat og annet selv. En beboer i asylmottak som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse, mottar inntil kr 1980,- pr måned. En person i transittmottak får inntil kr 490,- pr måned og fri kost. Og til slutt får en person i transittmottak med selvhushold inntil kr 2350,- pr måned, men må da altså betale mat og annet selv.

Det gir et noe annet bilde enn de 31 000 kroner per måned som folk nå er rasende over.

Skjermbilde 2015 10 27 11 16 13

Den økonomiske situasjonen til asylsøkere er slettes ikke god. Med en knapp tusenlapp i lommepenger hver måned, eller rundt 30 kroner dagen, for de som bor på asylmottak med kost inkludert, sier det seg selv at de har lite å rutte med.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2015 10 25 12 37 49

I juni begynte det å sirkulere et markedsføringsskriv for «sølvvann», signert Kjetil Dreyer, leder av AltShop, på Facebook. Jeg fulgte opp dette med å skrive bloggposten «Kjetil Dreyer forteller tullete ting rundt «vidundermiddelet» Sølvvann», og klaget samtidig markedsføringen inn for Forbrukerombudet, ettersom den helt klart bryter med regelverket for markedsføring av alternativ behandling. Nesten 30 andre personer gjorde det samme. Nå har det omsider gitt resultater.

TV2 hjelper deg la merke til min bloggpost, og kontaktet meg i sommer fordi de ønsket å gjøre en reportasje rundt produktet sølvvann. Jeg ble intervjuet i august, og programmet kommer på lufta kl 20:30 førstkommende torsdag (29. oktober)kl 20:30 torsdag 12. november (programmet er flyttet). Tune in!

Forbrukerombudet tar grep

I bloggposten min pekte jeg blant annet på at det ikke er lov å vise til autoriteter eller «vitenskapelig forskning» i markedsføring av alternativ behandling. Det er ikke lov å antyde at det har en effekt mot sykdommer. Det er ikke lov å anbefale alternativ behandling over skolemedisin, eller snakke ned effekten av evidensbasert medisin.

Dreyer gjør alt dette i sitt markedsføringsskriv, men prøver å fraskrive seg ansvaret ved å påpeke at dette bare er «hans personlige mening», ikke noe som hans bedrift Alternativ Netthandel AS (AltShop), som selger sølvvannet, reklamerer med. Likevel legges altså skrivet ut på AltShops egne nettsider, og han lenker til AltShops produktside for sølvvann, sammen med et spesialtilbud for produktet, i slutten av markedsføringsteksten sin.

Skjermbilde 2015 10 25 13 46 08

Da jeg snakket med TV2 hjelper deg, hadde ennå ikke Forbrukerombudet behandlet alle klagene, og de signaliserte til journalistene at de nok ikke hadde kapasitet til å følge det opp. Heldigvis viste det seg å være feil, for nylig fikk jeg, og alle andre klagere, tilsendt kopi av brevet Forbrukerombudet har sendt til Dreyer/AltShop.

Dette er et offentlig dokument, så det kan du lese i sin helhet her.

Kort sagt så sier Forbrukerombudet at markedsføringen hans er ulovlig, og at den må endres i løpet av et par uker, ellers kan det pålegges tvangsmulkt. Bra!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 16 12 35 54

I går kunne vi lese et hjertesukk fra Ida Landberg i Aftenposten: «Skeptikerbevegelsens ekkokammer: Når de rasjonelle blir irrasjonelle». Det er viktig at skeptikerbevegelsen møter kritikk, men noen av Idas poenger var skivebom.

I leserinnlegget hennes skriver hun om en sak som kort kan oppsummeres slik: Ida ble blokkert fra Facebook-siden «Rasjonalitet». Dette tok hun så opp i Facebook-gruppen «Vi som er blokkert fra Fri Presse». Tråden hennes ble slettet, noe som ble kommentert i en post av gruppens administrator. Ida fortsatte å poste sine hjertesukk i den nye tråden, noe som endte opp med at hun til slutt ble blokkert også der.

(Jeg velger å være på fornavn med Ida, da jeg kjenner henne personlig.)

Tåler ikke skeptikerbevegelsen uenighet?

Ida mener dette viser at skeptikerbevegelsen ikke tåler kritiske røster og at nevnte grupper er blitt et «ekkokammer». Hun skriver:

Som over gjennomsnittet glad i å diskutere, har jeg hatt stor glede og nytte av dette. Dessverre synes jeg å merke en økende tendens til at flere av disse sidene og gruppene går i retning av å være klubber for innvidde heller enn arenaer for åpen diskusjon.

Kommentarfeltene er oftere arenaer for selvbekreftelse enn for utfordring. Uenighet med nettstedets eller gruppens administrator(er) blir ofte møtt med uvilje.

Man kan få inntrykk av at det finnes uskrevne regler om hva en skeptiker skal mene. De som mener noe annet, blir i beste fall stemplet som kranglete, eller i verste fall sanksjonert med hersketeknikker.

La oss gå litt tilbake og gi noe kontekst her. Det stemmer at Ida ble blokkert fra siden «Rasjonalitet». Jeg kjenner admin på siden, og selv om jeg ikke selv bevitnet Idas debatter der inne, vet jeg at terskelen for å blokkere noen er svært høy.

Følgende tall er verdt å merke seg (statistikk har jeg fått av admin selv):

For å sette tilfellet Ida Landberg i litt relevant kontekst:

Rasjonalitet har nær 10.000 tilhengere.
Det deles mellom 5 og 6.000 saker i året.
Total rekkevidde er på 200 til 300.000 i uken.
Mellom 10 og 30.000 ukentlige samhandlinger med brukere.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Konspirasjonsteorier Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 09 21 15 57 40

VG skriver i dag om en norsk mamma som stiller spørsmålet om hennes datter kan ha blitt syk av HPV-vaksinen. Det er viktig å få klarlagt, men er det riktig av VG å slå dette opp på forsiden?

Etter flere rapporter om sykdommene POTS og CRPS fra Danmark, vil nå det europeiske legemiddelkontoret (EMA) granske vaksinen. Det er bra. Mistanker om alvorlige og hittil ukjente bivirkninger skal man ta på alvor, og det er viktig å avdekke en eventuell sammenheng for å kunne forhindre flere tilfeller.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

12009789 10153549534677254 5366949702882534854 nFør vi går videre kan det være fristende å vise til Betteridge’s law of headlines som sier at:

«Any headline that ends in a question mark can be answered by the word no.»

OK, det vet vi ikke ennå, men som regel vil man finne at svaret på denne type spørsmål i titler kan besvares med nei når man leser resten av teksten.

Hva er POTS/CRPS?

Folkehelseinstituttet skriver følgende om POTS:

POTS kjennetegnes av svimmelhet, besvimelser, trøtthet og stigende puls og blodtrykk når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling. Symptomene må vare i minst 3-6 måneder for å klassifiseres som POTS. Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi symptomene er uspesifikke. POTS er vanligst hos kvinner (80 % av tilfellene), og rammer oftest i aldersgruppen 15-50 år. Årsaken til POTS er fortsatt ikke avklart, men det er kjent at det kan oppstå etter større kirurgiske inngrep, traumer eller graviditet. Sykdomsgraden kan variere fra lett til alvorlig avhengig av hvor sterkt man er plaget.

FHI har på grunnlag av rapportene fra Danmark sendt ut brev til norske leger og bedt dem være ekstra observante på disse symptomene. I den sammenheng skriver de også følgende om POTS/CRPS:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 08 17 19 40 06

Gårsdagens bloggpost om Frp og syriaflyktninger skapte mye debatt i sosiale medier. Faktisk så mye at Fremskrittspartiets nestleder, Per Sandberg, i dag kom med et tilsvar. Jeg er ikke imponert.

La oss se litt på hva Sandberg skriver:

Det er interessant å se at Syria-debatten ikke lenger dreier seg om FrP har rett eller ikke. Det siste halmstrået til innvandringstilhengerne dreier seg om å diskutere hvor MYE FrP har rett.

Allerede her kommer Sandberg skeivt ut. For det første er det interessant at han synes å innrømme at Frp tok feil. Han er bare fornøyd med at feilen i hans øyne ikke er større enn at han mener de fortsatt har litt rett. Han om det.

Personlig mener jeg at når man argumenterer med tall som omhandler folks liv, bør man være ganske sikker på at man ikke bruker dem til politisk løgn.

Selv de mest innbitte FrP-motstanderne har innsett at man kan hjelpe langt flere flyktninger i nærområdene.

Ja, det har han helt rett i, og det skriver jeg selv i min bloggpost.

Feilslutningen hans er at den tankegangen bare fungerer om man overser virkeligheten. Åh, den slitsomme virkeligheten. Alltid en hemsko for populistisk politikk.

Vi kan ikke hjelpe alle der de er, uansett hvor vakkert det klinger i Frp-velgernes ører å kunne holde grusomhetene på en armlengdes avstand.

En slik politikk vil føre til at flere lider og dør. Alle flyktninger er nemlig ikke like. Noen kan reddes i nærområdene, mens andre ikke kan det. Den politikk Stortinget har lagt opp til i dag handler om å hjelpe begge grupper, ikke velge bort de som ikke kan hjelpes der de er fordi Sandberg synes de er for dyre i drift.

Sandberg skriver videre:

Justisdepartementet har beregnet kostnaden for mottak av 8000 syriske flyktninger til 8 milliarder over 5 år. Tjomlid trekker frem at 8 milliarder er lavere enn tallene FrP opererer med. Jeg har flere ganger fremhevet at bærekraften i innvandringspolitikken må ses over et langt perspektiv. Det blir derfor misvisende bare å forholde seg til de direkte kostnadene de fem første årene. Jeg går ut fra at hverken Tjomlid eller Syria-flertallet ikke vil sende syrerne tilbake etter fem år?

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2015 08 16 16 37 41

Frp driver naturlig nok valgkamp i disse dager, og et poeng de hamrer hardt på er at de synes det er en dårlig idé å ta imot 8000 syriske flyktninger til Norge når vi kunne hjulpet mange flere i nærområdene. Men er det så enkelt?

På sine nettsider skriver Frp:

Hvis du kunne bestemme…

… ville du ha tatt imot 8.000 syriske flyktninger dersom det kan gå på bekostning av velferdstjenestene?

… eller fortsette satsingen med gode velferdtjenester og samtidig hjelpe 1.000.000 syrere i nærområdene?

Denne påstanden om at vi for samme pris som det koster å ta inn 8000 syrere til Norge kunne hjulpet 1 000 000 syrere i nærområdene, hamres inn gang på gang både på nettsidene, en kampanjevideo på YouTube, og i aviskronikker.

Men stemmer egentlig dette? Det virker som om Frp blander sammen epler og pærer når de regner på disse kostnadene.

La oss se litt på tallene:

Prisen for en syrisk flyktning i Norge er i følge Justis- og beredskapsdepartementet 1 million kroner over en femårsperiode. Ergo vil de direkte kostnadene av 8000 syriske flyktninger være 8 milliarder kroner over fem år.

Det kan være vanskelig å finne gode tall på hva det koster å ha syriske flyktninger i flyktningleirer i nabolandene til Syria, men tall fra Jordan viser at det koster rundt kr 150 000 å ha en flyktning i den største flyktningleiren i Jordan i 5 år. Rundt en syvendedel av hva det koster å skulle hjelpe de samme flyktningene i Norge.

Erna Solberg opererer med noe mer generøse tall. Hun sier at det koster rundt 72 000 kroner å huse en flyktning i nærområdene, altså rundt halvparten av hva Jordans tall viser. Hun mener vi kan hjelpe rundt 14 flyktninger lokalt for samme pris som det koster å ta én syrer inn i Norge.

Dette er en annen virkelighet enn det Frp viser i sin valgkamp. Hvis de mener at vi kan hjelpe 1 million flyktninger i nærområdene for samme pris som det koster Norge å ta inn 8000 flyktninger her, må de legge til grunn at det bare koster kr 8000 per flyktning over fem år.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

1haftercoke 1024x1024

Denne «infografikken» går nå sin seiersgang i sosiale medier, og Side2.no har også valgt å lage en ukritisk sak på den. Men er Coca-Cola virkelig så skummelt som bildet påstår?

Som jeg har skrevet en del ganger er sukkerholdig brus absolutt noe man skal begrense inntaket av. Mye tyder på at høyt inntak av sukkerholdig brus fører til vektøkning, økt risiko for diabetes type 2, uheldige nivåer av det usunne kolesterolet, og økt risiko for metabolsk syndrom.

Likevel skal man være på vakt når man ser slik bilde, fordi virkeligheten er som regel mer kompleks og nyansert. Her er en kjapp gjennomgang av påstandene:

(Oversettelsene er hentet fra Side2 sin artikkel.)

1. De første ti minuttene

Ti teskjeer med sukker kommer inn i systemet, noe som egentlig tilsvarer hele dagsbehovet ditt. Grunnen til at du ikke automatisk kaster opp på grunn av den overvelmende søtheten er fosfotsyren, som hjelper til med å kutte smaken.

Det er riktig at en colaboks inneholder mye sukker. I en boks på 0,33 liter er det ca 35 gram sukker. En teskje er 5 gram sukker, så en colaboks inneholder rundt syv teskjeer sukker, ikke ti som bildet hevder.

Inntaket av tilsatt sukker bør ikke overskride 10 energiprosent, noe som tilsvarer 60-70 gram tilsatt sukker per dag for menn og 50-55 gram per dag for kvinner ved normal aktivitet. Det betyr at en colaboks vil gi en voksen mann rundt halvparten av dagsbehovet, ikke 100% av dagsbehovet, slik bildet sier.

(Å kalle det dagsbehov er også noe upresist ettersom dette er snakk om anbefalt øvre grense for hvor mye tilsatt sukker man bør innta, ikke hvor mye tilsatt sukker man anbefales å innta daglig.)

Snakker vi derimot om barn og unge, vil nok bildet være mer korrekt, da de har lavere kroppsmasse. I rettferdighetens navn har også nylig WHO og blant annet britiske myndigheter anbefalt en ny grense på 5 energiprosent tilsatt sukker daglig. I så fall vil en colaboks faktisk dekke hele dagsbehovet av sukker.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 07 24 22 50 12

Er sukker farlig for helsen? Bør man unngå prosessert mat? Vil barn prestere bedre på skolen om de spiser hjemmelaget mat? Lege Berit Nordstrand har skrevet barnebok hvor hun serverer barn en del påstander om sukker og ernæring som jeg stiller meg svært skeptisk til.

Det har vært mye snakk om sukker de siste dagene. Det passer egentlig bra, fordi for noen uker siden tuslet jeg rundt på Miniøya sammen med min datter. Der så jeg i programmet at Berit Nordstrand skulle lese for barn fra boken sin «Sukkerkok i hodet».

Jeg kjenner jo litt til Nordstrands mer eller mindre overdrevne og merkelige påstander rundt kosthold og helse fra før, og blogget om det allerede i 2010 i bloggposten «Overforet og underernært?».

Derfor var jeg passe skeptisk til denne barneboken, og jeg kikket litt i et utdrag hun har på sine nettsider, i tillegg til at jeg bladde i boken som var til salgs på Miniøya.

Boken ser utrolig flott ut. Nydelige illustrasjoner, og jeg tviler ikke på at den er populær hos barn. Hovedbudskapet er også bra: Det er viktig å spise sunt, og å unngå for mye sukker i dietten. Det er bedre med grønnsaker, fiber og frukt, enn godteri og brus hver dag.

Å formidle dette til barn har jeg all respekt for, men dessverre skjemmes boken av to sider som heter «Doktor Berit svarer på spørsmål».

Skjermbilde 2015 06 04 23 06 29

Her fremmer hun nemlig fire påstander som jeg vil argumentere for at alle enten er feil eller sterkt overdrevet:

1) Hvitt sukker gir betennelser i kroppen.

Nordstrand skriver:

Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal.

Skjermbilde 2015 07 24 22 57 45

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Y2DXK5o

Det finnes mange gode saker her i verden som frontes med dårlige argumenter.

Et godt eksempel er hasjdebatten. Jeg har i mange år argumentert for at cannabis burde legaliseres. Selv om det neppe er et helt ufarlig rusmiddel, så er skadevirkningene relativt sett lave, og et forbud ser ut til å gjøre alle skadevirkninger mye, mye verre. Blant annet gjennom mer kriminalitet og inntreden av farligere varianter.

Når folk som er for legalisering derimot argumenterer med at hamp vil løse de fleste verdensproblemer, at cannabisolje kurerer kreft og at coca cola er mye farligere, så blir jeg bare oppgitt. Vi er enige om målet, bare veldig uenig i midlene.

Å bruke dårlige argumenter for en god sak, ødelegger alt for ofte for den gode saken.

Det samme gjelder i stor grad debatten om økologisk mat. Jeg tror økologisk landbruk kan ha sine fordeler på enkelte områder, og kan ha en viktig funksjon i det totale samspillet av ulike former for global matproduksjon. Jeg tror også at økologisk landbruk har vært en nyttig pådriver med tanke på miljøaspekter innen landbruket. At det konvensjonelle landbruk utfordres, er positivt, og det kan presse frem bedre løsninger med det beste fra begge verdener.

Det finnes altså rasjonelle argumenter for økologisk matproduksjon, kanskje spesielt i andre land hvor det er mye større bruk av antibiotika i kjøttproduksjon, og dyrevelferd langt på nær er så bra som i Norge.

Men når de som vil ha mer økologisk mat argumenterer med at det er tryggere, smaker bedre og er sunnere, ja, da faller jeg av lasset. Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde noe av dette, og ved å argumentere basert på dårlige og feilaktige argumenter, ender de bare opp med å ødelegge for saken.

Kapitalistisk «anti-kapitalisme»

Det kanskje dummeste argumentet jeg ser er folk som forsvarer økologisk mat fordi de vil ta et oppgjør med kapitalismen. De misliker «Big Food» og «Big Agro», og tror at økologisk mat er mer «ærlig» og mindre profittdrevet.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Samplegardasil1

Jeg publiserte nylig et tilsvar fra VG etter min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen.

Her er mine kommentarer til deres punkter. Jeg har stort sett utelatt mange av mine egne sitater for å spare plass, men disse kan altså leses i VGs tilsvar:

1.
VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

Problemet her er at Harper ikke har ytret noen vesentlige forbehold med hensyn til vaksinens sikkerhet. Det er en konstruksjon VG selv gjør, basert på ett seks år gammelt sitat skrevet av en kjent vaksinemotstander som dengang jobbet i CBS News.

Ingenting av det VG siterer henne på fra eget intervju med henne, sier noe om at hun er usikker på vaksinens sikkerhet. Ved å blande inn gamle sitater som Harper selv har imøtegått, skaper VG derfor et feilaktig bilde av Harpers syn på HPV-vaksinering.

Harper har ytret spørsmål rundt langtidseffekt av vaksinen, og samfunnsøkonomiske spørsmål av vaksinering sammenlignet med screening, men har i flere egne fagvellevurderte medisinske forsknigsartikler skrevet at hun anser vaksinen som trygg, og at hun mener den vil være en betydelig bonus for folkehelsa – gitt at immuniteten varer lenge nok.

(Nå er vel heller ikke Harper virolog, så vidt jeg vet. Hun er gynekolog.)

2.
VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

While researchers aren’t certain that grievances like these stem from direct Gardasil side effects (Cervarix hasn’t been around long enough to amass complaints), «it’s critical to note that more than 70 healthy young girls have died from a neurological reaction that occurred soon after getting Gardasil,» says Harper. (The FDA is not required to act in response to any side effect that occurs in fewer than one in 10,000 people.) So if you’re really concerned, she says, «you can avoid the risks by opting for a lifetime of Pap smear screening rather than vaccination.»

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I kjølvannet av min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen, har VG nå sendt meg et tilsvar de ønsker jeg skal publisere.

Her er deres tilsvar i sin helhet:

Vi er for et fritt og åpent samfunn der debattanter kan «daske» oss journalister verbalt så mye de vil. Så også Gunnar Tjomlid. Men innlegget som tar utgangspunkt i vår artikkel om HPV-vaksinen Gardasil og mulige bivirkninger et inneholder feil, unøyaktigheter og logiske brister.

Vi skal ta for oss disse punkt for punkt.

1.
Tjomlid: Hun er klar og tydelig på at hun anbefaler vaksinen, men likevel klarer VG å fremstille henne som en regelrett vaksinemotstander.

VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

2.
Tjomlid: Harper har blant annet fremhevet at det har vært like mange alvorlige bivirkninger av Gardasil som det har vært dødsfall av livmorhalskreft hvert år.

Nei. Dette er sitatfusk. Harper har selv uttalt følgende da hun ble konfrontert med slike påstander:

I did not say that Cervarix was as deadly as cervical cancer. I did not say that Cervarix could be riskier or more deadly than cervical cancer. I did not say that Cervarix was controversial, I stated that Cervarix is not a ‘controversial drug’. I did not ‘hit out’ – I was contacted by the press for facts. And this was not an exclusive interview.

Merk også at Harpers tidligere uttalelser har omhandlet Cervarix, en annen HPV-vaksine enn Gardasil. Det er Gardasil som brukes i Norge, og det eneste som burde være relevant for VG-saken.

VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap