Kategori: <span>Vitenskap</span>

As part of the European Immunization Week I was asked to publish a blog post about vaccines, as this is a topic I have written extensively about, and also travelled around Norway and other European countries to talk about for lay people and health authorities.

A while ago the World Health Organization (WHO) did an interview with me which today has been published here. You can both read the text and listen to the audio.

The following is a blog post I originally published in Norwegian back in October 2014, but with the help of freelance journalist Malin Bring, who has been hired by WHO to work on this project, I can now present this English version. Some of the links are unfortunately in Norwegian, but I have linked to Google Translate versions of the blog posts and articles.

It is an honour for me to be part of this important campaign to promote vaccines, and I hope you’ll enjoy the read and also read and listen to the interview on the WHO’s website.

www.immunize-europe.org


Screenshot 2014 10 10 14 12 09

Toddler mothers view yet another vaccine with sceptisicm: ”It is preventive to be allowed to be ill”

Norway has introduced a rotavirus vaccine; the eleventh vaccine in the recommended childhood immunization schedule. Not everyone likes it.

Toddler mother Vigdis Gammelsæther is one of the opposers. Gammelsæther thinks that it is beneficial for her children to get sick. She may not be an outright vaccine denier, but seemingly appears to be a disease advocate:

Yesterday, the 11-month-old boy was discharged from hospital, after being hospitalized for two days as a result of dehydration. It was caused by the rotavirus.

Mum Vigdis Gammelsæther has been worried about her son and the pains the rota virus have caused him. Yet she is not convinced about the necessity of a vaccine.

”The vaccine must be given during the first six months, so Stein was too old. Now that he has been through this ordeal, I think he would have avoided the strain, had he been vaccinated beforehand. At the same time, I think being allowed to have a childhood disease acts as a prevention later on in life. It strengthens the immune system in the long run,” says Gammelsæther.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Juletilbud bøker

(Se bildet i full størrelse her.)

Det nærmer seg jul, og jeg vet du er på desperat jakt etter julegaven som har det lille ekstra. Vel, her er løsningen.

Hvis du kjøper en av mine bøker, den smårykende nestenferske «Håndbok i krisemaksimering», eller min forrige bok, «Placebodefekten», slår du tre fluer i ett smekk!

  1. Du får kjøpt en julegave mottakeren enten vil elske eller hate.
  2. Du får gitt en gave som gir både kunnskap og underholdning.
  3. Du hjelper noen som virkelig trenger det i disse juletider.

Og nei, med punkt 3 tenker jeg ikke på meg selv, men alle de mennesker i krig og nød som trenger vår hjelp og støtte. Om du kjøper bøkene mine i julegave gir jeg nemlig hele fortjenesten min til Leger uten grenser!

«Håndbok i krisemaksimering» koster kr 299,-, og «Placebodefekten» i pocket-utgave koster kr 169,-.

Du kan bestille dem ved å sende en e-post til [email protected] hvor du oppgir hvilke bøker du ønsker å bestille, antall, og hvilken adresse de skal sendes til. Ønsker du å få bok/bøker signert må du oppgi hvem jeg skal skrive hilsen til.

Hvis du er i Oslo kan du få bok/bøker overlevert personlig. Har du ikke anledning til det, kan du få bok/bøker tilsendt i posten. I så fall kommer et forsendelsesgebyr på kr 70,- i tillegg.

Postens frist for å sende pakker som skal nå frem til jul er 16. desember. Ønsker du bok overlevert personlig i Oslo, er siste mulighet 20. desember.

Du kan betale enten med Vipps, med kreditt-/bankkort om du kan møte meg personlig for overlevering av bøker, eller ved kontooverføring. Betalingsinformasjon får du per mail etter bestilling.

God jul og god bok!

Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2016 09 09 13 14 22

Etter at NRK Folkeopplysningen rettet fokus på narkotikapolitikk og spesielt hva forskningen sier om risiko ved bruk av cannabis, tenkte jeg det kunen være nyttig å samle en liten oversikt over det jeg har skrevet om dette i løpet av de siste årene.

Selv er jeg ingen tilhenger av narkotiske stoffer. Jeg har aldri vært ruset på illegale stoffer, og drikker svært sjelden alkohol. Likevel opplever jeg at dagens narkotikapolitikk ikke er veldig rasjonell eller evidensbasert, og støtter kampen for å endre denne i retning av mer legalisering og dermed også mer kontroll og regulering.

Kanskje noen lesere finner nyttig stoff i disse bloggpostene, skrevet over en periode på rundt ti år. Here goes:

30. august 2006: Fordomsfull narkotikapolitikk

10. februar 2007: I take illegal drugs for inspiration

24. mars 2007: Alkohol og tobakk mer skadelig enn cannabis og ecstacy.

28. juli 2007: En joint er nok?

2. oktober 2008: Alko mer skadelig enn cannabis

30. juni 2009: På tide å legalisere tunge narkotiske stoffer?

31. oktober 2009: Fikk sparken for å si sannheten om narkotika

20. februar 2011: Ny studie viser at ecstasy er ufarlig

7. juli 2014: Brus vs marijuana


Og, for ordens skyld, jeg har også skrevet en del om skadevirkningene ved alkohol:

10. juni 2012: Noen tanker om alkohol og foreldreansvar

18. juni 2012: Sitering og alkodebatt

16. desember 2012: Noen flere tanker og forskning rundt alkohol og foreldreansvar

23. desember 2012: Gruer 300 000 barn seg til jul?

19. desember 2014: Fem grunner til å ikke drikke alkohol foran barna dine

13. januar 2015: Et tilsvar til CasaKaos om alkohol og foreldreansvar.

Enjoy!

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Dette går ikke lengre. Norge tåler ikke mer innvandring. Vi må sette ned foten og stenge grensene, fordi denne invasjonen av muslimer vi har sett siden nittitallet ødelegger landet vårt.

Binary 220060 57790

Det er forjævlig sånn som det har blitt. Denne eksplosjonen i kriminalitet som innvandringen har ført med seg advarte jeg om for lenge siden. Men disse politikerne vil jo ikke høre.

Demokrati, du liksom.

Norge har aldri vært så ille å bo i. Man kan ikke bevege seg ute lenger uten å være redd for vold, voldtekter og annet faenskap. Går du gjennom Grønland med din iPhone 6 S synlig, vil du bli voldtatt, drept og verst av alt, de tar mobilen.

Alt var bedre før. Det vet jeg, fordi jeg husker jo hvordan det var.

Binary 224130 60222
Binary 242418 69876
Binary 154840 34746

Det går ikke en dag uten at man leser om noen som er myrdet. Sånn var det ikke da jeg var ung. Jeg kan knapt huske at noen ble drept den gang. Nå er det derimot drap over alt hele tiden.

Skjermbilde 2015 11 09 13 30 00

Det gjør noe med oss, all denne nye kriminaliteten disse lykkejegerne bringer til landet. Mitt land, for faen. Ikke deres.

Folk føler seg ikke trygge lengre, slik de gjorde før i tiden.

Binary 154842 34731

Denne jævla innvandringen ødelegger landet vårt. Nå er det nok. Nå er det faen meg nok. Mitt trygge, vakre fedreland er blitt ødelagt.

Det er faen meg på tide å flytte til et bedre sted.

Skjermbilde 2015 11 09 12 38 20


Oppdatering:

Ettersom det i kjent stil kommer mange kommentarer som hevder at nedgangen utelukkende skyldes mørketall eller at folk ikke gidder anmelde lengre, kan jeg minne på at det ikke er korrekt.

SSB har i sin analyse tatt høyde for mørketall, blant annet ved å sammenligne anmeldelser med sin levekårsundersøkelse hvor de kartlegger hvor mange som er utsatt for vold, og finner at utsatthet for vold ikke heller har økt – noe en av grafene mine ovenfor viser. Dermed kan man ikke hevde at mørketall eller lavere anmeldesesgrad forklarer nedgangen. Sorry.

Skjermbilde 2015 11 09 16 18 05

PolitiKrimSSB

Les resten av denne bloggposten »

Humor Samfunn og verden Vitenskap

Det kan ikke være lett å være Dag Fallet nå om dagen. Frisøren fra Cambridge er en iherdig vaksinemotstander, og antivaksinekampen gikk på en solid smell i vinter da meslingeepidemier og medieskriverier førte til at foreldre oppsøkte helsestasjoner og legekontor en masse for å få vaksinert barna sine.

Så da faller Fallet tilbake til det han egentlig ser ut til å like best, bedrive pedosverting mot de som er for vaksiner – eller enda verre – er medlem i Human-Etisk Forbund.

I går kom han på banen med en ny bloggpost. Denne gangen en lenge forventet reaksjon på min bloggpost om VG-serien «Nedlasterne». Min bloggpost, ««Nedlasterne» – spennende journalistikk med store svakheter», er en grundig gjennomgang av debatten rundt barneporno, spesielt animert barneporno, og konklusjonene der faller ikke i smak hos Fallet.

Så hva gjør han når forskning ikke viser det han ønsker, sånn som med vaksiner? Jo, han cherry-picker, friserer sitater, forvrenger forskningsresultater, og maler det bildet som passer ham selv.

Så også her. Det kunne nesten vært sjarmerende om det ikke var for at bloggen hans allerede har vært gjenstand for en rettsprosess hvor dommeren totalslaktet den. I rettssaken var Tore Krudtaa blant annet anklaget for å ha bedrevet «pedohetsing» ved å spre bloggpostene til Fallet.

La meg sitere fra dommen, hvor dommeren altså skriver:

Krudtaa har linket til flere innlegg av bloggeren Dag Fallet, som har engasjert seg sterkt i debatt med Tjomlid, men uten å være like nyansert.

Ut fra gjennomgangen av Fallets og mine bloggposter, så altså dommeren at Fallets skriverier var mindre nyanserte. Dommeren skriver videre om Fallets bloggposter:

Samlet sett kan det ikke være noen tvil om at innleggene Krudtaa linker til gir inntrykk av at Tjomlid fremmer pedofili. Retten er ikke enig med Krudtaa i at det dreier seg om en ordinær debatt med forskjellige standpunkt i pedofilidebatten. Med overskrifter som «Normalisering av pedofili i den sekulære bevegelse», «Seksuelt misbruk av barn – no big deal?» og «Vitenskapelig pro- pedofil fra Human-Etisk Forbund» kan det ikke være noen tvil om at man fremstiller det slik at Tjomlid og Human-Etisk Forbund fremmer pedofili. Retten finner derfor at Bergh har ført sannhetsbevis for sine uttalelser om at Krudtaa driver med pedofilisverting. Svertingen fremstår som et forsøk på å stanse debatten eller debattantene, og Bergh hadde derfor en aktverdig grunn til å fremsette disse uttalelsene. Det var heller ikke utilbørlig av ham å fremsette dem.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 11 06 11 30 26

Huff da. Dette er pinlig, MDG. Her må noen i ledelsen ta en liten prat med lokalpolitiker Katrine Aalstad og lære henne litt om hvordan man ikke skal hente informasjon fra konspiratoriske koko-nettsteder.

Aalstad har nemlig foreslått at Pepsi Max må fjernes fra de politiske møter på Hamar fordi hun er skeptisk til aspartam. Og hennes skepsis er av en helt ny og ekstra tåpelig art. Hun tror nemlig at aspartam passerer gjennom kroppen uten å brytes ned, og dermed havner i avløpet og til slutt i elver og hav hvor det ødelegger reproduksjonsevnen hos dyr og mennesker, og spesielt fisk.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Jeg sliter alltid med å forstå hvordan mennesker som Aalstad fungerer. Hadde jeg skulle reist meg opp og laget oppstyr på denne måten ville jeg først forsikret meg om at jeg virkelig hadde rett. Jeg ville ha sjekket den vitenskapelige litteratur og forsøkt å finne hva som faktisk skjer med aspartam i kroppen.

Det har åpenbart ikke Aalstad gjort, og det blir ekstra ille når hun er politiker. Burde vi ikke kunne forvente at politikere som foreslår endringer i samfunnet baserer disse på vitenskapelig kunnskap om mulig? Jeg blir livredd når politikere begynner å kreve endringer basert på noe de «bare tror er sånn fordi de leste det på internett et sted».

Aspartame Undeserved Reputation
(Klikk på bildet for å se full størrelse og kontekst.)

* Les også: Rent vann er giftigere enn aspartam

Her er litt fakta til deg, Aalstad. Aspartam brytes fullstendig ned i kroppen:

All the scientific studies to date in animals and human volunteers have shown that the breakdown of aspartame in the gut is very rapid and complete.

Ingen aspartam kommer ut med urinen eller avføringen. Vi vet akkurat hva som skjer med aspartam i kroppen, ned til den minste detalj:

Upon ingestion, aspartame is completely metabolized to two amino acids and methanol (approximately 50% phenylalanine, 40% aspartic acid, and 10% methanol).

Asparaginsyre/aspartat (aspartic acid) finnes og dannes helt naturlig i kroppen fra før:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Politikk Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 27 09 29 03

Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som «sannsynligvis kreftfremkallende», og bearbeidet kjøtt som «fuckings garantert kreftfremkallende».

Det mange hører når de leser dette er «styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft»! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.

Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.

Om bananer og biler

La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.

Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, «fuckings garantert ulykkesfremkallende». Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.

Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori – akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.

Les resten av denne bloggposten »

Media Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 25 12 37 49

I juni begynte det å sirkulere et markedsføringsskriv for «sølvvann», signert Kjetil Dreyer, leder av AltShop, på Facebook. Jeg fulgte opp dette med å skrive bloggposten «Kjetil Dreyer forteller tullete ting rundt «vidundermiddelet» Sølvvann», og klaget samtidig markedsføringen inn for Forbrukerombudet, ettersom den helt klart bryter med regelverket for markedsføring av alternativ behandling. Nesten 30 andre personer gjorde det samme. Nå har det omsider gitt resultater.

TV2 hjelper deg la merke til min bloggpost, og kontaktet meg i sommer fordi de ønsket å gjøre en reportasje rundt produktet sølvvann. Jeg ble intervjuet i august, og programmet kommer på lufta kl 20:30 førstkommende torsdag (29. oktober)kl 20:30 torsdag 12. november (programmet er flyttet). Tune in!

Forbrukerombudet tar grep

I bloggposten min pekte jeg blant annet på at det ikke er lov å vise til autoriteter eller «vitenskapelig forskning» i markedsføring av alternativ behandling. Det er ikke lov å antyde at det har en effekt mot sykdommer. Det er ikke lov å anbefale alternativ behandling over skolemedisin, eller snakke ned effekten av evidensbasert medisin.

Dreyer gjør alt dette i sitt markedsføringsskriv, men prøver å fraskrive seg ansvaret ved å påpeke at dette bare er «hans personlige mening», ikke noe som hans bedrift Alternativ Netthandel AS (AltShop), som selger sølvvannet, reklamerer med. Likevel legges altså skrivet ut på AltShops egne nettsider, og han lenker til AltShops produktside for sølvvann, sammen med et spesialtilbud for produktet, i slutten av markedsføringsteksten sin.

Skjermbilde 2015 10 25 13 46 08

Da jeg snakket med TV2 hjelper deg, hadde ennå ikke Forbrukerombudet behandlet alle klagene, og de signaliserte til journalistene at de nok ikke hadde kapasitet til å følge det opp. Heldigvis viste det seg å være feil, for nylig fikk jeg, og alle andre klagere, tilsendt kopi av brevet Forbrukerombudet har sendt til Dreyer/AltShop.

Dette er et offentlig dokument, så det kan du lese i sin helhet her.

Kort sagt så sier Forbrukerombudet at markedsføringen hans er ulovlig, og at den må endres i løpet av et par uker, ellers kan det pålegges tvangsmulkt. Bra!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 16 12 35 54

I går kunne vi lese et hjertesukk fra Ida Landberg i Aftenposten: «Skeptikerbevegelsens ekkokammer: Når de rasjonelle blir irrasjonelle». Det er viktig at skeptikerbevegelsen møter kritikk, men noen av Idas poenger var skivebom.

I leserinnlegget hennes skriver hun om en sak som kort kan oppsummeres slik: Ida ble blokkert fra Facebook-siden «Rasjonalitet». Dette tok hun så opp i Facebook-gruppen «Vi som er blokkert fra Fri Presse». Tråden hennes ble slettet, noe som ble kommentert i en post av gruppens administrator. Ida fortsatte å poste sine hjertesukk i den nye tråden, noe som endte opp med at hun til slutt ble blokkert også der.

(Jeg velger å være på fornavn med Ida, da jeg kjenner henne personlig.)

Tåler ikke skeptikerbevegelsen uenighet?

Ida mener dette viser at skeptikerbevegelsen ikke tåler kritiske røster og at nevnte grupper er blitt et «ekkokammer». Hun skriver:

Som over gjennomsnittet glad i å diskutere, har jeg hatt stor glede og nytte av dette. Dessverre synes jeg å merke en økende tendens til at flere av disse sidene og gruppene går i retning av å være klubber for innvidde heller enn arenaer for åpen diskusjon.

Kommentarfeltene er oftere arenaer for selvbekreftelse enn for utfordring. Uenighet med nettstedets eller gruppens administrator(er) blir ofte møtt med uvilje.

Man kan få inntrykk av at det finnes uskrevne regler om hva en skeptiker skal mene. De som mener noe annet, blir i beste fall stemplet som kranglete, eller i verste fall sanksjonert med hersketeknikker.

La oss gå litt tilbake og gi noe kontekst her. Det stemmer at Ida ble blokkert fra siden «Rasjonalitet». Jeg kjenner admin på siden, og selv om jeg ikke selv bevitnet Idas debatter der inne, vet jeg at terskelen for å blokkere noen er svært høy.

Følgende tall er verdt å merke seg (statistikk har jeg fått av admin selv):

For å sette tilfellet Ida Landberg i litt relevant kontekst:

Rasjonalitet har nær 10.000 tilhengere.
Det deles mellom 5 og 6.000 saker i året.
Total rekkevidde er på 200 til 300.000 i uken.
Mellom 10 og 30.000 ukentlige samhandlinger med brukere.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Konspirasjonsteorier Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 09 21 15 57 40

VG skriver i dag om en norsk mamma som stiller spørsmålet om hennes datter kan ha blitt syk av HPV-vaksinen. Det er viktig å få klarlagt, men er det riktig av VG å slå dette opp på forsiden?

Etter flere rapporter om sykdommene POTS og CRPS fra Danmark, vil nå det europeiske legemiddelkontoret (EMA) granske vaksinen. Det er bra. Mistanker om alvorlige og hittil ukjente bivirkninger skal man ta på alvor, og det er viktig å avdekke en eventuell sammenheng for å kunne forhindre flere tilfeller.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

12009789 10153549534677254 5366949702882534854 nFør vi går videre kan det være fristende å vise til Betteridge’s law of headlines som sier at:

«Any headline that ends in a question mark can be answered by the word no.»

OK, det vet vi ikke ennå, men som regel vil man finne at svaret på denne type spørsmål i titler kan besvares med nei når man leser resten av teksten.

Hva er POTS/CRPS?

Folkehelseinstituttet skriver følgende om POTS:

POTS kjennetegnes av svimmelhet, besvimelser, trøtthet og stigende puls og blodtrykk når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling. Symptomene må vare i minst 3-6 måneder for å klassifiseres som POTS. Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi symptomene er uspesifikke. POTS er vanligst hos kvinner (80 % av tilfellene), og rammer oftest i aldersgruppen 15-50 år. Årsaken til POTS er fortsatt ikke avklart, men det er kjent at det kan oppstå etter større kirurgiske inngrep, traumer eller graviditet. Sykdomsgraden kan variere fra lett til alvorlig avhengig av hvor sterkt man er plaget.

FHI har på grunnlag av rapportene fra Danmark sendt ut brev til norske leger og bedt dem være ekstra observante på disse symptomene. I den sammenheng skriver de også følgende om POTS/CRPS:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

1haftercoke 1024x1024

Denne «infografikken» går nå sin seiersgang i sosiale medier, og Side2.no har også valgt å lage en ukritisk sak på den. Men er Coca-Cola virkelig så skummelt som bildet påstår?

Som jeg har skrevet en del ganger er sukkerholdig brus absolutt noe man skal begrense inntaket av. Mye tyder på at høyt inntak av sukkerholdig brus fører til vektøkning, økt risiko for diabetes type 2, uheldige nivåer av det usunne kolesterolet, og økt risiko for metabolsk syndrom.

Likevel skal man være på vakt når man ser slik bilde, fordi virkeligheten er som regel mer kompleks og nyansert. Her er en kjapp gjennomgang av påstandene:

(Oversettelsene er hentet fra Side2 sin artikkel.)

1. De første ti minuttene

Ti teskjeer med sukker kommer inn i systemet, noe som egentlig tilsvarer hele dagsbehovet ditt. Grunnen til at du ikke automatisk kaster opp på grunn av den overvelmende søtheten er fosfotsyren, som hjelper til med å kutte smaken.

Det er riktig at en colaboks inneholder mye sukker. I en boks på 0,33 liter er det ca 35 gram sukker. En teskje er 5 gram sukker, så en colaboks inneholder rundt syv teskjeer sukker, ikke ti som bildet hevder.

Inntaket av tilsatt sukker bør ikke overskride 10 energiprosent, noe som tilsvarer 60-70 gram tilsatt sukker per dag for menn og 50-55 gram per dag for kvinner ved normal aktivitet. Det betyr at en colaboks vil gi en voksen mann rundt halvparten av dagsbehovet, ikke 100% av dagsbehovet, slik bildet sier.

(Å kalle det dagsbehov er også noe upresist ettersom dette er snakk om anbefalt øvre grense for hvor mye tilsatt sukker man bør innta, ikke hvor mye tilsatt sukker man anbefales å innta daglig.)

Snakker vi derimot om barn og unge, vil nok bildet være mer korrekt, da de har lavere kroppsmasse. I rettferdighetens navn har også nylig WHO og blant annet britiske myndigheter anbefalt en ny grense på 5 energiprosent tilsatt sukker daglig. I så fall vil en colaboks faktisk dekke hele dagsbehovet av sukker.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 07 24 22 50 12

Er sukker farlig for helsen? Bør man unngå prosessert mat? Vil barn prestere bedre på skolen om de spiser hjemmelaget mat? Lege Berit Nordstrand har skrevet barnebok hvor hun serverer barn en del påstander om sukker og ernæring som jeg stiller meg svært skeptisk til.

Det har vært mye snakk om sukker de siste dagene. Det passer egentlig bra, fordi for noen uker siden tuslet jeg rundt på Miniøya sammen med min datter. Der så jeg i programmet at Berit Nordstrand skulle lese for barn fra boken sin «Sukkerkok i hodet».

Jeg kjenner jo litt til Nordstrands mer eller mindre overdrevne og merkelige påstander rundt kosthold og helse fra før, og blogget om det allerede i 2010 i bloggposten «Overforet og underernært?».

Derfor var jeg passe skeptisk til denne barneboken, og jeg kikket litt i et utdrag hun har på sine nettsider, i tillegg til at jeg bladde i boken som var til salgs på Miniøya.

Boken ser utrolig flott ut. Nydelige illustrasjoner, og jeg tviler ikke på at den er populær hos barn. Hovedbudskapet er også bra: Det er viktig å spise sunt, og å unngå for mye sukker i dietten. Det er bedre med grønnsaker, fiber og frukt, enn godteri og brus hver dag.

Å formidle dette til barn har jeg all respekt for, men dessverre skjemmes boken av to sider som heter «Doktor Berit svarer på spørsmål».

Skjermbilde 2015 06 04 23 06 29

Her fremmer hun nemlig fire påstander som jeg vil argumentere for at alle enten er feil eller sterkt overdrevet:

1) Hvitt sukker gir betennelser i kroppen.

Nordstrand skriver:

Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal.

Skjermbilde 2015 07 24 22 57 45

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Y2DXK5o

Det finnes mange gode saker her i verden som frontes med dårlige argumenter.

Et godt eksempel er hasjdebatten. Jeg har i mange år argumentert for at cannabis burde legaliseres. Selv om det neppe er et helt ufarlig rusmiddel, så er skadevirkningene relativt sett lave, og et forbud ser ut til å gjøre alle skadevirkninger mye, mye verre. Blant annet gjennom mer kriminalitet og inntreden av farligere varianter.

Når folk som er for legalisering derimot argumenterer med at hamp vil løse de fleste verdensproblemer, at cannabisolje kurerer kreft og at coca cola er mye farligere, så blir jeg bare oppgitt. Vi er enige om målet, bare veldig uenig i midlene.

Å bruke dårlige argumenter for en god sak, ødelegger alt for ofte for den gode saken.

Det samme gjelder i stor grad debatten om økologisk mat. Jeg tror økologisk landbruk kan ha sine fordeler på enkelte områder, og kan ha en viktig funksjon i det totale samspillet av ulike former for global matproduksjon. Jeg tror også at økologisk landbruk har vært en nyttig pådriver med tanke på miljøaspekter innen landbruket. At det konvensjonelle landbruk utfordres, er positivt, og det kan presse frem bedre løsninger med det beste fra begge verdener.

Det finnes altså rasjonelle argumenter for økologisk matproduksjon, kanskje spesielt i andre land hvor det er mye større bruk av antibiotika i kjøttproduksjon, og dyrevelferd langt på nær er så bra som i Norge.

Men når de som vil ha mer økologisk mat argumenterer med at det er tryggere, smaker bedre og er sunnere, ja, da faller jeg av lasset. Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde noe av dette, og ved å argumentere basert på dårlige og feilaktige argumenter, ender de bare opp med å ødelegge for saken.

Kapitalistisk «anti-kapitalisme»

Det kanskje dummeste argumentet jeg ser er folk som forsvarer økologisk mat fordi de vil ta et oppgjør med kapitalismen. De misliker «Big Food» og «Big Agro», og tror at økologisk mat er mer «ærlig» og mindre profittdrevet.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Samplegardasil1

Jeg publiserte nylig et tilsvar fra VG etter min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen.

Her er mine kommentarer til deres punkter. Jeg har stort sett utelatt mange av mine egne sitater for å spare plass, men disse kan altså leses i VGs tilsvar:

1.
VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

Problemet her er at Harper ikke har ytret noen vesentlige forbehold med hensyn til vaksinens sikkerhet. Det er en konstruksjon VG selv gjør, basert på ett seks år gammelt sitat skrevet av en kjent vaksinemotstander som dengang jobbet i CBS News.

Ingenting av det VG siterer henne på fra eget intervju med henne, sier noe om at hun er usikker på vaksinens sikkerhet. Ved å blande inn gamle sitater som Harper selv har imøtegått, skaper VG derfor et feilaktig bilde av Harpers syn på HPV-vaksinering.

Harper har ytret spørsmål rundt langtidseffekt av vaksinen, og samfunnsøkonomiske spørsmål av vaksinering sammenlignet med screening, men har i flere egne fagvellevurderte medisinske forsknigsartikler skrevet at hun anser vaksinen som trygg, og at hun mener den vil være en betydelig bonus for folkehelsa – gitt at immuniteten varer lenge nok.

(Nå er vel heller ikke Harper virolog, så vidt jeg vet. Hun er gynekolog.)

2.
VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

While researchers aren’t certain that grievances like these stem from direct Gardasil side effects (Cervarix hasn’t been around long enough to amass complaints), «it’s critical to note that more than 70 healthy young girls have died from a neurological reaction that occurred soon after getting Gardasil,» says Harper. (The FDA is not required to act in response to any side effect that occurs in fewer than one in 10,000 people.) So if you’re really concerned, she says, «you can avoid the risks by opting for a lifetime of Pap smear screening rather than vaccination.»

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I kjølvannet av min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen, har VG nå sendt meg et tilsvar de ønsker jeg skal publisere.

Her er deres tilsvar i sin helhet:

Vi er for et fritt og åpent samfunn der debattanter kan «daske» oss journalister verbalt så mye de vil. Så også Gunnar Tjomlid. Men innlegget som tar utgangspunkt i vår artikkel om HPV-vaksinen Gardasil og mulige bivirkninger et inneholder feil, unøyaktigheter og logiske brister.

Vi skal ta for oss disse punkt for punkt.

1.
Tjomlid: Hun er klar og tydelig på at hun anbefaler vaksinen, men likevel klarer VG å fremstille henne som en regelrett vaksinemotstander.

VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

2.
Tjomlid: Harper har blant annet fremhevet at det har vært like mange alvorlige bivirkninger av Gardasil som det har vært dødsfall av livmorhalskreft hvert år.

Nei. Dette er sitatfusk. Harper har selv uttalt følgende da hun ble konfrontert med slike påstander:

I did not say that Cervarix was as deadly as cervical cancer. I did not say that Cervarix could be riskier or more deadly than cervical cancer. I did not say that Cervarix was controversial, I stated that Cervarix is not a ‘controversial drug’. I did not ‘hit out’ – I was contacted by the press for facts. And this was not an exclusive interview.

Merk også at Harpers tidligere uttalelser har omhandlet Cervarix, en annen HPV-vaksine enn Gardasil. Det er Gardasil som brukes i Norge, og det eneste som burde være relevant for VG-saken.

VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 25 15 32 18

Det er lenge siden jeg har kjørt en skikkelig bloggdask av norsk presse, men i dag var det et par journalister i VG som kom på døra mi og ba så fint om å bli dasket litt i bloggen min. Og hvem er vel jeg til å nekte dem det?

Søknaden deres ble levert gjennom artikkelen «HPV-vaksinerte norske jenter undersøkes for ny sykdom», publisert på VG.no i dag, 25. juni. Journalistene bak artikkelen er Kari Aarstad Aase og Jorunn Stølan, og de må omgående stille seg i Pressens Paranormale Skammekrok.

La meg gjøre dette klart allerede med en gang: Dette er noe av det største makkverket jeg har lest om vaksiner i norsk presse på lenge. Ikke bare er det spekket med faktafeil og slurvete formidling av saken, men artikkelen er også direkte farlig for folkehelsa.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis en slik nyhetsartikkel skremmer fem hundre foreldre fra å vaksinere sine døtre, vil en av disse statistisk sett dø av livmorhalskreft. Det er ren matematikk.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Denne type desinformasjon kan koste liv. Journalister som formidler helsenyheter så uvørent som dette, har blod på hendene. Så alvorlig er det faktisk.

Dette blir forresten en lang bloggpost, men det er fordi:

Bpgpidiigaafji1 large  1

HPV-vaksinen og POTS

Så la meg forklare hvorfor jeg reagerer så hardt på denne artikkelen.

Artikkelens hovedtema er en del oppstyr rundt sykdommen POTS (postural orthostatic tachycardia syndrome) og HPV-vaksinen Gardasil den siste tiden. Det hele startet kanskje med den kanadiske avisen The Toronto Star som i februar dro til med artikkelen «A wonder drug’s dark side».

Hvis du klikker på lenken vil du komme til en side som ikke finnes. Årsaken til det er at avisen ble så filleristet av fagpersoner på feltet at de rett og slett måtte gjøre noe så sjeldent i pressesammenheng som å trekke tilbake og fjerne hele artikkelen. (Les redaktørens kommentar til dette her.)

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

640px Wheat haHula ISRAEL2

Jeg har flere ganger reagert på Oikos sitt i overkant dogmatiske forhold til økologisk matproduksjon og motstand mot industrialisert landbruk. En del forskningsresultater blir vridd og vrengt på for å gi inntrykk av andre konklusjoner enn det rapporter og studier faktisk sier. Dessverre har de nå overgått seg selv.

Et eksempel på slik villedende presentasjon av data skrev jeg om her, hvor de trakk frem en liten og svært mangelfull studie på glyfosatinnhold i urinen til europeere, og presenterte den som «en omfattende studie» – med en konklusjon som ikke kunne ledes ut av studien.

Et annet eksempel er deres forvrengte fremstilling av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sin vurdering av økologisk vs konvensjonelt dyrket mat. Når resultatene av rapporten ikke passet Oikos sitt syn, endret de bare noen konklusjoner i strid med det VKM selv la frem.

Men sånn er gjerne «politikk». Idealisme driver frem fargede tolkinger av data for å støtte egen sak.

Det blir verre når retorikken mot meningsmotstandere blir direkte hatsk. Styremedlem i Oikos, Stig Braathen, skriver i en fersk bloggpost hvor han tar for seg debatten rundt Gunhild Stordalens omdiskuterte EAT-konferanse:

Kronidioter, som Ole Gjølberg, kaster seg over henne for å forsvare den dødlige utvikling i feil retning vi har tilbedt i mange tiår.

Ole Gjølberg, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har til Dagbladet uttrykt følgende om EAT-konferansen:

– Jeg tror for å være helt ærlig, at fint lite kommer ut av slike konferanser.

– Jeg er redd en slik kjendisbegivenhet veldig fort blir en avsporing, med politiske korrektheter og fokus på økologisk og kortreist mat. Da glir de fundamentale utfordringene i verden fort unna, sier Gjølberg til Dagbladet.

– Gunhild Stordalen er en imponerende dame, men jeg har veldig liten tro på den type happenings, sier professoren.

Dette liker ikke Braathen, og peker på at han ikke tror at en modernisering av landbruket ved hjelp av teknologi, kunstgjødsel og kjemikalier er veien å gå, slik Gjølberg mener. Og deretter kommer det drøyeste (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 12 16 06 15

Æsj. Jeg er blitt en av de personene jeg hater. En av de som faktisk ser på innholdsfortegnelsen på matvarene i butikken. En av de som faktisk har begynt å avsky sukkerholdig brus. En av de som alltid velger det sunneste alternativet. En av de som faktisk veier maten de spiser på en sånn liten, nett kjøkkenvekt.

Er det en midtlivskrise? Jeg blir tross alt 41 år om få uker. Nei, jeg tror ikke det. Det er nok heller en kombinasjon av følgende faktorer:

  1. Jeg vil se bedre ut. Dammit, jeg er singel, og på tross av at jeg føler jeg har mye å tilby fra mitt indre, er det vel ikke dumt å ha noe bedre å tilby fra det ytre også.
  2. Jeg har hatt en del problemer med mage/tarm de siste årene, uten at noen av uttallige tester og undersøkelser, fra blodprøver til koloskopi, har funnet en årsak, og jeg vil se om det å legge om kostholdet vil hjelpe.
  3. Jeg har ikke-alkoholisk fettlever. Ja, en nylig ultralyd av magen viste at leveren min har mye fett rundt seg. No shit. Med en mage som min er vel det å forvente. Fettlever er ikke farlig i seg selv, men et uheldig signal om at ting kanskje bør skjerpes.
  4. Jeg har researchet en del om kosthold og sukker til noen bloggposter. Det skremte meg.
  5. Jeg er drittlei av å shoppe klær og finne ut at de fineste plaggene ofte ikke finnes i min størrelse.
  6. Jeg liker prosjekter. Jeg liker kontroll.
  7. Kanskje litt midtlivskrise likevel.

Slanke-nazi

Jeg har alltid vært glad i Coca Cola, men kuttet faktisk ut den sukkerholdige varianten til fordel for deilig aspartam for snart et år siden. Nå har jeg drukket Cola Zero i snart et år, noe som burde ha redusert sukker-, og dermed kalori-inntaket mitt, en del, men uten at jeg har gått ned et gram i vekt.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 05 31 17 09 50

Vi lever i en tid med parabenoia. Vi har fått det for oss at parabener er farlige. Det tragiske er at denne frykten i stor grad er dyttet frem av de som burde være en pålitelig kilde, nemlig Forbrukerrådet. Og enda mer tragisk er det at de stoffene vi erstatter parabener med, ofte viser seg å være vesentlig verre.

Gang på gang har Forbrukerrådet gått ut og advart oss om disse skumle parabenene, i nyere tid spesielt i forbindelse med solkrem. Ja, de lanserte i 2011 til og med en app for å hjelpe oss forbrukere å identifisere produkter med parabener, slik at vi kunne velge bort disse i butikken. Det har skadet produsenter og ført til unødvendig helsefrykt hos nordmenn.

Parabener er ikke noe å bekymre seg for

Tanken har nok vært god, men det er ett stort problem: Parabener utgjør ikke noe helseproblem. Forbrukerrådet har klart å konstruere en falsk frykt. De bygger opp under kjemofobi, en lidelse som er minst like farlig som det å faktisk innta eller påføre seg enkelte kjemikalier som er stemplet som farlige.

Eller rettere sagt: Muligens farlige. Fordi dette handler som vanlig om å være føre-var. Et prisverdig prinsipp i mange sammenhenger, men i dette tilfellet strekker Forbrukerrådet det alt for langt.

For hva er definisjonen av «farlig» for de tilsetningsstoffer de advarer mot? Jo, at det finnes minst én dyrestudie som har antydet at stoffet kan være farlig:

Forbrukerrådet har testet kremer for stoffer som står på EUs kandidatliste over hormonforstyrrende kjemikalier. Alle stoffene har dokumentert hormonforstyrrende effekt på minst en dyreart og mistenkes å ha lignende effekter på mennesker.

Det er altså aldri vist at parabener er farlige for mennesker i de doser vi får det i oss.

Forbrukerrådet har i forbindelse med solkremer spesifikt advart mot propylparaben, et stoff som for øvrig også er tillatt tilsatt i maten (E216). Folkehelseinstituttet (FHI) skriver:

Flere studier viser imidlertid at parabenene er meget svake hormonhermere. De er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skeptical hippo

Å være skeptiker betyr at man som regel liker å «tenke litt lenger». At man ikke bare stoler på magefølelse og overfladiske inntrykk, men faktisk investerer energi i å grave litt dypere.

La meg gi noen eksempler på dette som jeg synes er spennende.

Er sykkelhjelmer bra for helsen?

Pbx images nettavisen noSelvsagt er sykkelhjelmer bra for helsen, tenker vel du. Det beskytter jo hodet mot skader ved fall og kollisjoner. Det er klart at et ubeskyttet hode er mer utsatt enn et hode dekket av en hjelm, så sykkelhjelm må selvsagt være en pluss for helsen.

Det er den intuitive tenkingen. Den konklusjonen alle trekker ved første, overfladiske gjennomtenking.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hva hvis det å måtte bruke sykkelhjelm er så mye stress at en del lar være å sykle? Hva om mange synes at sykkelhjelm ødelegger hårsveisen slik at de heller tar bilen eller bussen? Sykkelhjelm er ikke ennå påbudt i Norge, men mange kan nok føle seg uglesett om de sykler uten hjem, kanskje de føler seg som et dårlig forbilde for barna sine, og da lar de heller være å sykle enn å ta på seg den hersens hjelmen.

Sykling er sunt. Selv om man kalkulerer inn skaderisiko, kommer syklistene godt ut helsemessig. Derfor er det synd at en del kanskje velger motorisert transport til jobben heller enn å sykle, bare fordi de ikke vil bruke sykkelhjelmen.

Da blir det store spørsmålet som skeptikeren stiller seg som følger: Kan et lovpålagt eller sosialt krav/press om sykkelhjelm føre til at så mange færre sykler at helsen på befolkningsnivå går i minus? At fordelene hjelmen gir i beskyttelse er mindre enn fordelene sykling i seg selv gir for helsen?

Svaret på dette er uavklart, men svaret er heller ikke poenget her. Det er tenkemåten som er interessant. Det å alltid skjønne at det finnes et dypere lag som må tas med i betraktningen. At man må skille mellom individ og befolkning. At det er mange variabler som spiller inn, som det er lett å glemme hvis man ikke tenker seg godt om.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Skepsis Vitenskap

En av de vanlige argumentene mot HPV-vaksinen er at det ikke er bevist at den faktisk beskytter mot livmorhalskreft. Det finnes ingen studier som har påvist dette direkte, fordi denne type kreft gjerne bruker minst 10-20 år å utvikle seg, og ingen studier har fulgt vaksinerte jenter lenge nok.

Det høres ut som et godt argument, men det er to problemer med dette:

1) Vi vet hva som forårsaker denne type kreft, og fjerner man årsaken, kan man anta at man også reduserer antall krefttilfeller.

2) Det foreligger nå etterhvert data som i praksis viser at vaksinen faktisk beskytter mot livmorhalskreft.

La meg se på begge disse punktene.

1) Krefttrekanten

Du har sikkert sett denne før:

General about fire1 NO

Denne branntrekanten viser hva som må til for å lage brann. Du må ha høy nok temperatur, et brennbart materiale, og oksygen. Fjerner du en av disse tre komponentene, vil du ikke klare å lage brann.

Det samme kan man si om livmorhalskreft. Jeg har laget en krefttrekant:

Krefttrekant

For å få livmorhalskreft må man ha en livmorhals med de riktige celletypene, lang tid, og HPV. Fjerner du en av disse tre komponentene, får du ikke livmorhalskreft.

Det HPV-vaksinen gjør, er å gi deg rundt 90 % immunitet mot to av variantene av HPV som fører til 70 % av livmorhalstilfellene. Man fjerner altså HPV fra krefttrekanten. Da kan man heller ikke få livmorhalskreft.

(Dette er bittelitt upresist da rundt 1 % av livmorhalstilfeller skyldes andre ting enn HPV, men i 99 % av tilfellene vil min krefttrekant være gjeldende.)

Derfor kunne man hevde allerede da vaksinen ble innført i vaksineprogrammet at ved å gjøre kvinner immune mot HPV, slik at de ikke ender opp med å smittes og potensielt ha en virusinfeksjon i livmorhalsen over mange år, så ville man også forhindre livmorhalskreft.

2) Data fra virkeligheten

Vi har de siste år også fått samlet inn gode data som viser at teorien bak krefttrekanten gjør seg gjeldende i praksis.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2015 03 22 15 05 43

De siste dagene har sosiale medier handlet om Freia og palmeolje. Så hva er egentlig greia?

Jeg skal ikke drøfte selve markedssføringsstuntet til Freia utover å si at jeg vil påstå det har vært en gedigen suksess. Måten den er blitt misbrukt på har gitt enorm oppmerksomhet og spredning av Freias design, logo og farger.

Ja, vi ler av Freia og reklamebyrået som stod bak kampanjen deres i dag, men om en uke er det påske, og jeg tør vedde på at en slik fadese tross alt bare gir økt salg på sikt. Tiden vil vise…

Screenshot 2015 03 22 17 25 45Men over til poenget. Mye av hetsen mot Freia har vært fokusert på deres bruk av palmeolje. Bloggeren Sophie Elise fikk mye oppmerksomhet da hun skrev en bloggpost hvor hun oppfordret til boikott av Freia påskeegg fordi deres påskeegg inneholder palmeolje.

Sophie Elise har nok gode hensikter, men har i kjent rosabloggerstil ikke tatt seg bryet til å egentlig sette seg inn i saken. Hun reagerer rent emosjonelt, basert på «noe hun har hørt», og det er nesten alltid farlig, dog så alt for vanlig i nåtidens feelgood-aktivisme i sosiale medier.

Freias respons var dessverre ikke spesielt imponerende den heller:

Pressekontakt i Mondelez International, selskapet som eier Freia, har liten tro på at Isachsens advarsel vil gå utover salget.

– Nei, jeg har ingen stor kommentar til det, det er en blogger vi ikke har noe forhold til, sier Celin Huseby til Dagbladet.

Den tilsynelatende bagatelliseringen av Sophie Elise, hvis bloggpost har hatt enorme lesertall, skapte en del storm. Det er egentlig synd, fordi her er det Dagbladet som blingset. De tok nemlig en uttalelse relatert til et spørsmål om Mondelez samarbeidet med ulike navn på en liste over kjente bloggere, og plasserte i feil kontekst i nyhetssaken.

Likevel burde nok Freia/Mondelez ha fokusert mer på å få frem at deres palmeolje er basert på en bærekraftig produksjon og at de har forpliktet seg til en «no deforestation policy», altså at regnskog ikke skal raseres i produksjonen av palmeolje.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 03 21 13 40 16

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap