Kategori: <span>Vitenskap</span>

Skjermbilde 2015 10 27 09 29 03

Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som «sannsynligvis kreftfremkallende», og bearbeidet kjøtt som «fuckings garantert kreftfremkallende».

Det mange hører når de leser dette er «styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft»! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.

Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.

Om bananer og biler

La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.

Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, «fuckings garantert ulykkesfremkallende». Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.

Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori – akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.

Les resten av denne bloggposten »

Media Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 25 12 37 49

I juni begynte det å sirkulere et markedsføringsskriv for «sølvvann», signert Kjetil Dreyer, leder av AltShop, på Facebook. Jeg fulgte opp dette med å skrive bloggposten «Kjetil Dreyer forteller tullete ting rundt «vidundermiddelet» Sølvvann», og klaget samtidig markedsføringen inn for Forbrukerombudet, ettersom den helt klart bryter med regelverket for markedsføring av alternativ behandling. Nesten 30 andre personer gjorde det samme. Nå har det omsider gitt resultater.

TV2 hjelper deg la merke til min bloggpost, og kontaktet meg i sommer fordi de ønsket å gjøre en reportasje rundt produktet sølvvann. Jeg ble intervjuet i august, og programmet kommer på lufta kl 20:30 førstkommende torsdag (29. oktober)kl 20:30 torsdag 12. november (programmet er flyttet). Tune in!

Forbrukerombudet tar grep

I bloggposten min pekte jeg blant annet på at det ikke er lov å vise til autoriteter eller «vitenskapelig forskning» i markedsføring av alternativ behandling. Det er ikke lov å antyde at det har en effekt mot sykdommer. Det er ikke lov å anbefale alternativ behandling over skolemedisin, eller snakke ned effekten av evidensbasert medisin.

Dreyer gjør alt dette i sitt markedsføringsskriv, men prøver å fraskrive seg ansvaret ved å påpeke at dette bare er «hans personlige mening», ikke noe som hans bedrift Alternativ Netthandel AS (AltShop), som selger sølvvannet, reklamerer med. Likevel legges altså skrivet ut på AltShops egne nettsider, og han lenker til AltShops produktside for sølvvann, sammen med et spesialtilbud for produktet, i slutten av markedsføringsteksten sin.

Skjermbilde 2015 10 25 13 46 08

Da jeg snakket med TV2 hjelper deg, hadde ennå ikke Forbrukerombudet behandlet alle klagene, og de signaliserte til journalistene at de nok ikke hadde kapasitet til å følge det opp. Heldigvis viste det seg å være feil, for nylig fikk jeg, og alle andre klagere, tilsendt kopi av brevet Forbrukerombudet har sendt til Dreyer/AltShop.

Dette er et offentlig dokument, så det kan du lese i sin helhet her.

Kort sagt så sier Forbrukerombudet at markedsføringen hans er ulovlig, og at den må endres i løpet av et par uker, ellers kan det pålegges tvangsmulkt. Bra!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 16 12 35 54

I går kunne vi lese et hjertesukk fra Ida Landberg i Aftenposten: «Skeptikerbevegelsens ekkokammer: Når de rasjonelle blir irrasjonelle». Det er viktig at skeptikerbevegelsen møter kritikk, men noen av Idas poenger var skivebom.

I leserinnlegget hennes skriver hun om en sak som kort kan oppsummeres slik: Ida ble blokkert fra Facebook-siden «Rasjonalitet». Dette tok hun så opp i Facebook-gruppen «Vi som er blokkert fra Fri Presse». Tråden hennes ble slettet, noe som ble kommentert i en post av gruppens administrator. Ida fortsatte å poste sine hjertesukk i den nye tråden, noe som endte opp med at hun til slutt ble blokkert også der.

(Jeg velger å være på fornavn med Ida, da jeg kjenner henne personlig.)

Tåler ikke skeptikerbevegelsen uenighet?

Ida mener dette viser at skeptikerbevegelsen ikke tåler kritiske røster og at nevnte grupper er blitt et «ekkokammer». Hun skriver:

Som over gjennomsnittet glad i å diskutere, har jeg hatt stor glede og nytte av dette. Dessverre synes jeg å merke en økende tendens til at flere av disse sidene og gruppene går i retning av å være klubber for innvidde heller enn arenaer for åpen diskusjon.

Kommentarfeltene er oftere arenaer for selvbekreftelse enn for utfordring. Uenighet med nettstedets eller gruppens administrator(er) blir ofte møtt med uvilje.

Man kan få inntrykk av at det finnes uskrevne regler om hva en skeptiker skal mene. De som mener noe annet, blir i beste fall stemplet som kranglete, eller i verste fall sanksjonert med hersketeknikker.

La oss gå litt tilbake og gi noe kontekst her. Det stemmer at Ida ble blokkert fra siden «Rasjonalitet». Jeg kjenner admin på siden, og selv om jeg ikke selv bevitnet Idas debatter der inne, vet jeg at terskelen for å blokkere noen er svært høy.

Følgende tall er verdt å merke seg (statistikk har jeg fått av admin selv):

For å sette tilfellet Ida Landberg i litt relevant kontekst:

Rasjonalitet har nær 10.000 tilhengere.
Det deles mellom 5 og 6.000 saker i året.
Total rekkevidde er på 200 til 300.000 i uken.
Mellom 10 og 30.000 ukentlige samhandlinger med brukere.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Konspirasjonsteorier Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 09 21 15 57 40

VG skriver i dag om en norsk mamma som stiller spørsmålet om hennes datter kan ha blitt syk av HPV-vaksinen. Det er viktig å få klarlagt, men er det riktig av VG å slå dette opp på forsiden?

Etter flere rapporter om sykdommene POTS og CRPS fra Danmark, vil nå det europeiske legemiddelkontoret (EMA) granske vaksinen. Det er bra. Mistanker om alvorlige og hittil ukjente bivirkninger skal man ta på alvor, og det er viktig å avdekke en eventuell sammenheng for å kunne forhindre flere tilfeller.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

12009789 10153549534677254 5366949702882534854 nFør vi går videre kan det være fristende å vise til Betteridge’s law of headlines som sier at:

«Any headline that ends in a question mark can be answered by the word no.»

OK, det vet vi ikke ennå, men som regel vil man finne at svaret på denne type spørsmål i titler kan besvares med nei når man leser resten av teksten.

Hva er POTS/CRPS?

Folkehelseinstituttet skriver følgende om POTS:

POTS kjennetegnes av svimmelhet, besvimelser, trøtthet og stigende puls og blodtrykk når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling. Symptomene må vare i minst 3-6 måneder for å klassifiseres som POTS. Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi symptomene er uspesifikke. POTS er vanligst hos kvinner (80 % av tilfellene), og rammer oftest i aldersgruppen 15-50 år. Årsaken til POTS er fortsatt ikke avklart, men det er kjent at det kan oppstå etter større kirurgiske inngrep, traumer eller graviditet. Sykdomsgraden kan variere fra lett til alvorlig avhengig av hvor sterkt man er plaget.

FHI har på grunnlag av rapportene fra Danmark sendt ut brev til norske leger og bedt dem være ekstra observante på disse symptomene. I den sammenheng skriver de også følgende om POTS/CRPS:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

1haftercoke 1024x1024

Denne «infografikken» går nå sin seiersgang i sosiale medier, og Side2.no har også valgt å lage en ukritisk sak på den. Men er Coca-Cola virkelig så skummelt som bildet påstår?

Som jeg har skrevet en del ganger er sukkerholdig brus absolutt noe man skal begrense inntaket av. Mye tyder på at høyt inntak av sukkerholdig brus fører til vektøkning, økt risiko for diabetes type 2, uheldige nivåer av det usunne kolesterolet, og økt risiko for metabolsk syndrom.

Likevel skal man være på vakt når man ser slik bilde, fordi virkeligheten er som regel mer kompleks og nyansert. Her er en kjapp gjennomgang av påstandene:

(Oversettelsene er hentet fra Side2 sin artikkel.)

1. De første ti minuttene

Ti teskjeer med sukker kommer inn i systemet, noe som egentlig tilsvarer hele dagsbehovet ditt. Grunnen til at du ikke automatisk kaster opp på grunn av den overvelmende søtheten er fosfotsyren, som hjelper til med å kutte smaken.

Det er riktig at en colaboks inneholder mye sukker. I en boks på 0,33 liter er det ca 35 gram sukker. En teskje er 5 gram sukker, så en colaboks inneholder rundt syv teskjeer sukker, ikke ti som bildet hevder.

Inntaket av tilsatt sukker bør ikke overskride 10 energiprosent, noe som tilsvarer 60-70 gram tilsatt sukker per dag for menn og 50-55 gram per dag for kvinner ved normal aktivitet. Det betyr at en colaboks vil gi en voksen mann rundt halvparten av dagsbehovet, ikke 100% av dagsbehovet, slik bildet sier.

(Å kalle det dagsbehov er også noe upresist ettersom dette er snakk om anbefalt øvre grense for hvor mye tilsatt sukker man bør innta, ikke hvor mye tilsatt sukker man anbefales å innta daglig.)

Snakker vi derimot om barn og unge, vil nok bildet være mer korrekt, da de har lavere kroppsmasse. I rettferdighetens navn har også nylig WHO og blant annet britiske myndigheter anbefalt en ny grense på 5 energiprosent tilsatt sukker daglig. I så fall vil en colaboks faktisk dekke hele dagsbehovet av sukker.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 07 24 22 50 12

Er sukker farlig for helsen? Bør man unngå prosessert mat? Vil barn prestere bedre på skolen om de spiser hjemmelaget mat? Lege Berit Nordstrand har skrevet barnebok hvor hun serverer barn en del påstander om sukker og ernæring som jeg stiller meg svært skeptisk til.

Det har vært mye snakk om sukker de siste dagene. Det passer egentlig bra, fordi for noen uker siden tuslet jeg rundt på Miniøya sammen med min datter. Der så jeg i programmet at Berit Nordstrand skulle lese for barn fra boken sin «Sukkerkok i hodet».

Jeg kjenner jo litt til Nordstrands mer eller mindre overdrevne og merkelige påstander rundt kosthold og helse fra før, og blogget om det allerede i 2010 i bloggposten «Overforet og underernært?».

Derfor var jeg passe skeptisk til denne barneboken, og jeg kikket litt i et utdrag hun har på sine nettsider, i tillegg til at jeg bladde i boken som var til salgs på Miniøya.

Boken ser utrolig flott ut. Nydelige illustrasjoner, og jeg tviler ikke på at den er populær hos barn. Hovedbudskapet er også bra: Det er viktig å spise sunt, og å unngå for mye sukker i dietten. Det er bedre med grønnsaker, fiber og frukt, enn godteri og brus hver dag.

Å formidle dette til barn har jeg all respekt for, men dessverre skjemmes boken av to sider som heter «Doktor Berit svarer på spørsmål».

Skjermbilde 2015 06 04 23 06 29

Her fremmer hun nemlig fire påstander som jeg vil argumentere for at alle enten er feil eller sterkt overdrevet:

1) Hvitt sukker gir betennelser i kroppen.

Nordstrand skriver:

Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal.

Skjermbilde 2015 07 24 22 57 45

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Y2DXK5o

Det finnes mange gode saker her i verden som frontes med dårlige argumenter.

Et godt eksempel er hasjdebatten. Jeg har i mange år argumentert for at cannabis burde legaliseres. Selv om det neppe er et helt ufarlig rusmiddel, så er skadevirkningene relativt sett lave, og et forbud ser ut til å gjøre alle skadevirkninger mye, mye verre. Blant annet gjennom mer kriminalitet og inntreden av farligere varianter.

Når folk som er for legalisering derimot argumenterer med at hamp vil løse de fleste verdensproblemer, at cannabisolje kurerer kreft og at coca cola er mye farligere, så blir jeg bare oppgitt. Vi er enige om målet, bare veldig uenig i midlene.

Å bruke dårlige argumenter for en god sak, ødelegger alt for ofte for den gode saken.

Det samme gjelder i stor grad debatten om økologisk mat. Jeg tror økologisk landbruk kan ha sine fordeler på enkelte områder, og kan ha en viktig funksjon i det totale samspillet av ulike former for global matproduksjon. Jeg tror også at økologisk landbruk har vært en nyttig pådriver med tanke på miljøaspekter innen landbruket. At det konvensjonelle landbruk utfordres, er positivt, og det kan presse frem bedre løsninger med det beste fra begge verdener.

Det finnes altså rasjonelle argumenter for økologisk matproduksjon, kanskje spesielt i andre land hvor det er mye større bruk av antibiotika i kjøttproduksjon, og dyrevelferd langt på nær er så bra som i Norge.

Men når de som vil ha mer økologisk mat argumenterer med at det er tryggere, smaker bedre og er sunnere, ja, da faller jeg av lasset. Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde noe av dette, og ved å argumentere basert på dårlige og feilaktige argumenter, ender de bare opp med å ødelegge for saken.

Kapitalistisk «anti-kapitalisme»

Det kanskje dummeste argumentet jeg ser er folk som forsvarer økologisk mat fordi de vil ta et oppgjør med kapitalismen. De misliker «Big Food» og «Big Agro», og tror at økologisk mat er mer «ærlig» og mindre profittdrevet.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Samplegardasil1

Jeg publiserte nylig et tilsvar fra VG etter min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen.

Her er mine kommentarer til deres punkter. Jeg har stort sett utelatt mange av mine egne sitater for å spare plass, men disse kan altså leses i VGs tilsvar:

1.
VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

Problemet her er at Harper ikke har ytret noen vesentlige forbehold med hensyn til vaksinens sikkerhet. Det er en konstruksjon VG selv gjør, basert på ett seks år gammelt sitat skrevet av en kjent vaksinemotstander som dengang jobbet i CBS News.

Ingenting av det VG siterer henne på fra eget intervju med henne, sier noe om at hun er usikker på vaksinens sikkerhet. Ved å blande inn gamle sitater som Harper selv har imøtegått, skaper VG derfor et feilaktig bilde av Harpers syn på HPV-vaksinering.

Harper har ytret spørsmål rundt langtidseffekt av vaksinen, og samfunnsøkonomiske spørsmål av vaksinering sammenlignet med screening, men har i flere egne fagvellevurderte medisinske forsknigsartikler skrevet at hun anser vaksinen som trygg, og at hun mener den vil være en betydelig bonus for folkehelsa – gitt at immuniteten varer lenge nok.

(Nå er vel heller ikke Harper virolog, så vidt jeg vet. Hun er gynekolog.)

2.
VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

While researchers aren’t certain that grievances like these stem from direct Gardasil side effects (Cervarix hasn’t been around long enough to amass complaints), «it’s critical to note that more than 70 healthy young girls have died from a neurological reaction that occurred soon after getting Gardasil,» says Harper. (The FDA is not required to act in response to any side effect that occurs in fewer than one in 10,000 people.) So if you’re really concerned, she says, «you can avoid the risks by opting for a lifetime of Pap smear screening rather than vaccination.»

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I kjølvannet av min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen, har VG nå sendt meg et tilsvar de ønsker jeg skal publisere.

Her er deres tilsvar i sin helhet:

Vi er for et fritt og åpent samfunn der debattanter kan «daske» oss journalister verbalt så mye de vil. Så også Gunnar Tjomlid. Men innlegget som tar utgangspunkt i vår artikkel om HPV-vaksinen Gardasil og mulige bivirkninger et inneholder feil, unøyaktigheter og logiske brister.

Vi skal ta for oss disse punkt for punkt.

1.
Tjomlid: Hun er klar og tydelig på at hun anbefaler vaksinen, men likevel klarer VG å fremstille henne som en regelrett vaksinemotstander.

VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

2.
Tjomlid: Harper har blant annet fremhevet at det har vært like mange alvorlige bivirkninger av Gardasil som det har vært dødsfall av livmorhalskreft hvert år.

Nei. Dette er sitatfusk. Harper har selv uttalt følgende da hun ble konfrontert med slike påstander:

I did not say that Cervarix was as deadly as cervical cancer. I did not say that Cervarix could be riskier or more deadly than cervical cancer. I did not say that Cervarix was controversial, I stated that Cervarix is not a ‘controversial drug’. I did not ‘hit out’ – I was contacted by the press for facts. And this was not an exclusive interview.

Merk også at Harpers tidligere uttalelser har omhandlet Cervarix, en annen HPV-vaksine enn Gardasil. Det er Gardasil som brukes i Norge, og det eneste som burde være relevant for VG-saken.

VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 25 15 32 18

Det er lenge siden jeg har kjørt en skikkelig bloggdask av norsk presse, men i dag var det et par journalister i VG som kom på døra mi og ba så fint om å bli dasket litt i bloggen min. Og hvem er vel jeg til å nekte dem det?

Søknaden deres ble levert gjennom artikkelen «HPV-vaksinerte norske jenter undersøkes for ny sykdom», publisert på VG.no i dag, 25. juni. Journalistene bak artikkelen er Kari Aarstad Aase og Jorunn Stølan, og de må omgående stille seg i Pressens Paranormale Skammekrok.

La meg gjøre dette klart allerede med en gang: Dette er noe av det største makkverket jeg har lest om vaksiner i norsk presse på lenge. Ikke bare er det spekket med faktafeil og slurvete formidling av saken, men artikkelen er også direkte farlig for folkehelsa.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis en slik nyhetsartikkel skremmer fem hundre foreldre fra å vaksinere sine døtre, vil en av disse statistisk sett dø av livmorhalskreft. Det er ren matematikk.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Denne type desinformasjon kan koste liv. Journalister som formidler helsenyheter så uvørent som dette, har blod på hendene. Så alvorlig er det faktisk.

Dette blir forresten en lang bloggpost, men det er fordi:

Bpgpidiigaafji1 large  1

HPV-vaksinen og POTS

Så la meg forklare hvorfor jeg reagerer så hardt på denne artikkelen.

Artikkelens hovedtema er en del oppstyr rundt sykdommen POTS (postural orthostatic tachycardia syndrome) og HPV-vaksinen Gardasil den siste tiden. Det hele startet kanskje med den kanadiske avisen The Toronto Star som i februar dro til med artikkelen «A wonder drug’s dark side».

Hvis du klikker på lenken vil du komme til en side som ikke finnes. Årsaken til det er at avisen ble så filleristet av fagpersoner på feltet at de rett og slett måtte gjøre noe så sjeldent i pressesammenheng som å trekke tilbake og fjerne hele artikkelen. (Les redaktørens kommentar til dette her.)

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

640px Wheat haHula ISRAEL2

Jeg har flere ganger reagert på Oikos sitt i overkant dogmatiske forhold til økologisk matproduksjon og motstand mot industrialisert landbruk. En del forskningsresultater blir vridd og vrengt på for å gi inntrykk av andre konklusjoner enn det rapporter og studier faktisk sier. Dessverre har de nå overgått seg selv.

Et eksempel på slik villedende presentasjon av data skrev jeg om her, hvor de trakk frem en liten og svært mangelfull studie på glyfosatinnhold i urinen til europeere, og presenterte den som «en omfattende studie» – med en konklusjon som ikke kunne ledes ut av studien.

Et annet eksempel er deres forvrengte fremstilling av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sin vurdering av økologisk vs konvensjonelt dyrket mat. Når resultatene av rapporten ikke passet Oikos sitt syn, endret de bare noen konklusjoner i strid med det VKM selv la frem.

Men sånn er gjerne «politikk». Idealisme driver frem fargede tolkinger av data for å støtte egen sak.

Det blir verre når retorikken mot meningsmotstandere blir direkte hatsk. Styremedlem i Oikos, Stig Braathen, skriver i en fersk bloggpost hvor han tar for seg debatten rundt Gunhild Stordalens omdiskuterte EAT-konferanse:

Kronidioter, som Ole Gjølberg, kaster seg over henne for å forsvare den dødlige utvikling i feil retning vi har tilbedt i mange tiår.

Ole Gjølberg, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har til Dagbladet uttrykt følgende om EAT-konferansen:

– Jeg tror for å være helt ærlig, at fint lite kommer ut av slike konferanser.

– Jeg er redd en slik kjendisbegivenhet veldig fort blir en avsporing, med politiske korrektheter og fokus på økologisk og kortreist mat. Da glir de fundamentale utfordringene i verden fort unna, sier Gjølberg til Dagbladet.

– Gunhild Stordalen er en imponerende dame, men jeg har veldig liten tro på den type happenings, sier professoren.

Dette liker ikke Braathen, og peker på at han ikke tror at en modernisering av landbruket ved hjelp av teknologi, kunstgjødsel og kjemikalier er veien å gå, slik Gjølberg mener. Og deretter kommer det drøyeste (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 12 16 06 15

Æsj. Jeg er blitt en av de personene jeg hater. En av de som faktisk ser på innholdsfortegnelsen på matvarene i butikken. En av de som faktisk har begynt å avsky sukkerholdig brus. En av de som alltid velger det sunneste alternativet. En av de som faktisk veier maten de spiser på en sånn liten, nett kjøkkenvekt.

Er det en midtlivskrise? Jeg blir tross alt 41 år om få uker. Nei, jeg tror ikke det. Det er nok heller en kombinasjon av følgende faktorer:

  1. Jeg vil se bedre ut. Dammit, jeg er singel, og på tross av at jeg føler jeg har mye å tilby fra mitt indre, er det vel ikke dumt å ha noe bedre å tilby fra det ytre også.
  2. Jeg har hatt en del problemer med mage/tarm de siste årene, uten at noen av uttallige tester og undersøkelser, fra blodprøver til koloskopi, har funnet en årsak, og jeg vil se om det å legge om kostholdet vil hjelpe.
  3. Jeg har ikke-alkoholisk fettlever. Ja, en nylig ultralyd av magen viste at leveren min har mye fett rundt seg. No shit. Med en mage som min er vel det å forvente. Fettlever er ikke farlig i seg selv, men et uheldig signal om at ting kanskje bør skjerpes.
  4. Jeg har researchet en del om kosthold og sukker til noen bloggposter. Det skremte meg.
  5. Jeg er drittlei av å shoppe klær og finne ut at de fineste plaggene ofte ikke finnes i min størrelse.
  6. Jeg liker prosjekter. Jeg liker kontroll.
  7. Kanskje litt midtlivskrise likevel.

Slanke-nazi

Jeg har alltid vært glad i Coca Cola, men kuttet faktisk ut den sukkerholdige varianten til fordel for deilig aspartam for snart et år siden. Nå har jeg drukket Cola Zero i snart et år, noe som burde ha redusert sukker-, og dermed kalori-inntaket mitt, en del, men uten at jeg har gått ned et gram i vekt.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 05 31 17 09 50

Vi lever i en tid med parabenoia. Vi har fått det for oss at parabener er farlige. Det tragiske er at denne frykten i stor grad er dyttet frem av de som burde være en pålitelig kilde, nemlig Forbrukerrådet. Og enda mer tragisk er det at de stoffene vi erstatter parabener med, ofte viser seg å være vesentlig verre.

Gang på gang har Forbrukerrådet gått ut og advart oss om disse skumle parabenene, i nyere tid spesielt i forbindelse med solkrem. Ja, de lanserte i 2011 til og med en app for å hjelpe oss forbrukere å identifisere produkter med parabener, slik at vi kunne velge bort disse i butikken. Det har skadet produsenter og ført til unødvendig helsefrykt hos nordmenn.

Parabener er ikke noe å bekymre seg for

Tanken har nok vært god, men det er ett stort problem: Parabener utgjør ikke noe helseproblem. Forbrukerrådet har klart å konstruere en falsk frykt. De bygger opp under kjemofobi, en lidelse som er minst like farlig som det å faktisk innta eller påføre seg enkelte kjemikalier som er stemplet som farlige.

Eller rettere sagt: Muligens farlige. Fordi dette handler som vanlig om å være føre-var. Et prisverdig prinsipp i mange sammenhenger, men i dette tilfellet strekker Forbrukerrådet det alt for langt.

For hva er definisjonen av «farlig» for de tilsetningsstoffer de advarer mot? Jo, at det finnes minst én dyrestudie som har antydet at stoffet kan være farlig:

Forbrukerrådet har testet kremer for stoffer som står på EUs kandidatliste over hormonforstyrrende kjemikalier. Alle stoffene har dokumentert hormonforstyrrende effekt på minst en dyreart og mistenkes å ha lignende effekter på mennesker.

Det er altså aldri vist at parabener er farlige for mennesker i de doser vi får det i oss.

Forbrukerrådet har i forbindelse med solkremer spesifikt advart mot propylparaben, et stoff som for øvrig også er tillatt tilsatt i maten (E216). Folkehelseinstituttet (FHI) skriver:

Flere studier viser imidlertid at parabenene er meget svake hormonhermere. De er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skeptical hippo

Å være skeptiker betyr at man som regel liker å «tenke litt lenger». At man ikke bare stoler på magefølelse og overfladiske inntrykk, men faktisk investerer energi i å grave litt dypere.

La meg gi noen eksempler på dette som jeg synes er spennende.

Er sykkelhjelmer bra for helsen?

Pbx images nettavisen noSelvsagt er sykkelhjelmer bra for helsen, tenker vel du. Det beskytter jo hodet mot skader ved fall og kollisjoner. Det er klart at et ubeskyttet hode er mer utsatt enn et hode dekket av en hjelm, så sykkelhjelm må selvsagt være en pluss for helsen.

Det er den intuitive tenkingen. Den konklusjonen alle trekker ved første, overfladiske gjennomtenking.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hva hvis det å måtte bruke sykkelhjelm er så mye stress at en del lar være å sykle? Hva om mange synes at sykkelhjelm ødelegger hårsveisen slik at de heller tar bilen eller bussen? Sykkelhjelm er ikke ennå påbudt i Norge, men mange kan nok føle seg uglesett om de sykler uten hjem, kanskje de føler seg som et dårlig forbilde for barna sine, og da lar de heller være å sykle enn å ta på seg den hersens hjelmen.

Sykling er sunt. Selv om man kalkulerer inn skaderisiko, kommer syklistene godt ut helsemessig. Derfor er det synd at en del kanskje velger motorisert transport til jobben heller enn å sykle, bare fordi de ikke vil bruke sykkelhjelmen.

Da blir det store spørsmålet som skeptikeren stiller seg som følger: Kan et lovpålagt eller sosialt krav/press om sykkelhjelm føre til at så mange færre sykler at helsen på befolkningsnivå går i minus? At fordelene hjelmen gir i beskyttelse er mindre enn fordelene sykling i seg selv gir for helsen?

Svaret på dette er uavklart, men svaret er heller ikke poenget her. Det er tenkemåten som er interessant. Det å alltid skjønne at det finnes et dypere lag som må tas med i betraktningen. At man må skille mellom individ og befolkning. At det er mange variabler som spiller inn, som det er lett å glemme hvis man ikke tenker seg godt om.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Skepsis Vitenskap

En av de vanlige argumentene mot HPV-vaksinen er at det ikke er bevist at den faktisk beskytter mot livmorhalskreft. Det finnes ingen studier som har påvist dette direkte, fordi denne type kreft gjerne bruker minst 10-20 år å utvikle seg, og ingen studier har fulgt vaksinerte jenter lenge nok.

Det høres ut som et godt argument, men det er to problemer med dette:

1) Vi vet hva som forårsaker denne type kreft, og fjerner man årsaken, kan man anta at man også reduserer antall krefttilfeller.

2) Det foreligger nå etterhvert data som i praksis viser at vaksinen faktisk beskytter mot livmorhalskreft.

La meg se på begge disse punktene.

1) Krefttrekanten

Du har sikkert sett denne før:

General about fire1 NO

Denne branntrekanten viser hva som må til for å lage brann. Du må ha høy nok temperatur, et brennbart materiale, og oksygen. Fjerner du en av disse tre komponentene, vil du ikke klare å lage brann.

Det samme kan man si om livmorhalskreft. Jeg har laget en krefttrekant:

Krefttrekant

For å få livmorhalskreft må man ha en livmorhals med de riktige celletypene, lang tid, og HPV. Fjerner du en av disse tre komponentene, får du ikke livmorhalskreft.

Det HPV-vaksinen gjør, er å gi deg rundt 90 % immunitet mot to av variantene av HPV som fører til 70 % av livmorhalstilfellene. Man fjerner altså HPV fra krefttrekanten. Da kan man heller ikke få livmorhalskreft.

(Dette er bittelitt upresist da rundt 1 % av livmorhalstilfeller skyldes andre ting enn HPV, men i 99 % av tilfellene vil min krefttrekant være gjeldende.)

Derfor kunne man hevde allerede da vaksinen ble innført i vaksineprogrammet at ved å gjøre kvinner immune mot HPV, slik at de ikke ender opp med å smittes og potensielt ha en virusinfeksjon i livmorhalsen over mange år, så ville man også forhindre livmorhalskreft.

2) Data fra virkeligheten

Vi har de siste år også fått samlet inn gode data som viser at teorien bak krefttrekanten gjør seg gjeldende i praksis.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2015 03 22 15 05 43

De siste dagene har sosiale medier handlet om Freia og palmeolje. Så hva er egentlig greia?

Jeg skal ikke drøfte selve markedssføringsstuntet til Freia utover å si at jeg vil påstå det har vært en gedigen suksess. Måten den er blitt misbrukt på har gitt enorm oppmerksomhet og spredning av Freias design, logo og farger.

Ja, vi ler av Freia og reklamebyrået som stod bak kampanjen deres i dag, men om en uke er det påske, og jeg tør vedde på at en slik fadese tross alt bare gir økt salg på sikt. Tiden vil vise…

Screenshot 2015 03 22 17 25 45Men over til poenget. Mye av hetsen mot Freia har vært fokusert på deres bruk av palmeolje. Bloggeren Sophie Elise fikk mye oppmerksomhet da hun skrev en bloggpost hvor hun oppfordret til boikott av Freia påskeegg fordi deres påskeegg inneholder palmeolje.

Sophie Elise har nok gode hensikter, men har i kjent rosabloggerstil ikke tatt seg bryet til å egentlig sette seg inn i saken. Hun reagerer rent emosjonelt, basert på «noe hun har hørt», og det er nesten alltid farlig, dog så alt for vanlig i nåtidens feelgood-aktivisme i sosiale medier.

Freias respons var dessverre ikke spesielt imponerende den heller:

Pressekontakt i Mondelez International, selskapet som eier Freia, har liten tro på at Isachsens advarsel vil gå utover salget.

– Nei, jeg har ingen stor kommentar til det, det er en blogger vi ikke har noe forhold til, sier Celin Huseby til Dagbladet.

Den tilsynelatende bagatelliseringen av Sophie Elise, hvis bloggpost har hatt enorme lesertall, skapte en del storm. Det er egentlig synd, fordi her er det Dagbladet som blingset. De tok nemlig en uttalelse relatert til et spørsmål om Mondelez samarbeidet med ulike navn på en liste over kjente bloggere, og plasserte i feil kontekst i nyhetssaken.

Likevel burde nok Freia/Mondelez ha fokusert mer på å få frem at deres palmeolje er basert på en bærekraftig produksjon og at de har forpliktet seg til en «no deforestation policy», altså at regnskog ikke skal raseres i produksjonen av palmeolje.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 03 21 13 40 16

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Aspartame packets

Myten om at det kunstige søtningsstoffet aspartam er farlig ser aldri ut til å dø.

Jeg har blogget om det mange ganger, og det blir stadig vekk gjort nye gjennomganger av forskningen som alltid konkluderer med det samme: Alt tyder på at det er fullstendig trygt å innta aspartam i doser under anbefalt daglig inntak (ADI) – en grenseverdi de færreste er i nærheten av, og som uansett er satt med enormt romslig margin.

Likevel dukker det opp anekdoter i kommentarfeltet mitt hele tiden. Folk som mener at de selv reagerer veldig på aspartam. De vet at aspartam er skadelig, fordi de har opplevd det selv.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Om å lure seg selv

Vel, et budskap som er vanskelig for de fleste å svelge er at selv om man har opplevd noe selv, så betyr ikke det at fenomenet er reellt. Dette er hovedtemaet i noen av mine foredrag og i boken min, Placebodefekten.

Vi kan ikke stole blindt på egne opplevelser, fordi vi har en hjerne som konstruerer falske årsakssammenhenger hele tiden, dag ut og dag inn. Alle er ofre for dette, og det krever en del aktivt tenkearbeid å gjennomskue selvbedraget.

Det kanskje mest vanlige fenomenet hvor folk bare vet at de reagerer på noe, er nok de såkalte «el-overfølsomme». De bare vet at mobilstråling er skadelig, fordi de opplever selv å bli syke av det.

Likevel klarer man aldri å demonstrere dette i blindede studier. Når de selvdiagnostiserte «el-overfølsomme» ikke vet om de utsettes for mobilstråling eller ikke, opptrer symptomene helt tilfeldig.

Mange av dem vil hevde at de likevel har opplevd å bli dårlige i hverdagen og først senere fått vite at det var en strålingskilde i nærheten, derfor kan det ikke være noceboeffekt. Hevder de. Men da er vi over på bekreftelsesskjevhet. Man tilpasser minner, komprimerer tidsaspektet, og husker kun de gangene man følte det var noe galt. Alle de tusenvis av gangene de uvitende passerer strålingskilder uten å ha blitt dårlige, noenlunde sammenfallende i tid, vet de ikke om, og dermed tas ikke disse med i regnestykket.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

091e178

I dag fikk jeg en kommentar til bloggposten om kiropraktorluringene på Oslo City, og den syntes jeg hadde noen interessante påstander jeg fikk lyst å svare på litt mer offentlig i bloggen.

Screenshot 2015 03 18 23 51 21

Her synes jeg det er mange feil, så jeg vil ta hver påstand for meg etter tur. Selv om kommentaren er en kritikk av «Skeptikerne», kan jeg selvsagt bare svare for meg selv, men here goes:

Denne brokete samlingen av sjeler som har fått et kall som de følger med religiøs overbevisning.

En med religiøs overbevisning vil ha en dogmatisk tilnærming til temaet. Det har ikke jeg.

Jeg har skrevet to bloggposter hvor jeg lister opp ting jeg har endret mening om etter å ha fått ny informasjon. Jeg korrigerer også mine bloggposter fortløpende når jeg får innspill om konkrete feil.

Det er viktig for meg å være mest mulig korrekt, noe jeg har skrevet mer om i denne bloggposten. Hvis jeg hadde begynt å komme med påstander som var stikk i strid med vitenskapelig konsensus innen ulike felt, ville jeg vært på tynn is.

Det «Skeptikerne» og dermed også jeg gjør, er å følge de vitenskapelige data der de leder oss. Hvis nye data kommer på banen, vil vi kunne endre mening, noe jeg har gjort flere ganger. Det er ganske ulikt religiøsitet. Ja, det er vel faktisk det stikk motsatte, tør jeg påstå.

Jeg har dessverre ennå til gode å se en av alternativbloggerne korrigere seg selv eller ta offentlig selvkritikk. Sånn sett ligger nok de svært mye nærmere en religiøs tilnærming til disse spørsmålene.

Som den spanske inkvisisjonen skal de drive ut alt hva som måtte lukte av alternativt.

Nei. Jeg vil ikke forby alt av alternativ behandling. Jeg tror det finnes et behov for dette markedet, og jeg tror en del har nytte av det. Hvorfor de har nytte av det, er en annen debatt. Jeg mener det klart er uspesifikke behandlingseffekter heller enn spesifikke behandlingseffekter, og forskingen støtter meg på det.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Debunking myths remote working

Det er over midnatt. Igjen. Jeg tøyer grensene med min mars bloggemaraton, men jeg aksepterer bloggposter etter midnatt så lenge den postes før jeg legger meg. Dagen er jo ikke over før man sovner!

I dag, eller i natt, ville jeg bare dele et lite hjertesukk omkring bloggevirksomheten min.

Jeg ønsker å drive folkeopplysning. Ta for meg påstander og myter, og undersøke disse i lys av vitenskapelig forskning.

Vaksiner har, som de fleste faste lesere vet, vært en hjertesak. Jeg har tatt for meg en nesten uendelig rekke av vaksinemyter, prøvd å se hva forskning viser, og grave frem fakta som jeg kan presentere på en lett forståelig måte.

Men så slår det meg at dette kanskje er fånyttes. Hver gang jeg blogger om en myte, f.eks. «fører vaksiner til autisme?», så har jeg en følelse av å også bidra til å spre denne myten enda mer.

Kanskje de som leser bloggposten forstår hva jeg sier der og da, men to måneder senere husker de kanskje bare at de en gang lest noe om vaksiner og autisme, og så tenker de at det sikkert var noe med at vaksiner fører til autisme.

Det er litt farlig.

Bidrar jeg bare til å hamre inn mytene enda mer hver gang jeg nevner dem i bloggen? Gjør jeg egentlig bare vondt verre?

Det er ikke godt å si. Men igjen kan vi snu oss til forskningen, og den støtter dessverre min frykt.

En studie utført i fjor tok utgangspunkt i at 43% av amerikanere tror at influensavaksinen kan gi influensa. Det kan den ikke.

Når folk fikk korrekt informasjon om dette, altså fikk lese en artikkel som forklarte tydelig hvorfor vaksinen ikke kan gi influensa, endte de fleste riktignok opp med å akseptere dette.

Men de som var mest skeptiske til vaksiner fra før, ble bare enda mer vrangvillige mot å ta vaksinen.

Hos de som ikke var så kritiske til vaksiner i utgangspunktet, så man heldigvis ikke denne effekten.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Vaccine

I debatter om vaksiner ser jeg stadig vekk folk hevde at vaksiner kan føre til autoimmune sykdommer. Stemmer egentlig det?

Påstanden er ikke helt på jordet. En autoimmun sykdom oppstår når kroppens eget immunforsvar går til angrep på kroppens egne celler. Immunceller oppfatter enkelte av kroppens celler som en trussel, og prøver å uskadeliggjøre dem og dermed vevet de er en del av. Det kan føre til en rekke sykdommer, alt fra leddgikt, Crohns sykdom og cøliaki til diabetes type 1, multippel sklerose og psoriasis.

Når man injiserer hele (døde/svekkede) bakterier eller virus, eller overflateproteiner fra disse, inn i kroppen, er hensikten nettopp å trigge en immunrespons. Kroppens immunforsvar skal da lære seg å kjenne igjen disse «fiendene» og dermed være klar til å gå til angrep hvis vi en dag blir smittet med levende og robuste bakterier og virus av samme type.

Så langt, så godt.

Men hva om egenskaper ved disse bakterier og virus minner om proteinstrukturer på våre egne friske celler? Hva skjer da? Vel, tanken er da at vi gjennom vaksiner kan risikere å lære kroppen til å anse enkelte av våre egne celler som skadelige slik at disse angripes og ødelegges.

Det er en hypotese som er interessant, men er det noe reell fare for at dette skal skje?

* Les også: 31 løgner om vaksiner

I all hovedsak nei. Men i svært sjeldne tilfeller har det skjedd.

Svineinfluensa

De to store tilfellene vi kjenner til er begge knyttet til svineinfluensavaksiner.

Den første gangen var i 1976 da et utbrudd av svineinfluensa ved Fort Dix i New Jersey førte til at man iverksatte massevaksinasjon av det amerikanske folk for å hindre en pandemi. Rundt 40 millioner mennesker ble vaksinert, men vaksineringen ble stoppet da man så en overhyppighet av den autoimmune sykdommen Guillan-Barré syndrom (GBS).

GBS er en nervesykdom som heldigvis som regel er forbigående (rundt 80% er friske innen 6-12 måneder), men som kan gi permanente skader, og i verste fall føre til død. Det er estimert at rundt 500 amerikanere fikk sykdommen etter vaksinering. Hvorfor dette skjedde vet vi ikke, men man er ganske sikker på at vaksinen utløste denne sykdommen hos rundt én per 105.000 vaksinerte.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

På lørdag var jeg en liten tur på Oslo City sammen med min datter. Der kom jeg over dette sludderet:

Kiro1

Så vidt jeg kan se er dette representanter fra Majorstuen Kiropraktikk, som altså lover gratis undersøkelse.

Det var en ganske lang kø av folk som åpenbart syntes at dette virket spennende, og jeg ble stående å se på dem en stund. Og det var ikke et behagelig syn. Jeg ser mange problemer med dette opplegget, som jeg vil karakterisere som ren svindel:

1) Personvern

Jeg synes det er problematisk at denne type diagnostisering skjer ute i det åpne hvor alle kan se. Pasienter skal ikke få sine plager, både de plager de kjenner til, og ikke minst de plager de ikke kjenner til, luftet i det offentlige rom. Jeg kunne høre hva de pratet om og se hvordan «ryggproblemer» ble pekt ut hos den enkelte pasient.

Det er ikke greit. Spesialist i allmennmedisin, Pernille Nylehn, har tidligere kritisert alternativmessene for det samme, og i et åpent brev til arrangørene skrev hun i 2012:

Problemet er at mesteparten av denne testingen og behandlingen foregår i et åpent messelandskap med lite og intet privatliv. Faktisk foregår en del av behandlingene som et show, hvor man har pasienten liggende i full offentlighet, mer eller mindre avkledt, mens en terapeut masserer eller healer eller kopper. Det er bare å stille seg opp og glo, og ta bilder. Man kan også stille seg opp ved siden av en stand hvor det foregår undersøkelse, og få høre om personens blokkeringer, blodets syreinnhold, risikoen for hjertesykdom, opphopning av toksiner i kroppen, etc etc. I noen tilfeller – f eks ved standen for kvantemedisin, står personens opplysninger på svære skjermer.

Jepp, akkurat som på Oslo City. Men Nylehn reagerer ikke bare fordi hun føler personlig at dette er ugreit. Hun reagerer fordi det er i konflikt med lov om taushetsplikt hos helsepersonell:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Pbx images nettavisen noI disse dager med mye vaksinedebatt og fokus spesielt på meslinger, er det en del røster som hevder at spedbarn ikke lider noen risiko fordi de har naturlig beskyttelse mot meslinger.

Tanken er at babyer både arver antistoffer mot meslinger fra moren, såkalt passiv immunitet, og får jevnlig påfyll fra morsmelken så lenge de ammer.

Påstanden har sin rot i virkeligheten. Det er riktig at fosteret i mors mage får antistoffer fra moren via morkake og navlestreng, og dette gir den nyfødte babyen noe beskyttelse. Det forutsetter selvsagt at moren har antistoffer mot meslinger fra før, men de aller fleste mødre har dette, enten fordi de har hatt meslinger selv, eller fordi de er vaksinerte.

Disse arvede antistoffene brytes likevel fort ned i kroppen til spedbarnet, med en halveringstid på bare rundt en måned, og vil derfor raskt forsvinne.

Det er ikke noe problem, skal vi tro de som mener at denne «naturlige immuniteten» er god nok, fordi spedbarna får jevnlig påfyll av antistoffer fra morsmelken. Ergo er de aller minste blant oss beskyttet frem til de er ett år gamle – hevdes det.

Hva viser forskningen?

Vel, dette er feil. Og det er viktig å påpeke at dette er feil, fordi barn i Norge får ikke første dose av MMR-vaksinen (som blant annet beskytter mot meslinger) før de er 15 måneder gamle. (I land hvor meslinger er en vesentlig større risiko, får de ofte vaksinen enda tidligere, gjerne i 9-måneders alder.)

Det har vært utført flere studier som har målt antistoffene i blodet hos spedbarn, og den kanskje viktigste studien ble gjort i 2010 og publisert i BMJ.

Her ble antistoffer mot meslinger målt i blodet hos spedbarn da de var 1, 6, 9 og 12 måneder gamle. I tillegg ble det gjort en måling av fosteret i 36. uke av svangerskapet, samt ved fødselen (fra navlestrengen).

Og hva fant forskerne? Jo:

Presence of maternal antibodies endured for a median of 2.61 months—3.78 months for infants of naturally infected women and 0.97 months for infants of vaccinated women.

Les resten av denne bloggposten »

Vitenskap

Foredrag1

Jeg har de siste par-tre år holdt snart 70 foredrag i inn- og utland. Det har vært for et vidt spekter av oppdragsgivere, både lokallag i HEF, medisinstudenter, Legeforeningen, Folkehelseinstituttet, psykologistudenter, forskere, Sex og samfunn, konfirmanter, Røde Kors, Norsk Filminstitutt, Universitetet i Nordland, NTNU, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Østfold, Norsk folkehjelp, Norsk tannvern, Norsk revmatikerforbund, LHL, Kreftforeningen, Diabetesforbundet, Oslo døveforening, Ladies Circle, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og flere.

Her finner du en oversikt over tidligere og kommende foredrag.

Kanskje du er lærer og kunne tenke deg å gi elevene en underholdende innføring i kritisk tenking? Eller kanskje du trenger et underholdende foredrag på neste firmafest, julebord eller frokostseminar? Jobber du innen helsevesenet og ønsker å stimulere til debatt om etikken rundt placeboeffekt og bruk av alternative behandlingsmetoder? Kanskje du er student og trenger en spennende foredragsholder på neste seminar? Eller trenger du og dine kollegaer i det offentlige litt tips til bruk av sosiale medier i informasjons- og kunnskapsformidling?

Tema for foredragene har mine er varierte, og her er en liste over ting jeg gjerne foredrar/foreleser om:

Screenshot 2015 03 13 12 13 01

Placebodefekten – hvordan vi lurer oss selv

Et foredrag om hvorfor vi opplever at behandling som ikke virker, virker likevel. Logiske tankefeil, psykologiske mekanismer, upålitelig hukommelse og placeboeffekten.

Jeg demonstrerer også hvordan vi ikke kan stole på egne opplevelser og sanseinntrykk i morsomme og sjokkerende eksempler – og så forklarer jeg hvorfor hjernen vår lurer oss på denne måten.

Passer best for studenter og voksne.

Sosiale medier og kunnskapsformidling

Jeg har en av Norges mest leste blogger, og forteller om hvordan jeg har jobbet for å nå ut og bli hørt.

Hva gjør en bloggpost god? (Tips og triks!) Hvordan får man mange til å lese bloggen? Hvordan kan sosiale medier brukes? Hva skal man skrive om? Er det farlig å ha sterke meninger? Her får du gode tips og praktiske eksempler.

Foredraget passer bra til både unge og voksne.

Screenshot 2015 03 13 12 15 31

Vaksiner og vaksinemotstand

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Diverse Foredrag IT/Internett Konspirasjonsteorier Media Paranormalt Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap