Kategori: <span>Vitenskap</span>

Rett før jul dukket det opp en merkverdig kronikk på Aftenposten.no. Teksten var ført i pennen av Nina Witoszek og har tittelen Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som «pseudovitenskap» i Norge?. Men stemmer egentlig det?

Skjermbilde 2021 01 28 kl 23 28 20Jeg har skrevet mye om mobilstråling tidligere, og laget en del videoer om forskningen på påståtte helsefarer ved mobilstråling, wifi og 5G som du kan finne på min YouTube-kanal Tvilsomt med Tjomlid.

Mye av det Witoszek skriver i sin kronikk er de samme gamle påstandene som jeg og andre har kommentert gjentatte ganger tidligere, men det virker ikke som om kronikøren har brukt særlig mye tid på å undersøke fakta før hun kastet seg over tastaturet.

La oss se hva hun skriver.

Hun starter med å vise til Folkets Strålevern sin helsides annonse som enkelte aviser valgte å trykke tidligere i år, til mye kritikk fra meg og andre. Witoszek trekker frem både Human-Etisk Forbund som kalte Aftenposten «vitenskapsfornektere», og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som forsikret leserne om at trådløs teknologi er trygt.

Dette synes likevel ikke å betrygge Witoszek som visstnok jobber med en «øko-thriller» som har fått henne til å google mobilstråling og oppdaget at internett er full av desinformasjon om dette temaet. Who knew?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2021 01 28 kl 03 08 45

Jeg ble forleden dag tipset om en video hvor Dr Brian Hooker intervjues om den nye koronavaksinen fra AstraZeneca. I videoen lirer Hooker av seg mange påstander om hvorfor denne vaksinen kan være farlig. Men er det han forteller riktig?

Videoen er bannet fra YouTube, og derfor republisert på Rumble.com. Hooker intervjues av Polly Tommey som også figurerer i, og var produsent for Andrew Wakefield sin Vaxxed-film hvor hun blant annet sier hun har en autistisk sønn. En sønn som hun selvsagt mener fikk autisme fra MMR-vaksinen. Hun driver også et eget nyhetsbrev hvor hun promoterer diverse «kurer mot autisme».

Hun har en lang historikk med å samarbeide med og promotere både Wakefield og Hooker, så hun er ingen nøytral journalist eller reporter i denne videoen.

Hvem er så Dr Brian Hooker?. Vel, Hooker er en bioingeniør, men også en kjent vaksinemotstander. Han har vært en aktiv spreder av myten om at MMR-vaksinen kan føre til autisme, og hevder at også hans sønn fikk autisme fra en vaksine. Det synes å være viktig for begge å snakke om hvilken lidelse og smerte det er å ha et autistisk barn – som i deres øyne fremstilles mer eller mindre som «defekt».

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

For et par dager siden skrev jeg en lang og fyldig bloggpost om Covidfilmen 2020 hvor jeg faktasjekket og gransket påstandene som ble fremlagt i den.

Som «respons» på dette har nå flere sendt meg en link til Viktig Viten sin nettside med en liste over referanser for filmen. Dette skal da fungere som et slags «motsvar» til kritikken i min bloggpost. Det er en usedvanlig merkelig respons, så jeg må nesten si litt om akkurat det.

Først må det påpekes at denne referanselisten ikke er ny. Den lenket de til under videoen da den ble publisert, og jeg var fullstendig klar over den og har lest den før. Ja, i bloggposten min drøfter jeg hva disse kildene sier – og hva de ikke sier.

Jeg forstår derfor ikke hva hensikten skulle være med å vise til en liste med referanser som jeg allerede har gjennomgått grundig i en laaaang bloggpost full av egne referanser.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Den 20. januar 2021 ble det lastet opp en video på YouTube. Videoen heter «Covidfilmen 2020 – Historien om hvordan tall og ord lammet en hel verden.»

Skjermbilde 2021 01 23 kl 04 13 25

Videoen, som er laget av en eller noen anonyme som kaller seg ViktigViten, spres for tiden som et pandemisk virus i sosiale medier, og innledes på følgende vis:

Denne film inneholder ingen egne påstander. Den inneholder bare informasjon med referanser. Hensikten er å skape åpenhet og debatt. Gjør viktig informasjon tilgjengelig og forståelig. Håpet er også at filmen vil redusere frykt.

Det er flott at filmen forsøker å basere seg på «informasjon med referanser», men når ViktigViten ikke selv forstår referansene de viser til, blir det hele et sammensurium av faktafeil og pinlig vås.

Og når de har til hensikt å «skape åpenhet og debatt» – og så lanserer filmen med stengt kommentarfelt, så gir ikke det særlig troverdighet…

* Les også: Faktisk.no – En rekke feil i viral korona-film (publisert noen dager etter denne bloggposten)

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Tenk deg følgende hypotetiske scenario: Alle gamle på sykehjem i Norge blir vaksinert i løpet av samme dag. Samtlige. Det er rundt 40.000 mennesker. En måned senere får vi høre at 1600 gamle på sykehjem døde etter å ha fått vaksinen.

Hva ville du tenkt da? Kanskje at det var en skandale? Vaksinen må være fryktelig farlig! Denne vaksinen vil du i hvert fall ikke ta selv!

Men hva om jeg også forteller deg at det hver uke dør rundt 400 gamle på sykehjem i Norge i snitt. Hele tiden. Lenge før noen av dem fikk en koronavaksine. De dør fordi de er gamle og syke. Fire hundre hver eneste uke.

Summert over en måned blir det 1600 mennesker. 1600 som dør helt naturlig, eller av et utall tilfeldige årsaker som ikke har noe med vaksiner å gjøre.

Vil du fortsatt tenke at vaksinen må ha vært årsaken til at disse menneskene døde? Selvsagt ikke, hvis du er et noenlunde rasjonelt tenkende menneske.

Har koronavaksiner drept gamle mennesker?

Nylig har vi fått høre om 23 dødsfall på sykehjem etter vaksinering, og mange er blitt redde for vaksinen. Men når vi vet at det dør 400 mennesker på sykehjem hver uke også uten vaksinering, hvordan kan man si at det er vaksinen som førte til dødsfallet?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

I følge en spørreundersøkelse utført av Ipsos globalt i oktober 2020 var den viktigste årsaken til at folk ikke ønsket å ta vaksine mot koronaviruset at de var redde for bivirkninger. Det er kanskje forståelig med tanke på all skremselsinformasjon som florerer på internett, men ser man analytisk på det gir denne frykten ingen mening.

Ja, med enkel matematikk skal vi se at om man er redd for bivirkninger så burde frykten faktisk være større for å ikke ta koronavaksinen.

Skjermbilde 2021 01 17 kl 18 27 36

Først og fremst er det viktig å påpeke at de aller fleste, minst 80%, sier de ønsker å ta vaksinen. Siden denne spørreundersøkelsen tilbake i oktober 2020 har to korona-vaksiner blitt godkjent i EU, og mange millioner har nå allerede fått disse og andre koronavaksiner globalt.

Risikoen for bivirkninger fra vaksiner er svært lav, men ikke null. Å ta en vaksine medfører altså en liten risiko. Men risikoen ved et valg eller handling må alltid veies opp mot risikoen ved alternative valg og handlinger. Å tro at man minimaliserer risiko ved å styre unna et bestemt valg eller en bestemt handling som man vet er knyttet til risiko kan være å lure seg selv, fordi man alltid må vurdere risikoen på den andre siden.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Foreningen for Fritt Vaksinevalg har den siste tiden distribuert en brosjyre hvor de vil advare nordmenn mot en kommende koronavirus-vaksine. Brosjyren er et vanvittig sammensurium av misvisende og rare påstander som jeg vil se litt nærmere på i denne bloggposten.

Skjermbilde 2020 12 11 kl 00 08 50

Foreningen for Fritt Vaksinvalg, heretter kalt FFV, med slagordet «- Min kropp, – mitt samtykke» har i følge sine nettsider følgende formål:

Foreningens formål er å fremme og forsvare individets rett til egne frie medisinske valg på vegne av seg selv og sine barn i samsvar med en moderne rettsstat.

Vi kan vel alle være enige om at dette er prisverdig, og måten den norske stat tvinger i oss legemidler, utfører kirugiske inngrep på tilfeldige mennesker uten samtykke, og straffer folk som ikke frivillig inntar alle vaksinene de vil ha, er jo helt…

Nei, vent litt. Alt dette er jo frivillig i dag? Ingen vaksiner er obligatoriske for folk flest her i landet. Barnevaksinasjonsprogrammet er et frivillig og gratis tilbud til alle norske foreldre og barn. Så spørsmålet blir: Hva er egentlig hensikten med FFV?

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2020 11 29 kl 15 12 43

Tidligere i år ble det kjent at en representant for Mannegruppa Ottar reiste rundt i landet for å advare folk om tidligere overgrepsdømte som bor i nabolaget. En del mennesker støtter dette, og det kan være lett å forstå hvorfor. Men er dette egentlig en fornuftig strategi for å forebygge overgrep?

For de fleste av oss så er overgrep mot barn noe av det verste vi kan tenke oss. Kanskje spesielt vi som selv er foreldre. Ideen om at noen skal sette barnet i en situasjon som kan oppleves som skremmende, krenkende og smertefull som konsekvens av tvang eller manipulasjon, uten at vi kan beskytte det, er vondt og vanskelig for folk å håndtere. Derfor er også hatet mot overgripere så sterkt, og man ønsker å føle seg trygg og skjermet fra mennesker man tror kan utgjøre en risiko for barn.

IMG 0072  1Av denne grunn har en representant for Mannegruppa Ottar, så vidt jeg har forstått er dette 39 år gamle Aron Jahnsen, valgt å ta saken i sine egne hender ved å reise rundt i landet for å oppsøke steder hvor det bor tidligere overgrepsdømte og så ringe på hos naboer og fortelle dem hvor overgrepsdømte bor.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Jeg fikk et tips om denne teksten som visstnok har sitt opphav hos Steigan, men som jeg ser mange har delt som ren copy/paste i ulike poster i sosiale medier. Det er en liste med spørsmål rundt smitteverntiltak og covid-19, og jeg tenkte derfor jeg ville forsøke å svare så godt jeg kan ut fra den informasjonen jeg har funnet.

Det varierer litt hvem spørsmålene er rettet til i ulike versjoner av teksten. I den versjonen jeg fikk tilsendt er spørsmålene rettet til Faktisk.no (som om det var én person), så jeg mistenker at opphavet er noe helt annet, men at ulike mennesker som deler spørsmålene bare erstatter mottaker med det som passer dem.

Spørsmålene er også ganske nye da de omtaler pandemien som å ha vart i over 6 måneder, og jeg helst finner dem postet fra slutten av oktober, så det er ikke noe unnskyldning for spørsmålsstiller at informasjonen som etterspørres ikke var kjent da spørsmålene ble skrevet.

Det starter slik:

Jeg har noen spørsmål til FAKTISK…Kan du forklare meg dette?

OK, jeg er ikke faktisk.no (jeg har tross alt gjort denne faktasjekkingsjobben i 15 år helt gratis), men la meg se litt på spørsmålene og om det finnes gode svar.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2020 10 13 kl 03 12 34

Jeg kom i går over en tekst skrevet av Camara Lundestad Joof i Dagbladet: Som barn ble jeg ikke vaksinert. Det er en god tekst som du burde lese, og nå som en vaksine mot SARS-CoV-2 forhåpentligvis ikke er så alt for mange måneder unna, er en diskusjon om obligatorisk vaksinering spesielt viktig.

Dette er del 3 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?

I teksten får vi høre om hvordan det var for Joof å oppdage i 6. klasse at hun ikke hadde fått sine barnevaksiner som de aller fleste barn heldigvis får. Hennes mor er åpenbart ikke noen fan av vaksiner, og først i en alder av 28 år fikk hun endelig sine barnevaksiner.

La meg starte med å kommentere deler av teksten hennes, før jeg går over i en mer generell drøfting av spørsmålet om obligatorisk vaksinering.

Svineinfluensa og narkolepsi

Hun skriver:

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Det jobbes nå på spreng for å utvikle en effektiv og trygg vaksine mot SARS-CoV-2, og en del legemiddelselskaper er nå i gang med fase-3-studier på sine vaksiner. Men hvordan lages disse vaksinene, og hvordan virker de? Og kan vi føle oss trygge på at vaksinene vil være frie for alvorlige bivirkninger og beskytte oss mot covid-19?

Dette er del 2 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

Placebodefekten squareNye legemidler testes grundig. I min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» har jeg et kapittel om utprøving av legemidler og kliniske studier, hvor jeg skriver:

Det første trinnet i en klinisk studie kalles fase 0. Her gir man en lav dose av medikamentet til 10−15 personer for å se hvordan det oppfører seg i menneskekroppen. Basert på disse dataene kan man gå til fase 1, hvor medikamentet gis i en terapeutisk dose til 20−80 mennesker. Her forsøker man å finne ut hvilken dose som har terapeutisk effekt, og hvilke bivirkninger som oppstår i ulike doseringer.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Vi er midt oppe i en pandemi. Denne gangen er det viruset SARS-CoV-2 som herjer, og som kan gi sykdommen covid-19 hos de som blir smittet. Men det er bare 11 år siden sist vi opplevde en pandemi, og erfaringene fra å vaksinere mot svineinfluensa kan naturlig nok gjøre enkelte skeptiske til å si ja til en ny pandemivaksine. Det er forståelig, men er det likevel rasjonelt?

Dette er del 1 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

612px H1N1 influenza virusDa svineinfluensapandemien dukket opp tidlig i 2009 ble arbeidet med å utvikle en influensavaksine for å bekjempe viruset raskt iverksatt. Dette burde i utgangspunktet være ganske uproblematisk da vi har mange tiår med erfaring som viser at sesonginfluensavaksinen er særdeles trygg, selv om dens effektivitet i snitt bare ligger på et sted rundt 60 prosent.

* Les også: Virker influensavaksinen? (Saksynt)

Årsaken til dette er ikke at vaksinen i seg selv er «mislykket», men at den må tilpasses hvert år for å målrettes mot de varianter av influensavirus man antar vil være rådende kommende sesong på vår del av kloden.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Mennesker er lette å lure, og vi blir lurt hver eneste dag. Årsakene til dette er mange: Vi mangler god forståelse av hvordan statistikk kan misbrukes til å lure oss. Vår hjerne tar snarveier for å fatte raske beslutninger – som ofte er upresise eller direkte feil. Media vinkler nyheter for å selge ved å krisemaksimere og skape unødvendig frykt. Sosiale medier inneholder fryktelig mye feilinformasjon basert på dårlige kilder – som vi alt for ofte ukritisk deler videre. Vi tror ofte mer på det vi ønsker skal være sant, enn det som er i konflikt med vårt eksisterende verdensbilde. Enkeltstudier innen vitenskapelig forskning er upålitelige. Folk som presenteres som eksperter på et felt er ofte ikke det. Og mye, mye mer…

De siste årene har jeg holdt over 130 foredrag for alt fra ungdomsskoleelever til pensjonister, leger og psykologer, medisinstudenter og tannleger, filosofi-nerder og bibilotekarer, film-entusiaster og offentlige ansatte, IT-bedrifter og kvinneforeninger, forskere og studenter av alle slag, nordiske helsemyndigheter og idrettsmedisinske spesialister, og mange flere.

Les resten av denne bloggposten »

Foredrag Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.

Waatlands argumentasjon for hvorfor det var riktig å trykke annonsen kan du lese i artikkelen «Det er lov å være så klin kokos man bare vil. Og ingenting hindrer deg i å rope det ut til alle.», og oppsummeres greit i ingressen:

«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.

Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:

Skjermbilde 2020 05 18 22 48 24

Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.

Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2018 10 02 23 24 10

NRK kan i kveld melde at honning i følge britiske helsemyndigheter har en medisinsk effekt som demper hoste.

Det er det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) i England som nå anbefaler honning. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.

Helsedirektoratet har likevel valgt å avvente å endre sine retningslinjer for behandling av akutt hoste til det foreligger mer forskning. Og det virker fornuftig, for la oss se litt på hva NICE og forskningen egentlig sier.

Forskningen

Studiene som ligger til grunn for NICE sine nye anbefalinger er tre kontrollerte studier (RCTer) oppsummert i en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse. Deltakerne i studiene omfattet 568 barn i alderen 1 til 18 år med akutt hoste forårsaket av infeksjon i øvre luftveier.

Barna fikk én dose med honning. I den ene studien var dosen på 10 gram, mens i de to andre var det ingen informasjon om dose. I to av studiene ble det rapportert at honningen ble gitt før leggetid, mens tidspunkt ikke kom frem i den siste studien. Det ble brukt ulike typer honning i de ulike studiene.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2018 07 16 11 31 18

Etter Bjørn Vassnes sin hårreisende uvitenskapelige og villedende spalte i Klassekampen om WiFi og kreft hos barn, fulgte Marit Simonsen opp med et strålende tilsvar. Her pekte hun på flere av problemene med Vassnes sine påstander, momenter jeg stort sett har gjennomgått ganske så grundig i tidligere bloggposter selv.

Nylig kom det et nytt forsvar av Vassnes i avisen, denne gang skrevet av Solveig Glomsrød, seniorforsker ved Cicero. Og det var nesten enda mer hårreisende, for maken til merkverdig bruk av statistikk er det lenge siden jeg har sett.

Resized 20180713 095759

NORDCAN og kreft-statistikk

Glomsrød skriver:

Databasen Nordcan har samlet kreft-data for de nordiske landene. De viser at kreft i hjernen og sentralnervesystemet hos norske kvinner økte med 29 prosent fra 1995 til 2015, for menn 22 prosent.

Dette er fort gjort å sjekke. Her ser vi dataene fra Nordcan som jeg antar at Glomsrød sikter til:

Skjermbilde 2018 07 15 02 06 07

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2018 04 20 13 11 33

I går (19.04.2018) deltok jeg i en debatt om mikroplast, plastproblemet og plastforbud i NRK Debatten.

Bakgrunnen for min deltakelse er at jeg tidligere har skrevet noen bloggposter hvor jeg har stilt meg kritisk til miljøeffekten av materialgjenvinning og kildesortering (se lenker nedover i teksten). Jeg har også deltatt i en episode av Schrødingers katt som hadde fokus på om effekten av å gjenvinne drikkekartonger egentlig var verdt bryet, og en tidligere episode av NRK Debatten i fjor høst der vi også diskuterte kildesortering.

* Les også: Saksynt: Resirkulering – på tide å modernisere?

En slik deltakelse krever mye forberedelser, så jeg brukte mye tid på å lese meg opp på forskning og artikler om temaene vi skulle diskutere. I denne bloggposten har jeg oppsummert noe av de mer interessante tingene jeg fant.

Har miljøorganisasjonene feil fokus?

Et spørsmål Debatten-redaksjonen ønsket at jeg skulle svare på – selv om spørsmålet egentlig aldri dukket opp direkte i sendingen – var om miljøorganisasjonene «lurer» folk når de maner til søppelrydding av norske strender? Er det virkelig dette som bør være vårt fokus?

Svaret på det er selvsagt både ja og nei.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2018 02 20 16 58 08

Fredag 16. februar satte avisen Dag og Tid en merkverdig tekst på trykk, «Tarmen vert stadig meir trøblete» (bak betalingsmur). Den er skrevet av Jon Hustad, og serverer flere særdeles tvilsomme påstander om blant annet glyfosat og tarmhelse.

Det overordnede problemet med teksten er Hustads bastante påstander. Påstander fremmes som om det er etablerte vitenskapelige fakta og teorier, men som vi skal se er det meste i beste fall hypoteser, og hans kjerneargumenter er basert på svake kilder.

Når man baserer påstander på et fåtall studier av forskere som er kjent for svært uvitenskapelige metoder og meninger, så bør man i det minste ta med alle forbeholdene om nettopp dette. Som journalist burde Jon Hustad være mer kildekritisk, og ikke minst mer ærlig om hva forskningsmiljøene utover hans få, perifere forskere mener. Han burde som minimum nevne all forskning som taler mot hans egne påstander og konklusjoner.

En slik fremstilling av «fakta» som Hustad bedriver her er ikke opplysende, men direkte villedende for leserne.

Så la oss da se litt nærmere på noen av disse påstandene.

Havre og gluten

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Vitenskap

Skjermbilde 2017 12 12 kl 12 05 13

En sak som går igjen i nesten enhver debatt jeg har hatt om statistikk for innvandring og kriminalitet de siste årene, er en manglede forståelse hos motdebattanter for hvorfor det er viktig å bruke tall som er justert for sosiodemografiske faktorer.

Som jeg skrev i gårsdagens bloggpost kan man argumentere med at sosioøkonomiske faktorer er mindre interessante enn de kjønn og alder. De slår også vesentlig mindre ut på tallene enn hva kjønn og alder gjør. Så la oss fokusere på dette.

M1 og M2

Dette er et bilde fra den nyeste SSB-rapporten om innvandring og kriminalitet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 32 56

Med utgangspunkt i dette skrev jeg blant annet følgende tweet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 35 44

Hvordan fikk jeg disse tallene? Jo, som man ser i tabellen var 44,9 per tusen norske bosatte, 15 år eller eldre, siktet i en kriminalsak i løpet av perioden 2010-2013. Det betyr at 955,1 per 1000 ikke var siktet, ergo 95,5 % av befolkningen.

Samme øvelse kan man gjøre med innvandrere. Men her oppstår debatten, fordi noen mener jeg burde brukt tallet 67 per 1000, kalt M1 i tabellen, heller enn 58,4, kalt M2. M2 er det tallet hvor man har justert for kjønn og alder, og bruker man det finner man at 94,2 % av innvandrere totalt ikke var siktet i løpet av de aktuelle årene.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Ganske nylig lanserte jeg nettstedet KortOppsummert.no. Bakgrunnen for at jeg ønsket å lansere et slikt nettsted kan du lese i denne Facebookposten.

Kort sagt fungerer KortOppsummert.no slik at hvem som helst kan stille spørsmål, og så kan hvem som helst svare på dette. Eneste begrensening er at de kan bruke maks 1000 tegn og maks 3 linker i svaret. Poenget er altså å gi korte oppsummeringer og bakgrunnsstoff for spørsmål og saker som er nyhetsaktuelle.

Skjermbilde 2017 10 11 kl 14 25 31

For noen dager siden kom følgende spørsmål inn på siden:

Hva er egentlig fakta om disse nye strømmålerne? Så snart man ser en nyhetsartikkel om disse blir kmtfelt fylt med linker om farlig stråling osv..

Ettersom det er et tema jeg har skrevet en del om før, og interesserer meg for, valgte jeg å skrive et svar selv hvor jeg kort sagt sa at ingenting tydet på at slike «smartmålere» er helsefarlige.

Dette ble tydeligvis fanget opp av Flydal, og han har nå skrevet en bloggpost med tittelen «Kort oppsummert: Tøv fra Tjomlid». La oss se hva han har å si.

Konspiratorisk tøv

Flydal starter med følgende innledning:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

As part of the European Immunization Week I was asked to publish a blog post about vaccines, as this is a topic I have written extensively about, and also travelled around Norway and other European countries to talk about for lay people and health authorities.

A while ago the World Health Organization (WHO) did an interview with me which today has been published here. You can both read the text and listen to the audio.

The following is a blog post I originally published in Norwegian back in October 2014, but with the help of freelance journalist Malin Bring, who has been hired by WHO to work on this project, I can now present this English version. Some of the links are unfortunately in Norwegian, but I have linked to Google Translate versions of the blog posts and articles.

It is an honour for me to be part of this important campaign to promote vaccines, and I hope you’ll enjoy the read and also read and listen to the interview on the WHO’s website.

www.immunize-europe.org


Screenshot 2014 10 10 14 12 09

Toddler mothers view yet another vaccine with sceptisicm: ”It is preventive to be allowed to be ill”

Norway has introduced a rotavirus vaccine; the eleventh vaccine in the recommended childhood immunization schedule. Not everyone likes it.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Juletilbud bøker

(Se bildet i full størrelse her.)

Det nærmer seg jul, og jeg vet du er på desperat jakt etter julegaven som har det lille ekstra. Vel, her er løsningen.

Hvis du kjøper en av mine bøker, den smårykende nestenferske «Håndbok i krisemaksimering», eller min forrige bok, «Placebodefekten», slår du tre fluer i ett smekk!

  1. Du får kjøpt en julegave mottakeren enten vil elske eller hate.
  2. Du får gitt en gave som gir både kunnskap og underholdning.
  3. Du hjelper noen som virkelig trenger det i disse juletider.

Og nei, med punkt 3 tenker jeg ikke på meg selv, men alle de mennesker i krig og nød som trenger vår hjelp og støtte. Om du kjøper bøkene mine i julegave gir jeg nemlig hele fortjenesten min til Leger uten grenser!

«Håndbok i krisemaksimering» koster kr 299,-, og «Placebodefekten» i pocket-utgave koster kr 169,-.

Du kan bestille dem ved å sende en e-post til [email protected] hvor du oppgir hvilke bøker du ønsker å bestille, antall, og hvilken adresse de skal sendes til. Ønsker du å få bok/bøker signert må du oppgi hvem jeg skal skrive hilsen til.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2016 09 09 13 14 22

Etter at NRK Folkeopplysningen rettet fokus på narkotikapolitikk og spesielt hva forskningen sier om risiko ved bruk av cannabis, tenkte jeg det kunen være nyttig å samle en liten oversikt over det jeg har skrevet om dette i løpet av de siste årene.

Selv er jeg ingen tilhenger av narkotiske stoffer. Jeg har aldri vært ruset på illegale stoffer, og drikker svært sjelden alkohol. Likevel opplever jeg at dagens narkotikapolitikk ikke er veldig rasjonell eller evidensbasert, og støtter kampen for å endre denne i retning av mer legalisering og dermed også mer kontroll og regulering.

Kanskje noen lesere finner nyttig stoff i disse bloggpostene, skrevet over en periode på rundt ti år. Here goes:

30. august 2006: Fordomsfull narkotikapolitikk

10. februar 2007: I take illegal drugs for inspiration

24. mars 2007: Alkohol og tobakk mer skadelig enn cannabis og ecstacy.

28. juli 2007: En joint er nok?

2. oktober 2008: Alko mer skadelig enn cannabis

30. juni 2009: På tide å legalisere tunge narkotiske stoffer?

31. oktober 2009: Fikk sparken for å si sannheten om narkotika

20. februar 2011: Ny studie viser at ecstasy er ufarlig

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap